SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 09:00. i møterom Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den kl. 09:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 123/16 16/5533 BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL /16 16/5656 BUDSJETTREGULERING /16 16/5482 FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE 126/16 16/3461 EIENDOMSSKATT - GJENNOMFØRING AV NY ALMINNELIG TAKSERING 127/16 16/3975 VEDTEKTER FOR EIENDOMSBESKATNING AV FASTE EIENDOMMER 128/16 16/5532 HVERDAGSREHABILITERINGSTEAM I HJEMMETJENSTEN Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av /16 16/2603 FORSKRIFT OM KJØRING UT AV SNØSKUTERLØYPER PÅ ISLAGTE VANN FOR Å RASTE. 130/16 16/5528 ELEKTRISK OG HYDROGENDREVET MOTORVOGN OG PARKERINGSAVGIFT PÅ OFFENTLIGE KOMMUNALE PARKERINGSPLASSER I ALTA KOMMUNE 131/16 16/4786 ALTA HAVN KF - BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN /16 16/4786 ALTA HAVN KF - SLUTTRAPPORT SKISSEPROSJEKT -CRUISE OG FLERBRUKSKAI 133/16 16/279 IKA FINNMARK IKS GODKJENNING AV REVIDERT SELSKAPSAVTALE 134/16 16/5531 BRUK AV OVERTID /16 16/5318 GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE PRESISERINGER 136/16 16/1031 SUPPLERINGSVALG AV MEDDOMMER TIL HÅLOGALAND LAGMANNSRETT FOR PERIODEN 01. JANUAR DESEMBER 2020 Refererte saker: Lovlighetskontroll av Alta kommunestyre sitt vedtak sak 56/16 Budsjettregulering stadfestelse. Senterpartiet har kulturinnslag denne gangen.

3 Side 3 av 162 Alta, den Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

4 Side 4 av 162 BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/ /16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Administrasjonsutvalget /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Hovedutvalg for helse- og sosial /16 Arbeidsmiljøutvalget / Ungdomsrådet 41/16 Eldrerådet /16 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Innstilling fra siste behandling: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner.

5 Side 5 av Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva.

6 Side 6 av For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling.

7 Side 7 av Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser.

8 Side 8 av 162

9 Side 9 av 162 ALTA MOT 2025 Prosess Budsjettprosessen for 2017 og økonomiplanperioden startet opp allerede i mars i år. Det har vært en god og grundig prosess, og et godt samarbeidsklima mellom politikere, administrasjonen, ansatte og fagforeningene. Også internt mellom posisjonspartiene har det vært et godt samarbeid og god evne og vilje fra alle parter til komme til gode omforente løsninger, med ukentlige budsjettmøter hele høsten. Budsjett og budsjettprofil I budsjettet og økonomiplanperioden har vi valg å løfte blikket, være innovativ, miljøbevisst og framtidsrettet. Vi legger opp til moderne effektive bygninger og teknologisk smarte løsninger. Alta kommune skal implementere ny teknologi for å kunne gi et høyt service- og tjenestenivå til våre innbyggere, innenfor de økonomiske rammene vi har. Alta kommune skal bli en Lean kommune Administrasjonen bes om å starte opp et Lean-prosjekt i Alta kommune. Det er flere kommuner i Norge som benytter metoden med stor suksess. Blant annet Harstad kommune. De skriver følgende: «Læringslean er en metode som brukes for å skape bedre flyt i arbeidsprosessene og rette fokus mot læring og utvikling. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å ha størst mulig verdiskapning innenfor de rammene man har». En av målsettingene med innføring av Lean er å forenkle prosesser ut i organisasjonen. Dette gjelder også for turnusplaner. Alle enheter som har turnusplaner skal gjennomgå sine turnuser; bl.a. brann, helse og bistand. Det forventes at dette vil gi store innsparinger for kommunen på

10 Side 10 av 162 bakgrunn av erfaringer fra andre som har vært gjennom lignende prosesser. I budsjettet er det lagt inn en besparelse på personalkostnadene på 1% i forhold til rådmannens foreslåtte økning. Rådmannen budsjetterer med totale personalkostnader på kr mot kr i I vårt budsjett er de totale personalkostnadene på kr Det er også lagt inn en økning på kjøp av varer og tjenester fra kr i 2016 til kr i Dette reduserer vi med kr. 3,5 mill og vi ber om at det holdes et spesielt fokus på reisevirksomhet. Reduksjonen legges under 109 reserver og fordeles av rådmannen. I vårt budsjett er det lagt inn en styrking på kurs / tiltak til «de i tjenesteproduksjon» med kr. 1 mill. Eiendomsskatt Vi vil ikke følge rådmannens forslag til økning av eiendomsskatten fra Nå er det viktig at vi finner andre områder å effektivisere driften på, som innføring av Lean. I 2019 vil det være 10 år siden forrige taksering av alle eiendommene i Alta. Det betyr at vi i 2018 må gjenta den runden, og nye takster vil gjelde fra og med Reserver Vi ønsker å redusere reservene med kr. 3 mill og har lagt dette inn i budsjettet for Økning av antall lærlinger Lærlingene skal fordeles på alle avdelinger der det er mulig. Dette er en ressurs og skal ikke budsjetteres som en kostnad. Kommunen skal ha som mål og til enhver tid ha 100 lærlinger. Det skal lages en opptrappingsplan på dette fram mot 2020, med fordeling av personalkostnadene på avdelingene de er ansatt. En andel samiskspråklige lærlinger skal prioriteres. Tett fokus på sykefravær Sykefraværet er over 10%. Målsetning er å komme under 9% i løpet av Derfor er det nødvendig å gjøre noen endringer. Organiseringen med nærværsteam har ikke ført til redusert sykefravær. Nærværsteamet sine oppgaver evalueres og mulig omorganisering vurderes. Det er viktig å understreke at personalansvar, og dermed ansvar for sykefravær ligger hos nærmeste leder. Det skal være økt fokus på kontakten mellom den sykemeldte og nærmeste leder. I pågående lederutvikling skal det være et større fokus på dette arbeidet og personalutvikling. Rådmannen etablerer et økonomiteam med spesielt ansvar for budsjettoppfølging og kontroll av kommunens virksomheter. Eventuelle kostnader dekkes innenfor eksisterende ramme.

11 Side 11 av 162 Et nytt tiltak for å redusere sykefravær i kommunen, er innføring av «Midler til sosiale tiltak». Det settes av kr 1 million til dette tiltaket. Det avsettes en sum per fast ansatt som graderes i forhold til stillingsprosent. Summen fordeles på fast ansatte, fordeles utfra stillingsprosent og administreres av nærmeste leder i samarbeid med de ansatte. NAV Alta har en egen saksbehandler som er spesielt rettet mot ansatte i Alta kommune. NAV har tiltak og stadig nye ressurser/metoder som kan hjelpe den enkelte virksomhetsleder med å redusere sykefraværet. Disse saksbehandlerne må ut til virksomhetslederne slik at det er lettere å følge opp fraværet. Antall ansatte Det er et overordnet mål å ikke øke antall ansatte i Alta kommune. Kontrollen med ansettelser i kommunen videreføres, jfr. vedtak i kommunestyret samt i administrasjonsutvalget Det er fortsatt administrasjonsutvalget som skal ha det overordnede ansvaret for alle ansettelser i Alta kommune. Samtlige stillinger skal godkjennes av administrasjonsutvalget før de lyses ut. Etablering av nye tiltak/tilbud etableres kun dersom dette kan finansieres innenfor egne rammer ved å omdisponere midlene. «Klart språk» Dette er et prosjekt som har som mål å forenkle og forbedre prosesser i kontakten mellom kommunen og innbyggere. Prosjektet er innført i mange kommuner, og andre offentlige virksomheter, med svært gode resultater både på effektivisering og kundetilfredshet. Det er også mulig å få støtte på prosjektet fra Kommunaldepartementet. Les mer om «Klart språk» her: _gir_resultater.pdf ADMINISTRASJON OG FELLESTJENESTENE Nytt rådhus med digitale løsninger Framtiden er digitale løsninger, også innenfor kommunal administrasjon og saksbehandling. Våre innbyggere forventer at de i stadig større grad kan betjene seg selv, og kommunen må derfor i fremtiden i større grad by på nettbaserte tjenester og løsninger. I takt med utviklingen og publikums ønske om å hjelpe seg selv, vil det fremdeles være behov for den fysiske møteplassen. Dagens posisjonspartier i Alta vil tilrettelegge for framtiden, vi ønsker derfor å starte planleggingen av et nytt rådhus. Arbeidstittelen på dette prosjektet er: "Digitalt rådhus"

12 Side 12 av 162 Samtidig som vi i dette rådhuset skal ta i bruk framtidens digitale løsninger i samhandlingen med kommunens innbyggere, samarbeidspartnere og andre offentlige etater, vil vi også etablere moderne arbeidsplasser, og fysiske møteplasser for administrasjonen og politikere. Vi moderniserer for å møte framtiden! Det er forventet at det nye rådhuset vil gi betydelig økning i kundetilfredshet, bedre arbeids og rekrutteringsmiljø og reduserte kostnader. Samordne fellestjenestene Administrasjonen skal se på mulighetene for å samordne noen eller flere av virksomhetene som ligger under fellestjenestene. Målet med dette er en mer kostnadseffektiv drift og et høyere servicenivå til våre innbyggere. Det er ønskelig å starte måling av servicenivået vårt ovenfor publikum. Det skal derfor innføres kundetilfredsmåling, såkalt KTI måling. I første omgang er det ønskelig at dette innføres ved forespørsler/saker på plan og byggesak. Lean-metoden skal benyttes i denne prosessen. Det settes av midler i investeringsbudsjettet for 2017 til innkjøp av nødvendig materiell for gjennomføring av KTI undersøkelser. Rådmannen foreslår å opprette en ny sikkerhetsstilling. Vi støtter dette, men ønsker at det tas innenfor egne rammer. Sammen med salg av tjenester til andre kommuner fra denne stillingen, vil dette gi en inntekt på kr mot en kostnad på kr i rådmannens forslag. Avtale med sametinget Vi ønsker å starte en prosess opp mot Sametinget med mål om å ha en samarbeidsavtale på plass i løpet av Det forventes samtidig at Sametinget er med i prosessen både med tilrettelegging og finansieringsstøtte. I gjeldende, og pågående planverk, har Alta kommune et stort fokus på det samiske. Alta kommune skal ha som mål å bli en god kommune å bo i også for den samiske befolkningen. Dette gjelder også det sjøsamiske miljøet. Betalparkering på rådhuset Etter å ha utvidet parkeringstidene på sentrum så ønsker vi nå og utvide med betalparkering også på rådhuset. Det må likevel være fleksibelt slik at de som lang vei til jobb har mulighet for rabattert parkeringskort. Dette må utredes og det må lages en sak til kommunestyret i OPPVEKST OG KULTUR Det bygges helt ny 3-4 parallellers sentrumsnær skole

13 Side 13 av 162 Det har det siste året vært tilsyn på noen av skolene i Alta sentrum. Etter tilsynet er deler av Komsa skole stengt. Deler av skolene viser seg å være i så dårlig forfatning at det er vanskelig å jobbe og oppholde seg der. Å reparere disse skolene vil etter de anslagene vi har fått koste like mye som å bygge en ny skole. Dette gjør at vi ønsker å prioritere en helt ny skole. Den nye skolen skal inkludere Bossekop, Komsa og Aronnes. Det er ønskelig at denne skolen skal bygges på «nøytral» grunn sentrumsnært. Dette er antall elever som skal ivaretas etter dagens modell: Trinn Aronnes Komsa Bossekop Sum alle elever Totalt Vi ser det som viktig og nødvendig at rektorene på de nevnte skolene er med i prosessen og utformingen av «Ny skole på sentrum». Vi har utfordringer med vikarer og må dessverre bruke mye ufaglærte vikarer. Målet er at en større skole skal sikre faglært personell til elevene. Vi har et samarbeid med universitetet når det gjelder lærerutdanning. En stor bekymring er at rekrutteringen til læreryrket er dårlig. For å kunne konkurrere ser vi det som nødvendig å sikre gode arbeidsforhold både for elever og lærere. Den nye skolen skal være innovativ når det kommer til bruk av teknologiske løsninger.

14 Side 14 av 162 Fra midten og ut til den gule sirkelen er det 3 km. I «Alta vil» har kommunestyret vedtatt at «Alta skal ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læring og arbeid. Altaskolen skal kjennetegnes av godt læringsmiljø, kvalifiserte lærere og resultater over landsgjennomsnittet». Faglig har vi utfordringer i Altaskolen. På grunnskolepoeng skårer vi under landsgjennomsnitt samt under snittet i Finnmark. Det er resultater vi ikke er fornøyde med (se tabell) Alta kommune Finnmark fylke Nasjonale tall Differanse til nasjonale tall 39,5 37,1 38,8 38,2 38,5 39,8 39,5 38,5 39,3 39,5 39,2 40,1 39, ,1 40,4 40,8 41,2-0,4-2,9-1,3-2,2-2,3-1,4 Det vil i løpet av året komme en kommunedelplan som skal gå nærmere inn på tema kvalitet i skolen. Lærertettheten i Altaskolen har de siste årene holdt seg omtrent på samme nivå. Sammenlignet med nasjonale tall har vi færre elever pr lærer.

15 Side 15 av 162 Saga skole har liten kapasitet til et økt elevtall og grensene for opptak må utredes på ny i forbindelse med oppbygging av den nye skolen. Alta kommune skal også vurdere en mobil skolerigg for Saga skole. Det er et mål å unngå 1-4 skoler i Alta kommune. Tilbakemeldingene fra fagetaten er at det er ugunstig med all den interne flyttingen som man ser i dag. Det betyr at Kaiskuru må utredes bygd om til 1-7 skole. Forandringer i skolekretser gjør også at antall paralleller på Elvebakken må utredes nærmere. Skolebygningen i Kåfjord leies ut til bygdelaget på samme vilkår som i Langfjordbotn. Elevene i Kåfjord flyttes til Gakori skole. Rådmannens forslag til å legge ned Leirbotn skole reverseres. Kultur Det legges ikke opp til kutt i stillinger på biblioteket. I følge kostratall ligger vi under snittet i kostnader til bibliotek. Bibliotekenes rolle i samfunnet er i endring. Fra å være en utlånsvirksomhet til det aktivitetssenteret som vi ser i dag. Rådmannens forslag til kutt på kr i 2017 og kr årlig i økonomiplanperioden reverseres. For å samkjøre ungdomsarbeidet i Alta legges utekontakten organisatorisk under Huset. Rådmannen legger inn en styrking av budsjettet til Nordlysbadet med 1 mill. Dette reduserer vi i vårt budsjettforslag til kr ,-. Senter for barn og unge Det utredes et senter for barn og unge. Målet på sikt er å samle tjenesten i et bygg/område. Alta kommune utreder lokaler for alternative opplæringsarenaer for elever i grunnskolen. HELSE OG SOSIAL Kommunen skal bli ledende i landet på omsorgsteknologi Velferdsteknologi anses som ett sentralt virkemiddel for å møte fremtidens demografiske utfordringer med flere eldre og færre yngre til å finansiere og bistå i omsorgssektoren.

16 Side 16 av 162 Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Velferdsteknologi skal også bidra til innovasjon i helse og omsorgstjenester. (Ref: HDir-2012) Det vil settes av midler til å etablere trådløse nettverk i alle kommunale eldresenter i løpet av Samlokalisering av omsorgsboliger. Større enheter innen helse Det er i dag store driftsutgifter til sykehjemsplasser og hjemmetjenester. Å tenke mellomløsninger er ett behov som vil være nødvendig. At Husbanken gir tilskudd til bygging av nye omsorgsplasser med heldøgnsbemanning er bra, men mange vil ha glede av bofellesskap med trygghet og felles måltider, og har ikke behov for medisinske oppfølging i samme grad som pasienter ved sykehjem. Det kan være bra å samlokalisere flere typer funksjoner og tilbud samt legge til rette for samarbeid med barnehager og skoler i nærmiljøet. Vi ønsker å innføre den nasjonale sertifiseringsordningen «Livsglede for eldre på kommunale sykehjem». De 9 livsgledekriteriene: Alle ansatte skal vite om hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer. Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner. Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang i uka. Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr. Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får muligheter til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler. Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen. Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet. Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende. Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag. Man tar utgangspunkt i aktiviteter som er gjennomførbare i en helt vanlig arbeidsdag, uten ekstra bemanning. Systemet legges til virksomhetens internkontroll for å gjøre livsgledearbeidet bærekraftig. Metoden tar utgangspunkt i en detaljert livshistoriekartlegging av hver beboer, som igjen gjør det enklere for de ansatte å skape et meningsfullt innhold i beboerens hverdag.

17 Side 17 av 162 Demensomsorg Nasjonal Demensplan 2020 peker på en rekke tiltak for å styrke tilbudet til mennesker som selv har demens og deres nærmeste. Alta kommune har allerede etablert et demensteam. Denne satsningen har vært riktig og må styrkes ytterligere. Det er viktig med tidlig kontakt og utredning ved mistanke om demens og god oppfølging etter diagnose. Flere personer, spesielt yngre, har behov for individuell oppfølging i hjemmet. Pårørende trenger oppfølging med støtte og veiledning. Ansatte trenger tid til samarbeid. Dagens organisering: To stillinger på henholdsvis 20 % og 10 %. Dette styrkes med 30 % slik at prosentandelen nå blir 60%. Det legges derfor inn i kr i hele økonomiplanperioden. Reduksjon NAV Kommunen har boligsosial handlingsplan under utarbeidelse og det forventes at innholdet i denne vil gi innsparelser i form av reduserte overnattingskostnader. På bakgrunn av det halverer vi rådmannens forslag til økning på 2 mill ned til 1 mill for 2017 i vårt budsjett. Habilitering Det er lagt opp til en samordningsgevinst på habilitering med kr hvert år ut økonomiplanperioden. I kommunestyret ble det vedtatt opprettet en midlertidig stilling som leder for den nye avdelingen. Med den besparelsen rådmannen har lagt i sitt budsjett, er det vanskelig å se behovet for en ny leder, så lenge besparelsen betyr reduksjon på saksbehandlernivå. Dette vedtaket reverseres. DRIFT OG UTBYGGING Nytt parkeringshus på Alta Sentrum Alta kommune skal snarest sette i gang planlegging og bygging av nytt parkeringshus. Det vil de nærmeste årene bli bygd ned store parkeringsarealer på Alta Sentrum, noe som medfører at mange ansatte ikke vil få tilgang på parkeringsplass. Ett av hovedmålene med parkeringshuset er å gi plass til de mange ansatte på Alta Sentrum, også i framtiden. Det settes av planleggingsmidler i investeringsbudsjettet for 2017 til dette. Ruste opp friområder i Alta Private og ideelle aktører kan gjøre mye for å gjøre tilgjengelig fri- og grøntområder, dersom de blir oppmuntret til det. Benker og lekeutstyr er konkrete ting som burde være mer allment tilgjengelig i Alta.

18 Side 18 av 162 Gatelys, brøyting Det er ønskelig å intensivere arbeidet med å få gatelys på områder i sentrale Alta som fortsatt mangler dette. Eksempler er Odins vei, Frøyas vei, Granåsveien og Nordre Ringvei. Det settes av midler i investeringsbudsjettet til dette. Rådmannen foreslår å øke brøytebudsjettet med 1 mill. Vi reduserer dette med kr årlig i vårt budsjettforslag. Kommunale bygg Alta er en kommune i sterk vekst. Det gjør at det investeres i ny bygningsmasse. De bygg som da blir til overs må avhendes. Områdene dette gjelder må ofte omreguleres før avhending. Dette er nødvendig fordi disse byggene og tilhørende areal som regel er en stor del av finansieringsløsningen rundt de nye byggene. Skansen aktivitetssenter er forsinket oppstart og derfor reduseres kostnadene med kr for Miljøsertifisere det kommunale renholdet Vi ønsker sterkere fokus på miljøvennlig drift og ønsker derfor at den kommunale renholdstjenesten skal jobbe for å bli miljøsertifisert. Kostnadene tas innenfor eksisterende ramme. Avfallshåndtering kommunale bygg Miljødirektoratet har en tilskuddsordning som heter klimasats hvor kommunene kan søke om å få dekket deler av miljø- og klimatiltakene sine. Denne muligheten må vi benytte oss av før søknadsfristen går ut i februar. Kommunale boligfelt Vi har som mål og til enhver tid å ha ledige kommunale boligtomter. For å klare dette må vi prioritere de boligfeltene som er underveis. Her kan nevnes Skogheim, Kreta sør, Kvitberget, Ressebakken, Svennbakken og Holstbakken. Det er også viktig at arbeidet med reguleringen av Skoddevarre boligfelt prioriteres for å gi god tilgang til kommunale tomter også noen år fram i tid. Kostnadene til dette tas innenfor egne rammer, foruten Skoddavarre som det er satt av egne midler til. Plan for industriarealer i Alta kommune

19 Side 19 av 162 Kommunen skal intensivere arbeidet med å få ledige industriarealer i kommunen. Skillemo og Langnes industriområde skal prioriteres. Målsettingen er å ha salgsklare industritomter i løpet av Kompetansesenter for villaksforvaltning og havbruk Havbruk i Norge er en viktig ressurs for å dekke behovet for laks/mat i verden. Det oppleves i dag at næringen blir møtt med stor skepsis fra store deler av det marine miljøet, og blir oppfattet som en næring som truer villaksstammen i Norge. Det må overføres sentrale midler for å få en bedre effekt av det pågående havbruksprosjektet, som er et samarbeid mellom næring og kommune. Det vil være av interesse for hele landet å ha et fagmiljø som har kompetanse på lakselus, lakserømming, påvirkning på villaksstammen mm. Man må øke kompetansen på feltene. Dette vil være ekstremt viktig, da oppdrett av fisk er en sterkt voksende næring, og den største økningen vil sannsynligvis komme i Nord Norge og Finnmark. Økonomisk oversikt drift Konto(T) Regnskap 2015 Oppr bud Brukerbetaling Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm.tj.prod Kjøp av tj. som erstatter komm.tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSIERINGSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av dispfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK

20 Side 20 av 162 Investeringsbudsjett Alle år Nybygging av gatelys Planlegging elektronisk rådhus Oppstart regulering Skoddavarre Planlegging av nytt parkeringshus Materiell KTI undersøkelser Utfylling flyplassen (om masser er tilgj) Tiltak selvkost Vann og avløp Finansieres av låneopptak Finansieres bruk av bufferfond Selvkost Selvkostområdet styrkes for å gjennomføre påtrengende prosjekter. Det er store utfordringer på vann og avløp i hele Alta. Spesielt kan nevnes områder som Rafsbotn og Holstlia. Vi har også store utfordringer med det øvrige vann- og avløpsnettet som har behov for store renoveringer i årene framover, og det kan nevnes at på sikt skal alle vann og avløpsledninger ligge adskilt i separate grøfter. Styrking avløp:10 mill. i 2017 Styrking vann: 5 mill. i 2017 Dette gir en økning i kommunale avgifter i 2018 på: Vann 5% og avløp 9,5%, noe som er 1% og 3,5% over det rådmannen har foreslått. Administrasjonens innstilling: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder

21 Side 21 av Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass

22 Side 22 av Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp.

23 Side 23 av Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Følgende endringsforslag fremmet fra V v/trine Noodt: Venstre Alta Venstre sitt forslag til budsjett 2017 og økonomiplan for Alta kommune Vedtatt av Alta Venstres kommunestyregruppe 28/

24 Side 24 av 162 Budsjett 2017 og økonomiplan Reduserte renteutgifter, forventet rentenivå. Rådmannen har lagt inn rentenivå på nye lån i perioden på 2,0 %. I henhold til Norges bank pengepolitiske rapport nr. 3 i 2017 så forventer en ikke renteoppgang i 2017 og Norges bank forventer en økning i rentenivå på 0,25% i 2019 og ytterligere 0,25% i Rentenivået er derfor satt til 1,80 % på nye lån i 2017 og 2018, 2,05% i 2019 og 2,3% i Forventet innsparing på renteutgiftene i 2017 er på kroner. 2. Reduserte renteutgifter, ikke bygging av storskole. Rådmannen har lagt inn 100 millioner kroner i 2018, 200 millioner kroner i 2019 og 100 millioner kroner i 2020 til bygging av 4 parallell skole på vestsiden av Alta. Hele denne summen er tatt ut av budsjettet i økonomiplanperioden. Sparte renteutgifter vil være 1 million kroner i 2018, 3 millioner kroner i 2019 og 7 millioner kroner i Reduserte renteutgifter, utgåtte rentebindingsavtaler. Rådmannen har lagt inn at eksisterende rentenivå videreføres når inngått rentebindingsavtaler utgår i 2016, 2017, 2018 og Alta Venstre foreslår at en i fremtiden kun har flytende rente på lån, og heller oppretter et rentefond som sikkerhet mot svingninger i rentenivået. Lavere renteutgifter i 2017 vil være på 2,0 millioner kroner, 3,4 millioner kroner i 2018, 3,3 millioner kroner i 2019 og 2,7 millioner kroner i Økt skatteutjevning, innbyggertall pr 1. januar Rådmannen har i budsjettet for 2017 lagt til grunn en befolkning på personer pr 1. januar Pr 1.oktober 2017 hadde Alta en befolkning på personer. Befolkningstall pr 1. januar 2017 brukes som grunnlag for å jevne ut skatteinntektene. Vi legger til grunn at folketallet pr 1. januar 2017 er personer. Inntektene øker med 3,066 millioner kroner i Økte inntekter eiendomsskatt, nye bygg. Rådmannen har lagt inn en vekst i nye bygg som lir skattlagt av eiendomsskatt på 0% i hele økonomiplanperioden. I perioden 2012 til 2016 har denne veksten vært på ca 2% pr år. Vi legger inn en vekst på grunn av nye bygg i eiendomsskatten på 1,5% pr år i hele økonomiplanperioden. Inntektene øker med kroner i Økt antall innbyggere, 0,2% pr år (ca 40 innbyggere).

25 Side 25 av 162 Rådmannen har lagt til et konservativt anslag på vekst i antall innbyggere i årene som kommer. Vi øker anslaget med 0,2% pr år. (ca 40 innbyggere pr år). Slik at veksten blir på 1,2% fra 2016 til 2017, 1,0% fra 2017 til 2018 og 1,0% fra 2018 til Allerede etter et kvartal (pr oktober 2016) har Alta en folkevekst på 0,43% i forhold til budsjettmålet på 1,2%. 7. Reduserte kostnader, ungdomstrinnet. Antall elever på ungdomstrinnet vil gå ned med 29 fra skoleåret 2016/2017 til skoleåret 2017/2018, ytterligere med 45 elever fra skoleåret 2018/2019, for deretter å øke med 31 elever for skoleåret 2019/2020, og øke med ytterligere 16 elever fra skoleåret 2020/2021. Dette gjør at en kan redusere antall klasser på ungdomstrinnet med 1 klasse i skoleåret 2017/2018, med 2 klasser skoleåret 2018/2019 og deretter øke med 1 klasse i skoleåret 2019/2020 og 2020/2021. Kostnaden pr klasse er satt til 1,8 millioner pr skoleår. Kostnadene reduseres med kroner i Færre klasser på barnetrinnet. Alta kommune har ca 20 elever i snitt pr klasse i byskolene på barnetrinnet. Det vil være mulig å redusere antall klasser med små justeringer av opptaksområdet det enkelte år. Det legges inn 1 færre klasse hvert år i økonomiplanperioden. Kostnaden pr klasse er satt til 1,5 millioner kroner pr år. Kostnadene reduseres med kroner i Effektivisering helse og sosial. Alta kommune har høye enhetskostnader innenfor pleie og omsorg og kommunehelse. Det innføres effektiviseringskrav overfor helse og sosial på 1,5 millioner kroner i 2017, 3 millioner kroner i 2018,4,5 millioner kroner i 2019 og 6,0 millioner kroner i Økt integreringstilskudd allerede bosatte flyktninger. Det er lagt til grunn følgende bosettingstall i beregningen av integreringstilskuddet. Enslige mindreårige flyktninger er ikke inne i tallet da inntektene av disse føres direkte på botiltaket på Parksenteret. 2013: 29 bosatte flyktninger, 2014: 33 bosatte flyktninger, 2015: 48 bosatte flyktninger, 2016: 106 bosatte flyktninger : 42 bosatte flyktninger pr år. 2017: 40 bosatte flyktninger pr. år og : 30 bosatte flyktninger pr. år. Inntektene øker med 7,933 millioner kroner i Beholde 1,0 årsverk på bibliotek.

26 Side 26 av 162 Biblioteket er et viktig tilbud til innbyggerne i Alta. Det er en viktig møteplass og offentlig rom for innbyggerne i kommunen. Økte utgifter er kroner i Beholde og øke tilskudd til lag og foreninger. Alta kommune gir i dag kroner i tilskudd til lag og foreninger pr år. Det er viktig å styrke frivilligheten i Alta. Vi foreslår derfor å øke tilskuddet fra kroner til kroner pr år. Økte utgifter er kroner i Årlig tilskudd til Ida&Lyra museumet. Ida&Lyra museumet er en privat samling som er viktig å ivareta for Altasamfunnet. For en liten sum penger sikrer en fortsatt privat drift ved museumet. Økte kostnader i 2017 er kroner. 14. Styrke Grønn omsorg. Alta kommune bruker i kroner på Grønn omsorg. Dette er et viktig tilbud å utvikle, både for brukerne og for de gårdsbrukene som tilbyr denne tjenesten. Vi øker bevilgningen fra kroner til kroner fra og med Økte utgifter i 2017 er på kroner. 15. Beholde 6 lærerstillinger. Å fjerne 6 lærerstillinger på generell basis er ikke ønskelig i Alta kommune. Vi beholder de 6 lærerstillingene som rådmannen ønsker å fjerne i Økte utgifter i 2017 er på 3,6 millioner kroner. 16. Redusere betaling SFO til kroner pr mnd. Alta kommune økte betalingen i SFO med 350 kroner fra 2014 til Dette har medført at så mange nå velger å ikke bruke SFO at de samlede inntektene har gått ned for kommunen, og ikke opp som en forutsatte i budsjettet for Å ytterligere øke SFO prisen til kroner i 2017 er usosialt, og vil medfører at enda flere velger å ikke bruke tilbudet. Vi velger derfor å sette ned SFO betalingen med 658 kroner pr mnd slik at flere har råd til å bruke dette tilbudet. Økte utgifter i 2017 er på 0 kroner da vi regner at flere brukere vil gi samme inntektsnivå som i dag. 17. Klimatiltak i Alta kommune. Staten har innført en ordning der kommunene kan søke om støtte for iverksetting av kommunale tiltak som gir virkning på klimaet. I 2016 var det satt av 100 millioner kroner. Det forventes at dette beløpet økes til 200 millioner kroner i Alta kommune avsetter 1 million til kommunale klima hvert år i perioden 2017 til En

27 Side 27 av 162 forventer at en dermed kan utløse 1 million kroner i statlige midler hvert år i perioden 2017 til Etablere klassemiljøteam i skolen, 2 årsverk. Å jobbe med å forbedre klassemiljøet er viktig. Vi ønsker derfor å etablere et klassemiljøteam på 2 personer som skal hjelpe læreren med å jobbe med klassemiljøet. Dette skal være et ubyråkratisk lavterskeltilbud der læreren får hjelp når de føler at de trenger det. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 19. Ansette skolepsykolog. Vi har mange ungdommer som sliter. Vi ønsker derfor å ansette en skolepsykolog som skal jobbe tett med helsesøstertjenesten med å hjelpe barn og unge. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 20. Styrke helsesøstertjenesten med 2 årsverk. Alta kommune har veldig få ansatte i helsesøstertjenesten sammenlignet med andre kommuner. Stortinget har de siste årene bevilget store ressurser slik at kommunene kan øke antall helsesøstre. Alta kommune har i 2016 ikke valgt å styrke helsesøstertjenesten med de pengene staten overførte spesifikt til dette formålet. Vi trenger derfor å gjøre et løft i forhold til antall ansatte slik at helsesøstrene kan få ressurser nok til å utføre den jobben de har ansvaret for. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 21. Gi årlig tilskudd til samisk språksenter. Å utvikle samisk språk og kultur i Alta er viktig. Samisk språksenter er en viktig aktør i dette arbeidet. Vi ønsker derfor å gi et årlig tilskudd på kroner for å styrke og videreutvikle dette arbeidet. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 22. Pensjonsopptjening kommunale fosterhjem. Kommunale fosterhjem har ikke pensjonsopptjening. Det er viktig at familier som gjør en gedigen jobb for samfunnet også tjener opp pensjon. Vi ønsker derfor i 2017 å innføre en kommunal ordning der kommunale fosterhjem tilknyttes en pensjonsordning. Rådmannen bes komme med en sak innen 1. halvår Det avsettes 1 million kroner til ordningen pr år som innføres 1. juli Økte utgifter i 2017 er på kroner. 23. Etablere Fontenehus i Alta. Stortinget har som målsetning at det i alle fylker skal være et Fontenehus. Dette er et viktig tilbud til de som sliter med psyken. Vi ønsker derfor å bidra til at det etableres et Fontenehus i Alta. Det er satt av midler i statsbudsjettet for 2017 til 2-3

28 Side 28 av 162 nye Fontenehus. Staten dekker 100 % av kostnadene første driftsår, og inntil 75 % av kostnadene fra og med år 2. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 24. Gjennomføre MOM C-undersøkelse ved Mortensnes. Vi trenger mer info om de miljømessige påvirkningene av oppdrettsanlegget på Mortensnes. Vi mener derfor at det er bør avsettes midler til å gjennomføre en C- undersøkelse ved Mortensnes i regi av Alta kommune. Det avsettes kroner til å gjennomføre en slik undersøkelse. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 25. Styrke avlastning/aktivitet demente. Det er viktig å gi pårørende bedre avlastning. Vi ønsker derfor å bruke kroner til åstyrke avlastningen/aktivitet for demente. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 26. Styrke avlastning/aktivitet for barn og unge med særskilte behov. Det er viktig å gi pårørende bedre avlastning. Vi ønsker derfor å bruke kroner tilå styrke avlastningen/aktivitet for barn og unge med særskilte behov. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 27. Styrke næringsfondet. Alta kommune er avhengig av vekst og utvikling for å sikre gode økonomiske rammer i kommunen. Det er derfor viktig å avsette flere penger i næringsfondet slik at en kan stimulere private bedrifter til å etablere ny virksomhet og utvikle eksisterende bedrifter. Det avsettes 1 million kroner per år til å styrke næringsfondet. Økte utgifter i 2017 er på 1 million kroner. 28. Økt vedlikehold skolebygg. Alta kommune har et behov for å vedlikeholde skolebyggene i kommunen. Det avsettes 1 million kroner ekstra per år til dette formålet. Økte utgifter i 2017 er på 1 million kroner. 29. Oppgradering av lekeplasser i barnehager, skoler og nærmiljøer. Alta kommune har mange lekeplasser som ikke er gode nok. Vi ønsker derfor en oppgradering av lekeplasser i barnehager, skoler og nærmiljøer i hele økonomiplanperioden. Vi setter av kroner hvert år til formålet. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 30. Ikke kutte 2 stillinger innen rus/psykiatri.

29 Side 29 av 162 Alta kommune har stor behov innen rus/psykiatrifeltet. Det er derfor ikke ønskelig, eller forsvarlig, å kutte innen dette feltet. 31. Bygging av 20 km ny gang- og sykkelvei. I et miljøperspektiv og et forebyggende helseperspektiv er det viktig at vi bygger ut gang- og sykkelveinettet i Alta. Vi avsetter totalt 80 millioner kroner de neste årene til dette formålet (herav statlig tilskudd på 40 millioner kroner). Vi regner at en kan bygge totalt 20 km ny gang og sykkelvei for dette beløpet. En forutsetning for gjennomføring er at staten gir 50 % tilskudd til bygging av gang- og sykkelvei. Tiltaket lånefinansieres. Økte utgifter i 2017 er på kroner. 32. Ikke endret skolestruktur. Rådmannen har lagt inn en forventet innsparing ved å bygge en 4-parallell 1-7 skole på vestsiden av Alta. Innsparingen er satt til 4,5 millioner kroner i 2019 og 11 millioner kroner i Summen som rådmannen har lagt inn som forventet innsparing er ikke i tråd med rådmannens egen utredning der en kun kan forvente en innsparing på drift og pedagogisk innhold på ca kroner. Da det ikke er ønskelig med en 4- parallell skole tas tiltaket ut av økonomiplanen. Ingen virkning på utgiftene i Ikke selge barnevernstjenester ved å kutte i kommunens tjenestetilbud. Det er ikke ønskelig at en finansierer salg av barnevernstjenester til andre kommuner ved å kutte i egen barnevernstjeneste. Tiltaket tas derfor ut av økonomiplanen. Salg av eventuelle barnevernstjenester til andre kommuner finansieres ved at en øker antall ansatte i den barnevernstjenesten. Kostnadene skal dekkes fullt ut, i tillegg til et påslag på kostnadene med 25%. Ingen virkning på utgiftene i Ikke reduserte utgifter til barnevern. Det er et mål for kommunen å redusere kostnadene til barnevern igjennom forsøket med kommunal ansvar for hele driften av barnevernstjenesten. Det er derimot ikke ønskelig å ta eventuelle innsparingen på forskudd. Gevinsten av kommunal drift av hele barnevernstjenesten tas derfor ut av budsjettet, og budsjetteres i etterkant av måloppnåelse. Økte utgifter i 2017 er på 2 millioner kroner. 35. Ikke kutte stilling i PPT. Alta kommune har selv påpekt at det er behov for mer ressurser til kommunens PPTtjeneste. Det er derfor ikke ønskelig å kutte 1 stilling i denne tjenesten. Økte utgifter i 2017 er kroner.

30 Side 30 av Ikke selge PPT-tjenester til Kvænangen kommune ved å kutte i kommunens tjenestetilbud. Det er ikke ønskelig at en finansierer salg av PPT-tjenester til Kvænangen kommune ved å kutte i egen PPT-tjeneste. Tiltaket tas derfor ut av økonomiplanen. Salg av eventuelle PPT-tjenester til andre kommuner finansieres ved at en øker antall ansatte i den PPT-tjenesten. Kostnadene skal dekkes fullt ut, i tillegg til et påslag på kostnadene med 25%. Ingen virkning på utgiftene i Ikke nedlegging av Leirbotn og Kåfjord skoler. Det er ikke ønskelig å legge ned Leirbotn og Kåfjord skoler. Tiltaket tas derfor ut av økonomiplanen. Rådmannen får ikke anledning til å fremme dette tiltaket i senere økonomiplaner. Økte utgifter i 2017 er på 2,2 millioner kroner. 38. Økte behov innenfor eldreomsorgen. Antall eldre i Alta kommune vil øke. Det settes derfor av 5 millioner kroner i 2019 og 7 millioner kroner i 2020 for å dekke opp veksten i antall eldre i kommunen. Det er viktig at kommunen etablerer tilbud som har enhetspriser på linje med andre kommuner i Norge. Ingen virkning på utgiftene i Retaksering eiendomskatt, 25% inntektsøkning. I 2019 er det 10 år siden en takserte eiendommene i Alta kommune. Det legges inn en justering av inntektene på eiendomsskatt med 25% fra det etablerte skattenivået i Etablere rentefond i Alta kommune. All historikk tilsier at det vil være billigst for Alta kommune (over tid) å kun forholde seg til flytende rente på lån. For at en slik ordning skal kunne fungere i praksis må Alta kommune etablere et rentefond for å kunne håndtere kortsiktige svingninger i rentenivået. Det vil være behov for å bygge opp et rentefond på millioner kroner. Vi ønsker at alle fremtidige lån kun skal tas opp med flytende rente, og at Alta kommune bygger opp et rentefond på millioner for å håndtere kortsiktige svingninger i rentenivået. Det avsettes 5 millioner kroner til et rentefond i Økt bosetting av flyktninger. Alta kommune må ta sitt ansvar i å bosette flere flyktninger i forhold til den økte flyktningestrømmen som kom i Vi mener at en derfor må øke antallet bosatte

31 Side 31 av 162 flyktninger til 82 per år i 2017, 2018, 2019 og Vi legger til grunn at befolkningen i Alta vil øke med ytterlige 160 personer frem mot 2020 på grunn av økte bosettingstall for flyktninger, utover det rådmannen har lagt inn som budsjettforutsetning. Dette innebærer at innbyggertilskudd, inntektsutjevningen og integreringstilskudd øker. 20 % av integreringstilskuddet avsettes til fond, 80 % av integreringstilskuddet øremerkes til integreringstiltak. Innbyggertilskudd/ inntektsutjevningen går til å styrke det generelle tjenestetilbudet i kommunen. Økte utgifter til integreringstiltak i 2017 er på 5,89 millioner kroner. Det avsettes 1,47 millioner kroner til bufferfondet i Økte fondsavsetninger. Det er viktig at Alta kommune klarer å øke fondsavsetningen i økonomiplanperioden. Vi legger derfor frem en økonomiplan for perioden som styrker fondsavsetningene med 32,265 millioner kroner. 43. Endring av barnehagetilbudet Alta kommune har store skjevheter i barnehagetilbudet i forhold til hva som etterspørres. Vi ønsker å etablere en ny avdeling med 18 plasser (36 plasspoeng) ved samisk barnehage, 12 plasser (24 plasspoeng) ved Kåfjord oppvekstsenter og 4 plasser (8 plasspoeng) i Tverrelvdalen. Dette finansieres ved å legge ned en kommunal barnehage på vestsiden i Alta. I tillegg bes administrasjonen fremme en sak der en øker antall barnehageplasser på østsiden i Alta i henhold til etterspørselen, og hvordan en kan øke tilbudet innen natur- og gårdsbarnehager i Alta. Ingen økonomisk virkning i 2017.

32 Side 32 av 162 Tiltak nr: Tekst: Reduserte renteutgifter, forventet rentenivå Reduserte renteutgifter, ikke bygging av storskole Reduserte renteutgifter, utgåtte rentebindingsavtaler Økt skatteutjevning, innbyggertall pr 1. januar Nye bygg som ilegges eiendomsskatt Økt antall innbyggere, 0,2% pr år (ca 40 innbyggere pr år) Færre klasser ungdomstrinn Færre klasser barnetrinn Innsparing lavere enhetskostnader sykehjemsdrift Økt integreringstilskudd, allerede bosatte flyktninger Reduserte utgifter/økte inntekter Beholde 1,0 årsverk bibliotek Øke tilskudd til lag og foreninger Årlig tilskudd til Ida&Lyra museumet Styrke Grønn omsorg Beholde 6 lærerstillinger Redusere betaling SFO, kr pr mnd Klimatiltak Alta kommune, Etablere tiltaksteam skole, 2 årsverk Ansette skolepsykolog, 1 årsverk Styrke helsesøstertjenesten, 2 årsverk Gi tilskudd til samisk språksenter Pensjonsopptjening kommunale fosterhjem Etablere Fontenehus i Alta Gjennomføre C-undersøkelse, Mortensnes Styrke avlastning demente Styrke avlastning/aktivitet barn og unge med særskilte beh Styrke næringsfondet Økt vedlikehold skolebygg Oppgradering av lekeplasser i barnehager, skoler og nærmi Ikke kutte 2 stillinger i rus/psykiatri Bygging av 20 km gang/sykkelvei, 40 mill kroner ( +40 mill st Ikke endret skolestruktur Ikke selge barnevernstjenester (barnevernsforsøket) ved å Ikke reduserte utgifter i barnevern Ikke kutte en stilling i PPT Ikke selge PPT-tjenester til Kvænangen kommune ved å ku Ikke nedlegging av Leirbotn og Kåfjord skoler Økte behov innenfor eldreomsorgen Retaksering eiendomskatt, 25% inntektsøkning Økte utgifter/reduserte inntekter Avsetning rentefond Avsetning bufferfond Økte avsetninger Økt bosetting flyktninger, innbyggertilskudd Økt bosetting flyktninger, skatteutjevning Økt bosetting flyktninger, Nord-Norgetilskudd Økt bosetting flyktninger, integreringstilskudd Styrke tjenestetilbud, generelt Styrke integreringstiltak (5 års perspektiv) Avsetning bufferfond Økte inntekter/utgifter økt bosetting flyktninge Økte fondsavsetninger totalt Sum akkumulerte fondsavsetninger, Innstilling med endringsforslag falt med 1 mot 10 stemmer

33 Følgende forslag fremmet: Felles endringsforslag fra Ap, SV, Krf, Mdg og Uavh.: Side 33 av 162

34 Side 34 av 162 ALTA MOT 2025 Prosess Budsjettprosessen for 2017 og økonomiplanperioden startet opp allerede i mars i år. Det har vært en god og grundig prosess, og et godt samarbeidsklima mellom politikere, administrasjonen, ansatte og fagforeningene. Også internt mellom posisjonspartiene har det vært et godt samarbeid og god evne og vilje fra alle parter til komme til gode omforente løsninger, med ukentlige budsjettmøter hele høsten. Budsjett og budsjettprofil I budsjettet og økonomiplanperioden har vi valg å løfte blikket, være innovativ, miljøbevisst og framtidsrettet. Vi legger opp til moderne effektive bygninger og teknologisk smarte løsninger. Alta kommune skal implementere ny teknologi for å kunne gi et høyt service- og tjenestenivå til våre innbyggere, innenfor de økonomiske rammene vi har. Alta kommune skal bli en Lean kommune Administrasjonen bes om å starte opp et Lean-prosjekt i Alta kommune. Det er flere kommuner i Norge som benytter metoden med stor suksess. Blant annet Harstad kommune. De skriver følgende: «Læringslean er en metode som brukes for å skape bedre flyt i arbeidsprosessene og rette fokus mot læring og utvikling. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å ha størst mulig verdiskapning innenfor de rammene man har». En av målsettingene med innføring av Lean er å forenkle prosesser ut i organisasjonen. Dette gjelder også for turnusplaner. Alle enheter som har turnusplaner skal gjennomgå sine turnuser; bl.a. brann,

35 Side 35 av 162 helse og bistand. Det forventes at dette vil gi store innsparinger for kommunen på bakgrunn av erfaringer fra andre som har vært gjennom lignende prosesser. I budsjettet er det lagt inn en besparelse på personalkostnadene på 1% i forhold til rådmannens foreslåtte økning. Rådmannen budsjetterer med totale personalkostnader på kr mot kr i I vårt budsjett er de totale personalkostnadene på kr Det er også lagt inn en økning på kjøp av varer og tjenester fra kr i 2016 til kr i Dette reduserer vi med kr. 3,5 mill og vi ber om at det holdes et spesielt fokus på reisevirksomhet. Reduksjonen legges under 109 reserver og fordeles av rådmannen. I vårt budsjett er det lagt inn en styrking på kurs / tiltak til «de i tjenesteproduksjon» med kr. 1 mill. Eiendomsskatt Vi vil ikke følge rådmannens forslag til økning av eiendomsskatten fra Nå er det viktig at vi finner andre områder å effektivisere driften på, som innføring av Lean. I 2019 vil det være 10 år siden forrige taksering av alle eiendommene i Alta. Det betyr at vi i 2018 må gjenta den runden, og nye takster vil gjelde fra og med Reserver Vi ønsker å redusere reservene med kr. 3 mill og har lagt dette inn i budsjettet for Økning av antall lærlinger Lærlingene skal fordeles på alle avdelinger der det er mulig. Dette er en ressurs og skal ikke budsjetteres som en kostnad. Kommunen skal ha som mål og til enhver tid ha 100 lærlinger. Det skal lages en opptrappingsplan på dette fram mot 2020, med fordeling av personalkostnadene på avdelingene de er ansatt. En andel samiskspråklige lærlinger skal prioriteres. Tett fokus på sykefravær Sykefraværet er over 10%. Målsetning er å komme under 9% i løpet av Derfor er det nødvendig å gjøre noen endringer. Organiseringen med nærværsteam har ikke ført til redusert sykefravær. Nærværsteamet sine oppgaver evalueres og mulig omorganisering vurderes. Det er viktig å understreke at personalansvar, og dermed ansvar for sykefravær ligger hos nærmeste leder. Det skal være økt fokus på kontakten mellom den sykemeldte og nærmeste leder. I pågående lederutvikling skal det være et større fokus på dette arbeidet og personalutvikling. Rådmannen etablerer et økonomiteam med spesielt ansvar for budsjettoppfølging og kontroll av kommunens virksomheter. Eventuelle kostnader dekkes innenfor eksisterende ramme.

36 Side 36 av 162 Et nytt tiltak for å redusere sykefravær i kommunen, er innføring av «Midler til sosiale tiltak». Det settes av kr 1 million til dette tiltaket. Det avsettes en sum per fast ansatt som graderes i forhold til stillingsprosent. Summen fordeles på fast ansatte, fordeles utfra stillingsprosent og administreres av nærmeste leder i samarbeid med de ansatte. NAV Alta har en egen saksbehandler som er spesielt rettet mot ansatte i Alta kommune. NAV har tiltak og stadig nye ressurser/metoder som kan hjelpe den enkelte virksomhetsleder med å redusere sykefraværet. Disse saksbehandlerne må ut til virksomhetslederne slik at det er lettere å følge opp fraværet. Antall ansatte Det er et overordnet mål å ikke øke antall ansatte i Alta kommune. Kontrollen med ansettelser i kommunen videreføres, jfr. vedtak i kommunestyret samt i administrasjonsutvalget Det er fortsatt administrasjonsutvalget som skal ha det overordnede ansvaret for alle ansettelser i Alta kommune. Samtlige stillinger skal godkjennes av administrasjonsutvalget før de lyses ut. Etablering av nye tiltak/tilbud etableres kun dersom dette kan finansieres innenfor egne rammer ved å omdisponere midlene. «Klart språk» Dette er et prosjekt som har som mål å forenkle og forbedre prosesser i kontakten mellom kommunen og innbyggere. Prosjektet er innført i mange kommuner, og andre offentlige virksomheter, med svært gode resultater både på effektivisering og kundetilfredshet. Det er også mulig å få støtte på prosjektet fra Kommunaldepartementet. Les mer om «Klart språk» her: sultater.pdf ADMINISTRASJON OG FELLESTJENESTENE Nytt rådhus med digitale løsninger Framtiden er digitale løsninger, også innenfor kommunal administrasjon og saksbehandling. Våre innbyggere forventer at de i stadig større grad kan betjene seg selv, og kommunen må derfor i fremtiden i større grad by på nettbaserte tjenester og løsninger. I takt med utviklingen og publikums ønske om å hjelpe seg selv, vil det fremdeles være behov for den fysiske møteplassen.

37 Side 37 av 162 Dagens posisjonspartier i Alta vil tilrettelegge for framtiden, vi ønsker derfor å starte planleggingen av et nytt rådhus. Arbeidstittelen på dette prosjektet er: "Digitalt rådhus" Samtidig som vi i dette rådhuset skal ta i bruk framtidens digitale løsninger i samhandlingen med kommunens innbyggere, samarbeidspartnere og andre offentlige etater, vil vi også etablere moderne arbeidsplasser, og fysiske møteplasser for administrasjonen og politikere. Vi moderniserer for å møte framtiden! Det er forventet at det nye rådhuset vil gi betydelig økning i kundetilfredshet, bedre arbeids og rekrutteringsmiljø og reduserte kostnader. Samordne fellestjenestene Administrasjonen skal se på mulighetene for å samordne noen eller flere av virksomhetene som ligger under fellestjenestene. Målet med dette er en mer kostnadseffektiv drift og et høyere servicenivå til våre innbyggere. Det er ønskelig å starte måling av servicenivået vårt ovenfor publikum. Det skal derfor innføres kundetilfredsmåling, såkalt KTI måling. I første omgang er det ønskelig at dette innføres ved forespørsler/saker på plan og byggesak. Lean-metoden skal benyttes i denne prosessen. Det settes av midler i investeringsbudsjettet for 2017 til innkjøp av nødvendig materiell for gjennomføring av KTI undersøkelser. Rådmannen foreslår å opprette en ny sikkerhetsstilling. Vi støtter dette, men ønsker at det tas innenfor egne rammer. Sammen med salg av tjenester til andre kommuner fra denne stillingen, vil dette gi en inntekt på kr mot en kostnad på kr i rådmannens forslag. Avtale med sametinget Vi ønsker å starte en prosess opp mot Sametinget med mål om å ha en samarbeidsavtale på plass i løpet av Det forventes samtidig at Sametinget er med i prosessen både med tilrettelegging og finansieringsstøtte. I gjeldende, og pågående planverk, har Alta kommune et stort fokus på det samiske. Alta kommune skal ha som mål å bli en god kommune å bo i også for den samiske befolkningen. Dette gjelder også det sjøsamiske miljøet. Betalparkering på rådhuset

38 Side 38 av 162 Etter å ha utvidet parkeringstidene på sentrum så ønsker vi nå og utvide med betalparkering også på rådhuset. Det må likevel være fleksibelt slik at de som lang vei til jobb har mulighet for rabattert parkeringskort. Dette må utredes og det må lages en sak til kommunestyret i OPPVEKST OG KULTUR Det bygges helt ny 3-4 parallellers sentrumsnær skole Det har det siste året vært tilsyn på noen av skolene i Alta sentrum. Etter tilsynet er deler av Komsa skole stengt. Deler av skolene viser seg å være i så dårlig forfatning at det er vanskelig å jobbe og oppholde seg der. Å reparere disse skolene vil etter de anslagene vi har fått koste like mye som å bygge en ny skole. Dette gjør at vi ønsker å prioritere en helt ny skole. Den nye skolen skal inkludere Bossekop, Komsa og Aronnes. Det er ønskelig at denne skolen skal bygges på «nøytral» grunn sentrumsnært. Dette er antall elever som skal ivaretas etter dagens modell: Trinn Aronnes Komsa Bossekop Sum alle elever Totalt Vi ser det som viktig og nødvendig at rektorene på de nevnte skolene er med i prosessen og utformingen av «Ny skole på sentrum». Vi har utfordringer med vikarer og må dessverre bruke mye ufaglærte vikarer. Målet er at en større skole skal sikre faglært personell til elevene. Vi har et samarbeid med universitetet når det gjelder lærerutdanning. En stor bekymring er at rekrutteringen til læreryrket er dårlig. For å kunne konkurrere ser vi det som nødvendig å sikre gode arbeidsforhold både for elever og lærere. Den nye skolen skal være innovativ når det kommer til bruk av teknologiske løsninger.

39 Side 39 av 162 Fra midten og ut til den gule sirkelen er det 3 km. I «Alta vil» har kommunestyret vedtatt at «Alta skal ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læring og arbeid. Altaskolen skal kjennetegnes av godt læringsmiljø, kvalifiserte lærere og resultater over landsgjennomsnittet». Faglig har vi utfordringer i Altaskolen. På grunnskolepoeng skårer vi under landsgjennomsnitt samt under snittet i Finnmark. Det er resultater vi ikke er fornøyde med (se tabell) Alta kommune Finnmark fylke Nasjonale tall Differanse til nasjonale tall 39,5 37,1 38,8 38,2 38,5 39,8 39,5 38,5 39,3 39,5 39,2 40,1 39, ,1 40,4 40,8 41,2-0,4-2,9-1,3-2,2-2,3-1,4

40 Side 40 av 162 Det vil i løpet av året komme en kommunedelplan som skal gå nærmere inn på tema kvalitet i skolen. Lærertettheten i Altaskolen har de siste årene holdt seg omtrent på samme nivå. Sammenlignet med nasjonale tall har vi færre elever pr lærer. Saga skole har liten kapasitet til et økt elevtall og grensene for opptak må utredes på ny i forbindelse med oppbygging av den nye skolen. Alta kommune skal også vurdere en mobil skolerigg for Saga skole. Det er et mål å unngå 1-4 skoler i Alta kommune. Tilbakemeldingene fra fagetaten er at det er ugunstig med all den interne flyttingen som man ser i dag. Det betyr at Kaiskuru må utredes bygd om til 1-7 skole. Forandringer i skolekretser gjør også at antall paralleller på Elvebakken må utredes nærmere. Skolebygningen i Kåfjord leies ut til bygdelaget på samme vilkår som i Langfjordbotn. Elevene i Kåfjord flyttes til Gakori skole. Rådmannens forslag til å legge ned Leirbotn skole reverseres. Kultur Det legges ikke opp til kutt i stillinger på biblioteket. I følge kostratall ligger vi under snittet i kostnader til bibliotek. Bibliotekenes rolle i samfunnet er i endring. Fra å være en utlånsvirksomhet til det aktivitetssenteret som vi ser i dag. Rådmannens forslag til kutt på kr i 2017 og kr årlig i økonomiplanperioden reverseres. For å samkjøre ungdomsarbeidet i Alta legges utekontakten organisatorisk under Huset. Rådmannen legger inn en styrking av budsjettet til Nordlysbadet med 1 mill. Dette reduserer vi i vårt budsjettforslag til kr ,-. Senter for barn og unge Det utredes et senter for barn og unge. Målet på sikt er å samle tjenesten i et bygg/område. Alta kommune utreder lokaler for alternative opplæringsarenaer for elever i grunnskolen.

41 Side 41 av 162 HELSE OG SOSIAL Kommunen skal bli ledende i landet på omsorgsteknologi Velferdsteknologi anses som ett sentralt virkemiddel for å møte fremtidens demografiske utfordringer med flere eldre og færre yngre til å finansiere og bistå i omsorgssektoren. Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Velferdsteknologi skal også bidra til innovasjon i helse og omsorgstjenester. (Ref: HDir-2012) Det vil settes av midler til å etablere trådløse nettverk i alle kommunale eldresenter i løpet av Samlokalisering av omsorgsboliger. Større enheter innen helse Det er i dag store driftsutgifter til sykehjemsplasser og hjemmetjenester. Å tenke mellomløsninger er ett behov som vil være nødvendig. At Husbanken gir tilskudd til bygging av nye omsorgsplasser med heldøgnsbemanning er bra, men mange vil ha glede av bofellesskap med trygghet og felles måltider, og har ikke behov for medisinske oppfølging i samme grad som pasienter ved sykehjem. Det kan være bra å samlokalisere flere typer funksjoner og tilbud samt legge til rette for samarbeid med barnehager og skoler i nærmiljøet. Vi ønsker å innføre den nasjonale sertifiseringsordningen «Livsglede for eldre på kommunale sykehjem». De 9 livsgledekriteriene: Alle ansatte skal vite om hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer. Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner. Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang i uka. Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr. Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får muligheter til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler. Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen. Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet. Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende.

42 Side 42 av 162 Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag. Man tar utgangspunkt i aktiviteter som er gjennomførbare i en helt vanlig arbeidsdag, uten ekstra bemanning. Systemet legges til virksomhetens internkontroll for å gjøre livsgledearbeidet bærekraftig. Metoden tar utgangspunkt i en detaljert livshistoriekartlegging av hver beboer, som igjen gjør det enklere for de ansatte å skape et meningsfullt innhold i beboerens hverdag. Demensomsorg Nasjonal Demensplan 2020 peker på en rekke tiltak for å styrke tilbudet til mennesker som selv har demens og deres nærmeste. Alta kommune har allerede etablert et demensteam. Denne satsningen har vært riktig og må styrkes ytterligere. Det er viktig med tidlig kontakt og utredning ved mistanke om demens og god oppfølging etter diagnose. Flere personer, spesielt yngre, har behov for individuell oppfølging i hjemmet. Pårørende trenger oppfølging med støtte og veiledning. Ansatte trenger tid til samarbeid. Dagens organisering: To stillinger på henholdsvis 20 % og 10 %. Dette styrkes med 30 % slik at prosentandelen nå blir 60%. Det legges derfor inn i kr i hele økonomiplanperioden. Reduksjon NAV Kommunen har boligsosial handlingsplan under utarbeidelse og det forventes at innholdet i denne vil gi innsparelser i form av reduserte overnattingskostnader. På bakgrunn av det halverer vi rådmannens forslag til økning på 2 mill ned til 1 mill for 2017 i vårt budsjett. Habilitering Det er lagt opp til en samordningsgevinst på habilitering med kr hvert år ut økonomiplanperioden. I kommunestyret ble det vedtatt opprettet en midlertidig stilling som leder for den nye avdelingen. Med den besparelsen rådmannen har lagt i sitt budsjett, er det vanskelig å se behovet for en ny leder, så lenge besparelsen betyr reduksjon på saksbehandlernivå. Dette vedtaket reverseres. DRIFT OG UTBYGGING Nytt parkeringshus på Alta Sentrum Alta kommune skal snarest sette i gang planlegging og bygging av nytt parkeringshus. Det vil de nærmeste årene bli bygd ned store parkeringsarealer på Alta Sentrum, noe som medfører at mange ansatte ikke vil få tilgang på parkeringsplass. Ett av hovedmålene med parkeringshuset er å gi plass til de mange ansatte på Alta Sentrum, også i framtiden. Det settes av planleggingsmidler i investeringsbudsjettet for 2017 til dette.

43 Side 43 av 162 Ruste opp friområder i Alta Private og ideelle aktører kan gjøre mye for å gjøre tilgjengelig fri- og grøntområder, dersom de blir oppmuntret til det. Benker og lekeutstyr er konkrete ting som burde være mer allment tilgjengelig i Alta. Gatelys, brøyting Det er ønskelig å intensivere arbeidet med å få gatelys på områder i sentrale Alta som fortsatt mangler dette. Eksempler er Odins vei, Frøyas vei, Granåsveien og Nordre Ringvei. Det settes av midler i investeringsbudsjettet til dette. Rådmannen foreslår å øke brøytebudsjettet med 1 mill. Vi reduserer dette med kr årlig i vårt budsjettforslag. Kommunale bygg Alta er en kommune i sterk vekst. Det gjør at det investeres i ny bygningsmasse. De bygg som da blir til overs må avhendes. Områdene dette gjelder må ofte omreguleres før avhending. Dette er nødvendig fordi disse byggene og tilhørende areal som regel er en stor del av finansieringsløsningen rundt de nye byggene. Skansen aktivitetssenter er forsinket oppstart og derfor reduseres kostnadene med kr for Miljøsertifisere det kommunale renholdet Vi ønsker sterkere fokus på miljøvennlig drift og ønsker derfor at den kommunale renholdstjenesten skal jobbe for å bli miljøsertifisert. Kostnadene tas innenfor eksisterende ramme.

44 Side 44 av 162 Avfallshåndtering kommunale bygg Miljødirektoratet har en tilskuddsordning som heter klimasats hvor kommunene kan søke om å få dekket deler av miljø- og klimatiltakene sine. Denne muligheten må vi benytte oss av før søknadsfristen går ut i februar. Kommunale boligfelt Vi har som mål og til enhver tid å ha ledige kommunale boligtomter. For å klare dette må vi prioritere de boligfeltene som er underveis. Her kan nevnes Skogheim, Kreta sør, Kvitberget, Ressebakken, Svennbakken og Holstbakken. Det er også viktig at arbeidet med reguleringen av Skoddevarre boligfelt prioriteres for å gi god tilgang til kommunale tomter også noen år fram i tid. Kostnadene til dette tas innenfor egne rammer, foruten Skoddavarre som det er satt av egne midler til. Plan for industriarealer i Alta kommune Kommunen skal intensivere arbeidet med å få ledige industriarealer i kommunen. Skillemo og Langnes industriområde skal prioriteres. Målsettingen er å ha salgsklare industritomter i løpet av Kompetansesenter for villaksforvaltning og havbruk Havbruk i Norge er en viktig ressurs for å dekke behovet for laks/mat i verden. Det oppleves i dag at næringen blir møtt med stor skepsis fra store deler av det marine miljøet, og blir oppfattet som en næring som truer villaksstammen i Norge. Det må overføres sentrale midler for å få en bedre effekt av det pågående havbruksprosjektet, som er et samarbeid mellom næring og kommune. Det vil være av interesse for hele landet å ha et fagmiljø som har kompetanse på lakselus, lakserømming, påvirkning på villaksstammen mm. Man må øke kompetansen på feltene. Dette vil være ekstremt viktig, da oppdrett av fisk er en sterkt voksende næring, og den største økningen vil sannsynligvis komme i Nord Norge og Finnmark. Økonomisk oversikt drift Konto(T) Regnskap 2015 Oppr bud Brukerbetaling Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm.tj.prod Kjøp av tj. som erstatter komm.tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter

45 Side 45 av 162 SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSIERINGSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av dispfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK Investeringsbudsjett Alle år Nybygging av gatelys Planlegging elektronisk rådhus Oppstart regulering Skoddavarre Planlegging av nytt parkeringshus Materiell KTI undersøkelser Utfylling flyplassen (om masser er tilgj) Tiltak selvkost Vann og avløp Finansieres av låneopptak Finansieres bruk av bufferfond Selvkost Selvkostområdet styrkes for å gjennomføre påtrengende prosjekter. Det er store utfordringer på vann og avløp i hele Alta. Spesielt kan nevnes områder som Rafsbotn og Holstlia. Vi har også store utfordringer med det øvrige vann- og avløpsnettet som har behov for store renoveringer i årene framover, og det kan nevnes at på sikt skal alle vann og avløpsledninger ligge adskilt i separate grøfter. Styrking avløp:10 mill. i 2017 Styrking vann: 5 mill. i 2017 Dette gir en økning i kommunale avgifter i 2018 på: Vann 5% og avløp 9,5%, noe som er 1% og 3,5% over det rådmannen har foreslått. Innstilling med endringsforslag vedtatt med 6 mot 5 stemmer.

46 Side 46 av 162 Innstillingen falt med 4 mot 7 stemmer. Formannskapets vedtak den : 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7.

47 Side 47 av I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde.

48 Side 48 av Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det

49 Side 49 av 162 enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser.

50 Side 50 av 162

51 Side 51 av 162 ALTA MOT 2025 Prosess Budsjettprosessen for 2017 og økonomiplanperioden startet opp allerede i mars i år. Det har vært en god og grundig prosess, og et godt samarbeidsklima mellom politikere, administrasjonen, ansatte og fagforeningene. Også internt mellom posisjonspartiene har det vært et godt samarbeid og god evne og vilje fra alle parter til komme til gode omforente løsninger, med ukentlige budsjettmøter hele høsten. Budsjett og budsjettprofil I budsjettet og økonomiplanperioden har vi valg å løfte blikket, være innovativ, miljøbevisst og framtidsrettet. Vi legger opp til moderne effektive bygninger og teknologisk smarte løsninger. Alta kommune skal implementere ny teknologi for å kunne gi et høyt service- og tjenestenivå til våre innbyggere, innenfor de økonomiske rammene vi har. Alta kommune skal bli en Lean kommune Administrasjonen bes om å starte opp et Lean-prosjekt i Alta kommune. Det er flere kommuner i Norge som benytter metoden med stor suksess. Blant annet Harstad kommune. De skriver følgende: «Læringslean er en metode som brukes for å skape bedre flyt i arbeidsprosessene og rette fokus mot læring og utvikling. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å ha størst mulig verdiskapning innenfor de rammene man har». En av målsettingene med innføring av Lean er å forenkle prosesser ut i organisasjonen. Dette gjelder også for turnusplaner. Alle enheter som har turnusplaner skal gjennomgå sine turnuser; bl.a. brann,

52 Side 52 av 162 helse og bistand. Det forventes at dette vil gi store innsparinger for kommunen på bakgrunn av erfaringer fra andre som har vært gjennom lignende prosesser. I budsjettet er det lagt inn en besparelse på personalkostnadene på 1% i forhold til rådmannens foreslåtte økning. Rådmannen budsjetterer med totale personalkostnader på kr mot kr i I vårt budsjett er de totale personalkostnadene på kr Det er også lagt inn en økning på kjøp av varer og tjenester fra kr i 2016 til kr i Dette reduserer vi med kr. 3,5 mill og vi ber om at det holdes et spesielt fokus på reisevirksomhet. Reduksjonen legges under 109 reserver og fordeles av rådmannen. I vårt budsjett er det lagt inn en styrking på kurs / tiltak til «de i tjenesteproduksjon» med kr. 1 mill. Eiendomsskatt Vi vil ikke følge rådmannens forslag til økning av eiendomsskatten fra Nå er det viktig at vi finner andre områder å effektivisere driften på, som innføring av Lean. I 2019 vil det være 10 år siden forrige taksering av alle eiendommene i Alta. Det betyr at vi i 2018 må gjenta den runden, og nye takster vil gjelde fra og med Reserver Vi ønsker å redusere reservene med kr. 3 mill og har lagt dette inn i budsjettet for Økning av antall lærlinger Lærlingene skal fordeles på alle avdelinger der det er mulig. Dette er en ressurs og skal ikke budsjetteres som en kostnad. Kommunen skal ha som mål og til enhver tid ha 100 lærlinger. Det skal lages en opptrappingsplan på dette fram mot 2020, med fordeling av personalkostnadene på avdelingene de er ansatt. En andel samiskspråklige lærlinger skal prioriteres. Tett fokus på sykefravær Sykefraværet er over 10%. Målsetning er å komme under 9% i løpet av Derfor er det nødvendig å gjøre noen endringer. Organiseringen med nærværsteam har ikke ført til redusert sykefravær. Nærværsteamet sine oppgaver evalueres og mulig omorganisering vurderes. Det er viktig å understreke at personalansvar, og dermed ansvar for sykefravær ligger hos nærmeste leder. Det skal være økt fokus på kontakten mellom den sykemeldte og nærmeste leder. I pågående lederutvikling skal det være et større fokus på dette arbeidet og personalutvikling. Rådmannen etablerer et økonomiteam med spesielt ansvar for budsjettoppfølging og kontroll av kommunens virksomheter. Eventuelle kostnader dekkes innenfor eksisterende ramme.

53 Side 53 av 162 Et nytt tiltak for å redusere sykefravær i kommunen, er innføring av «Midler til sosiale tiltak». Det settes av kr 1 million til dette tiltaket. Det avsettes en sum per fast ansatt som graderes i forhold til stillingsprosent. Summen fordeles på fast ansatte, fordeles utfra stillingsprosent og administreres av nærmeste leder i samarbeid med de ansatte. NAV Alta har en egen saksbehandler som er spesielt rettet mot ansatte i Alta kommune. NAV har tiltak og stadig nye ressurser/metoder som kan hjelpe den enkelte virksomhetsleder med å redusere sykefraværet. Disse saksbehandlerne må ut til virksomhetslederne slik at det er lettere å følge opp fraværet. Antall ansatte Det er et overordnet mål å ikke øke antall ansatte i Alta kommune. Kontrollen med ansettelser i kommunen videreføres, jfr. vedtak i kommunestyret samt i administrasjonsutvalget Det er fortsatt administrasjonsutvalget som skal ha det overordnede ansvaret for alle ansettelser i Alta kommune. Samtlige stillinger skal godkjennes av administrasjonsutvalget før de lyses ut. Etablering av nye tiltak/tilbud etableres kun dersom dette kan finansieres innenfor egne rammer ved å omdisponere midlene. «Klart språk» Dette er et prosjekt som har som mål å forenkle og forbedre prosesser i kontakten mellom kommunen og innbyggere. Prosjektet er innført i mange kommuner, og andre offentlige virksomheter, med svært gode resultater både på effektivisering og kundetilfredshet. Det er også mulig å få støtte på prosjektet fra Kommunaldepartementet. Les mer om «Klart språk» her: sultater.pdf ADMINISTRASJON OG FELLESTJENESTENE Nytt rådhus med digitale løsninger Framtiden er digitale løsninger, også innenfor kommunal administrasjon og saksbehandling. Våre innbyggere forventer at de i stadig større grad kan betjene seg selv, og kommunen må derfor i fremtiden i større grad by på nettbaserte tjenester og løsninger. I takt med utviklingen og publikums ønske om å hjelpe seg selv, vil det fremdeles være behov for den fysiske møteplassen.

54 Side 54 av 162 Dagens posisjonspartier i Alta vil tilrettelegge for framtiden, vi ønsker derfor å starte planleggingen av et nytt rådhus. Arbeidstittelen på dette prosjektet er: "Digitalt rådhus" Samtidig som vi i dette rådhuset skal ta i bruk framtidens digitale løsninger i samhandlingen med kommunens innbyggere, samarbeidspartnere og andre offentlige etater, vil vi også etablere moderne arbeidsplasser, og fysiske møteplasser for administrasjonen og politikere. Vi moderniserer for å møte framtiden! Det er forventet at det nye rådhuset vil gi betydelig økning i kundetilfredshet, bedre arbeids og rekrutteringsmiljø og reduserte kostnader. Samordne fellestjenestene Administrasjonen skal se på mulighetene for å samordne noen eller flere av virksomhetene som ligger under fellestjenestene. Målet med dette er en mer kostnadseffektiv drift og et høyere servicenivå til våre innbyggere. Det er ønskelig å starte måling av servicenivået vårt ovenfor publikum. Det skal derfor innføres kundetilfredsmåling, såkalt KTI måling. I første omgang er det ønskelig at dette innføres ved forespørsler/saker på plan og byggesak. Lean-metoden skal benyttes i denne prosessen. Det settes av midler i investeringsbudsjettet for 2017 til innkjøp av nødvendig materiell for gjennomføring av KTI undersøkelser. Rådmannen foreslår å opprette en ny sikkerhetsstilling. Vi støtter dette, men ønsker at det tas innenfor egne rammer. Sammen med salg av tjenester til andre kommuner fra denne stillingen, vil dette gi en inntekt på kr mot en kostnad på kr i rådmannens forslag. Avtale med sametinget Vi ønsker å starte en prosess opp mot Sametinget med mål om å ha en samarbeidsavtale på plass i løpet av Det forventes samtidig at Sametinget er med i prosessen både med tilrettelegging og finansieringsstøtte. I gjeldende, og pågående planverk, har Alta kommune et stort fokus på det samiske. Alta kommune skal ha som mål å bli en god kommune å bo i også for den samiske befolkningen. Dette gjelder også det sjøsamiske miljøet. Betalparkering på rådhuset

55 Side 55 av 162 Etter å ha utvidet parkeringstidene på sentrum så ønsker vi nå og utvide med betalparkering også på rådhuset. Det må likevel være fleksibelt slik at de som lang vei til jobb har mulighet for rabattert parkeringskort. Dette må utredes og det må lages en sak til kommunestyret i OPPVEKST OG KULTUR Det bygges helt ny 3-4 parallellers sentrumsnær skole Det har det siste året vært tilsyn på noen av skolene i Alta sentrum. Etter tilsynet er deler av Komsa skole stengt. Deler av skolene viser seg å være i så dårlig forfatning at det er vanskelig å jobbe og oppholde seg der. Å reparere disse skolene vil etter de anslagene vi har fått koste like mye som å bygge en ny skole. Dette gjør at vi ønsker å prioritere en helt ny skole. Den nye skolen skal inkludere Bossekop, Komsa og Aronnes. Det er ønskelig at denne skolen skal bygges på «nøytral» grunn sentrumsnært. Dette er antall elever som skal ivaretas etter dagens modell: Trinn Aronnes Komsa Bossekop Sum alle elever Totalt Vi ser det som viktig og nødvendig at rektorene på de nevnte skolene er med i prosessen og utformingen av «Ny skole på sentrum». Vi har utfordringer med vikarer og må dessverre bruke mye ufaglærte vikarer. Målet er at en større skole skal sikre faglært personell til elevene. Vi har et samarbeid med universitetet når det gjelder lærerutdanning. En stor bekymring er at rekrutteringen til læreryrket er dårlig. For å kunne konkurrere ser vi det som nødvendig å sikre gode arbeidsforhold både for elever og lærere. Den nye skolen skal være innovativ når det kommer til bruk av teknologiske løsninger.

56 Side 56 av 162 Fra midten og ut til den gule sirkelen er det 3 km. I «Alta vil» har kommunestyret vedtatt at «Alta skal ha en grunnskole som gir alle elever best mulig utgangspunkt for videre læring og arbeid. Altaskolen skal kjennetegnes av godt læringsmiljø, kvalifiserte lærere og resultater over landsgjennomsnittet». Faglig har vi utfordringer i Altaskolen. På grunnskolepoeng skårer vi under landsgjennomsnitt samt under snittet i Finnmark. Det er resultater vi ikke er fornøyde med (se tabell) Alta kommune Finnmark fylke Nasjonale tall Differanse til nasjonale tall 39,5 37,1 38,8 38,2 38,5 39,8 39,5 38,5 39,3 39,5 39,2 40,1 39, ,1 40,4 40,8 41,2-0,4-2,9-1,3-2,2-2,3-1,4

57 Side 57 av 162 Det vil i løpet av året komme en kommunedelplan som skal gå nærmere inn på tema kvalitet i skolen. Lærertettheten i Altaskolen har de siste årene holdt seg omtrent på samme nivå. Sammenlignet med nasjonale tall har vi færre elever pr lærer. Saga skole har liten kapasitet til et økt elevtall og grensene for opptak må utredes på ny i forbindelse med oppbygging av den nye skolen. Alta kommune skal også vurdere en mobil skolerigg for Saga skole. Det er et mål å unngå 1-4 skoler i Alta kommune. Tilbakemeldingene fra fagetaten er at det er ugunstig med all den interne flyttingen som man ser i dag. Det betyr at Kaiskuru må utredes bygd om til 1-7 skole. Forandringer i skolekretser gjør også at antall paralleller på Elvebakken må utredes nærmere. Skolebygningen i Kåfjord leies ut til bygdelaget på samme vilkår som i Langfjordbotn. Elevene i Kåfjord flyttes til Gakori skole. Rådmannens forslag til å legge ned Leirbotn skole reverseres. Kultur Det legges ikke opp til kutt i stillinger på biblioteket. I følge kostratall ligger vi under snittet i kostnader til bibliotek. Bibliotekenes rolle i samfunnet er i endring. Fra å være en utlånsvirksomhet til det aktivitetssenteret som vi ser i dag. Rådmannens forslag til kutt på kr i 2017 og kr årlig i økonomiplanperioden reverseres. For å samkjøre ungdomsarbeidet i Alta legges utekontakten organisatorisk under Huset. Rådmannen legger inn en styrking av budsjettet til Nordlysbadet med 1 mill. Dette reduserer vi i vårt budsjettforslag til kr ,-. Senter for barn og unge Det utredes et senter for barn og unge. Målet på sikt er å samle tjenesten i et bygg/område. Alta kommune utreder lokaler for alternative opplæringsarenaer for elever i grunnskolen.

58 Side 58 av 162 HELSE OG SOSIAL Kommunen skal bli ledende i landet på omsorgsteknologi Velferdsteknologi anses som ett sentralt virkemiddel for å møte fremtidens demografiske utfordringer med flere eldre og færre yngre til å finansiere og bistå i omsorgssektoren. Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Velferdsteknologi skal også bidra til innovasjon i helse og omsorgstjenester. (Ref: HDir-2012) Det vil settes av midler til å etablere trådløse nettverk i alle kommunale eldresenter i løpet av Samlokalisering av omsorgsboliger. Større enheter innen helse Det er i dag store driftsutgifter til sykehjemsplasser og hjemmetjenester. Å tenke mellomløsninger er ett behov som vil være nødvendig. At Husbanken gir tilskudd til bygging av nye omsorgsplasser med heldøgnsbemanning er bra, men mange vil ha glede av bofellesskap med trygghet og felles måltider, og har ikke behov for medisinske oppfølging i samme grad som pasienter ved sykehjem. Det kan være bra å samlokalisere flere typer funksjoner og tilbud samt legge til rette for samarbeid med barnehager og skoler i nærmiljøet. Vi ønsker å innføre den nasjonale sertifiseringsordningen «Livsglede for eldre på kommunale sykehjem». De 9 livsgledekriteriene: Alle ansatte skal vite om hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer. Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner. Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang i uka. Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr. Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får muligheter til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler. Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen. Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet. Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende.

59 Side 59 av 162 Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag. Man tar utgangspunkt i aktiviteter som er gjennomførbare i en helt vanlig arbeidsdag, uten ekstra bemanning. Systemet legges til virksomhetens internkontroll for å gjøre livsgledearbeidet bærekraftig. Metoden tar utgangspunkt i en detaljert livshistoriekartlegging av hver beboer, som igjen gjør det enklere for de ansatte å skape et meningsfullt innhold i beboerens hverdag. Demensomsorg Nasjonal Demensplan 2020 peker på en rekke tiltak for å styrke tilbudet til mennesker som selv har demens og deres nærmeste. Alta kommune har allerede etablert et demensteam. Denne satsningen har vært riktig og må styrkes ytterligere. Det er viktig med tidlig kontakt og utredning ved mistanke om demens og god oppfølging etter diagnose. Flere personer, spesielt yngre, har behov for individuell oppfølging i hjemmet. Pårørende trenger oppfølging med støtte og veiledning. Ansatte trenger tid til samarbeid. Dagens organisering: To stillinger på henholdsvis 20 % og 10 %. Dette styrkes med 30 % slik at prosentandelen nå blir 60%. Det legges derfor inn i kr i hele økonomiplanperioden. Reduksjon NAV Kommunen har boligsosial handlingsplan under utarbeidelse og det forventes at innholdet i denne vil gi innsparelser i form av reduserte overnattingskostnader. På bakgrunn av det halverer vi rådmannens forslag til økning på 2 mill ned til 1 mill for 2017 i vårt budsjett. Habilitering Det er lagt opp til en samordningsgevinst på habilitering med kr hvert år ut økonomiplanperioden. I kommunestyret ble det vedtatt opprettet en midlertidig stilling som leder for den nye avdelingen. Med den besparelsen rådmannen har lagt i sitt budsjett, er det vanskelig å se behovet for en ny leder, så lenge besparelsen betyr reduksjon på saksbehandlernivå. Dette vedtaket reverseres. DRIFT OG UTBYGGING Nytt parkeringshus på Alta Sentrum Alta kommune skal snarest sette i gang planlegging og bygging av nytt parkeringshus. Det vil de nærmeste årene bli bygd ned store parkeringsarealer på Alta Sentrum, noe som medfører at mange ansatte ikke vil få tilgang på parkeringsplass. Ett av hovedmålene med parkeringshuset er å gi plass til de mange ansatte på Alta Sentrum, også i framtiden. Det settes av planleggingsmidler i investeringsbudsjettet for 2017 til dette.

60 Side 60 av 162 Ruste opp friområder i Alta Private og ideelle aktører kan gjøre mye for å gjøre tilgjengelig fri- og grøntområder, dersom de blir oppmuntret til det. Benker og lekeutstyr er konkrete ting som burde være mer allment tilgjengelig i Alta. Gatelys, brøyting Det er ønskelig å intensivere arbeidet med å få gatelys på områder i sentrale Alta som fortsatt mangler dette. Eksempler er Odins vei, Frøyas vei, Granåsveien og Nordre Ringvei. Det settes av midler i investeringsbudsjettet til dette. Rådmannen foreslår å øke brøytebudsjettet med 1 mill. Vi reduserer dette med kr årlig i vårt budsjettforslag. Kommunale bygg Alta er en kommune i sterk vekst. Det gjør at det investeres i ny bygningsmasse. De bygg som da blir til overs må avhendes. Områdene dette gjelder må ofte omreguleres før avhending. Dette er nødvendig fordi disse byggene og tilhørende areal som regel er en stor del av finansieringsløsningen rundt de nye byggene. Skansen aktivitetssenter er forsinket oppstart og derfor reduseres kostnadene med kr for Miljøsertifisere det kommunale renholdet Vi ønsker sterkere fokus på miljøvennlig drift og ønsker derfor at den kommunale renholdstjenesten skal jobbe for å bli miljøsertifisert. Kostnadene tas innenfor eksisterende ramme.

61 Side 61 av 162 Avfallshåndtering kommunale bygg Miljødirektoratet har en tilskuddsordning som heter klimasats hvor kommunene kan søke om å få dekket deler av miljø- og klimatiltakene sine. Denne muligheten må vi benytte oss av før søknadsfristen går ut i februar. Kommunale boligfelt Vi har som mål og til enhver tid å ha ledige kommunale boligtomter. For å klare dette må vi prioritere de boligfeltene som er underveis. Her kan nevnes Skogheim, Kreta sør, Kvitberget, Ressebakken, Svennbakken og Holstbakken. Det er også viktig at arbeidet med reguleringen av Skoddevarre boligfelt prioriteres for å gi god tilgang til kommunale tomter også noen år fram i tid. Kostnadene til dette tas innenfor egne rammer, foruten Skoddavarre som det er satt av egne midler til. Plan for industriarealer i Alta kommune Kommunen skal intensivere arbeidet med å få ledige industriarealer i kommunen. Skillemo og Langnes industriområde skal prioriteres. Målsettingen er å ha salgsklare industritomter i løpet av Kompetansesenter for villaksforvaltning og havbruk Havbruk i Norge er en viktig ressurs for å dekke behovet for laks/mat i verden. Det oppleves i dag at næringen blir møtt med stor skepsis fra store deler av det marine miljøet, og blir oppfattet som en næring som truer villaksstammen i Norge. Det må overføres sentrale midler for å få en bedre effekt av det pågående havbruksprosjektet, som er et samarbeid mellom næring og kommune. Det vil være av interesse for hele landet å ha et fagmiljø som har kompetanse på lakselus, lakserømming, påvirkning på villaksstammen mm. Man må øke kompetansen på feltene. Dette vil være ekstremt viktig, da oppdrett av fisk er en sterkt voksende næring, og den største økningen vil sannsynligvis komme i Nord Norge og Finnmark. Økonomisk oversikt drift Konto(T) Regnskap 2015 Oppr bud Brukerbetaling Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm.tj.prod Kjøp av tj. som erstatter komm.tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter

62 Side 62 av 162 SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSIERINGSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av dispfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK Investeringsbudsjett Alle år Nybygging av gatelys Planlegging elektronisk rådhus Oppstart regulering Skoddavarre Planlegging av nytt parkeringshus Materiell KTI undersøkelser Utfylling flyplassen (om masser er tilgj) Tiltak selvkost Vann og avløp Finansieres av låneopptak Finansieres bruk av bufferfond Selvkost Selvkostområdet styrkes for å gjennomføre påtrengende prosjekter. Det er store utfordringer på vann og avløp i hele Alta. Spesielt kan nevnes områder som Rafsbotn og Holstlia. Vi har også store utfordringer med det øvrige vann- og avløpsnettet som har behov for store renoveringer i årene framover, og det kan nevnes at på sikt skal alle vann og avløpsledninger ligge adskilt i separate grøfter. Styrking avløp:10 mill. i 2017 Styrking vann: 5 mill. i 2017 Dette gir en økning i kommunale avgifter i 2018 på: Vann 5% og avløp 9,5%, noe som er 1% og 3,5% over det rådmannen har foreslått.

63 Side 63 av 162 Administrasjonsutvalgets behandling den : Behandling: Saksprotokoll fra AMU vedlagt bakerst i protokollen Omforent forslag: Tilleggpunkt: Kommunestyret ber om at Rådmannen i 2017 gjennomfører en evaluering av Barn og ungetjenesten. Evalueringen må omfatte både de interne forhold i tjenesten, og forholdet til samarbeidspartnere og brukere. Innstillingen med tilleggforslag vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak den : 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser.

64 Side 64 av I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår 2016.

65 Side 65 av Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling.

66 Side 66 av Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. 33. Kommunestyret ber om at Rådmannen i 2017 gjennomfører en evaluering av Barn og ungetjenesten. Evalueringen må omfatte både de interne forhold i tjenesten, og forholdet til samarbeidspartnere og brukere. Hovedutvalget for helse og sosials behandling : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering.

67 Side 67 av Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres.

68 Side 68 av Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser.

69 Side 69 av Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser.

70 Side 70 av 162 Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7.

71 Side 71 av I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde.

72 Side 72 av Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp.

73 Side 73 av Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser.

74 Side 74 av I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår 2016.

75 Side 75 av Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 24. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling.

76 Side 76 av Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. Eldrerådets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: Eldrerådets innspill: Eldrerådet vedtar forslag til budsjett 2017, økes til kr ,-. Budsjettforslaget gis som innspill til Alta kommunes budsjett Stilling som sekretær for Eldrerådet må økes fra dagens 20% til 30%. Totalt må sekretærstillingen for de 2 rådene økes fra dagens 40% til 60%. Forslag vedtatt enstemmig. Innstilling vedtatt enstemmig. Eldrerådets vedtak den : 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder

77 Side 77 av Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 %

78 Side 78 av Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser.

79 Side 79 av Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. Eldrerådets innspill: Eldrerådet vedtar forslag til budsjett 2017, økes til kr ,-. Budsjettforslaget gis som innspill til Alta kommunes budsjett Stilling som sekretær for Eldrerådet må økes fra dagens 20% til 30%. Totalt må sekretærstillingen for de 2 rådene økes fra dagens 40% til 60%. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: Rådet for likestilling av funksjonshemmedes innspill:

80 Side 80 av 162 Rådet for likestilling av funksjonshemmede vedtar endring av forslag til budsjett 2017: Posten kurs/opplæring økes til kr ,-. Totalt budsjett blir kr ,-. Budsjettforslaget gis som innspill til Alta kommunes budsjett for Stilling som sekretær for rådet for likestilling av funksjonshemmede må økes fra dagens 20% til 30%. Totalt må sekretærstillingen for de 2 rådene økes fra dagens 40% til 60%. Oppvekst og kultur: Følgende omstillingstiltak/innsparing i planperioden gjennomføres ikke: 1. Kutt av en stilling i PPT (tiltak 14) 2. Selge PP-tjeneste til Kvænangen kommune (tiltak 16) I forbindelse med ny skolestruktur må Alta kommune sette av midler til nødvendig planlegging for å ivareta funksjonshemmede elevers behov på skole, uteareal og skolevei. Helse- og sosialtjenesten: Følgende omstillingstiltak/innsparing i planperioden gjennomføres ikke: 1. 2 stillinger psykiatri/rus kuttes (tiltak 19) 2. Økte andeler fysioterapi (tiltak 22). Rådet ber Alta kommune sette av midler til etablering/oppgradering av teleslyngeanlegg i kommunestyresal, formannskapsal og andre kommunale møterom. Forslag vedtatt enstemmig. Innstilling vedtatt enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes vedtak den : 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Rammeoversikt POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder

81 Side 81 av Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 92,8 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,935 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond og andre fond, og 13,275 millioner til bufferfond. 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det avsettes 48,5 millioner kroner til bufferfond i planperioden. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2017 fastsettes til 583,663 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 22,064 millioner kroner, ekstraordinære avdrag 50 millioner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2017 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2017: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak xxx/2016 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 %

82 Side 82 av Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser. 13. Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 14. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 15. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 20. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 22. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 23. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser.

83 Side 83 av Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes innspill: Rådet for likestilling av funksjonshemmede vedtar endring av forslag til budsjett 2017: Posten kurs/opplæring økes til kr ,-. Totalt budsjett blir kr ,-. Budsjettforslaget gis som innspill til Alta kommunes budsjett for Stilling som sekretær for rådet for likestilling av funksjonshemmede må økes fra dagens 20% til 30%. Totalt må sekretærstillingen for de 2 rådene økes fra dagens 40% til 60%. Oppvekst og kultur: Følgende omstillingstiltak/innsparing i planperioden gjennomføres ikke: 1. Kutt av en stilling i PPT (tiltak 14) 2. Selge PP-tjeneste til Kvænangen kommune (tiltak 16)

84 Side 84 av 162 I forbindelse med ny skolestruktur må Alta kommune sette av midler til nødvendig planlegging for å ivareta funksjonshemmede elevers behov på skole, uteareal og skolevei. Helse- og sosialtjenesten: Følgende omstillingstiltak/innsparing i planperioden gjennomføres ikke: 1. 2 stillinger psykiatri/rus kuttes (tiltak 19) 2. Økte andeler fysioterapi (tiltak 22). Rådet ber Alta kommune sette av midler til etablering/oppgradering av teleslyngeanlegg i kommunestyresal, formannskapsal og andre kommunale møterom. Arbeidsmiljøutvalgets behandling den Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Anette Berger: Saken utsettes pga sein utsending av sakspapirer. Forslaget falt med 4 mot 5 stemmer. Tillegg fellesforslag fra Grete Thomassen, Runar Terje Foslund, Pål Brekke, Anette Berger og Nils Arne Skum: Nytt punkt: HMS: Utvidelse av rammer inntil 250 timer ca kr til kjøp av tjenester fra Hemis som omfatter rådgivningstjenester. Viser til forslag om kutt innenfor fellestjenesten vedrørende opplærings midler pålydende ca kr Forslaget strykes. AMU ser at kutt i tjenestetilbudet som generelle stillingskutt og vikarstopp er uheldig for HMSarbeidet, og gir negative konsekvenser for utførelser av tjenestetilbudet. Innstillingen med tilleggsforslag vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2017 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Årlig økning 2017 Vann 5,00 % Avløp 5,00 % Slam 0,00 % Renovasjon 0,00 % Feiing 8,00 % 3. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 15 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 4. Foreldrebetaling i barnehagene fastsettes til statens maksimalsatser.

85 Side 85 av Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,5 % og fastsettes til kr 2851 per måned. 6. Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Små barn: Kr pr. heltidsplass Store barn: Kr pr. heltidsplass 7. Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. 8. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,5 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 10. Rådmannen gis fullmakt til å detaljere budsjettene ytterligere innenfor rammen til hvert tjenesteområde. 11. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 12. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2017 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 379,994 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 14. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 15. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst tilsvarende SSB sin befolkningsframskriving. Det gir en vekst på ca 1 % fram til og 0,82 % fra til Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli fallende fra 1,2 % 16-17, 1,1% og 1,0% Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene fra 67 år og oppover, og en svakere vekst enn landet i de øvrige aldersklasser. 16. Eiendomsskatt forutsettes å øke med 10 millioner fra 2016 til 2017 og ytterligere 30 millioner fra 2019 til Forøvrig forutsettes uendret nominell skatt, noe som gir fall i inntekt i faste priser.

86 Side 86 av Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 18. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 19. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 20. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 21. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 22. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 23. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 24. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. 25. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. 26. På grunn av store investeringer vil kommunale avgifter til vann og avløp fortsette å øke mer enn lønns og prisstigning i årene Feiing øker mer ell prisstigninga pga økte driftsutgifter. 27. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med 18,41 % for KLP, 11,15 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 28. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 29. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende forutsetninger: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,8 %, KLP 1,8 %, Husbanken 1,5 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det

87 Side 87 av 162 enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 30. Investeringene i perioden beløper seg til totalt millioner kroner. Herav utlån 160 millioner kroner, avdrag 135,6 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 31. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2017 priser. 33. HMS: Utvidelse av rammer inntil 250 timer ca kr til kjøp av tjenester fra Hemis som omfatter rådgivningstjenester. Viser til forslag om kutt innenfor fellestjenesten vedrørende opplærings midler pålydende ca kr Forslaget strykes. AMU ser at kutt i tjenestetilbudet som generelle stillingskutt og vikarstopp er uheldig for HMS-arbeidet, og gir negative konsekvenser for utførelser av tjenestetilbudet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan med handlingsdel Detaljert tallbudsjett 2017 Andre saksdok.: Bakgrunn: Arbeidet med budsjett 2017 og økonomiplan startet med utarbeidelse av et budsjettdrøftingsnotat. Målsettingen med notatet var å gi administrasjonen og politikerne mulighet til å gjøre prioriteringer i forhold til den kommunale tjenesteproduksjonen. Notatet sammenligner Alta kommunes prioriteringer med andre kommuner, vår kostra-gruppe og landet. Forhold som er utredet er bl.a. følgende: Demografisk utvikling Kommuneplanens samfunnsdel Kommunens økonomiske situasjon Styringsdata Innspill fra tjenesteområdene og rådmannens vurderinger I år har rådmannen tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel. De sentrale føringene som ligger i budsjettdokumentet har sin forankring i 8 utvalgte målsettinger i samfunnsplanen. Samfunnsplanen er kommunens øverste strategiske dokument, hvor kommunestyret har gitt

88 Side 88 av 162 retning for hvordan samfunnet skal utvikle seg og dermed hvilken retning kommunen som organisasjon må ta i sitt arbeid. Kommuneplanens samfunnsdel har en horisont på 12 år og inneholder 21 mål og 74 tiltak fordelt på 4 temaområder. Det er derfor ikke mulig at alt kan ha fokus hvert år. Rådmannen har derfor innenfor hvert tema valgt å fokusere på 2 særskilte mål og strategier for Tjenesteområdene har prioritert tiltak innenfor disse. I økonomiplanperioden vil det bli gjennomført prosesser som med stor sannsynlighet vil føre til at andre fokusområder vil bli prioritert. Gjennom å bearbeide fokusområder for 2017 som et ledd i budsjettprosessen, vil grunnlaget både for budsjett og virksomhetsplan være lagt for Målsettingen er at tjenesteområdene skal kunne ha tilnærmet ferdige virksomhetsplaner/arbeidsplaner for 2017 når budsjettet behandles av kommunestyret i desember. Dette er en ny måte å jobbe på, og siden dette er første gang, så må vi ta med oss årets erfaringer for å optimalisere fremtidige prioriteringer. Rådmannen er imidlertid klar på at arbeidsformen er fremtidsrettet, og vil sikre oss mer helhetlig og gjennomgående styring og prioriteringer. Økt fokus på helhet og samhandling vil utfordre den tradisjonelle silotenkningen, og vil medføre behov for endringer i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil også for 2017 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster, og ikke minst ta i bruk nye digitale løsninger. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune har iverksatt et stort lederutviklingsprogram som vil pågå hele Det forventes at denne opplæringen av alle våre ledere gir effekt i form av lavere sykefravær, bedre arbeidsmiljø og bedre ledelse. Reformer - samfunnsutvikling I 2017 vil Stortinget ta endelig stilling til kommuneformen, og hvilke kommuner som blir slått sammen. Alta kommune har vært i prosess med Loppa og Kvænangen. I tillegg skal det gjennomføres en regionreform, samt fastlegges hvor mange fylkesmenn det skal være i Norge. Uansett utfall av disse reformene har Alta kommune hatt og har ei positiv utvikling, både i forhold til befolkningsvekst og næringsutvikling. Det er i dag bare tre kommuner i Nord-Norge som i realiteten klarer å vokse gjennom egen reproduksjon Alta, Tromsø og Bodø. Dette er et svært godt utgangspunkt for planlegging av videre vekst. Forskning viser at i tillegg til et variert næringsliv, kunnskapsbedrifter og utdanningsinstitusjoner, må det skapes urbane kvaliteter som kultur, møteplasser og aktiviteter for å få tilflytting, bolyst og vekst. Verken penger eller kompetanse er tilstrekkelig for å oppnå gode samfunnsmessige resultater. Den viktigste faktoren som skaper sosial kapital er et allsidig frivillig organisasjonsliv. På dette området er Alta samfunnet i front, og noe kommunen må underbygge gjennom kommunale prioriteringer. Det er viktig at ikke inngangsbilletten for deltakelse i aktiviteter blir for høy, slik at innbyggere med lav inntekt blir ekskludert fra å delta i idretts- og kulturlivet. Utfordringer og muligheter

89 Side 89 av 162 Alta kommune har over tid klart å unngå merforbruk, og har ikke noe akkumulert underskudd å slite med. Men vi har for øyeblikket en økonomi i hårfin balanse. Netto driftsresultat har vært for svakt over tid, og vi har derfor ikke klart å bygge opp noen fondsreserver av betydning. I forhold til vedtatte økonomiske handlingsregler er vi et stykke unna å oppnå målsettingene. Heller ikke i kommende økonomiplanperiode har rådmannen klart å nå alle målsettingene. Men vi vil ha en økonomiplan med et positivt netto driftsresultat. Alta kommune har for øyeblikket store strukturelle utfordringer. Vi har for mange små virksomheter, som medfører at kommunen på mange områder har smådriftsutfordringer. Som en kommune med over innbyggere burde vi ha flere stordriftsfordeler. Samtidig er det ikke mulig å dekke fremtidige behov ved f.eks. å drifte et nytt sykehjem på toppen av det vi allerede drifter i dag. Det samme gjelder innen skole og bistand. Alternativkostnaden til det å bygge nytt og større, vil bli betydelig høyere og vil ikke være økonomisk bærekraftig i et lengere perspektiv. På kort sikt vil det imidlertid økonomisk være lite å hente i en ny struktur, i og med at kapitalkostnadene vil øke betydelig. Arbeidet med å endre på disse strukturene er nå startet opp. Nytt Omsorgssenter vil kunne tas i bruk i 2019/2020, som medfører at 4 små sykehjem kan legges ned. Det gjør at vi kan øke kapasiteten betydelig, samtidig som driftsrammene til institusjonsdrift kan holdes under kontroll. Innenfor skole foreslår rådmannen strukturendringer i 2017 og i økonomiplanperioden. Kåfjordog Leirbotn skoler foreslås lagt ned fra høsten I tillegg foreslår rådmannen at det etableres en ny 4-parallellers skole plassert i sentrumsområdet, som erstatning for Komsa, Bossekop og Aronnes skoler. Her må utredningsarbeidet starte opp tidlig i I tillegg bør det ses på strukturen på østsiden av Alta. Innen bistand pågår det for tiden et planleggingsarbeid av arealet på Marienlund. Dette vil rådmannen komme nærmere tilbake til tidlig i Foreløpig er dette prosjektet ikke innarbeidet i økonomiplanen. I økonomiplanperioden vil investeringsbudsjettet øke betraktelig, og har som konsekvens at kapitalkostnadene blir tyngende i slutten av perioden, før vi får effekt av de strukturelle grepene. For å få et positivt netto driftsresultat i økonomiplanperioden har rådmannen derfor foreslått å øke eiendomsskatten på verker og bruk til 7 promille fra Dette vil gi rundt 10 mill i økte inntekter. Det er videre forutsatt at retakseringen fra 2019 vil gi betydelige økninger i eiendomsskatteinntektene. I rådmannens forslag til budsjett for 2017 et det tatt hensyn til demografiske endringer, samt andre bundne forutsetninger i gjeldende økonomiplan.

90 Sak 124/16 BUDSJETTREGULERING Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/ /16 Kommunestyret /16 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjett og investeringsbudsjett 2016 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2017 justeres med de virkningene som reguleringen utløser 3. Fordelingen av lønnsoppgjør i kapittel 3 og 5 for 2016 er nå kjent. Hel års virkning av lønnsoppgjøret innarbeides i opprinnelig budsjett 2017 med dekning fra lønnsreserven. 4. Etter denne regulering er forventet ordinært låneopptak i år 162,082 millioner Av dette tas 7,378 millioner opp med en nedbetalingstid på 3 år (PCer og i Pads) mens 154,704 millioner tas opp med en nedbetalingstid på 30 år. Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjett og investeringsbudsjett 2016 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2017 justeres med de virkningene som reguleringen utløser 3. Fordelingen av lønnsoppgjør i kapittel 3 og 5 for 2016 er nå kjent. Hel års virkning av lønnsoppgjøret innarbeides i opprinnelig budsjett 2017 med dekning fra lønnsreserven. 4. Etter denne regulering er forventet ordinært låneopptak i år 162,082 millioner Av dette tas 7,378 millioner opp med en nedbetalingstid på 3 år (PCer og i Pads) mens 154,704 millioner tas opp med en nedbetalingstid på 30 år. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjett og investeringsbudsjett 2016 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2017 justeres med de virkningene som reguleringen utløser Side 90 av 162

91 Sak 124/16 3. Fordelingen av lønnsoppgjør i kapittel 3 og 5 for 2016 er nå kjent. Hel års virkning av lønnsoppgjøret innarbeides i opprinnelig budsjett 2017 med dekning fra lønnsreserven. 4. Etter denne regulering er forventet ordinært låneopptak i år 162,082 millioner Av dette tas 7,378 millioner opp med en nedbetalingstid på 3 år (PCer og i Pads) mens 154,704 millioner tas opp med en nedbetalingstid på 30 år. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Regneark «Budsjettregulering drift desember 2016» Regneark «Justering investeringsbudsjett desember 2016» Andre saksdok.: Regnskap 3. kvartal 2016 Statsbudsjett 2017 Bakgrunn: Budsjettregulering fremmes med basis i regnskapsrapport for 3. kvartal og nye anslag for frie inntekter 2016 fra statsbudsjett Også i denne regulering reduseres årets låneopptak til investeringer. Rådmannen vil innhente tilbud på lån basert på budsjett etter denne regulering. Høring/merknader: Saken har ikke vært på annen høring enn at den er basert på regnskapsrapport for 3. kvartal som er behandlet av kommunestyret Tidsplanen fram til behandling gjør at saken ikke når behandling i hovedutvalgene. Økonomiske konsekvenser: Budsjettert netto driftsresultat i 2016 er kritisk lavt. I opprinnelig budsjett er netto driftsresultat 9,932 millioner (0,59 %). I revidert budsjett er resultatet marginalt forbedret til 10,966 millioner (0,62 %). Denne reguleringen endrer ikke budsjettert netto driftsresultat. Hvis årsresultatet blir som forventet etter 3. kvartal, så blir det om lag som budsjettert. Det denne reguleringen gjør er i all hovedsak å bruke de tilgjengelige ressursene som er synliggjort til å dekke de ikke budsjetterte kostnadene som er varslet i regnskap 3. kvartal. Vurdering: Hovedkilden i denne reguleringen er ny prognose for frie inntekter som kom i forbindelse med framleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett I tillegg viser ny prognose fra KLP at det kan frigjøres midler fra pensjonsreserven. Det vises til regnskapsrapporten for 3. kvartal. Side 91 av 162

92 Sak 124/16 Driftsbudsjett 2016 A Kilder: Frie inntekter forventes å bli 10,999 millioner kroner høyere enn budsjettert. Hovedkildene til dette er økteskatteinntekter både lokalt og for landet. I tillegg forventes økt inntekt fra integreringstilskudd. Eiendomsskatten blir lavere enn budsjettert på grunn av lavere skatt fra kraftverk. Merk at den merskatteveksten vi får i år IKKE videreføres i Det kan frigjøres 7 millioner fra pensjonsreserven basert på ny prognose for årets pensjonskostnader fra KLP. Ny avtale om forsikringer gjør at det kan frigjøres 2,498 millioner fra gruppeliv og yrkesskadeforsikring. Det forventes en innsparing på renter og avdrag på 1 million. Til sammen er det tilgjengelig 21,497 millioner B Andre MÅ tiltak: 210 Oppvekst og kultur: Det trekkes inn 0,868 millioner knyttet til finansiering av I Pads og PCer som kjøpes over investeringsbudsjettet og ikke leases. Vi har mottatt 10 tusen i økt rammetilskudd knyttet til justeringer i barnevernsprosjektet. Midlene tilføres prosjektet. 300 Helse og sosial: Det bevilges til sammen 22,255 millioner til oppdekking av det alt vesentlige av den underdekningen som er varslet i regnskap 3. kvartal. For nærmere redegjørelse vises det til regnskap 3. kvartal. 800 skatt og ramme Av veksten i integreringstilskudd avsettes 0,1 millioner til medfinansiering av integreringsstilling i regi av Kirkelig fellesråd. Investeringsbudsjett Felles K341 Økonomisystemer oppgradering Oppgraderingen av Agresso er utsatt, og bevilgningen overføres til 2017 K456 Nytt telefonanlegg Framdriften i prosjektet er forsinket. bevilgningen overføres til Samfunnsutvikling K015 Grunnerverv Side 92 av 162

93 Sak 124/16 Det forventes økte inntekter fra salg av grunn som reduserer behovet for låneopptak tilsvarende K158 Tilrettelegging boligfelt Rammen styrkes med 300 tusen for opparbeiding av 4 tomter i Mobrinken K357 Gakorimyra sør boligfelt Prosjektet er forsinket, og 3,5 million overføres til Samtidig er salgsinntektene vesentlig lavere enn budsjettert, slik at det netto kreves økt låneopptak. K469 Skillemo industriområde Framdriften er forsinket. 3,7 millioner overføres til Vi får noe momskompensasjon, slik at låneopptak kan tas ned mer enn 3,7 mill. K617 BIM I FSK sak 95/16 er det besluttet at inntil 2 millioner kroner av totalkostnaden for K465 Omsorgssenter kan benyttes til prosjektet med BIM for omsorgssenteret. (Byggnings Informasjons Modell). Dette er et pilotprosjekt der Alta kommune er en av flere deltakere. Det er et poeng å skille denne kostanden fra øvrige kostander, og samtidig er det andre i organisasjonen som bør ha anvisnings og attestasjonsmyndighet knyttet til dette. Tiltaket er derfor skilt ut som eget prosjekt. Det settes av 0,2 mill i 2016 og 1,8 mill i Oppvekst og kultur K455 Barneavlastning Forsinket framdrift. Overføres Budsjettert tilskudd tas ut av budsjett 2016 med 6 millioner, men føres opp i 2017 med forventet beløp 14,22 millioner. Nødvendig låneopptak vil derfor øke i 2016 selv om kostnaden reduseres. K466 Haldde renovering Oppdatert informasjon tilsier et mindreforbruk på 199 tusen som overføres til 2017 K576 AUSK renovering østføy Det tilleggs bevilges et mindre beløp. Kostnaden finansieres delvis med refusjon. K577 Investering skolestruktur Forsinket framdrift. Overføres Når saken om framtidig skolestruktur avgjøres vil det opprettes nytt prosjekt til eventuell realisering av ny skole. K589 Finnmarkshallen utvidelse Forsinket framdrift. 5 millioner overføres K603 Ridehall Ubrukte midler overføres 2017 K608 Alta museum-stornaust Det bevilges 250 tusen til merkostnader. K609 Vognskur barnehager Tiltaket har forsert framdrift. Det hentes 0,4 millioner fra bevilgningen for Helse og sosial K458 Alta Helsesenter Merkostnad i 2016 jf. Regnskap 3. kvartal hentes fra bevilgningen i 2017 K465 Omsorgssenter Merkostnad varslet i regnskap 3. kvartal hentes fra I tillegg reduseres bevilgningen i 2017 med 2 millioner knyttet til K617 BIM K583 Skansen aktivitetssenter Side 93 av 162

94 Sak 124/16 Framdrift forventes som budsjettert, men det er mottatt refusjon som reduserer behovet for låneopptak. 600 Drift og utbygging K018 Utredning Ubrukte midler overføres 2017 K580 Opprustning bruer Forsinket framdrift. Bevilgningen overføres 2017 K610 Ny Brannstasjon Forsinket framdrift. Bevilgning overføres 2017 K613 Isbergveien utbedring Asfalteringen utsettes til Selvkost K379 Tverrelvdalen avløp Forsinket framdrift. Midlene overføres til 2017 K226, K266 og K434 Det tilleggsbevilges til sammen 814 tusen til disse prosjektene i Renter og avdrag K243 Ekstraordinær innfrielse av lån Alta kommune mottar hvert år ekstraordinære innfrielser av startlån. Disse midlene kan bare brukes til ekstraordinære avdrag. Praksis til nå har vært å avsette midlene på bundet investeringsfond av hensyn til kommunens likviditet. I 2016 dekkes 30 millioner av årets innbetaling av pensjon til KLP fra premiefond. Vi kan derfor bruke 30 millioner til ekstraordinære avdrag uten å svekke kommunens likviditet. K207 Startlån Noen av kommunens innlån er annuitetslån, og vi skal derfor betale mer avdrag enn budsjettert når renten har gått ned. Det forventes derfor 118 tusen kroner mer i avdragsutgifter. Oppdatert prognose på mottatte ordinære og ekstraordinære avdrag innebærer at vi vil motta 17,5 millioner mere i avdrag enn budsjettert. Med fradrag for økte betalte avdrag kan derfor 17,382 millioner av de ekstraordinære avdragene (K243) dekkes av årets mottatte ekstraordinære innfrielser. K800 Finansiering av investeringsporteføljen Vi har mottatt 3,553 millioner i spillemidler vedr Kaiskuru. Midlene brukes til reduksjon av årets låneopptak Vi har mottatt 21,406 millioner i konsesjonsmidler vedr oppdrett. Rådmannen foreslår å avsette midlene til investeringsfond. Oppsummering 2016: Investeringsutgiftene i 2016 økes i denne regulering med 3,084 millioner kroner. Låneopptak reduseres med 19,725 millioner, momskompensasjon reduseres med 2,641 millioner, Side 94 av 162

95 Sak 124/16 salgsinntekter reduseres med 1,862 millioner, tilskudd økes med 19,32 millioner, bruk av fond reduseres netto med 8,788 millioner, og mottatte avdrag øker med 17,5 millioner Etter denne regulering er forventet ordinært låneopptak i år 162,082 millioner Av dette tas 7,378 millioner opp med en nedbetalingstid på 3 år (PCer og i Pads) mens 154,704 millioner tas opp med en nedbetalingstid på 30 år. 2017: I denne regulering økes investeringene i 2017 med 27,773 millioner, låneopptak økes med 10,556 millioner, momskompensasjon økes med 2,997 millioner, tilskudd økes med 14,220 millioner. Disse endringene innarbeides i opprinnelig budsjett Side 95 av 162

96 Sak 125/16 FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: B12 Arkivsaksnr.: 16/ /16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar at rådmannen utreder sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 3 4 -parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ Tomteplassering for den nye sentralskolen i Alta avklares i den videre planprosessen. Saken sendes på høring til alle aktuelle parter og instanser, og fremlegges deretter for Kommunestyret til endelig behandling i april Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar at rådmannen utreder sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 4-parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ Tomteplassering for den nye sentralskolen i Alta avklares i den videre planprosessen. Saken sendes på høring til alle aktuelle parter og instanser, og fremlegges deretter for Kommunestyret til endelig behandling i april Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/trine Noodt: 1. Det iverksettes ikke en utredning om å bygge en 4-parallell barneskole på vestsiden av Alta. 2. Det utarbeides en komplett utviklingsplan (vedlikehold, renovering, utbygging) for alle skolebygg i Alta kommune. 3. Det utarbeides en mal for arealer for skolebygg i Alta ved renovering/nybygging. Alta kommune må ha en arealnorm som er noenlunde lik tilsvarende kommuner som Alta. Side 96 av 162

97 Sak 125/16 Det kjøpes inn ekstern, uavhengig kompetanse til arbeidet med å utforme en arealnorm. 4. Alta kommune har ikke økonomi til å «kassere» skolebygg som er i en slik stand at de kan brukes i et års perspektiv (f.eks Aronnes skole). Det koster ca kroner pr elev pr år i kapitalkostnader i et nybygg som vil medføre at det feks for Aronnes skole vil koste ca 3 millioner pr år (ca 100 elever) å bygge nye skolearealer. 5. Det utarbeides nye prognoser for elevtallsutviklingen knyttet til den enkelte skole frem mot Dette er viktig da Alta kommune ikke har råd til å bygge unødvendige paralleller på vestsiden av byen. Elevtallsutviklingen frem mot 2022, basert på bosettingstall/fødselstall i den enkelte grunnkrets, viser at det ikke vil være flere elever på vestsiden av Alta enn til å fylle 4-paralleller (Komsa, Bossekop, Gakori). Elevtallet i Saga nærmer seg en kritisk grense for når en er nødt til å bygge ut skolen.. De siste elevtallsprognosene viser at det er over elever som vil begynne i første klasse i Saga de fem første årene. Med den mengde boliger som er under bygging/planlegging i området vil det være her en først vil ha behov for å utvide skolen med en ny parallell. 6. En 4-parallell barneskole vil medføre ekstrakostnader på knyttet til kapitalkostnader (23 millioner kroner) og bygningsdrift (2 millioner kroner). Dette vil medføre at en får betydelig mindre til innhold i Altaskolen. For å finansiere en slik utbygging vil en måtte kutte ca 40 lærerstillinger i Altaskolen, og øke antall elever i klassene til 30 elever. Dette er ikke en ønskelig politikk. Forslaget falt med 2 mot 9 stemmer. Felles forslag fra AP, SV, Krf: Endring: tallet 3 er satt inn foran 4-parallell skole. Sik at det skal utredes både en tre og fire parallell skole Forslaget vedtatt med 8 mot 3 stemmer. Innstillingen falt med 2 mot 9 stemmer. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar at rådmannen utreder sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 3 4 -parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ Tomteplassering for den nye sentralskolen i Alta avklares i den videre planprosessen. Saken sendes på høring til alle aktuelle parter og instanser, og fremlegges deretter for Kommunestyret til endelig behandling i april Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/eilert Isaksen-Warth: Side 97 av 162

98 Sak 125/16 Hovedutvalget ber rådmannen legge frem for formannskapets behandling av saken fremskrevet elevtall per årstrinn for Aronnes, Bossekop og Komsa skoler fra skoleåret 2016/17 til skoleåret 2022/23. Forslaget falt med 1 mot 8 stemmer Innstilligen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Kommunestyret vedtar at rådmannen utreder sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 4-parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ Tomteplassering for den nye sentralskolen i Alta avklares i den videre planprosessen. Saken sendes på høring til alle aktuelle parter og instanser, og fremlegges deretter for Kommunestyret til endelig behandling i april SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: - Vurdering av ulike tomtealternativer til skoleformål i Alta kommune - Kostnadsberegning av investeringer i og vedlikehold av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole sammenlignet med ny sentral skole i Alta. Andre saksdok.: - Udir Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Bakgrunn: Alta kommune gjennomfører i 2016 og 2017 tilsyn med alle grunnskolene i kommunen. Tilsynet gjennomføres med hjemmel i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 25. Flere av skolene har i flere år slitt med dårlig inneklima og gammel bygningsmasse, spesielt ved Komsa skole, Bossekop skole og Elvebakken skole. Høsten 2016 har det kommet politiske signaler om at det er ønskelig å gjøre vedtak om endringer i skolestrukturen i kommunen så snart som mulig og seneste i forbindelse med budsjettarbeidet med økonomiplanen Dette saksfremlegget er en sammenfatning av tall som allerede er fremstilt i tidligere utredninger om skolestruktur og regnskap. Kostnadene for bygging og drift av ny sentralskole i Alta sentrum er beregnet ut fra gjennomsnittlige nasjonale tall slik beskrevet i kapittel 4.0, tabell 5. Side 98 av 162

99 Sak 125/16 I tidligere saksfremlegg om skolestrukturen i Alta kommune er alle utfordringene utredet i samme sak og sett i sammenheng. I dette saksfremlegget synliggjør rådmannen løsningen på de store utfordringene i Alta sentrum/vest. Behovet for endringer i Alta Øst vil bli utredet i neste fase. Også på østsiden av Alta må det besluttes langsiktige gode løsninger på utfordringene vedrørende plassmangelen ved Saga skole, eventuell utvidelse av Kaiskuru nærmiljøsenter og hvor vidt Elvebakken skole skal drives videre i fremtiden. I dette saksfremlegget begrunner rådmannen sin anbefaling om sammenslåing av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til én ny 4-parallell sentral skole fra og med skoleåret 2019/ Som det fremkommer av utredningen er dette en helhetlig nødvendig omlegging av skolestrukturen i sentral-alta. Nye forskrifter om skolemønster i Alta kommune må endres som konsekvens av endringer i skolestrukturen. Det vil da være naturlig å vurdere om elevene fra Amtmannsnes skal tilhøre den nye sentralskolen, i tillegg til å se på hvor grenselinjen skal trekkes mellom Bossekop skole og Gakori skole. Innsparingspotensial bygningsmessig drift og pedagogiske drift Innsparingspotensialet vil være de totale utgiftene til bygningsmessig og pedagogisk drift. Innsparingspotensialet må sees i sammenheng med kostnadene tilknyttet ny 3 eller 4 parallell skole på sentrum. Nye forskrifter om skolemønster i Alta kommune vil regulere hvilke elever som skal tilhøre ny sentrumsskole og hvilke elever som skal tilhøre de skolene som ligger nærmest ny sentrumsskole. Innsparingspotensialet ved nedleggelser av nåværende sentrumsskoler sammenlignet med driftsutgifter for ny er omtalt senere i dette notatet. Potensielle inntekter ved salg av eiendommene tilknyttet nåværende Komsa skole og Bossekop skole er ikke tatt med i kostnadsberegningene, og avhenger av hvor den nye sentralskolen blir plassert geografisk. Tallene i tabell 1-3 er hentet fra regnskap 2015 og viser driftsutgifter til bygningsmessig og pedagogisk drift av noen av skolene i Alta kommune. Tabell 1. Tabellen under viser oversikt over driftsutgifter for skolebyggene i Alta kommune: Side 99 av 162

100 Sak 125/16 avrundet til nærmeste 100,- Regnskap 2015 Virksomhet Areal bygg F. 222 F. 221 Ufordelt Annet F. 386 Adm. Drift Hj Renhold Sum kr/m 2 Alta Ungdomsskole med flere bygg , Aronnes skole og grendehus , Bossekop skole , Elvebakken skole , Gakori skole/grendehus , Kaiskuru nærmiljøsenter , Komsa skole , Korsfjord oppvekstsenter , Kvalfjord skole , Kåfjord skole og grendehus , Leirbotn oppvekstsenter , Rafsbotn skole , Talvik skole , Tverrelvdalen skole , Øvre Alta skole , Saga skole /grendehus , Sandfallet ungdomsskole , SUM Tabell 2. Tabellen under viser oversikt over de pedagogiske driftsutgifter for skolene i Alta kommune: Skole Endring Endring % Alta ungd.skole ,86 % Aronnes skole ,11 % Bossekop skole ,88 % Elvebakken skole ,08 % Gakori skole ,52 % Kaiskuru oppv.senter ,67 % Komsa skole ,18 % Korsfjord oppv.senter ,01 % Kvalfjord/Rognsund skole ,66 % Kåfjord skole ,62 % Langfj.botn oppv.senter ,00 % Leirbotn oppv.senter ,92 % Rafsbotn skole ,17 % Talvik skole ,26 % Tverrelvdalen skole ,31 % Øvre-Alta skole ,01 % Sandfallet ungd.skole ,21 % Saga skole ,25 % SUM ,37 % Tallene her er kommunens NETTO utgift til skole og SFO på hver virksomhet (hvis virksomheten har SFO). For virksomheter som også har barnehage (Kaiskuru, Leirbotn) så er barnehagekostnaden ikke tatt med. Tabell 3. Side 100 av 162

101 Sak 125/16 Tabellen under viser det totale innsparingspotensialet ved stenging av Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole: Virksomhet Utgifter bygg Utgifter pedagogisk Utgifter SUM Komsa skole Bossekop skole Aronnes skole SUM Elevtall Elevtallet som legges til grunn vil være av avgjørende betydning for hvor stor en ny sentrumsskole skal være. Rådmannen legger følgende elevtall til grunn for sin anbefaling: Tabell 4. Tallene er fra siste offisielle telling gjennomført i april Virksomhet Elevtall Komsa skole 263 Bossekop skole 276 Aronnes skole 92 SUM 631 Elevprognosene utarbeidet av Norconsult i 2012 viser at elevtallet i Alta kommune vil gå ned med 37 elever fra skoleåret 2016/ 2017 til skoleåret 2018/ Fra skoleåret 2018/ 2019 til skoleåret 2028/ 2029 vil elevtallet øke med 169 elever. Ledig kapasitet ved sentrumskolene vurderes til å være ca. 400 elevplasser. Bygningsmessige og pedagogiske driftsutgifter for ny sentrumsskole 3 eller 4 parallell Beregningene av bygningsmessige og pedagogiske driftskostnader for en fremtidig 3 eller 4 parallell sentrumsskole er basert på nasjonale gjennomsnittstall hentet fra Utdanningsdirektoratet. Tabell 5. 3 parallell sentrumsskole Driftsutgifter 588 elever Pedagogiske utgifter Side 101 av 162

102 Sak 125/16 Lærere Assistenter Administrasjon SUM 588 elever Oppsummert utgifter 3 parallell parallell sentrumsskole Driftsutgifter 784 elever Pedagogiske utgifter Lærere Assistenter Administrasjon SUM 784 elever Oppsummert utgifter 4 parallell Grunnlag for utregninger 28 elever per trinn. Antall elever per årsverk til undervisning 12,2. Tall hentet fra skoleporten. Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 74,1. Tall hentet fra skoleporten. Snittlønn for lærer kr Snittlønn for assistent kr Snittlønn for administrasjon kr Rektor, inspektør og kontorpersonell medregnet. Drifts- vedlikeholds- og renholdsutgifter har tatt utgangspunkt i 15 m2 per elev. Byggekostnader Kalkylen må i utgangspunktet oppfattes som et grovt overslag da kostnader knyttet til lokalisering, tomtas beskaffenhet og muligheter ikke kan vurderes. Heller ikke de kostnader som eventuelle krav reguleringsplan for området stiller Tar utgangspunkt i at det skal være 28 elever i hver klasse og at tilhørende gymsal skal være en flerbrukshall med tilhørende fleksible garderober som gir effektiv utnyttelse av hallen både i skole- og fritid. Det er ikke beregnet eget areal for SFO. Bruker i utgangspunktet 15 m2 BTA pr elev, noe som gir litt fleksibilitet, og dette kan mest sannsynlig effektiviseres under prosjekteringen. Legger videre til grunn en pris pr. m2 på kr ,- inkl. mva som er et forsiktig anslag og som kan oppveies noe mot muligheten for arealeffektiviseringen. Dette gir da følgende kalkyle: 3 parallellers 1-7, som består av 588 elever, gir et arealbehov på ca m2 og med en anslått kostnad på ca. kr 310 mill Side 102 av 162

103 Sak 125/16 4 parallellers 1-7, som består av 784 elever, gir et arealbehov på ca m2 og med en anslått kostnad på ca. kr. 415 mill En tilknyttet idrettshall/gymsal med tilhørende garderober, på totalt ca m2. kommer i tillegg på ca. kr 37,0 mill. Kapitalkostnader Ved investeringer med 2 % rente og 30 års nedbetalingstid vil renter og avdrag på 100 millioner innebære kostnader til renter og avdrag de første årene som vist i tabell 6: Tabell 6. Altså i gjennomsnitt 5,217 millioner de første fire hele driftsår. 300 millioner betyr 5,217*3=15,651 millioner. 350 millioner betyr 5,21817*3,5=18,295 millioner. 400 millioner betyr 5,217*4=20,868 millioner. 450 millioner betyr 5,217*4,5=23,477 millioner. Alle tall er gjennomsnittlige årlige kostnader de første fire år. Side 103 av 162

104 Sak 125/16 Med uendret rentenivå vil kostnadene falle med renten av de årlige avdragene hvert år. Innsparingspotensial ved etablering av ny sentrumsskole Besparelsen ved å stenge nåværende sentrumsskoler sammenlignet med å bygge en ny er vist i tabell 7, 8 og 9. Kapitalkostnadene kommer i tillegg. Alternativ 1 vist i tabell 7 tar utgangspunkt i at Bossekop skole og Komsa skole erstattes med en ny 3 parallell sentrumsskole. Alternativ 2 vist i tabell 8 tar utgangspunkt i at Bossekop skole, Aronnes skole og Komsa skole erstattes med en ny 4 parallell sentrumsskole. Alternativ 3 vist i tabell 9 tar utgangspunkt i at Bossekop skole, Aronnes skole og Komsa skole erstattes med en ny 3 parallell sentrumsskole. De elevene som ikke får plass på ny 3 parallell skole i sentrum vil få skoleplass på Elvebakken skole eller Gakori skole. Dette reguleres av nye forskrifter om skolemønster i Alta kommune. Tabell 7. Alternativ 1 Komsa skole legges ned Besparelse driftsutgifter Besparelse pedagogiske utgifter SUM nedleggelse Komsa skole Bossekop skole legges ned Besparelse driftsutgifter Besparelse pedagogiske utgifter SUM nedleggelse Bosskop skole SUM besparelse nedleggelse Komsa og Bossekop Ny sentrumskole Driftsutgifter 3 parallell Pedagogiske utgifter 3 paralell SUM drift av ny sentrumskole Besparingspotensiale alternativ Side 104 av 162

105 Sak 125/16 Tabell 8. Alternativ 2 Komsa skole legges ned Besparelse driftsutgifter Besparelse pedagogiske utgifter SUM nedleggelse Komsa skole Bossekop skole legges ned Besparelse driftsutgifter Besparelse pedagogiske utgifter SUM nedleggelse Bosskop skole Aronnes skole legges ned Besparelse driftsutgifter Besparelse pedagogiske utgifter SUM nedleggelse Bosskop skole SUM besparelse nedleggelse Komsa, Aronnes og Bossekop Ny sentrumskole Driftsutgifter 4 parallell Pedagogiske utgifter 4 paralell SUM drift av ny sentrumskole Besparingspotensiale alternativ Tabell 9. Alternativ 3 Komsa skole legges ned Besparelse driftsutgifter Besparelse pedagogiske utgifter SUM nedleggelse Komsa skole Bossekop skole legges ned Side 105 av 162

106 Sak 125/16 Besparelse driftsutgifter Besparelse pedagogiske utgifter SUM nedleggelse Bosskop skole Aronnes skole legges ned Besparelse driftsutgifter Besparelse pedagogiske utgifter SUM nedleggelse Bosskop skole SUM besparelse nedleggelse Komsa, Aronnes og Bossekop Ny sentrumskole Driftsutgifter 3 parallell Pedagogiske utgifter 3 paralell SUM drift av ny sentrumskole Besparingspotensiale alternativ Skoleskyss Administrasjonen har ikke utredet ekstra kostnader til skoleskyss ved bygging av ny sentrumsskole. Kostnadene vil i stor grad avhenge av hvordan de nye forskrifter om skolemønster i Alta kommune vil bli vedtatt av kommunestyret. Finnmark fylkeskommune har i sin høringsuttalelse til skolestruktursaken påpekt at kostnadene sannsynligvis vil bli lavere ved etablering av ny sentrumsskole sammenlignet med utgifter til skoleskyss etter dagens skolestruktur. Alternative kostnader ved ingen endringer i skolestruktur i 30 års perspektiv Rådmannen viser til vedlegg; Kostnadsoverslag for renovering og vedlikehold av Komsa, Bossekop og Aronnes skole. Oversikten viser at det i et 30 års perspektiv vil/er renoverings- og vedlikeholdskostnader ved disse tre skolene på flere 100 mill. Tilsynsrapporter fra Komsa- og Bossekop skole viser at det er et akutt behov for omfattende renoveringsarbeider/nybygg. Vurdering: Side 106 av 162

107 Sak 125/16 Tiden er moden for at Alta kommune gjør endringer i skolestrukturen i sentral Alta. Komsa skole må ha nybygg eventuelt totalrenoveres som påvist i tidligere utredninger og tilsyn. Det er bare et tidsspørsmål før Bossekop skole også må oppgraderes for betydelige pengebeløp. I et 30-års tidsperspektiv er det gunstig økonomisk å vedta endringer nå. Alta kommune vil spare store beløp (vedlikehold, renovering/nybygg, driftsutgifter) på å slå sammen Komsa skole, Bossekop skole og Aronnes skole til en ny moderne sentrumsskole. Faglig sett vil en ny sentrumsskole bety etablering av robuste fagmiljøer og lederteam i en topp moderne skolebygning med godt utemiljø. Rådmannen konkluderer derfor med at det både faglig og økonomisk er å anbefale at en ny 4- parallellers skole bygges i sentrum av Alta. Når det gjelder plassering av den nye sentralskolen, må dette avklares i den videre planprosessen. Det vises i så henseende til vedlagt notat vedrørende lokalisering av skoletomt, hvor flere alternativer er utredet. Side 107 av 162

108 Sak 126/16 EIENDOMSSKATT - GJENNOMFØRING AV NY ALMINNELIG TAKSERING Saksbehandler: Lars Hapalahti Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 16/ /16 Kommunestyret /16 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Rådmannen starter arbeid med omtaksering av eiendommer med sikte på at nytt takstgrunnlag for eiendomsskatt tas i bruk fra og med skatteåret a. Alta kommune vedtar å gjennomføre alminnelig taksering i 2018 med inntektsvirkning fra tradisjonell metode, jfr. esktl 8 A-3 b. Kostnadene dekkes over bufferfondet under forutsetning av at midlene tilbakeføres i løpet av Administrasjonens innstilling: Rådmannen starter arbeid med omtaksering av eiendommer med sikte på at nytt takstgrunnlag for eiendomsskatt tas i bruk fra og med skatteåret a. Alta kommune vedtar å gjennomføre alminnelig taksering i 2018 med inntektsvirkning fra tradisjonell metode, jfr. esktl 8 A-3 b. Kostnadene dekkes over bufferfondet under forutsetning av at midlene tilbakeføres i løpet av Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Rådmannen starter arbeid med omtaksering av eiendommer med sikte på at nytt takstgrunnlag for eiendomsskatt tas i bruk fra og med skatteåret a. Alta kommune vedtar å gjennomføre alminnelig taksering i 2018 med inntektsvirkning fra tradisjonell metode, jfr. esktl 8 A-3 Side 108 av 162

109 Sak 126/16 b. Kostnadene dekkes over bufferfondet under forutsetning av at midlene tilbakeføres i løpet av SAKSUTREDNING: Andre saksdok.: Lov om eigedomsskatt Vedtekter for eiendomsskattetaksering i Alta kommune KSE Befaring av eiendommer ved fastsettelse av eiendomsskattetakster Vedlegg: Vedlegg 1, Sjablonelementene Vedlegg 2, Boligpriser Alta Sammendrag Saken omhandler fastsettelse av når og hvordan Alta kommune skal foreta sin lovpålagte omtaksering av eiendommer etter Eiendomsskatteloven 8A-3. Eiendomsskatteloven sier at man skal foreta en omtaksering av alle eiendommer etter 10 år. Kommunestyret har i særlige tilfeller mulighet til å utsette takseringen i inntil tre år. Side 109 av 162

110 Sak 126/16 Saksutredning Eiendomsskatt er en frivillig lokal objektskatt som ikke inngår i inntektssystemet på samme måte som skatt på inntekt og formue. Det betyr at inntekten fra eiendomsskatt går uavkortet til kommunen i motsetning til skatt på inntekt og formue der mindre enn 1/3 går direkte til kommunen. Den viktigste begrunnelsen for å ha eiendomsskatt er behovet for å skaffe kommunen inntekter som bidrar til å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud. Eiendomsskattetaksering er en forenklet taksering sammenlignet med salgstakst. Som grunnlag for taksering brukes opplysninger fra det offisielle eiendomsregisteret (Matrikkelen). I tillegg til de objektive faktorene i Matrikkelen, som bygningstype og areal brukes det skjønnsmessige faktorer som beliggenhet, støy, etc. Til sammen danner dette grunnlaget for en eiendomsskattetakst. Områdefaktorer/sonekart er et verktøy som benyttes for å ivareta markedspriser i de forskjellige områdene i kommunen. Det å bruke faktorer som grunnlag for taksering betegnes som sjablontaksering. Det er Sakkyndig takstnemnd som utarbeider og vedtar sjablonene og takseringsreglene. Alle eiendommer skal befares før taksten vedtas. Det er nødvendig å engasjere eksterne takstmenn som kan foreslå takst på spesielle eiendommer overfor Sakkyndig takstnemnd. Dette gjelder oppdrettsanlegg, naturressursen i bergverk og kraftverk, i tillegg til kraftlinjer, telenettet, andre elektroniske kommunikasjonsanlegg, maskiner og annet produksjonsutstyr, samt vanlige næringseiendommer. Eiendomsskatteloven 14 sier at eiendomsskatten skal være utskrevet før 1. mars i skatteåret. Skatteyters rettsikkerhet ivaretas gjennom at det er klagemulighet på vedtak i Sakkyndig takstnemnd. Klage behandles i første omgang av Sakkyndig takstnemnd. Dersom klagen ikke tas til følge, går saken videre til avgjørelse i Sakkyndig ankenemnd. Er skatteyter fortsatt uenig i taksten, vil han/hun kunne reise søksmål mot kommunen innen 6 måneder. Faktaopplysninger om eiendomsskatt i Alta kommune Alta kommune innførte eiendomsskatt i 1985 for verk & bruk og for boliger «i områder utbygd helt eller delvis på byvis». I 2008 ble eiendomsskatten utvidet til å gjelde for hele kommunen i samsvar med at den nye eiendomsskatteloven da åpnet for en sådan mulighet. Alta kommune har pt i alt ca eiendommer med eiendomsskatt. Eiendommene består bl.a. av 5689 boligeiendommer, 1188 fritidseiendommer, 482 landbrukseiendommer, 500 næringseiendommer og 81 verk & bruk/tele/elkraft. Side 110 av 162

111 Sak 126/16 Pr. 1. juli 2016 viser statistikken for årlig eiendomsbeskatning i Alta kommune slike tall: Bolig kr Næring kr Verk & bruk kr Landbruk kr Fritid kr Sum kr Dersom ingen endringer skjer i resten av inneværende år, vil altså årsbidraget for 2016 være kr I 2015 hadde 355 kommuner innført eiendomsskatt i en eller annen form. Tabellen nedenfor viser eiendomsskatten i 2015 i Alta kommune sammenlignet med enkelte andre kommuner. Kilde SSB, KOSTRA-tall. Alta Narvik Steinkjer Hammerfest Sør-Varanger Siste alminnelige taksering Skattesats verk & bruk, næring 5, Skattesats bolig, fritid Skattefritak nye boliger, antall år 3 3 Nei Nei Nei Bunnfradrag boliger Nei Nei Nei Reduksjonsfaktor, % 20 Nei Nei Nei Nei Aldersfaktor Ja Nei Trinnvis Nei Nei Formuesgrunnlag ved verdsetting av boliger Nei Nei Nei Ja Nei Eiendomsskatt bolig 120 m² Eiendomsskatt bolig, fritid, næring tilsammen Eiendomsskatt verk & bruk tilsammen Eiendomsskatt tilsammen Nøkkelopplysninger om gjeldende regler for eiendomsskatt pr. i dag for Alta Bestemmelser som kan endres kun ved alminnelig omtaksering: Sonekart. Dette er en inndeling av kommunen i geografiske soner som brukes som et av kriteriene for å fastsette taksten. Retningslinjer/takseringsregler m/ sjablonverdier Reduksjonsfaktor. Jf neste side, 2. avsnitt. Bør tas ut av sjablonen Aldersfaktor i Alta kommune er det 1 % reduksjon pr år de 20 første årene. Det viser seg at denne ikke har blitt fulgt opp automatisk i datasystemet, hvilket betyr at den var korrekt ift hensikten kun i Etter det har den vært låst akkurat slik. Bør tas ut av sjablonen. Størrelse på tomtefeste Fritak for innmark / utmark Side 111 av 162

112 Sak 126/16 Bestemmelser som kan endres ved årlige vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen: Skattesats («promillen») Eventuelt bunnfradrag Skattesats: Skattesatsen i Alta kommune har ikke vært endret siden 2009, og er da fortsatt på 5,5 for verk & bruk / næring, og 2 for alle andre objekter. Loven tilsier minimum 2 og maksimum 7. Denne kan økes med maksimum 2 pr år. Bunnfradrag kontra Reduksjonsfaktor: Lovens 11 gir også mulighet for bruk av bunnfradrag for boliger. Hensikten med både bunnfradrag og reduksjonsfaktor er å ta høyde for uønskede virkninger av sjablontakst. I stedet for bunnfradrag benytter Alta kommune seg av reduksjonsfaktor på 20 %. Reduksjonsfaktoren gis til alle eiendomsskatteobjekter inklusiv næringseiendommer, samt verk og bruk, selv om det her foreligger en reell takst foretatt av autorisert takstfirma. Eksempelvis vil en boligtakst på 3 mill, og bruk av reduksjonsfaktor på 20 % gi et dobbelt så høyt fradrag i grunnlaget for beskatning, som et fast bunnfradrag på ca Likeledes vil f.eks. en V&B-eiendom med reell takst få de samme 20 prosentene, selv om den reelle taksten har hensyntatt alt det som reduksjonsfaktoren er ment å ivareta. Mange kommuner benytter seg heller av bunnfradraget enn reduksjonsfaktoren, og landsgjennomsnittet er på ,- pr. bolig. Dersom man velger å erstatte reduksjonsfaktoren med et bunnfradrag på landsgjennomsnittet, vil altså fradraget i skattegrunnlaget kunne halveres. Informasjon til innbyggerne Administrasjonen anser at god og relevant informasjon skal kommuniseres ut til innbyggerne i 3 omganger - når sjablonmatrisen er ferdig justert, ca juni ved oppstart av besiktigelser for alle eiendomskategorier, ca mars/april ved utsendelse av ny eiendomsskatteseddel, ultimo februar 2019 Omtaksering eller ikke etter 10 år hvilket alternativ bør velges Eiendomsskatteloven 8 A-3 (2) sier at «Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjerde at ny taksering skal skje tidligare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste almenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa.» Omtaksering hvert tiende år er hovedregelen, men kommunestyret har i særlige tilfeller mulighet til å utsette i maks 3 år etter at 10-årsperioden har utløpt. Side 112 av 162

113 Sak 126/16 En slik omtaksering gjøres for å tilpasse takstene til de endrede markedsprisene. Ved en omtaksering vil kvadratmeterpriser og eventuelt andre skjevheter kunne tilpasses dagens situasjon. Hovedregelen er at økningen av beregnet skatt ikke skal overstige 2 promille, noe som for Alta kommunes vedkommende i så fall ville tilsi 100 % økning. Alle faste eiendommer i Alta skal takseres, med unntak av eiendommer som får fritak iht. 5 og / eller 7 i lov om eiendomsskatt. Dette gjelder statseiendom som blir brukt til visse nærmere angitte allmennyttige formål eller av statsmakten, forsvaret og til samferdsel på nærmere angitt vis. Eiendommer som kommunene selv eier direkte er også fritatt når eiendommen ligger i egen kommune. Eiendommer som får fritak etter 7, kan også unntas fra taksering dersom det er klart hvilke eiendommer dette er. Se vedlagte lovtekst. Generelt Eiendommer som skal ha fritak fra eiendomsskatt iht. 5 i lov om eiendomsskatt Eiendommer som skal ha fritak fra eiendomsskatt iht. 7 i lov om eiendomsskatt Eiendommer med blandet bruk Sykehus, sykehjem etc. utover 5 fritak. Alternative løsningsmetoder Kommunestyret må gjøre vedtak om valg av metode for omtaksering. Loven gir ingen mulighet til å la takstene stå uforandret utover de frister som er satt. Alta kommune har derfor følgende alternativer: 1. Alminnelig taksering (tradisjonell metode) 2. Alminnelig taksering, men med bruk av formuesgrunnlag for boliger (nytt fra 2014) 3. Kontorjustering 4. Avvente omtaksering i maks tre år, frist 2020, 2021 eller Alternativene blir nærmere beskrevet nedenfor. 1. Alminnelig taksering med tradisjonell metode (som i dag) Denne metoden ble benyttet ved gjennomføringen i 2008 / Dermed har Alta kommune en viss erfaring og godt grunnlag. Vi ser imidlertid at det over såpass langt tidsrom skjer ganske store svingninger og lange trender i markedet og dermed også prisene, et moment som tilsier at kommunen bør utføre en tradisjonell nytaksering. Kommunen har god kunnskap om lover og regler på området, hvordan en omtaksering gjennomføres, en god matrikkel og nødvendige vedtekter og retningslinjer. Retningslinjene må imidlertid justeres noe, slik at kriteriene for takseringen gir takster av god kvalitet. Administrasjonen har opparbeidet seg relativt god kompetanse på metoden, samt at sakkyndig takstnemnd har god erfaring med sjablontaksering, og alle elementene som inngår i sjablonen. Hertil kommer at kommunen har gode verktøy til rådighet. Side 113 av 162

114 Sak 126/16 Takseringen bygger på en utarbeidet analyse som skal ta for seg prinsippene for takseringen: Fakta om eiendommen Vurderinger av eiendommen Gruppering av eiendommer Fakta om eiendommen Eierforhold (eier og eierrepresentant) Tomt Faste installasjoner, (identifisere installasjoner som skal tas med i taksten) Bygningstyper og bygningstørrelser med areal for hver etasje. Når det gjelder areal på bygninger, tar en utgangspunkt i bruksareal (BRA) som grovt sett er arealet innenfor yttervegg på bygningen. Det foreligger en instruks for oppmåling iht. BRA (Matrikkelinstruksen). Areal måles for hver etasje i bygningen. Alta kommune grupperer etasjene i: Kjelleretasje Underetasje Hovedetasje Loft Faktaopplysningene hentes fra matrikkel-registeret (generell informasjon) og fra Komtek-programmet (evt. spesiell informasjon). Definisjon på type etasjer er beskrevet i matrikkel-instruksen. Vurdering av eiendommen Analysen kommer fram til gjennomsnittsverdier på de typer eiendommer en velger å gruppere eiendomsmassen i (sjablonverdier). Disse gjennomsnittsverdiene korrigeres gjennom: En vurdering i analysen av områdevise verdiforskjeller (sonefaktorer) En vurdering ved befaring om lokale forhold rundt eiendommen (ytre faktor) som medfører korreksjon. En vurdering ved befaring om lokale forhold på eiendommen (indre faktor) som medfører korreksjon. Vurdering ved befaring skal følge de rammene og retningslinjene denne analysen trekker opp for disse vurderingene. Vurdering av eiendommer er vanskelig. Sakkyndig takstnemnd i Alta kommune legger derfor tre viktige retningslinjer til grunn for vurderingene ved besiktigelse: Å være prinsipiell (likebehandling). Analysen trekker opp prinsipper som enkelttakstene må være tro mot. Å være grovkornet (produksjonsrammer). Takseringen bygger på arealstørrelser, sjablontakster, informasjon om omsetningstall, spesiell Side 114 av 162

115 Sak 126/16 informasjon om eiendommen. Besiktigelsen vil i hovedsak være en utvendig besiktigelse som blir grovkornet selv om det legges opp til et meget systematisk takseringsopplegg. Å være varsom. Utvendig besiktigelse gir oss et grovkornet beslutningsgrunnlag som kan gi usikkerhet. Tvil bør komme eiendomsbesitter tilgode. Gruppering av eiendommene Sakkyndig takstnemnd i Alta kommune grupperer eiendommene slik: Bolig Eneboliger, leilighetskompleks og rekkehus Andre boliger Landbruk Våningshus og kårboliger på aktive gårdsbruk - Eiendomsskattelovens 5 h) fritar «Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift.» Dette betyr at kun våningshus, evt kårbolig og tilhørende garasjer og tomter kan beskattes. - Også øvrig innmark / utmark i Alta kommune er pt fritatt for beskatning, uansett aktiv bruk eller ikke. Fritid Fritidseiendommer - Eiendomsskattelovens 5 i) fritar «ikkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno». Eiendomsskattekontoret tolker dette slik at FeFo-areal som er regulert til f.eks boligfelt eller hyttefelt, kan beskattes fra dag én. Næring Industri og lager Forretning og kontor, herunder hotell og pensjonat Side 115 av 162

116 Sak 126/16 Verk & Bruk Eiendommer hvor materiell produksjon er hovedaktivitet. Hvorvidt maskiner og utstyr skal takseres som en del av bygningen, må ses på i hvert enkelt tilfelle. Generelt kan man si at dersom bygget er spesielt tilpasset produksjonsmaskinene, skal de inkluderes i taksten, ellers ikke. Festetomt til bolig og fritid beskattes for m², jf Lov om tomtefeste 16, Finnmarkseiendommens praksis, og vedtak i Sakkyndig takstnemnd sak 07/15. Likeså tomt til våningshus og kårbolig på aktive gårdsbruk. 2. Bruk av formuesgrunnlag (nytt fra 2014), jf 8 C-1 Denne alternative metoden for fastsettelse av takst gjelder kun boenheter. Finansdepartementet har åpnet for at kommuner som ønsker det, fra 2014 som et alternativ til kommunal taksering, skal kunne benytte formuesgrunnlag for boligeiendommer som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt på denne eiendomstypen. Skatteetatens formuesgrunnlag baserer seg på årlige beregnede kvadratmetersatser fra Statistisk Sentralbyrå hvor det tas hensyn til: boligtype (enebolig, leilighet eller småhus) opprinnelig byggeår boligens areal (primærrom) boligens geografiske beliggenhet og markedspriser i det enkelte område Sekundære rom (S-rom) er ikke med i arealberegningen. Altså vil arealer til garasje, uinnredet loft og kjellerrom, boder og andre oppbevaringsrom ikke tas med ved beregningen av formuesverdien og må takseres særskilt. Individuelle egenskaper ved boligeiendommen, som utsikt, tomtestørrelse, etasje, standard mv, tas ikke direkte med i vurderingen for den enkelte eiendom. En del av de individuelle variasjonene i eiendommenes markedsverdier vil følgelig ikke fanges opp av det nye verdsettingssystemet. Departementet har presisert i lovforarbeidene at det ikke er anledning for kommunene å justere formuesgrunnlagene. Øvrige skattepliktige eiendommer må befares og takseres på vanlig måte av kommunen. Næringseiendommer, boliger på gårdsbruk, boligdelen av kombinerte bygg som ikke er seksjonert og fritidseiendommer faller derfor utenfor. Likeledes med alle boligeiendommer som er del av tvist, eller som er i overdragelse mellom to eiere. Alle disse eiendommene må derfor befares og takseres på ordinært vis etter kommunens skattetakstvedtekter. Enkelteiendommer kan i tillegg til bolig bestå av næringsbygg/våningshus/fritidsbolig. Disse vil i så fall få fastsatt takst etter to ulike metoder. Næringsdelens/våningshus/fritidsdelen av tomta må takseres av kommunen, mens boligdelen vil omfattes av Skatteetatens formuesgrunnlag. Dette kan over 10-årsperioden Side 116 av 162

117 Sak 126/16 medføre til dels store forskjeller, ettersom formuesgrunnlaget for boliger justeres hvert år og vil være vesentlig høyere enn andre eiendommer. Det er flere utfordringer knyttet til å håndtere blandingen av to ulike takseringsmetoder, f.eks: a. Skattedirektoratet har ikke avklart om utleiebygg til boligformål eid av privatpersoner / firma er å anse som næringseiendommer eller boligeiendommer hos ligningsmyndigheten. b. For borettslag er det slik at hver enkelt leietaker får oppført ligningsverdien på sin leilighet mens eiendomsskatt til kommunen blir skrevet ut i sin helhet på hele bygget og fakturert til borettslaget. Skattedirektoratet har foreløpig ikke avklart dette. c. Kommunen gir fra seg styring av skatten, spesielt siden Skattedirektoratet er klageinstans på denne delen av eiendomsskatten. En klage på dette grunnlaget betyr at eier må bekoste ny takst for å få klagen behandlet. 3. Kontorjustering I stedet for ny alminnelig taksering kan kommunestyret med hjemmel i 8 A-4 treffe vedtak om at skattesatsen skal økes med inntil 10 % av det opprinnelige takstgrunnlaget for hvert år etter tiårsfristen for den alminnelige taksering, såkalt «kontorjustering». Kontorjusteringen kan skje hvert år uten bruk av takstnemnd og befaring. En viktig ting å påse er at verdien på eiendommene etter økning er begrenset til omsetningsverdien etter eiendomsskatteloven 8 A-2(1). 4. Utsettelse Under særegne forhold kan kommunestyret også beslutte at taksering først skal finne sted senere, men ikke mer enn 3 år fra den tid da omtaksering ordinært skulle vært avholdt, jfr. 8A-3. Et «særegent forhold» kan f. eks være kommunesammenslåing, men ikke Kommunevalg. Fordelene og ulempene med de forskjellige alternativene vil naturlig nok være diametralt motsatt avhengig av hvilket ståsted man har. Her inntar vi kommunens ståsted, og da kan man registrere at (Se regneark og tilhørende grafer på de neste sidene): «nytaksering» gir et stort inntektsløft allerede 1. året, og vil være stabilt hele 10- årsperioden. «kontorjustering» gir trinnvis økning av beskatningen. De første årene ligger man betydelig lavere enn «nytaksering», men i løpet av år 6 (6 %) hhv år 9 (4 %) vil «kontorjustering» passere «nytaksering». Når vi ser hele perioden under ett, vil «kontorjustering» gi et betydelig lavere resultat enn «nytaksering». Vi ser også at dette varierer mye, alt etter hvilken prosent man velger. Se eksempler de neste sidene. Side 117 av 162

118 Sak 126/16 Andre kommentarer en stor fordel for «kontorjustering» er at den krever betydelig mindre ressurser ved oppstart av perioden ulempen ved «kontorjustering» er at man risikerer å ikke fange opp verdisvingninger i markedet. Dersom man vedtar «kontorjustering» vil det gå minst 10 år til man neste gang kan gjøre ny alminnelig taksering ved bruk av «kontorjustering» gis det ikke mulighet til å justere sjablonen før hele 10-årsperioden er over. ved «nytaksering» vil prosessen koste noe mer, men da vil man være mere trygg på at takstene er i tråd med markedet. I regnearket nedenfor er laget noen eksempler på alternative metoder, «kontorjustering» versus «nytaksering» - av en gjennomsnittlig enebolig hhv av den totale eiendomsbeskatningen i Alta kommune. Normaløkning av eiendomsverdien for en 10- årsperiode er noe forskjellig fra sted til sted, fra %, og for Altas vedkommende ligger den i overkant av 40 %. De oppgitte alternativene er kontorjustering 4 og 6 %, samt nytaksering 40 og 60 %. Loven tillater kontorjustering av eiendomsskatten med inntil 10 % hvert år i 10-årsperioden. I begrepet «ny takst 60 %» ligger at man foretar taksering etter en sjablon som fører til at den nye taksten er 60 % høyere enn den gamle fra Tallene er satt inn her kun for å vise virkningene. År Årlig beskatning av gjennomsnittsbolig i Alta (kr) Årlig total E-skatt i Alta kommune (1 000 kr) K.just 4 % K. just 6 % Ny takst 40 % Ny takst 60 % K. just 4 % K. just 6 % Ny takst 40 %Ny takst 60 % Økning Side 118 av 162

119 Sak 126/16 Vurdering Dagens tradisjonelle sjablonmetode for Alta kommune er basert på en godt utarbeidet analyse, vedtatt av kommunestyret Denne metoden bygger i tillegg på data fra matrikkelsystemet og befaring av eiendommene. Ved en eventuell videreføring av denne metoden vil man kunne gjøre justeringer av denne analysen, f.eks sonefaktor, reduksjonsfaktor, etc, for å få frem en ønsket sjablon. Dette for å ivareta tilnærmede markedspriser for alle bygningstyper. Eiendomsskattetakstene har generelt ligget godt under markedsverdi, noe som igjen har ført til lite klager. Det er viktig å følge likhetsprinsippet når det gjelder fastsettelse av eiendomsskatt. Nytt fra 2014 er at man kan benytte seg av takster basert på likningsverdier. Ved innføring av eiendomsskatt første gang, vil bruk av formuesgrunnlag være besparende, men siden Alta kommune allerede har gode innlagte matrikkeldata og et godt fungerende system vil en tradisjonell takseringsmetode antagelig være mer hensiktsmessig både økonomisk og praktisk. Bruk av formuesgrunnlag vurderes som et alternativ for kommuner som skal innføre Side 119 av 162

120 Sak 126/16 eiendomsskatt for første gang, og som ikke har rutiner, systemer og sakkyndig nemnd på plass. Alternativet «Kontorjustering» er en lavkostmetode som meget vel kan anbefales å benytte - spesielt dersom man har dårlig tid, da den krever små ressurser og lite tid sammenlignet med andre alternativ. Den bygger på takstgrunnlaget fra Den største og viktigste ulempen ved «kontorjustering» er at man ikke får reelle og korrekte takster, og man kan dessuten ikke rette opp uønskede skjevheter i sjablonen, ref. vedlegg 1. Det er viktig at sjablonen er korrekt, da den benyttes daglig av eiendomsskattekontoret i behandling av enkeltsaker gjennom hele 10-årsperioden. Kostnadene for gjennomføring av en omtaksering i Alta kommune anslås grovt til ca. 4,4 millioner, uavhengig av om det benyttes formuesgrunnlag eller tradisjonell takseringsmetode, mens det for «kontorjustering» anslås ca. 0,5 mill. Herunder inkluderes kostnader til «vasking» av alle relevante registre og implementering av de nye takstene i etterkant uansett alternativ. Under særegne forhold kan kommunestyret også beslutte at taksering først skal finne sted senere, men ikke mer enn 3 år fra den tid da omtaksering ordinært skulle vært avholdt. Omtakseringen kan starte i 2018, med inntektsvirkning fra 2019 eller utsettes i inntil 3 år med inntektsvirkning fra 2020, 2021 eller For å unngå unødvendig støy, må det fokuseres på god og relevant informasjon ut til alle husstander flere ganger gjennom prosessen. Kostnadene ved den alminnelige takseringa dekkes over bufferfondet under den klare forutsetning at medgåtte midler tilbakeføres i løpet av Side 120 av 162

121 Sak 127/16 VEDTEKTER FOR EIENDOMSBESKATNING AV FASTE EIENDOMMER Saksbehandler: Lars Hapalahti Arkiv: 232 &00 Arkivsaksnr.: 16/ /16 Kommunestyret /16 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar det foreliggende dokumentet «Vedtekter for eiendomsbeskatning av faste eiendommer». Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar det foreliggende dokumentet «Vedtekter for eiendomsbeskatning av faste eiendommer». Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar det foreliggende dokumentet «Vedtekter for eiendomsbeskatning av faste eiendommer». SAKSUTREDNING: Saksutredning: Alta kommune gjennomførte en stor revisjon og utvidelse av eiendomsbeskatningen pr 1. januar 2009, hvilket betyr at 2019 er neste gang kommunen har mulighet til å gjøre store (og små) endringer i eiendomsskatteregimet. Kommunestyret skal fastsette når og hvordan Alta kommune skal foreta sin lovpålagte omtaksering av eiendommer etter Eiendomsskatteloven 8A-3. Eiendomsskatteloven sier at man skal foreta en omtaksering av alle eiendommer etter 10 år. Før en slik fastsettelse må det foreligge gyldige vedtekter for prosessen. Andre saksdok.: Dokumentet «Vedtekter for eiendomsbeskatning av faste eiendommer» Side 121 av 162

122 Sak 127/16 Høring/merknader: Ingen Økonomiske konsekvenser: Ingen Vurdering: Administrasjonen innstiller at vedtektsdokumentet vedtas som det foreligger. Side 122 av 162

123 Sak 128/16 HVERDAGSREHABILITERINGSTEAM I HJEMMETJENSTEN Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: F21 Arkivsaksnr.: 16/ /16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Administrasjonsutvalget /16 Eldrerådet /16 Rådet for likestilling av funksjonshemmede /16 Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Kommunen har fått innvilget kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til Kommunen vil sende nye søknader i Kommunens egenandel på kr pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. Prosjektet evalueres i løpet av siste året av prosjektperioden. Administrasjonens innstilling: Side 123 av 162

124 Sak 128/16 Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Kommunen har fått innvilget kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til Kommunen vil sende nye søknader i Kommunens egenandel på kr pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra AP, SV, Krf: Endring: Setningen «For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse». Setningen strykes og endres til: De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Tilleggs punkt: -Prosjektet evalueres i løpet av siste året av prosjektperioden. Innstillingen med endring og tilleggs punkt vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Side 124 av 162

125 Sak 128/16 Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Kommunen har fått innvilget kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til Kommunen vil sende nye søknader i Kommunens egenandel på kr pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. Prosjektet evalueres i løpet av siste året av prosjektperioden. Administrasjonsutvalgets behandling den : Behandling: Omforent forslag: Endring i avsnitt to: Setningen «For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse». Setningen strykes og endres til: De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Tilleggs punkt: -Prosjektet evalueres i løpet av siste året av prosjektperioden. Forslagene vedtatt enstemmig. Innstillingen med endring vedtatt enstemmig. Forslag fra Marit Lundgren: Prosjektet hverdagsrehabilitering iverksettes med 2 stillinger i stedet for 3. Slik at det ikke kommer utgifter av prosjektet. Forslaget falt med 1 mot 5 stemmer. Administrasjonsutvalgets vedtak den : Side 125 av 162

126 Sak 128/16 Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Kommunen har fått innvilget kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til Kommunen vil sende nye søknader i Kommunens egenandel på kr pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. Prosjektet evalueres i løpet av siste året av prosjektperioden. Hovedutvalget for helse og sosials behandling : Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra AP,Krf: Endring i avsnitt to: Setningen «For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse». Setningen strykes og endres til: De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Innstillingen med endring vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Hovedutvalget for helse og sosials vedtak: Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og Side 126 av 162

127 Sak 128/16 reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Kommunen har fått innvilget kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til Kommunen vil sende nye søknader i Kommunens egenandel på kr pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. Eldrerådets behandling den : Behandling: Følgendeforslag fremmet: Omforent forslag: Eldrerådets innspill: Eldrerådet støtter administrasjonens innstilling og ber Alta kommune følge opp dette og bidra med nødvendig økonomisk støtte slik at prosjektet blir realisert. Forslag vedtatt enstemmig. Innstilling vedtatt enstemmig. Eldrerådets vedtak den : Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Side 127 av 162

128 Sak 128/16 Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Kommunen har fått innvilget kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til Kommunen vil sende nye søknader i Kommunens egenandel på kr pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. Eldrerådets innspill: Eldrerådet støtter administrasjonens innstilling og ber Alta kommune følge opp dette og bidra med nødvendig økonomisk støtte slik at prosjektet blir realisert. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: Rådet for likestilling av funksjonshemmedes innspill: Kommunen må også gi tilbud om audiopedagogtjenester til mennesker med behov for dette. Forslag vedtatt enstemmig. Innstilling vedtatt enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes vedtak den : Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom vil teamet utvides med en hjemmetrener i Side 128 av 162

129 Sak 128/ % stilling, og fra ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Kommunen har fått innvilget kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til Kommunen vil sende nye søknader i Kommunens egenandel på kr pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes innspill: Kommunen må også gi tilbud om audiopedagogtjenester til mennesker med behov for dette. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra AP,Krf: Endring i avsnitt to: Setningen «For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse». Setningen strykes og endres til: De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Innstillingen med endring vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Kommunestyret ser nødvendigheten av å innføre hverdagsrehabilitering som et viktig tiltak ved utviklingen av nye forebyggende tjenester i kommunen. Tiltaket er i tråd med nasjonale føringer, Alta Vil og kommunedelplanen for helse og sosialtjenesten. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en ny måte å gi tjenester på, og vil bidra til å øke kapasiteten og produktiviteten i den kommunale hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. Det opprettes et team for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Teamet plasseres organisatorisk i sone vest. Teamet skal bestå av fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling. Fom vil teamet utvides med en hjemmetrener i 100 % stilling, og fra ytterligere en hjemmetrener i 100 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som prosjektstillinger, som følger prosjektperioden og forutsettes finansiert via prosjektmidler og eventuelt skjønnsmidler. Ekstern finansiering vil Side 129 av 162

130 Sak 128/16 dekke lønnskostnadene for Et årsverk som hjemmetrener i 2017 opprettes ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i Kommunen har fått innvilget kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for 2017 under forutsetning at tildelte midler for 2016 kan overføres til Kommunen vil sende nye søknader i Kommunens egenandel på kr pr år for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i økonomiplanen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Prosjektplan: «Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten i Alta kommune» Andre saksdok.: Fylkesmannen i Finnmark: Prosjektskjønnsmidler 2016 Tildelinger første søknadsrunde Fylkesmannen i Finnmark: Tildeling kompetanse og innovasjonstilskudd 2016 Alta kommune Bakgrunn: Helse- og sosialtjenesten i Alta kommune opplever et økt press på alle nivå innen pleie- og omsorgstjenestene. Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og de er dårligere når de sendes hjem. Mange av disse har stort hjelpebehov. Sykere og mer hjelpetrengende pasienter medfører økt behov for pleieressurser og kompetanse i hjemmetjenesten. Tjenesten opplever også at pasienter utskrives fra sykehus med uklar / feil bestilling i forhold til hjelpebehov og rehabiliteringsbehov. Det er behov for å kvalitetssikre overgangsfasen og gjøre den mest mulig sømløs for pasienter som skrives ut fra sykehus, og fra sykestue eller korttids/rehabiliteringsavdeling. Gjennom OU-prosessen har arbeidsgruppen som utreder hjemmetjenester avdekket at vi har et behov for en mer systematisk og helhetlig oppfølging og vurdering av helsetilstanden hos bruker både før iverksetting av tiltak og ved evalueringen av disse. For at brukeren skal kunne bo lengst mulig i eget hjem må vi få til bedre samarbeidsrutiner og koordineringen av de nødvendige tiltak og tjenester rundt bruker, samt økt samhandling rundt felles plan for oppfølging. Fysio- og ergoterapitjenesten må tidligere og mer systematisk bli trukket inn i vurdering og behandling av brukerne. Kapasitet hos ergo- og fysioterapeut samt manglende samhandlingsrutiner med hjemmetjenesten er også en utfordring når det gjelder Side 130 av 162

131 Sak 128/16 rehabilitering av hjemmeboende. Raskere og tettere oppfølging av fastleger er også en viktig faktor for å lykkes. Hjemmetjenesten har også behov for å bli bedre på kartlegging. Vi må få utarbeidet et felles kartleggingsverktøy, og rutiner for rapportering og evaluering av tjenestene til den enkelte bruker. Et kartleggingsverktøy kan bidra til å tydeliggjøre hensikt og mål med tiltaket, sikre oppfølging av det som blir kartlagt, bedre evaluering av tiltakene underveis og en hjelp til å avslutte tjenester: Bli bedre til å vurdere rett tjenestenivå og rett tjenestetype Økt behov for rutiner/prosedyrer for en tverrfaglig kartlegging av funksjonsnivå, medikamenter, ernæring, mm, før tiltak igangsettes Kommunens kapasitet på langtidsplasser på sykehjem er for liten, dette gir feil bruk av korttidsplasser. Korttidsplasser blir i lange perioder belagt av pasienter som ikke kan skrives ut til hjemmet, men venter på langtidsplass. Dette gir igjen mangel på sykehjemsplasser som kan brukes til heldøgnsrehabilitering og avlastning. Videre konsekvens er at de som ikke blir riktig/ tidsnok rehabilitert får et større hjelpebehov enn rett innsats tidlig ville gitt. Dette gjør pasientene mindre selvstendig og i behov for hjelp fra hjemmetjenesten. Det oppleves økende behov for sykehjemsplasser i Alta kommune. Dette kan forklares med økende andel eldre innbyggere, og for lite antall døgnbemannete omsorgsboliger. Sykehjemsbeboerne er blitt sykere og har ofte svært sammensatte helseutfordringer. Mange av korttidspasientene har så redusert funksjonsnivå at de ikke kommer seg hjem igjen. Dette igjen får innvirkning på tilgang til langtidsplasser og plasser som er ment til å bruke til avlastning. Manglende avlastning gjør at personer med tyngende omsorgsoppgaver blir så utslitte at de ikke greier disse over lang tid. Den omsorgstrengende får behov for langtidsplass tidligere enn nødvendig. Konsekvensen av dette er økende behov for langtidsplasser i kommunen. Siden økning av langtidsplasser ligger noen år frem i tid så må det jobbes systematisk og forebyggende slik at vi klarer å tilby gode og faglig forsvarlige tjenester utenfor institusjon. Kommunedelplanen for Helse og sosial ble vedtatt i kommunestyret , k- sak 66/13. Kommunedelplanen gir viktige føringer for kommunens innsats mot tjenesteområdet de nærmeste årene. Tjenesteområdets hovedmål er å tilby gode og effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet. For å kunne nå hovedmålet for tjenesten er det vedtatt ulike delmål, bl.a.: Medvirke til at brukeren ivaretar eget liv og helse. Tilby brukeren individuelt tilpassede og koordinerte tjenester ved behov. Bedre kvaliteten på tjenestene via økt medvirkning fra brukerne. Samhandle godt internt i organisasjonen, og i forhold til andre aktører Tilby tjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) (omsorgstrappa). Tilrettelegge for at boevnen opprettholdes så lenge som mulig. Side 131 av 162

132 Sak 128/16 Kommunedelplanen synliggjør flere av utfordringene som helse- og sosialtjenesten står overfor de neste 15 år, bl.a.: En dobling av antall eldre over 80 år En dobling av antall demente Økte oppgaver til kommunen som følge av samhandlingsreformen Rekruttering av fagpersonell og ledere vil bli en utfordring framover Hjemmebaserte tjenester har som mål å bidra til at pleietrengende og eldre skal være mest mulig selvhjulpne, og ha muligheten til å bo hjemme lengst mulig. Tjenestene skal tilrettelegges ut fra en kartlegging av den enkeltes behov, nærståendes og nettverkets muligheter til å hjelpe den enkelte. Et av tiltakene for å utsette brukerens hjelpebehov er hverdagsrehabilitering (tiltak 42 i handlingsplanen). Satsingen på hverdagsrehabilitering er også forankret i kommuneplanen «Alta Vil». Under temaet «Helse, omsorg og trivsel» vises det til at blant annet forebyggende arbeid og samhandling blir viktige innsatsområder i årene som kommer, og at det innenfor helse- og omsorgsfeltet finnes store muligheter for innovasjon og verdiskapning. Målet fra KDP om at Alta vil ha gode og effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet videreføres i Alta Vil (mål nr.13). Kommunen har følgende strategier for planperioden: 13.a: Arbeide for en framtidsrettet struktur på tjenestene gjennom effektiv ressursutnyttelse, attraktive arbeidsplasser og nødvendig kompetanse 13.b: Prioritere forebygging i tjenesteproduksjonen, og arbeide for høy kvalitet på tjenestene gjennom blant annet økt grad av brukermedvirkning, individuell tilpasning og koordinerte tjenester ved behov. Hverdagsrehabilitering er et av tiltakene som fremmes i «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. St.meld.26 ( )». Her vises det til at erfaringene så langt tyder på at det er en god investering å komme tidlig inn med tverrfaglige ressurser, i stedet for å gi mer og mer kompenserende bistand og pleie etter hvert som funksjonsevnen reduseres. Det gir bedre liv for den enkelte og utsetter eller reduserer behovet for andre kostnadskrevende kommunale pleie- og omsorgstilbud. I regjeringens plan for omsorgsfeltet Omsorg 2020 er det å styrke brukernes muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig et viktig mål. I meldingen vises det til at hverdagsrehabilitering kan bli viktig for utvikling av nye forebyggende tjenester i kommunene. Erfaring viser at tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer hjelpebehovet. Kommunen har med støtte fra Husbanken i løpet av høsten 2015/vinteren 2016 gjennomført et forprosjekt innen hverdagsrehabilitering. I forprosjektet har kommunen utredet og skapt et grunnlag for innføring av hverdagsrehabilitering, bl.a. gjennom erfaringsutveksling med andre kommuner og via kompetansehevende tiltak. Følgende tema har blitt utredet: Side 132 av 162

133 Sak 128/16 Modell for hverdagsrehabiliering i Alta kommune Organisering av hverdagsrehabiliteringsteamet Målgruppe / eksklusjonskriterier Kartleggingsverktøy Kompetansebehov Alta kommune har søkt om eksterne midler til å etablere et hverdagsrehabiliterings team i hjemmetjenesten. Kommunen har fått tilsagn om kr ,- i prosjektskjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd. Økonomiske konsekvenser Årlige driftskostnader for teamet: Tiltak Lønn hverdagsrehabiliteringsteam Kompetanseheving i HS Lease biler til teamet Kontorutstyr til teamet kr /stk Kontorhold, husleie, overhead, mm Prosjektledelse Styrings- og prosjektgruppemøter Uforutsette utgifter SUM KOSTNADER For 2017 beregnes ca 10 måneders drift, da oppstart krever politisk godkjenning, samt at stillingene må lyses ut. Medarbeidere i hverdagsrehabiliteringsteamet: Det etableres 5 årsverk i hverdagsrehabiliteringsteamet: Fysioterapeut 100 % stilling, ergoterapeut 100 % stilling, sykepleier 100 % stilling og hjemmetrenere (hjelpepleiere/helsefagarbeidere) 200 % stilling. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres i 2017 via prosjektskjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. Ekstern finansiering vil dekke lønnskostnadene for 2017 (ca 10 mnd). I august 2017 opprettes et årsverk som hjemmetrener ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme gjentas i august Kompetanseheving: Det vil være behov for informasjon, kompetanseheving og opplæring hos de som skal jobbe i det tverrfaglige teamet og hos samarbeidspartnere. Opplæring kan gis i form av kurs, temadager, refleksjonsgrupper og ved å utveksle erfaring med andre kommuner som jobber med Hverdagsrehabilitering. Alta kommune har tre ansatte som har tatt videreutdanning i hverdagsrehabilitering som Side 133 av 162

134 Sak 128/16 også kan fungere som ressurspersoner i opplæringsprosessen. Kompetanse og innovasjonstilskuddet vil finansiere dette for Lease biler til teamet: Hverdagsrehabiliteringsteamet vil ha behov for tjenestebiler for å reise rundt til hjemmeboende brukere. Teamet vil dele 2 biler. Leasingkostnad og driftsutgifter per bil per år kr ,-. I 2017 vil teamet dele en bil, og fra august 2018 vil det være behov for en bil til. Finansiering: Kommunen har for 2016 fått innvilget kr ,- i tilbakeholdte skjønnsmidler og kr ,- i kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene vil dekke kommunens utgifter for Det er søkt om eksterne midler til et to-årig prosjekt, og kommunen vil sende nye søknader i Eventuelle friske midler vil bidra til å redusere kommunens driftsutgifter for Evalueringsrapporter etter utprøving av hverdagsrehabilitering fra Bergen og Stavanger kommuner viser at brukere som har prøvd hverdagsrehabilitering klarer seg bedre i hverdagen, og de trenger mindre hjelp fra hjemmesykepleien. Stavanger implementerte hverdagsrehabilitering i hele kommunen i Fra oppstart i 2012 har de hatt 620 brukere som har gjennomført tilbudet. 33 % av brukerne blir selvstendige i daglige aktiviteter og klarer seg uten tjenester etter hverdagsrehabilitering. Kommunen har hatt en nedgang i utgifter til helse- og omsorgstjenester etter innføringen av hverdagsrehabilitering. Kostnadene for alle brukere som mottar hverdagsrehabilitering er redusert med 8,5 millioner kroner en måned etter oppstart og 9,4 millioner kroner 3 måneder etter. I Bergen kommune har hverdagsrehabilitering vært prøvd ut i 3 hjemmesykepleiesoner før det i 2016 ble vedtatt at tjenesten skal innføres i hele byen. Bergen kommune har som målsetting at tjenesten skal bli selvfinansierende gjennom redusert behov for hjemmetjenester hos de som mottar hverdagsrehabilitering. Evalueringen viser at brukerne i gjennomsnitt fikk redusert behovet for hjemmesykepleie med 2,3 timer per uke og 4,4 besøk per uke. Gevinster utover dette vil bidra til å redusere veksten i hjemmetjenester i årene fremover. Bergen kommune har beregnet at netto gevinst per bruker som gjennomfører hverdagsrehabilitering er på kr ,-. Da er endret forbruk av alle andre tjenester enn hjemmesykepleie holdt utenfor gevinstberegningen, eks praktisk bistand husholdning, ergo/fysioterapi, legetjenester, støttekontakt og institusjonstjenester. I Alta kommune har vi årlig ca 60 aktuelle brukere av hverdagsrehabilitering. Dersom vi legger til grunn en gevinst på ca kr ,- per bruker (litt lavere enn Bergen kommune), vil dette kunne utgjøre en netto gevinst på kr ,-/år ved full drift. Dette vil finansiere 2 av stillingene i teamet. I oppstartsåret 2017 budsjetteres det med 30 brukere, dette vil finansiere 1 stilling. Side 134 av 162

135 Sak 128/16 I kommunens opptrappingsplan for fysioterapi, vedtatt i HUHS sak 34/16, er det planlagt en kommunal fysioterapistilling i 2017 knyttet til hverdagsrehabilitering. Stillingen er ikke innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett for 2017, men søkes innarbeidet fra Denne vil da være en buffer dersom en ikke skulle få tilsagn om ekstern finansiering for Et årsverk som hjemmetrener utgjør ca. kr ,- i årlige lønnskostnader. En omgjort stilling fra august -17 utgjør ca kr ,-. For -18 utgjør dette ca kr ,- ( for stillingen som ble opprettet i -17 og for stillingen som omgjøres i august -18) og fra 2019 kr ,-. Kommunens egenandel på ca kr ,- for 2018, og ,- for 2019 og 2020 forutsettes innarbeidet i driftsbudsjettet. Finansiering Driftsutgifter hverdagsrehabiliteringsteam Prosjektskjønnsmidler Kompetanse- og innovasjonstilskudd Indirekte kommunal egenandel (Omgjøring stillinger, prosjektledelse, kontorhold, uforutsette utgifter) Reduserte utgifter til hjemmesykepleie Fysioterapistilling - opptrappingsplan Kommunal bevilgning Vurdering For å gjøre Alta kommune bedre rustet til å møte dagens og framtidige utfordringer i helse- og omsorgstjenestene vil vi implementere hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som ny arbeidsform i kommunen fra For å få til dette vil vi etablere et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten. Hverdagsrehabiliteringsteamet blir organisatorisk plassert under hjemmetjenesten. Avdelingsleder for sone vest i hjemmetjenesten har personalansvar for teamet. Teamet vil bestå av ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og to hjemmetrenere, til sammen 5 årsverk. De tre førstnevnte årsverkene opprettes som nye stillinger og finansieres delvis via tilbakeholdte skjønnsmidler. For å sikre god rekruttering gis disse fast ansettelse. For 2017 opprettes et årsverk som hjemmetrener ved å omgjøre en av dagens stillinger i hjemmetjenestene, og det samme Side 135 av 162

136 Sak 128/16 gjentas i Det ønskes at de som ansettes i teamet har kompetanse og erfaring med hverdagsrehabilitering. Hovedmålet med etablering av et hverdagsrehabiliteringsteam i hjemmetjenesten er at bruker skal oppnå best mulig funksjon og selvstendighet i eget hjem. Teamet skal bidra til å sikre koordinering og systematisk vurdering av brukernes behov, og å utføre hverdagsrehabilitering for de brukerne som kan nyttiggjøre seg dette. På grunnlag av vurderingene etableres nødvendig strukturert oppfølging. Dette skal bidra til at pasientene kan behandles i eget hjem i stedet for på institusjon. Teamet skal kartlegge brukernes mål og behov og tilrettelegge og skreddersy et tilbud ut fra dette. Teamet skal ta ansvar for å koordinere helheten gjennom å samarbeide med andre kommunale tjenester/sektorer og spesialisthelsetjenesten. Fastlegene blir en viktig samarbeidspartner. Teamet må knytte til seg og samarbeide med den kompetansen som er nødvendig for den enkelte brukeren. Hverdagsrehabilitering skal bidra til at kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av behovet for pleie- og omsorgstjenester. For å dokumentere effekten av prosjektet skal teamet registrere ressursinnsats og brukerresultater før, under og etter prosessen med hverdagsrehabilitering. For å ha et sammenligningsgrunnlag får hver bruker et «skyggevedtak» som er et antatt vedtak på antall hjemmetjenestetimer dersom bruker ikke hadde fått hverdagsrehabilitering. Teamet skal føre oversikt over følgende områder: Antallet brukere og hvor mange timer hverdagsrehabilitering det er blitt brukt pr. bruker. Det må vurderes om dette skal registreres under tjenestetid i profil. Resultater av kartleggingsredskapene. Ressursbruk hjemmetjeneste før og etter hverdagsrehabilitering. Det er nylig publisert en rapport som synliggjør effekten av hverdagsrehabilitering: Rapport om modeller for hverdagsrehabilitering, en følgeevaluering i Norske kommuner (Senter for omsorgsforskning vest og CHARM ved Universitetet i Oslo). Konklusjonen er at hverdagsrehabilitering gir brukerne bedre effekt enn standard tjenester på utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet og total helsestatus i et seks måneders og delvis i et tolv måneders perspektiv. Den enkeltes egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. De ansatte må jobbe sammen med, og ikke for, den enkelte bruker. Tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening øker mestringsevnen og reduserer behovet for hjelp fra det offentlige. Resultatene viser også at det er de i utgangspunktet dårligst fungerende deltakerne som fikk mest fremgang. Forskerne har ikke klart å påvise rene økonomiske gevinster, men at det er veldig sannsynlig at hverdagsrehabilitering bidrar til å utsette behovet for flere tjenester fra kommunen. Det er nærliggende å tro at de største gevinstene knyttet til hverdagsrehabilitering ligger i at man unngår å måtte ansette flere til tross for at man får flere brukere inn i helse- og omsorgstjenestene. Dette er store gevinster i seg selv, og betyr at nye måter å gi tjenester på øker kapasiteten og produktiviteten i pressede kommunale hjemmetjenester (kilde: KS). Side 136 av 162

137 Sak 128/16 HS-administrasjonen har vært i kontakt med Fylkesmannen for å avklare om midlene som kommunen har fått tilsagn om for 2016 kan søkes overført til Fylkesmannen har bekreftet muntlig at dette kan innvilges, men at kommunen må sende en orientering om hvorfor midlene ikke vil bli benyttet i 2016 og legge ved en plan for oppstart som viser hvordan midlene skal benyttes for Dersom plan for oppstart ikke blir politisk vedtatt må midlene returneres. Side 137 av 162

138 Sak 129/16 FORSKRIFT OM KJØRING UT AV SNØSKUTERLØYPER PÅ ISLAGTE VANN FOR Å RASTE. Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 16/ /16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar «Forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste, Alta kommune, Finnmark» Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksutredningen med vedlegg hvor det fremgår hvordan innkomne uttalelser til forskriften og konsekvenser av forskriften er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt de vurderinger som er gjort av hensyn til friluftsliv. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar «Forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste, Alta kommune, Finnmark» Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksutredningen med vedlegg hvor det fremgår hvordan innkomne uttalelser til forskriften og konsekvenser av forskriften er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt de vurderinger som er gjort av hensyn til friluftsliv. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar «Forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste, Alta kommune, Finnmark» Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksutredningen med vedlegg hvor det fremgår hvordan innkomne uttalelser til forskriften og konsekvenser av forskriften er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt de vurderinger som er gjort av hensyn til friluftsliv. Side 138 av 162

139 Sak 129/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Kommunestyret vedtar «Forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste, Alta kommune, Finnmark» Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksutredningen med vedlegg hvor det fremgår hvordan innkomne uttalelser til forskriften og konsekvenser av forskriften er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt de vurderinger som er gjort av hensyn til friluftsliv. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: UTREDNING SAMMENDRAG AV HØRINGSUTTALELSER VURDERING AV SIKKERHET FORSKRIFT Andre saksdok.: Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark med veileder til 4a Bakgrunn, hjemmel og lovkrav: Kommunestyret vedtok 21. september 2015 at det skulle tilrettelegges for rasting på de vann som skuterløyper berører. Kommunen har hjemmel til å fastsette bestemmelser om kjøring ut av løypa på islagte vann for å raste, jf. 4a andre ledd. Kommunen har ikke hjemmel til å vedta bestemmelser om rasting på Gamasvannet, da skuterløypa ihht gjeldende løypeforskrift ikke går over vannet. Gamasvannet var ved en feiltagelse med i vår utredning og i høringsdokumenter. Høring/merknader: De utredningstema som er beskrevet i Forskrift 4 a er vurdert i dokumentet «Utredning av forskrift om kjøring ut av snøskuterløyper på islagte vann for å raste» (vedlagt). Denne utredningen er hørt og har ligget til offentlig ettersyn som beskrevet i plan- og bygningsloven Sammendrag av alle høringsuttalelser med kommentarer, vurdereringer og anbefalinger er gjort i vedlegg. Side 139 av 162

140 Sak 129/16 Økonomiske konsekvenser: Med innføring av bestemmelser om rasting på vann vil det være behov for merking og skilting av hensyn til sikkerhet i områder som kan være utsatt for snøras og i områder med usikker is eller råker i isen. Av sikkerhetmessige, praktiske og økonomiske hensyn anbefales det å merke disse kjente områdene permanent for hver sesong. Da vil kommunen unngå å drive kontinuerlig overvåking og remerking av kjente risikoområder i stadig endring. Merkingen av disse områdene vil da kunne gjøres i forbindelse med merking av løypa, og dekkes innfor virksomhetens budsjett. Dersom merkingen skal endres med stadig endrede is- og snøforhold vil det kreve økt overvåking, arbeidsinnsats og budsjett. Vurdering av samlet belastning: I og saksutredningen med vedlegg fremgår hvordan innkomne høringsuttalelser til forslaget og konsekvensene av forskriften er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt vurdering av hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet, naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljøer og sikkerhet. Etter gjeldende regelverk er det tillatt å raste på mange vann som løypa går over ved at disse i sin helhet ligger innenfor 300 meters grensa. Utredningen er gjort for 60 vann som løypa går over og som har deler av sitt areal utenfor 300 meters grensa. Det er vår vurdering at en utvidet rett til rasting på islagte vann i Alta kommune totalt sett utgjør en liten utvidelse av støysonen, og at aktiviteten i tilknytning til eksisterende løyper totalt sett ikke utvides mye. I de fleste tilfeller realiseres kun en liten utvidet rett til rasting på vannet sammenliknet med dagens rett til rasting innenfor 300 meters grensa, og aktiviteten flyttes i liten grad inn i støyfrie områder. Det er i dag ikke egne bestemmelser om hastighet ved rasting innenfor 300 meters grensa. Der hvor det anbefales at det gis bestemmelser om rasting vil det gi en reduksjon i støypåvirkning fra støykilden innenfor 300 meters grensa, ved at hastigheten senkes til 40 km/t med de nye bestemmelsene. Naturmangfold En utvidet rett til rasting vil gi motorferdsel på arealer det i dag ikke er tillatt, men dette vil være en liten utvidet påvirkning på naturmangfoldet. Etter tilbakemelding fra Fylkesmannen i høringsperioden har Alta kommune gjort ny vurdering av bestemmelser om rasting i forhold til mulig konflikt med registrerte lokaliteter for sensitive arter av rovfugl, jerv og fjellrev. Disse vurderingene viser liten eller ingen konflikt til sensitive arter. Rådmannen mener samlet belastning totalt sett er akseptabel. Rådmannen bemerker her at ved å vedta bestemmelser om rasting på Iesjávri vil dette alene utgjøre en betydelig utvidelse av støysonen, hvilket vil være en ulempe for naturmangfoldet og således vil samlet belastning blir mye større. Friluftsliv Side 140 av 162

141 Sak 129/16 Det er påvirkninger inn i noen kartlagte friluftsområder som i dag er støypåvirket av skuterløype. Vi vurderer det som at det vil bli liten endring i støybildet totalt sett, med unntak av særlig Iesjávri og Gjerdevann (del av Jotkajavrrit). Det er ikke registrert friluftslivsområder ved Iesjávri, men områdets beskaffenhet tatt i betraktning kan vi ikke utelukke en verdi for friluftsliv. Andre områder med merkbar utvidet støysone er Kovvannet, Stuevannet og Trangdalsvannet (Autsivann). Rådmannen anbefaler ikke at det innføres bestemmelser om rasting på Iesjávri og Kovvannet. For å unngå midlertidig privatisering av områder mener vi det er riktig å ta inn en bestemmelse i forskriften om at hensetting av gompi i forbindelse med rasting ikke er tillatt. Sikkerhet På bakgrunn av tilbakemelding fra Fylkesmannen om kommunens ansvar for sikkerhet, er det gjort ny vurdering av sikkerhet på alle vann, (vedlagt). Gjennom telefonintervju med et stort kontaktnett er det innhentet erfaringskunnskap om utløpsområder for snøskred og isforhold på alle vann som omfattes av bestemmelser om rasting. Rådmannen anbefaler at kommunen tar ansvar for sikkerhet ved å merke og forby motorferdsel i områder hvor en kjenner til råker og usikker is og i utløpsområder for snøskred som framgår av NGU s Skredkart. Reindrift En utvidet rett til rasting vil gi motorferdsel på arealer det i dag ikke er tillatt, men dette vil være en liten påvirkning totalt sett. Vi mener samlet belastning for reindrifta er akseptabel. Dette støttes av høringsuttalelser. I Alta kommune har vi vår/kalvingsområder, sommer- og høstbeite, og vi har derfor ingen konflikter med reindriftsinteresser på vinterbeite. Gjennom den årlige kontakten med hver enkelt siida som berøres av skuterløypene i Alta kommune har vi kunnskap om når de aktuelle siidaene ankommer kalvingsområder/vårbeite. Konklusjon Det anbefales vedtatt forskrift med bestemmelser om rasting på islagte vann i Alta kommune. Forslaget til forskrift sammen med gjeldende 300 meters regel innebærer at det vil bli tillatt å raste på alle vann som skuterløype krysser i Alta kommune, unntatt Iesjavri og Kovvannet. Enkelte risikoområder på 27 vann er unntatt fra bestemmelsen rasting. Side 141 av 162

142 Sak 130/16 ELEKTRISK OG HYDROGENDREVET MOTORVOGN OG PARKERINGSAVGIFT PÅ OFFENTLIGE KOMMUNALE PARKERINGSPLASSER I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Jon-Vegar Nilsen Arkiv: Q52 Arkivsaksnr.: 16/ /16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret fraviker hovedregelen i parkeringsforskriften og viderefører betalingsfritak for elektriske- og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte offentlige kommunale parkeringsplasser. Ordningen skal evalueres og revurderes i november 2018 Det skal fremmes sak i HNDM på lademulighetene i forhold til den nye parkeringsforskriften Administrasjonens innstilling: Kommunestyret følger hovedregelen i parkeringsforskriften og innfører ikke betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte offentlige kommunale parkeringsplasser. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra Krf, SV, AP, H: Kommunestyret fraviker hovedregelen i parkeringsforskriften og viderefører betalingsfritak for elektriske- og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte offentlige kommunale parkeringsplasser. Ordningen skal evalueres og revurderes i november 2018 Det skal fremmes sak i HNDM på lademulighetene i forhold til den nye parkeringsforskriften Forslaget satt opp mot innstillingen. Forslaget vedtatt med 8 mot 3 stemmer. Innstillingen falt. Tilleggsforslag fra V v/trine Noodt: Side 142 av 162

143 Sak 130/16 Hvordan Alta kommune kan jobbe for å få etablert en hydrogenstasjon i Alta. Forslaget falt med 1 mot 10 stemmer. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret fraviker hovedregelen i parkeringsforskriften og viderefører betalingsfritak for elektriske- og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte offentlige kommunale parkeringsplasser. Ordningen skal evalueres og revurderes i november 2018 Det skal fremmes sak i HNDM på lademulighetene i forhold til den nye parkeringsforskriften Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra AP og SV: Kommunestyret fraviker hovedregelen i parkeringsforskriften og viderefører betalingsfritak for elektriske- og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte offentlige kommunale parkeringsplasser. Ordningen skal evalueres og revurderes i november 2018 HNDM ønsker en sak om lademulighetene i forhold til den nye parkeringsforskriften Forslaget satt opp mot innstillingen. Forslaget vedtatt med 6 mot 2 stemmer. Innstillingen falt. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Kommunestyret fraviker hovedregelen i parkeringsforskriften og viderefører betalingsfritak for elektriske- og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte offentlige kommunale parkeringsplasser. Ordningen skal evalueres og revurderes i november 2018 HNDM ønsker en sak om lademulighetene i forhold til den nye parkeringsforskriften SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Hovedutvalget for næring, drift og miljø ba i sitt møte den om at det legges frem en egen sak i kommunestyret før nyttår som omhandler parkeringsavgiftsfritaket for elektriske motorvogner. Våren 2016 ble det i statsråd vedtatt ikrafttredelse av ny parkeringsforskrift: Forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften). Loven har to sentrale punkt som gjelder elektriske kjøretøy: Side 143 av 162

144 Sak 130/ Betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevne motorvogner. Kommuner kan innføre betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser. 35. Lademulighet På parkeringsområdet skal det tilbys lademulighet for ladbar motorvogn på et tilstrekkelig antall parkeringsplasser, det vil si at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig plass med lademulighet. Virksomheten har likevel ikke plikt til å tilby lademulighet på mer enn seks prosent av det totale antall plasser. Statens vegvesen kan gjøre unntak fra kravet i første ledd dersom investerings- eller driftskostnadene blir urimelig høye. Denne endringen i forskriften gir kommunene mulighet til å innføre betalingsfritak for parkeringsavgift på offentlige kommunale parkeringsplasser for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn, og en plikt til å tilby lademulighet. Forskriften betyr altså at elektriske og hydrogendrevne motorvogner som hovedregel skal betale parkeringsavgift på lik linje som andre kjøretøy. Elektriske biler er en gruppe kjøretøy som øker kraftig. Markedsandelen for elbiler i Norge i 2015 lå på 17.1 %, noe som var en økning på ca. 4 % fra Hittil i 2016 har økningen fortsatt men elbil salget faller litt mot slutten av Dette kan ha en sammenheng med at neste generasjons elbiler kommer for salg i løpet av 2017 og det forventes at antallet elbiler vil fortsette med sin solide økning. Med denne utviklingen øker også etterspørselen etter parkeringsplasser. Under introduksjonen av elektriske motorvogner har det vært flere insentiver for å få folk til å anskaffe og benytte seg av disse. Gratis parkering bl.a. er en av disse. I følge opplysningsrådet for veitrafikk er det i dag registrert 130 elbiler i Finnmark. Da er ikke antall elbiler som er eid av leasing selskaper tatt med. Hammerfest har i dag 21 elbiler, mens Alta har 64 elbiler. Dette er nær halvparten av total antallet av elbiler i Finnmark. Byer i Norge har på lik linje som Alta utfordringer med at en stor andel av offentlige kommunale parkeringsplasser benyttes til arbeidsplassparkering. Ser vi bl.a. på Trondheim kommune som på mange måter er en av foregangskommunene angående parkering i Norge har de bestemt at elbiler skal betale parkeringsavgift på lik linje som andre motorvogner. Slik det ser ut nå følger både Hammerfest og Tromsø kommune med samme beslutning. Vurdering: Antall elbiler i Norge øker for hvert år. Når nå en ny generasjon elbiler er på trappene (som bl.a. har lengre kjørelengde) er det å forvente en økning av denne kjøretøygruppen. Alta kommune er i en utvikling der det nå er fokus på å reise kollektivt. I klimaforliket fremkommer det at all persontrafikk i voksende byområder skal tas med kollektivtransport, sykkel eller gange. Dette oppfattes som et signal om at elbiler ikke skal prioriteres som transportmiddel til sentrum. Administrasjon mener derfor at det også vil være viktig å stimulere eiere av elektriske og hydrogendrevne motorvogner til å reise kollektivt, og ikke bare eiere av kjøretøy som går på fossilt brennstoff. Side 144 av 162

145 Sak 130/16 Alta kommune er i dag i en utvikling der det blir mindre gateparkering og bilparkeringen skal på sikt flyttes inn i parkeringshus. På sikt vil størsteparten av gateparkering som Alta kommune i dag tilbyr kunder være historie, og «kampen» om gateparkering vil øke. Vi opplever i dag at flere og flere eiere av elektriske og hydrogendrevne motorvogner benytter seg av de offentlige kommunale parkeringsplassene som arbeidsparkering som følge av at denne gruppen i dag er unntatt parkeringsavgiften. Det er derfor sannsynlig at et betalingsfritak for elektriske og hydrogendrevne motorvogner vil bidra til å øke andelen som reiser med denne gruppen kjøretøy til arbeid. I parkeringsforskriftens 35 stilles det krav til at det skal være tilstrekkelig antall ladeplasser slik at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig plass med lademulighet. Vi må derfor forvente å investere i et betydelig antall ladestasjoner. Dette som en direkte årsak av at elektriske motorvogner kan stå gratis å okkupere en ladestasjon så lenge en ønsker. Skal Alta kommune være i stand å tilfredsstille forskriftens 35 uten å gjøre store investeringer i ladestasjoner, samt driften og vedlikeholdet av disse er vi avhengig at vi oppnår en hyppig rotasjon på parkeringsplassene. Spesielt gjelder det på ladestasjonene slik at det samsvarer med formålet som i all hovedsak er nødlading. Alta kommune må uansett legge bedre til rette for ladestasjoner til elektrisk motorvogn slik at det oppnås et tilstrekkelig antall. Administrasjonen har som målsetning å legge bedre til rette for handels- og besøksparkering samt ivareta parkering for forflytningshemmede. Dette kan gjøres ved å redusere andel arbeidsparkering på offentlige kommunale parkeringsplasser slik at plasser frigjøres til denne gruppen. Ser vi på utbyggingen av Alta nærsykehus og den planlagte Amfi utvidelsen vil dette få store konsekvenser for kommunale offentlige parkeringsplasser og gateparkeringen vil bli kraftig redusert. I tillegg bygges nye leiligheter som ikke har tilrettelagt parkering for sine beboere (nye leiligheter i bygg ved P1). Ved en videreføring av betalingsfritak for elektriske og hydrogendrevne motorvogner kan det medføre at disse beboerne ved denne gruppen kjøretøy kan bruke de offentlige kommunale parkeringsplassene nærmest som sin egen private parkeringsplass, vederlagsfritt. Administrasjonens anbefaling Etter en samlet vurdering anbefaler administrasjonen at hovedregelen i parkeringsforskriften om innføring av avgiftsparkering for elektriske og hydrogendrevne opprettholdes og at det ikke innføres betalingsfritak for elektriske og hydrogendrevne motorvogner. På ladestasjoner som er eid og driftes av kommunen anbefaler administrasjonen at brukerbetaling for lading inngår i parkeringsavgiften. Side 145 av 162

146 Sak 131/16 ALTA HAVN KF - BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: P30 Arkivsaksnr.: 16/ /16 Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Havnestyrets innstilling til kommunestyret: Alta havnestyre legger saken frem for Alta kommunestyre med slik innstilling: 1. Kommunestyret vedtar havnestyrets forslag til budsjett 2017 og økonomiplan Kommunestyret vedtar forslag til driftsbudsjett 2017 for Alta Havn KF, med en inntektsramme på kr ,- og en utgiftsramme på kr ,-. Innenfor utgiftsrammen er det gjort avsetning til fond og overføring til investering. 3. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjett 2017 for Alta Havn KF, med en kostnadsramme på kr ,-. Av det totale investeringsbehovet skal kr ,- finansieres gjennom låneopptak. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: H-SAK BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN SAKSPROTOKOLL - H-SAK H-SAK VEDLEGG 1 - BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN H-SAK VEDLEGG 2 - BUDSJETTFORSLAG 2017 DETALJ Bakgrunn: Se vedlegg Vurdering: Side 146 av 162

147 Sak 132/16 ALTA HAVN KF - SLUTTRAPPORT SKISSEPROSJEKT -CRUISE OG FLERBRUKSKAI Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: P30 Arkivsaksnr.: 16/ /16 Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Havnestyrets innstilling til kommunestyret: Alta havnestyre legger saken frem for Alta kommunestyre med slik innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner sluttrapport og prosjektregnskap for skisseprosjekt: Cruiseog flerbrukskai. 2. Havnestyret skal fremlegge plan for videreføring og organisering av prosjektet for kommunestyret innen 31. mars 2017 SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: H-SAK SLUTTRAPPORT FOR SKISSEPROSJEKT - CTUISE- OG FLERBRUKSKAI SAKSPROTOKOLL - H-SAK H-SAK VEDLEGG 1 RAPPORT SKISSEPROSJEKT DEL 1 H-SAK VEDLEGG 2 RAPPORT SKISSEPROSJEKT DEL 2 H-SAK VEDLEGG 3 RAPPORT GRUNNUNDERSØKELSER H-SAK VEDLEGG 4 REGNSKAPSRAPPORT H-SAK VEDLEGG 5 BROSJYRE Andre saksdok.: Bakgrunn: Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Side 147 av 162

148 Sak 133/16 IKA FINNMARK IKS GODKJENNING AV REVIDERT SELSKAPSAVTALE Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 16/ /16 Kommunestyret /16 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Alta kommunestyret godkjenner forslaget til endringer av selskapsavtalen for IKA Finnmark IKS slik det er fremlagt for representantskapet. Administrasjonens innstilling: Alta kommunestyret godkjenner forslaget til endringer av selskapsavtalen for IKA Finnmark IKS slik det er fremlagt for representantskapet. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Alta kommunestyret godkjenner forslaget til endringer av selskapsavtalen for IKA Finnmark IKS slik det er fremlagt for representantskapet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Forslag til endring av selskapsavtalen for IKA Finnmark IKS, vedtatt av representantskapet endringene er merket med rødt Budsjett 2016 og Økonomiplan for IKA Finnmark IKS Gjeldende selskapsavtale for IKA Finnmark IKS, vedtatt av representantskapet IKA Finnmark Utbygging av arkivfunksjon, vurdering av alternativer av IKA Finnmark Utbygging av arkivfunksjon, trinnvis utbygging av eksisterende lokaler, Alt 1 av Side 148 av 162

149 Sak 133/16 Andre saksdok.: Brev fra IKA Finnmark IKS av Bakgrunn: Alta kommune er deltaker i IKA Finnmark IKS. Det samme er alle andre kommuner i Finnmark, samt fylkeskommunen. Av eierskapsmeldingen til Alta kommune fremgår: «Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal fungere som arkivdepot for eierne. Selskapet skal fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommune samt motta, oppbevare og tilgjengelig gjøre privatarkiver. Selskapet kan delta i andre selskap som tjener hovedformålet. IKA Finnmark IKS har ikke erverv som formål, men kan selge kompetanse og arkivtjenester til andre så lenge dette ikke går utover hovedformål. (Selskapsavtalen 4). Alle deltakerne har en representant i representantskapet, men med ulik stemmegivning; Finnmark fylkeskommune og Alta kommune sine representanter har tre stemmer, Sør-Varanger kommune og Hammerfest kommune sine representanter har to stemmer mens de andre kommunenes representanter har én stemme hver.» Følgende sitter i representantskapet for Alta kommune: Ronny Wilhelmsen Styre velges av representantskapet og består av 5 medlemmer. Fungerende styreleder er pt tiden, nestleder i styret Arne Dahler, frem til våren I tillegg er Monika Olsen styremedlem. Porsanger kommune er vertskommune og leier lokaler av Staten Vegvesen for fremleie til IKA Finnmark IKS. Leieavtalen mellom IKA Finnmark IKS og Porsanger kommune går ut Statens vegvesen har uttrykt ønske om å avhende bygget i nær fremtid. IKA sitt arkivdepot er tilnærmet fullt og det er behov for mere depotplass, noe både styret og representantskapet har jobbet med i de senere år. Flere alternativer har vært vurdert og utredet, og en har kommet frem til at det mest fordelaktige er å kjøpe dagens lokaler og bygge ut depot trinnvis. Det vises til Norconsult sine rapporter: * IKA Finnmark Utbygging av arkivfunksjon, vurdering av alternativer av * IKA Finnmark Utbygging av arkivfunksjon, trinnvis utbygging av eksisterende lokaler, Alt 1 av byggetrinn består av en utbygging på 400m2 magasin, samt mottaksrom og teknisk rom med utstyr, med en ramme på 36.9 mill, inkl. beregnet kjøpesum for bygget på 13 mill, noe som innebærer låneopptak. Lånerammen i selskapsavtalen må være stor nok til å dekke lånebehovet for 1. trinn av utbyggingen og gi rom for fremtidig lånebehov. 9Dagens selskapsavtale har en låneramme på 2 mill, ønskes endret til 50 mill I tillegg til endringen i vilkår for låneopptak, ønsker IKA Finnmark IKS flere justeringer i selskapsavtalen: Side 149 av 162

150 Sak 133/16 5 o Nåværende selskapsavtale 5 omhandler både eierandel og om selskapets inntektssystem: Eierandeler endres hvert 4. år på bakgrunn av endring i folketall, noe som innebærer at selskapsavtalen må til behandling i alle eieres kommunestyrer/fylkesting hvert 4. år. o Det bør derfor skilles klarere med å dele paragrafen i a) eierandel og b) eiertilskudd 8 Her ønskes det tatt inn en presisering vedrørende varamedlemmer Representantskapet har den behandlet endringer av selskapsavtalen og vedtatt følgende endringer som er merket med rødt i forslaget til ny selskapsavtale, se vedlegg. For å endre selskapsavtalen, må samtlige eiere behandle saken i kommunestyrene og det må fattes likelydende vedtak i alle kommunestyrer/fylkesting. Høring/merknader: Saken har vært drøftet internt i Fellestjenesten Økonomiske konsekvenser: I et IKS har eierne følgende økonomisk ansvar, jfr. eierskapsmeldingen: Kommunens økonomiske ansvar og risiko Den enkelte deltakerkommune hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar for selskapsforpliktelsene svarer til deltakerens Eierandel i selskapet med mindre annet fremgår av selskapsavtalen. Ved opptak av nye deltakere må ansvarsdelen endres, og nye deltakere vil bli ansvarlige etter sin andel også for Selskapets eldre gjeld dersom intet annet fremgår av selskapsavtalen. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Selskapet skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at selskapet skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. I vedtatt budsjett 2017 og Økonomiplan for IKA Finnmark IKS fremgår følgende bidrag fra Alta kommune: I Alta kommunes økonomiplan er kostnaden prisjustert til faktisk 2017 nivå, på 844 tusen i hele planperioden Økningen som kan forventes fra 2017 til 2018 blir en del av prisjusteringen av økonomiplanen fra 2017 til 2018, slik det er for endring av medlemsbidrag til alle IKSer kommunen. Alta kommunes eierandel i driftstilskudd utgjør i hht til nåværende avtale 21,977 %. Ihht til revidert selskapsavtale 20,865 %. Side 150 av 162

151 Sak 133/16 Alta kommunes eieransvar på 20,865 % omhandler både driftstilskuddet og ansvar for lånegarantien på 50 mill. Vurdering: Kommunestyret har tidligere fattet vedtak om at Alta kommune skal dekke sitt behov for depot via deltakelse i IKA Finnmark IKS. Spørsmålet nå er derfor om Alta skal godkjenne de forslag til endringer som fremkommer i selskapsavtalen som representantskapet har vedtatt For Alta kommune betyr kjøp av bygg og utvidelse av depot i IKA Finnmark IKS en økning i årlige driftskostnader iflg budsjett/økonomiplan fra IKA Finnmark IKS, jfr. vedlegg. I tillegg vil Alta kommune påta seg et økt garantiansvar for låneopptaket. Til tross for økte driftskostnader og økt garantiansvar, vil rådmann anbefale kommunestyret å godkjenne forslaget til ny selskapsavtale for IKA Finnmark IKS, da Alta kommune er avhengig av å kunne levere arkivmaterialet til depot. Side 151 av 162

152 Sak 134/16 BRUK AV OVERTID 2016 Saksbehandler: Linda Pedersen Arkiv: 530 Arkivsaksnr.: 16/ /16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Administrasjonsutvalget Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret tar oversikt over overtidsbruken så langt i 2016 til etterretning og ber rådmannen iverksette tiltak for å redusere overtidsbruk. 2. Rådmannen må sikre at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om grenser for overtid og søknad om tillatelse for utvidet overtidsarbeid følges. Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret tar oversikt over overtidsbruken så langt i 2016 til etterretning og ber rådmannen iverksette tiltak for å redusere overtidsbruk. 2. Rådmannen må sikre at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om grenser for overtid og søknad om tillatelse for utvidet overtidsarbeid følges. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret tar oversikt over overtidsbruken så langt i 2016 til etterretning og ber rådmannen iverksette tiltak for å redusere overtidsbruk. 2. Rådmannen må sikre at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om grenser for overtid og søknad om tillatelse for utvidet overtidsarbeid følges. Administrasjonsutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak den : Side 152 av 162

153 Sak 134/16 1. Kommunestyret tar oversikt over overtidsbruken så langt i 2016 til etterretning og ber rådmannen iverksette tiltak for å redusere overtidsbruk. 2. Rådmannen må sikre at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om grenser for overtid og søknad om tillatelse for utvidet overtidsarbeid følges. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Bakgrunn: Det er fra politisk hold bedt om en redegjørelse for overtidsbruken i Alta kommune. Personalavdelingen har tatt ut oversikter som viser overtidsbruk de siste 3 år og pr oktober lønn 2016 pr tjenesteområde, ansvar og person. I oppsummeringen vises både antall timer overtid og hvor mye som er utbetalt. Dersom vilkårene for å arbeide overtid er oppfylt, kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid i inntil: 10 timer i løpet av 7 dager. 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker. 200 timer i løpet av 52 uker. I tillegg kan det inngås avtale med tillitsvalgte på inntil 20/50/300 timer og deretter Arbeidstilsynet på inntil 25 t i løpet av 7 dager, 200 timer i løpet av 26 uker og 400 timer innen 52 uker. Maks grense skal aldri overstige 400 timer de siste 52 uker. Oversikten viser at overtidsbruken har økt for hvert år for alle tjenesteområder med unntak av Fellestjenesten og ASU. Det ser også ut til at Drift/utbygging har hatt mindre overtidsbruk i 2016 enn tidligere år forutsatt samme utvikling for resten av året. Helse og sosial står for ca 53 % av overtidsbruken i 2015 og oppvekst/kultur for ca 38 %. Pr oktober lønn (dvs tom rundt 25. september) ligger fordelingen på hhv 59 % og 33 %. Side 153 av 162

154 Sak 134/16 Rådmannen har fokus på å redusere bruk av overtid, samt se sammenhengen mellom bruk av overtid og sykefravær. Nedenfor er det satt opp grafer som viser både overtid og sykefravær i samme perioder, innen de ulike tjenesteområdene. Rådmannen har i denne saken valgt å ta med en oversikt over hvilke virksomheter har overtidsbruk på over 500 timer så langt i 2016: ansvar Arb.sted Elvebakken sykehjem Barnvernstjenesten Kåfjord sykehjem Side 154 av 162