SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Debatthefte Strategikonferanse 2015

Transkript

1 Behandles i: Formannskapet KS STRATEGIKONFERANSE 2015 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Debatthefte Strategikonferanse 2015 F SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER KS arrangerer hvert år fylkesvis strategikonferanser. Hensikten er å være i tett og god dialog med medlemskommunene, slik at KS sin politikk er best mulig forankret hos medlemmene. KS sender ut debatthefter i forkant (vedlagt), slik at den enkelte kommune kan behandle temaene i forkant av konferansen. Strategikonferansen i Akershus arrangeres i år 26. og 27. februar. Resultatet av formannskapets behandling av saken sendes KS Akershus, slik at det er med på å danne grunnlaget for debatten den 26 og 27/2. 2. VURDERING KS stiller i debattheftet 5 spørsmål som kommunene utfordres til å svare på. Spørsmål 1 Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt? KS henviser i debattheftet til at man i Nasjonalbudsjettet for 2015 anslår en lønnsvekst på 3 ¼ prosent. Lønnsoppgjøret 2014 har gitt et stort overheng og en stor lønnsglidning for 2015, slik at det blir lite å forhandle om lokalt. De ansatte i kommunene er i forbindelse med lønnsoppgjør inndelt i tre kapitler. I to av kapitlene bestemmes all lønnsdannelse lokalt. Dette er kapittel 3, som omfatter ledere, og kapittel 5, som omfatter akademikere. Majoriteten av de ansatte i kommunen er i kapitel 4. I kapitel 4 skjer det meste av lønnsdannelsen sentralt, men det er som regel i forbindelse med hovedoppgjør også lokale forhandlinger. For Vestby kommune vil det ikke være forbundet med vesentlige ulemper at oppgjøret for 2014 blir tatt kun sentralt for kapitel 4. Generelt ser kommunen at lokale forhandlinger gir arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene muligheter for å drive en aktiv lønnspolitikk, noe som stimulerer til god medvirkning. Dette betinger at den lokale potten det skal forhandles om er så stor at man kan ta lokale grep som betyr noe for enkeltpersoner og grupper i kommunen. Da overheng og glidning fra 2014 til 2015 er høy vil restbeløpet til lokale forhandlinger bli lite. Vestby kommune anbefaler derfor at lønnsmidlene fordeles sentralt i 2015, slik at det ikke blir lokale forhandlinger for kapittel 4. Spørsmål 2 Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen, i så tilfelle på hvilke områder kan dette være aktuelt?

2 I hovedavtalens del B som gjelder kommuner og fylkeskommuner ble det ved forrige revisjon avtalt en ny bestemmelse om samhandling mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte ved kommunal samhandling. Denne blir særlig aktuell i eventuelle prosesser med kommunestruktur. Vestby kommune oppfatter at Hovedavtalen - slik den foreligger er et godt dokument som stimulerer og regulerer samvirke og samhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på en god måte. Det samvirket som må til på tvers av kommunegrensene i forbindelse med eventuelle drøftinger om sammenslåing av kommuner lar seg fint gjennomføre innefor Hovedavtalens rammer. Det som skal skje på tvers av kommunene vil uansett være avhengig av de retningslinjene det politiske miljøet i kommune mener skal være førende. Vestby kommune anbefaler ingen endringer i Hovedavtalen. Spørsmål 3 Lokale forhandlinger om arbeidstidenes lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? Partene ble etter en lang konflikt enige om en ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale med virkning fra 1. august I den nye avtalen er verken arbeidsårets lengde eller arbeidstid på skolen sentralt regulert, dette skal det forhandles om lokalt ut fra lokale behov. Avtalen skal bidra til en positiv samhandlingskultur. I Vestby kommune har ikke det forhold at partene sentralt har skjøvet på arbeidet med, og ansvaret for, at det skal avtales gode og fruktbare arbeidstidsreguleringer i skoleverket så langt ført til problemer. Dette skyldes antakelig at det tradisjonelt er gode samarbeidsrelasjoner mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i kommunen. Det som kan bekymre, og over tid by på utfordringer - både mellom kommuner og enkeltskoler - er at det lokalt utvikles så forskjellige regimer at det blir store lokale forskjeller i forhold til hvordan skolene drives. Dette kan i verste fall bety at avhengig av skole så kan elevene risikere å få forkjellige opplæringstilbud. Dette er ikke i henhold til intensjonen i opplæringsloven. For å unngå at uønskede forskjeller oppstår bør derfor KS bidra med fortsatte samtaler med lærerorganisasjonene for å oppnå sentral enighet som gjør at lokale forskjeller ikke blir for store. I tillegg bør KS sammen med arbeidstakerorganisasjonene sentralt stå for omfattende opplæring av partene som skal bruke retningslinjene for å utvikle lokale avtaler, slik at forståelsen er mest mulig lik og derigjennom sikrer et tilbud som gir et best og likest mulig tilbud til elevene uansett hvor de er under opplæring. Vestby kommune mener at KS bør bidra med fortsatte forhandlinger for å oppnå sentral enighet i forhold til arbeidstid og skoleårets lengde i skoleverket, samt forestå koordinering og opplæring i sentralt regelverk. Spørsmål 4 Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon? KS mener det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsippene som alderspensjonen i folketrygden: Begrenser kostnadsveksten. Er tilpasset arbeidslinjen.

3 Legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor. Gjør kostnadene mer forutsigbare. KS mener en ny pensjonsordning videre bør bygge på følgende prinsipper; Offentlig ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet når det gjelder kostnadene for arbeidsgiver. Tjenestepensjonen skal, som alderspensjonen i folketrygden kunne tas ut fra fylte 62. Senere uttak skal gi høyere årlig pensjon. Arbeid og pensjon skal kunne kombineres helt fritt uten avkortning. Pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, det vil si at kompliserte samordningsregler elimineres. KS har under pkt 4 i debattheftet pekt på hva som KS oppfatter er viktig for en fremtidig kommunal tjenestepensjon. Enkelte av disse forholdene støtter Vestby kommune opp om, da det er viktig med forutsigbare pensjonskostnader. Samtidig er en god tjenestepensjon er ett av de helt tydelige og udiskutable konkurransefortrinnene kommunen har i kampen om arbeidskraften. En svekking av kommunal tjenestepensjon vil redusere dette konkurransefortrinnet. Spørsmål 5 På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor og hvilken rolle bør KS ha? KS styrker for tiden arbeidet med ledelse i kommunal sektor. Det videreutvikles nå en policy for god ledelse og samspill mellom politikk og administrasjon. Kommunens arbeidsgivermonitor viser at arbeidsgiverutfordringene i kommunene er rekruttering av virksomhetsledere, sykefravær deltidsarbeid og evne til nyskapning og innovasjon. Erfaring fra kommunenorge viser at lederutvikling har gitt resultater. Lederne i kommunal sektor har tradisjonelt vært rekruttert fra fagmiljøene og følgelig normalt hatt et tungt faglig fokus, noe gode tjenester til innbyggerne dokumenterer. Det å være leder i kommunen blir, som debattheftet påpeker mer og mer komplisert og krever mer og mer av den enkelte leder. I Vestby blir de rundt 50 RO og mellomlederne hvert år tilbudt opp til fire dager lederopplæring sentralt. Dette fordeler seg som regle med 50% på teknisk ledelse det vil si oppfølging av ansatte i forhold til lover og regler, og 50% i forhold til mellommenneskelige relasjoner og egenutvikling, gjerne i samarbeid med NAV, KLP, bedrifshelsetjenesten og etter programmer utviklet av KS. Vår erfaring er at ledere opplever å ikke mulighet til å sette av tid til denne typen opplæring over en begrenset tidsperiode, da arbeidspresset oppleves som stort. KS og KS-konsulent har utviklet gode og omfattende programmer. Disse er både omfattende og kan for en presset kommuneøkonomi oppleves som tidvis dyre, selv om det er store muligheter for refusjon om man benytter seg av OUordningen til KS noe vi i Vestby i stor utstrekning gjør. Kommunen opplever at det noen ganger er nyanseforskjeller av betydning når eksempelvis arbeidstakerorganisasjonen på vegne av medlemmer, NAV, KLP, bedrifshelsetjenesten, KSadvokat og kommunen som arbeidsgiver skal tolke og anvende regelverk. KS har posisjon og tyngde til å gjøre en betydelig jobb for å skape en enda større fellesforståelse og grunnlag for en konsekvent utøvelse av relevante bestemmelsesverk. Vestby kommune mener derfor at KS bør ta nødvendige

4 initiativ og være ledende i arbeidet med å gjøre livet som kommunal mellomleder med personalansvar adskillig lettere. Vestby kommune ønsker at KS utvikler kurs i forhold til det å utøve ledelse. Dette bør være tiltak som ikke er så omfattende og kostbare som de er pr i dag, da dette kan gi en god mulighet for å dyktiggjøre enda flere ledersjiktet i kommunen. For å kunne gi våre ledere enda bedre muligheter for å utvikle seg som ledere, kan KS være pådriver for utvikling av E-læringsprogrammer. Slike programmer er spesielt egnet innenfor eksempelvis lover, regler, prosedyrer og andre funksjoner som er tekniske i sin art når de utøves. 3. ALTERNATIVER Formannskapet kan slutte seg til rådmannens innstilling, gjøre endringer i innstillingen eller la være å send inn kommentarer til KS. 4. KONKLUSJON Sammendratt blir Vestby kommunes svar på spørsmålene som følger; 1. Vestby kommune anbefaler at lønnsmidlene fordeles sentralt i 2015, slik at det ikke blir lokale forhandlinger for kapittel Vestby kommune anbefaler ingen endringer i Hovedavtalen 3. Vestby kommune mener at KS bør bidra med fortsatte forhandlinger for å oppnå sentral enighet i forhold til arbeidstid og skoleårets lengde i Skoleverket, samt forestå koordinering og opplæring i sentralt regelverk. 4. KS har under pkt 4 i debattheftet pekt på hva som er viktig og disse forholdene støtter Vestby kommune opp om da pensjon er ett av de helt tydelig og udiskutable konkurransefortrinnene kommunen har i kampen om arbeidskraften. 5. Vestby kommune ønsker at KS utvikler kurs, opplæringsrekker i forhold til det å utøve ledelse ved hjelp av tiltak som ikke er så omfattende og kostbare som de er pr i dag, da dette vil gi en god mulighet for å dyktiggjøre enda flere både topp- og mellomledere i kommunen. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Vestby kommune anbefaler at lønnsmidlene fordeles sentralt i 2015, slik at det ikke blir lokale forhandlinger for kapittel Vestby kommune anbefaler ingen endringer i Hovedavtalen 3. Vestby kommune mener at KS bør bidra med fortsatte forhandlinger for å oppnå sentral enighet i forhold til arbeidstid og skoleårets lengde i Skoleverket, samt forestå koordinering og opplæring i sentralt regelverk.

5 4. Vestby kommune støtter opp om pensjonsendringer som kan gi en mer forutsigbar pensjonskostnad, men vil peke på at de konkurransefortrinnene kommunen har i kampen om arbeidskraften i form av en god tjenestepensjon ikke må svekkes. 5. Vestby kommune ønsker at KS utvikler kurs, opplæringsrekker i forhold til det å utøve ledelse. Vestby, Sjur Authen Rådmann (konstituert)