Saksframlegg til styret

Transkript

1 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 043/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2014 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret presentert indikatorer knyttet til kreftforløpene brystkreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft for hhv 1. og 2. tertial Resultatene viste at Sykehuset i Vestfold ikke nådde målene om at for 80 % av pasientene skal det ta maksimalt 20 dager fra mottatt henvisning til oppstart behandling. Styret ba om å få forelagt tertialvise resultater etter hvert som de publiseres. Nasjonale kvalitetsindikatorer for første tertial 2014 ble publisert 28. august i år. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 8

2 Faktagrunnlag Helsemyndighetene ønsker at pasienter, pårørende, helsepersonell, ledere og politikere og befolkningen generelt skal få bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten. Samtidig er det ikke mulig og gi et objektivt mål på kvalitet. Høy overlevelse, kort ventetid på behandling, få sykehusinfeksjoner og god kommunikasjon mellom sykehusene, pasientens fastlege og helse- og omsorgstjenesten i kommunene er alle forhold som bidrar til den totale kvaliteten på helsetjenesten. En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. De nasjonale kvalitetsindikatorene som publiseres tre ganger i året er et sett av slike indirekte mål som skal måle hvorvidt helsetjenesten leverer kvalitet etter disse kriteriene. Indikatorene sier noe om både strukturer, prosesser og resultater innen tjenesten. Til sammen skal kvalitetsindikatorene si noe om den samlede kvaliteten innen utvalgte områder av helse- og omsorgstjenesten, og kan brukes for å overvåke kvaliteten på nasjonalt nivå, regionalt eller i det enkelte lokale sykehus. Dagens nasjonale indikatorsett består av til sammen 30 indikatorer, 14 av disse inngår i de tertialvise oppdateringene: Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager Startet behandling av lungekreft innen 20 dager Startet behandling av brystkreft innen 20 dager Utsettelse av planlagte operasjoner Trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen Lårhalsbrudd operert innen 48 timer Korridorpasienter Keisersnitt Individuell plan i barnehabilitering Tilbakemelding (epikrise) sendt innen syv dager Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for fysisk helse Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for psykisk helsevern for barn og unge Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for psykisk helsevern for voksne Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for tverrfaglig spesialisert rusbehandling I denne saken fokuseres det mest på de tre indikatorene for forløpstider kreft. Dette er indikatorer det er stor politisk oppmerksomhet rundt. Samtidig oppleves det å få en kreftdiagnose som svært truende og belastende for både pasienten selv og vedkommendes pårørende. Det er derfor viktig at pasientene opplever at tjenestene henger sammen uten unødvendige forsinkelser. For helsetjenesten er dette utfordrende og krevende fordi forløpet involverer ulike nivåer i helsetjenesten (både fastlege, lokalt sykehus og ofte regionalt / nasjonalt sykehus), ofte med ulike IKT-systemer, og forløpene involverer ulike fag internt i sykehusene. Kreftforløpene utfordrer med andre ord helsetjenesten på logistikk, kommunikasjon og tverrfaglighet. Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager Side 2 av 8

3 Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for tykktarmskreft. Målet er at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Ved SiV fikk 47 prosent (15 av 32 pasienter) behandling for tykktarmkreft innen 20 dager i perioden januar til og med april Dette er en markert nedgang fra målingene i 2013 (fra 62 til 67 prosent) og er nesten tilbake på nivået for 2012 og 2011 (hhv 42,5 og 42,3 prosent). Heller ikke på landsbasis kan man spore bedringer i andelen pasienter med tykktarmkreft som fikk behandling i løpet av 20 virkedager. Tvert om, resultatet første tertial i år bekrefter trenden med lavere andel gjennom hele perioden fra 2010 til i dag (55 prosent i 2014, 57 i 2013 og 58 prosent i 2012 og i 2011 og 60 prosent i 2010). Startet behandling av lungekreft innen 20 dager Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for lungekreft. Målet er at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Ved SiV fikk 60 prosent behandling for lungekreft innen 20 dager i første tertial. Dette er markert opp fra målingene i 2013 (33,3 prosent). Det er innenfor denne indikatoren få pasienter ( 5 totalt) og en eller to pasienter gir store utslag. På landsbasis fikk 38 prosent av pasientene behandling for lungekreft innen 20 dager i samme periode. Også for denne indikatoren er resultatet for første tertial 2014 lavere enn hva man har hatt gjennom hele perioden fra første tertial 2010 til i dag (44 prosent). Startet behandling av brystkreft innen 20 dager Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for brystkreft. Målet er at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Ved SiV fikk 37 prosent (17 av 46) behandling for brystkreft innen 20 dager i perioden første tertial Dette er opp et par prosentpoeng fra tilsvarende periode i 2013, men ned fra 49 prosent siste tertial På landsbasis fikk 54 prosent behandling av brystkreft innen 20 dager i samme periode, en nedgang fra 64 prosent i samme perioden i For brystkreftforløpet har andelen på landsbasis aldri vært lavere siden oppstart av målingene i I sin omtale av denne indikatoren sier Helsedirektoratet følgende: Tallene dekker ikke hele utrednings- og behandlingsforløpet. For eksempel er ikke tiden fra røntgenundersøkelse til pasient blir henvist til sykehuset alltid medregnet. Det å måle en forløpstid for brystkreft som ikke inkluderer tiden fra røntgen til pasienten blir henvist til sykehuset, gir et mangelfullt bilde av den reelle forløpstiden for disse pasientene. I november 2012 endret SiV derfor praksis for hvordan dette Side 3 av 8

4 registreres for å få i våre pasientadministrative systemer, slik at den tiden pasienten venter på røntgen eller ultralyd, det vil si ventetiden før diagnosen settes, inkluderes i den målte forløpstiden. Andel pasienter med behandling startet inne 20 virkedager, per tertial Median antall virkedager til start behandling, per tertial Side 4 av 8

5 Vurdering Tykktarmkreft Dette behandlingsforløpet ble godkjent av direktør i oktober 2012, og siden da er det arbeidet systematisk med i to år. Det er gjennom denne perioden sett en økende andel pasienter som får behandling innen 20 virkedager. Resultatet for første tertial 2014 er et brudd på den positive trenden. Monitoreringen av tykktarmkreftforløpet viser at den største utfordringen i forhold til å tilby pasienten behandling innen 20 virkedager, er å redusere tiden fra henvisningen er vurdert til pasienten utredes med koloskopi. Dette igjen har sin årsak i stor pågang av nyhenviste gastropasienter som presser tilgjengelig diagnostisk kapasitet. I de tilfellene det tar lengre tid enn optimalt fra mottatt henvisning til pasienten er på koloskopi, klarer ikke neste ledd i forløpet å kompensere dagene som er merforbrukt i det foregående ledd i forløpet. Arbeidet med å revidere forløpet for tykktarmkreft løper langs tre spor: - SiV har vært i kontakt med helseforetakene Fonna og Vestre Viken, som begge har gode forløpstider på tykktarmkreft, for å hente lærdom derfra. Herunder bruken av innleggelse på hotellpost, med et mer konsentrert forløp. - Arbeidet med ventelister og ventetider i gastromedisin vil frigjøre diagnostisk kapasitet som vil påvirke forløpstidene også for tykktarmkreft. o Herunder kjøp av eksterne tjenester - Ytterligere forbedring av samspillet mellom medisin (diagnostikk) og kirurgi (behandling) ut fra identifiserte kommunikasjons- og logistikkutfordringer gjennom månedlige audits. Lungekreft Tre av fem lungekreftpasienter ved SiV fikk behandling innen 20 virkedager i første tertial. Dette er en gledelig oppgang sammenliknet med 2013-tallene. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at dette tallet inkluderer kun de lungekreftpasientene som får sin første behandling ved SiV. I og med at dette er få pasienter (fem pasienter første tertial) blir utslagene store. De fleste pasienter som får konstatert lungekreft overføres til Oslo Universitetssykehus (OUS) for operasjon der. Ventetiden for disse pasientene inngår i indikatoren for OUS, og ikke ved SiV. I september 2013 startet et arbeid for å analysere og gjennomgå pasientforløpet for lungekreftpasienter. Forløpet vil bli lagt frem for godkjenning i oktober Noe av det viktigste i dette arbeidet er å få til en god overgang mellom SiV og OUS, siden de aller fleste lungekreftpasientene behandles i Oslo. For de pasientene som får sin første behandling for lungekreften ved SiV, er utfordringen å få til gode overganger mellom diagnostikk og behandling internt. Brystkreft Man var forberedt på at det å inkludere tiden pasienten venter på røntgen eller ultralyd, det vil si ventetiden før diagnosen settes, i den målte forløpstiden ville medføre en reduksjon i antall pasienter som kommer innenfor den målsatte forløpstiden på 20 virkedager. Nedgangen var likevel større en forventet. Blant annet som følge av omleggingen av registreringspraksis, startet SiV før sommeren 2013 en gjennomgang og analyse av hele forløpet for brystkreftpasienter, fra henvisning sendes til pasienten er i gang med behandling. Målet med gjennomgangen Side 5 av 8

6 var å få bedre oversikt over flaskehalser og kritiske overganger, samt utarbeide og iverksette tiltak som må til for å bli bedre. Dette pasientforløpet fikk direktørens godkjenning i ledermøtet Arbeidet har hittil ikke gitt de ønskede resultatene, og nedgangen i andelen som får sin behandling innen 20 virkedager fra tredje tertial 2013 til første tertial 2014, er nedslående. Arbeidet med behandlingsforløpet har vist at utfordringene er flere: - Arbeidet har avdekket manglende radiologikapasitet - tiden pasienten venter på røntgen viser seg å være lenger enn tidligere antatt - Det er mangelfull kapasitet på operasjonsstue - Kapasitet på mamma-endokrin kirurgi er for liten - Pasientadministrative utfordringer fordi røntgen og sykehusets elektroniske pasientjournal har ulike teknologiske plattformer Det er satt i gang tiltak for å løse disse utfordringene. Kreftforløpene generelt Det har over tid nå vært jobbet mye med kreftforløpene for å bedre tilgjengeligheten for pasientene. Selv om arbeidet med forløpene har kommet ulikt langt og er startet opp på ulike tidspunkter, ser man noen felles utfordringer i forløpsarbeidet: - Arbeidet er arbeids-, tidkrevende og utfordrende fordi det involverer mange - Data er ikke lett tilgjengelige - Man må langt inn i detaljene for hver pasient både for å fange riktige data og for å gjøre auditene - Korrekt måling forutsetter korrekte registreringer og høy kvalitet på det pasientadministrative arbeidet (jf Glemt av sykehuset ). Her er det fortsatt utfordringer med å avlære gamle rutiner og lære nye rutiner - Til tross for tilførte ressurser er det kapasitetsutfordringer, spesielt på legesiden, både innen radiologi, gastroenterologi og kirurgi Det er et tankekors at man ser mindre resultater enn hva man håpet og forventet av alt arbeidet som er lagt ned i kreftforløpene. Enda større blir tankekorset når man ser at resultatene uteblir i de fleste foretakene og knapt nok er målbare på nasjonalt nivå: Side 6 av 8

7 Kjernespørsmålet blir lokal som nasjonalt: Hvordan er det mulig å legge så mye arbeid i et prosjekt med et tydelig definert mål uten at det skapes forbedring? - Er medisinens faglig utvikling og styring så sterkt frikoblet fra administrative linjer at autonomi og kultur medfører at man i for stor grad fortsetter som før uavhengig av hva politikere og eiere beslutter og byråkrater forsøker å operasjonalisere? - Skjer forbedringen på andre områder enn hva man måler? - Oppleves kvalitetsindikatorene og deres målsettinger som mindre faglig relevante? Dette er spørsmål som i stor grad er uavhengig av hvilket helseforetak man opererer innenfor. Uansett vil SiV i det fremtidig forbedringsarbeidet vie disse spørsmålene større oppmerksomhet. Generelt Kvalitetsindikatorer får en stadig mer sentral plass i utviklingen av helsetjenesten. I en hverdag hvor pasientene og deres pårørende i økende grad forventer å være aktive deltakere i behandlingen av sin sykdom, inngår blant annet en forventning om å velge hvor man skal la seg behandle. Indikatorene utgjør en relativ stor andel av den samlede muligheten til å hente kunnskap om de ulike sykehusene. Side 7 av 8

8 Til tross for dette har kvalitetsmålinger i helse- og omsorgssektoren vært, og er, et omstridt tema. Kritikken som reises mot de måleverktøyene som er utviklet er at kvalitetsindikatorene ikke måler faktisk kvalitet, at de i liten grad måler resultatet av behandlingen. Dette er innvendinger som oftest kommer fra sektoren selv. Samtidig er det god dokumentasjon på at hva fagfolk selv oppfatter som sentrale kvalitetsparametre, ikke nødvendigvis er de samme som pasienten, dens pårørende, befolkningen og politikere opplever som kvalitet. Kvalitetsbasert finansiering innføres nå i økende grad. Det er mye erfaringskunnskap som viser at det å knytte økonomiske insentiver til indikatorer for å trekke utviklingen i ønsket retning, faktisk virker, selv om det ikke nødvendigvis og alltid virker slik man forventer. Foreløpig er kun en liten andel av helseforetakenes inntekter gjort avhengig av rapportering og resultater på 30 kvalitetsindikatorer. At denne andelen økes gradvis, er et ytterligere bevis på kvalitetsindikatorenes stadig mer sentrale rolle i vurdering og styring av spesialisthelsetjenestens utvikling. Side 8 av 8