Saksbehandler: Jakob Bråtå Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 17/540. Hovedutvalg helse og omsorg

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jakob Bråtå Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 17/540 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg «FAMILIESENTER» - HJELPETILTAK I NY FORM OG STRUKTUR I BARNEVERNTJENESTEN Helse og omsorgssjefens forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg beslutter å iverksette «Familiesenter» som nytt 3-årig forsøksprosjekt i barneverntjenesten i perioden

2 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Helse og omsorgssjefen foreslår at Karmøy kommune iverksetter «Familiesenter» som et 3-årig forsøksprosjekt i barneverntjenesten i perioden Karmøy kommune ønsker gjennom dette hjelpetiltaket å gi barn og unge økt medvirkning og bedre muligheter til trygg samhandling med sin familie, og sitt lokale nettverk i Karmøy kommune. Karmøy kommune ønsker gjennom forsøksprosjektet å stimulere barnevernstjenesten til å redusere bruken av alvorlig inngripende og kostbare, midlertidige plasser i statlige beredskapshjem. Med fokus på Barnets beste vil innsatsen intensiveres i det sekundærforebyggende arbeidet. Barneverntjenesten i Karmøy kommune har hatt mange akuttsaker med hastevedtak om midlertidig plassering av barn/ unge de siste årene. Med dagens ordning blir barn/ unge i slike akuttsituasjoner plassert i statlige beredskapshjem som er lokalisert over hele Vestlandet og gjerne langt unna barn/ unges oppvekstmiljø i Karmøy kommune. Midlertidige plasser i statlige beredskapshjem er kostbare for Karmøy kommune. I tillegg medfører slike plasseringer sterke reaksjoner for dem det gjelder, på grunn av de store endringene som plutselig inntreffer. Fylkesmennenes tilsynssak av september 2016, «IDA-saken», belyser hvor vanskelig det kan være for barn/ unge å flytte til et bosted langt unna sitt oppvekstmiljø. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Karmøy kommuen har de senere år hatt en stor vekst i utgifter til plassering av barn i fosterhjem, beredskapshjem og institusjon. Samtidig er utgiftene til forebyggende tiltak lave i Karmøy kommune sammenlignet med tilsvarende kommuner. Økt bevissthet og fokus på forebyggende tiltak i familie og nettverk, for å gi barn og unge tilfredsstillende omsorg, medfører behov for endring av innsatsen framover. Midlertidige plasser i statlige beredskapshjem er kostbare for Karmøy kommune. Ved å erstatte kjøp av statlige tiltak med kommunale tiltak, vil kostnadene reduseres og frigjøre midler til å styrke det lokale, forebyggende arbeidet. Saken skisserer en modell for dette arbeidet et kommunalt «Familiesenter» i Karmøy kommune. Målet er at en gjennom et treårig prosjekt vil kunne kartlegge tiltaksbehov og dokumentere effekt, nytteverdi og fremtidig ressurs og økonomibehov i tiltaket. Status i Karmøy kommune Barnevernstjenesten i Karmøy kommune har fra februar 2016 valgt å gjøre en ekstraordinær innsats ved å tilby familieveiledning i forbindelse med akuttsituasjoner, for å forsøke å bedre situasjonen både for barn og deres familier. Økt bruk av familieveiledning har i slike situasjoner gitt resultater. Det har ikke vært hastevedtak (Iht bvl ledd) med midlertidig plassering siden juni 2016 og frem til februar Økt bruk av familieveiledere i akuttsituasjoner har imidlertid medført økt ventetid på familieveiledning som hjelpetiltak (Iht bvl. 4-4) for øvrige klienter med hjelpebehov. Det er i dag begrenset kapasitet på familieveiledning i barnevernstjenesten i Karmøy kommune, med en ventetid på ca 3 måneder fra vedtak til oppstart.

3 Barneverntjenesten i Karmøy kommune har hatt mange akuttsaker med hasteplasseringer av barn og ungdom de siste årene; Tall fra de siste 3 årene: ledd Tvangsmessige hastesaker ledd Frivillige hasteplasseringer Hasteplasseringer betyr at barn, på grunn av fare for liv og helse, må midlertidig plasseres i statlige beredskapshjem. Disse hjemmene er ofte lokalisert langt unna barnas oppvekstmiljø i Karmøy kommune. Det er Bufetat, via deres vaktordning, som formidler og følger opp de statlige beredskapshjemmene. Det er viktig å vurdere årsaken til den store økningen i hasteplasseringer i 2015 og Det har vært et økende antall vold og overgrepssaker som er så alvorlige at plasseringer ikke kunne vært unngått for enkelte av sakene. Det er i tillegg en erkjennelse i barneverntjenesten i ettertid at økt innsats på det forebyggende området kunne ha redusert antall akuttplasseringer. I kjente saker kunne det vært mulig å forhindre mange akuttplasseringene og enkelte fosterhjemsplasseringer ved nærmiljøtiltak og forebyggende innsats. Nasjonale føringer; Barnevernet i Norge er i endring. Det jobbes med å få ny barnevernlov, med tydelig uttrykte ønsker for barnevernområdet. NOU 2016:16 om ny barnevernlov viser retningen, og så vil den videre bearbeidingen av høringsforslagene og lovarbeidet munne ut i ny barnevernlov. Hovedtrekkene i NOU 2016:16 Ny barnevernlov; - Framheve barnets rett til omsorg og beskyttelse. - Styrke barnets rett til medvirkning. - Videreføre forsvarlighetskravet. - Presisere at tiltak skal være så lite inngripende som mulig, og at barneverntjenesten har plikt til å samarbeide med barn og foreldre. - Barnets beste skal være grunnregelsen for alt arbeid i barnevernet. - Barns rett til å bli hørt er sentralt. - Både grunnloven og de internasjonale konvensjonene har som forutsetning at det først og fremst er i familien at barnet skal få sin rett til omsorg realisert. - Staten skal legge tilrette for barnets utvikling fortrinnsvis i egen familie. - Bare når foreldrene forsømmer sine omsorgsoppgaver, kan det offentlige få omsorgsansvar for barnet. Overordnede prinsipper og føringer i forslag til ny barnevernlov ligger til grunn for barnvernarbeidet i Karmøy kommune, og i det videre arbeidet med Familiesenteret. Forebyggende innsats i Karmøy kommune Barnevernet i Karmøy har lavere ressursinnsats på det sekundærforebyggende området enn hva sammenlignbare kommuner har. Det er nødvendig å endre dette om barneverntjenesten skal få gitt bedre og mer hensiktsmessig hjelp til barna og deres familier. Økt sekundæarforebyggende innsats gjennom prosjekt familiesenter vil bidra til styrking av dette arbeidet. Figuren under er

4 hentet fra KOSTRA gjennomgang den ved KS konsulent og viser sammenheng mellom driftsutgifter på funksjon 251, forebyggende tiltak (tiltak der barn ikke er plassert) og funksjon 252, tiltak for barn under omsorg (tiltak der barn er plassert). Mål og innhold i modellen for «Familiesenter» og forebyggende arbeid. 1. Delmål Styrke det sekundærforebyggende arbeidet ved bruk av familieveiledning som tiltak. Barnevernstjenesten i Karmøy kommune har i 2016 hatt gode erfaringer med bruk av familieveiledning som tiltak. I dette 3-årige forsøksprosjektet ønsker man å styrke kapasiteten på Familieveiledning med 4 prosjektstillinger. Man ønsker å kartlegge tiltaksbehov og dokumentere nytteverdien som kan oppnås ved mer omfattende bruk av familieveiledning som tiltak. Familieveiledning skal hovedsakelig iverksettes for; - å forhindre at barn blir plassert - å korte ned oppholdstiden dersom barnet er midlertidig plassert - å forhindre brudd i fosterhjem. 2. Delmål «Familiesenter» som nytt kommunalt «lavterskeltilbud» i Karmøy kommune

5 «Familiesenter» som 3- årig forsøksprosjekt er en metodisk tilnærming som vil økte tiltaksressurser som benyttes når barneverntjenesten mottar bekymringsmeldinger om barn og familier i kriser. Målsettingen er å hjelpe familiene til selv å løse sine problemer, gjerne i samarbeid med eget nettverk, saksbehandlere, veiledere, miljøarbeider og ved bruk av Familieråd som metode. På denne måten kan det finnes forsvarlige løsninger sammen med familiene, i langt større grad enn tidligere. Familiesenteret er tenkt som en base for det utadrettede arbeidet, hvor familieveiledere, miljøarbeidere og tilsynsførere har sitt virke. Det er også ønskelig å ha en eller flere leiligheter i tilknytning til Familiesenteret, slik at detkan tilbys det som midlertidig botiltak i krisesituasjoner, i stedet for å bruke beredskapshjem, der dette er forsvarlig. «Familiesenter» skal benyttes som tiltak for; - å hjelpe barn/ unge i et kommunalt «Familiesenter» dersom en akutt situasjon er oppstått og plassering er nødvendig «Familiesenter» kan i tillegg benyttes; - til gjennomføring av forebyggende tiltak for å hindre akutt fare for liv og helse. Eksempelvis foreldreveiledning, familiesamtaler og cos gruppeveiledning. - som bistand i forbindelse med samvær mellom foreldre og barn som er plassert i fosterhjem - som bistand i forbindelse med samvær mellom barn og foreldre hvor det er høyt konfliktnivå - som lokasjon i forbindelse med gjennomføring av familieråd, nettverksmøter, konfliktråd etc. - midlertidig botilbud for ungdom/deler av en familie. Barneverntjenesten har i dag mange miljøarbeidere og tilsynsførere som benyttes i ulike oppdrag i tjenesten, uten at det foreligger noen god oversikt over kvalitet og omfang av disse tiltakene. Tanken er at flere av disse oppdragstakerne fremover vil være tilknyttet familiesenteret, som vil kunne bistå med koordinering av oppdrag og opplæring/veiledning av oppdragstakerne ved behov. På denne måten vil en mer effektivt kunne benytte og kvalitetssikre disse ressursene på bedre måter. Bruk av familiesenter som metode; «Bedre hjelp der barna bor». Med tre tenkte eksemplene vil arbeidet i familiesenteret beskrives; Case 1: Ola er en gutt på 5 år. Han har i barnehagen fortalt om situasjoner i hjemmet som gir grunnlag for mistanke om at far er voldelig. Barneverntjensten oppretter undersøkelsessak og anmelder saken til politiet. Far pågripes og etter avhør får han tilbud om et opphold på Familiesenteret sammen med mor. Dette i påvente av barneavhør og at saken undersøkes nærmere. Ingen av foreldrene erkjenner voldsbruk, men forteller om utfordringer i grensesettingssituasjoner. Under oppholdet blir det tilrettelagt for samvær med tilsyn og familieveiledning. Tradisjonelt plasseres Ola i beredskapshjem langt bortenfor hjemmet. Med familiesentermodellen, hvor vi også har tilgang til bolig, vil vi kunne gi hjelp til Ola der han bor dvs at vi kan trygge omsorgsituasjonen uten å måtte bruke beredskapshjem. Ved å hjelpe der Ola bor kan vi også knytte til oss andre ressurser i lokalsamfunnet for å bistå i oppfølgingen av familien. Case II:

6 Tore er en gutt på 15 år. Han har nylig flyttet til sin far pga mye krangling og bråk hjemme hos mor. Far har giftet seg på nytt og Tore har 2 småsøsken på 1 og 3 år. Det går ikke lang tid før det blir bråk og krangling hjemme hos far også. Konfliktene eskalerer og stemor er redd for hvordan situasjonen påvirker de yngste barna i familien. I samarbeid med barneverntjenesten, får familien tilbud om hjelp i form av opphold for Tore og far på Familiesenteret. Her mottar familien veiledning, i tillegg til at det tilrettelegges for samvær mellom Tore, stemor og småsøskenene. Tradisjonelt hadde Tore blitt plassert i beredskapshjem borte fra familien og der han bor. Med Familiesentermodellen vil han kunne få hjelp lokalt og Tore vil kunne opprettholde kontakt med både skole og nettverk. Case III: Frida er 17,5 år gammel. Hun har en lang historie med ulike hjelpetiltak fra barneverntjenesten gjennom hele sin oppvekst. På grunn av store konflikter mellom foreldrene har hun ikke lenger kontakt med sin mor. De siste årene har hun bodd sammen med far. Far blir akutt syk og dør. Frida har ikke noe nettverk som kan ivareta henne. Hun får derfor et tilbud på Familiesentereet. Her får hun støtte og mulighet til å utvikle ferdigheter hun vil være avhengig av når hun etter hvert skal bo for seg selv. Tradisjonelt hadde Frida blitt plassert i beredskapshjem, og ville måtte bo med fremmede borte fra lokalsamfunnet og sine venner/nettverk/skole. Med Familiesenteret kunne Frida fortsatt på skolen hun går på Hun kunne ivaretatt kontakten med venner, som er viktig for henne siden hun ikke har nettverk som kan ivareta henne. Barnevernet ser ukentlig situasjoner der Familiesentermodellen med fokus på «Barnets beste - med kunne gitt bedre hjelp der barnet bor». Kostnad Ressursbehov Personalressurser; Nåværende ressursbruk i fht familieveiledning.: 4 årsverk familieveiledere og ca 20% som benyttes til administrasjon (koordinator). Forslag til ny ressurssituasjon med etablering av Familiesenter; Økning med 4 prosjektstillinger i 100% stillinger fht dagens situasjon. Totalt vil da familiesenteret bestå av 8 familieveiledere, derav 0,5 stilling til administrasjon (koordinator/prosjektleder), som jobber med familieveiledning og oppfølging av med barn, unge og deres familier. Karmøy barneverntjeneste har i dag mange miljøarbeidere som brukes i tiltaksarbeidet. Gjennom etableringen av Familiesenteret vil vi bruke færre miljøarbeidere, men mer faste miljøarbeidere på oppdragstakerbasis. Faste miljøarbeidere vil dermed kunne arbeide både i familier og i leilighet når/dersom ungdom/familier er bosatt i leilighet. Lokaler: Leilighet m/1-3 soverom Møterom/kurslokale/stue/Samtalerom 8 kontorplasser

7 Økonomi finansiering av Familiesenteret: Familiesenteret finansieres ved å se budsjettområde 251 og 252 i sammenheng. Midler til nye stillinger finansieres ved å kjøpe færre beredskapshjemstiltak av Bufetat. Barnevernstjenesten i Karmøy kommune har fra februar 2016 som nevnt valgt å prioritere familieveiledning i forbindelse med akuttsituasjoner, for å forsøke å bedre situasjonen både for barn og deres familier. Økt bruk av familieveiledning har i slike situasjoner gitt resultater. Det har ikke vært hastevedtak (iht bvl ledd) med midlertidig plassering siden juni 2016 og frem til februar Gjennom denne tiltaksendringen ble kostnadene på kjøp av tiltak hos Bufetat betydelig redusert. På 252/1430 var det avsatt 18,9 mill i budsjettet, og brukt 17,2 mill totalt i Kostnadene gjennom året viser at barneverntjenesten første halvår 2016 brukte 10,5 mill, og andre halvår 6,7 mill. 1. kvartal 2016: 5,5 mill 2. kvartal 2016: 5 mill 3. kvartal 2016: 4 mill 4. kvartal 2016: 2,7 mill Den store endringen i kostnader er knyttet til mindre bruk av akutte tiltak, dvs statlige beredskapshjem. Dette viser med all tydelighet at "Prosjekt akutt familieveiledning" som ble iverksatt i februar 2016 fikk god effekt utover året - og det er denne utviklingen det er en ambisjon om å videreføre i det foreslåtte 3-årige prosjekt "Familiesenter". Med en nøktern vurdering på at det brukes maksimalt 3,7 million pr kvartal i kjøp av beredskapshjem av Bufetat, så er det frigjort 4,2 million til bruk til Familiesenter. 4 stillinger koster kr x4, totalt pr år. 2 leide møblerte leiligheter a pr mnd i kostnader pr år. Det forutsettes bruk av kommunale lokaler til kontorer og samtalerom Totalt kostnader på kr det vil gi reduserte faktiske kostnader på kr pr år. En følgekonsekvens av Familiesentermodellen vil også være at færre barn vil plasseres i fosterhjem, dvs barneverntjenesten klarer å støtte opp under familier ved å bruke fosterhjem i noe mindre grad, som igjen betyr reduserte kostnader for kommunen. Dersom det kan forebygges 5 fosterhjemsplasseringer årlig vil det bety en kostnadsreduksjon på oppimot kr på funkjson 252. Dette innebærer en forventning om å kunne ta ned noe av merforbruket på 252 i fht Barnverntjenesten vil i tillegg undersøke muligeten av til å søke tilskuddsmidler til utvikling av «Prosjekt Familiesenter» fra Bufdir og Fylkesmannens tilskudd for innovasjon i helse og omsorgstjenesten. Styring av prosjektet og evaluering: Prosjektleder rapporterer direkte til barnevernleder. Prosjektet skal evalueres løpende, med årlig rapport til hovedutvalget i fht status og fremdrift. Helse og omsorgssjefens kommentarer: Karmøy kommune vil med dette prosjektet styrke det sekundærforebyggende arbeid og tiltaksarbeidet i barnevernet for å kunne i gi bedre hjelp der barna bor. Karmøy kommune vil på

8 denne måten bidra til at barn, unge og deres familier i Karmøy i større grad enn tidligere får «hjelp til selvhjelp» ved økt tidlig innsats ved kriser i familier, og ved at ressurser i familienes nettverk søkes brukt i større grad. Bruk av familieråd vil være en sentral metode, sammen med økt bruk av familieveileder og miljøarbeidere i og rundt familienes primære omsorgsbase på Karmøy. Helse og omsorgssjefen forutsetter at vi på økonomisiden kommer positivt ut, og at vi ikke får merutgifter knyttet til deltagelse i forsøksprosjektet. Helse og omsorgssjefens konklusjon: Hovedutvalg helse og omsorg vedtar å sette i gang «Familiesenter» i barneverntjenesten, som et 3-årig forsøksprosjekt i perioden Helse og omsorgssjefen i Karmøy, Nora Olsen-Sund sign.

9 SAKSPROTOKOLL - FAMILIESENTER KARMØY BARNEVERN 2017 Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 12/17 Behandling: Slotnes (Sv) foreslo følgende:. Hovedutvalg helse og omsorg beslutter å utsette iverksettelse av prosjekt familiesenter. Vi ber om at det til et senere møte foreligger en utfyllende prosjektbeskrivelse, med mer informasjon om tilsvarende senter i andre kommune, plan for gjennomføring og evaluering av prosjektet i organisasjonen! Slotnes forslag vedtatt med 6 stemmer mot 5 (Ap 3, KrF 2). Vedtak: Saken utsettes.