Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13 HØRINGSNOTAT BEDRE AREALUTNYTTELSE VED UIB - FORSLAG OM INNFØRING AV NY ORDNING FOR INTERNHUSLEIE Universitetet i Bergen

14 BEDRE AREALUTNYTTELSE VED UIB - FORSLAG OM INNFØRING AV NY ORDNING FOR INTERNHUSLEIE Innhold: Sammendrag 1. Bakgrunn s Internhusleie hvorfor og hvordan? s Formål med internhusleie s Betingelsene i en velfungerende internhusleieordning s Ulike roller innenfor arealforvaltning s Dagens internhusleieordning ved UiB s Erfaringer ved UiO, NTNU og UiTø s Forslag til ny ordning for internhusleie s Kostnadskategori på bygninger s Leieavtale s Fremleieadgang s Drifts- og felleskostnader s Energiøkonomisering s Budsjettkonsekvenser s Administrative konsekvenser s Anbefalinger s Videre arbeid s. 15 Vedlegg: 1) Priskategorisering av bygninger UiB disponerer 2) NS3454: FDV-U og FM definisjoner 3) Fordelingsmodell for felleskostnader og energikostnader 4) Avtale om arealomfang 5) Husleieavtale, generell og spesiell del 6) Avtale om fremleie Internhusleie ved UiB 2

15 Sammendrag Det foreslås en internhusleie der arealkostnadene er delt i 3 deler: En grunnleie som varierer med byggenes beskaffenhet, en felleskostnadsdel for utgifter til drift, skatter og vakthold, - og en energidel der faktisk energikostnad belastes etter forbruk. Hensikten med forslaget er å sikre at bruk av arealer inngår i miljøenes prioriteringsdiskusjoner på linje med bruk av midler til lønn, drift og utstyr. Det anbefales innføring av et areal- og budsjettmessig nullpunkt i I utarbeidelsen av UiBbudsjettet 2010 må det tas utgangspunkt i arealnullpunktet og omfordeles midler slik at fakulteter og avdelinger kommer likt ut som de ville gjort uten endring i husleiemodellen For å stimulere til arealeffektivisering bør enhetene etter oppsigelse av arealer etter oppsigelsesfristen på 6 måneder få tilsvarende reduksjon av sin husleie og en rask budsjettmessig gevinst. 1. Bakgrunn Innføring av internhusleie ved UiB ble gjort i Bakgrunn for dette var at Kirke- utdanningsog forskningsdepartementet påla universitetene og alle de store vitenskapelige høgskolene å innføre en ordning med intern husleie fra Departementet har ved flere anledninger vært tydelig på viktigheten av god forvaltning av bygningsmassen ved universiteter og høgskoler. I pkt i UiBs tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet for 2009 heter det: Bygninger og lokaler er en stor utgiftspost for universiteter og høyskoler. Det er derfor viktig at alle institusjoner i sektoren går nøye gjennom arealbehovet sitt og de lokalløsninger som er valgt, med sikte på størst mulig kostnadseffektivitet på dette området. Departementet understreker at institusjoner som selv forvalter sin bygningsmasse, må gjennomføre nødvendig vedlikehold og påkostninger for å opprettholde bygningsmassens bruksverdi. Kunnskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med å aktivere bygningsmassen ved institusjonene i universitets- og høyskolesektoren. Dette gjelder institusjoner som forvalter egen bygningsmasse. Etter innføringen av internhusleie i 2000 har UiB arbeidet med å videreutvikle ordningen og i 2006 ble det etablert en prisstruktur som gir mulighet for prisdifferensiering etter bygningenes standard, og som er lik prisstrukturen som brukes i eksterne kontrakter. Universitetsledelsen har uttrykt ønske om at dagens internhusleiemodell skal utvikles ytterligere. I brev av (sak 6/6989) har UiB redegjort for Kunnskapsdepartementet om innføring av internhusleie, og det pekes på flere positive erfaringer med ordningen: Synliggjøring av kostnader gir økt forståelse for eiendomsdrift på fakulteter og avdelinger Innføring av insentiver for arealfortetting har bidratt til at etterspørselen etter arealer ved fakultetene har gått ned Videreutvikling av differensiert grunnleie etter byggenes arealstandard vil ytterligere synliggjøre arealkostnaden for fakulteter og avdelinger Internhusleie ved UiB 3

16 Harmonisere prisstruktur mellom intern- og eksternhusleie for å legge til rette for en effektiv fremleieordning mot randsonevirksomhet Risautvalget (sak 7/10871) har i sin innstilling tatt til orde for en mer aktivitetsbasert internhusleieordning. Utvalget foreslo at innføring av differensierte husleieavtaler per bygg, basert på mulig utnyttelsesgrad. Universitetsdirektøren oppnevnte mars 2009 en prosjektgruppe for å komme med forslag til en ny ordning for internhusleie ved UiB. Ove Botnevik ble oppnevnt som prosjektleder for arbeidet. Prosjektgruppen har bestått av: Eiendomsdirektør Even Berge Økonomidirektør Kjell Bernstrøm Seniorrådgiver Petter Bomann-Larsen Prosjektleder Ove Botnevik Seniorrådgiver Sven-Egil Bøe Førstekonsulent Svein Bjarne Langvad Administrasjonssjef Agnethe Erstad Larsen 2. Internhusleie - hvorfor og hvordan? 2.1 Formål med internhusleie Hovedmålet med å videreutvikle ordningen med internhusleie er å legge til rette for bedre strategiske beslutninger ved UiB Arealressursene er en av de viktigste strategiske prioriteringene som gjøres ved UiB. Likevel har disse i liten grad tidligere vært satt opp mot andre strategiske prioriteringer. Bruk av arealressurser må oppfattes som reelle beslutninger for alle beslutningstakere ved UiBs enheter. Bruk av arealer skal inngå som en vurdering på linje med lønn, drift og investeringer der enhetene avveier hvordan tilgjengelig ressurser best kan disponeres for å nå faglige mål. Innføring av internhusleie bidrar til mer helhetlig økonomistyring for UiB samlet og på fakultetsog avdelingsnivå. Det vil gi en bedre balanse i ressursbruken mellom areal-, lønns-, driftskostnader. Dette betyr at arealutnyttelse settes inn i en sammenheng med andre rammebetingelser for forskning, undervisning og formidling ved UiB. Arealforvaltning må betraktes som ett av flere styringsparametre som ledelsen ved UiB gjør bruk av for effektivt å kunne styre en så stor og kompleks virksomhet som et universitet er. 2.2 Betingelsene i en fungerende internhusleieordning Et fungerende internhusleiesystem krever at tre grunnleggende forutsetninger er oppfylt: Internhusleie ved UiB 4

17 For det første må det eksistere en arealdatabase/oversikt hvor alle arealer/bygninger inngår og som knytter arealer/bygninger til brukere/leietakere, og der det er enighet om hvilke arealer som er knyttet til ulike brukere/leietakere For det andre må det etableres et sett av administrative og økonomiske regler for hvordan arealer/bygninger skal fordeles og forvaltes og prissettes i forhold til bruk, drift, vedlikehold, leieforhold og budsjett For det tredje må ordningen innpasses i styrings- og prioriteringsprosessene slik at systemet gjøre en realforskjell i beslutningene som fattes. Sentralt i arbeidet med en internhusleieordning må det etableres enighet om hvordan arealene er fordelt. Videre må det være enighet om hvilke mekanismer som inntrer dersom en enhet ønsker å endre mengden eller standarden på sine arealer. Forslag til hvordan en slik modell kan gjennomføres ved UiB er nærmere beskrevet under pkt Ulike roller innenfor arealforvaltning Innenfor arealforvaltning er det vanlig å skille mellom rollene eier, forvalter og leietaker, se figur 1. Med noe tilpasning kan slike generelle roller overføres til en universitetsorganisasjon og gi oss en nyttig modell for arbeidsdeling: Universitetet har som eier en langsiktig tilnærming til bygningsmassen. Som bygningseier skal universitetet vurdere arealbehov og tar avgjørelser om å øke eller redusere bygningsmassen og er premissgiver for vedlikehold og utvikling av eiendommene. Et universitet som bygningseier skiller seg fra kommersielle bygningseiere blant annet ved at bygningsmassen vurderes som en langsiktig investering som skal være best mulig egnet for å støtte opp under universitetets kjernevirksomhet. Store bygningseiere som UiB etablerer en eiendomsavdeling eller teknisk avdeling som utfører de forvaltningstjenester som er ønskelig. Som forvalter skal eiendomsavdelingen legge til rette for bruk av og evt. utleie av bygningsmassen. I tillegg til å inneha en slik arealmeglerfunksjon har forvalter ansvar for å planlegge og gjennomføre vedlikehold og drift av bygningsmassen. Forvalter skal tilfredsstille eier og leietaker som kunder. Oppgavene forvalter utfører er av Norsk Standard (NS3454) omtalt som Facilities Management (FM), se vedlegg 2. Fakulteter og avdelinger er de som benytter et bygg eller et areal og som har inngått en leiekontrakt om dette. Leietaker er opptatt av at arealene skal være best mulig egnet for sin virksomhet og vil ønske å få gjort utbedringer for å sikre arealeffektivitet. Et kjennetegn ved forsknings- og undervisningsaktiviteten ved et universitet er at den er sammensatt og krevende å gi god bygningsmessig infrastruktur. Det kan blant annet pekes på en rekke behov knyttet til studentvelferd som påvirker krav til bygningsmassen ved et universitet. Internhusleie ved UiB 5

18 Figur 1: Ulike roller innenfor arealforvaltning UiB FM oppdrag Eierskap Tillatelse til bruk FM Bruk EIA Forvaltnin g Leieavtale Fakulteter/ avdelinger 3. Dagens internhusleieordning ved UiB Ordningen med internhusleie ved UiB ble innført i De første årene var kostnad pr. kvadrat meter knyttet til arealkategoriene kontorer, laboratorier og annet. Fra 2006 ble det i større grad fokusert på behovet for å differensiere leien etter byggenes standard og funksjonalitet. Årsaken til omleggingen var blant annet et ønske om en mer riktig prising mot eksterne leietakere som Unifob. Fra 2006 ble prisstrukturen endret slik at prisnivået på internleie og eksterne kontrakter ble den samme. Denne prisstrukturen gjør prisdifferensiering pr. bygg mulig. Det var ønskelig å utvikle et mest mulig likt leiesystem for prosjekter ved UiB og i randsonen. Arealene ble kategorisert i Leierettsareal (nytteareal som kontorer mv) Fellesareal (som ganger, trapper, mv) Prisstrukturen har tatt utgangspunkt i følgende tre komponenter: Grunnleie for leierettsareal kr. 663 pr. kvm. Driftskostnader for leierettsareal kr. 303 pr. kvm. Felleskostnad for leierettsareal og fellesareal kr. 271 pr. kvm. = Totalpris for leierettsareal kr pr. kvm Prisene er hentet fra budsjettfordelingen for 2009 og er samlet kr pr. kvm leierettsareal. Ved EIA er det gjort et omfattende arbeid med å registrere alle arealer som UiB disponerer i arealdatabasen Lydia. En samlet oversikt over arealene som UiB disponerer fremgår av tabell 1. Til sammen disponerer UiB over kvm som har en slik standard at de kan leies ut. Basert på arealoversikten i Lydia utarbeides oversikter over hvor mye areal fakulteter og avdelinger benytter. I universitetsbudsjettet inngår arealoversiktene og fakulteter og avdelinger mottar i sine budsjettildelinger tilskudd til husleie. Husleietilskuddet har utgjort omtrent 90 % av husleiekostnaden. Resten har vært ment å skulle dekkes inn blant annet gjennom dekningsbidrag fra bidrags- og oppdragsaktivitet. Etter modellen kan fakulteter og avdelinger øke sine arealer hvis det er ønskelig. Dette representerer en merkostnad som må dekkes over eget budsjett dersom fakultetet samtidig får Internhusleie ved UiB 6

19 øket husleietilskuddet. Tilsvarende får fakulteter som reduserer sitt areal beholde opprinnelig tilskudd slik at de beholder gevinsten som en fortetning representerer, dersom ikke husleietilskuddet tas tilsvarende ned. Husleietilskuddet fastsettes av styret i den årlige budsjettfordelingen. Hvert fakultet har i dag en fremleiefullmakt som kan brukes til å leie arealer videre til samarbeidende Unifob AS. Denne fremleien brukes blant annet i for å gi felles forskningsprosjekter kontorplass innenfor fakultetets arealer. Tabell 1. Arealer fordelt på fakulteter, BM, UB og fellesareal Arealer i husleiemodellen i 2009 Leierettsareal Fellesareal Sum kvm HF , , ,7 MN , , ,2 MOF , , ,3 SV , , ,4 JUS 6 731, , ,3 PS 9 138, , ,7 FFS 8 152, , ,0 UB , , ,7 BM , , ,6 UiB felles (Fristasjon, Adm, IT etc.) , , ,0 TOTALT , , ,0 Hva er styrkene og svakhetene ved dagens ordning for internhusleie ved UiB? Styrkene kan blant annet oppsummeres med at: Fakulteter og avdelinger har fått synliggjort kostnadene som er knyttet til arealene de bruker. Ordningen gir mulighet for adgang til fremleie av arealer Svakhetene med dagens ordning kan beskrives slik: Det er i liten grad oppnådd en arealeffekt fordi insentiver eller premiering av økt arealeffektivitet ikke er tatt i bruk Det er ikke gjennomført prisdifferensiering etter byggenes arealstandard Enhetene oppfatter husleiekostnaden i liten grad påvirkbar. Årsaken til at dagens modell i mindre grad enn først tenkt, er blitt brukt til omfordele ressurser er at arealendring i hovedsak er blitt definert som rettelser eller flyttinger som det følger penger med. Dette har igjen sammenheng med at arealgrunnlaget i arealregisteret har vært gjenstand for diskusjon når slike saker har kommet opp. 3.1 Erfaringer ved UiO, NTNU og UiTø Mens høyskolene betaler leie til Statsbygg har de fire eldste universitetene utviklet sine egne systemer for leieberegning. Ved innføringstidspunktet i for 10 år siden hadde systemene stor grad av likhet. Vi har sammenlignet arbeidet med internhusleie som er gjort ved de tre andre Internhusleie ved UiB 7

20 universitetene med egen bygningsmasse (tabell 2). Sammenligningen har tatt utgangspunkt i noen viktige kjennetegn ved innretningen av internhusleien: Arealkategorier Prisstruktur Oppsigelsesvilkår Fremleie Tabell 2. Sammenligning av ordninger med internhusleie ved UiO, NTNU og UiTø UiO NTNU UiTø Arealkategorier Lager Kontorer Laboratorier Bygning/ bygningskompleks Lager Kontorer Laboratorier Prisstruktur Oppsigelsesvilkår Fremleie 0,32 Lager 1,0 Kontorer 1,55 Lab. Uavh. av standard Annen leietaker først Minimum 400m2 Må være egnet for andre Positivt TA er avtalepart Pr. bygning avhengig av standard, drifts- og vedlikeholdskostnader 1 år oppsigelse Minimum 250m2 Må være egnet for andre Ikke omtalt 3 kategoriene er vektet. Pris skal dekke kapitalog driftskostnader 1-3 år Kortere ved annen leietaker Positivt TA er avtalepart Alle de fire eldste universitetene ble av departementet pålagt å innføre en ordning med internhusleie fra I likhet med UiB har de tre andre universitetene utviklet sine modeller gradvis og har innført ovennevnte ordninger i 2008 og Av tabell 2 fremgår det at de har valgt å innføre sine ordninger med litt ulikt innhold. Arealkategoriene for beregning av internhusleie er ved UiO og UiTø de samme: Lager, kontorer og laboratorier. Ved NTNU har de valgt å ta utgangspunkt i den enkelte bygning eller bygningskompleks for fastsettelse av pris pr. kvadratmeter. Prisstruktur varierer mellom universitetene og henger sammen med ulike definisjoner av arealkategorier. UiO og UiTø har begge en vekting av prisingen av de tre arealkategoriene. UiTø har lagt seg på en markedstilpasset husleie som i tillegg til driftskostnader også skal inkludere kapitalkostnader. NTNU har innført en enhetlig kvadratmeterpris for hver bygning. I oppsigelsesvilkårene ved de tre universitetene er det krav til oppsigelsesfrist og størrelse på areal som sies opp. NTNU har en oppsigelsestid på ett år og at arealene som sies opp ikke bør være under 250 kvm. UiO krever at oppsigelsen gjelder minimum 400 kvm tar i oppsigelsen forbehold om at Teknisk avdeling først må finne en ny leietaker før oppsigelsen fører til reduksjon av husleien. Begge har et krav at arealene må være egnet for andre leietakere. UiTø har ett års oppsigelsesfrist på lager- og kontorarealer, laboratorier er det tre års oppsigelsesfrist på. Oppsigelsesfristen kan være kortere hvis det er finnes andre leietakere. UiTø vurderer i hvert enkelt tilfelle om arealet som ønskes sagt opp er tilstrekkelig stort og attraktivt for andre leietakere. Internhusleie ved UiB 8

21 Fremleie er av UiO og UiTø omtalt som positivt og ønskelig. Initiativ kommer fra enheten som ønsker fremleie og avtalepart er Teknisk avdeling. Inntekten fra fremleien tilfaller enheten som er oppført som bruker av arealet. Oppsummering: Alle universiteter har over tid har valgt noe ulike ordninger, men at det fortsatt er slik at ordningene i hovedsak har stor grad av likhet. Når det gjelder arealkategorier og prisstruktur har NTNU valgt ordninger som vektlegger ulike arealstandarder, mens UiO og UiTø har delt arealer og priser inn i tre kategorier. Felles for alle tre er at de har en relativt høy terskel for oppsigelse av arealer, i form at oppsigelsestid og minimum areal som kan sies opp. Fremleie er noe UiO og UiTø praktiserer, ikke NTNU. 4. Forslag til ny ordning for internhusleie Vi foreslår en modell for arealkategorisering tilsvarende modellen som NTNU har lagt til grunn. Bygningsmassen UiB disponerer har stor variasjon i alder, standard og arealeffektivitet og ved utforming av ny ordning for internhusleie er det ønskelig at dette gjenspeiles i en differensiert kostnad. Forslagene som ligger i den nye ordningen kan oppsummeres gjennom følgende stikkord: Ulik kostnad basert på bygningenes kvaliteter Skriftlig leieavtale Adgang til fremleie Fordeling av felleskostnader Energikostnad etter forbruk Den underliggende betydningen av disse forslagene er at vi går inn for en mer aktiv modell for internhusleie og bedre arealutnyttelse enn hva som har vært praktisert ved UiB frem til nå. Vi ønsker at husleien skal differensieres i forhold til en vurdering av bygningsmassens egnethet. Vi ønsker at det inngås skriftlige avtaler med fakulteter og avdelinger som beskriver rettigheter og plikter som ligger ved Universitetet, Eiendomsavdelingen og enheten som leier lokalene har, og som bidrar til økt rolleforståelse i et arealforvaltningsperspektiv. Vi ønsker å stimulere til bruk av fremleie når forholdene ligger til rette for det. Vi ønsker en omfordeling av felleskostnader slik at driftsutgifter og felleskostnader blir ført på det enkelte bygg. Et viktig bidrag her vil være å fordele energikostnadene etter forbruk. Og vi ønsker å forenkle arealbegrepet ved å bruke bruttoareal som arealbegrep uten å skille dette i leierettsareal og fellesareal. Samlet sett er alle disse forslagene insentiver som vil bidra til bedre informasjon om hva arealene koster og bedre arealutnyttelse ved UiB. 4.1 Kostnadskategori på bygninger Arbeidet med å definere en kostnadskategorisering har tatt utgangspunkt i kategorier som er brukt innenfor arealforvaltning og utleie ellers i samfunnet. Det er utviklet en modell som er enkel for alle parter å bruke og ikke minst forutsigbar for brukerne. Følgende definisjoner er lagt til grunn: Internhusleie ved UiB 9

22 Kostnadsnivå Alle bygninger kategoriseres med prisnivå 1, 1,5, 2,0, 2,5 og 3,0. Prisnivå 1 gir lavest leie, 3 høyest (totalt 5 nivåer). Kriterier for kostnadsnivå (VAT) For å fastsette kostnadsnivå vurderes bygningene etter 3 kriterier: Vedlikeholdsstatus Arealeffektivitet Teknisk standard Sum kostnadsnivå for bygningene er gjennomsnittlig verdi på de tre kriteriene, rundet av til nærmeste 0,5. Vedlikeholdsstatus Omfang av løpende vedlikehold for å opprettholde et ønskelig driftsnivå Arealeffektivitet Andel fellesareal av bruttoareal Teknisk standard Vurdering av standard på bygning utvendig og innvendig, VVS, elektrisk anlegg, tele- og automatisering, andre konstruksjoner og utendørs arealer Figur 2 gir en fremstilling av kriteriene som inngår i vurderingen av kostnadskategori for hver enkelt bygning. Figur 2. Modell for kostnadskategorisering av bygningsmassen ved UiB Omfang av løpende vedlikehold for å opprettholde et ønskelig driftsnivå Vedlikeholdsstatus 1-3 Prosentvis andel av fellesareal av bruttoareal Arealeffektivitet 1-3 KATEGORI 1-3 Standard på bygninger utvendig og innvendig, VVS, elektrisk anlegg, tele- og automatisering, andre konstruksjoner og arealer utvendig Teknisk standard 1-3 I vedlegg 1 er det en samlet oversikt over kategorisering av alle bygningene som UiB disponerer. Hver enkelt bygning er oppført med nivå på vedlikeholdsstatus, arealeffektivitet og teknisk standard. Det kan også vurderes å beregne en kostnad for slitasje som ikke er dekket over universitetets bevilgning, men som inngår i byggenes avskrivninger. Data fra de første 4 årene med Internhusleie ved UiB 10

23 avskrivninger har vist at beregnet verdifall på byggene ligger over det som dekkes av KDs rammetilskudd. 4.2 Avtale En velfungerende internhusleieordning fordrer at det er enighet om hvem som disponerer hvilke arealer. Svakheten i den nåværende leieordningen kan i stor grad henføres til at arealfordelingen ikke har vært tilstrekkelig avklart, slik at arealendringer i hovedsak er blitt definert som rettelser i arealregisteret og ikke som arealutvidelser eller arealreduksjoner. Ved EIA er det våren 2009 arbeidet med å avklare spørsmål og uklarheter knyttet til arealene fakulteter og avdelinger bruker, slik at det kan etableres et arealmessig nullpunkt for alle enheter før en ny ordning for internhusleie kan iverksettes. Enighet om et nullpunkt med alle enheter forventes oppnådd innen medio juni For å formalisere denne enigheten inngås det skriftlig avtale om arealomfang med alle enheter. Standard avtale om arealomfang er vedlegg 4. Forslag om ny ordning for internhusleie innebærer inngåelse av avtaler mellom UiB og fakulteter og avdelinger. Det betyr at alle fakulteter og avdelinger som gjør bruk av et areal eller en bygning må ha en avtale som formaliserer dette. For hvert fakultet eller avdeling utarbeides det en avtale for alt areal som enheten disponerer. Utkast til en slik standardavtale i vedlegg 5. Beskrivelsen av ordningene ved de tre andre universitetene viste at det var oppsigelsestid på minimum ett år og minimum 250 kvm som må kunne sies opp. Vi tror at dette er med på å sette en for høy terskel for oppsigelse av areal og at det vil begrense arealeffekten av en aktiv internhusleieordning. Vi foreslår en ordning med oppsigelsesfrist 6 måneder og minimum 100 kvm som kan sies opp. Det må imidlertid understrekes at arealer som sier opp må være samlet og egnet for utleie mot andre enheter. Dersom frigitt areal ikke når opp i disse størrelsene vil fremleie være et alternativ. 4.3 Fremleieadgang For å sikre en mer effektiv utnyttelse av bygningsmassen ved UiB er fremleie et viktig virkemiddel. Vi foreslår en modell gjør det enkelt å etablere en avtale om fremleie og som gir institutt/fakultet inntektene av slikt leieforhold. Krav til etablering av fremleieavtale er at det skal foreligge en faglig samarbeidsavtale mellom enheten som ønsker å fremleie og samarbeidspartneren som ønsker å være leietaker. Enheten som ønsker å fremleie søker om tillatelse om dette på et skjema som er utarbeidet av EIA. Når enheten har tillatelse til å fremleie må en standardavtale mellom enheten som bruker arealet og leietaker inngås. EIA er behjelpelig med dette. Enheten som fremleier står selv for å fakturere leieinntekten og disponerer denne alene. Det er ikke mulig å fremleie arealer på kommersiell basis. Fremleiekostnaden pr. kvm skal være den samme som enheten betaler i husleie til UiB. Standard avtale om fremleie vedlegg 6. Internhusleie ved UiB 11

24 4.4 Drifts- og felleskostnader En detaljert beskrivelse av oppsplitting av drifts- og felleskostnader fremgår av Norsk Standard NS3454 Livssykluskostnader bygg (se vedlegg 2). Denne standarden er allerede innarbeidet i UiBs kontostreng. UiB har vært med å utvikle NS3454 gjennom EIAs deltakelse i NBEF Norges bygg og eiendomsforvaltning. Ved å integrere NS3454 i kontostrengen har det gitt oss mulighet til å benchmarke med andre aktører, offentlige og private i forhold til forvaltning av bygg. Drifts- og felleskostnadene vil bli beregnet som en gjennomsnittlig kostnad per kvm basert på EIAs kostnader/budsjett. Regulering av kostnaden vil skje årlig i budsjettsaken. På litt lengre sikt vil det være mulig å endre på faktureringsrutiner og regnskapsrutiner slik at alle drifts- og felleskostnader kan beregnes per bygg. Definisjoner NS3454: K Kapitalkostnader (investering). Summen av samtlige kostnader ved prosjektets ferdigstillelse. Ved festeavgift legges nåverdien til festeavgiften til. F Forvaltningskostnader som påløper byggverket i form av kommunale skatter og avgifter, forsikringer og administrasjon, uansett om det er i bruk eller ikke. -> Kostnader som påløper hvert år D Driftskostnader til løpende drift, renhold, energi, vakt, sikring, o.a. -> Kostnader som påløper hvert år V Vedlikeholdskostnader som er nødvendige for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Utskiftning av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold. -> Periodiske kostnader U Utviklingskostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. -> Periodiske kostnader S Servicekostnader til service og støtte overfor kjernevirksomheten i byggverket. -> Kostnader som påløper hvert år P Potensiale i eiendom I internhusleien vil det i tillegg til en grunnleie påløpe drifts- og felleskostnader, som innbefatter: Forvaltning Skatter og avgifter (eiendomsskatt, forbruksuavhengige kommunale avgifter) Forsikringer (hvor UiB er fremleier, for egne bygg er UiB selvassurandør) Administrasjon (lønnskostnader administrativt personell, forvaltning FDVU system, div. administrasjonskostnader mm.) Drift Løpende drift (lønnskostnader driftspersonell, forbruksmateriell, rekvisita/reservedeler, innregulering av tekniske anlegg, brannvern / brannalarmanlegg, serviceavtaler, ikke planlagte arbeider som må utføres) Internhusleie ved UiB 12

25 Renhold (lønnskostnader, rekvisita, renholdsmaskiner, daglig renhold, periodisk renhold, hovedrengjøring, vindusvask, fasadevask) Energi (vil bli behandlet utenom drifts- og felleskostnadene se eget pkt.) Vann og avløp (målt vann drikkevann/avløp, rensing avløpsvann) Avfallshåndtering (drift renovasjonsanlegg i bygg, henting/bortkjøring/tømming ordinært avfall, kildesortering, spesialavfall) Vakt og sikring (vakthold, skallsikring av bygget, drift adgangskontrollanlegg, adgangskortproduksjon) Utendørs (gartnerarbeid, snømåking, feiing/drift av uteanlegg, drift tekniske anlegg oppgaver som ivaretas at Parkseksjonen) Felleskostnader i bygg som UiB leier vil inngå i drifts- og felleskostnadene. 4.5 Energiøkonomisering Dagens ordning med betaling av energikostnader skjer samlet for hele UiB via Eiendomsavdelingen. Denne ordningen bidrar ikke til at brukerne endrer sin bruk av bygningen slik at energiforbruket kan reduseres. Energikostnadene ved byggene som UiB disponerer er elektrisitet, olje, fjernvarme levert fra BKK og fjernvarme fra UiBs eget sjøvannsanlegg. Kostnadene knyttet til energi vil bli belastet den enkelte bruker etter faktisk forbruk, med avregning 1-2 ganger per år. Dette gir insitament for lokalt å gjøre tiltak for å spare energi. Vi oppfatter dette tiltaket som et viktig bidrag i arbeidet med å gjøre UiB til et Grønt universitet. Det er grunn til å gjøre oppmerksom på at i denne modellen vil bruker bære kostnaden ved svingninger i energiprisene. Det er EIA som inngår avtaler om kjøp av energi til UiBs bygningsmasse og avtalene er i hovedsak flerårige og bidrar til å sikre relativt stabile energipriser. 4.6 Budsjettkonsekvenser En husleieberegning fordeler kun universitetets arealkostnad på arealene på en måte som oppfattes å være fornuftig for å synliggjøre kostnadene, og for å kunne gjøre vurderinger om hvor mye ressurser enheten ønsker å bruke til arealer kontra andre formål (lønn, drift og investeringer). Som det fremgår av pkt. 4.2 er det ønskelig fakulteter og avdelinger kan si opp areal på minimum 100 kvm. For å stimulere til arealeffektivisering, hvor enhetene mener det er forsvarlig, bør enhetene etter oppsigelsesfristen på 6 måneder få tilsvarende reduksjon av sin husleie. Gevinsten ved arealeffektivisering vil i første omgang ligge på grunnenheten. Innføring av en ny ordning med internhusleie som antydet ovenfor krever at vi etablerer et arealog budsjettmessig nullpunkt. Det arealnullpunktet skal være etablert i løpet av juni Det budsjettmessige nullpunktet må etableres budsjettåret I utarbeidelsen av UiB-budsjettet Internhusleie ved UiB 13

26 2010 må det tas utgangspunkt i arealnullpunktet og omfordeles midler slik at hvert fakultet kommer likt ut som det ville gjort uten endring i husleiemodellen. Fra budsjettåret 2011 vil arealendringer gi en effekt på fakultetenes budsjett, dersom ikke styret beslutter annet. Om en tenker seg at husleietilskuddet avvikles som budsjettpost så er det den generelle evt. spesielle endringene i fakultetenes budsjettramme som avgjør om en arealendring kompenseres eller ikke. Hvorvidt styret ønsker å gi arealendringer må overlates til styret å avgjøre. En kan i prinsippet tenke seg tre alternativer: 1. styret vedtar endring i budsjettrammen tilsvarende kroneeffekten av arealendringene 2. styret vedtar ikke endring i budsjettrammen 3. kombinasjon Eksempelmessig kan man tenke seg at alternativ 1 og 3 brukes ved større endringer som nybygg og større arealendringene der kronekonsekvensene blir urimelig store, mens alternativ 2 brukes ved endringer som er mindre omfattende. 4.7 Administrative konsekvenser Det må være en betingelse å minimere kostnader til å drive selve leiemodellen, og uansett at verdien av å ha modellen skal være høyere enn kostnadene ved å drive den. De foreslåtte endringene har to endringer som medfører større grad av oppfølging av lokalene enn i dag: Leieavtalene som viser hvem som disponerer hvilke lokaler som etableres og vedlikeholdes Bruk av strøm og andre energikilder må følges opp og fordeles pr. bygg og bruker Det første punktet antas å være en forutsetning for et fungerende internleiesystem, og det antas også å ha en verdi å rydde av veien uklarheter om hvem som disponerer hvilke arealer. Tiltaket vil uansett ha krev mest ressurser ved arealgjennomgangen i starten og mindre på vedlikeholdssiden. Det andre punktet antas å gi effekter som miljøtiltak og på universitetets samlede kostnader til energi. Det er allerede i stor grad mulig å måle energiforbruk pr. bygg og posteringen av disse kostnaden vil kunne skje sammen med øvrig leiebelastning. For øvrig tenkes de administrative kostnadene å ligge på dagens nivå som innebærer at totalkostnaden beregnes ved årets begynnelse og posteres månedlig av sentral økonomiavdeling. 5. Anbefalinger Når vi oppsummerer våre forslag til ny ordning med internhusleie i forhold til UiO, NTNU og UiTø blir forslaget slik: Internhusleie ved UiB 14

27 Arealkategorier Prisstruktur Oppsigelsesvilkår Fremleie UiB fra 2010 Kostnadskategori pr bygning Pr. bygning avhengig av standard, drifts- og vedlikeholdskostnader 6 mnd Minimum 100m2 Ja EIA er avtalepart Det anbefales innføring av et areal- og budsjettmessig nullpunkt i I utarbeidelsen av UiBbudsjettet 2010 må det tas utgangspunkt i arealnullpunktet og omfordeling av midler slik at fakulteter og avdelinger kommer likt ut som de ville gjort uten endring i husleiemodellen. I forbindelse med budsjettarbeidet for 2010 vil det bli utarbeidet en fordelingsnøkkel for størrelse på grunnleie, drifts- og felleskostnader og energikostnader. For å stimulere til arealeffektivisering bør enhetene etter oppsigelse av arealer etter oppsigelsesfristen på 6 måneder få tilsvarende reduksjon av sin husleie. Grunnenheten vil allerede etter 6 måneder få en budsjettmessig gevinst ved arealeffektivisering. 6. Videre arbeid Innføring av en endret ordning med internhusleie krever både høringsrunder, vedtak i Universitetsstyret og administrativ iverksetting. Vi foreslår en grundig høringsprosess mot fakulteter og avdelinger både for å få belyst og diskutert prinsipper og konsekvenser av en slik ordning. Det er viktig å få dette gjort unna tidlig på høsten slik at Universitetsstyret kan behandle saken i god tid før budsjettbehandlingen. Det muliggjør at det er nok tid til å få innarbeidet en eventuell sak om internhusleie i budsjettet for Arbeidet med å etablere nullpunkt ved fakulteter og avdelingers arealer har vist at fakultetene nå har større oppmerksomhet på sine arealer. EIA har planer om å formalisere et arealforum med representanter for fakulteter og avdelinger fra høsten Flere har ytret ønske om et slikt forum og vi tror det vil være en viktig møteplass ved innføring av en ny ordning med internhusleie. For at den nye ordningen med internhusleie skal bli dynamisk og velfungerende er det ønskelig med synspunkter fra fakultetene. Vi foreslår følgende spørsmål til fakultetene i høringsrunden: - Er fakultetene enig i modellens hovedelementer elementer (grunnleie, felleskostnader og energi) - Er fakultetene enig prinsippene for differensiering av grunnleien? - Er fakultetene enig i de skisserte vilkårene for oppsigelse av arealer - Hvilke ordninger med fremleie og prising av slike arealer ønsker fakultetene? - Realeffekten av husleien vil ha sammenheng med evt. budsjettøkninger eller budsjettreduksjoner når arealene øker eller reduseres: I hvilken grad mener fakultetene at enheter som endrer arealet i fremtiden skal dekke kostnaden ved eller hente ut gevinsten av dette? Internhusleie ved UiB 15

28 - Ønsker fakultetene å videreføre modellen med internhusleie på instituttnivå? - Hvordan vil den foreslåtte ordningen påvirke fakultetets arealplaner de kommende årene? - Virker den foreslåtte modellen samlet sett som en endring til en bedre husleieordning enn dagens modell? Internhusleie ved UiB 16

29 Vedlegg 1 Kostnadskategorisering bygninger v/uib Distrikt: 1 - Bergen Område: Nygårdshøyden nord (Område 1) Byggnr. Byggnavn Brutto Leierettsareal Fellesareal Areal effekivitet % Vedlikeholds status Arealeffe ktivitet Teknisk standard Sum prisnivå Prisnivå avrundet 0,5 105 Dokkeveien 10, Parkeringshus 2412, ,69-1,5 3 1,5 2,00 2,0 106 H. Sheteligsplass 7, Universitetsbiblioteket 7258, , ,21 29,71 3 2,5 3 2,83 3,0 107 H. Sheteligsplass 11, Fastings Minde 363,69 273,81 89,87 24, ,67 1,5 108 H. Sheteligsplass 10, Historisk Museum 7418,9 6145, ,39 17,16 1, ,83 2,0 109 H. Sheteligsplass 10, Magasin Historisk Museum 208,18 208,18 0-1, ,83 2,0 110 Joachim Frielesg , ,04 378,69 27,23 2 2,5 1,5 2,00 2,0 123 Dragefjellet, Jusbygget 3533, , ,86 44, ,67 1,5 124 Magnus Lagabøtesplass 1, Jusbygg 11192, , ,22 37,82 3 1,5 3 2,50 2,5 125 Dokkeveien 2b 1216,35 644,61 571,74 47, ,33 2,5 126 Sydneshaugen 4 300,4 162,06 136,26 46, ,33 2,5 127 Sydneshaugen 8 166,76 136,17 23,87 18, ,00 3,0 128 Sydneshaugen , ,8 20, ,67 1,5 130 Sydneshaugen ,8 128,66 176,14 57, ,33 2,5 132 Sydneshaugen ,46 287,9 0 10, ,00 3,0 134 Sydnesplassen , , ,04 45, ,67 1,5 135 Sydnesplassen ,8 7441,4 3115,4 29,51 2,5 2,5 3 2,67 2,5 137 Sydnesplassen 12/ ,9 2287, ,77 41,02 2, ,17 2,0 139 Villaveien 1A 1309,91 785,67 519,51 40, ,67 1,5 140 Øisteinsg , ,04 622,64 34, ,5 2,17 2,0 141 Øisteinsg , ,08 603,24 25,41 2 2,5 2 2,17 2,0 145 Magnus Lagabøtesplass 1, Dragefjellet-vaktm.bolig 125,09 94,8 33,9 24,21 1,5 3 1,5 2,00 2,0 151 Muséplass 3, Naturhistoriske Samlinger 8970,4 6916, ,8 22, ,5 2,17 2,0 152 Muséplass 3, Gartnerbolig 469,4 400,73 68,66 14,63 1,5 3 1,5 2,00 2,0 153 Muséplass 3, Veksthus 287,1 287,1-1,5 3 1,5 2,00 2,0 155 Sandbrekketoppen ,33 2,5 Sum 75051, , ,01 26,42

30 Område: Nygårdshøyden midt (Område 2) Sum Sum Areal effekivitet Vedlikeholds Arealeffe Teknisk Sum Prisnivå Byggnr. Byggnavn Brutto leierettsareal fellesareal % status ktivitet standard prisnivå avrundet 0,5 201 Nygårdsgaten 1b 933,58 789,01 135,2 15, ,33 2,5 202 Nygårdsgaten ,33 2,5 203 Lars Hillesgt. 3, Griegakademiet 4209, , ,26 41,32 1,5 1 1,5 1,33 1,5 204 Christiesgt. 13, Vektergården 8813, , ,05 33, ,5 2,17 2,0 206 Christiesg. 12, Bjørn Christiansens Hus 9733, , ,56 35, ,5 2,17 2,0 207 Christiesg ,8 814,41 747,39 47, ,5 1,83 2,0 208 Christiesg ,42 593,47 564,96 48, ,67 1,5 209 Christiesg. 18, Adm. Kvartalet 3596, , ,13 45, ,33 2,5 210 Christiesg. 19, Kristoffer Lehmkuhls hus 828,2 537,42 281,49 35,11 2 1,5 2 1,83 2,0 211 Christiesg ,17 395,35 143,08 27,08 1,5 2,5 1,5 1,83 2,0 213 Prof. Keysersg. 1, Ulrike Pihls hus 2613, ,34 892,93 36,16 2,5 1,5 2,5 2,17 2,0 214 Fosswinckelsg ,9 470,91 195,99 29,39 2,5 2,5 1,5 2,17 2,0 215 Fosswinckelsg. 6, Lauritz Meltzers hus 8304, , ,45 35,90 2,5 1,5 2,5 2,17 2,0 217 H. Holmboesg ,9 659,35 405,55 38,08 2 1,5 2 1,83 2,0 218 H. Holmboesg ,24 388,04 197,57 36,62 2 1,5 2 1,83 2,0 219 H. Hårfagresg ,2 907,28 471,92 34, ,00 2,0 228 H. Hårfagresg , ,37 838,6 43, ,33 2,5 232 Langesg ,65 713,43 440,27 39,93 2,5 1,5 2,5 2,17 2,0 234 Muséplass 1, C.G. Sundts Hus 1449,5 982,63 466,53 32, ,5 1,83 2,0 235 Muséplass 2 517,3 314,24 184,09 39,25 2,5 1,5 2 2,00 2,0 241 Olav Kyrregt. 49, Det Akademiske Kvarter 2297, ,2 828,87 40, ,33 0,5 243 Parkveien 1, Studentsenteret 12334, , ,38 38,26 3 1,5 3 2,50 2,5 247 Parkveien ,21 384,99 209,92 35,64 1,5 1,5 1,5 1,50 1,5 252 Prof. Keysersg. 6B 442,87 272,59 147,74 38,45 2 1,5 2 1,83 2,0 253 Prof. Keysersg ,11 352,17 211,29 41, ,67 1,5 254 Rosenbergg. 35, Sofie Lindstrøms Hus 1874, ,54 695,64 39,43 2 1,5 2 1,83 2,0 259 Villaveien 9, Knut Fægris Hus 831,9 499,86 332,03 39,91 2,5 1,5 2,5 2,17 2,0 260 Villaveien ,4 932,24 444,16 32, ,00 2,0 262 Parkveien ,2 763,3 263,9 25,69 2,5 2,5 2,5 2,50 2,5 270 Herman Fossg. 6 / Fosswinckelsgt , ,08 976,89 18, ,00 3,0 282 John Lunds plass 3 790,9 547,84 243,06 30,73 2, ,17 2,0 283 Rosenbergg. 39, Ørjan Øyens hus 1214,3 829,08 385,22 31,72 2, ,17 2,0 292 Nygårdsgaten 5, Stein Rokkans Hus 17275, , ,30 2,5 1,5 2,5 2,17 2,0 Sum 97520, , ,12 34,68

31 Område: Nygårdshøyden syd (Område 3) Sum Sum Areal effekivitet Vedlikeholds Arealeffe Teknisk Sum Prisnivå Byggnr. Byggnavn Brutto leierettsareal fellesareal % status ktivitet standard prisnivå avrundet 0,5 301 Allégaten ,74 754,53 229,25 23, ,33 2,5 304 Allégaten , ,99 379,67 21, ,5 2,17 2,0 305 Allégaten ,74 651,22 203,11 24, ,5 2,17 2,0 306 Allégaten ,8 735,82 260,45 29,51 2 2,5 2 2,17 2,0 307 Allégaten ,09 581,18 247,73 29,99 2,5 2,5 2 2,33 2,5 308 Allég. 41, Realfagbygget 47299, , ,47 39,27 2 1,5 2,5 2,00 2,0 309 Allég. 55, Bjørn Trumpys hus 9387, , ,02 32, ,00 2,0 310 Allég. 70, Geofysen 3919, , ,8 35,26 2 1,5 2 1,83 2,0 312 Allegaten 70, Betatronen 288,2 280,74 7,46 2,59 1,5 3 1,5 2,00 2,0 313 Jahnebakken , ,2 39,61 1,5 1,5 1,5 1,50 1,5 314 Jahnebakken ,8 1938, ,53 40,25 1,5 1 1,5 1,33 1,5 315 Allégaten , ,42 875,96 41, ,5 1,50 1,5 327 Jahnebakken 6, Grans hus 893,02 456,27 342,91 48,91 1,5 1 1,5 1,33 1,5 328 Jahnebakken 8, Kroepelins hus 588,12 396,16 161,04 32, ,5 1,83 2,0 329 Jonas Reinsg ,7 609,98 231,72 27,53 2 2,5 2 2,17 2,0 331 Johannes Brunsg. 12, Carl L. Godskes Hus 5912, ,4 1431,57 24,21 2,5 3 2,5 2,67 2,5 336 Strømg ,92 549,28 320,52 37,79 2 1,5 2 1,83 2,0 350 Thormøhlensgate 55A, Marineholmen 455,5 366,23 89,28 19, ,5 2,17 2,0 351 Thormøhlensgate 55, Høyteknologisenteret 25589, ,6 9922,38 38,77 2,5 1,5 3 2,33 2,5 357 Thormøhlensgate 51, Vitensenteret 1511, ,2 33, ,67 2,5 Sum , , ,27 31,19

32 Årstadvollen/ Haukeland (Område Område: 4) Areal effekivitet % Sum Sum Vedlikeholds Arealeffe Teknisk Sum Prisnivå Byggnr. Byggnavn Brutto leierettsareal fellesareal status ktivitet standard prisnivå avrundet 0,5 401 Årstadveien 17, Odontologen 9710, , ,71 35,68 1,5 1,5 1,5 1,50 1,5 403 Årstadveien 21, O. Danielsens hus 5092, , ,85 31, ,00 2,0 405 Jonas Liesvei 67, Studenthuset Haukeland 1255,71 749,72 431,61 40, ,5 1,50 1,5 406 Haukelandsveien 28, AHH 8758, , ,13 40,37 1,5 1 1,5 1,33 1,5 407 Årstadveien, Paviljong 195,4 163,91 31,49 16,12 2, ,50 2,5 408 Jonas Liesvei 91, BBB 34212, , ,55 34,23 2,5 2 2,5 2,33 2,5 410 Haukelandsbakken 27, Vivarium, dyrestall 2496, , ,43 43,24 2,5 1 2,5 2,00 2,0 420 Kalfarveien 59, Fagertun barnehage 669,3 406,55 262,75 39,26 2,5 1,5 2,5 2,17 2,0 430 Svaneviksveien 40, Solhaug 1489,79 400, ,03 73,10 2,5 1 2,5 2,00 2,0 Sum område 63879, , ,55 39,26 Område: ANDRE Sum Sum Areal effekivitet Vedlikeholds Arealeffe Teknisk Sum Prisnivå Byggnr. Byggnavn Brutto leierettsareal fellesareal % status ktivitet standard prisnivå avrundet 0,5 502 Store Milde, Arboretet, Driftsbygning 468,1 349,3 118,8 25,38 1,5 2,5 1,5 1,83 2,0 503 Store Milde, Arboretet, Adm.bygg ,5 3 1,5 2,00 2,0 509 Litle Milde, Aboretet, Lagerbygg 66, ,00 1,5 1 1,5 1,33 1,5 510 Espelandsveien 232, Internat 483,5 252,44 231,06 47,79 2,5 1 2,5 2,00 2,0 515 Espelandsveien, Båtnaust ,00 1,0 521 Espelandsveien 232, Verksted 145,3 123,58 21,72 14,95 1,5 3 1,5 2,00 2,0 524 Espelandsveien 232, Målestasjon ,5 3 1,5 2,00 2,0 525 Espelandsveien 232, Undervisningspaviljong 852,42 528,63 314,15 37,98 1,5 1,5 1,5 1,50 1,5 568 Håkonsgt. 3, Folkets Hus ,00 1,0 576 Dreggsalmenning 3, Bryggens Museum ,5 3 2,5 2,67 2,5 585 Ulriksdal 8, SMU 1229,8 702,04 527,76 42,91 1 0,33 0,5 598 Kalfarveien ,3 3646, ,28 44,17 2,5 1 2,5 2,00 2,0 Sum 12554, , ,77 26,10

33

34 NS3454 Definisjoner NS3454 Merknader UiB - internhusleien 1. Kapitalkostnader Summen av samtlige kostnader ved prosjektets ferdigstillelse. Ved festeavgift legges nåverdien til festeavgiften til. Kapitalkostnader er ikke en del av internhusleien 1.1 Prosjektkostnader Kapitalkostnader er ikke en del av internhusleien Restkostnader Kapitalkostnader er ikke en del av internhusleien Forvaltningskostnader Kostnader som påløper byggverket i form av kommunale skatter og avgifter, forsikringer og administrasjon, uansett om det er i bruk eller ikke. -> Kostnader som påløper hvert år. 2.1 Skatter og avgifter Eiendomsskatt, Forbruksuavhengige kommunale avgifter Eiendomsskatt, vann- og avløpsavgifter X , Forsikringer Brannforsikring, innbruddsforsikring UiB er selvassurandør. Betaler indirekte noe forsikring der UiB leier X Administrasjon Lønnskostnader (inkl. sosiale kostnader) for eget adm. personell (kontorpersonell, resepsjonist/sekretær osv.), Administrasjon av leieforhold, Internkontroll, utarbeidelse/vedlikehold av dokumentasjon (eget personell), Honorar til eksterne konsulentersom yter tjenester (tilstandsanalyser, revisjoner, utredninger osv.), Forvaltning av EDB-basert FDVU-system, Forretningsførsel, Utarbeidelse/vedlikehold av dokumentasjon (ekstern), Husleie for FDVU-avdelingen bygg. Lønn / annum? X Driftskostnader Kostnader til løpende drift, renhold, energi, vakt, sikring, o.a. -> Kostnader som påløper hvert år. 3.1 Løpende drift Lønnskostnader (inkl. sos.utg.) for arbeidsledere, ingeniører, vaktmestre, driftsoperatører, Materiell som verktøy/arbeidstøy/handsker etc., Rekvisita og enkle reservedeler som filter/pakninger/skruer etc., Smøring av henglser, Justering og regulering av ventilasjonsanlegg/kjøleanlegg, Brannvern/Brannsikring (daglig drift og oppfølging), Drift av brannalarmanlegg, Drift og oppfølging av sprinkleranlegg, Serviceavtaler, Ikke planlagte arbeider som må utføres for å rette opp skader og mangler. 3.2 Renhold Lønnskostnader (inkl. sos.kostn.) for renholdspersonell, Materiell som verktøy/arbeidstøy/handsker/vaskemidler osv., Driftskostnader for maskiner, Anskaffelser av maskiner, Anskaffelskostnader for utstyr til renhold (mopper, koster osv.), Daglig/regelmessig renhold, Periodisk renhold, Hovedrengjøring, Vindusvask, Fasadevask, Husleie for renholdssentralen Inkl. i driftsutgifte r Inkl. i leie Direkte belastning bruker Driftsutg. per m Kostnader inkl. i leie 2008 Kostnad fordelt til bruker 2008 Div. administrasjonskostnader EIA - X - - 8,71 - Lønnskostnader - X ,91 - Løpende drift X , Div. serviceavtaler tekniske anlegg og brann X , Div. serviceavtaler heiser X - - 0, Driftskostnader i bygg UiB ikke drifter X - - 8, Felleskostnader X , Renholdsutgifter - kontrakter X , Renholdsutgifter - annet X - - 6, Energi Elektrisk strøm, Olje, Fjernvarme, Andre energiformer (bio-energi osv.) Elektrisitet - - X ,60 Olje - - X - - 7,50 Fjernvarme BKK - - X ,55 Fjernvarme UiB sjøvannsanlegg - - X Vann og avløp Vannforbruk (drikkevann), Avløpsvann, Rensing av avløpsvann Kommunale avgifter X Avfallshåndtering Drift av renovasjonsanlegg i bygningen (containere, komprimeringsanlegg etc.), Vanlig "husholdningsrenovasjon" X - - 1, Henting/bortkjøring/tømming, Fyllplassavgift/deponiavgift, Kildesortering Spesialavfall X - - 3, Kildesortering X - - 9, Vakt og sikring Vakthold utenom resepsjonstjeneste i normal arbeidstid, Skallsikring av bygget, Drift av Vakthold X , adgangskontrollanlegget, Adgangskortproduksjon (kort, kamera mm.) Alarmkostnader X - - 0, Utendørs Snømåking, Feiing/drift av uteanlegg, Gartnerarbeid, Drift av tekniske anlegg Drift utomhusanlegg X - - 2, Vedlikeholdskostnader Kostnader som er nødvendige for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Utskiftning av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold. -> Periodiske kostnader. 4.1 Planlagt vedlikehold I investeringsbudsjettet - X , Utskiftninger I investeringsbudsjettet - X Utendørs I investeringsbudsjettet - X Utviklingskostnader Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. -> Periodiske kostnader. 5.1 Løpende ombygging I investeringsbudsjettet - X Offentlige krav og pålegg I investeringsbudsjettet - X Oppgradering I investeringsbudsjettet - X , Utendørs I investeringsbudsjettet - X Service-/ støttekostnad til kjernevirksomhet Kostnader til service og støtte overfor kjernevirksomheten i byggverket. -> Kostnader som påløper hvert år. 7.1 Administrativ kontorledelse Lønnskostnader (inkl. sos.utg.) for eget og ev. innleid kontor-/ støtte personell (ikke kontorpersonell i primærvirksomheten) Ikke aktuelt Sentralbord - resepsjon Lønn, Uniformer, Serviceavtaler Inkl. i administrative utgifter pkt Kantine- og cateringtjenester Lønn til eget/innleid personell, Husleie, Drift av automater, Varer og forbruksartikler til tekjøkken Ikke aktuelt Møbler og inventar Lønn, Leie av lager, Innkjøp løst inventar, Avskrivning av møbler I investeringsbudsjettet - X Flytting / rokkering arbeidplasser Transport, lønn, Ekstra renhold/renovasjon I investeringsbudsjettet - X - - 2,66 -

35 7.6 Tele- og IT-tjenester Lønn, Drift/vedlikehold av telenett, IT-servere, annet utsyt Ikke aktuelt - X Post- og budtjenester Lønn, Porto, Lokal transport, Drift og vedlikehold av nødvendige maskiner for Ikke direkte bygningsdrift - tas inn over leien - X - - 1,29 - posthåndtering og budtjeneste Ikke direkte bygningsdrift - tas inn over leien - X - - 1, Rekvisita- og kopieringstjeneste Lønn, Kontorrekvisita, Datarekvisita, Reiseeffekter, Kopiering/trykking, Avskrivning maskiner, maskinleie/service, Papir Inkl. i administrative utgifter pkt.2.3 X Potensiale i eiendom 8.1 Ombygging Utvikling av eiendom Framtidige investeringer - ikke med i internhusleien Påbygg / tilbygg Framtidige investeringer - ikke med i internhusleien Utendørs Framtidige investeringer - ikke med i internhusleien Ufordelt Leiekostnader Leie Eksterne lokaler - x ,59 - Kortidsleie Eksamenslokaler - x - - 3, ,40-252,16 486,96 175,65

36 ELEMENTER I LEIEKONTRAKTER Leie Basisleie Kapitalleie Fastings Minde Felleskostnader: Utregnet på gr.lag av: Basert på budsjettall: Energi - fellesarealer Elektrisitet Fjernvarme BKK Bto. areal (eid+leid-utleid) 134,64 Basert på budsjettall * areal fellesareal ,80 Olje Fjernvarme eget anlegg Renhold - fellesarealer Ordinært renhold Renholdt areal 137,00 Basert på budsjettall * areal fellesareal ,00 Skatter og avgifter Eiendomsskatt Renovasjon Målt vann Bto. areal (eid) 42,00 Basert på budsjettall mfl. Vakthold Rundevakthold, utrykninger ved behov Bto. areal (eid) 15,94 Basert på budsjettall Servicekontrakter På tekniske anlegg Bto. areal (eid) 11,09 Basert på budsjettall Driftsutgifter områdene Løpende driftskostnader Bto. areal (eid) 46,00 Basert på budsjettall Lønn driftspersonell Bto. areal (eid) 47,50 Ref. rapportering dpt. Driftsutgifter TPS Løpende kostnader TPS Bto. areal (eid) 2,94 Basert på budsjettall Lønn TPS Bto. areal (eid) 15,80 Basert på lønnsbudsjett Forsikring Gjelder i fremleiebygg - 181,27 * bto areal inkl. fellesareal , ,99 277,79 på bto.inkl.fellesareal 240 à konto Leietakers egne driftskostnader: Energi - leide lokaler Elektrisitet Fjernvarme BKK Bto. areal (eid+leid-utleid) 134,64 Snittpris ref. budsjett * leierettsareal bto. areal ,28 Olje Fjernvarme eget anlegg Renhold - egne lokaler Ordinært renhold 137,00 Snittpris ref. budsjett * leierettsareal bto. areal , ,28 271,64 på bto. leierettsareal 270 à konto 1) EIA betaler alle løpende driftskostnader og krever refusjon i form av felleskostnader - betales à-konto og avregnes èn gang per år. 2) UNIFOB betaler selv driftskostnader direkte 3) Kombinasjon av 1) og 2) TOTALT: Pris m2 Annet: 270, driftskostnader egne lokaler Adgangskontroll Skallsikring er drift - inne i felleskostnader 240, Felleskostnader Posttjenester, transporttjenester, uteområder mm. Inne i felleskostnader sum Vedlikehold Utvendig inne i leien - innvendig leier bekoste selv Dagens leie 12 mill.- felleskostnader Bytte lokaler med fakultet - i samme hus/etg. Ordne selv Tilgang møterom, laboratorier ol.? Leie + felleskostnader Møbler og inventar? CIPR, SARS, BJERKNES: Pris m2 270, driftskostnader egne lokaler 240, Felleskostnader sum Dagens leie 3,5 mill.- felleskostnader Leie + felleskostnader Leie basert på 950,- snitt

37 Vedlegg 4 A V T A L E O M A R E A L O M F A N G mellom EIENDOMSAVDELINGEN og FAKULTET / ENHET UTLEIER Navn: Eiendomsavdelingen Adresse: Postboks 7800 Telefon: Bergen LEIER Navn: XX Adresse: Postboks 7800 Telefon: xx xx 5020 Bergen 1. BAKGRUNN I forbindelse med innføring av nytt system for internhusleie ved Universitetet i Bergen har Eiendomsavdelingen gjennomgått all arealbruk i samarbeid med brukerne. Som grunnlag for innføring av internleiesystem må partene være omforente om det samlede areal som fakultet/administrativ enhet disponerer. 2. AREALOMFANG I vedlegg til denne avtalen er beskrevet arealomfanget medrapporter og tegninger over arealet som Det samfunnsvitenskapelige fakultet disponerer. Arealet utgjør totalt: XX.XX m2 brutto areal 3. SIGNATUR Denne kontrakt er undertegnet i to eksemplarer, hvorav utleier og leier har fått hvert sitt eksemplar. Bergen, Bergen, Eiendomsavdelingen XX Vedlegg: arealoversikt fra Lydia m/grafiske tegninger

38 I N T E R N L E I E AV TA L E G E N E R E L L D E L mellom EIENDOMSAVDELINGEN og FAKULTET/ADM. ENHET UTLEIER Navn: Universitetet i Bergen v/eiendomsavdelingen Adresse: Postboks 7800 Telefon: Bergen LEIER Navn: Fakult/Adm. enhet Adresse: Telefon: xx xx 5007 Bergen BRUKER Navn: Se Leieavtale spesiell del 1. BAKGRUNN Bakgrunnen for avtalen er vedtak i universitetsstyret om internhusleie, sak 2. LEIEOBJEKTET Adresse/areal: Se Leieavtale - spesiell del Mindre endringer av fellesareal kan foretas av utleier med tilsvarende endring for fordelingsnøkkelen. Arealer til leiers eksklusive bruk er vist på vedlagte tegning(er) og rapporter (vedlegg 1). Eventuell mindre unøyaktighet i arealoppmålingen får ikke betydning for leiesummen. Arealet er beregnet ihh. til arealdatabasen Lydia. Leieavtalen inkluderer delvis også møbler, utstyr (ikke vitenskapelig) og gardiner. Fornyelse av dette omfattes ikke av denne avtalen. 3. LEIETID Se Leieavtale spesiell del

39 2 Leier og utleier kan i leieperioden si opp leieforholdet med 6 mnd varsel. Oppsigelsestiden begynner å løpe fra første dag i påfølgende måned etter oppsigelsesdato. Dersom utleier finner en ny leier i nåværende leiers oppsigelsestid, kan denne reduseres. Det enkelte leieforhold må sies opp i sin helhet eller i enheter som naturlig utgjør et leieareal, minimum 100 kvm. Utleier avgjør hva som utgjør et naturlig leieareal. Ved ønske om delvis oppsigelse eller andre endringer i leieavtalen i leieperioden kan hver av partene be om forhandlinger om dette. Eventuelle endringer skal innarbeides i leieavtalens spesielle del. 4. LEIESUM OG LEIEREGULERING. DRIFTSUTGIFTER OG FELLESUTGIFTER LEIE Leien er samlet kr: Se Leieavtale spesiell del. Årlig leieregulering fastsettes ved vedtak i universitetets styre. DRIFTUTGIFTER Utleier er ansvarlig for renhold, i h.h. til utleiers spesifikasjoner, i de leide lokalene, inkl. vindusruter inn- og utvendig, og utenfor disse og ellers i nærmeste uteareal. Videre utfører utleier ordinære driftstjenester som ettersyn med byggets tekniske anlegg og skifting av lysrør. Leier tar selv drift og vedlikehold av eget utstyr. Avfall må legges i eiendommens bosspann. Avfall av ekstraordinært omfang eller karakter må leietaker selv besørge fjernet for egen regning. Utleier sørger for at bosspannene blir transportert fram for tømming og retur, på dager for tømming. Til dekning av driftsutgiftene inkl. energi betaler leier kr: Se leieavtale-spesiell del som er beregnet på grunnlag av gjennomsnittspris pr. m2 på energi og renhold i universitetet sine bygninger. Á kontobeløpet avregnes ved avslutningen av universitetets årsregnskap. FELLESUTGIFTER Leier betaler sin forholdsmessige andel av de utgifter som påløper til felles drift, vedlikehold m.v. som angitt nedenfor, i henhold til eiendommens fordelingsnøkkel. Fellesutgiftene utgjør ca. kr se Leieavtale spesiell del pr m 2 pr år av det areal som til enhver tid leies. Beløpet er beregnet på bakgrunn av gjennomsnittspris pr. m2 på energi, renhold m.m. for fellesareal i universitetet sine bygninger og avregnes ved avslutning av universitetets årsregnskap. Utleier tar forbehold om at det kan tilkomme ytterligere utgiftsposter. Kostnadene som inngår i fellesutgiftene er: ENERGI: Energi til oppvarming og belysning av fellesarealer, trapper og utearealer. Energi til drift av tekniske installasjoner så som heiser, ventilasjonsanlegg, varmtvannstanker, porter, elektriske dører med videre. Alt felles energiforbruk herunder energi i form av strøm, olje eller fjernvarme til oppvarming av lokalene hvis eiendommen har felles varmesentral/anlegg. OFFENTLIGE AVGIFTER: For tiden: vann-, kloakk-, feie- og renovasjonsavgift, eiendomsskatt. Eventuelle nye avgifter kommer i tillegg. FORSIKRING: Huseierforsikring hvor universitetet er fremleier.

40 3 RENGJØRING/RENOVASJON: Rengjøring av fasader, inngangspartier/vindfang, fortau, gårdsplasser, ev. parkeringsplasser og tak. Videre inngår utgifter til fjerning av tagging/grafitti. Søppelhåndtering samt leie, tømming, kjøring, avgifter og service tilknyttet containere eller komprimator. TILSYN, SERVICE OG VEDLIKEHOLD: Drift og vedlikehold av utvendige og innvendige fellesarealer, så som gulv, tak, vegger, glassruter, felles inngangsdører og porter, kjøreramper, samt ev. felles innredning. Drift og vedlikehold, herunder utgifter til tilsyn og service, av tekniske installasjoner så som anlegg for oppvarming, kjøling og ventilasjon, sanitæranlegg, elektriske anlegg, heiser, elektrisk betjente dører/porter, branntekniske anlegg, alarm- og adgangskontrollanlegg, utstyr for snøsmelting m.v. Drift og vedlikehold av utearealer og grøntanlegg med tilhørende installasjoner, herunder renhold, rydding og måking/bortkjøring av snø fra fortau, gårdsplasser, parkeringsplasser og tak. Videre omfattes vaktmestertjenester og/eller vakthold der dette er eller blir etablert, inkludert utgifter til personell samt installasjon, drift og avskrivning av teknisk utstyr. Reparasjon av skader i fellesarealer som følge av innbrudd eller hærverk, dersom dette ikke kan henføres leietakerne. Postombæring, hjelp til flytting, montering av møbler, skilt etc. I tillegg til de ytelser som omfattes av fellesutgifter skal utleier levere tjenester til oppfyllelse av leietakers indre vedlikeholdsplikt. Se nærmere under avtalens punkt 8. Leier har forøvrig selv ansvar for alle utgifter knyttet til de lokaler han disponerer eksklusivt. Ved uenighet om leien eller krav som reiser seg av leieavtalen, kan leier ikke avverge oppsigelse eller heving, jf. husleieloven 3-8, ved å deponere leie eller motregne i leien med krav som reiser seg av leieavtalen. Leieren kan heller ikke holde tilbake leie etter husleieloven Dette gjelder også for krav som følge av forsinkelse eller mangel eller andre plikter utleier har etter leieavtalen. Leier betaler forsinkelsesrente pr. år i henhold til morarentelovens satser, for tiden 8,75 %, ved for sen innbetaling av leie og tilleggsytelser. Utleier har rett til å kreve gebyr ved purring. 5. OVERTAKELSE, TILSTAND OG BRUK AV LEIEOBJEKTET Arealene overtas som de står i pr. overtakelsesdato. Dersom arealer skal rehabiliteres/ombygges, skal de fremstå med alminnelig god standard. Ved nye leieforhold skal det foretas en overtakelsesforretning før leieobjektet overtas. Fra befaringen føres protokoll som undertegnes på stedet av begge parter. Leier kan ikke nekte å overta leieobjektet med mindre dette er beheftet med vesentlige feil eller mangler. Aksepterte mangelsinnsigelser ved innflytting skal utleier utbedre uten ugrunnet opphold. Leier aksepterer at utleier utfører disse arbeidene samt innmåling av tekniske anlegg og andre nødvendige arbeider i lokalene etter overtakelse, uten kompensasjon for leier (Husleielovens 2-2 kommer ikke til anvendelse). Leieobjektet må kun benyttes til forskning og undervisning og virksomhet som er knyttet til dette. Endring av virksomheten i lokalene er ikke tillatt uten utleiers skriftlige samtykke. Det samme gjelder salg, eksponering etc. i fellesarealer.

41 4 Lokalene må ikke brukes på en måte som forringer eiendommens omdømme eller utseende eller ved støv, støy, lukt, rystelse eller på annen måte sjenerer andre leiere eller naboer. Kostnadene ved utbedring og eventuell erstatning i forbindelse med disse forhold er leiers ansvar. 6. UTLEIERS ØKONOMISKE ANSVAR Leier kan bare kreve kompensasjon for tap som følge av forsinkelse, mangel eller andre brudd på leieavtalen fra utleiers side, hvis utleier har opptrådt uaktsomt. Utleiers ansvar omfatter ikke indirekte tap. Utleiers ansvar er uansett begrenset til ett kvartals leie. Tilfeldig og uvesentlige avbrudd i forsyning av vann, strøm, luft med videre plikter leier å tåle uten kompensasjon. 7. FREMLEIE, OVERDRAGELSE Fremleie og overdragelse av avtalen, helt eller delvis, er ikke tillatt uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Ved overdragelse av eiendommen kan leieren ikke under noen omstendighet gjøre overdrageren ansvarlig for oppfyllelse av forpliktelser etter denne avtalen. 8. UTLEIERS PLIKTER Utleier skal besørge og bekoste alt utvendig bygningsmessig vedlikehold. I tillegg plikter utleier å skifte ut tekniske innretninger, slik som heiser, ventilasjonsanlegg, fyringsanlegg etc. når disse ikke lenger lar seg vedlikeholde på regningssvarende måte. Det tas forbehold om at omfattende og kostbart vedlikehold må prioriteres innenfor gitte budsjettrammer. Utleier skal besørge at bygningen med tekniske innretninger holdes i alminnelig godt vedlikeholdt stand. Utleier plikter å sørge for vedlikehold og drift av inn- og utvendige fellesarealer. Slike fellesutgifter fordeles forholdsmessig på leietakerne, jfr. punkt 3. Utleiers plikter i leieforholdet suppleres ikke av bestemmelsene i husleielovens kapittel LEIERS PLIKTER Leier forestår og tar kostnadene med det indre vedlikeholdet av de lokaler som omfattes av denne leiekontrakt. Jfr. også pkt. 7, 1. ledd. Utleier skal godkjenne og administrere arbeidene. Vedlikeholdsplikten omfatter gulv-, vegg-, takflater- og vinduer med innvendig karm og hengsler, ledninger, kontakter og annet elektrisk utstyr, sanitærutstyr, tekniske anlegg og lignende. Videre skal leier bekoste ut- og innvendig vedlikehold av egne inngangsdører, porter og eventuelt tilhørende elektrisk utstyr som solavskjerming etc. Reparasjon av skader forårsaket av leier, personer i hans tjeneste eller som han har gitt adgang til de leide lokaler omfattes av vedlikeholdsplikten som nevnt. Det samme gjelder reparasjon av skader som følge av innbrudd i de leide lokaler. Leier har for øvrig ansvar for alle anskaffelser og utgifter knyttet til de lokaler han disponerer eksklusivt, så som drift og vedlikehold av tekniske anlegg/installasjoner anbrakt av leier eller overtatt fra tidligere leier, m.v. Leier plikter å følge ordensregler, brann/rømningsinstruks samt instrukser for heiser og øvrige tekniske anlegg som til enhver tid gjelder i eiendommen.

42 5 Medfører leiers virksomhet forhøyelse av eiendommens forsikringspremier (gjelder fremleieeiendommer) eller faste avgifter, plikter leier selv å betale forhøyelsen. Leier plikter å melde til utleier ethvert forhold og/eller endring i forhold ved virksomheten, som kan få følger for eiendommens forsikringspremie. Leier plikter å gi utleier adgang til lokalene i kontor-/forretningstid alle dager for ettersyn, reparasjon, vedlikehold, inspeksjon, taksering etc. I alle tilfeller der det anses nødvendig for å forebygge eller begrense skade på eiendommen, har utleier rett til å skaffe seg adgang til lokalene. Leier plikter å finne seg i arbeider, inspeksjoner etc. som nevnt uten kompensasjon, med mindre ulempene for leier er vesentlige. Utleier disponerer egen nøkkel, som om nødvendig kan brukes i slike tilfelle. Avfall må legges i eiendommens søppelkasser. Avfall av ekstraordinært omfang eller karakter må leier selv besørge fjernet for egen regning. I motsatt fall vil utleier la avfallet fjerne for leiers regning. 10. ENDRING AV LEIEOBJEKTET OG ARBEIDER PÅ EIENDOMMEN Ønsker leier å foreta innrednings- eller ominnredningsarbeider eller noen som helst forandring i eller av de leide lokaler skal dette skje i hh. til reglene for behovsmelding til utleier v/eiendomsavdelingen. I fremleieforhold skal arbeidene godkjennes av huseier. Dersom partene ikke skriftlig avtaler noe annet på tidspunktet endringsarbeidene finner sted, har leier ikke rett til kompensasjon fra utleier for forbedringer. Utleier forbeholder seg retten til å kreve at leier uten kompensasjon bringer lokalene tilbake til opprinnelig stand ved leieforholdets opphør. Forhåndsgodkjenning kreves også om leier ønsker å bruke mer strøm, vann, luft, avløp m.v. enn hva lokalene ved kontraktstidspunktet var utstyrt med. Skilting skal skje i hh. til gjeldene regler for utleiers eiendommer. Solavskjerming, radio- og TVanlegg m.v. må ikke settes opp uten at utleier på forhånd skriftlig har godkjent utseende og plassering av disse. Godkjenning kan nektes på fritt grunnlag. Endringsarbeider beskrevet i dette ledd tilfaller utleier vederlagsfritt etter endt leieperiode. Dersom utleier må foreta fornyelses- og ombyggingsarbeid på eiendommen som berører leiers lokaler, plikter leier å medvirke til at ledninger, kanaler og rør etc. til andre deler av eiendommen, kan føres gjennom det leide lokale uten hinder av leiers innredning etc. Utleier skal påse at arbeidene blir til minst mulig sjenanse for leier, og arbeidene skal varsles minimum en måned før de iverksettes. Fornyelses- eller ombyggingsarbeid som ikke volder leier vesentlige ulemper, kan utføres uten at det ytes kompensasjon. Arbeider som volder vesentlige ulemper, kompenseres med avslag i leie. 11. FRAFLYTTING Leier skal ved fraflytting tilbakelevere de leide lokaler ryddig- og rengjort, og for øvrig i avtalesmessig stand. Hvor annet ikke er skriftlig avtalt i forbindelse med leiers innredningsarbeider, skal fast inventar, delevegger, ledninger o.l. ikke fjernes ved fraflytting, men tilfalle utleier uten godtgjørelse. Utleier kan kreve at leier ved fraflytting helt eller delvis tar kostnadene med fjerning av innredninger, ledninger o.l. leier har latt montere i lokalene, og at skader og merker som følge av dette utbedres. Det samme gjelder eventuelle skilt eller lignende som leier har fått tillatelse til å sette opp. Husleiel tredje ledd kommer ikke til anvendelse. Leier har bare rett på vederlag for forbedringer han har gjort i lokalene hvis dette er skriftlig avtalt med utleier samtidig som det ble gitt tillatelse til arbeidene.

43 6 I god tid før leieforholdets opphør skal det avholdes en felles befaring mellom leier og utleier for å fastlegge eventuelt nødvendige arbeider for å bringe lokalene i den stand de skal være ved tilbakelevering. Mangler som leier ikke har utbedret, kan utleier la utføre for leiers regning, jfr. likevel punkt FORSIKRING Utleier har ikke ansvar for skader eller tap som måtte oppstå ved brann, vannledningsskade m.v. utover det som dekkes av huseiers ordinære forsikringer. UiB er selvassurandør for egne eiendommer. 13. FORCE MAJEURE Streik, lockout, blokade eller andre forhold som partene ikke rår over, som for eksempel brann, eksplosjon, ukontrollert utstrømming av vann, avbrytelse av tilførsel av vann, strøm, telefon m.v., opptøyer, krig eller inngrep av offentlig myndighet, fritar utleier fra å oppfylle sine forpliktelser i henhold til denne kontrakt i den grad de ikke kan oppfylles uten unormalt høye kostnader. 14. TVISTER Tvister avgjøres av universitetsdirektøren. 15. SIGNATUR Denne kontrakt er undertegnet i to eksemplarer, hvorav utleier og leier har fått hvert sitt eksemplar. Bergen, Bergen, Universitetet i Bergen Fakultet/avdeling Vedlegg 1: Spesiell del m/ tegninger som viser eksklusivt areal

44 7 LEIEAVTALE SPESIELL DEL mellom EIENDOMSAVDELINGEN og FAKULTET/ADM. ENHET 1. Innledning Denne avtalen gjelder som tillegg til generell del av avtale mellom partene. Denne tilleggsavtalens endringsnummer: 2. Bruker xxxxxxxxxxxxxx 3. Leieobjekt Gnr. 164 bnr. Adresse: Leieobjektet omfatter m2 brutto leieareal med tillegg av et fellesareal på m2, totalt m2. 4. Leietid Avtalen gjelder fra og utløper den Leiebeløp Leien for bruttoarealet på m2 er kr pr. m2 pr. år, totalt kr pr. år. Leier overfører hver måned 1/12 av årsleien. 6. Driftsutgifter i egne lokaler

45 8 Sammen med leien overfører leier hver måned á konto driftsutgifter i egne lokaler på m2 med totalt kr pr. mnd. Beløpet tilsvarer kr 270,00 pr. m2. 7. Andel fellesutgifter Sammen med leien og driftsutgifter i egne lokaler overfører leier hver måned á konto andel fellesutgifter for leiearealet på m2 inkludert fellesareal, totalt kr pr. mnd. Beløpet tilsvarer kr 240,00 pr. m2. 8. Andre bestemmelser For leiearealene gjelder bestemmelsene i generell del av avtalen med følgende tillegg eller unntak: Bergen, Bergen, Universitetet i Bergen FAKULTET/ADM. ENH.

46 AVTALE OM FREMLEIE MELLOM (Utleier) og (Leietaker) Betingelsene for framleie, leiepris, oppsigelse osv er fastsatt i vedlagte Rutine for beregning av kontorleie. Denne rutinen er styrende for utleieavtaler mellom avdelinger i Unifob AS og fakulteter ved Universitetet i Bergen. 1. Avtalen gjelder fremleie av antall kontorer. Kontorene det gjelder er: Bygg nr. Etg. Rom nr. Disponeres av (navn) Overtatt dato 2. Avtalen trer i kraft ved overtagelse av angjeldende kontor(er) og varer til oppsigelse. 3. Husleie mellom utleier og leietager avregnes to ganger pr år, pr 30/05 og pr 30/11. Prisen baseres på kontorekvivalent jf vedlagte Rutine for beregning av kontorleie. Utleier sender ekstern faktura seinest 30/06 og 31/12 hvert år. 4. Avtalen er utferdiget i 2 eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. 5. Utleier sender kopi av avtalen til Eiendomsavdelingen Dato: Dato: for utleier for leietaker

47

48

49 FORSLAG OM INNFØRING AV NY ORDNING FOR INTERNHUSLEIE VED UIB INNSTILLING FRA EN ARBEIDSGRUPPE