Alta kommune. Møteprotokoll. Kommunestyret

Transkript

1 Alta kommune Møteprotokoll Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00-17:15 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Nielsen Monica AP Medlem Reginiussen Torfinn AP Medlem Søraa Hilde AP Medlem Berg Bernt Johan AP Medlem Østlyngen Ole Steinar AP Medlem Kristensen Kjetil AP Medlem Pedersen Øystein Sedolf Permisjon fra kl 13, etter sak 123/16 AP Varamedlem Pettersen Irene Lyng Bjørn Einar AP Varamedlem Haug Bente Rosenberg Hanne AP Varamedlem Bjørn Alf Hapalahti Lars AP Varamedlem Klevstad Tine Jensen Kristin AP Varamedlem Dahle Jarl Fra kl Fra sak 124/16 FRP Medlem Strifeldt Bengt Rune FRP Medlem Jørstad Claus Pedersen Øystein Sedolf FRP Varamedlem Mauseth Knut Erik Persen Odd Eilert FRP Medlem Mikalsen, Odd Erling UAV Medlem Nilsen Ellinor FRP Medlem Olsen Rut A. FRP Varamedlem Berg Svein Yngvar Permisjon fra kl etter sak 124/16 Berg Ronny FRP Varamedlem Hammari Ole Fra kl 10:00 Kristiansen Susanne H Medlem Hammari Oddveig Permisjon fra kl 16:30 etter sak 133/16 H Medlem Bjørkmann Alex H Medlem Haukland Marianne H Medlem Mikkelsen Bjørn Roald Permisjon kl 14:15 Kun sak 124/16 V Medlem Noodt Trine V Medlem Londal Raymond Permisjon fra kl 16:30 etter sak 133/16 V Varamedlem Nygård Per Tore B Bang Kjersti V Medlem Isaksen-Warth Eilert

2 Side 2 av 92 KYST Medlem Johansen Bengt S SP Medlem Rishaug Jan Martin SV Medlem Berg Tommy SV Medlem Pedersen Anita Håkegård SV Medlem Otto Erik Aas KRF Medlem Klevstad Knut KRF Medlem Bakkehaug Barbro MDG Medlem Akkouche Miriam Fra adm. (evt. andre): Rådmann Bjørn-Atle Hansen Ass.rådmann Målfrid Kristoffersen Sekretær: Gro Anita Parken Innkalling: Saksliste: Merknader: Datert godkjent Datert godkjent Til sakslisten: Forslag til uttalelse fra kommunestyret: -Storekorsnes molo -Prosjektleder Alta sykehus-stilling må ha kontorsted Alta Spørsmål fra Frp v/svein Berg Spørsmål fra H v/marianne Haukland Følgende finnes bakerst i protokollen: Spørsmål og svar Uttalelse fra kommunestyret: - Storekorsnes molo vedtatt enstemmig. -Prosjektleder Alta sykehus-stilling må ha kontorsted Alta Gruppeledere legger frem felles uttalelse vedtatt enstemmig. Orienteringer: Behandlede saker: Sak 123/16 136/16

3 Side 3 av 92 Alta Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær Barbro Bakkehaug Bjørn Roald Mikkelsen

4 Side 4 av 92 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 123/16 16/5533 BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL /16 16/5656 BUDSJETTREGULERING /16 16/5482 FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE 126/16 16/3461 EIENDOMSSKATT - GJENNOMFØRING AV NY ALMINNELIG TAKSERING 127/16 16/3975 VEDTEKTER FOR EIENDOMSBESKATNING AV FASTE EIENDOMMER 128/16 16/5532 HVERDAGSREHABILITERINGSTEAM I HJEMMETJENSTEN 129/16 16/2603 FORSKRIFT OM KJØRING UT AV SNØSKUTERLØYPER PÅ ISLAGTE VANN FOR Å RASTE. 130/16 16/5528 ELEKTRISK OG HYDROGENDREVET MOTORVOGN OG PARKERINGSAVGIFT PÅ OFFENTLIGE KOMMUNALE PARKERINGSPLASSER I ALTA KOMMUNE 131/16 16/4786 ALTA HAVN KF - BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN /16 16/4786 ALTA HAVN KF - SLUTTRAPPORT SKISSEPROSJEKT - CRUISE OG FLERBRUKSKAI

5 Side 5 av /16 16/279 IKA FINNMARK IKS GODKJENNING AV REVIDERT SELSKAPSAVTALE 134/16 16/5531 BRUK AV OVERTID /16 16/5318 GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE PRESISERINGER 136/16 16/1031 SUPPLERINGSVALG AV MEDDOMMER TIL HÅLOGALAND LAGMANNSRETT FOR PERIODEN 01. JANUAR DESEMBER 2020

6 Side 6 av 92 Sak 123/16 Sakstittel: BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL Innstilling: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017:

7 Side 7 av 92 - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer.

8 Side 8 av Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og

9 Side 9 av 92 låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser.

10 Side 10 av 92

11 Side 11 av 92 ALTA MOT 2025 Prosess Budsjettprosessen for 2017 og økonomiplanperioden startet opp allerede i mars i år. Det har vært en god og grundig prosess, og et godt samarbeidsklima mellom politikere, administrasjonen, ansatte og fagforeningene. Også internt mellom posisjonspartiene har det vært et godt samarbeid og god evne og vilje fra alle parter til komme til gode omforente løsninger, med ukentlige budsjettmøter hele høsten. Budsjett og budsjettprofil I budsjettet og økonomiplanperioden har vi valg å løfte blikket, være innovativ, miljøbevisst og framtidsrettet. Vi legger opp til moderne effektive bygninger og teknologisk smarte løsninger. Alta kommune skal implementere ny teknologi for å kunne gi et høyt service- og tjenestenivå til våre innbyggere, innenfor de økonomiske rammene vi har. Alta kommune skal bli en Lean kommune Administrasjonen bes om å starte opp et Lean-prosjekt i Alta kommune. Det er flere kommuner i Norge som benytter metoden med stor suksess. Blant annet Harstad kommune. De skriver følgende: «Læringslean er en metode som brukes for å skape bedre flyt i arbeidsprosessene og rette fokus mot læring og utvikling. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å ha størst mulig verdiskapning innenfor de rammene man har». En av målsettingene med innføring av Lean er å forenkle prosesser ut i organisasjonen. Dette gjelder også for turnusplaner. Alle enheter som har turnusplaner skal gjennomgå sine turnuser; bl.a. brann, helse og bistand. Det forventes at dette vil gi store innsparinger for kommunen på

12 Side 12 av 92 bakgrunn av erfaringer fra andre som har vært gjennom lignende prosesser. I budsjettet er det lagt inn en besparelse på personalkostnadene på 1% i forhold til rådmannens foreslåtte økning. Rådmannen budsjetterer med totale personalkostnader på kr mot kr i I vårt budsjett er de totale personalkostnadene på kr Det er også lagt inn en økning på kjøp av varer og tjenester fra kr i 2016 til kr i Dette reduserer vi med kr. 3,5 mill og vi ber om at det holdes et spesielt fokus på reisevirksomhet. Reduksjonen legges under 109 reserver og fordeles av rådmannen. I vårt budsjett er det lagt inn en styrking på kurs / tiltak til «de i tjenesteproduksjon» med kr. 1 mill. Eiendomsskatt Vi vil ikke følge rådmannens forslag til økning av eiendomsskatten fra Nå er det viktig at vi finner andre områder å effektivisere driften på, som innføring av Lean. I 2019 vil det være 10 år siden forrige taksering av alle eiendommene i Alta. Det betyr at vi i 2018 må gjenta den runden, og nye takster vil gjelde fra og med Reserver Vi ønsker å redusere reservene med kr. 3 mill og har lagt dette inn i budsjettet for Økning av antall lærlinger Lærlingene skal fordeles på alle avdelinger der det er mulig. Dette er en ressurs og skal ikke budsjetteres som en kostnad. Kommunen skal ha som mål og til enhver tid ha 100 lærlinger. Det skal lages en opptrappingsplan på dette fram mot 2020, med fordeling av personalkostnadene på avdelingene de er ansatt. En andel samiskspråklige lærlinger skal prioriteres. Tett fokus på sykefravær Sykefraværet er over 10%. Målsetning er å komme under 9% i løpet av Derfor er det nødvendig å gjøre noen endringer. Organiseringen med nærværsteam har ikke ført til redusert sykefravær. Nærværsteamet sine oppgaver evalueres og mulig omorganisering vurderes. Det er viktig å understreke at personalansvar, og dermed ansvar for sykefravær ligger hos nærmeste leder. Det skal være økt fokus på kontakten mellom den sykemeldte og nærmeste leder. I pågående lederutvikling skal det være et større fokus på dette arbeidet og personalutvikling. Rådmannen etablerer et økonomiteam med spesielt ansvar for budsjettoppfølging og kontroll av kommunens virksomheter. Eventuelle kostnader dekkes innenfor eksisterende ramme.

13 Side 13 av 92 Et nytt tiltak for å redusere sykefravær i kommunen, er innføring av «Midler til sosiale tiltak». Det settes av kr 1 million til dette tiltaket. Det avsettes en sum per fast ansatt som graderes i forhold til stillingsprosent. Summen fordeles på fast ansatte, fordeles utfra stillingsprosent og administreres av nærmeste leder i samarbeid med de ansatte. NAV Alta har en egen saksbehandler som er spesielt rettet mot ansatte i Alta kommune. NAV har tiltak og stadig nye ressurser/metoder som kan hjelpe den enkelte virksomhetsleder med å redusere sykefraværet. Disse saksbehandlerne må ut til virksomhetslederne slik at det er lettere å følge opp fraværet. Antall ansatte Det er et overordnet mål å ikke øke antall ansatte i Alta kommune. Kontrollen med ansettelser i kommunen videreføres, jfr. vedtak i kommunestyret samt i administrasjonsutvalget Det er fortsatt administrasjonsutvalget som skal ha det overordnede ansvaret for alle ansettelser i Alta kommune. Samtlige stillinger skal godkjennes av administrasjonsutvalget før de lyses ut. Etablering av nye tiltak/tilbud etableres kun dersom dette kan finansieres innenfor egne rammer ved å omdisponere midlene. «Klart språk» Dette er et prosjekt som har som mål å forenkle og forbedre prosesser i kontakten mellom kommunen og innbyggere. Prosjektet er innført i mange kommuner, og andre offentlige virksomheter, med svært gode resultater både på effektivisering og kundetilfredshet. Det er også mulig å få støtte på prosjektet fra Kommunaldepartementet. Les mer om «Klart språk» her: _gir_resultater.pdf ADMINISTRASJON OG FELLESTJENESTENE Nytt rådhus med digitale løsninger Framtiden er digitale løsninger, også innenfor kommunal administrasjon og saksbehandling. Våre innbyggere forventer at de i stadig større grad kan betjene seg selv, og kommunen må derfor i fremtiden i større grad by på nettbaserte tjenester og løsninger. I takt med utviklingen og publikums ønske om å hjelpe seg selv, vil det fremdeles være behov for den fysiske møteplassen. Dagens posisjonspartier i Alta vil tilrettelegge for framtiden, vi ønsker derfor å starte planleggingen av et nytt rådhus. Arbeidstittelen på dette prosjektet er: "Digitalt rådhus"

14 Side 14 av 92 Samtidig som vi i dette rådhuset skal ta i bruk framtidens digitale løsninger i samhandlingen med kommunens innbyggere, samarbeidspartnere og andre offentlige etater, vil vi også etablere moderne arbeidsplasser, og fysiske møteplasser for administrasjonen og politikere. Vi moderniserer for å møte framtiden! Det er forventet at det nye rådhuset vil gi betydelig økning i kundetilfredshet, bedre arbeids og rekrutteringsmiljø og reduserte kostnader. Samordne fellestjenestene Administrasjonen skal se på mulighetene for å samordne noen eller flere av virksomhetene som ligger under fellestjenestene. Målet med dette er en mer kostnadseffektiv drift og et høyere servicenivå til våre innbyggere. Det er ønskelig å starte måling av servicenivået vårt ovenfor publikum. Det skal derfor innføres kundetilfredsmåling, såkalt KTI måling. I første omgang er det ønskelig at dette innføres ved forespørsler/saker på plan og byggesak. Lean-metoden skal benyttes i denne prosessen. Det settes av midler i investeringsbudsjettet for 2017 til innkjøp av nødvendig materiell for gjennomføring av KTI undersøkelser. Rådmannen foreslår å opprette en ny sikkerhetsstilling. Vi støtter dette, men ønsker at det tas innenfor egne rammer. Sammen med salg av tjenester til andre kommuner fra denne stillingen, vil dette gi en inntekt på kr mot en kostnad på kr i rådmannens forslag. Avtale med sametinget Vi ønsker å starte en prosess opp mot Sametinget med mål om å ha en samarbeidsavtale på plass i løpet av Det forventes samtidig at Sametinget er med i prosessen både med tilrettelegging og finansieringsstøtte. I gjeldende, og pågående planverk, har Alta kommune et stort fokus på det samiske. Alta kommune skal ha som mål å bli en god kommune å bo i også for den samiske befolkningen. Dette gjelder også det sjøsamiske miljøet. Betalparkering på rådhuset Etter å ha utvidet parkeringstidene på sentrum så ønsker vi nå og utvide med betalparkering også på rådhuset. Det må likevel være fleksibelt slik at de som lang vei til jobb har mulighet for rabattert parkeringskort. Dette må utredes og det må lages en sak til kommunestyret i OPPVEKST OG KULTUR

15 Side 15 av 92 Det bygges helt ny 3-4 parallellers sentrumsnær skole Det har det siste året vært tilsyn på noen av skolene i Alta sentrum. Etter tilsynet er deler av Komsa skole stengt. Deler av skolene viser seg å være i så dårlig forfatning at det er vanskelig å jobbe og oppholde seg der. Å reparere disse skolene vil etter de anslagene vi har fått koste like mye som å bygge en ny skole. Dette gjør at vi ønsker å prioritere en helt ny skole. Den nye skolen skal inkludere Bossekop, Komsa og Aronnes. Det er ønskelig at denne skolen skal bygges på «nøytral» grunn sentrumsnært. Dette er antall elever som skal ivaretas etter dagens modell: Trinn Aronnes Komsa Bossekop Sum alle elever Totalt Vi ser det som viktig og nødvendig at rektorene på de nevnte skolene er med i prosessen og utformingen av «Ny skole på sentrum». Vi har utfordringer med vikarer og må dessverre bruke mye ufaglærte vikarer. Målet er at en større skole skal sikre faglært personell til elevene. Vi har et samarbeid med universitetet når det gjelder lærerutdanning. En stor bekymring er at rekrutteringen til læreryrket er dårlig. For å kunne konkurrere ser vi det som nødvendig å sikre gode arbeidsforhold både for elever og lærere. Den nye skolen skal være innovativ når det kommer til bruk av teknologiske løsninger.

16 Side 16 av 92 Fra midten og ut til den gule sirkelen er det 3 km. I «Alta vil» har kommunestyret vedtatt at «Alta skal ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læring og arbeid. Altaskolen skal kjennetegnes av godt læringsmiljø, kvalifiserte lærere og resultater over landsgjennomsnittet». Faglig har vi utfordringer i Altaskolen. På grunnskolepoeng skårer vi under landsgjennomsnitt samt under snittet i Finnmark. Det er resultater vi ikke er fornøyde med (se tabell) Alta kommune Finnmark fylke Nasjonale tall Differanse til nasjonale tall 39,5 37,1 38,8 38,2 38,5 39,8 39,5 38,5 39,3 39,5 39,2 40,1 39, ,1 40,4 40,8 41,2-0,4-2,9-1,3-2,2-2,3-1,4 Det vil i løpet av året komme en kommunedelplan som skal gå nærmere inn på tema kvalitet i skolen. Lærertettheten i Altaskolen har de siste årene holdt seg omtrent på samme nivå. Sammenlignet med nasjonale tall har vi færre elever pr lærer.

17 Side 17 av 92 Saga skole har liten kapasitet til et økt elevtall og grensene for opptak må utredes på ny i forbindelse med oppbygging av den nye skolen. Alta kommune skal også vurdere en mobil skolerigg for Saga skole. Det er et mål å unngå 1-4 skoler i Alta kommune. Tilbakemeldingene fra fagetaten er at det er ugunstig med all den interne flyttingen som man ser i dag. Det betyr at Kaiskuru må utredes bygd om til 1-7 skole. Forandringer i skolekretser gjør også at antall paralleller på Elvebakken må utredes nærmere. Skolebygningen i Kåfjord leies ut til bygdelaget på samme vilkår som i Langfjordbotn. Elevene i Kåfjord flyttes til Gakori skole. Rådmannens forslag til å legge ned Leirbotn skole reverseres. Kultur Det legges ikke opp til kutt i stillinger på biblioteket. I følge kostratall ligger vi under snittet i kostnader til bibliotek. Bibliotekenes rolle i samfunnet er i endring. Fra å være en utlånsvirksomhet til det aktivitetssenteret som vi ser i dag. Rådmannens forslag til kutt på kr i 2017 og kr årlig i økonomiplanperioden reverseres. For å samkjøre ungdomsarbeidet i Alta legges utekontakten organisatorisk under Huset. Rådmannen legger inn en styrking av budsjettet til Nordlysbadet med 1 mill. Dette reduserer vi i vårt budsjettforslag til kr ,-. Senter for barn og unge Det utredes et senter for barn og unge. Målet på sikt er å samle tjenesten i et bygg/område. Alta kommune utreder lokaler for alternative opplæringsarenaer for elever i grunnskolen. HELSE OG SOSIAL Kommunen skal bli ledende i landet på omsorgsteknologi Velferdsteknologi anses som ett sentralt virkemiddel for å møte fremtidens demografiske utfordringer med flere eldre og færre yngre til å finansiere og bistå i omsorgssektoren.

18 Side 18 av 92 Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Velferdsteknologi skal også bidra til innovasjon i helse og omsorgstjenester. (Ref: HDir-2012) Det vil settes av midler til å etablere trådløse nettverk i alle kommunale eldresenter i løpet av Samlokalisering av omsorgsboliger. Større enheter innen helse Det er i dag store driftsutgifter til sykehjemsplasser og hjemmetjenester. Å tenke mellomløsninger er ett behov som vil være nødvendig. At Husbanken gir tilskudd til bygging av nye omsorgsplasser med heldøgnsbemanning er bra, men mange vil ha glede av bofellesskap med trygghet og felles måltider, og har ikke behov for medisinske oppfølging i samme grad som pasienter ved sykehjem. Det kan være bra å samlokalisere flere typer funksjoner og tilbud samt legge til rette for samarbeid med barnehager og skoler i nærmiljøet. Vi ønsker å innføre den nasjonale sertifiseringsordningen «Livsglede for eldre på kommunale sykehjem». De 9 livsgledekriteriene: Alle ansatte skal vite om hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer. Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner. Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang i uka. Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr. Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får muligheter til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler. Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen. Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet. Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende. Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag. Man tar utgangspunkt i aktiviteter som er gjennomførbare i en helt vanlig arbeidsdag, uten ekstra bemanning. Systemet legges til virksomhetens internkontroll for å gjøre livsgledearbeidet bærekraftig. Metoden tar utgangspunkt i en detaljert livshistoriekartlegging av hver beboer, som igjen gjør det enklere for de ansatte å skape et meningsfullt innhold i beboerens hverdag.

19 Side 19 av 92 Demensomsorg Nasjonal Demensplan 2020 peker på en rekke tiltak for å styrke tilbudet til mennesker som selv har demens og deres nærmeste. Alta kommune har allerede etablert et demensteam. Denne satsningen har vært riktig og må styrkes ytterligere. Det er viktig med tidlig kontakt og utredning ved mistanke om demens og god oppfølging etter diagnose. Flere personer, spesielt yngre, har behov for individuell oppfølging i hjemmet. Pårørende trenger oppfølging med støtte og veiledning. Ansatte trenger tid til samarbeid. Dagens organisering: To stillinger på henholdsvis 20 % og 10 %. Dette styrkes med 30 % slik at prosentandelen nå blir 60%. Det legges derfor inn i kr i hele økonomiplanperioden. Reduksjon NAV Kommunen har boligsosial handlingsplan under utarbeidelse og det forventes at innholdet i denne vil gi innsparelser i form av reduserte overnattingskostnader. På bakgrunn av det halverer vi rådmannens forslag til økning på 2 mill ned til 1 mill for 2017 i vårt budsjett. Habilitering Det er lagt opp til en samordningsgevinst på habilitering med kr hvert år ut økonomiplanperioden. I kommunestyret ble det vedtatt opprettet en midlertidig stilling som leder for den nye avdelingen. Med den besparelsen rådmannen har lagt i sitt budsjett, er det vanskelig å se behovet for en ny leder, så lenge besparelsen betyr reduksjon på saksbehandlernivå. Dette vedtaket reverseres. DRIFT OG UTBYGGING Nytt parkeringshus på Alta Sentrum Alta kommune skal snarest sette i gang planlegging og bygging av nytt parkeringshus. Det vil de nærmeste årene bli bygd ned store parkeringsarealer på Alta Sentrum, noe som medfører at mange ansatte ikke vil få tilgang på parkeringsplass. Ett av hovedmålene med parkeringshuset er å gi plass til de mange ansatte på Alta Sentrum, også i framtiden. Det settes av planleggingsmidler i investeringsbudsjettet for 2017 til dette. Ruste opp friområder i Alta Private og ideelle aktører kan gjøre mye for å gjøre tilgjengelig fri- og grøntområder, dersom de blir oppmuntret til det. Benker og lekeutstyr er konkrete ting som burde være mer allment tilgjengelig i Alta.

20 Side 20 av 92 Gatelys, brøyting Det er ønskelig å intensivere arbeidet med å få gatelys på områder i sentrale Alta som fortsatt mangler dette. Eksempler er Odins vei, Frøyas vei, Granåsveien og Nordre Ringvei. Det settes av midler i investeringsbudsjettet til dette. Rådmannen foreslår å øke brøytebudsjettet med 1 mill. Vi reduserer dette med kr årlig i vårt budsjettforslag. Kommunale bygg Alta er en kommune i sterk vekst. Det gjør at det investeres i ny bygningsmasse. De bygg som da blir til overs må avhendes. Områdene dette gjelder må ofte omreguleres før avhending. Dette er nødvendig fordi disse byggene og tilhørende areal som regel er en stor del av finansieringsløsningen rundt de nye byggene. Skansen aktivitetssenter er forsinket oppstart og derfor reduseres kostnadene med kr for Miljøsertifisere det kommunale renholdet Vi ønsker sterkere fokus på miljøvennlig drift og ønsker derfor at den kommunale renholdstjenesten skal jobbe for å bli miljøsertifisert. Kostnadene tas innenfor eksisterende ramme. Avfallshåndtering kommunale bygg Miljødirektoratet har en tilskuddsordning som heter klimasats hvor kommunene kan søke om å få dekket deler av miljø- og klimatiltakene sine. Denne muligheten må vi benytte oss av før søknadsfristen går ut i februar. Kommunale boligfelt Vi har som mål og til enhver tid å ha ledige kommunale boligtomter. For å klare dette må vi prioritere de boligfeltene som er underveis. Her kan nevnes Skogheim, Kreta sør, Kvitberget, Ressebakken, Svennbakken og Holstbakken. Det er også viktig at arbeidet med reguleringen av Skoddevarre boligfelt prioriteres for å gi god tilgang til kommunale tomter også noen år fram i tid. Kostnadene til dette tas innenfor egne rammer, foruten Skoddavarre som det er satt av egne midler til. Plan for industriarealer i Alta kommune Kommunen skal intensivere arbeidet med å få ledige industriarealer i kommunen. Skillemo og Langnes industriområde skal prioriteres. Målsettingen er å ha salgsklare industritomter i løpet av 2017.

21 Side 21 av 92 Kompetansesenter for villaksforvaltning og havbruk Havbruk i Norge er en viktig ressurs for å dekke behovet for laks/mat i verden. Det oppleves i dag at næringen blir møtt med stor skepsis fra store deler av det marine miljøet, og blir oppfattet som en næring som truer villaksstammen i Norge. Det må overføres sentrale midler for å få en bedre effekt av det pågående havbruksprosjektet, som er et samarbeid mellom næring og kommune. Det vil være av interesse for hele landet å ha et fagmiljø som har kompetanse på lakselus, lakserømming, påvirkning på villaksstammen mm. Man må øke kompetansen på feltene. Dette vil være ekstremt viktig, da oppdrett av fisk er en sterkt voksende næring, og den største økningen vil sannsynligvis komme i Nord Norge og Finnmark. Økonomisk oversikt drift Konto(T) Regnskap 2015 Oppr bud Brukerbetaling Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm.tj.prod Kjøp av tj. som erstatter komm.tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSIERINGSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av dispfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK Investeringsbudsjett Alle år Nybygging av gatelys

22 Side 22 av 92 Planlegging elektronisk rådhus Oppstart regulering Skoddavarre Planlegging av nytt parkeringshus Materiell KTI undersøkelser Utfylling flyplassen (om masser er tilgj) Tiltak selvkost Vann og avløp Finansieres av låneopptak Finansieres bruk av bufferfond Selvkost Selvkostområdet styrkes for å gjennomføre påtrengende prosjekter. Det er store utfordringer på vann og avløp i hele Alta. Spesielt kan nevnes områder som Rafsbotn og Holstlia. Vi har også store utfordringer med det øvrige vann- og avløpsnettet som har behov for store renoveringer i årene framover, og det kan nevnes at på sikt skal alle vann og avløpsledninger ligge adskilt i separate grøfter. Styrking avløp:10 mill. i 2017 Styrking vann: 5 mill. i 2017 Dette gir en økning i kommunale avgifter i 2018 på: Vann 5% og avløp 9,5%, noe som er 1% og 3,5% over det rådmannen har foreslått Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/trine Noodt: Følgende forslag fremmes: 1) Kommunestyret er positiv til å innfri ønsket fra Kåfjord/Kvenvik/Mathisdal om å utsette nedleggingen av Kåfjord skole til høsten Inndekning skjer ved at en øker antall forventede innbyggere pr 1. januar Dette vil gi kommunen økt skatteutjevning. 2) Kommunestyret er positiv til å overdra skolebygget til Kåfjord bygdelag, slik at de kan leie ut bygningen til en eventuell privat, og samtidig sikre at skolebygningen er tilgjengelig for aktiviteter i regi av innbyggerne i området. Forslaget falt med 13 mot 22 stemmer.

23 Side 23 av 92 Forslag fra V v/trine Noodt: Venstre Alta Venstre sitt forslag til budsjett 2017 og økonomiplan for Alta kommune Vedtatt av Alta Venstres kommunestyregruppe 28/

24 Side 24 av 92 Budsjett 2017 og økonomiplan Følgende forslag fremmes: 1. Reduserte renteutgifter, forventet rentenivå. Rådmannen har lagt inn rentenivå på nye lån i perioden på 2,0 %. I henhold til Norges bank pengepolitiske rapport nr. 3 i 2017 så forventer en ikke renteoppgang i 2017 og Norges bank forventer en økning i rentenivå på 0,25% i 2019 og ytterligere 0,25% i Rentenivået er derfor satt til 1,80 % på nye lån i 2017 og 2018, 2,05% i 2019 og 2,3% i Forventet innsparing på renteutgiftene i 2017 er på kroner. 2. Reduserte renteutgifter, ikke bygging av storskole. Rådmannen har lagt inn 100 millioner kroner i 2018, 200 millioner kroner i 2019 og 100 millioner kroner i 2020 til bygging av 4 parallell skole på vestsiden av Alta. Hele denne summen er tatt ut av budsjettet i økonomiplanperioden. Sparte renteutgifter vil være 1 million kroner i 2018, 3 millioner kroner i 2019 og 7 millioner kroner i Reduserte renteutgifter, utgåtte rentebindingsavtaler. Rådmannen har lagt inn at eksisterende rentenivå videreføres når inngått rentebindingsavtaler utgår i 2016, 2017, 2018 og Alta Venstre foreslår at en i fremtiden kun har flytende rente på lån, og heller oppretter et rentefond som sikkerhet mot svingninger i rentenivået. Lavere renteutgifter i 2017 vil være på 2,0 millioner kroner, 3,4 millioner kroner i 2018, 3,3 millioner kroner i 2019 og 2,7 millioner kroner i Økt skatteutjevning, innbyggertall pr 1. januar Rådmannen har i budsjettet for 2017 lagt til grunn en befolkning på personer pr 1. januar Pr 1.oktober 2017 hadde Alta en befolkning på personer. Befolkningstall pr 1. januar 2017 brukes som grunnlag for å jevne ut skatteinntektene. Vi legger til grunn at folketallet pr 1. januar 2017 er personer. Inntektene øker med 3,066 millioner kroner i Økte inntekter eiendomsskatt, nye bygg. Rådmannen har lagt inn en vekst i nye bygg som lir skattlagt av eiendomsskatt på 0% i hele økonomiplanperioden. I perioden 2012 til 2016 har denne veksten vært på ca 2% pr år. Vi legger inn en vekst på grunn av nye bygg i eiendomsskatten på 1,5% pr år i hele økonomiplanperioden. Inntektene øker med kroner i Økt antall innbyggere, 0,2% pr år (ca 40 innbyggere). Rådmannen har lagt til et konservativt anslag på vekst i antall innbyggere i årene som kommer. Vi øker anslaget med 0,2% pr år. (ca 40 innbyggere pr år). Slik at veksten blir på 1,2% fra 2016 til 2017, 1,0% fra 2017 til 2018 og 1,0% fra 2018 til Allerede etter et kvartal (pr oktober 2016) har Alta en folkevekst på 0,43% i forhold til budsjettmålet på 1,2%.

25 7. Reduserte kostnader, ungdomstrinnet. Side 25 av 92 Antall elever på ungdomstrinnet vil gå ned med 29 fra skoleåret 2016/2017 til skoleåret 2017/2018, ytterligere med 45 elever fra skoleåret 2018/2019, for deretter å øke med 31 elever for skoleåret 2019/2020, og øke med ytterligere 16 elever fra skoleåret 2020/2021. Dette gjør at en kan redusere antall klasser på ungdomstrinnet med 1 klasse i skoleåret 2017/2018, med 2 klasser skoleåret 2018/2019 og deretter øke med 1 klasse i skoleåret 2019/2020 og 2020/2021. Kostnaden pr klasse er satt til 1,8 millioner pr skoleår. Kostnadene reduseres med kroner i Færre klasser på barnetrinnet. Alta kommune har ca 20 elever i snitt pr klasse i byskolene på barnetrinnet. Det vil være mulig å redusere antall klasser med små justeringer av opptaksområdet det enkelte år. Det legges inn 1 færre klasse hvert år i økonomiplanperioden. Kostnaden pr klasse er satt til 1,5 millioner kroner pr år. Kostnadene reduseres med kroner i Effektivisering helse og sosial. Alta kommune har høye enhetskostnader innenfor pleie og omsorg og kommunehelse. Det innføres effektiviseringskrav overfor helse og sosial på 1,5 millioner kroner i 2017, 3 millioner kroner i 2018,4,5 millioner kroner i 2019 og 6,0 millioner kroner i Økt integreringstilskudd allerede bosatte flyktninger. Det er lagt til grunn følgende bosettingstall i beregningen av integreringstilskuddet. Enslige mindreårige flyktninger er ikke inne i tallet da inntektene av disse føres direkte på botiltaket på Parksenteret. 2013: 29 bosatte flyktninger, 2014: 33 bosatte flyktninger, 2015: 48 bosatte flyktninger, 2016: 106 bosatte flyktninger : 42 bosatte flyktninger pr år. 2017: 40 bosatte flyktninger pr. år og : 30 bosatte flyktninger pr. år. Inntektene øker med 7,933 millioner kroner i Beholde 1,0 årsverk på bibliotek. Biblioteket er et viktig tilbud til innbyggerne i Alta. Det er en viktig møteplass og offentlig rom for innbyggerne i kommunen. Økte utgifter er kroner i Beholde og øke tilskudd til lag og foreninger. Alta kommune gir i dag kroner i tilskudd til lag og foreninger pr år. Det er viktig å styrke frivilligheten i Alta. Vi foreslår derfor å øke tilskuddet fra kroner til kroner pr år. Økte utgifter er kroner i Årlig tilskudd til Ida&Lyra museumet. Ida&Lyra museumet er en privat samling som er viktig å ivareta for Altasamfunnet. For en liten sum penger sikrer en fortsatt privat drift ved museumet. Økte kostnader i 2017 er kroner. 14. Styrke Grønn omsorg. Alta kommune bruker i kroner på Grønn omsorg. Dette er et viktig tilbud å utvikle, både for brukerne og for de gårdsbrukene som tilbyr denne tjenesten. Vi øker

26 Side 26 av 92 bevilgningen fra kroner til kroner fra og med Økte utgifter i 2017 er på kroner. 15. Beholde 6 lærerstillinger. Å fjerne 6 lærerstillinger på generell basis er ikke ønskelig i Alta kommune. Vi beholder de 6 lærerstillingene som rådmannen ønsker å fjerne i Økte utgifter i 2017 er på 3,6 millioner kroner. 16. Redusere betaling SFO til kroner pr mnd. Alta kommune økte betalingen i SFO med 350 kroner fra 2014 til Dette har medført at så mange nå velger å ikke bruke SFO at de samlede inntektene har gått ned for kommunen, og ikke opp som en forutsatte i budsjettet for Å ytterligere øke SFO prisen til kroner i 2017 er usosialt, og vil medfører at enda flere velger å ikke bruke tilbudet. Vi velger derfor å sette ned SFO betalingen med 658 kroner pr mnd slik at flere har råd til å bruke dette tilbudet. Økte utgifter i 2017 er på 0 kroner da vi regner at flere brukere vil gi samme inntektsnivå som i dag. 17. Klimatiltak i Alta kommune. Staten har innført en ordning der kommunene kan søke om støtte for iverksetting av kommunale tiltak som gir virkning på klimaet. I 2016 var det satt av 100 millioner kroner. Det forventes at dette beløpet økes til 200 millioner kroner i Alta kommune avsetter 1 million til kommunale klima hvert år i perioden 2017 til En forventer at en dermed kan utløse 1 million kroner i statlige midler hvert år i perioden 2017 til Etablere klassemiljøteam i skolen, 2 årsverk. Å jobbe med å forbedre klassemiljøet er viktig. Vi ønsker derfor å etablere et klassemiljøteam på 2 personer som skal hjelpe læreren med å jobbe med klassemiljøet. Dette skal være et ubyråkratisk lavterskeltilbud der læreren får hjelp når de føler at de trenger det. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 19. Ansette skolepsykolog. Vi har mange ungdommer som sliter. Vi ønsker derfor å ansette en skolepsykolog som skal jobbe tett med helsesøstertjenesten med å hjelpe barn og unge. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 20. Styrke helsesøstertjenesten med 2 årsverk. Alta kommune har veldig få ansatte i helsesøstertjenesten sammenlignet med andre kommuner. Stortinget har de siste årene bevilget store ressurser slik at kommunene kan øke antall helsesøstre. Alta kommune har i 2016 ikke valgt å styrke helsesøstertjenesten med de pengene staten overførte spesifikt til dette formålet. Vi trenger derfor å gjøre et løft i forhold til antall ansatte slik at helsesøstrene kan få ressurser nok til å utføre den jobben de har ansvaret for. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 21. Gi årlig tilskudd til samisk språksenter.

27 Side 27 av 92 Å utvikle samisk språk og kultur i Alta er viktig. Samisk språksenter er en viktig aktør i dette arbeidet. Vi ønsker derfor å gi et årlig tilskudd på kroner for å styrke og videreutvikle dette arbeidet. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 22. Pensjonsopptjening kommunale fosterhjem. Kommunale fosterhjem har ikke pensjonsopptjening. Det er viktig at familier som gjør en gedigen jobb for samfunnet også tjener opp pensjon. Vi ønsker derfor i 2017 å innføre en kommunal ordning der kommunale fosterhjem tilknyttes en pensjonsordning. Rådmannen bes komme med en sak innen 1. halvår Det avsettes 1 million kroner til ordningen pr år som innføres 1. juli Økte utgifter i 2017 er på kroner. 23. Etablere Fontenehus i Alta. Stortinget har som målsetning at det i alle fylker skal være et Fontenehus. Dette er et viktig tilbud til de som sliter med psyken. Vi ønsker derfor å bidra til at det etableres et Fontenehus i Alta. Det er satt av midler i statsbudsjettet for 2017 til 2-3 nye Fontenehus. Staten dekker 100 % av kostnadene første driftsår, og inntil 75 % av kostnadene fra og med år 2. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 24. Gjennomføre MOM C-undersøkelse ved Mortensnes. Vi trenger mer info om de miljømessige påvirkningene av oppdrettsanlegget på Mortensnes. Vi mener derfor at det er bør avsettes midler til å gjennomføre en C-undersøkelse ved Mortensnes i regi av Alta kommune. Det avsettes kroner til å gjennomføre en slik undersøkelse. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 25. Styrke avlastning/aktivitet demente. Det er viktig å gi pårørende bedre avlastning. Vi ønsker derfor å bruke kroner til å styrke avlastningen/aktivitet for demente. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 26. Styrke avlastning/aktivitet for barn og unge med særskilte behov. Det er viktig å gi pårørende bedre avlastning. Vi ønsker derfor å bruke kroner til å styrke avlastningen/aktivitet for barn og unge med særskilte behov. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 27. Styrke næringsfondet. Alta kommune er avhengig av vekst og utvikling for å sikre gode økonomiske rammer i kommunen. Det er derfor viktig å avsette flere penger i næringsfondet slik at en kan stimulere private bedrifter til å etablere ny virksomhet og utvikle eksisterende bedrifter. Det avsettes 1 million kroner per år til å styrke næringsfondet. Økte utgifter i 2017 er på 1 million kroner. 28. Økt vedlikehold skolebygg. Alta kommune har et behov for å vedlikeholde skolebyggene i kommunen. Det avsettes 1 million kroner ekstra per år til dette formålet. Økte utgifter i 2017 er på 1 million kroner. 29. Oppgradering av lekeplasser i barnehager, skoler og nærmiljøer. Alta kommune har mange lekeplasser som ikke er gode nok. Vi ønsker derfor en

28 oppgradering av lekeplasser i barnehager, skoler og nærmiljøer i hele Side 28 av 92 økonomiplanperioden. Vi setter av kroner hvert år til formålet. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 30. Ikke kutte 2 stillinger innen rus/psykiatri. Alta kommune har stor behov innen rus/psykiatrifeltet. Det er derfor ikke ønskelig, eller forsvarlig, å kutte innen dette feltet. 31. Bygging av 20 km ny gang- og sykkelvei. I et miljøperspektiv og et forebyggende helseperspektiv er det viktig at vi bygger ut gang- og sykkelveinettet i Alta. Vi avsetter totalt 80 millioner kroner de neste årene til dette formålet (herav statlig tilskudd på 40 millioner kroner). Vi regner at en kan bygge totalt 20 km ny gang og sykkelvei for dette beløpet. En forutsetning for gjennomføring er at staten gir 50 % tilskudd til bygging av gang- og sykkelvei. Tiltaket lånefinansieres. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 32. Ikke endret skolestruktur. Rådmannen har lagt inn en forventet innsparing ved å bygge en 4-parallell 1-7 skole på vestsiden av Alta. Innsparingen er satt til 4,5 millioner kroner i 2019 og 11 millioner kroner i Summen som rådmannen har lagt inn som forventet innsparing er ikke i tråd med rådmannens egen utredning der en kun kan forvente en innsparing på drift og pedagogisk innhold på ca kroner. Da det ikke er ønskelig med en 4-parallell skole tas tiltaket ut av økonomiplanen. Ingen virkning på utgiftene i Ikke selge barnevernstjenester ved å kutte i kommunens tjenestetilbud. Det er ikke ønskelig at en finansierer salg av barnevernstjenester til andre kommuner ved å kutte i egen barnevernstjeneste. Tiltaket tas derfor ut av økonomiplanen. Salg av eventuelle barnevernstjenester til andre kommuner finansieres ved at en øker antall ansatte i den barnevernstjenesten. Kostnadene skal dekkes fullt ut, i tillegg til et påslag på kostnadene med 25%. Ingen virkning på utgiftene i Ikke reduserte utgifter til barnevern. Det er et mål for kommunen å redusere kostnadene til barnevern igjennom forsøket med kommunal ansvar for hele driften av barnevernstjenesten. Det er derimot ikke ønskelig å ta eventuelle innsparingen på forskudd. Gevinsten av kommunal drift av hele barnevernstjenesten tas derfor ut av budsjettet, og budsjetteres i etterkant av måloppnåelse. Økte utgifter i 2017 er på 2 millioner kroner. 35. Ikke kutte stilling i PPT. Alta kommune har selv påpekt at det er behov for mer ressurser til kommunens PPT-tjeneste. Det er derfor ikke ønskelig å kutte 1 stilling i denne tjenesten. Økte utgifter i 2017 er kroner.

29 Side 29 av Ikke selge PPT-tjenester til Kvænangen kommune ved å kutte i kommunens tjenestetilbud. Det er ikke ønskelig at en finansierer salg av PPT-tjenester til Kvænangen kommune ved å kutte i egen PPT-tjeneste. Tiltaket tas derfor ut av økonomiplanen. Salg av eventuelle PPT-tjenester til andre kommuner finansieres ved at en øker antall ansatte i den PPT-tjenesten. Kostnadene skal dekkes fullt ut, i tillegg til et påslag på kostnadene med 25%. Ingen virkning på utgiftene i Ikke nedlegging av Leirbotn og Kåfjord skoler. Det er ikke ønskelig å legge ned Leirbotn og Kåfjord skoler. Tiltaket tas derfor ut av økonomiplanen. Rådmannen får ikke anledning til å fremme dette tiltaket i senere økonomiplaner. Økte utgifter i 2017 er på 2,2 millioner kroner. 38. Økte behov innenfor eldreomsorgen. Antall eldre i Alta kommune vil øke. Det settes derfor av 5 millioner kroner i 2019 og 7 millioner kroner i 2020 for å dekke opp veksten i antall eldre i kommunen. Det er viktig at kommunen etablerer tilbud som har enhetspriser på linje med andre kommuner i Norge. Ingen virkning på utgiftene i Retaksering eiendomskatt, 25% inntektsøkning. I 2019 er det 10 år siden en takserte eiendommene i Alta kommune. Det legges inn en justering av inntektene på eiendomsskatt med 25% fra det etablerte skattenivået i Etablere rentefond i Alta kommune. All historikk tilsier at det vil være billigst for Alta kommune (over tid) å kun forholde seg til flytende rente på lån. For at en slik ordning skal kunne fungere i praksis må Alta kommune etablere et rentefond for å kunne håndtere kortsiktige svingninger i rentenivået. Det vil være behov for å bygge opp et rentefond på millioner kroner. Vi ønsker at alle fremtidige lån kun skal tas opp med flytende rente, og at Alta kommune bygger opp et rentefond på millioner for å håndtere kortsiktige svingninger i rentenivået. Det avsettes 5 millioner kroner til et rentefond i Økt bosetting av flyktninger. Alta kommune må ta sitt ansvar i å bosette flere flyktninger i forhold til den økte flyktningestrømmen som kom i Vi mener at en derfor må øke antallet bosatte flyktninger til 82 per år i 2017, 2018, 2019 og Vi legger til grunn at befolkningen i Alta vil øke med ytterlige 160 personer frem mot 2020 på grunn av økte bosettingstall for flyktninger, utover det rådmannen har lagt inn som budsjettforutsetning. Dette innebærer at innbyggertilskudd, inntektsutjevningen og integreringstilskudd øker. 20 % av integreringstilskuddet avsettes til fond, 80 % av integreringstilskuddet øremerkes til integreringstiltak. Innbyggertilskudd/ inntektsutjevningen går til å styrke det generelle tjenestetilbudet i kommunen. Økte utgifter til integreringstiltak i 2017 er på 5,89 millioner kroner. Det avsettes 1,47 millioner kroner til bufferfondet i 2017.

30 Side 30 av Økte fondsavsetninger. Det er viktig at Alta kommune klarer å øke fondsavsetningen i økonomiplanperioden. Vi legger derfor frem en økonomiplan for perioden som styrker fondsavsetningene med 32,265 millioner kroner. 43. Endring av barnehagetilbudet Alta kommune har store skjevheter i barnehagetilbudet i forhold til hva som etterspørres. Vi ønsker å etablere en ny avdeling med 18 plasser (36 plasspoeng) ved samisk barnehage, 12 plasser (24 plasspoeng) ved Kåfjord oppvekstsenter og 4 plasser (8 plasspoeng) i Tverrelvdalen. Dette finansieres ved å legge ned en kommunal barnehage på vestsiden i Alta. I tillegg bes administrasjonen fremme en sak der en øker antall barnehageplasser på østsiden i Alta i henhold til etterspørselen, og hvordan en kan øke tilbudet innen natur- og gårdsbarnehager i Alta. Ingen økonomisk virkning i 2017.

31 Side 31 av 92 Tiltak nr: Tekst: Reduserte renteutgifter, forventet rentenivå Reduserte renteutgifter, ikke bygging av storskole Reduserte renteutgifter, utgåtte rentebindingsavtaler Økt skatteutjevning, innbyggertall pr 1. januar Nye bygg som ilegges eiendomsskatt Økt antall innbyggere, 0,2% pr år (ca 40 innbyggere pr år) Færre klasser ungdomstrinn Færre klasser barnetrinn Innsparing lavere enhetskostnader sykehjemsdrift Økt integreringstilskudd, allerede bosatte flyktninger Reduserte utgifter/økte inntekter Beholde 1,0 årsverk bibliotek Øke tilskudd til lag og foreninger Årlig tilskudd til Ida&Lyra museumet Styrke Grønn omsorg Beholde 6 lærerstillinger Redusere betaling SFO, kr pr mnd Klimatiltak Alta kommune, Etablere tiltaksteam skole, 2 årsverk Ansette skolepsykolog, 1 årsverk Styrke helsesøstertjenesten, 2 årsverk Gi tilskudd til samisk språksenter Pensjonsopptjening kommunale fosterhjem Etablere Fontenehus i Alta Gjennomføre C-undersøkelse, Mortensnes Styrke avlastning demente Styrke avlastning/aktivitet barn og unge med særskilte beh Styrke næringsfondet Økt vedlikehold skolebygg Oppgradering av lekeplasser i barnehager, skoler og nærmi Ikke kutte 2 stillinger i rus/psykiatri Bygging av 20 km gang/sykkelvei, 40 mill kroner ( +40 mill st Ikke endret skolestruktur Ikke selge barnevernstjenester (barnevernsforsøket) ved å Ikke reduserte utgifter i barnevern Ikke kutte en stilling i PPT Ikke selge PPT-tjenester til Kvænangen kommune ved å ku Ikke nedlegging av Leirbotn og Kåfjord skoler Økte behov innenfor eldreomsorgen Retaksering eiendomskatt, 25% inntektsøkning Økte utgifter/reduserte inntekter Avsetning rentefond Avsetning bufferfond Økte avsetninger Økt bosetting flyktninger, innbyggertilskudd Økt bosetting flyktninger, skatteutjevning Økt bosetting flyktninger, Nord-Norgetilskudd Økt bosetting flyktninger, integreringstilskudd Styrke tjenestetilbud, generelt Styrke integreringstiltak (5 års perspektiv) Avsetning bufferfond Økte inntekter/utgifter økt bosetting flyktninge Økte fondsavsetninger totalt Sum akkumulerte fondsavsetninger, Forslaget falt med 4 mot 31 stemmer.

32 Felles forslag fra Frp, SP, Kyst: Forslag til endring i budsjett 2017 og økonomiplan Side 32 av 92 Forslag til økt inntekt ifht. Rådmannens forslag Underbudsjettert integreringstilskudd Økt skatteinngang Kutt Ny stilling sikkerhetsansvarlig Konkurranseutsette renhold to bygg Varer og tj. i kom. Egenproduksj. Reduseres Generelt kutt Fellestjenester Ledige stillinger holdes vakant Stillingskutt Avdeling for samfunnsutvikling Stillingskutt Miljø, park og idrett Stillingskutt Personalavdeling Stillingskutt Kommunalteknikk Red. utgifter aktivitetsplikt sosialhjelp Innsp. barneboliger/ avlastning og tilt.base Red. kostnader Skansen aktivitetssenter Inntekter Havbruksfondet Sum økte inntekter/ reduserte kostnader: Forslag til økning ifht. Rådmannens forslag Reversere økning eiendomsskatt Reversere generelt kutt lærerstillinger Reversere kutt PPT Reversere nedlegging Kåfjord og Leirbotn skole Styrke helsesøstertjenesten Styrke barnevern Tiltak for å redusere mobbing i skolen Økt tilskudd lag og foreninger Økt tilskudd Sisa Økt bevilgning næringsfond Årlig tilskudd Ida & Lyra Museet Saldering netto driftsresultat Sum økte kostnader: Endring av investeringsbudsjett Inntekt "grønne konsesjoner" Bidrag til privat realisering av Bia veien Egenandel Korsnes Molo K590 - Ny gymsal østsida K599 - Utvidelse rullebane Prosjektering nytt parkeringshus Oppstart regulering Skoddevarre Sum økning ifht. rådmannens forslag:

33 Side 33 av 92 Endring netto driftsresultat Rådmannens budsjettforslag Endring økt investering Saldering netto driftsresultat Netto driftsresultat Forslaget falt med 9 mot 26 stemmer. Forslag fra H v/marianne Haukland: Innspill til rådmannens budsjettforslag 2017 Kommentar: Budsjett: Som følge av at Høyre ønsker å si nei til økt eiendomsskatt er det behov for en inndekning på 10 millioner i 2017 i forhold til rådmannens innstilling. I budsjettforslag fra Alta Høyre inndekkes 8 millioner i Og 14 millioner i For å finne løsninger å muligheter for innsparing har vi lagt vekt på at digitalisering og effektivisering som frigir arbeids belasting for de ansatte skal resultere i reduksjon av stab. I budsjettet har vi et spesielt fokus på ansatte innenfor post og arkiv og servicetorget. Der vi på sikt skal redusere med en stilling på hvert område. Vi mener at ved å introdusere nye turnusløsninger i våre kommunale virksomheter kan man redusere bruk av overtid og sikre flere heltidsstillinger med gode arbeidsrammer. Vi ønsker å begynne arbeidet med å endre turnusordningen i virksomheter der man har et stort bruk av overtidstimer og høyt sykefravær. Ved å ta i bruk nye teknologiske løsninger slik som en parkerings bom på sentrum reduserer man kommunens behov for vakttilsyn ved parkeringsvakten på sentrum, dermed kan man redusere i ansatte. Vi ønsker å legge ned både Kåfjord og Leirbotn Skole. Samt konkurranse utsette renholdet på 4 bygg. Tiltak nr: Tekst: Nei til eiendomsskat Nedleggelse Kåfjord og Leirbotn Skole Styrking av Sosialhjelpen Konkurranseutsetting av renhold 4 bygg Inføring av ny turnusordning i helsesektoren Modernisering av parkeringsetaten

34 Side 34 av 92 7 Effektivisering IKT fellestjeneste Nytt anbud: brøytetjenester Budsjett tiltak forklaring i tekst: (estimat oppført i NOK) 1) Ikke for eiendomsskatt (- 10mill NOK) Vi mener at eiendomsskatt fra våre innbyggere ikke er løsningen i budsjettene fremover. Vi mener at løsningen er at vi drifter kommunen vår effektivt og jobber med å kontinuerlig forbedre oss selv uten økte utgifter på eiendomsskatt for våre innbyggere. 2) Legge ned Kåfjord og Leirbotn skole (leirbotn 2mill NOK) iht. Rådmannen sitt forslag til budsjett 3) Styrking av sosialhjelpen (-1mill NOK) 4) Konkurranseutsetter kommunens 4 største bygg; Rådhuset, Sandfallet Ungdomsskole, Alta Ungdomsskole, Elvebakken sykehjem. (2mill NOK) 5) Ny turnusordning foreslåes innført der overtidsbruken tradisjonelt er høyt: av erfaring vil det føre til bedre bemanningssituasjon og styrker rammen for helårsverk med mål om å redusere overtidsbruk og sykefravær. Ønskes innført på to helseinstitusjoner i samarbeid med den aktuelle virksomhet og tilhørende fagorganisasjon. (estimat 2,5mill NOK) (På sikt redusere fra 14 til 10mill NOK i overtidsforbruk) 6) Modernisere den kommunale parkeringsetaten. F.eks. bombaserte parkeringsanlegg og økt satsning på moderne betalingstjenester ( NOK) 7) Effektivisering ved bruk av digitale løsninger i kommunes fellestjeneste: Medfører reduksjon i stillinger som følge av naturlig avgang (2017: NOK, 2018: 1mill NOK) 8) Konkurranseutsetter brøyting på flere av de kommunale veiene ( NOK) Forslaget falt med 5 mot 30 stemmer.

35 Felles forslag fra AP, SV, Krf, MDG,Uavh,: Side 35 av 92

36 Side 36 av 92 ALTA MOT 2025 Prosess Budsjettprosessen for 2017 og økonomiplanperioden startet opp allerede i mars i år. Det har vært en god og grundig prosess, og et godt samarbeidsklima mellom politikere, administrasjonen, ansatte og fagforeningene. Også internt mellom posisjonspartiene har det vært et godt samarbeid og god evne og vilje fra alle parter til komme til gode omforente løsninger, med ukentlige budsjettmøter hele høsten. Budsjett og budsjettprofil I budsjettet og økonomiplanperioden har vi valg å løfte blikket, være innovativ, miljøbevisst og framtidsrettet. Vi legger opp til moderne effektive bygninger og teknologisk smarte løsninger. Alta kommune skal implementere ny teknologi for å kunne gi et høyt service- og tjenestenivå til våre innbyggere, innenfor de økonomiske rammene vi har. Alta kommune skal bli en Lean kommune Administrasjonen bes om å starte opp et Lean-prosjekt i Alta kommune. Det er flere kommuner i Norge som benytter metoden med stor suksess. Blant annet Harstad kommune. De skriver følgende: «Læringslean er en metode som brukes for å skape bedre flyt i arbeidsprosessene og rette fokus mot læring og utvikling. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å ha størst mulig verdiskapning innenfor de rammene man har».

37 Side 37 av 92 En av målsettingene med innføring av Lean er å forenkle prosesser ut i organisasjonen. Dette gjelder også for turnusplaner. Alle enheter som har turnusplaner skal gjennomgå sine turnuser; bl.a. brann, helse og bistand. Det forventes at dette vil gi store innsparinger for kommunen på bakgrunn av erfaringer fra andre som har vært gjennom lignende prosesser. I budsjettet er det lagt inn en besparelse på personalkostnadene på 1% i forhold til rådmannens foreslåtte økning. Rådmannen budsjetterer med totale personalkostnader på kr mot kr i I vårt budsjett er de totale personalkostnadene på kr Det er også lagt inn en økning på kjøp av varer og tjenester fra kr i 2016 til kr i Dette reduserer vi med kr. 3,0 mill og vi ber om at det holdes et spesielt fokus på reisevirksomhet. Reduksjonen legges under 109 reserver og fordeles av rådmannen. I vårt budsjett er det lagt inn en styrking på kurs / tiltak til «de i tjenesteproduksjon» med kr. 1 mill. Eiendomsskatt Vi vil ikke følge rådmannens forslag til økning av eiendomsskatten fra Nå er det viktig at vi finner andre områder å effektivisere driften på, som innføring av Lean. I 2019 vil det være 10 år siden forrige taksering av alle eiendommene i Alta. Det betyr at vi i 2018 må gjenta den runden, og nye takster vil gjelde fra og med Reserver Vi ønsker å redusere reservene med kr. 3 mill og har lagt dette inn i budsjettet for Økning av antall lærlinger Lærlingene skal fordeles på alle avdelinger der det er mulig. Dette er en ressurs og skal ikke budsjetteres som en kostnad. Kommunen skal ha som mål og til enhver tid ha 100 lærlinger. Det skal lages en opptrappingsplan på dette fram mot 2020, med fordeling av personalkostnadene på avdelingene de er ansatt. En andel samiskspråklige lærlinger skal prioriteres. Tett fokus på sykefravær Sykefraværet er over 10%. Målsetning er å komme under 9% i løpet av Derfor er det nødvendig å gjøre noen endringer. Organiseringen med nærværsteam har ikke ført til redusert sykefravær. Nærværsteamet sine oppgaver evalueres og mulig omorganisering vurderes. Det er viktig å understreke at personalansvar, og dermed ansvar for sykefravær ligger hos nærmeste leder. Det skal være økt fokus på kontakten mellom den sykemeldte og nærmeste leder. I pågående lederutvikling skal det være et større fokus på dette arbeidet og personalutvikling.

38 Side 38 av 92 Rådmannen etablerer et økonomiteam med spesielt ansvar for budsjettoppfølging og kontroll av kommunens virksomheter. Eventuelle kostnader dekkes innenfor eksisterende ramme. Et nytt tiltak for å redusere sykefravær i kommunen, er innføring av «Midler til sosiale tiltak». Det settes av kr 1 million til dette tiltaket. Det avsettes en sum per fast ansatt som graderes i forhold til stillingsprosent. Summen fordeles på fast ansatte, fordeles utfra stillingsprosent og administreres av nærmeste leder i samarbeid med de ansatte. NAV Alta har en egen saksbehandler som er spesielt rettet mot ansatte i Alta kommune. NAV har tiltak og stadig nye ressurser/metoder som kan hjelpe den enkelte virksomhetsleder med å redusere sykefraværet. Disse saksbehandlerne må ut til virksomhetslederne slik at det er lettere å følge opp fraværet. Antall ansatte Det er et overordnet mål å ikke øke antall ansatte i Alta kommune. Kontrollen med ansettelser i kommunen videreføres, jfr. vedtak i kommunestyret samt i administrasjonsutvalget Det er fortsatt administrasjonsutvalget som skal ha det overordnede ansvaret for alle ansettelser i Alta kommune. Samtlige stillinger skal godkjennes av administrasjonsutvalget før de lyses ut. Etablering av nye tiltak/tilbud etableres kun dersom dette kan finansieres innenfor egne rammer ved å omdisponere midlene. «Klart språk» Dette er et prosjekt som har som mål å forenkle og forbedre prosesser i kontakten mellom kommunen og innbyggere. Prosjektet er innført i mange kommuner, og andre offentlige virksomheter, med svært gode resultater både på effektivisering og kundetilfredshet. Det er også mulig å få støtte på prosjektet fra Kommunaldepartementet. Les mer om «Klart språk» her: esultater.pdf

39 Side 39 av 92 ADMINISTRASJON OG FELLESTJENESTENE Nytt rådhus med digitale løsninger Framtiden er digitale løsninger, også innenfor kommunal administrasjon og saksbehandling. Våre innbyggere forventer at de i stadig større grad kan betjene seg selv, og kommunen må derfor i fremtiden i større grad by på nettbaserte tjenester og løsninger. I takt med utviklingen og publikums ønske om å hjelpe seg selv, vil det fremdeles være behov for den fysiske møteplassen. Dagens posisjonspartier i Alta vil tilrettelegge for framtiden, vi ønsker derfor å starte planleggingen av et nytt rådhus. Arbeidstittelen på dette prosjektet er: "Digitalt rådhus" Samtidig som vi i dette rådhuset skal ta i bruk framtidens digitale løsninger i samhandlingen med kommunens innbyggere, samarbeidspartnere og andre offentlige etater, vil vi også etablere moderne arbeidsplasser, og fysiske møteplasser for administrasjonen og politikere. Vi moderniserer for å møte framtiden! Det er forventet at det nye rådhuset vil gi betydelig økning i kundetilfredshet, bedre arbeids og rekrutteringsmiljø og reduserte kostnader. Samordne fellestjenestene Administrasjonen skal se på mulighetene for å samordne noen eller flere av virksomhetene som ligger under fellestjenestene. Målet med dette er en mer kostnadseffektiv drift og et høyere servicenivå til våre innbyggere. Det er ønskelig å starte måling av servicenivået vårt ovenfor publikum. Det skal derfor innføres kundetilfredsmåling, såkalt KTI måling. I første omgang er det ønskelig at dette innføres ved forespørsler/saker på plan og byggesak. Lean-metoden skal benyttes i denne prosessen. Det settes av midler i investeringsbudsjettet for 2017 til innkjøp av nødvendig materiell for gjennomføring av KTI undersøkelser. Rådmannen foreslår å opprette en ny sikkerhetsstilling. Vi støtter dette, men ønsker at det tas innenfor egne rammer. Sammen med salg av tjenester til andre kommuner fra denne stillingen, vil dette gi en inntekt på kr mot en kostnad på kr i rådmannens forslag.

40 Side 40 av 92 Avtale med sametinget Vi ønsker å starte en prosess opp mot Sametinget med mål om å ha en samarbeidsavtale på plass i løpet av Det forventes samtidig at Sametinget er med i prosessen både med tilrettelegging og finansieringsstøtte. I gjeldende, og pågående planverk, har Alta kommune et stort fokus på det samiske. Alta kommune skal ha som mål å bli en god kommune å bo i også for den samiske befolkningen. Dette gjelder også det sjøsamiske miljøet. Betalparkering på rådhuset Etter å ha utvidet parkeringstidene på sentrum så ønsker vi nå og utvide med betalparkering også på rådhuset. Det må likevel være fleksibelt slik at de som lang vei til jobb har mulighet for rabattert parkeringskort. Dette må utredes og det må lages en sak til kommunestyret i OPPVEKST OG KULTUR Det bygges helt ny 3-4 parallellers sentrumsnær skole Det har det siste året vært tilsyn på noen av skolene i Alta sentrum. Etter tilsynet er deler av Komsa skole stengt. Deler av skolene viser seg å være i så dårlig forfatning at det er vanskelig å jobbe og oppholde seg der. Å reparere disse skolene vil etter de anslagene vi har fått koste like mye som å bygge en ny skole. Dette gjør at vi ønsker å prioritere en helt ny skole. Den nye skolen skal inkludere Bossekop, Komsa og Aronnes. Det er ønskelig at denne skolen skal bygges på «nøytral» grunn sentrumsnært. Dette er antall elever som skal ivaretas etter dagens modell: Trinn Aronnes Komsa Bossekop Sum alle elever Totalt Vi ser det som viktig og nødvendig at rektorene på de nevnte skolene er med i prosessen og utformingen av «Ny skole på sentrum». Vi har utfordringer med vikarer og må dessverre bruke mye ufaglærte vikarer. Målet er at en større skole skal sikre faglært personell til elevene. Vi har et samarbeid med universitetet når det gjelder lærerutdanning. En stor bekymring er at rekrutteringen

41 Side 41 av 92 til læreryrket er dårlig. For å kunne konkurrere ser vi det som nødvendig å sikre gode arbeidsforhold både for elever og lærere. Den nye skolen skal være innovativ når det kommer til bruk av teknologiske løsninger. Fra midten og ut til den gule sirkelen er det 3 km. I «Alta vil» har kommunestyret vedtatt at «Alta skal ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læring og arbeid. Altaskolen skal kjennetegnes av godt læringsmiljø, kvalifiserte lærere og resultater over landsgjennomsnittet». Faglig har vi utfordringer i Altaskolen. På grunnskolepoeng skårer vi under landsgjennomsnitt samt under snittet i Finnmark. Det er resultater vi ikke er fornøyde med (se tabell) Alta kommune Finnmark fylke Nasjonale tall 39,5 37,1 38,8 38,2 38,5 39,8 39,5 38,5 39,3 39,5 39,2 40,1 39, ,1 40,4 40,8 41,2

42 Side 42 av 92 Differanse til nasjonale tall -0,4-2,9-1,3-2,2-2,3-1,4 Det vil i løpet av året komme en kommunedelplan som skal gå nærmere inn på tema kvalitet i skolen. Lærertettheten i Altaskolen har de siste årene holdt seg omtrent på samme nivå. Sammenlignet med nasjonale tall har vi færre elever pr lærer. Saga skole har liten kapasitet til et økt elevtall og grensene for opptak må utredes på ny i forbindelse med oppbygging av den nye skolen. Alta kommune skal også vurdere en mobil skolerigg for Saga skole. Det er et mål å unngå 1-4 skoler i Alta kommune. Tilbakemeldingene fra fagetaten er at det er ugunstig med all den interne flyttingen som man ser i dag. Det betyr at Kaiskuru må utredes bygd om til 1-7 skole. Forandringer i skolekretser gjør også at antall paralleller på Elvebakken må utredes nærmere. Skolebygningen i Kåfjord leies ut til bygdelaget på samme vilkår som i Langfjordbotn. Elevene i Kåfjord flyttes til Gakori skole. Rådmannens forslag til å legge ned Leirbotn skole reverseres. Kultur Det legges ikke opp til kutt i stillinger på biblioteket. I følge kostratall ligger vi under snittet i kostnader til bibliotek. Bibliotekenes rolle i samfunnet er i endring. Fra å være en utlånsvirksomhet til det aktivitetssenteret som vi ser i dag. Rådmannens forslag til kutt på kr i 2017 og kr årlig i økonomiplanperioden reverseres. For å samkjøre ungdomsarbeidet i Alta legges

43 Side 43 av 92 utekontakten organisatorisk under Huset. Rådmannen legger inn en styrking av budsjettet til Nordlysbadet med 1 mill. Dette reduserer vi i vårt budsjettforslag til kr ,-. Senter for barn og unge Det utredes et senter for barn og unge. Målet på sikt er å samle tjenesten i et bygg/område. Alta kommune utreder lokaler for alternative opplæringsarenaer for elever i grunnskolen. HELSE OG SOSIAL Kommunen skal bli ledende i landet på omsorgsteknologi Velferdsteknologi anses som ett sentralt virkemiddel for å møte fremtidens demografiske utfordringer med flere eldre og færre yngre til å finansiere og bistå i omsorgssektoren. Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Velferdsteknologi skal også bidra til innovasjon i helse og omsorgstjenester. (Ref: HDir-2012) Det vil settes av midler til å etablere trådløse nettverk i alle kommunale eldresenter i løpet av Samlokalisering av omsorgsboliger. Større enheter innen helse Det er i dag store driftsutgifter til sykehjemsplasser og hjemmetjenester. Å tenke mellomløsninger er ett behov som vil være nødvendig. At Husbanken gir tilskudd til bygging av nye omsorgsplasser med heldøgnsbemanning er bra, men mange vil ha glede av bofellesskap med trygghet og felles måltider, og har ikke behov for medisinske oppfølging i samme grad som pasienter ved sykehjem. Det kan være bra å samlokalisere flere typer funksjoner og tilbud samt legge til rette for samarbeid med barnehager og skoler i nærmiljøet. Vi ønsker å innføre den nasjonale sertifiseringsordningen «Livsglede for eldre på kommunale sykehjem». De 9 livsgledekriteriene: Alle ansatte skal vite om hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer. Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner. Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang i uka. Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr.

44 Side 44 av 92 Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får muligheter til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler. Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen. Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet. Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende. Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag. Man tar utgangspunkt i aktiviteter som er gjennomførbare i en helt vanlig arbeidsdag, uten ekstra bemanning. Systemet legges til virksomhetens internkontroll for å gjøre livsgledearbeidet bærekraftig. Metoden tar utgangspunkt i en detaljert livshistoriekartlegging av hver beboer, som igjen gjør det enklere for de ansatte å skape et meningsfullt innhold i beboerens hverdag. Demensomsorg Nasjonal Demensplan 2020 peker på en rekke tiltak for å styrke tilbudet til mennesker som selv har demens og deres nærmeste. Alta kommune har allerede etablert et demensteam. Denne satsningen har vært riktig og må styrkes ytterligere. Det er viktig med tidlig kontakt og utredning ved mistanke om demens og god oppfølging etter diagnose. Flere personer, spesielt yngre, har behov for individuell oppfølging i hjemmet. Pårørende trenger oppfølging med støtte og veiledning. Ansatte trenger tid til samarbeid. Dagens organisering: To stillinger på henholdsvis 20 % og 10 %. Dette styrkes med 30 % slik at prosentandelen nå blir 60%. Det legges derfor inn i kr i hele økonomiplanperioden. Reduksjon NAV Kommunen har boligsosial handlingsplan under utarbeidelse og det forventes at innholdet i denne vil gi innsparelser i form av reduserte overnattingskostnader. På bakgrunn av det halverer vi rådmannens forslag til økning på 2 mill ned til 1 mill for 2017 i vårt budsjett. Habilitering Det er lagt opp til en samordningsgevinst på habilitering med kr hvert år ut økonomiplanperioden. I kommunestyret ble det vedtatt opprettet en midlertidig stilling som leder for den nye avdelingen. Med den besparelsen rådmannen har lagt i sitt budsjett, er det vanskelig å se behovet for en ny leder, så lenge besparelsen betyr reduksjon på saksbehandlernivå. Dette vedtaket reverseres. DRIFT OG UTBYGGING Nytt parkeringshus på Alta Sentrum Alta kommune skal snarest sette i gang planlegging og bygging av nytt parkeringshus. Det vil de nærmeste årene bli bygd ned store parkeringsarealer på Alta Sentrum, noe som medfører at mange ansatte ikke vil få tilgang på parkeringsplass. Ett av hovedmålene med parkeringshuset er å gi plass til de mange ansatte på Alta Sentrum, også i framtiden. Det settes av planleggingsmidler i investeringsbudsjettet for 2017 til dette.

45 Side 45 av 92 Ruste opp friområder i Alta Private og ideelle aktører kan gjøre mye for å gjøre tilgjengelig fri- og grøntområder, dersom de blir oppmuntret til det. Benker og lekeutstyr er konkrete ting som burde være mer allment tilgjengelig i Alta. Gatelys, brøyting Det er ønskelig å intensivere arbeidet med å få gatelys på områder i sentrale Alta som fortsatt mangler dette. Eksempler er Odins vei, Frøyas vei, Granåsveien og Nordre Ringvei. Det settes av midler i investeringsbudsjettet til dette. Rådmannen foreslår å øke brøytebudsjettet med 1 mill. Vi reduserer dette med kr årlig i vårt budsjettforslag. Kommunale bygg Alta er en kommune i sterk vekst. Det gjør at det investeres i ny bygningsmasse. De bygg som da blir til overs må avhendes. Områdene dette gjelder må ofte omreguleres før avhending. Dette er nødvendig fordi disse byggene og tilhørende areal som regel er en stor del av finansieringsløsningen rundt de nye byggene. Skansen aktivitetssenter er forsinket oppstart og derfor reduseres kostnadene med kr for Miljøsertifisere det kommunale renholdet Vi ønsker sterkere fokus på miljøvennlig drift og ønsker derfor at den kommunale renholdstjenesten skal jobbe for å bli miljøsertifisert. Kostnadene tas innenfor eksisterende ramme. Avfallshåndtering kommunale bygg Miljødirektoratet har en tilskuddsordning som heter klimasats hvor kommunene kan søke om å få dekket deler av miljø- og klimatiltakene sine. Denne muligheten må vi benytte oss av før

46 Side 46 av 92 søknadsfristen går ut i februar. Saken om tildeling av enerett pågår og vi avventer endelig avgjørelse så raskt som mulig. Kommunale boligfelt Vi har som mål og til enhver tid å ha ledige kommunale boligtomter. For å klare dette må vi prioritere de boligfeltene som er underveis. Her kan nevnes Skogheim, Kreta sør, Kvitberget, Ressebakken, Svennbakken og Holstbakken. Det er også viktig at arbeidet med reguleringen av Skoddevarre boligfelt prioriteres for å gi god tilgang til kommunale tomter også noen år fram i tid. Kostnadene til dette tas innenfor egne rammer, foruten Skoddavarre som det er satt av egne midler til. Plan for industriarealer i Alta kommune Kommunen skal intensivere arbeidet med å få ledige industriarealer i kommunen. Skillemo og Langnes industriområde skal prioriteres. Målsettingen er å ha salgsklare industritomter i løpet av Kompetansesenter for villaksforvaltning og havbruk Havbruk i Norge er en viktig ressurs for å dekke behovet for laks/mat i verden. Det oppleves i dag at næringen blir møtt med stor skepsis fra store deler av det marine miljøet, og blir oppfattet som en næring som truer villaksstammen i Norge. Det må overføres sentrale midler for å få en bedre effekt av det pågående havbruksprosjektet, som er et samarbeid mellom næring og kommune. Det vil være av interesse for hele landet å ha et fagmiljø som har kompetanse på lakselus, lakserømming, påvirkning på villaksstammen mm. Man må øke kompetansen på feltene. Dette vil være ekstremt viktig, da oppdrett av fisk er en sterkt voksende næring, og den største økningen vil sannsynligvis komme i Nord Norge og Finnmark. Økonomisk oversikt drift Konto(T) Regnskap 2015 Oppr bud Brukerbetaling Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm.tj.prod Kjøp av tj. som erstatter komm.tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSIERINGSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER

47 Side 47 av 92 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av dispfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK Investeringsbudsjett Alle år Nybygging av gatelys Planlegging «Digitalt» rådhus Oppstart regulering Skoddavarre Planlegging av nytt parkeringshus Materiell KTI undersøkelser Utfylling flyplassen (om masser er tilgj) Tiltak selvkost Vann og avløp Finansieres av låneopptak Finansieres bruk av bufferfond Selvkost Selvkostområdet styrkes for å gjennomføre påtrengende prosjekter. Det er store utfordringer på vann og avløp i hele Alta. Spesielt kan nevnes områder som Rafsbotn og Holstlia. Vi har også store utfordringer med det øvrige vann- og avløpsnettet som har behov for store renoveringer i årene framover, og det kan nevnes at på sikt skal alle vann og avløpsledninger ligge adskilt i separate grøfter. Styrking avløp:10 mill. i 2017 Styrking vann: 5 mill. i 2017 Dette gir en økning i kommunale avgifter i 2018 på: Vann 5% og avløp 9,5%, noe som er 1% og 3,5% over det rådmannen har foreslått. Oversikt over endringer ift rådmannens forslag

48 Side 48 av 92 Kont o Konto(T) 2017 (1000) 2018 (1000) 2019 (1000) 2020 (1000) LN04 Andre salgs og leieinntekter LN10 Eiendomsskatt LN12 SUM DRIFTSINNTEKTER LN14 Lønnsutgifter LN15 Sosiale utgifter LN16 Kjøp av varer og tj. inngår i komm.tj.prod LN18 Overføringer LN19 Avskrivninger LN21 SUM DRIFTSUTGIFTER LN23 BRUTTO DRIFTSRESULTAT LN29 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter LN30 Avdragsutgifter LN32 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER LN34 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER LN35 Motpost avskrivninger LN36 NETTO DRIFTSRESULTAT LN46 Avsetninger til disposisjonsfond LN49 SUM AVSETNINGER LN51 REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK Forslaget vedtatt med 18 mot 17

49 Side 49 av 92 Tilleggsforslag fra H v/marianne Haukland Ny turnusordning foreslåes innført der overtidsbruken tradisjonelt er høyt: av erfaring vil det føre til bedre bemanningssituasjon og styrker rammen for helårsverk med mål om å redusere overtidsbruk og sykefravær. Ønskes innført på to helseinstitusjoner i samarbeid med den aktuelle virksomhet og tilhørende fagorganisasjon. Tiltaket innføres under forutsetning om at evaluering av gjennomførte endringer i turnusordningen har vært positiv. Forlaget vil gi en innsparing på estimert 2,5mill NOK (På sikt redusere fra 14 til 10mill NOK i overtidsforbruk) Forslaget vedtatt enstemmig. Tilleggsforslag fra AP, SV, Krf, MDG, Uavh.: Tillegg til budsjett 2017 Alta kommune garanterer for inntil kr for gjennomføring av Gigant Garantien innarbeides ved første budsjettregulering dersom ikke Finnmark Fylkeskommune bevilger nødvendige midler til prosjektet. Forslaget vedtatt enstemmig. Tilleggsforslag fra AP, SV, MDG, Krf, Uavh,: Økning av antall lærlinger: En andel av kommunale lærlingeplasser skal hvert år forbeholdes lærlinger med en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Forslaget vedtatt enstemmig. Tilleggsforslag fra AP, SV, MDG, Krf, Uavh,: Funksjonshemmede arbeidstakere. Mennesker med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom må sikres mulighet til å bruke sine evner og kapasitet i aktiv deltakelse i arbeidslivet. Kommunestyret er innstilt på å få på plass en egen rekrutteringsplan for funksjonshemmede arbeidstakere og ber hovedutvalget for helse og sosial følge opp dette. Forslaget vedtatt enstemmig. Forslag fra H v/marianne Hukland Flere lærlinger i kommunalvirksomhet Alta kommune har et stort behov for ny-rekrutering og tilførsel av arbeidskraft med kompetanse innenfor flere felt. Som ett ledd i å sikre opplæring av fagarbeidere og rekrutering til egen virksomhet skal Alta Kommune til enhver tid ha ett hvis antall lærlinger innenfor hvert virksomhetsområde. Alta Kommune ønsker ikke å tallfeste antallet lærlinger men stille garanti for vekst der virksomhetene ser at de har kapasitet til å a inn flere lærlinger. Forslag for innføring av flere lærlinger i kommunalvirksomhet. Inndekning fra egen ramme.

50 Side 50 av 92 Miljøsertifisering Forslag om miljøsertifisering av kommunale bedrifter og bygg. Dette har en Estimert kostnad på ca NOK per bedrift fordelt på internrevisjon og sertifiseringskostnad, Dette er en kostand virksomheten skal ta over egen ramme. Forslaget falt med 16 mot 19 stemmer. Innstillingen falt enstemmig. Rådmannens opprinnelige innstilling med vedtatte endringer, vedtatt med 22 mot 13 stemmer.

51 Side 51 av 92 Vedtak: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt Politisk virksomhet Reserver Fellestjenestene Samfunnsutvikling Oppvekst og kultur Helse og sosial Næringsfonds Drift og utbygging Selvkostområdet Revisjonen Havnevesen Kirkelig fellesråd Sum bevilgning tjenesteområder Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 17,327 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 79,4 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 638,736 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 47,09 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,5.

52 Side 52 av 92 - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde.

53 Side 53 av Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 417,850 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 40 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp.

54 Side 54 av Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 128 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser.

55 Side 55 av 92

56 Side 56 av 92 ALTA MOT 2025 Prosess Budsjettprosessen for 2017 og økonomiplanperioden startet opp allerede i mars i år. Det har vært en god og grundig prosess, og et godt samarbeidsklima mellom politikere, administrasjonen, ansatte og fagforeningene. Også internt mellom posisjonspartiene har det vært et godt samarbeid og god evne og vilje fra alle parter til komme til gode omforente løsninger, med ukentlige budsjettmøter hele høsten. Budsjett og budsjettprofil I budsjettet og økonomiplanperioden har vi valg å løfte blikket, være innovativ, miljøbevisst og framtidsrettet. Vi legger opp til moderne effektive bygninger og teknologisk smarte løsninger. Alta kommune skal implementere ny teknologi for å kunne gi et høyt service- og tjenestenivå til våre innbyggere, innenfor de økonomiske rammene vi har. Alta kommune skal bli en Lean kommune Administrasjonen bes om å starte opp et Lean-prosjekt i Alta kommune. Det er flere kommuner i Norge som benytter metoden med stor suksess. Blant annet Harstad kommune. De skriver følgende: «Læringslean er en metode som brukes for å skape bedre flyt i arbeidsprosessene og rette fokus mot læring og utvikling. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å ha størst mulig verdiskapning innenfor de rammene man har».

57 Side 57 av 92 En av målsettingene med innføring av Lean er å forenkle prosesser ut i organisasjonen. Dette gjelder også for turnusplaner. Alle enheter som har turnusplaner skal gjennomgå sine turnuser; bl.a. brann, helse og bistand. Det forventes at dette vil gi store innsparinger for kommunen på bakgrunn av erfaringer fra andre som har vært gjennom lignende prosesser. I budsjettet er det lagt inn en besparelse på personalkostnadene på 1% i forhold til rådmannens foreslåtte økning. Rådmannen budsjetterer med totale personalkostnader på kr mot kr i I vårt budsjett er de totale personalkostnadene på kr Det er også lagt inn en økning på kjøp av varer og tjenester fra kr i 2016 til kr i Dette reduserer vi med kr. 3,0 mill og vi ber om at det holdes et spesielt fokus på reisevirksomhet. Reduksjonen legges under 109 reserver og fordeles av rådmannen. I vårt budsjett er det lagt inn en styrking på kurs / tiltak til «de i tjenesteproduksjon» med kr. 1 mill. Eiendomsskatt Vi vil ikke følge rådmannens forslag til økning av eiendomsskatten fra Nå er det viktig at vi finner andre områder å effektivisere driften på, som innføring av Lean. I 2019 vil det være 10 år siden forrige taksering av alle eiendommene i Alta. Det betyr at vi i 2018 må gjenta den runden, og nye takster vil gjelde fra og med Reserver Vi ønsker å redusere reservene med kr. 3 mill og har lagt dette inn i budsjettet for Økning av antall lærlinger Lærlingene skal fordeles på alle avdelinger der det er mulig. Dette er en ressurs og skal ikke budsjetteres som en kostnad. Kommunen skal ha som mål og til enhver tid ha 100 lærlinger. Det skal lages en opptrappingsplan på dette fram mot 2020, med fordeling av personalkostnadene på avdelingene de er ansatt. En andel samiskspråklige lærlinger skal prioriteres. Tett fokus på sykefravær Sykefraværet er over 10%. Målsetning er å komme under 9% i løpet av Derfor er det nødvendig å gjøre noen endringer. Organiseringen med nærværsteam har ikke ført til redusert sykefravær. Nærværsteamet sine oppgaver evalueres og mulig omorganisering vurderes. Det er viktig å understreke at personalansvar, og dermed ansvar for sykefravær ligger hos nærmeste leder. Det skal være økt fokus på kontakten mellom den sykemeldte og nærmeste leder. I pågående lederutvikling skal det være et større fokus på dette arbeidet og personalutvikling.

58 Side 58 av 92 Rådmannen etablerer et økonomiteam med spesielt ansvar for budsjettoppfølging og kontroll av kommunens virksomheter. Eventuelle kostnader dekkes innenfor eksisterende ramme. Et nytt tiltak for å redusere sykefravær i kommunen, er innføring av «Midler til sosiale tiltak». Det settes av kr 1 million til dette tiltaket. Det avsettes en sum per fast ansatt som graderes i forhold til stillingsprosent. Summen fordeles på fast ansatte, fordeles utfra stillingsprosent og administreres av nærmeste leder i samarbeid med de ansatte. NAV Alta har en egen saksbehandler som er spesielt rettet mot ansatte i Alta kommune. NAV har tiltak og stadig nye ressurser/metoder som kan hjelpe den enkelte virksomhetsleder med å redusere sykefraværet. Disse saksbehandlerne må ut til virksomhetslederne slik at det er lettere å følge opp fraværet. Antall ansatte Det er et overordnet mål å ikke øke antall ansatte i Alta kommune. Kontrollen med ansettelser i kommunen videreføres, jfr. vedtak i kommunestyret samt i administrasjonsutvalget Det er fortsatt administrasjonsutvalget som skal ha det overordnede ansvaret for alle ansettelser i Alta kommune. Samtlige stillinger skal godkjennes av administrasjonsutvalget før de lyses ut. Etablering av nye tiltak/tilbud etableres kun dersom dette kan finansieres innenfor egne rammer ved å omdisponere midlene. «Klart språk» Dette er et prosjekt som har som mål å forenkle og forbedre prosesser i kontakten mellom kommunen og innbyggere. Prosjektet er innført i mange kommuner, og andre offentlige virksomheter, med svært gode resultater både på effektivisering og kundetilfredshet. Det er også mulig å få støtte på prosjektet fra Kommunaldepartementet. Les mer om «Klart språk» her: esultater.pdf

59 Side 59 av 92 ADMINISTRASJON OG FELLESTJENESTENE Nytt rådhus med digitale løsninger Framtiden er digitale løsninger, også innenfor kommunal administrasjon og saksbehandling. Våre innbyggere forventer at de i stadig større grad kan betjene seg selv, og kommunen må derfor i fremtiden i større grad by på nettbaserte tjenester og løsninger. I takt med utviklingen og publikums ønske om å hjelpe seg selv, vil det fremdeles være behov for den fysiske møteplassen. Dagens posisjonspartier i Alta vil tilrettelegge for framtiden, vi ønsker derfor å starte planleggingen av et nytt rådhus. Arbeidstittelen på dette prosjektet er: "Digitalt rådhus" Samtidig som vi i dette rådhuset skal ta i bruk framtidens digitale løsninger i samhandlingen med kommunens innbyggere, samarbeidspartnere og andre offentlige etater, vil vi også etablere moderne arbeidsplasser, og fysiske møteplasser for administrasjonen og politikere. Vi moderniserer for å møte framtiden! Det er forventet at det nye rådhuset vil gi betydelig økning i kundetilfredshet, bedre arbeids og rekrutteringsmiljø og reduserte kostnader. Samordne fellestjenestene Administrasjonen skal se på mulighetene for å samordne noen eller flere av virksomhetene som ligger under fellestjenestene. Målet med dette er en mer kostnadseffektiv drift og et høyere servicenivå til våre innbyggere. Det er ønskelig å starte måling av servicenivået vårt ovenfor publikum. Det skal derfor innføres kundetilfredsmåling, såkalt KTI måling. I første omgang er det ønskelig at dette innføres ved forespørsler/saker på plan og byggesak. Lean-metoden skal benyttes i denne prosessen. Det settes av midler i investeringsbudsjettet for 2017 til innkjøp av nødvendig materiell for gjennomføring av KTI undersøkelser. Rådmannen foreslår å opprette en ny sikkerhetsstilling. Vi støtter dette, men ønsker at det tas innenfor egne rammer. Sammen med salg av tjenester til andre kommuner fra denne stillingen, vil dette gi en inntekt på kr mot en kostnad på kr i rådmannens forslag. Avtale med sametinget

60 Side 60 av 92 Vi ønsker å starte en prosess opp mot Sametinget med mål om å ha en samarbeidsavtale på plass i løpet av Det forventes samtidig at Sametinget er med i prosessen både med tilrettelegging og finansieringsstøtte. I gjeldende, og pågående planverk, har Alta kommune et stort fokus på det samiske. Alta kommune skal ha som mål å bli en god kommune å bo i også for den samiske befolkningen. Dette gjelder også det sjøsamiske miljøet. Betalparkering på rådhuset Etter å ha utvidet parkeringstidene på sentrum så ønsker vi nå og utvide med betalparkering også på rådhuset. Det må likevel være fleksibelt slik at de som lang vei til jobb har mulighet for rabattert parkeringskort. Dette må utredes og det må lages en sak til kommunestyret i OPPVEKST OG KULTUR Det bygges helt ny 3-4 parallellers sentrumsnær skole Det har det siste året vært tilsyn på noen av skolene i Alta sentrum. Etter tilsynet er deler av Komsa skole stengt. Deler av skolene viser seg å være i så dårlig forfatning at det er vanskelig å jobbe og oppholde seg der. Å reparere disse skolene vil etter de anslagene vi har fått koste like mye som å bygge en ny skole. Dette gjør at vi ønsker å prioritere en helt ny skole. Den nye skolen skal inkludere Bossekop, Komsa og Aronnes. Det er ønskelig at denne skolen skal bygges på «nøytral» grunn sentrumsnært. Dette er antall elever som skal ivaretas etter dagens modell: Trinn Aronnes Komsa Bossekop Sum alle elever Totalt Vi ser det som viktig og nødvendig at rektorene på de nevnte skolene er med i prosessen og utformingen av «Ny skole på sentrum». Vi har utfordringer med vikarer og må dessverre bruke mye ufaglærte vikarer. Målet er at en større skole skal sikre faglært personell til elevene. Vi har et samarbeid med universitetet når det gjelder lærerutdanning. En stor bekymring er at rekrutteringen

61 Side 61 av 92 til læreryrket er dårlig. For å kunne konkurrere ser vi det som nødvendig å sikre gode arbeidsforhold både for elever og lærere. Den nye skolen skal være innovativ når det kommer til bruk av teknologiske løsninger. Fra midten og ut til den gule sirkelen er det 3 km. I «Alta vil» har kommunestyret vedtatt at «Alta skal ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læring og arbeid. Altaskolen skal kjennetegnes av godt læringsmiljø, kvalifiserte lærere og resultater over landsgjennomsnittet». Faglig har vi utfordringer i Altaskolen. På grunnskolepoeng skårer vi under landsgjennomsnitt samt under snittet i Finnmark. Det er resultater vi ikke er fornøyde med (se tabell) Alta kommune Finnmark fylke Nasjonale tall 39,5 37,1 38,8 38,2 38,5 39,8 39,5 38,5 39,3 39,5 39,2 40,1 39, ,1 40,4 40,8 41,2

62 Side 62 av 92 Differanse til nasjonale tall -0,4-2,9-1,3-2,2-2,3-1,4 Det vil i løpet av året komme en kommunedelplan som skal gå nærmere inn på tema kvalitet i skolen. Lærertettheten i Altaskolen har de siste årene holdt seg omtrent på samme nivå. Sammenlignet med nasjonale tall har vi færre elever pr lærer. Saga skole har liten kapasitet til et økt elevtall og grensene for opptak må utredes på ny i forbindelse med oppbygging av den nye skolen. Alta kommune skal også vurdere en mobil skolerigg for Saga skole. Det er et mål å unngå 1-4 skoler i Alta kommune. Tilbakemeldingene fra fagetaten er at det er ugunstig med all den interne flyttingen som man ser i dag. Det betyr at Kaiskuru må utredes bygd om til 1-7 skole. Forandringer i skolekretser gjør også at antall paralleller på Elvebakken må utredes nærmere. Skolebygningen i Kåfjord leies ut til bygdelaget på samme vilkår som i Langfjordbotn. Elevene i Kåfjord flyttes til Gakori skole. Rådmannens forslag til å legge ned Leirbotn skole reverseres. Kultur Det legges ikke opp til kutt i stillinger på biblioteket. I følge kostratall ligger vi under snittet i kostnader til bibliotek. Bibliotekenes rolle i samfunnet er i endring. Fra å være en utlånsvirksomhet til det aktivitetssenteret som vi ser i dag. Rådmannens forslag til kutt på kr i 2017 og kr årlig i økonomiplanperioden reverseres. For å samkjøre ungdomsarbeidet i Alta legges

63 Side 63 av 92 utekontakten organisatorisk under Huset. Rådmannen legger inn en styrking av budsjettet til Nordlysbadet med 1 mill. Dette reduserer vi i vårt budsjettforslag til kr ,-. Senter for barn og unge Det utredes et senter for barn og unge. Målet på sikt er å samle tjenesten i et bygg/område. Alta kommune utreder lokaler for alternative opplæringsarenaer for elever i grunnskolen. HELSE OG SOSIAL Kommunen skal bli ledende i landet på omsorgsteknologi Velferdsteknologi anses som ett sentralt virkemiddel for å møte fremtidens demografiske utfordringer med flere eldre og færre yngre til å finansiere og bistå i omsorgssektoren. Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Velferdsteknologi skal også bidra til innovasjon i helse og omsorgstjenester. (Ref: HDir-2012) Det vil settes av midler til å etablere trådløse nettverk i alle kommunale eldresenter i løpet av Samlokalisering av omsorgsboliger. Større enheter innen helse Det er i dag store driftsutgifter til sykehjemsplasser og hjemmetjenester. Å tenke mellomløsninger er ett behov som vil være nødvendig. At Husbanken gir tilskudd til bygging av nye omsorgsplasser med heldøgnsbemanning er bra, men mange vil ha glede av bofellesskap med trygghet og felles måltider, og har ikke behov for medisinske oppfølging i samme grad som pasienter ved sykehjem. Det kan være bra å samlokalisere flere typer funksjoner og tilbud samt legge til rette for samarbeid med barnehager og skoler i nærmiljøet. Vi ønsker å innføre den nasjonale sertifiseringsordningen «Livsglede for eldre på kommunale sykehjem». De 9 livsgledekriteriene: Alle ansatte skal vite om hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer. Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner. Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang i uka. Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr.

64 Side 64 av 92 Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får muligheter til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler. Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen. Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet. Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende. Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag. Man tar utgangspunkt i aktiviteter som er gjennomførbare i en helt vanlig arbeidsdag, uten ekstra bemanning. Systemet legges til virksomhetens internkontroll for å gjøre livsgledearbeidet bærekraftig. Metoden tar utgangspunkt i en detaljert livshistoriekartlegging av hver beboer, som igjen gjør det enklere for de ansatte å skape et meningsfullt innhold i beboerens hverdag. Demensomsorg Nasjonal Demensplan 2020 peker på en rekke tiltak for å styrke tilbudet til mennesker som selv har demens og deres nærmeste. Alta kommune har allerede etablert et demensteam. Denne satsningen har vært riktig og må styrkes ytterligere. Det er viktig med tidlig kontakt og utredning ved mistanke om demens og god oppfølging etter diagnose. Flere personer, spesielt yngre, har behov for individuell oppfølging i hjemmet. Pårørende trenger oppfølging med støtte og veiledning. Ansatte trenger tid til samarbeid. Dagens organisering: To stillinger på henholdsvis 20 % og 10 %. Dette styrkes med 30 % slik at prosentandelen nå blir 60%. Det legges derfor inn i kr i hele økonomiplanperioden. Reduksjon NAV Kommunen har boligsosial handlingsplan under utarbeidelse og det forventes at innholdet i denne vil gi innsparelser i form av reduserte overnattingskostnader. På bakgrunn av det halverer vi rådmannens forslag til økning på 2 mill ned til 1 mill for 2017 i vårt budsjett. Habilitering Det er lagt opp til en samordningsgevinst på habilitering med kr hvert år ut økonomiplanperioden. I kommunestyret ble det vedtatt opprettet en midlertidig stilling som leder for den nye avdelingen. Med den besparelsen rådmannen har lagt i sitt budsjett, er det vanskelig å se behovet for en ny leder, så lenge besparelsen betyr reduksjon på saksbehandlernivå. Dette vedtaket reverseres. DRIFT OG UTBYGGING Nytt parkeringshus på Alta Sentrum Alta kommune skal snarest sette i gang planlegging og bygging av nytt parkeringshus. Det vil de nærmeste årene bli bygd ned store parkeringsarealer på Alta Sentrum, noe som medfører at mange ansatte ikke vil få tilgang på parkeringsplass. Ett av hovedmålene med parkeringshuset er å gi plass til de mange ansatte på Alta Sentrum, også i framtiden. Det settes av planleggingsmidler i investeringsbudsjettet for 2017 til dette.

65 Side 65 av 92 Ruste opp friområder i Alta Private og ideelle aktører kan gjøre mye for å gjøre tilgjengelig fri- og grøntområder, dersom de blir oppmuntret til det. Benker og lekeutstyr er konkrete ting som burde være mer allment tilgjengelig i Alta. Gatelys, brøyting Det er ønskelig å intensivere arbeidet med å få gatelys på områder i sentrale Alta som fortsatt mangler dette. Eksempler er Odins vei, Frøyas vei, Granåsveien og Nordre Ringvei. Det settes av midler i investeringsbudsjettet til dette. Rådmannen foreslår å øke brøytebudsjettet med 1 mill. Vi reduserer dette med kr årlig i vårt budsjettforslag. Kommunale bygg Alta er en kommune i sterk vekst. Det gjør at det investeres i ny bygningsmasse. De bygg som da blir til overs må avhendes. Områdene dette gjelder må ofte omreguleres før avhending. Dette er nødvendig fordi disse byggene og tilhørende areal som regel er en stor del av finansieringsløsningen rundt de nye byggene. Skansen aktivitetssenter er forsinket oppstart og derfor reduseres kostnadene med kr for Miljøsertifisere det kommunale renholdet Vi ønsker sterkere fokus på miljøvennlig drift og ønsker derfor at den kommunale renholdstjenesten skal jobbe for å bli miljøsertifisert. Kostnadene tas innenfor eksisterende ramme. Avfallshåndtering kommunale bygg Miljødirektoratet har en tilskuddsordning som heter klimasats hvor kommunene kan søke om å få dekket deler av miljø- og klimatiltakene sine. Denne muligheten må vi benytte oss av før

66 Side 66 av 92 søknadsfristen går ut i februar. Saken om tildeling av enerett pågår og vi avventer endelig avgjørelse så raskt som mulig. Kommunale boligfelt Vi har som mål og til enhver tid å ha ledige kommunale boligtomter. For å klare dette må vi prioritere de boligfeltene som er underveis. Her kan nevnes Skogheim, Kreta sør, Kvitberget, Ressebakken, Svennbakken og Holstbakken. Det er også viktig at arbeidet med reguleringen av Skoddevarre boligfelt prioriteres for å gi god tilgang til kommunale tomter også noen år fram i tid. Kostnadene til dette tas innenfor egne rammer, foruten Skoddavarre som det er satt av egne midler til. Plan for industriarealer i Alta kommune Kommunen skal intensivere arbeidet med å få ledige industriarealer i kommunen. Skillemo og Langnes industriområde skal prioriteres. Målsettingen er å ha salgsklare industritomter i løpet av Kompetansesenter for villaksforvaltning og havbruk Havbruk i Norge er en viktig ressurs for å dekke behovet for laks/mat i verden. Det oppleves i dag at næringen blir møtt med stor skepsis fra store deler av det marine miljøet, og blir oppfattet som en næring som truer villaksstammen i Norge. Det må overføres sentrale midler for å få en bedre effekt av det pågående havbruksprosjektet, som er et samarbeid mellom næring og kommune. Det vil være av interesse for hele landet å ha et fagmiljø som har kompetanse på lakselus, lakserømming, påvirkning på villaksstammen mm. Man må øke kompetansen på feltene. Dette vil være ekstremt viktig, da oppdrett av fisk er en sterkt voksende næring, og den største økningen vil sannsynligvis komme i Nord Norge og Finnmark. Økonomisk oversikt drift Konto(T) Regnskap 2015 Oppr bud Brukerbetaling Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm.tj.prod Kjøp av tj. som erstatter komm.tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSIERINGSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER

67 Side 67 av 92 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av dispfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK Investeringsbudsjett Alle år Nybygging av gatelys Planlegging «Digitalt» rådhus Oppstart regulering Skoddavarre Planlegging av nytt parkeringshus Materiell KTI undersøkelser Utfylling flyplassen (om masser er tilgj) Tiltak selvkost Vann og avløp Finansieres av låneopptak Finansieres bruk av bufferfond Selvkost Selvkostområdet styrkes for å gjennomføre påtrengende prosjekter. Det er store utfordringer på vann og avløp i hele Alta. Spesielt kan nevnes områder som Rafsbotn og Holstlia. Vi har også store utfordringer med det øvrige vann- og avløpsnettet som har behov for store renoveringer i årene framover, og det kan nevnes at på sikt skal alle vann og avløpsledninger ligge adskilt i separate grøfter. Styrking avløp:10 mill. i 2017 Styrking vann: 5 mill. i 2017 Dette gir en økning i kommunale avgifter i 2018 på: Vann 5% og avløp 9,5%, noe som er 1% og 3,5% over det rådmannen har foreslått. Oversikt over endringer ift rådmannens forslag

68 Side 68 av 92 Kont o Konto(T) 2017 (1000) 2018 (1000) 2019 (1000) 2020 (1000) LN04 Andre salgs og leieinntekter LN10 Eiendomsskatt LN12 SUM DRIFTSINNTEKTER LN14 Lønnsutgifter LN15 Sosiale utgifter LN16 Kjøp av varer og tj. inngår i komm.tj.prod LN18 Overføringer LN19 Avskrivninger LN21 SUM DRIFTSUTGIFTER LN23 BRUTTO DRIFTSRESULTAT LN29 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter LN30 Avdragsutgifter LN32 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER LN34 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER LN35 Motpost avskrivninger LN36 NETTO DRIFTSRESULTAT LN46 Avsetninger til disposisjonsfond LN49 SUM AVSETNINGER LN51 REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK Ny turnusordning foreslåes innført der overtidsbruken tradisjonelt er høyt: av erfaring vil det føre til bedre bemanningssituasjon og styrker rammen for helårsverk med mål om å redusere overtidsbruk og sykefravær. Ønskes innført på to helseinstitusjoner i samarbeid med den aktuelle virksomhet og tilhørende fagorganisasjon. Tiltaket innføres under forutsetning om at evaluering av gjennomførte endringer i turnusordningen har vært positiv. Forlaget vil gi en innsparing på estimert 2,5mill NOK (På sikt redusere fra 14 til 10mill NOK i overtidsforbruk) Alta kommune garanterer for inntil kr for gjennomføring av Gigant Garantien innarbeides ved første budsjettregulering dersom ikke Finnmark Fylkeskommune bevilger nødvendige midler til prosjektet. Økning av antall lærlinger: En andel av kommunale lærlingeplasser skal hvert år forbeholdes lærlinger med en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Funksjonshemmede arbeidstakere.

69 Side 69 av 92 Mennesker med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom må sikres mulighet til å bruke sine evner og kapasitet i aktiv deltakelse i arbeidslivet. Kommunestyret er innstilt på å få på plass en egen rekrutteringsplan for funksjonshemmede arbeidstakere og ber hovedutvalget for helse og sosial følge opp dette.

70 Side 70 av 92 Sak 124/16 Sakstittel: BUDSJETTREGULERING Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjett og investeringsbudsjett 2016 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2017 justeres med de virkningene som reguleringen utløser 3. Fordelingen av lønnsoppgjør i kapittel 3 og 5 for 2016 er nå kjent. Hel års virkning av lønnsoppgjøret innarbeides i opprinnelig budsjett 2017 med dekning fra lønnsreserven. 4. Etter denne regulering er forventet ordinært låneopptak i år 162,082 millioner Av dette tas 7,378 millioner opp med en nedbetalingstid på 3 år (PCer og i Pads) mens 154,704 millioner tas opp med en nedbetalingstid på 30 år. Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjett og investeringsbudsjett 2016 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2017 justeres med de virkningene som reguleringen utløser 3. Fordelingen av lønnsoppgjør i kapittel 3 og 5 for 2016 er nå kjent. Hel års virkning av lønnsoppgjøret innarbeides i opprinnelig budsjett 2017 med dekning fra lønnsreserven. 4. Etter denne regulering er forventet ordinært låneopptak i år 162,082 millioner Av dette tas 7,378 millioner opp med en nedbetalingstid på 3 år (PCer og i Pads) mens 154,704 millioner tas opp med en nedbetalingstid på 30 år.

71 Side 71 av 92 Sak 125/16 Sakstittel: FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE Innstilling: Kommunestyret vedtar at rådmannen utreder sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 4-parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ Tomteplassering for den nye sentralskolen i Alta avklares i den videre planprosessen. Saken sendes på høring til alle aktuelle parter og instanser, og fremlegges deretter for Kommunestyret til endelig behandling i april Behandling: Følgende forslag fremmet. Forslag fra V v/trine Noodt: 1. Det iverksettes ikke en utredning om å bygge en 4-parallell barneskole på vestsiden av Alta. 2. Det utarbeides en komplett utviklingsplan (vedlikehold, renovering, utbygging) for alle skolebygg i Alta kommune. 3. Det utarbeides en mal for arealer for skolebygg i Alta ved renovering/nybygging. Alta kommune må ha en arealnorm som er noenlunde lik tilsvarende kommuner som Alta. Det kjøpes inn ekstern, uavhengig kompetanse til arbeidet med å utforme en arealnorm. 4. Alta kommune har ikke økonomi til å «kassere» skolebygg som er i en slik stand at de kan brukes i et års perspektiv (f.eks Aronnes skole). Det koster ca kroner pr elev pr år i kapitalkostnader i et nybygg som vil medføre at det feks for Aronnes skole vil koste ca 3 millioner pr år (ca 100 elever) å bygge nye skolearealer. 5. Det utarbeides nye prognoser for elevtallsutviklingen knyttet til den enkelte skole frem mot Dette er viktig da Alta kommune ikke har råd til å bygge unødvendige paralleller på vestsiden av byen. Elevtallsutviklingen frem mot 2022, basert på bosettingstall/fødselstall i den enkelte grunnkrets, viser at det ikke vil være flere elever på vestsiden av Alta enn til å fylle 4-paralleller (Komsa, Bossekop, Gakori). Elevtallet i Saga nærmer seg en kritisk grense for når en er nødt til å bygge ut skolen. De siste elevtallsprognosene viser at det er over elever som vil begynne i første klasse i Saga de fem første årene. Med den mengde boliger som er under

72 Side 72 av 92 bygging/planlegging i området vil det være her en først vil ha behov for å utvide skolen med en ny parallell. 6. En 4-parallell barneskole vil medføre ekstrakostnader på knyttet til kapitalkostnader (23 millioner kroner) og bygningsdrift (2 millioner kroner). Dette vil medføre at en får betydelig mindre til innhold i Altaskolen. For å finansiere en slik utbygging vil en måtte kutte ca 40 lærerstillinger i Altaskolen, og øke antall elever i klassene til 30 elever. Dette er ikke en ønskelig politikk. 7. Nærskoleprinsippet skal fortsatt være førende for satsingen i Altaskolen. Forslaget satt opp mot innstillingen. Forslaget falt med 5 mot 29 stemmer. Innstillingen vedtatt med 29 mot 5 stemmer. Tilleggsforslag fra Frp v/bengt Rune Strifeldt: Nytt punkt. Rådmannen må også i utredningen alternativt se på en nedlegging av Elvebakken skole, med tanke på elevtall, alternativ skole og økonomisk gevinst Forslaget falt med 10 mot 24 stemmer. Vedtak: Kommunestyret vedtar at rådmannen utreder sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 3 4 -parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ Tomteplassering for den nye sentralskolen i Alta avklares i den videre planprosessen. Saken sendes på høring til alle aktuelle parter og instanser, og fremlegges deretter for Kommunestyret til endelig behandling i april 2017.

73 Side 73 av 92 Sak 126/16 Sakstittel: EIENDOMSSKATT - GJENNOMFØRING AV NY ALMINNELIG TAKSERING Innstilling: Rådmannen starter arbeid med omtaksering av eiendommer med sikte på at nytt takstgrunnlag for eiendomsskatt tas i bruk fra og med skatteåret a. Alta kommune vedtar å gjennomføre alminnelig taksering i 2018 med inntektsvirkning fra tradisjonell metode, jfr. esktl 8 A-3 b. Kostnadene dekkes over bufferfondet under forutsetning av at midlene tilbakeføres i løpet av Behandling: Innstillingen vedtatt med 33 mot 1 stemme. Vedtak: Rådmannen starter arbeid med omtaksering av eiendommer med sikte på at nytt takstgrunnlag for eiendomsskatt tas i bruk fra og med skatteåret a. Alta kommune vedtar å gjennomføre alminnelig taksering i 2018 med inntektsvirkning fra tradisjonell metode, jfr. esktl 8 A-3 b. Kostnadene dekkes over bufferfondet under forutsetning av at midlene tilbakeføres i løpet av 2019.

74 Side 74 av 92 Sak 127/16 Sakstittel: VEDTEKTER FOR EIENDOMSBESKATNING AV FASTE EIENDOMMER Innstilling: Kommunestyret vedtar det foreliggende dokumentet «Vedtekter for eiendomsbeskatning av faste eiendommer». Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Vedtak: Kommunestyret vedtar det foreliggende dokumentet «Vedtekter for eiendomsbeskatning av faste eiendommer».

75 Side 75 av 92 Sak 128/16 Sakstittel: HVERDAGSREHABILITERINGSTEAM I HJEMMETJENSTEN Innstilling: Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Kommunen har fått innvilget kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til Kommunen vil sende nye søknader i Kommunens egenandel på kr pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. Prosjektet evalueres i løpet av siste året av prosjektperioden. Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Vedtak: Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med

76 Side 76 av 92 etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Kommunen har fått innvilget kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til Kommunen vil sende nye søknader i Kommunens egenandel på kr pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. Prosjektet evalueres i løpet av siste året av prosjektperioden.

77 Side 77 av 92 Sak 129/16 Sakstittel: FORSKRIFT OM KJØRING UT AV SNØSKUTERLØYPER PÅ ISLAGTE VANN FOR Å RASTE. Innstilling: Kommunestyret vedtar «Forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste, Alta kommune, Finnmark» Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksutredningen med vedlegg hvor det fremgår hvordan innkomne uttalelser til forskriften og konsekvenser av forskriften er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt de vurderinger som er gjort av hensyn til friluftsliv. Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Vedtak: Kommunestyret vedtar «Forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste, Alta kommune, Finnmark» Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksutredningen med vedlegg hvor det fremgår hvordan innkomne uttalelser til forskriften og konsekvenser av forskriften er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt de vurderinger som er gjort av hensyn til friluftsliv.

78 Side 78 av 92 Sak 130/16 Sakstittel: ELEKTRISK OG HYDROGENDREVET MOTORVOGN OG PARKERINGSAVGIFT PÅ OFFENTLIGE KOMMUNALE PARKERINGSPLASSER I ALTA KOMMUNE Innstilling: Kommunestyret fraviker hovedregelen i parkeringsforskriften og viderefører betalingsfritak for elektriske- og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte offentlige kommunale parkeringsplasser. Ordningen skal evalueres og revurderes i november 2018 Det skal fremmes sak i HNDM på lademulighetene i forhold til den nye parkeringsforskriften Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Frp v/bengt Rune Strifeldt: Saken utsettes og kommunestyret ber rådmannen utredet økonomiske konsekvenser for fremføring av strøm til ladestasjoner, omskilting og tapte parkerings inntekter. Ikke minst hva dette vil si for overskuddet i parkeringsfondet som i dag brukes til trafikksikrings tiltak. Forslaget falt med 6 mot 28 stemmer. Forslag fra Kyst v/bengt S.Johansen: Fremmer administrasjonens opprinnelige innstilling: Kommunestyret følger hovedregelen i parkeringsforskriften og innfører ikke betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte offentlige kommunale parkeringsplasser. Forslaget ble satt opp mot innstillingen. Forslaget falt med 8 mot 26 stemmer. Innstillingen vedtatt med 26 mot 8 stemmer. Vedtak: Kommunestyret fraviker hovedregelen i parkeringsforskriften og viderefører betalingsfritak for elektriske- og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte offentlige kommunale parkeringsplasser.

79 Side 79 av 92 Ordningen skal evalueres og revurderes i november 2018 Det skal fremmes sak i HNDM på lademulighetene i forhold til den nye parkeringsforskriften

80 Side 80 av 92 Sak 131/16 Sakstittel: ALTA HAVN KF - BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN Innstilling: Havnestyrets innstilling til kommunestyret: Alta havnestyre legger saken frem for Alta kommunestyre med slik innstilling: 1. Kommunestyret vedtar havnestyrets forslag til budsjett 2017 og økonomiplan Kommunestyret vedtar forslag til driftsbudsjett 2017 for Alta Havn KF, med en inntektsramme på kr ,- og en utgiftsramme på kr ,-. Innenfor utgiftsrammen er det gjort avsetning til fond og overføring til investering. 3. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjett 2017 for Alta Havn KF, med en kostnadsramme på kr ,-. Av det totale investeringsbehovet skal kr ,- finansieres gjennom låneopptak. Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar havnestyrets forslag til budsjett 2017 og økonomiplan Kommunestyret vedtar forslag til driftsbudsjett 2017 for Alta Havn KF, med en inntektsramme på kr ,- og en utgiftsramme på kr ,-. Innenfor utgiftsrammen er det gjort avsetning til fond og overføring til investering. 3. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjett 2017 for Alta Havn KF, med en kostnadsramme på kr ,-. Av det totale investeringsbehovet skal kr ,- finansieres gjennom låneopptak.

81 Side 81 av 92 Sak 132/16 Sakstittel: ALTA HAVN KF - SLUTTRAPPORT SKISSEPROSJEKT - CRUISE OG FLERBRUKSKAI Innstilling: Havnestyrets innstilling til kommunestyret: Alta havnestyre legger saken frem for Alta kommunestyre med slik innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner sluttrapport og prosjektregnskap for skisseprosjekt: Cruise- og flerbrukskai. 2. Havnestyret skal fremlegge plan for videreføring og organisering av prosjektet for kommunestyret innen 31. mars 2017 Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggforslag fra V v/per Tore B. Nygård: Det legges til rette for /etablering landstrøm i forbindelse med cruise kai i Alta Forslaget falt med 5 mot 29 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner sluttrapport og prosjektregnskap for skisseprosjekt: Cruise- og flerbrukskai. 2. Havnestyret skal fremlegge plan for videreføring og organisering av prosjektet for kommunestyret innen 31. mars 2017

82 Side 82 av 92 Sak 133/16 Sakstittel: IKA FINNMARK IKS GODKJENNING AV REVIDERT SELSKAPSAVTALE Innstilling: Alta kommunestyret godkjenner forslaget til endringer av selskapsavtalen for IKA Finnmark IKS slik det er fremlagt for representantskapet. Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Vedtak: Alta kommunestyret godkjenner forslaget til endringer av selskapsavtalen for IKA Finnmark IKS slik det er fremlagt for representantskapet.

83 Side 83 av 92 Sak 134/16 Sakstittel: BRUK AV OVERTID 2016 Innstilling: 1. Kommunestyret tar oversikt over overtidsbruken så langt i 2016 til etterretning og ber rådmannen iverksette tiltak for å redusere overtidsbruk. 2. Rådmannen må sikre at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om grenser for overtid og søknad om tillatelse for utvidet overtidsarbeid følges. Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra Frp v/bengt Rune Strifeldt: Nytt punkt: Rådmannen må foreta en gjennomgang på de enkelte virksomheter og fremme en sak for kommunestyret som belyser økonomiske fordeler ved å øke bemanningen slik at overtid unngås. Forslaget falt med 13 mot 19 stemmer. Innstilligen vedtatt enstemmig. Vedtak: 1. Kommunestyret tar oversikt over overtidsbruken så langt i 2016 til etterretning og ber rådmannen iverksette tiltak for å redusere overtidsbruk. 2. Rådmannen må sikre at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om grenser for overtid og søknad om tillatelse for utvidet overtidsarbeid følges.

84 Side 84 av 92 Sak 135/16 Sakstittel: GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE PRESISERINGER Innstilling: I tråd med KS anbefalinger tilrås det at ordfører og andre frikjøpte er å behandles som frilansere i forhold til sykepenger, jfr rundskriv fra NAV 8-38 og 1-9. Ordfører og andre frikjøpte folkevalgte beholder sin godtgjørelse i de første 16 dagene av sykefraværet (venteperioden). Behandling: Følgende forslag fremmet: Fellesforslag fra Ap, SV, Krf, MDG, Uavh.: Alta kommune opprettholder dagens ordning vedrørende godtgjørelse under sykdom, svangerskapspermisjon m.m. Kommunestyret ber om at reglementets pkt. 2A ii endres til følgende: Ordføreren gis godtgjørelse under sykdom, svangerskapspermisjon m.m. på lik linje med kommunalt ansatte. Gjelder også andre folkevalgte som er frikjøpt. Forslagene settes opp mot innstilligen. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen falt. Vedtak: Alta kommune opprettholder dagens ordning vedrørende godtgjørelse under sykdom, svangerskapspermisjon m.m. Kommunestyret ber om at reglementets pkt. 2A ii endres til følgende: Ordføreren gis godtgjørelse under sykdom, svangerskapspermisjon m.m. på lik linje med kommunalt ansatte. Gjelder også andre folkevalgte som er frikjøpt.

85 Side 85 av 92 Sak 136/16 Sakstittel: SUPPLERINGSVALG AV MEDDOMMER TIL HÅLOGALAND LAGMANNSRETT FOR PERIODEN 01. JANUAR DESEMBER 2020 Innstilling: Kommunestyret vedtar suppleringsvalg av lagrettemedlem/meddommer til Hålogaland Lagmannsrett for perioden i henhold til vedlagte liste. Behandling: Innstilligen vedtatt enstemmig. Vedtak: Kommunestyret vedtar suppleringsvalg av lagrettemedlem/meddommer til Hålogaland Lagmannsrett for perioden i henhold til vedlagte liste.

86 Side 86 av 92 Spørsmål fra Frp v/svein Berg Entreprise for omsorgssentret Ordfører i flere tiår har bygg- og anleggsnæringen vært drivkraften i Alta-samfunnet, og det er ei næring preget av høy kompetanse og dyktige drivere. Fortsatt er ingen stor nok til de aller største oppdragene og selv om det konkurreres hardt om lokale oppdrag, har bransjen også vist seg å kunne gå i samarbeid for å kunne ta oppdrag som blir for store for en enkelt bedrift. Erfaringene fra E6-utbyggingen vest for Alta hvor oppdragene i utgangspunktet var så store at lokalt næringsliv ikke var aktuell, ble resultatet en bemerkelsesverdig høy andel lokale anbudsvinnere når utbyggingen ble delt opp i mindre parseller. Dette har gitt lokalt næringsliv en veldig god mulighet for å styrke sin kompetanse og styrke lokale arbeidsplasser, samtidig som dette gir gode skatteinntekter for Alta kommune. Ordfører i forbindelse med kommunestyrets behandling av sak 57/16, skisseprosjekt for Alta omsorgssenter, påpekte Alta FrP viktigheten med å oppdele entreprisen slik at lokale entreprenører gis mulighet til å konkurrere om byggeoppdragene i dette prosjektet. En så stor totalentreprise ekskluderer lokale totalentreprenører. Gruppeleder for Arbeiderpartiet var i etterkant i media og applauderte FrPs holdning og forventning om tilrettelegging for lokal konkurranse under bygging av omsorgssentret. Slik vi forstod saken den gang har posisjonen vært i samtaler med NESO, den nordnorske entreprenørforeningen, for å få innspill til hvordan byggeprosessen kunne organiseres for å få med lokale entreprenører. Ordfører det ble ikke gjort noe vedtak som pålegger en byggeprosess med stor oppdeling av anbudene. Men samtidig var signalene fra kommunestyret så klare at vedtak syntes unødvendig. Vi får i dag bekymringsmeldinger fra næringslivet at disse signalene ikke blir hensyntatt i gjennomføringen av prosjektet og ber derfor om en orientering om hva som har skjedd siden juni møtet. Har Ordfører og politisk ledelse fulgt opp kommunestyrets ønsker og intensjoner slik at det gir lokale bedrifter reelle konkurransemuligheter? På hvilken måte blir prosjektet organisert slik at det gir lokale bedrifter reelle konkurransemuligheter? Vil ordfører åpne for at kommunestyret pålegger en byggeprosess med stor oppdeling av anbudene?

87 Side 87 av 92 Svar på spørsmål fra Svein Berg, vedrørende entreprisemodell for Omsorgssenteret. Utgangspunktet for en kontrakt av denne størrelse, er å velge en entreprisemodell som sikrer at kommunens interesser ivaretas best mulig. Dette må gjøres innenfor de lover og regler som gjelder for utlysing av konkurranser for slike prosjekter. Det har vært gjort grundige vurderinger, i forhold til muligheten for å dele opp oppdraget i mindre prosjekter. De faglige anbefalingene heller klart i retning av, at et så komplekst byggeprosjekt bør utlyses som en totalentreprise. Hensynet til å få en helhetlig ledelse av byggeplassen og å sikre fremdriften gjennom avtale med en totalentreprenør, har vært tungtveiende i denne avgjørelsen. Dette ble også kommunisert gjennom den dialogkonferansen som ble avholdt med entreprenører og interessenter. I etterkant av dette har det i tillegg vært avholdt informasjonsmøter mellom ledelsen i Alta kommune, politisk ledelse, representant for Alta næringsforening og Neso, for å begrunne kommunens avgjørelse. I siste møte med politisk ledelse, Alta Næringsforening og Neso framkom det misnøye mot valg av entreprisemodell. Løsningen ble at man valgte å engasjere ekstern kompetanse på dette feltet, og det var uavhengig, ekstern kompetanse alle parter aksepterte. På dette møtet ble man enig om å følge rådet de kom med. Og svaret var helt klart, anbudet bør være slik kommunen har lagt det opp, og det rådet har vi fulgt. Nå er det altså slik at vi med den modellen som er valgt, både håper og tror at prosjektet er interessant for lokale aktører, basert på signaler vi har mottatt i det siste. Dette er blant annet gjort ved å tilrettelegge utvelgelseskriterier og forutsetninger i konkurransegrunnlaget som i sterk grad vektlegger samhandling med kommunen som byggherre, og gjennom å kreve erfaring fra byggeprosjekter under tilsvarende forutsetninger som i Alta. De konkrete spørsmålene besvares slik: Kommunestyrets ønsker og intensjoner er oppfylt gjennom den entrepriseløsningen som nå er valgt. Prosjektets organisering sikrer mulighet for lokal deltakelse gjennom de forutsetninger som ligger i konkurransegrunnlaget. Styringsgruppens beslutninger og de orienteringer og møter som har vært om saken, er i tråd med kommunestyrets tidligere vedtak i saken. Det anses ikke som nødvendig og hensiktsmessig med en egen sak til kommunestyret om oppdeling av anbud.

88 Side 88 av 92 SPØRSMÅL TIL ORDFØRER FRA HØYRE: Følgende regelverk gjelder mhp. krav til energi og klima i bygge- og anleggsprosjekter: 1. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. (Vedlagt).Pålegger kommunene å utarbeide en energi- og klimaplan som bl.a. har som formål å sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. 2. Energi og klimaplan for Alta kommune. (Vedlagt) Gjeldene plan er fra I følge kommunen ikke implementert i noe overordnet plandokument. Det som er interessant er at AK gjennom kommunestyrevedtak i sak 27/7 har forpliktet seg til å finansiere og utrede ENØK-tiltak i kommune bygg. Det må antas å gjelde fortsatt. Iht. Altaposten denne uka har kommunen satt i gang arbeid med revisjon av gjeldende plan. Det er bra så lenge en slik plan blir implementert 3. Alta Omsorgssenter - skisseprosjekt Mhp. energikrav gjøres Teknisk forskrift 2010 (TEK10) gjeldende. Lavenergi eller passivhus er ikke vurdert i skisseprosjektet. I dialogkonferanse som Alta kommune hadde innkalt Altas aktører innen byggebransjen ble det av de fremmøtte oppfattet at Alta Kommune og prosjektledelsen gjort et poeng av å komme fort i gang med prosjektet slik at kommunen kunne unngå nye skjerpede energikrav som trår endelig i kraft Det som er det paradoksale i denne saken er at prosjektledelsen i dialogkonferansen gjorde et stort poeng av samkjøringen med Alta nærsykehus i flere sammenhenger. Sykehuset som utføres som passivhus! Spørsmål som til ordfører: Vi har forstått at omsorgssenteret skal bygges med energikrav iht. TEK10. Er bygging med energistandard passivhus eller bedre vurdert? I tilfelle ja, hvorfor har kommunen konkludert med at omsorgssenteret ikke skal bygges energiriktig? I tilfelle nei til ovenstående spørsmål, hva er årsaken til at energiriktig bygging ikke er vurdert? Generelt spørsmål hvor stor vekt legger Alta kommune på faktorer som energi- og klimariktig bygging i sine bygge- og anleggsprosjekter?

89 SVAR: Side 89 av 92