Saksframlegg til styret

Transkript

1 Saksframlegg til styret Møtedato Sak nr: 070/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer pr november 2016 Trykte vedlegg: ingen Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret presentert indikatorer knyttet til kreftforløpene brystkreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft for hhv 1. og 2. tertial Styret ba om å få forelagt tertialvise resultater etter hvert som de publiseres. Videre vedtok styret i behandling av sak 019/2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer tredje tertial 2015, at området hjerneslag skal følges tettere av styret. Et utvalg av Nasjonale kvalitetsindikatorer ble publisert 24. november i år. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 9

2 Faktagrunnlag Helsemyndighetene ønsker at pasienter, pårørende, helsepersonell, ledere og politikere og befolkningen generelt skal få bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten. Samtidig er det ikke mulig å gi et objektivt mål på kvalitet. Høy overlevelse, kort ventetid på behandling, få sykehusinfeksjoner og god kommunikasjon mellom sykehusene, pasientens fastlege og helse- og omsorgstjenesten i kommunene er alle forhold som bidrar til den totale kvaliteten på helsetjenesten. En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. De nasjonale kvalitetsindikatorene er et sett av slike indirekte mål som skal måle hvorvidt helsetjenesten leverer kvalitet etter disse kriteriene. Indikatorene sier noe om både strukturer, prosesser og resultater innen tjenesten. Til sammen skal kvalitetsindikatorene si noe om den samlede kvaliteten innen utvalgte områder av helse- og omsorgstjenesten, og kan brukes for å overvåke kvaliteten på nasjonalt nivå, regionalt eller i det enkelte lokale sykehus. Som ledd i arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste er regimet rundt nasjonale kvalitetsindikatorer i endring. Frem til 2015 hadde man 30 indikatorer, hvorav 14 var omfattet av tertialvis oppdatering. I dag består Nasjonalt indikatorsett av 168 indikatorer og antallet indikatorer både utvides og revideres stadig. Enkelte indikatorer oppdateres ofte og målet fra Helse- og omsorgsdirektoratet er månedlige oppdateringer. Andre indikatorer, som fem års overlevelse etter utvalgte sykdommer, oppdateres sjelden. 24. november i år publiserte Helsedirektoratet ni nye kvalitetsindikatorer, og oppdaterte resultater på 90 eksisterende. Inkludert de ni nye kvalitetsindikatorene har Helsedirektoratet så langt i år publisert 48 nye kvalitetsindikatorer. Direktøren har i saker om nasjonale kvalitetsindikatorer særlig fokusert indikatorene for forløpstider kreft. I januar 2015 innførte man standardiserte pasientforløp for kreft ved norske sykehus (Pakkeforløp for kreft). Formålet med pakkeforløp kreft er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Til sammen ble det gjennom 2015 innført 28 pakkeforløp for kreft, fire ble innført 1. januar, 10 nye startet opp 1. mai og de siste 14 startet 1. september. De fire første pakkeforløpene (lungekreft, prostatakreft, brystkreft og tykk- og endetarmskreft) er de deisderte største i antall pasienter og utgjør om lag 70 % av alle kreftpasienter ved SiV. Til grunn for utarbeidelsen av pakkeforløpene, herunder forløpstidene, ligger fagspesifikke nasjonale handlingsprogrammer for diagnostikk, behandling og oppfølging. Pakkeforløp kreft kongemålene Innføringen av pakkeforløp kreft innebar blant annet at man gikk fra en generell målsetting om at alle kreftpasienter skulle ha behandling innen 20 virkedager, til sykdomsspesifikke krav til forløpstid. Forløpstidene varierer også mellom type behandling pasienten skal ha. Målsettingene (de så kalte kongemålene ) er at minst: Side 2 av 9

3 - 70 % av pasientene bør ha startet opp sin behandling innen de normerte forløpstidene - 70 % av alle pasienter med nydiagnostisert kreft bør være inkludert i pakkeforløp Alle pakkeforløp andel startet behandling innenfor normert tid: Alle pakkeforløp andel nye kreftpasienter inkludert i pakkeforløp: Side 3 av 9

4 De to figurene over viser at SiV har større andel av nydiagnostiserte kreftpasienter inkludert i pakkeforløp enn landsgjennomsnittet, og at man gjennom utvidelsen av antall pakkeforløp gjennom 2015 klarte å opprettholde høy andel nydiagnostiserte kreftpasienter inkudert i pakkeforløp. Andelen kreftpasienter som har startet sin behandling innen normert tid var høy både for landet og for SiV i de to første månedene Dette skyldes at antall pasienter var svært lavt i oppstarten. Fra siste halvdel 2015 og gjennom 2016 er, med enkelte unntak, andelen kreftpasienter som får behandling innenfor normert tid høyere ved SiV enn landsgjennomsnittet. Siste halvår er andelen pakkeforløpspasienter som får behandling innenfor normert tid 73,7 %. Det er store variasjoner i andelen pasienter som får behandling innenfor normert tid mellom de ulike pakkeforløpene. De fire store Brystkreft Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen definert forløpstid. Ved medikamentell behandling er normert forløpstid 24 dager og ved kirurgisk behandling er forløpstiden 27 dager. Målet er at 70 prosent (sort linje) av pasientene skal ha startet behandling innen normert tid. Trende er markert i lys blå linje. På landsbasis har 73 % av brystkreftpasientene i perioden januar 2016 til og med november 2016 fått behandling innen normert tid. Ved SiV er andelen 70,1 %. Etter sommeren i år er andelen ved SiV 80,1 %. Utviklingen viser imidlertid at vi fremdeles har en utfordring i å opprettholde en høy andel innenfor normerte forløpstider også ved ferieavvikling (f eks januartall for juleavviklingen). Det arbeides med å gjøre forløpet mindre sårbart for ferieavvikling. Side 4 av 9

5 Lungekreft Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen definert forløpstid. Ved medikamentell behandling er normert forløpstid 35 dager, ved kirurgisk behandling og strålebehandling er forløpstiden 42 dager. Målet er at 70 prosent (sort linje) av pasientene skal ha startet behandling innen normert tid. Lys blå linje markere trenden. På landsbasis har 61,8 % av lungekreftpasientene i perioden januar 2016 til og med november 2016 startet behandling innen normert tid. For Vestfolds lungekreftpasienter er andelen 62 %. De fleste lungekreftpasienter fra Vestfold behandles ved Oslo Universitetssykehus (OUS - kirurgisk behandling og stråling). Lav kapasitet ved OUS påvirker andelen som får behandling innen normert tid: Side 5 av 9

6 Vi arbeider stadig for å forbedre samarbeidet mellom SiV og OUS, men særlig den lave strålekapasiteten ved OUS trekker andelen pasienter som får behandling innenfor normert tid ned. Prostatakreft Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen definert forløpstid. Ved medikamentell behandling er normert forløpstid 37 dager, ved kirurgisk behandling og ved strålebehandling er forløpstiden 66 dager. Målet er at 70 prosent (sort linje) av pasientene skal ha startet behandling innen normert tid. Lys blå linje markerer trenden. På landsbasis har 51,4 % av prostatakreftpasientene i perioden januar 2016 til og med november 2016 fått behandling innen normert tid. Ved SiV er andelen 63,2 %. Prostatakreft er en kreftform det nasjonalt og internasjonalt er stor uenighet om hvorvidt man skal rutinemessig undersøkes for (screene), når man skal behandle og hvordan behandle. Dette gjør at det er vanskelig å fastsette normerte forløpstider for prostatakreft. Forløpstidene i dette forløpet er derfor under stadig revidering. Uavhengig av dette viser grafen over forløpstider at man har en utfordring i forhold til å få etablert stabile prosesser gjennom forløpet. Det arbeides kontinuerlig med dette. Tykk- og endetarmskreft Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen definert forløpstid. Ved medikamentell og kirurgisk behandling er normert forløpstid 35 dager og ved strålebehandling er forløpstiden 39 dager. Målet er at 70 prosent (sort linje) av pasientene skal ha startet behandling innen normert tid. Lys blå linje markerer trenden. Side 6 av 9

7 På landsbasis har 76,1 % av pasientene med tykk- og endetarmskreft i perioden januar 2016 til og med november 2016 fått behandling innen normert tid. Ved SiV er andelen 70 %. Også for tykk- og endetarmskreft arbeides det med å stabilisere prosessene gjennom forløpet. Vurdering Kreftforløpene generelt I gjennomsnitt starter SiV pakkeforløp for 250 pasienter hver måned og antallet er økende (om lag 73 % er innenfor de fire store ). Det har over tid vært jobbet mye med kreftforløpene for å bedre tilgjengeligheten for pasientene. Selv om arbeidet med forløpene har kommet ulikt langt og er startet opp på ulike tidspunkter, ser man noen felles utfordringer i forløpsarbeidet: - Arbeidet er arbeids- og tidkrevende - Data er ikke lett tilgjengelige, krever en lang rekke ekstraregistreringer - Korrekt måling forutsetter korrekte registreringer og høy kvalitet på det pasientadministrative arbeidet - Man må langt inn i detaljene for hver pasient både for å fange riktige data og for å identifisere flaskehalser - Man må avlære gamle rutiner og lære nye rutiner, både administrative og arbeidsflyt - Det må investeres særlig i diagnostisk kapasitet - Korrekt måling forutsetter korrekte registreringer og høy kvalitet på det pasientadministrative arbeidet - Det er ingen quick-wins, bare hardt arbeid, som må til - Spesielt utfordrende fordi mange er involvert, både internt i Helseforetak men også mellom helseforetak - Antall henvisninger er mange og økende Side 7 av 9

8 Samtidig som pakkeforløp oppleves som arbeids- og ressurkrevende, er det liten tvil om at pakkeforløp som organisastorisk prinsipp for behandlingstilbud har bidratt til å redusere variasjonen i tilbudet til kreftpasientene, både mellom pasienter med ulik type kreft, men også mellom pasienter med samme type kreft. Det oppleves som om at pakkeforløp mer korresponderer med den faglige logikk enn tidligere forsøk på å standardisere forløp. Det vurderes at det å opprettholde en arbeidsform som korresponderer med medisinens logikk, er den viktigste suksesfaktoren for arbeidet med pakkeforløp i tiden fremover. Andre indikatorer For slagpasienter er det viktig å komme raskt i gang med behandling. Resultatene på indikatorene relatert til hjerneslag har over noe tid ikke vært tilfredsstillende. Av indikatorene publisert november i år er det kun en som har data fra Det er indikatoren andelen pasienter som har fått trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen: Dette resultatet er en videreføring av en negativ trend sykehuset har opplevd en tid. På bakgrunn av resultatene for slagbehandlingen ved SiV, er arbeidet med dette forløpet et av de prioriterte områdene det etableres egne prosjekter rundt. SiVs lokale arbeid med dette forløpet vil være tett koblet til utviklingen av nasjonalt pakkeforløp for slagbehandling. Lokale målinger for siste halvår viser at andelen som får trombolysebehandling er økende gjennom høsten og i siste halvår har 17 % av de aktuelle pasientene fått slik behanding. Det er en nasjonal målsetting at andelen pasienter med hoftebrudd som ikke er operert innen henholdsvis 24 og 48 timer, skal være så lav som mulig. Ved tidligere målinger har SiV hatt mindre gode resultater på denne indikatoren. Gjennom deler av 2015 piloterte man nytt forløp for denne pasientgruppen og resultatet for andre tertial og tredje tertial 2015 var blant landets beste. Resultatene som ble publisert 24. november på denne indikatoren, er for andre tertial i år. De viser at vi da var tilbake på nivået fra før piloteringen. Det er allerede iverksatt tiltak for å gjenopplive arbeidsflyt fra piloteringen og resultatene for tredje tertial så langt er bedre enn hva de var under selve piloteringen. I og med at gjennomsnittsalderen for denne pasientgruppen er 83 år, betyr resultatene på denne indikatoren viktig for helsetilbudet til eldre pasienter. Indikatorene for infeksjoner måler hhv andelen pasienter med infeksjoner operative inngrep og andel pasienter som er vurdert for infeksjon i operasjonsområdet innen 30 Side 8 av 9

9 dager etter inngrepet. Ved siste oppdateringer (gjelder første tertial 2016) viser resultatene på indikatorene for vurdering 30 dager etter inngrepet, at en lavere andel av pasientene er vurdert for infeksjon enn tidligere, og også lavere enn landet forøvrig. Det er iverksatt tiltak for igjen å bli blant de sykehusene som har best resultater på disse indikatorene. Generelt Kvalitetsindikatorer får en stadig mer sentral plass i utviklingen av helsetjenesten. I en hverdag hvor pasientene og deres pårørende i økende grad forventer å være aktive deltakere i behandlingen av sin sykdom, inngår blant annet en forventning om å velge hvor man skal la seg behandle. Indikatorene utgjør en relativ stor andel av den samlede muligheten til å hente kunnskap om de ulike sykehusene. Til tross for dette har kvalitetsmålinger i helse- og omsorgssektoren vært, og er, et omstridt tema. Kritikken som reises mot de måleverktøyene som er utviklet er at kvalitetsindikatorene ikke måler faktisk kvalitet, at de i liten grad måler resultatet av behandlingen. Dette er innvendinger som oftest kommer fra sektoren selv. Samtidig er det god dokumentasjon på at hva fagfolk selv oppfatter som sentrale kvalitetsparametre, ikke nødvendigvis er de samme som pasienten, dens pårørende, befolkningen og politikere opplever som kvalitet. Innføringen av kvalitetsbasert finansiering, hvor foreløpig en liten andel av helseforetakenes inntekter er gjort avhengig av rapportering og resultater på 30 kvalitetsindikatorer, er en ytterligere indikasjon på kvalitetsindikatorenes stadig mer sentrale rolle i helsetjenesten. Også innføringen av Fritt behandlingsvalg forsterker kvalitetsindikatorenes plass i utformingen av sykehusenes tilbud. Med andre ord, arbeidet med å dokumentere kvalitet og pasientsikkerhet inkludert kommunisering av resultater på målinger, får en mer og mer sentral plass i spesialisthelsetjenestens utvikling. Samtidig kan det være en viss fare for at antallet kvalitetsindikatorer blir så mange at det blir krevende for pasienter og pårørende, men også for helsetjenesten selv, å orientere seg blant indikatorene og nyttiggjøre seg informasjonen indikatorene. Side 9 av 9