Til praksiskonsulenter og ledere ved DPS og BUP, prosjekt praksiskonsulentordningen

Transkript

1 Til praksiskonsulenter og ledere ved DPS og BUP, prosjekt praksiskonsulentordningen Forslag over mulige fokusområder for praksiskonsulentarbeidet ved DPS og BUP Dette prosjektet med avlønning av praksiskonsulent ved DPS/BUP samt oppfølging av praksiskonsulentens arbeid skal vare til nyttår Vi ønsker at flest mulig av praksiskonsulentene sammen med sin ledelse finner et hovedfokusområde og at det gjøres enkle registreringer nå høsten 2010 og igjen høsten 2011 for å kunne tallfeste eventuell endring etter enkle tiltak /intervensjoner. Ved nasjonal praksiskonsulent i Kirkenes fikk vi blant annet høre at det beste virkemiddelet i endringsarbeid var refleksjon i fellesskap over egen praksis samt å bruke tall for å se hvordan ting faktisk er. Jeg utfordrer dere derfor til å tenke sammen om det er mulig å finne et hovedfokus og gjøre enkle registreringer av noe av det jeg forslår nedenfor. f. eks følgende i to bolker med pasienter hver gang? Tallmaterialet kan samles i f. eks Excel eller i SPC hvis praksiskonsulenten kan tenke seg å lære dette dataprogrammet for å følge dette videre. Det er heller ikke noen selvfølge at det er praksiskonsulenten som skal samle tallene. Eventuelt kan man undersøke om sekretærtjenesten/annen ansatt ved DPS/BUP Her en noen forslag til områder. Disse er beskrevet i varierende grad, men går alle ut på det samme med basisregistrering, et eller flere tiltak for å skape endring og deretter nye registreringer. Tiltakene er ikke utfyllende beskrevet da disse må vurderes individuelt ved det enkelte helseforetak/kommune. 1. Måling: Henvisningskvalitet: Hvordan er kvaliteten på henvisningen og hvor mange av henvisningene er mangelfulle kontra gode nok til å vurderes? Det kan kanskje være en fordel om de vurderes av både praksiskonsulenten og inntaksteamets leder? ( se eksempel på scoringsskjema på under IDE BANK) Henvisningene kan for eksempel deles inn i 4 grupper: Meget god henvisning. Kan vurderes/prioriteres God nok henvisning. Kan vurderes /prioriteres Dårlig henvisning. Kan vurderes/p under tvil For dårlig henvisning: Kan ikke vurderes/p systematisk sende ut mangelskjema til gruppe 3 og 4 over en periode på 6-12 måneder. Det er viktig at fastlegene informeres på forhånd om tiltaket og at dette er en ledd i forbedret samhandling og hjelp til egenlæring) 1

2 2. Måling: Relevante henvisninger? Er pasientens problematikk av en slik art at pasientene har rett til og bør ha behandling i 2 linjen? Tiltak 1: Dette kan f. eks vurderes ved at alle pasienter tas inn etter henvisning i en periode. Alle vurderes/diagnostiseres og etter 1-3 vurderingssamtaler gjør man en beslutning om disse skal fortsettes i 2 linjen eller tilbakeføres til 1 linjen. Alt dette tallfestet for en periode. Tiltak 2: Fastlegene får tilbakemelding på henvisningene, eventuelt som tiltak over. Tiltak 3: Generell veiledning ved kurs og møter på hvilke pasientgrupper som skal henvises og hvem 1 linjen må ta seg av. Tiltak 4: Økt grad av felleskonsultasjoner 3. Måling: Epikrise-kvalitet Hvordan er kvaliteten på disse: Score en 30 epikriser i høst og neste høst og vurdere og tallfeste en score. Se PKO hjemmesider under IDE BANK Erfaringsmessig er det de 3 punktene som er mangelfulle og man kan velge å kun fokusere og score på disse hvis man ønsker det. a)hvor mange av epikrisene inneholder råd til fastlege /1 linjen om støttende/oppfølgende tiltak av pasienten etter behandling b)hvor mange innholdt medikamentopplysninger /råd c)inneholder epikrisen god informasjon om diagnostisk vurdering: Står det noe hvordan diagnose er sikret og med hvilke verktøy? (momenter: av spesialist/i team, kartlegging mht diagnose, hvilke diagnostiske verktøy, resultater med forklaring?) a) Tilbakemelding til aktuell behandler via leder etter gjennomgang av epikriser b) Kontinuerlig fokus på epikrisekvalitet av leder som kontrasignerer c) Oppfordre allmennlegen å gi tilbakemelding når epikriser er mangelfulle a) Dialog/fokus i møter rundt epikrise innhold med terapeutene? b) Mal for epikriseskrivning oppdatert? Papir eller elektronisk? 4 Måling: Kontaktpunkter med fastlege Man kan gjøre en avtale om at alle terapeuter ved en eller flere enheter ved DPS/BUP skriver ned alle telefoner og møter de har med fastlege (eventuelt også andre i 1 linjen) over en periode og se på det samme igjen om ett år. Hvor mange av disse er initiert ved DPS og hvor mange av fastlege/kommunalt ansatt? a)lage liste over telefonnummer/hotline begge veier som letter telefonkontakt. Gjøre den lett tilgjengelig c)eventuelt eget mobiltelefonnummer ved DPS/BUP for rådgivning av fastlege 2

3 b)møter hvor deler av samtalen er fokus på kommunikasjon og om når det er naturlig og viktig å ringe hverandre. Møter om dette både i hos fastleger og 2 linjen. 5 Måling: Felleskonsultasjoner Hvor mange felleskonsultasjoner med pasient er det gjennomført i en periode ved ditt DPS/BUP. Holdes disse ved DPS/BUP eller hos fastlege? a)dps/bup bestemmer at det fra helseforetaket skal tas mer initiativ til felleskonsultasjoner generelt og ved spesielle problemstillinger som f. eks rehenvisninger av kjent pasient eller ved telefon kontakt fra fastlege rundt vanskelig problemstilling før inntak. b)dps/bup kan gå ut med tilbud om at det kan søkes spesielt om dette i en henvisning slik at terapeut kommer ut til fastlege og pasienten evt at pasient og fastlege kommer til DPS/BUP. ( NB Dette kan gi takst til DPS ved at det er terapeut ved DPS som skriver notatet som da blir epikrise) b) Eventuelt kan dette føles opp med en pasienttilfredsundersøkelse. 6. Måling: Antall skriftlige kontaktpunkter Hvor mange notater, - som ikke er inntaksnotat eller epikrise -, går det ut fra en enhet ved ditt DPS en periode? Kan sekretærene hente ut disse tallene? Dialog /møter rundt viktighet av informasjon til fastlege underveis i behandlingen og enighet fra DPS /BUP om hvilke notat som bør sendes ut til fastlege og lage nye retningslinjer på dette? 7. Måling: Årlig/midlertidig epikrise( ved langvarige terapier) Registrering mht om midlertidig epikrise sendes ut til fastlege sammen med formelt brev med krav om rehenvisning etter ett år pga takst til DPS/BUP. Er det forskjell på enhetene? a)vurdere rutiner rundt dette og lage felles retningslinjer? b)fastleger sende avviksmeldinger ved manglende midlertidig epikrise 8. Måling: Antall felleskonsultasjoner ved overføring av pasient. Antall overføringsmøter med fastlege ved endt behandling i to perioder Nytten av dette kan måles ved et enkelt spørreskjema til fastlege, terapeut og pasient om opplevd nytte av dette kontra kun epikrise og ikke noe møte. Mulig å øke antall overføringsmøter? 3

4 9 Måling: Ansvarsgruppemøter: Antall i en periode og avholdt på DPS/BUP eller på fastlegekontor/kommune? Kan man drøfte noe ut fra disse tallene i forhold til hvordan det kan gjøres bedre? a)sammenheng innkallingstidspunkt og oppmøte av fastlege? Mulig å endre rutiner på dette? b)er det for eksempel bedre oppmøte hvis møtene holdes i allmennpraksis? c) Kan møtene endres mhp innhold og om legen kun kan møte på start eller slutten av møte evt annet hvert møte? 10 Måling: Fast veiledning til legekontor? Gis det fra DPS/BUP fast veiledning ved legekontor? Kan man øke dette tilbudet og tallfeste dette f. eks i form av antall møter, forberedte kasus? Eventuell kvalitativ undersøkelse i form av spørreskjema mot fastlegene mht nytte og det samme mot DPS/BUP? Gir fast veiledning til fastleger noen effekter mht bedring av samhandling og oppfølging av pasienter? Kan dette måles og sammenlignes mot andre legekontor For eksempel mht henvisningskvaliteten og oppmøte møter rundt pasienter? a) styrke tilbudet om veiledning og rekruttere flere legesenter til slik veiledning fra høsten 2010 til høsten Måling: Rutiner rundt medikamentinformasjon og medikamentavstemning Hvordan gjøres det og fungerer det? a) Sengeposter b) poliklinikker Sendes det medikament informasjon til fastlegen ved oppstart og endring av medikament ved poliklinikken? Hvordan gjøre det ved utskrivelse på sengepost? Kan rutinene gjøres bedre for å sikre god medikamentinformasjon til pasient og fastlege, apotek og hjemmesykepleie? Målinger på dette området er mulig, men komplisert Tiltak. Sikre enhetlige og gode rutiner 4

5 Listen kan sikkert være mye lenger. Det er viktig å kjenne på lokale forhold og hva som oppleves viktig i både 1 og 2 linjen med hensyn på fokusområdet og det å skape en vinn vinn situasjon. Jeg ønsker dere lykke til og håper at dette kan være til hjelp og inspirasjon. Med vennlig hilsen Astrid Emhjellen, prosjektleder og praksiskonsulent/fastlege i Telemark 5