SAKSPROTOKOLL - FAMILIESENTER KARMØY BARNEVERN 2017

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - FAMILIESENTER KARMØY BARNEVERN 2017 Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 12/17 Behandling: Slotnes (Sv) foreslo følgende:. Hovedutvalg helse og omsorg beslutter å utsette iverksettelse av prosjekt familiesenter. Vi ber om at det til et senere møte foreligger en utfyllende prosjektbeskrivelse, med mer informasjon om tilsvarende senter i andre kommune, plan for gjennomføring og evaluering av prosjektet i organisasjonen! Slotnes forslag vedtatt med 6 stemmer mot 5 (Ap 3, KrF 2). Vedtak: Saken utsettes.

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jakob Bråtå Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 17/540 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg FAMILIESENTER KARMØY BARNEVERN 2017 «Barnets beste - med bedre hjelp der barnet bor» Helse- og omsorgssjefens forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg vedtar å iverksette «Familiesenter» som 3-årig prosjekt i barneverntjenesten i perioden

3 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Helse og omsorgssjefen foreslår at Karmøy kommune vedtar «Familiesenter» som et 3-årig prosjekt i barneverntjenesten i perioden Karmøy kommune ønsker gjennom hjelpetiltaket «Familiesenter» å gi barn og unge økt medvirkning og bedre muligheter til trygg samhandling med sin familie og sitt lokale nettverk i Karmøy kommune. Karmøy kommune ønsker gjennom prosjektet å stimulere barnevernstjenesten til å redusere bruken av alvorlig inngripende og kostbare, midlertidige plasser i statlige beredskapshjem. Barneverntjenesten i Karmøy kommune har hatt mange akuttsaker med hastevedtak om midlertidig plassering av barn/ unge de siste årene. Plassering langt unna lokalmiljøet kan medføre uheldige virkninger for barnet. Det kan gi sterke reaksjoner på grunn av de store, raske endringene der nettverk og familie blir revet bort. Midlertidige plasser i statlige beredskapshjem er i tillegg svært kostbare for Karmøy kommune. Karmøy kommune har hatt en vesentlig lavere innsats på det sekundærforebyggende barnevernarbeidet enn sammenlignbare kommuner. Med fokus på Barnets beste vil innsatsen intensiveres i det sekundærforebyggende arbeidet «med bedre hjelp der barnet bor». Forsvarlig barnevernpraksis og barnets beste vil være en grunnregel og forutsetning for prosjektet. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Karmøy kommue har de senere år hatt en stor vekst i utgifter til plassering av barn i fosterhjem, beredskapshjem og institusjon. Samtidig er utgiftene til forebyggende tiltak lave i Karmøy kommune sammenlignet med tilsvarende kommuner. Økt bevissthet og fokus på forebyggende tiltak i familie og nettverk, for å gi barn og unge tilfredsstillende omsorg, medfører behov for endring av innsatsen framover. Midlertidige plasser i statlige beredskapshjem er kostbare for Karmøy kommune. Ved å erstatte kjøp av statlige tiltak med kommunale tiltak, vil kostnadene reduseres og frigjøre midler til å styrke det lokale, forebyggende arbeidet. Saken skisserer en modell for dette arbeidet et kommunalt «Familiesenter» i Karmøy kommune. Målet er at en gjennom et treårig prosjekt vil kunne kartlegge tiltaksbehov og dokumentere effekt, nytteverdi og fremtidig ressurs og økonomibehov i tiltaket. Saken ble behandlet i hovedutvalg helse og omsorg den og sendt tilbake til administrasjonen med følgende vedtak; «Hovedutvalg helse og omsorg beslutter å utsette iverksettelse av prosjekt familiesenter. Vi ber om at det til et senere møte foreligger en utfyllende prosjektbeskrivelse, med mer informasjon om tilsvarende senter i andre kommune, plan for gjennomføring og evaluering av prosjektet i organisasjonen!» Barnevernet i Norge i endring.

4 Barnevernet i Norge er i stor endring, Dette kommer fram i NOU 2016:16 om ny barnevernlov som angir retning for barnevernarbeidet framover. Hovedtrekkene i arbeidet med ny barnevernlov; - Framheve barnets rett til omsorg og beskyttelse. - Styrke barnets rett til medvirkning. - Videreføre forsvarlighetskravet. - Presisere at tiltak skal være så lite inngripende som mulig, og at barneverntjenesten har plikt til å samarbeide med barn og foreldre. - Barnets beste skal være grunnregelsen for alt arbeid i barnevernet. - Barns rett til å bli hørt er sentralt. - Både grunnloven og de internasjonale konvensjonene har som forutsetning at det først og fremst er i familien at barnet skal få sin rett til omsorg realisert. - Staten skal legge tilrette for barnets utvikling fortrinnsvis i egen familie. - Bare når foreldrene forsømmer sine omsorgsoppgaver, kan det offentlige få omsorgsansvar for barnet. Overordnede prinsipper og retning for barnevernarbeidet i forslag til ny barnevernlov ligger til grunn for utviklingen av barnvernarbeidet i Karmøy kommune, og i det videre arbeidet med Familiesenteret og forebyggende tiltak. Status i Karmøy kommune Barnevernstjenesten i Karmøy kommune har siden februar 2016 valgt å gjøre en ekstraordinær innsats i «prosjekt akutt familieveiledning». Det tilbys familieveiledning i forbindelse med akuttsituasjoner, for å bedre situasjonen både for barn og deres familier. Barnevern-tjenesten griper ikke inn mer omfattende enn det som er nødvendig for å beskytte barn og unge. Det praktiseres å snakke med barnet / ungdommen om deres syn på situasjonen før hjelpen tilbys. Økt bruk av familieveiledning har i slike situasjoner gitt resultater. Det har ikke vært hastevedtak (iht bvl ledd) med midlertidig plassering siden juni 2016 og frem til februar Økt bruk av familieveiledere i akuttsituasjoner har imidlertid medført økt ventetid på familieveiledning som hjelpetiltak (iht bvl. 4-4) for øvrige klienter med hjelpebehov. Det er i dag begrenset kapasitet på familieveiledning i barnevernstjenesten i Karmøy kommune, med en ventetid på ca 3 måneder fra vedtak til oppstart. Barneverntjenesten i Karmøy kommune har hatt mange akuttsaker med hasteplasseringer av barn og ungdom de siste årene; Tall fra de siste 3 årene: ledd Tvangsmessige hastesaker ledd Frivillige hasteplasseringer Hasteplasseringer betyr at barn, på grunn av fare for liv og helse, må midlertidig plasseres i statlige beredskapshjem. Disse hjemmene er ofte lokalisert langt unna barnas oppvekstmiljø i Karmøy kommune. Med dagens ordning blir barn/ unge i slike akuttsituasjoner plassert i statlige

5 beredskapshjem som er lokalisert over hele Vestlandet og gjerne langt unna barn/ unges oppvekstmiljø i Karmøy kommune. Det er Bufetat, via deres vaktordning, som formidler og følger opp de statlige beredskapshjemmene. Det er viktig å vurdere årsaken til den store økningen i hasteplasseringer i 2015 og Det har vært et økende antall vold og overgrepssaker som er så alvorlige at omsorgsplassering ikke kunne vært unngått for enkelte av sakene. Det er i tillegg en erkjennelse i ettertid at økt innsats på det forebyggende området kunne ha redusert antall akuttplasseringer. I kjente saker kan det vært mulig å forhindre mange akuttplasseringene og enkelte fosterhjemsplasseringer ved nærmiljøtiltak og forebyggende innsats. Når det er fare for liv og helse vil det forsatt være helt nødvendig å benytte beredskapshjem / institusjon. Gjennomføringen av hasteflyttingen skal likevel være så skånsom som mulig. Barns medvirkning Barneverntjenesten i Karmøy har et stort fokus på på styrke barns medvikning. Som et ledd i dette har barneverntjenesten samarbeidet med det nasjonale utviklingsprosjektet, «Mitt liv»/barnevernproffene. «Mitt liv» er utviklet over tid i samarbeid med barn og unge, barnevernsarbeidere, faglige råd og departementet. Mitt liv gir faglige anbefalinger for forsvarlig barnevernpraksis. Barneverntjenestene som samarbeider med Mitt Liv, har samlet seg om et felles barnesyn og verdier for samarbeid med barn og unge som møter barnevernet. Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt, og en viktig verdi er medbestemmelse. Karmøy kommune vil tilstrebe at det skal settes inn hjelpetiltak som ikke giper inn mer omfattende enn det som er nødvendig for å beskytte barn og unge med utgangspunt i anbefalinger fra Barnevernproffene / Mitt Liv. Barneverntjenesten ønsker å samarbeide med familiene, og sikre at barn får si sin mening. Gjennomføringer av hasteflyttinger skal gjøres så skånsomt som mulig. Barnet skal ha mulighet til å ha medbestemmelse i eget liv, også i hasteflyttinger. Fylkesmennenes tilsynssak av september 2016, «IDA-saken», belyser hvor vanskelig det kan være for barn/ unge å flytte til et bosted langt unna sitt oppvekstmiljø. Manglende medvirkning i akuttplasseringen og flyttingene var et av områda som ble sterkt framhevet i rapporten. Forebyggende innsats i barnevernet Karmøy kommune Barnevernet i Karmøy har lavere ressursinnsats på det sekundærforebyggende området enn hva sammenlignbare kommuner har. Det er nødvendig å endre dette om barneverntjenesten skal få gitt bedre og mer hensiktsmessig hjelp til barna og deres familier. Økt sekundærforebyggende innsats gjennom prosjekt familiesenter vil bidra til styrking av dette arbeidet. Figuren under er hentet fra KOSTRA gjennomgang den ved KS konsulent og viser sammenheng mellom driftsutgifter på funksjon 251, forebyggende tiltak (tiltak der barn ikke er plassert) og funksjon 252, tiltak for barn under omsorg (tiltak der barn er plassert). Den blå søylen viser at Karmøy kommune har en betydelig lavere ressursinnsats på det sekundærforebyggende arbeidet enn hva mange andre kommuner har. De røde søyelene er ressursinnsats barn i omsorg.

6 Tallene for Karmøy og de andre kommune når det gjelder brutto utgift pr barn på 251 (forebygging) i 2016; Haugesund 1378 Karmøy 610 Ullensaker 916 Tønsberg 906 Ålesund 876 Snitt i Kostra gruppe Snitt i Norge (utenom Oslo) 1011 Erfaringer fra andre kommuner Barnevernet har vært i kontakt med flere andre kommuner, samt et privat tiltak i Bergen, som har satset på familieveiledning som metode i barnevernet, og som har organisert arbeid blant annet som Familiesenter, samt fått inspirasjon til prosjektet gjennom andres erfaringer blant annet fra Kongsberg kommune. Alle ansatte i barnvernet i Karmøy har vært på seminar med Kongsberg barnevern, og fått presentert deres arbeid. Konsberg har satset mye på verdiforankring av arbeidet sitt, og de har videre hatt et veldig sterkt fokus i sitt arbeid med «Hvor skal barnet bo» - der de har fått gode resultater og høstet anerkjennelse i hele landet. Ved bruk av Familieråd og innsats på det forebyggende området, var resultatene for 2014 veldig tydelige når det gjelder omsorgsplassering:

7 44% ble boende hjemme med hjelpetiltak (Familieveiledning mv) 42% ble plassert i fosterhjem i slekt/nettverk 14 % ble plassert i ordinære fosterhjem /institusjon Det vil si at 86% av barna/ungdommene ikke hadde behov for statlige barnverntiltak. På akuttområdet ble det funnet løsninger sammen med familiene / nettverkene til familiene, og fra 2013 til 2015 fikk Kongsberg redusert sine akuttplasseringer fra 24 til 4. Målet var også her løse sakene i samarbeid med familiene og deres nettverk. Kongsberg ser på akuttsituasjonen som et mulighetsvindu til å få komme tett på og jobbe sammen med familien for å finne løsninger, i stedet for å plassere barnet. Kongsberg opplever, med sin endring i praksis, færre plasseringer av både planlagt og hastekarakter. Medvirkning er helt sentralt. Kongsberg opplever også at faglig endring møtes med motstand og oppleves «vondt», mens resultatene gjør godt. Metode endring tar tid, krever tolmodighet og tydelighet fra leder. Barnevernleder i Kongsberg ble for øvrig kåret til årets leder av KS i Barnevernet i Kongsberg har som følge av endringen redusert kostnadene til barnevern samtidig som de opplever at kvaliteten på arbeidet har økt. Mål og innhold i modellen for «Familiesenter» og forebyggende arbeid. 1. Delmål Styrke det sekundærforebyggende arbeidet ved bruk av familieveiledning som tiltak. Barnevernstjenesten i Karmøy kommune har i 2016 hatt gode erfaringer med bruk av familieveiledning som tiltak i «prosjekt akutt familieveiledning». I et 3-årige prosjekt, Familiesenter, vil kapasiteten på familieveiledning styrkes med 4 prosjektstillinger. Det ønskes å kartlegge tiltaksbehov og dokumentere nytteverdien ved mer omfattende bruk av familieveiledning som tiltak. Familieveiledning skal hovedsakelig iverksettes for; -å bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak i hjemmet. - å forhindre at barn og unge må flytte - å korte ned oppholdstiden dersom barnet er midlertidig flyttet - å forhindre brudd i fosterhjem 2. Delmål «Familiesenter» som nytt kommunalt tiltak i barnevernet i Karmøy kommune «Familiesenter» som 3- årig prosjekt er en base med ulike barnevernstiltak som: Tilbyr utadrettede arbeid der familieveiledere, miljøarbeidere og tilsynsførere har sitt virke. Kan benyttes når barneverntjenesten mottar bekymringsmeldinger om barn og familier. Målsettingen er å hjelpe familiene til selv å løse sine problemer, gjerne i samarbeid med eget nettverk, saksbehandlere, veiledere, miljøarbeider og ved bruk av Familieråd som metode. På denne måten kan det finnes forsvarlige løsninger sammen med familiene, i langt større grad enn tidligere. Det vil vurderes behov for å ha en eller flere leiligheter i tilknytning til Familiesenteret, slik at det kan tilbys som et midlertidig botiltak i krisesituasjoner, i stedet for å bruke

8 beredskapshjem/institusjon, der dette er forsvarlig. Botiltak er et frivillig midlertidig hjelpetiltak i nærmiljøet og vil ikke fungere som institusjon. Tiltak fra «Familiesenter» skal vurderes og prioriteres for; - å hjelpe barn/ unge i et kommunalt barneverntiltak dersom en akutt situasjon er oppstått Tiltak fra «Familiesenter» kan tillegg benyttes; - som forebyggende hjelp for å hindre akutt fare for liv og helse ved feks å tilby foreldreveiledning, familiesamtaler og individuell/gruppeveiledning (blant annet costrygghetssirkelen). - som bistand i forbindelse med samvær mellom barn og foreldre hvor det er høyt konfliktnivå - basen som lokasjon i forbindelse med gjennomføring av familieråd, nettverksmøter, konfliktråd. - kan organisere midlertidig botilbud for ungdom/deler av en familie. - det vil også bli veiledning til biologiske foreldre, samt veiledning for å styrke samvær mellom barna/ungdommene og biologiske foreldre. Dette vil internt også bli vurdert i fht hvem som skal gi veiledning her; familieveiledere eller kontaktpersoner. Barneverntjenesten har i dag mange miljøarbeidere og tilsynsførere som benyttes i ulike oppdrag i tjenesten, uten at det foreligger noen god oversikt over kvalitet og omfang av disse tiltakene. Tanken er at flere av disse oppdragstakerne fremover vil være tilknyttet familiesenteret, som vil kunne bistå med koordinering av oppdrag og opplæring/veiledning av oppdragstakerne ved behov. På denne måten vil en mer effektivt kunne benytte og kvalitetssikre disse ressursene på bedre måter. Bruk av familiesenter som base for «Bedre hjelp der barna bor». Med fire tenkte eksempel vil arbeidet i familiesenteret beskrives; Case 1: Familien består av mor, en gutt på 16 år og en gutt 8 år. Mor tar kontakt med bakvakt om at gutten på 16 år har kastet møbler, diverse gjenstander og knust ei rute hjemme hos familien. Hun sier at hun ikke klarer å stoppe gutten, og at hun ønsker at gutten skal plasseres i beredskapshjem for en periode. Hun håper at en kort plassering gjør at gutten lærer at han ikke kan oppføre seg slik. Mor får veiledning av bakvakt på hva hun kan gjøre for å hjelpe gutten til å bli rolig. Mor får tilbud og takker ja til Familieveiledning neste dag. Barnets kontaktperson kontakter mor for å kartlegge familiens nettverk slik at de kan delta på Familieråd. Mor kaller inn sin søster, bror og guttens far som bor i nærheten. Familierådet blir arrangert 2 dager etter at mor tok kontakt med bakvakt. Gutten og mor får veiledning på hvordan de kan kommunisere bedre og lage gode avtaler på innetider og hvilke oppgaver gutten har hjemme. Familierådet kommer fram til at gutten skal bo hos far og ha samvær med mor. Onkel skal hjelpe gutten med å fikse guttens moped slik at han kan kjøre til kamerater og at det blir lettere for han å komme hjem til avtalt tid. Tradisjonelt hadde gutten blitt plassert i beredskapshjem på grunn av alvorlig utagering. Gjennom et tilbud fra "Familiesenteret" har familien fått familieveiledning og Familieråd.

9 Gutten bor sammen med sin far og familiens nettverk blir en aktiv ressurs og familien får hjelp til å endre på måten de kommuniserer. Case 2: Ola er en gutt på 5 år. Han har i barnehagen fortalt om situasjoner i hjemmet som gir grunnlag for mistanke om at far er voldelig. Barneverntjensten oppretter undersøkelsessak snakker med gutten og foreldrene. Saken blir anmeldt til politiet. Etterat far er blitt avhørt, får han tilbud om en leilighet organisert fra familiesenteret. Dette i påvente av barneavhør og at saken undersøkes nærmere. Ingen av foreldrene erkjenner voldsbruk, men forteller om utfordringer i grensesettingssituasjoner. Under oppholdet blir det tilrettelagt for samvær med tilsyn og familieveiledning. Dette kan også løses ved at far selv finner seg et annet sted å bo inntil videre. Tradisjonelt plasseres Ola i beredskapshjem langt borte fra hjemmet. Med familiesentermodellen, hvor vi også har tilgang til bolig, vil vi kunne gi hjelp til Ola der han bor dvs at vi kan trygge omsorgsituasjonen uten å måtte bruke beredskapshjem. Ved å hjelpe der Ola bor kan vi også knytte til oss andre ressurser i lokalsamfunnet for å bistå i oppfølgingen av familien. Case 3: Tore er en gutt på 15 år. Han har nylig flyttet til sin far pga mye krangling og bråk hjemme hos mor. Far har giftet seg på nytt og Tore har 2 småsøsken på 1 og 3 år. Det går ikke lang tid før det blir bråk og krangling hjemme hos far også. Konfliktene eskalerer og stemor er redd for hvordan situasjonen påvirker de yngste barna i familien. I samarbeid med barneverntjenesten, får familien tilbud om hjelp i form av opphold for Tore og far på Familiesenteret. Her mottar familien veiledning, i tillegg til at det tilrettelegges for samvær mellom Tore, stemor og småsøskenene. Alternativt jobber vi direkte i hjemmet til far med Tore og hans far. Tradisjonelt hadde Tore blitt plassert i beredskapshjem borte fra familien og der han bor. Med Familiesentermodellen vil han kunne få hjelp lokalt og Tore vil kunne opprettholde kontakt med både skole og nettverk. Case 4: Frida er 17,5 år gammel. Hun har en lang historie med ulike hjelpetiltak fra barneverntjenesten gjennom hele sin oppvekst. På grunn av store konflikter mellom foreldrene har hun ikke lenger kontakt med sin mor. De siste årene har hun bodd sammen med far. Far blir akutt syk og dør. Frida har ikke noe nettverk som kan ivareta henne. Etter samtale med jenta sier hun at hun ønsker å bli boende i nærmiljøet, slik at hun kan fortsette på skolen og opprettholde kontakt med venner. Etter samtykke fra mor får jenta tilbud om midlertidig bolig organisert fra familiesenteret. Her får hun støtte og mulighet til å utvikle ferdigheter hun vil være avhengig av når hun etter hvert skal bo for seg selv. Støtten til jenta fra familiesentert inkluderer nettverksbygging og støtte til å bo i egen leilighet. Tradisjonelt hadde Frida blitt plassert i beredskapshjem, og ville måtte bo med fremmede borte fra lokalsamfunnet og sine venner/nettverk/skole. Med Familiesentermodellen har det blitt fokuert på barnets medbestemmelse i eget liv. Barnevernet ser ukentlig situasjoner der Familiesentermodellen og økt forebyggende innsats med fokus på barnets beste kunne gitt bedre hjelp der barnet bor. Kostnad Ressursbehov

10 Det benyttes for tiden 4 årsverk familieveiledere i barneverntjenesten, inkludert 20% som benyttes til administrasjon (koordinator). Med familiesentermodellen foreslås det en økning med 4 årsverk prosjektstillinger til familieveiledere. Totalt vil da familiesenteret bestå av 8 familieveiledere, derav 0,5 stilling til administrasjon (koordinator/prosjektleder). Arbeidsoppgavene er familieveiledning og oppfølging av barn, unge og deres familier. Karmøy barneverntjeneste har i dag mange miljøarbeidere som brukes i tiltaksarbeidet. Gjennom etableringen av Familiesenteret vil det benyttes faste miljøarbeidere som kan arbeide direkte inn i familiene. Prosjektet forutsetter ikke en økning av antall miljøarbeidere. Det forutsettes bruk av kommunale lokaler til kontorplasser, møterom og samtalerom. Det vil i tillegg vurderes behovet for å etablere 1-2 leiligheter for å kunne tilby midlertidig bolig. Dette vil ikke være en institusjon der det vil etableres bemanning. Leilighetene vil kunne benyttes i kortvarige perioder for deler av familien. Økonomi finansiering av Familiesenteret: Familiesenteret finansieres ved å se budsjettområde 251 og 252 i sammenheng. Midler til nye stillinger finansieres ved å kjøpe færre beredskapshjemstiltak av Bufetat. Barnevernstjenesten i Karmøy kommune har fra februar 2016 valgt å prioritere familieveiledning i forbindelse med akuttsituasjoner, for å forsøke å bedre situasjonen både for barn og deres familier. Økt bruk av familieveiledning har i slike situasjoner hittil gitt resultater. Arbeidet har vært utført i tråd med faglig forsvarlig barnevernpraksis. Det har ikke vært hastevedtak (iht bvl ledd) med midlertidig plassering siden juni 2016 og frem til februar Gjennom denne tiltaksendringen ble kostnadene på kjøp av tiltak hos Bufetat betydelig redusert. På 252/1430 var det avsatt 18,9 mill i budsjettet, og brukt 17,2 mill totalt i Kostnadene gjennom året viser at barneverntjenesten første halvår 2016 brukte 10,5 mill, og andre halvår 6,7 mill. 1. kvartal 2016: 5,5 mill 2. kvartal 2016: 5 mill 3. kvartal 2016: 4 mill 4. kvartal 2016: 2,7 mill Den store endringen i kostnader er knyttet til mindre bruk av akutte tiltak, dvs statlige beredskapshjem. Dette viser med all tydelighet at "Prosjekt akutt familieveiledning" som ble iverksatt i februar 2016 hittil har hatt god effekt. Denne utviklingen det er en ambisjon om å videreføre i det foreslåtte 3-årige prosjekt "Familiesenter". Med en nøktern vurdering på at det brukes maksimalt 3,7 million pr kvartal i kjøp av beredskapshjem av Bufetat, så vil det frigjøres frigjort 4,1 million på budsjettet til bruk til Familiesenter. Satsing på Familiesenter vil med 4 stillinger koster kr x 4, totalt 2,6 millioner pr år. En satsing på kr 2.6 mill forutsettes å redusere veksten i kostnader til omsorgsplasseringer i beredskapshjem. Dette kan gi en utflating av veksten og på sikt en faktisk reduksjon i kostnader på 1,5 millioner iforhold til budsjett for Eventuell leie av 2 leiligheter vil tillegg gi en utgift på omlag pr år.

11 En konsekvens av Familiesentermodellen vil også være at færre barn vil plasseres i fosterhjem, ved at barneverntjenesten klarer å støtte opp under familier og dermed bruke fosterhjem i noe mindre grad. Dette vil igjen bety reduserte kostnader for kommunen. Dersom det kan forebygges 5 fosterhjemsplasseringer årlig vil det bety en kostnadsreduksjon på oppimot 2 millioner kr på funkjson 252. Dette innebærer en forventning om å kunne ta ned noe av merforbruket på 252 i fht Barnverntjenesten vil i tillegg undersøke muligheten av til å søke tilskuddsmidler til utvikling av «Prosjekt Familiesenter» fra Bufdir og Fylkesmannens tilskudd for innovasjon i helse og omsorgstjenesten. Prosjektprosess Det er utarbeidet foreløpig prosjektplan som er vedlagt saken. Det planlegges prosjektoppstart 1/9-17. Det vil bli gjennomført studietur for å hente ytterligere erfaring for utvikling av prosjektet gjennom prosjektperioden. Dette er viktig for å utvikle tiltak med bred faglig forankring. I prosjektperioden vil det arbeides tverretatlig for å inkludere flest mulig av de relevante samhandlingsinstanser både innad i kommunen og utenfor kommunen. Som ledd i prosjektet vil det vurderes om prosjektet skal favne bredere enn barnevernet i det fremtidige Familiesenteret i Karmøy kommune. Det vil da i samarbeid med de øvrige tjenestene vurderes om prosjektet skal utvides ved å trekke inn ressurser fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten, PPT og evt andre relevante tjenester. Dette er i tråd med erfaringer fra andre kommuner. Styring av prosjektet og evaluering: Prosjektleder rapporterer direkte til barnevernleder. Prosjektet skal evalueres løpende 2 ganger i året, med første evalueringspunkt den Etatsledelse i helse og omsorgsetaten er styringsgruppe. Det utarbeides årlig rapport til hovedutvalget i fht status og fremdrift. Helse og omsorgssjefens kommentarer: Karmøy kommune vil med dette prosjektet styrke det sekundærforebyggende arbeid og tiltaksarbeidet i barnevernet for å kunne i gi bedre hjelp der barna bor. Karmøy kommune vil på denne måten bidra til at barn, unge og deres familier i Karmøy i større grad enn tidligere får hjelp ved økt tidlig innsats ved kriser i familier, og ved at ressurser i familienes nettverk søkes brukt i større grad. Bruk av familieråd vil være en sentral metode, sammen med økt bruk av familieveileder og miljøarbeidere i og rundt familienes primære omsorgsbase på Karmøy. Helse og omsorgssjefen forutsetter at tiltaket økonomisk kommer positivt ut, og at tiltaket vil redusere avvik knyttet til budsjett for barneverntjenesten ved at veksten i utgifter til omsorgsplasseringer vil flate ut. Det forutsettes at prosjektet ikke vil gi merutgifter for barneverntjenesten. Helse og omsorgssjefens konklusjon: Hovedutvalg helse og omsorg vedtar å sette i gang «Familiesenter» i barneverntjenesten, som et 3-årig prosjekt i perioden

12 Helse og omsorgssjefen i Karmøy, Nora Olsen-Sund sign.

13 Prosjektplan for; Familiesenter i barnevernet i Karmøy kommune Barnets beste med bedre hjelp der barnet bor 1.0 Sammendrag Sak om Familiesenter behandles og godkjennes i møte i Hovedutvalg for helse og omsorg 4. april Familiesenteret er beskrevet i saken, og har som sitt hovedmål å styrke det sekundærforebyggende arbeidet i barnevernet. Kommunen vil gjennom Familiesenteret utvikle og styrke arbeidet i barnevernet der fokuset vil være å ha barnets beste i fokus og gi bedre hjelp der barnet bor. Kommunen vil på denne måten i større grad jobbe sammen med familien for å finne forsvarlige løsninger sammen med familiene og deres nettverk. Dette gjelder både i det ordinære arbeidet med hjelpetiltak og også i saker med kriser i familier av hastekarakter. 2.0 Bakgrunn Økt behov for brukermedvirkning og satsing på forebyggende tiltak i familie og nettverk for å gi barn og unge tilfredsstillende omsorg. Det er fremmet politisk sak om å styrke det sekundærforebyggende arbeidet i barnevernet. 3.0 Forventete effekter og kriterier for suksess 3.1 Resultatmål Stor grad av brukermedvirkning for både barn, unge og deres foreldre i kontakt med barnevernet. Barn og unge opplever at de får den hjelpen de trenger når de har det vanskelig. Barn og unge opplever at de får den beskyttelse som barnevernloven forplikter kommunen på å ivareta (Barnevernlovens formål). 3.2 Effektmål Holde antall plasseringer av barn (både ordinære plasseringer og plasseringer av hastekarakter) utenfor kommunen på et lavt nivå. Det tilstrebes å redusere tvangsmessige plasseringer til 6 pr år og frivillige plasseringer til 13 pr år.

14 3.3 Suksesskriterier Kompetanse Barnevernet klarer å utvikle god og forsvarlig kompetanse på hjelpetiltak herunder med personale som har faglig trygghet og blir opplevd å være en god og tydelig hjelper i samhandling med barn, unge og deres familier Forankring og felles forståelse Prosjektet er tydelig forankret i alle ledd, både politisk, innad i barnevernet og i etatsledelsen. 4.0 Oppstart og organisering 4.1 Oppstart Oppstart av forberedelsene skjer når det foreligger vedtak i Hovedutvalget, april Etablering av prosjektgruppe, tilsetting av prosjektleder, mai Tilsetting av øvrige prosjektmedarbeidere, mai Forberedelser og justering av prosjektplan og framdriftsplan. Oppstart av selve familiesenteret er planlagt til 1. september 2017 når de som blir ansatt i prosjektet forutsettes å være på plass. 4.2 Organisering Familiesenteret blir organisert som et eget prosjekt i barneverntjenesten. Prosjektleder rapporterer direkte til barnevernleder. 4.2 Utvalgsprosess Familiesenterets målgruppe besluttes av prosjektgruppen, og justeres evt fortløpende av prosjektgruppen Brukergruppe Familier med behov for hjelpetiltak fra barnevernet i Karmøy, både av ordinær og hastekarakter.

15 4.4 Kartlegging og gjennomføring. Prosjektleder har ansvar for å kartlegge behov og dokumentere arbeidet i prosjektet. Prosjektleder har også ansvar for at prosjektet blir gjennomført i hht prosjektplan. 5.0 Organisering 5.1 Prosjektgruppe Prosjektet ledes av en prosjektgruppe bestående prosjektleder, avdelingsledere i barnevernet og barnevernleder. Prosjektleder: Ansettes ekstern utlysing. Prosjektgruppemedlemmer: Prosjektleder, avdelingsledere i barnevernet og barnevernleder. Styringsgruppe: Etatsledelsen i helse- og omsorgsetaten er prosjektets styringsgruppe. Prosjektleder og barnevernleder møter i styringsgruppen etter avtale, i oppstartfasen hver 3 mnd. 6.0 Faser og milepælsplan 6.1 Faser Fase 1: Forberedende arbeid Utlysning av stillinger i prosjektet, jfr vedtak i Hovedutvalget. Den forberedende fasen går fra april til september Hovedmålet i den forberedende fasen er å få på plass lokaler til prosjektet og få ansatt prosjektansatte. Barnevernlederleder har ansvar for den forberedende fasen. Fase 2: Oppstart og drift av prosjekt Oppstart 1. september 2017 forutsatt at de som ansettes er på plass innen den dato. Fase 3: Evaluering og videre implementering Det blir månedlig møte i prosjektgruppen, med løpende tilpasninger av tiltaket i hht prosjektplan. 6.2 Fremdriftsplan Høsten 2017 Forberedelser til oppstart av prosjektet. Informasjon til samarbeidspartnere Komme i gang med det operative arbeidet konkrete familier å jobbe med.

16 Planlegge studietur til aktuelle kommuner. Evaluering Våren 2018 Prosjektet evalueres og tilpasses driften ut fra behov. Tverretatlig samarbeid for å inkludere flest mulig av de relevante samhandlingsinstanser både innad i kommunen og utenfor kommunen. Høsten 2018 Evaluering. Forventning om at prosjektet er etablert og er i normal drift. I samarbeid med aktuelle tjenester vurderes om prosjektet skal favne bredere enn barnevernet Evaluering. Forventing om at prosjektet har høstet erfaringer og at prosjektet justeres og tilpasses for optimalisering i hht prosjektmål Forventing om at prosjektet er evaluert og vurdert og at det kommer anbefaling i fht effekter av prosjektet og videre arbeid. 6.3 Evaluering Prosjektleder rapporterer til barnevernleder. Prosjektet evalueres løpende med årlig rapport til hovedutvalg helse og omsorg. 6.4 Milepælsplan Utarbeides av prosjektgruppen før oppstart av pilotprosjekt. 7.0 Finansiering Det vises til sak i Hovedutvalget. Prosjektet finansieres gjennom redusert kjøp av statlige tiltaksplasser. Det vil undersøkes mulighet for å søke tilskuddsmidler fra Bufdir og Fylkesmannens tilskudd til innovasjon. 8.0 Innovasjon forskning Det vurderes om prosjektet skal bli koblet opp mot Høgskolen på Vestlandet i fht utvikling av dette som nytt tiltak på barnevernområdet.

17 SAKSPROTOKOLL - FAMILIESENTER KARMØY BARNEVERN 2017 Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 23/17 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg vedtar å iverksette «Familiesenter» som 3-årig prosjekt i barneverntjenesten i perioden