ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN. Knut H. SørensenS

Transkript

1 ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN Knut H. SørensenS

2 Tema for forelesningen En liten energihistorie Hvordan kan vi forstå energi som samfunnsfenomen Energi i hverdagslivet Energi som politisk utfordring Vilkår for alternative energikilder 2

3 En liten energihistorie Hva skjer hvis vi drar ut kontakten? Utvikling av anvendelser: Mat Varme Lys Drivkraft To sentrale utviklingsprosesser: Elektrifisering nettbasert energi, infrastruktur, bruksmønstre Bensinmotoren alenestående ende energi, infrastruktur, bruksmønstre 3

4 En liten energihistorie (forts) Elektrifiseringen Nasjonsbygging I Norge, politisk prosess + vannkraft Deregulering Litt om alternative energikilder atomkraft bølge, vind og sol 4

5 Energi som samfunnsfenomen Hovedtilnærminger rminger: energiforsyning som system type kilder infrastruktur/distribusjon reguleringsregime (politikk vs. marked) teknologiske standarder energipolitikk energiforsyning energi som vare reguleringstiltak 5

6 Energi som samfunnsfenomen (forts) energiforbruk forbruksveksten energi som avledet forbruk den usynlige energien energiforbrukets mangel på foranking i tradisjonelle sosiale mønstre 6

7 Summeoppgave Hvorfor fortsetter energiforbruket å vokse? Hva kan bidra til at energiforbuket slutter å vokse 3 minutter, skriv stikkord 7

8 Energi i det norske hverdagslivet Vekstparadokset økt forbruk etter omfattende investeringer i energisparetiltak som bedre isolering Komfortkulturen Mobilitet Fritidskulturen og de nye hyttene 8

9 Det norske energisystemet Dominert av hydroelektrisk energi Vannkraft som gullstandard pris miljøvennlighet mengde/tilgjengelighet Fra politikk til marked: Forsyningsproblemet i forskjellige former 9

10 Hva må gjøres med det norske energisystemet? Reform eller revolusjon? Reform: Bygge på det eksisterende systemet, elektrisitet som dominerende energibærer rer sammen olje eller bærekraftige alternativer til olje Revolusjon: Gjøre elektrisitetens plass i det norske systemet mindre dominerende Dagens norske energipolitikk: Forsiktige bidrag til reform 10

11 Hva betyr dette for nye fornybare energikilder? De blir vurdert iht. gullstandarden De må la seg innpasse forholdsvis enkelt I det norske systemet Trolig fortsatt vekt på kilder som er egnet for produksjon av elektrisitet Eksemplet vindkraft 11

12 Utfordringene for vindkraft i Norge: Fra øre til ørn? Hvorfor ble det ikke noen vindkraftsatsning i pionerfasen : Vannkraften som gullstandard Pris Størrelse Systemtilpasning Marginal plassering Neglisjering av industrielle muligheter Feilvurdering av potensialet for teknologiutvikling (lærekurve) Hva kan vi lære? l 12

13 Tre faser 70-tallet: Vindkraft som alternativ teknologi Uinteressant 90-tallet: Vindkraft som grønn drøm Prinsipiell mulighet, men svake aktører 00-tallet: Vindkraft som politisk-økonomisk konomisk mulighet Aktørutvikling Nye argumenter og allianser 13

14 Vindkraftens nye landskap Fire overraskelser: Energiubalansen i det ansvarsfrie energimarkedet Troen påp lønnsomhet Miljøtvilen Lokaliseringsproblemet 14

15 Nye aktører og gamle Energiverkene på utprøving Statlige institusjoner med forsiktige oppmuntringer Industri påp jakt etter nisjer Miljøbevegelsen som nesten har ombestemt seg Lokal opinion som er blitt skeptiske Forskere med litt mer penger Vindkraft eller gasskraft med CO 2 -deponering? 15

16 Kort om noen av utfordringene Teknologiske veivalg: Størrelse Utseende Beliggenhet Systemtilpasning El + Hydrogen = sant Miljøbelastninger Lokalisering Regional energiplanlegging Relativ lønnsomhetl 16