Verdal kommune Sakspapir

Transkript

1 Verdal kommune Sakspapir Strategikonferanse debattdokument Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /08 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger/synspunkter som gis i svar på de spørsmål KS har reist i notatet Til debatt. Strategikonferanse Vedlegg: Debatthefte Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: KS Nord -Trøndelag har bedt kommunene om svar på en del problemstillinger i debattheftet som legges til grunn for KS strategikonferansene Strategikonferansene avvikles i slutten av februar for Nord-Trøndelags vedkommende. Innspillene fra kommunene blir sammenfattet, og felles uttalelse fra Nord Trøndelag blir oversendt KS sentralt. Innspillene fra strategikonferansene vil være viktige styringssignaler for KS. Uttalelsene inngår som grunnlag i saksforberedelsene til forhandlingsmandatet administrasjonen skal legge til grunn for tariffoppgjøret. Debattgrunnlaget er gjennomgått og drøftet i rådmannens ledergruppe. Nedenfor følger forslag til svar/kommentar under hvert enkeltspørsmål. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Arbeidskraftbehovet Kommunesektoren har utfordringer med å dekke behovet for arbeidskraft og arbeidstakere med riktig kompetanse. Det er utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde arbeidskraften i konkurranse med andre arbeidsgivere. utgangspunkt for debatt reises det påstander og spørsmål som bidrag til å tenke litt nytt om hvordan arbeidskraftbehovet kan løses framover.

2 KS spør 1. KS og kommunene må vinne på omdømme, utvikling og muligheter for å få sin andel av kompetent arbeidskraft! a Hvordan mener kommunen KS skal bidra til dette? KS må profilere kommunal virksomhet og kommunale fortrinn på en offensiv og positiv måte. KS må være mer synlig i mediebildet med profilert omdømmebygging. b Har KS og kommunen tilfredsstillende oppmerksomhet på kompetanseutvikling? Fokus på kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning må forsterkes og gjerne løftes fram som et element i lønnsoppgjøret. Det bør fokuseres på behovet for flerfaglighet, særskilt innenfor de mest belastende yrker. Kompetanseutvikling i strategisk sammenheng må bli et opplæringstema for de folkevalgte og for kommunale ledere ansvarliggjøring. Har kommunen behov for utenlandsk arbeidskraft? Hvilke konsekvenser kan dette få? Ja, bl.a. innenfor skole (morsmålslærere) og pleie- og omsorg. Dette antas å forsterkes i åra framover, jfr. demografiske framskrivinger. Det er viktig å ha fokus på og ta i bruk den ressurs som flyktninger og innvandrere bosatt i kommunen representerer. Systemet for godkjenning av utenlandsk utdanning må forbedres. Kommunene må være beredt de utfordringer som følger med fremmed utenlandsk arbeidskraft, med barnehage, skole og helsestell. 2. Inngå samarbeid over kommunegrensene og med næringslivet! a) Hvordan kan kommunene inngå i samarbeid med næringslivet for å løse de lokale arbeidskraftutfordringene? Kommunen kan ta nødvendig initiativ til og invitere næringslivet til felles satsing. Utvikle gode partnerskap med næringslivet. Utvikle møteplasser for utflytta ungdom.videreføring av kommunens samarbeid med næringslivet om juletreff Delta i trainee-ordning i samarbeid med næringslivet. b) Hvordan kan næringslivet og kommunene samarbeide om kompetanseutvikling og rekruttering? Felles markedsføring og felles opptreden overfor utdanningsmiljøer Felles bestilling på kompetansegivende kurs og utdanninger. Bidra til utvikling av kreative kompetansemiljø. Ansatte i oppvekstsektoren bør få adgang til besøk/hospitering i næringslivet for å bli kjent med næringslivets rekrutteringsbehov og forventninger til arbeidstakerne. 2 av 7

3 c) Er det oppgaver som næringslivet kan utføre mer effektivt enn kommunen selv? Anleggevirksomhet og også store driftsoppgaver innen teknisk sektor. Det må åpnes forå utvikle private tilleggstjenester innenfor bl. pleie og omsorg. Gode erfaringer med private barnehager som utgjør 50% av tilbudet i Verdal. 3. Krav til kompetanse! a) Kan kommunene redusere sitt behov for arbeidskraft ved å satse mer på kompetanse? Nevn eksempler. Utnyttelse av teknologisk kompetanse vil redusere behovet for arbeidskraft. Økt kompetanse bidrar til å etablere mer rasjonelle løsninger b) Er det yrker der det kan være aktuelt å endre kompetansekravene? Kompetansekrav endres fortløpende innenfor bistand/pleie og oppvekst, men antallet stillinger reduseres ikke nevneverdig. c) Vil bedre ordninger for godkjenning av realkompetanse kunne være ett virkemiddel? Det er et behov for å få på plass gode ordninger for godkjenning av realkompetanse. I samarbeid med kompetansesentra/videregående skoler og høgskoler kan flere arbeidstakere få formalisert sin realkompetanse 4. Hvorfor rope på mer arbeidskraft når det fortsatt er mange med uønsket deltid? a) Har kommunen og arbeidstakerorganisasjonene tilfredsstillende prosesser for å finne tiltak som bidrar til at flere kan få økt sin stillingsandel? Verdal kommune har et eget småstillingsprosjekt som arbeider med denne problemstillingen Det er et mål for kommunen at ingen jobber ufrivillig deltid i under 50% stilling innen utgangen av Utfordrer arbeidstakerne på turnus annenhver helg. b) Vil større fokus på nye og fleksible arbeidstidsordninger få flere deltidsansatte til å ville jobbe mer? Ja. Behov for større fleksibilitet også på tvers av enheter. c) Er det grunn til å tro at økt helgetillegg vil bidra til at flere ønsker å øke sin stillingsandel ved å ta flere helgevakter? Ja. Helgevakttillegget bør økes betraktelig for å stimulere til økt interesse for å arbeide helg. Dette vil også lette arbeidet med å redusere uønsket deltid. Tilrettlegge for tilgang på studenter som kan tre inn på helgevakter 3 av 7

4 5. Ser kommunen særskilte likelønnsutfordringer i egen kommune? Det er ei markant likelønnsutfordring som er blitt forsterka år det gjelder avlønning av sykepleiere/vernepleiere kontra både tekniske yrker og undervisningsyrker. Utfordringa kan være et resultat av at vi har arbeidstakere i ulike forhandlingskapitler, uten at dette er en bevisst handling fra arbeidsgiver. Likelønnsutfordringa er også sterkt til stede i konkurransen om arbeidskrafta mellom kommunene og fylkeskommuner/stat og privat sektor 6. Hvordan skal KS vektlegge arbeidet på dette området framover? Arbeide for bredere rekruttering av begge kjønn til alle typer stillinger i kommunesektoren. Fokus på fleksible arbeidstidordninger i alle yrker 7. Hva vurderes som en realistisk økonomisk ramme for hovedtariffoppgjøret i 2008 Nasjonalbudsjettet anslår en lønnsvekst på 5,0% fra 2007 til Alt over 5% vil medføre redusert tjenestetilbud.. Det er viktig at oppgjøret i kommunesektoren ikke går ut over det som antydes i Nasjonalbudsjettet. 8. Hvilke elementer i oppgjøret [f.eks. lokal pott, sentrale tillegg, minstelønn, m.v.] prioriteres av kommunen? Generell lønnsutvikling i kap. 4 bør ivaretas gjennom de sentrale tillegg. Lokal pott må kun oppfattes å lønnskompensere oppgaver og ansvar ut over normalinnhold i de ulike stillingene, endringer i oppgaver og ansvar, kompetanseutvikling samt innsats og resultat, jfr. formuleringen i 4.B. Lokal pott bør være fra 0,5% til 1,0% a.hvilken profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta kommunens behov? Videreføring av dagens system og lønnsrelasjoner mellom de ulike utdanningsnivå. Dagens ordning stimulerer arbeidstakerne til å ha fokus på kompetanse/kompetanseutvikling. øke ubekvemstilleggene, både lørdags-/søndagstillegg og kvelds-/nattillegg. 9. Hvordan kan lønns- og forhandlingssystemet brukes aktivt i arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere? Dagens forhandlingssystem ivaretar dette på en forsvarlig måte. a. Er det særskilte grupper som bør prioriteres? Utfordringer med å rekruttere ledere i enkelte stillinger.spesielle fagstillinger. 10. Hvordan ser kommunen på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? 4 av 7

5 Kommunen ser ingen hensikt å fortsette med kapitel 5. For løsningene blir nesten identisk med hovedgruppene i Kap. 4. Det bør kun være lederlønninger som fastsettes lokalt. 11. Er det særskilte utfordringer knyttet til lederlønnsbestemmelsene? Det bør tas inn en egen bestemmelse i kap. 3 for å beholde kvalifisert arbeidskraft utenom de årlige vurderingene 12. Er det andre forhold som bør vektlegges og prioriteres i 2008? De gjeldende nivå i kap. 4 bør videreføres. Systemet virker som et klart insentiv for å ta utdanning, å erverve ny kompetanse. Det virker uheldig at det er så tydelige forskjeller i tradisjonelt kommunalt område i kap. 4 og for lærerne. Både forskjell i lønn og ansiennitetsstiger bør utjevnes, men det er aksept for at dette nødvendigvis må ta noe tid. 13. Hvilke elementer er viktige for å kunne bevare en bærekraftig tjenestepensjonsordning i kommunal sektor? Sidestilles med Statens pensjonsordning som likeverdig ordning Ordningen må forvaltes på en forsvarlig måte. Ny pensjonsforsikringslov vil sikre entydige og forståelige tilbud fra de ulike forsikringsleverandører. God pensjonsordning i det offentlige skal være en del av tariffoppgjørend. Pensjonsfordelen må oppfattes som en del av arbeidstakernes totale lønn. 14. Bør arbeidstaker ta større ansvar for kostnadene ved en fortsatt god tjenestepensjonsordning? Arbeidsgiver betaler en langt større andel av den totale pensjonskostnaden nå enn tidligere. Arbeidstakers andel bør økes gradvis fra dagens 2% til 5%. 15. Hva må til for at sektoren skal øke vedlikeholdsbudsjettene? a. Er det kun nivået på de frie inntektene som er problemet, eller er det også for lite fokus i kommunene på behov for vedlikehold? Stram kommuneøkonomi over lang tid har ført til stort etterslep på vedlikeholdet jfr. Moenutvalgets innstilling. Dette manglende vedlikeholdet fører til nyinvesteringer i nye bygg, større rehabiliteringsprosjekter, omgjøringer mv. Fokus på vedlikehold verbalt men ikke i praksis. b. Hvordan kan det unngås at vedlikehold blir taperen satt opp mot økt tjenestetilbud? Krav til egne vedlikeholdsplaner som gjennom regnskapsforskrifter sikrer sikrer et minimum vedlikehold som en fast kostnad på linje med rentekostnad for en investering. 16. Hva mener dere bør gjøres? a. I kommunene/fylkeskommunene? Synliggjøre faktisk vedlikeholdsbehov ved bruk av kostratall/fagdata som viser det reelle vedlikeholdsbehovet for kommunens infrastruktur.(bruk gjerne de tall som Staten selv bruker for sine 5 av 7

6 bygg) Tallfesting vil i forbindelse med budsjett- og okonomiplanene vise det undervedlikehold som oppstår. Dette rapporteres gjennom kostra og blir en del av forhandlingsgrunnlaget hvert år mellom KS og staten. b. Fra statens side? Sikre langsiktighet for kommuneøkonomien gjennom større stabilitet i de årlige rammer, gjerne gjennom budsjettavtaler med staten på 4-5 år. Alternativt gi kommunene egen beskatningsrett. c. I KS? KS må arbeide for at pkt a og b kan bli gjennomført. 17. Hvordan kan samhandlingen om de tyngste pasientene bli bedre organisatorisk og økonomisk mellom sykehusene og kommunene? Utfordringen for kommunen ligger først og fremst i kjeden Helseforetak(HF) rehabilitering kommunen fordi det er HF som koordinerer rehabiliteringen, og at ressursene ikke følger pasienten. Dette fører spesielt til at pasienter som har et bredere hjelpebehov, og som krever Individuell Plan, ikke ivaretas godt nok. HF ivaretar ikke slike pasienters tverrsektorielle behov godt nok. Av hensyn til disse pasientene vil det være en fordel at kommunen fikk tilbake tildelingen av rehabiliteringsplasser, og at ressursene fulgte den aktuelle pasient. Når det gjelder samhandlingen på selve pasientutskrivingen mellom kommunen og Sykehuset Levanger er den god. Kommunene må få tilbake myndigheten og økonomien i tildelingen av rehabiliteringsplasser for ressurskrevende pasienter. Samhandling om de mest ressurskrevende pasiantenemå utfordre interkommunale løsninger i partnerskap med helseforetaket. Statlig finansieringsansvar for de ressurskrevende brukere må også gjelde for de over 67 år. 18. Er bilaterale samarbeidsavtaler og bedre økonomiske beregninger av reformer og oppgaveendringer en riktig utviklingsvei for konsultasjonsordningen? Det er klart behov for større forutsigbarhet og mindre detaljstyring fra staten på det kommunale området. Konsultasjonsordningen har til en viss grad bidratt til å få gjensidig kunnskap og forutsigbarhet for partene i budsjettprosessen på statlig hold. Det kan imidlertid reises tvil om dette kommer klart nok frem i statsbudsjettet. Fra kommunens side er det klart ønskelig med økt bruk av gjensidige avtaler som vil gi større binde forutsigbarhet og grunnlag for den lokale budsjettprosessen. Dette kan også være et lite, men viktig, bidrag for å påvirke kostnadsutviklingen i kommunene. Ja, det er et grunnleggende virkemiddel for forutsigbarheten i kommunenes økonomi. 6 av 7

7 19. Hvordan påvirker kostnadsutviklingen budsjettsituasjonen i kommunen? Kostnadsutviklingen gjør budsjettprosessen uforutsigbar og svekker reell lokal økonomisk styring. Kommunesktoren taper 1 mrd årlig på at den virkelige prisstigning på bygg ikke tas hensyn til i deflatoren og dermed inntekten fra staten. 7 av 7