Til debatt. Strategikonferansene Til debatt Strategikonferansene 2008

Transkript

1 17447 Til debatt OMS :23 Side 1 Til debatt Strategikonferansene 2008 KS inviterer hvert år til en debatt i landets kommuner og fylkeskommuner omkring de viktigste spørsmålene vi arbeider med. Foran et lønnsoppgjør er det viktig at vi har klare politiske signaler på hva våre medlemmer forventer av sin organisasjon. Samtidig er vi også avhengige av tydelige tilbakemeldinger på det interessearbeidet vi til enhver tid bruker ressurser på. Debattheftet du nå holder i hånden, er ment som en innledning til slike debatter i politiske fora lokalt og på våre strategikonferanser vinteren Vi skal ta godt vare på de innspillene som kommer, og bruke dem som viktige styringssignaler. Formell behandling Debattheftet er utarbeidet for politisk behandling blant medlemmene, og medlemmenes svar sendes KS i det enkelte fylket/region. Det lokale KS-styret vil oppsummere og sende sin uttalelse til KS sentralstyre. KS Haakon VII gt. 9, Oslo Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo ks@ks.no AIT Trykk Otta AS, 2007 Tlf. Faks: E-post: Internett: Bestillingstelefon/kundeservice: E-post: kundeservice@kommuneforlaget.no ISBN Til debatt Strategikonferansene 2008

2 Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Debatthefte strategikonferansene 2008 KS inviterer hvert år til en debatt i landets kommuner og fylkeskommuner omkring de viktigste spørsmålene vi arbeider med. Foran et lønnsoppgjør er det viktig at vi har klare politiske signaler på hva våre medlemmer forventer av sin organisasjon. Samtidig er vi også avhengige av tydelige tilbakemeldinger på det interessearbeidet vi til enhver tid bruker ressurser på. Debattheftet du nå holder i hånden, er ment som en innledning til slike debatter i politiske fora lokalt og på våre strategikonferanser vinteren Vi skal ta godt vare på de innspillene som kommer og bruke dem som viktige styringssignaler. Debattheftets første del tar opp arbeidsgiverpolitiske utfordringer og hovedtariffoppgjøret i Dagens stramme arbeidsmarked gjør både det å rekruttere og det å beholde kompetente medarbeidere til store utfordringer for kommunene. I en sektor der over 60 prosent av de løpende utgiftene er lønnsutgifter og hvor arbeidskraften er en avgjørende innsatsfaktor for å oppnå ønsket kvalitet og tjenesteomfang, er gjennomføring av tariffoppgjør en nøkkelfaktor dersom kommunesektoren skal lykkes med sine hovedoppgaver. Uttalelsene fra strategikonferansene om det forestående tariffoppgjøret inngår som et grunnlag i saksforberedelsene når KS sentralstyre i mars vedtar forhandlingsmandatet administrasjonen skal legge til grunn i tariffoppgjøret. KS arbeid med kommunenes og fylkeskommunenes rammevilkår utgjør del to av heftet. Gjennom flere år har vi arbeidet for å gjøre vår konsultasjonsordning med staten til et viktig instrument i dette arbeidet. Vi arbeider ikke bare for riktige økonomiske rammer, men også for å påvirke forhold som kan gjøre det enklere og mer kostnadseffektivt å levere gode tjenester. 1

3 De svarene som blir gitt i andre del av debattheftet, er helt nødvendige for at vi ytterligere skal kunne forbedre konsultasjonsordningen mellom KS og staten. Formell behandling Debattheftet er utarbeidet for politisk behandling blant medlemmene, og medlemmenes svar sendes KS i det enkelte fylket/region. Det lokale KS-styret vil oppsummere og sende sin uttalelse til KS sentralstyre. God lesing og god debatt! Oslo, november 2007 Olav Ulleren Administrerende direktør Sats og trykk: AIT Trykk Otta AS ISBN Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 Oslo 1 E-post: bestilling@kommuneforlaget.no Internett:

4 Innhold Del 1 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Arbeidskraftbehovet Fra tiltak for likelønn til tiltak for likestilling Likt arbeid for kvinner og menn Tariffoppgjøret 2008; utfordringer og prioriteringer Hovedtariffavtalen; lønns- og forhandlingsbestemmelser Fleksibilitet i lønnssystemet Profil fordeling av elementer i sentrale oppgjør Inntektspolitikk økonomisk ramme Forsknings- og utredningsarbeid Pensjon Offentlig tjenestepensjonsordning dagens ordning Ny pensjonsordning fra Pensjon og tariffoppgjøret AFP Avtalefestet pensjon Særaldersgrenser Del 2 Bedre kommuneøkonomi Høyere forventninger Høyere forventninger Vedlikeholdsetterslep Samhandling og økonomi i helsesektoren Konsultasjonsordningen

5 Del 1 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Arbeidskraftbehovet Kommunesektoren har utfordringer med å dekke behovet for arbeidskraft og arbeidstakere med riktig kompetanse. Det er utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde arbeidskraften i konkurranse med andre arbeidsgivere. Hvordan kan kommunesektoren få tilgang til og utnytte de reserver som finnes i arbeidsmarkedet? Det handler om inkludering og integrering av innvandrere, uføretrygdede og andre personer som i dag står utenfor arbeidsmarkedet. Videre kan det handle om tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Det er også utfordringer knyttet til å beholde og forvalte arbeidskraften. Dette handler blant annet om reduksjon av uønsket deltid, tilrettelegging for personer med redusert arbeidsevne og reduksjon av sykefravær. Ikke minst må kommunene som attraktive arbeidsgivere vektlegge å ha arbeidstakere med høy kompetanse; kommunene trenger kompetanse framfor kapasitet. KS utarbeider en strategi for arbeidskraft og rekruttering. Til grunn for strategien ligger Arbeidsgiverstrategi mot 2020 «Stolt og unik». For å få en levedyktig arbeidskraftstrategi er vi avhengige av innspill fra kommunene. Som utgangspunkt for debatt reises det påstander og spørsmål som bidrag til å tenke litt nytt om hvordan arbeidskraftbehovet kan løses framover. KS spør 1. KS og kommunene må vinne på omdømme, utvikling og muligheter for å få sin andel av kompetent arbeidskraft! a Hvordan mener kommunen KS skal bidra til dette? b Har KS og kommunen tilfredsstillende oppmerksomhet på kompetanseutvikling? c Har kommunen behov for utenlandsk arbeidskraft? Hvilke konsekvenser kan dette få? 2. Inngå samarbeid over kommunegrensene og med næringslivet! a Hvordan kan kommunene inngå i samarbeid med næringslivet for å løse de lokale arbeidskraftutfordringene? 4

6 b Hvordan kan næringslivet og kommunene samarbeide om kompetanseutvikling og rekruttering? c Er det oppgaver som næringslivet kan utføre mer effektivt enn kommunen selv? 3. Krav til kompetanse! a Kan kommunene redusere sitt behov for arbeidskraft ved å satse mer på kompetanse? Nevn eksempler. b Er det yrker der det kan være aktuelt å endre kompetansekravene? c Vil bedre ordninger for godkjenning av realkompetanse kunne være ett virkemiddel? 4. Hvorfor rope på mer arbeidskraft når det fortsatt er mange med uønsket deltid? a Har kommunen og arbeidstakerorganisasjonene tilfredsstillende prosesser for å finne tiltak som bidrar til at flere kan få økt sin stillingsandel? b Vil større fokus på nye og fleksible arbeidstidsordninger få flere deltidsansatte til å ville jobbe mer? c Er det grunn til å tro at økt helgetillegg vil bidra til at flere ønsker å øke sin stillingsandel ved å ta flere helgevakter? Fra tiltak for likelønn til tiltak for likestilling Likelønn for kvinner og menn er i dag ikke først og fremst et spørsmål om lik lønn for likt arbeid, men mer et spørsmål om systematiske forskjeller i kvinners og menns valg av tilknytning til et arbeidsliv der det finnes ulik lønn for ulikt arbeid. Dette gjelder for kommunesektoren i større grad enn for andre sektorer i økonomien. Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner i kommunesektoren er redusert over tid. Forskjellene skyldes i dag at sektoren som i privat sektor har ulikt lønnsnivå for ulike stillinger og typer arbeidstakere, og at menn og kvinner fordeler seg ulikt på disse stillingene/arbeidstakergruppene. For eksempel er 88 prosent av assistentene i kommunesektoren kvinner, mens 72 prosent av de øverste lederne er menn. Det gir selvsagt opphav til forskjell i gjennomsnittlig lønn for kvinner og menn. Men denne lønnsforskjellen skyldes altså ulik fordeling på stillinger, og ikke noen kjønnsbasert forskjell i lønn i samme stilling. 5

7 Kommunesektoren i dag har lik lønn for samme arbeid, uavhengig av kjønn. Dette er også konklusjonen til det partssammensatte, tekniske beregningsutvalget for kommunesektoren. Andre studier, for eksempel den Nielsen og Schøne 1 (2007) har utført på oppdrag av Likelønnskommisjonen, tyder da også på at kommunesektoren er ledende når det gjelder å gi kvinner og menn lik lønn for likt arbeid. Ikke i noen annen sektor har kvinnene en høyere avlønning relativt til menn, når en korrigerer for erfaring og antall utdanningsår. Likt arbeid for kvinner og menn En vridning av fokus, fra lik lønn til likt arbeid, har preget KS arbeid på dette området de siste årene. Det betyr ikke at en ikke fortsatt har oppmerksomhet på lønnsforskjeller, det følges opp i tariffarbeidet både lokalt og sentralt, men innsatsen går i større grad på tiltak for en bredere rekruttering av arbeidskraft til ulike typer stillinger. En slik bredere rekruttering mangfold går ikke bare på kjønn, men også andre forskjeller mellom arbeidstakerne, slik som etnisk bakgrunn, funksjonshemninger, etc. Den regjeringsoppnevnte likelønnskommisjonen leverer sin rapport 1. mars 2008 og vil ventelig bidra til at likelønn og likestilling settes på dagsordenen. KS spør 5. Ser kommunen særskilte likelønnsutfordringer i egen kommune? 6. Hvordan skal KS vektlegge arbeidet på dette området framover? 1 Den norske forhandlingsmodellen i et likelønnsperspektiv, Nielsen og Schøne (2007) 6

8 Tariffoppgjøret 2008; utfordringer og prioriteringer I 2008 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr at hele Hovedtariffavtalen åpnes for revisjon, og at det skal føres sentrale lønnsforhandlinger for stillingene omfattet av HTA kapittel 4. Kommunesektoren står overfor store utfordringer: økte krav til effektivitet og kvalitet for å kunne levere tjenester i tilstrekkelig omfang og kvalitet med knappe økonomiske ressurser samt tilgang til ny kompetent arbeidskraft og forvaltning av den eksisterende Gjennomføring av tariffoppgjørene er et vesentlig bidrag for å lykkes med disse hovedutfordringene. Målet må være et tariffoppgjør der både lønnspolitikken så vel som lønnsnivå og lønnsinnretning bidrar til å gjøre det attraktivt å jobbe i kommunal sektor. Hovedtariffavtalen; lønns- og forhandlingsbestemmelser Kommunesektoren har et fleksibelt lønns- og forhandlingssystem et viktig instrument for å etablere og utvikle en lokal arbeidsgiverpolitikk med tilpassede strategier. Lenge har avtaleutviklingen i KS-området gått nettopp i retning av større fleksibilitet og bedre lokale tilpasningsmuligheter. Ikke minst var endringene i 2002 et stort skritt i denne retningen. Et lønnssystem med lokal fleksibilitet er ikke tilstrekkelig i seg selv det må følges opp av medlemmene med en lokal lønnspolitikk, og KS må bevisstgjøre medlemmene om systemets muligheter. Det må også føres en økonomisk politikk som gir kommunene anledning til å kunne benytte systemet. Lønn er riktignok kun ett av flere viktige virkemidler som kan forbedre kommunenes konkurransekraft i arbeidsmarkedet og det er viktig at lønnsnivå og lønnsutvikling i kommunal sektor sees i sammenheng med både omdømmemessige og rekrutteringsmessige utfordringer. Fleksibilitet i lønnssystemet Stillingene i kommunal sektor er (pr ) fordelt med over stillinger i det sentrale lønns- og forhandlingssystemet i HTA kapittel 4, stillinger i lokalt forhandlingssystem i kapittel 5, og ledere i kapittel 3. I underkant av 8 prosent av stillingene i sektoren får altså all sin lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger. Lønnsutvikling for stillingene i kapittel 4 skjer både 7

9 gjennom sentrale og lokale forhandlinger. Systemet er et minstelønnssystem der det lokalt kan avlønnes ut over minstelønnssatsene. Det legges opp til at denne avtalerevisjonen ikke skal medføre større endringer i lønnssystemet. Profil fordeling av elementer i sentrale oppgjør For stillingene i HTA kapittel 4 viser de tre forutgående hovedoppgjørene at disponible økonomiske midler ble fordelt om lag 10/90 mellom lokal pott og sentrale lønnsreguleringer i I 2004 var fordelingen 20/80, mens bildet i 2006 viser en fordeling 30/70 mellom lokale lønnstillegg (lokal pott) og sentralt avtalte lønnsjusteringer (minstelønn og generelle tillegg). Inntektspolitikk økonomisk ramme Lønnsoppgjørene i landstingsperioden er gjennomført uten arbeidskonflikter og med økonomiske rammer tilpasset kommunesektorens økonomi. I forslag til Nasjonalbudsjettet 2008 anslås årslønnsveksten til 5 prosent for Til sammenlikning anslås lønnsveksten hos våre handelspartnere til prosent. For tariffoppgjøret 2008 legges det opp til at lønnsveksten i konkurranseutsatt næringsliv fortsatt skal være normgivende for lønnsutviklingen i offentlig sektor. Samtidig blir det viktig å arbeide for at de andre tariffområdene følger frontfag-modellens forutsetninger. Dersom det inntektspolitiske samarbeidet ikke er forpliktende og fungerer hensiktsmessig, vil kommunene fort kunne tape konkurranseevne i arbeidsmarkedet. Forsknings- og utredningsarbeid KS FoU-prosjekter skal bygge opp under kommunesektorens sentrale prioriteringer for KS, gi ekspertstøtte, økt kunnskap, kompetanse samt være verktøy for medlemmene. Forut for tariffoppgjøret i 2008 vil KS ha gjennomført følgende aktuelle prosjekter: Staten og KS ser på hvilke tariffområder som er lønnsledende for ulike utdanningsgrupper KS og Utdanningsforbundet evaluerer i fellesskap erfaringer fra lokale forhandlinger for pedagogisk personale i skole og barnehage KS og forhandlingssammenslutningene kartlegger lederlønnsforhandlinger Prosjektet «Realkompetansevurdering» dokumenterer hvordan kommunene som arbeidsgivere tilrettelegger for realkompetansevurdering, og utreder mulighetene medarbeiderne har til å formalisere realkompetanse 8

10 Undersøkelsene gjennomgås på strategikonferansene og vil kunne være nyttig dokumentasjon for de prioriteringer som må foretas i oppgjøret. KS spør 7. Hva vurderes som en realistisk økonomisk ramme for hovedtariffoppgjøret i 2008? 8. Hvilke elementer i oppgjøret [f.eks. lokal pott, sentrale tillegg, minstelønn, m.v.] prioriteres av kommunen? a Hvilken profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta kommunens behov? 9. Hvordan kan lønns- og forhandlingssystemet brukes aktivt i arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere? a Er det særskilte grupper som bør prioriteres? 10. Hvordan ser kommunen på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? 11. Er det særskilte utfordringer knyttet til lederlønnsbestemmelsene? 12. Er det andre forhold som bør vektlegges og prioriteres i 2008? Pensjon Offentlig tjenestepensjonsordning dagens ordning Alle som er bosatt i Norge, er omfattet av folketrygden og har rett til pensjon. Folketrygden er grunnpilaren i det norske pensjons- og trygdesystemet. I tillegg til folketrygden opparbeider man seg tjenestepensjon i sitt arbeidsforhold. Tjenestepensjonsordningen i kommunal sektor er basert på tariffavtale, til forskjell fra statlig sektor, der tjenestepensjon følger av lov. Den offentlige tjenestepensjonsordningen sees på som god. Tilbakemeldingene til KS er at medlemmene ønsker å opprettholde en god tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I dagens arbeidsmarked med stor konkurranse om arbeidskraften kan kommunene bruke sin gode pensjonsordning som et positivt element i kampen om å knytte til seg kvalifisert arbeidskraft. 9

11 De offentlige tjenestepensjonsordningene er bruttoordninger som sikrer ansatte en alders-/uførepensjon på minst 66 prosent av sluttlønnen ved full opptjening (30 år). Begrepet bruttoordning benyttes om pensjonsordninger som garanterer et framtidig (brutto) ytelsesnivå, uavhengig av eventuelle endringer i folketrygden. De offentlige tjenestepensjonsordningene er omfattet av en overføringsavtale som innebærer at en arbeidstaker som har vært medlem av to eller flere slike ordninger, får sin samlede pensjon beregnet og utbetalt av den ordningen vedkommende sist var medlem av. Kommunens andel av pensjonspremien utgjør samlet sett en stor andel av de totale lønnskostnadene. Bruttoordningen innebærer at kostnadene kan variere mye og er uforutsigbare for arbeidsgiver. Arbeidstakernes andel av pensjonspremien har over lang tid ligget fast med 2 prosent av bruttolønn. Ny pensjonsordning fra 2010 Etter Stortingets og Regjeringens forutsetning skal ny pensjonsordning tre i kraft fra Partiene på Stortinget, med unntak av FrP, inngikk i mars 2007 forlik om den framtidige pensjonsordningen. Forliket innebærer blant annet: Valgfritt uttak av pensjon fra folketrygden og AFP fra 62 år. Jobb så mye du vil ved siden av pensjon uten å miste pensjonen din. All inntekt skal gi opptjening av pensjon: alle år teller alle får mer igjen for å arbeide Fjerning av den såkalte minstepensjonsfella ved at alle med opptjening får inntektspensjon færre blir i framtiden minstepensjonister. Det inngåtte forliket garanterer i tillegg at offentlig tjenestepensjon tilsvarende 2/3 av sluttlønn (bruttoordningen) videreføres. Og dessuten at avtalefestet pensjon, AFP, opprettholdes som egen ordning. De offentlige ordningene må dog tilpasse seg elementene i ny folketrygd som skal støtte opp om arbeidslinja. Det vil si elementene som levealdersjustering 2 og indeksering 3. 2 Økning i forventet levealder blant pensjonistene skal føre til tilsvarende nedgang i årlige pensjonsytelser. Yrkesaktive skal kunne motvirke effekten ved å arbeide lenger. 3 Alderspensjonen følger gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst når de er under utbetaling. Opptjente rettigheter reguleres med lønnsveksten. 10

12 Pensjon og tariffoppgjøret 2008 Det har vært ventet at pensjon blir et av de sentrale temaene ved hovedtariffoppgjøret 2008 i og med at pensjonsreformen skal tre i kraft i Det pågår for tiden mange utredninger om temaer tilknyttet pensjon. Spørsmålet vil være om man i tilstrekkelig grad har dette på plass i tide før kommende oppgjør. Til å forberede forhandlingene om ny tjenestepensjonsordning i kommunal sektor ble det ved tariffrevisjonen i 2006 nedsatt et partssammensatt utvalg. Dette utvalget ble gitt mandat til å utrede en framtidig bærekraftig og økonomisk robust tjenestepensjonsordning, herunder arbeidstakers innflytelse samt medvirkning til finansieringen, tilpasset det pågående arbeid med modernisert folketrygd. Utvalget må komme fram til forslag om en ny tjeneste-pensjonsordning for kommunal sektor som har bygget inn i seg elementene fra modernisert folketrygd, herunder levealdersjustering og indeksering. Det vil fortsatt være et mål å søke best mulig kontroll ved kostnadsutviklingen. Det kan bety at også sluttlønnsprinsippet bør vurderes, eventuelt erstattes med en form for alleårsregel slik som foreslått i ny folketrygd. Det er også aktuelt å reise spørsmål om størrelsen på arbeidstakers innskudd. AFP Avtalefestet pensjon AFP er den delen av pensjonssystemet som har fått mest oppmerksomhet den siste tiden. Arbeidstakerorganisasjonene krever at AFP må videreføres som en minst like god ordning som i dag. Et regjeringsoppnevnt utvalg diskuterer nå utformingen av en ny AFP i privat sektor. Og som allerede nevnt, skal AFP utformes i tråd med pensjonsreformens prinsipper, som blant annet innebærer at pensjonssystemet skal stimulere arbeidstakerne til å stå lenger i arbeid. Forslaget fra regjeringen går ut på å utforme AFP som et påslag til folketrygdens tidligpensjon. Påslaget skal gis til alle som i utgangspunktet har rett til AFP. Det må forventes at AFP-utvalgets forslag også vil ha overslag til AFP i vår sektor. Særaldersgrenser Rundt 30 prosent av de ansatte i kommunal sektor er omfattet av særaldersgrense. Det følger av pensjonsforliket at særaldersgrensene også må vurderes i sammenheng med pensjonsreformen. 11

13 Fornyings- og administrasjonsdepartementet arbeider for tiden med en kartlegging av situasjonen på dette området. Særaldersgrensene må sees i sammenheng med AFP og fleksibel alderspensjon. Det gjenstår å se om man vil rekke å utrede dette i tilstrekkelig grad til at det blir et tema allerede ved hovedtariffoppgjøret KS spør 13. Hvilke elementer er viktige for å kunne bevare en bærekraftig tjenestepensjonsordning i kommunal sektor? 14. Bør arbeidstaker ta større ansvar for kostnadene ved en fortsatt god tjenestepensjonsordning? 12

14 Del 2 Bedre kommuneøkonomi Høyere forventninger På tross av gode regnskapsresultater i 2006 og 2007 tegner statsbudsjettet for 2008 et strammere økonomisk bilde i kommunal sektor. I forhold til anslag på regnskap for 2007 ligger det an til en realnedgang i de frie inntektene i Det er derfor minst like viktig som tidligere å jobbe for mer forutsigbare og stabile økonomiske rammebetingelser i sektoren. Høy ekstraordinær skatteinngang og god økonomi- og kostnadsstyring i kommunene, ga et meget godt regnskapsresultat i Men siden mesteparten av de ekstraordinære skatteinntektene ikke ble videreført til 2007, er det grunn til å tro at netto driftsresultat blir lavere i 2007 enn Nivået på de frie inntektene i 2008 vil være om lag på det samme nivået som vi hadde i Det betyr at aktivitetsnivået i 2008 og ikke minst i 2009 må reduseres hvis ikke de frie inntektene økes. Norge opplever det fjerde året på rad med klar konjunkturoppgang i økonomien. Dette har ført til høy sysselsetting og en rekordlav ledighet. Oppgangen er drevet av privat sektor. Høykonjunkturen har medført en tiltagende kostnadsvekst, også for kommunene. Vi ser at pris- og lønnsveksten i kommunesektoren er på vei oppover uten at det tas fullt ut hensyn til dette i budsjettoppleggene for kommunesektoren. Med en tiltagende kostnadsvekst kan det føre til utfordringer for sektoren både i 2008 og 2009 spesielt når det gjelder nye investeringsprosjekter/byggeprosjekter, men også en tiltagende lønnsvekst både i privat og offentlig sektor. Høyere forventninger I dag er det bedre balanse mellom oppgaver og inntekter i kommunesektoren enn for noen år tilbake. Befolkningen har likevel større forventninger til at sektoren skal kunne levere flere og bedre velferdstjenester. I 2008 kan vi forvente at tilbudet blir bedre innenfor pleie og omsorg og barnehager som følge av at kommunene følger opp statens mål på disse områdene. En bedring i det generelle tjenestetilbudet som er finansiert av frie inntekter i 2008, vil imidlertid 13

15 gå på bekostning av den finansielle balansen i kommuneøkonomien, siden netto driftsresultat svekkes når realinntektene for sektoren faller noe fra 2007 til Dette skjer pga. en varig økning i driftskostnader, uten at inntektene vokser i takt. Uten en stram økonomisering vil utviklingen på sikt føre til et klart svekket netto driftsresultat og derved ventelig redusert vedlikehold. Vedlikeholdsetterslep Når kommuneøkonomien nå er i finansiell balanse, hører det med til historien at det løpende vedlikeholdet antakelig fortsatt holdes på et for lavt nivå. Kommunesektoren har også et vedlikeholdsetterslep, som KS for flere år siden anslo til minst 40 mrd kroner. Vi vet at et godt vedlikehold gir bra omdømme av sektoren, mens dårlig vedlikehold der verdiene ikke blir tatt vare på gir et svakt omdømme, og at dårlig vedlikehold forringer verdiene, svekker kvaliteten og utsetter nødvendige utgifter. Derfor blir det en viktig utfordring å finne løsninger som bidrar til en bedre vedlikeholdssituasjon. KS spør 15. Hva må til for at sektoren skal øke vedlikeholdsbudsjettene? a. Er det kun nivået på de frie inntektene som er problemet, eller er det også for lite fokus i kommunene på behov for vedlikehold? b. Hvordan kan det unngås at vedlikehold blir taperen satt opp mot økt tjenestetilbud? 16. Hva mener dere bør gjøres? a. I kommunene/fylkeskommunen? b. Fra statens side? c. I KS? Samhandling og økonomi i helsesektoren Statlige føringer og lovgivning, vekst i eldrebefolkningen og effektiviseringen i sykehusene er tre viktige utviklingstrekk som legger press på det kommunale pleie- og omsorgsapparatet. Hjelp som tidligere ble gitt på sykehus eller i sykehjem, gis nå som hjemmetjenester i omsorgsbolig og i eget hjem. Kommunene har etter innbyggernes ønsker utviklet mer fleksible tilbud basert på brukernes behov for bistand og hjelp. Utviklingen stiller store krav til både organisering, økonomi og kompetanse. 4 Foreløpige anslag, Nasjonalbudsjettet

16 Et markant utviklingstrekk innenfor de kommunale pleie- og omsorgstjenestene de senere årene er at antall brukere under 67 år øker. Det er klart at dette presser tjenesteapparatet. Helsereformen, psykiatrireformen og ressurskrevende brukere kan være medvirkende årsaker til veksten. Kapasitetsmessig er det en utfordring for kommunene å tilby nok korttidsplasser for å møte effektiviseringen og utskrivningspraksisen i sykehusene. Det tas for lite hensyn til at avgjørelser som fattes i spesialisthelsetjenesten, påvirker kommunene i stor grad. Både samhandlingen og økonomien bør bli bedre. KS har sammen med Helse- og omsorgsdepartementet forhandlet fram en nasjonal rammeavtale for samhandling, og utviklet en veileder for inngåelse av lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Samtidig er det mye som tyder på at det er behov for bedre finansieringsordninger og organisatoriske modeller som kan ta godt vare på de mest ressurskrevende pasientene. Det finnes en del gode eksempler på dette, men spørsmålet er om det ikke bør utvikles en mer gjennomgående tjeneste mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. KS spør 17. Hvordan kan samhandlingen om de mest ressurskrevende pasientene bli bedre organisatorisk og økonomisk mellom sykehusene og kommunene? Konsultasjonsordningen Fra og med statsbudsjettet for 2001 har det vært praktisert en ordning med konsultasjoner mellom staten ved regjeringen og kommunesektoren ved KS om økonomi, reformer og oppgaver i kommunal sektor. Tidsplanen for konsultasjonsordningen følger fasene i arbeidet med statsbudsjettet. Det avholdes konsultasjonsmøter i forkant av regjeringens budsjettkonferanser som normalt finner sted i mars, april og august. Videre avholdes det ett fjerde og avsluttende møte i etterkant av at statsbudsjettet er lagt fram i oktober. Målene for konsultasjonsordningen er: felles forståelse av de oppgaver som kan realiseres innenfor en gitt inntektsramme å redusere statlig styring gjennom regelverk og øremerking 15

17 økt lokal frihet i oppgaveløsningen mer stabile og forutsigbare rammebetingelser bedre informasjonsgrunnlag for regjeringen og Stortinget gjennomsiktighet/åpenhet KS strategi i konsultasjonsarbeidet har vært å utvikle ordningen i retning av en forhandlingsbasert ordning med en langsiktig økonomiavtale i bunn. Det er imidlertid sterk motstand på statlig side mot å budsjettere for mer enn ett år om gangen, i tillegg er det også motstand mot forhandlingsløsninger på økonomiområdet. Foreløpig har det derfor bare vært mulig å få til en utvikling av ordningen i retning av bilaterale avtaler på sektorområder samt felles beregninger av kostnader og reformer i sektoren. Gjennom konsultasjonsordningen er det de senere årene inngått en rekke avtaler mellom Regjeringen og KS. Fra 2007 er det innført et system for sterkere involvering av KS i arbeidet med kostnadsberegninger av reformer i kommunesektoren. Et grep i utviklingen av en mer forpliktende konsultasjonsordning i 2007 har vært videre utvikling og styrking av arbeidet med bilaterale samarbeidsavtaler mellom staten og KS innenfor enkeltsektorer. Hensikten er blant annet at avtalene skal erstatte mer detaljert statlig styring. Staten og KS er enig om at man i det videre arbeidet har behov for en gjennomgang av feltet bilaterale samarbeidsavtaler med sikte på omfang, innretning og videre oppfølging. Det ble derfor nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe på det 3. konsultasjonsmøtet i 2007 som skal legge fram en rapport til det 2. konsultasjonsmøtet i KS målsetting er at denne typen avtaler må representere et klart alternativ til andre og strengere former for statlig styring hvis ikke vil de kunne virke mot sin hensikt. KS spør 18. Er bilaterale samarbeidsavtaler og bedre økonomiske beregninger av reformer og oppgaveendringer en riktig utviklingsvei for konsultasjonsordningen? 19. Hvordan påvirker kostnadsutviklingen budsjettsituasjonen i kommunen? 16

18 17447 Til debatt OMS :23 Side 1 Til debatt Strategikonferansene 2008 KS inviterer hvert år til en debatt i landets kommuner og fylkeskommuner omkring de viktigste spørsmålene vi arbeider med. Foran et lønnsoppgjør er det viktig at vi har klare politiske signaler på hva våre medlemmer forventer av sin organisasjon. Samtidig er vi også avhengige av tydelige tilbakemeldinger på det interessearbeidet vi til enhver tid bruker ressurser på. Debattheftet du nå holder i hånden, er ment som en innledning til slike debatter i politiske fora lokalt og på våre strategikonferanser vinteren Vi skal ta godt vare på de innspillene som kommer, og bruke dem som viktige styringssignaler. Formell behandling Debattheftet er utarbeidet for politisk behandling blant medlemmene, og medlemmenes svar sendes KS i det enkelte fylket/region. Det lokale KS-styret vil oppsummere og sende sin uttalelse til KS sentralstyre. KS Haakon VII gt. 9, Oslo Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo ks@ks.no AIT Trykk Otta AS, 2007 Tlf. Faks: E-post: Internett: Bestillingstelefon/kundeservice: E-post: kundeservice@kommuneforlaget.no ISBN Til debatt Strategikonferansene 2008