Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste"

Transkript

1 Arbeidsmåter Mitt Liv Barneverntjeneste

2 Om arbeidsmåter i Mitt Liv Barneverntjeneste Dette heftet inneholder de 30 arbeidsmåtene som ble prøvd ut i Mitt Liv Kommunebarnevern i 2014 og Over 100 små og store tjenester over hele landet prøvde ut et utvalg hver. Arbeidsmåtene ble revidert i september 2015, dette er de oppdaterte arbeidsmåtene. Arbeidsmåtene dannet grunnlaget for Anbefalinger til god praksis, som ble laget i Det ble laget en anbefaling til hver av delene listet opp under. Arbeidsmåtene er delt inn i følgende deler: Trykk på lenkene for å gå dit du ønsker. Undersøkelse... 3 Hasteflytting (tidligere akuttplassering)... 6 Hjelpetiltak... 9 Langtidsflytting Ettervern og EM Møter og planlegging

3 Fokusområde 1 Undersøkelse Arbeidsmåte 1 Snakk alltid med barnet i undersøkelsen Vi skal alltid snakke med barnet i undersøkelsen. Når det er mulig, snakker vi med barnet først. Dette gjelder også små barn, ut fra alder og modenhet. Om vi unntaksvis ikke skal snakke med barnet, må det begrunnes i journal. I oppstarten vurderes det om den første samtalen med barnet skal skje før, samtidig eller etter at foreldrene kjenner innholdet i meldinga. Vi legger vekt på ærlighet, ydmykhet og å vise at vi vil samarbeide med barnet. Vi er ærlige om foreldres innsynsrett og barnevernets meldeplikt. Før samtalen med barnet forklarer vi hvordan det barnet forteller kan fortelles videre på en tryggest mulig måte for barnet. I slutten av samtalen gjør vi konkrete avtaler om hva som skal sies videre til foreldrene, når og av hvem. Hva skal fortelles og hva skal holdes tilbake? Hva skal fortelles av barnet selv? Hva skal kontaktpersonen fortelle? Hva skal fortelles av kontaktpersonen og barnet sammen? Arbeidsmåte 2 Snakk alltid med barnet først Som utgangspunkt, snakker vi alltid med barnet først i undersøkelsen. Om vi unntaksvis ikke kan gjøre det, begrunner vi hvorfor. Vi vektlegger å gjøre situasjonen mest mulig trygg for barnet. Vi legger vekt på ærlighet, ydmykhet og å vise at vi vil samarbeide med barnet. Vi er ærlige om foreldres innsynsrett og barnevernets meldeplikt. Før samtalen med barnet forklarer vi hvordan det barnet forteller, kan fortelles videre på en tryggest mulig måte for barnet. I slutten av samtalen gjør vi konkrete avtaler om hva som skal sies videre til 3

4 foreldrene, når og av hvem. Hva skal fortelles og hva skal holdes tilbake? Hva skal fortelles av barnet selv? Hva skal kontaktpersonen fortelle? Hva skal fortelles av kontaktpersonen og barnet sammen? Arbeidsmåte 3 Familiesamtale Familiesamtale gjennomføres etter at vi har snakket med barnet og foreldrene hver for seg. Ideen er å lage en mulighet for å stille hverandre viktige spørsmål, for å forstå hverandre bedre. Det kan vurderes om samtalen bør gjøres i undersøkelsen eller som del av et tiltak. Barnet kan tenke ut spørsmålene til foreldrene i forkant. Her er viktig at vi trygger barnet på at det kan være lurt å stille foreldrene spørsmål, for at de kan forstå hva barnet lurer på og at de kanskje kan tenke litt mer på hvordan barn og foreldre har det sammen. Foreldrene kan også lage spørsmål til barnet. Her noen eksempel på spørsmål fra foreldre til barn. Hvordan spørsmålene stilles, tilpasses barnets alder: - Hva liker du å gjøre når du er hjemme? Hva liker du ikke? - Er det noe hjemme du synes er spesielt fint eller bra? - Kan du fortelle til mamma og/eller pappa hvis du er lei deg? - Kan det være skummelt hjemme? - Hva er det viktigste for å være en god mamma eller en god pappa? - Hvis du var tryllekunstner, hva ville du skulle vært annerledes hjemme? - Har du noen gode råd å gi til mamma og/eller pappa? 4

5 Arbeidsmåte 4 Samarbeid med barnet i undersøkelsen Undersøkelsen gjennomføres på en måte som oppleves samarbeidende for barnet. Barnet får alltid tilbud om å ha med noen det er trygg på i kontakten med barnevernet. Barnet får informasjon underveis i undersøkelsen, holdes oppdatert om hva vi tenker om situasjonen for barnet nå og om hva vi vil gjøre framover. Barnet inviteres til å være med å vurdere hva som gjøres videre. Barnet tanker og ønsker ønskes velkommen med åpenhet og ærlighet og barnet sikres medbestemmelse. Vi møter barnet med ydmykhet og kjærlighet gjennom hele undersøkelsen. Arbeidsmåte 5 Tilbakemelding til barnet og fra barnet På slutten av undersøkelsen, etter å ha snakket med de andre som skal snakkes med, forteller vi barnet hva vi vet. I denne praten får barnet mulighet til å ha med noen det er trygg på. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. Vi spør barnet om hva det tenker om det de andre har fortalt og forteller til barnet hva vi tenker skal skje videre. Vi spør barnet hvordan undersøkelsen opplevdes og viser tydelig at vi ønsker alle typer tilbakemeldinger, gjennom for eksempel si at det barnet sier kan hjelpe oss til å samarbeide bedre med andre barn - og bli bedre barnevernsarbeidere. Innholdet i tilbakemeldingssamtalen dokumenteres. 5

6 Fokusområde 2 Hasteflytting (tidligere akuttplassering) Arbeidsmåte 6 Samarbeidende hasteflytting Barnet får mulighet til å ha med noen det er trygg på, i kontakten med oss. Vi vektlegger å møte barnet med ydmykhet og kjærlighet. Barnet inviteres som vår viktigste samarbeidspartner og får mest mulig av informasjonen barnevernet har. Vi lytter grundig til barnets tanker om hvor det kunne ønske å flytte og følger så langt det er mulig barnets ønsker. Når flyttingen nærmer seg, avtaler vi med barnet hvordan flyttingen skal gjennomføres. Vi dokumenterer informasjonen vi gir barn - før, underveis og etter flytting. Arbeidsmåte 7 Hasteflytting i nettverket Når flytting må gjøres raskt, undersøker vi alltid i nettverket først, hvis barnet ønsker det. Barnet spørres da grundig om hvem i nettverket som oppleves tryggest. Hvis barnet tydelig ønsker å flytte til noen der, skal dette alternativet velges dersom det ikke er særlige grunner som taler mot det. Det dokumenteres i journal. Barnet får mulighet til å ha med noen det er trygg på, i kontakten med oss. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. 6

7 Arbeidsmåte 8 Hasteflytting på skånsom måte Hasteflytting unngås så langt det er mulig og gjennomføres aller helst ikke hvis barnet ikke selv ønsker det. Om hasteflytting må gjennomføres, får barnet best mulig informasjon om at det skal flyttes og stedet det skal flyttes til. En person barnet uttrykker at det er trygg på er med på flyttingen, så langt det er mulig. Vi vurderer sammen med barnet, om en av foreldrene skal være med. Vi vurderer også om en eller begge foreldrene kan være borte fra hjemmet når barnet skal flyttes. Vi møter barnet med ydmykhet og kjærlighet gjennom hele flyttingen. Før flytting skal barnet alltid gis mulighet til å ta avskjed med søsken eller andre som betyr mye. Vi spør alltid barnet hva det ønsker å ha med og barnet pakker selv, så langt det er mulig. Samme person fra barnevernet følger barnet gjennom hele flyttingen, så langt det er mulig. Politibistand unngås så langt som mulig. Hvis politiet skal bistå, ber barnevernet alltid om at de er kledd i sivil og at de opptrer mest mulig skånsomt og mest mulig samarbeidende for barnet. Arbeidsmåte 9 Oppfølging etter hasteflytting Barnet snakkes med dagen etter flytting og barnevernet besøker barnet raskest mulig etter flytting. Er et raskt besøk hos barnet umulig, kan første kontakt være på telefonen - og besøket gjennomføres noen dager senere. I samtalen etter flytting, kan barnet ha med noen det er trygg på. Vi gir barnet best mulig informasjon: om foreldre, søsken, annen familie, eventuelt kjæledyr eller annet som er viktig for barnet. Vi tar ansvar for kontakt med søsken, skole/barnehage, evt foreldre eller andre. Vi lytter godt til barnet og vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. Barnevernet kan ha to kontaktpersoner ved hasteflytting, én har hovedkontakt med barnet, en annen har hovedkontakt med Bufetat, Fylkesnemd etc. 7

8 Arbeidsmåte 10 Tilbakemelding etter hasteflytting Vi inviterer barnet til å gi tilbakemelding, så snart som mulig og seinest innen ei uke. Vi ber om tilbakemelding på de ulike delene av hasteflyttingen: informasjonen barnet fikk og hvordan flyttingen ble gjort. Vi viser tydelig at vi vil lære og takker varmt for tilbakemeldinger. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. 8

9 Fokusområde 3 Hjelpetiltak Arbeidsmåte 11 Snakk alltid med barnet i oppstarten Vi snakker alltid med barnet i egen samtale, uavhengig av om barnet deltar på oppstartsmøte. Kontaktpersonen prøver aktivt å komme i kontakt med barnet for å få til en samtale. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet og lytter godt til barnet. Barnet inviteres til å beskrive hva slags hjelp det mener at kan trengs hjemme. Det inviteres også til å tenke på hva slags hjelp det tror vil hjelpe og hva som ikke vil hjelpe. Barnet inviteres også til å bidra i planlegging av hjelpetiltak. Om vi ikke skal snakke med barnet, må dette begrunnes i journal. Arbeidsmåte 12 Gi mulighet for trygghetsperson Barnet får alltid muligheten til å ha med trygghetsperson i kontakten med barnevernet under hjelpetiltak. Kontaktpersonen må alltid snakke med barnet alene om hvem de ønsker som trygghetsperson. Hvis barnet ønsker det, hjelper vi med å finne trygghetsperson. Vi dokumenterer på hvilken måte barnet har fått muligheten, hva barnet har svart på dette og hvordan vi legger til rette for godt samarbeid. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet - og vi lytter godt til barnet. Barnets rett til å ha med trygghetsperson er når barnet bor hjemme ikke i dag et lovkrav. Mitt Liv anbefaler likevel at dette prøves ut. Barnet skal som utgangspunkt bestemme valg av trygghetsperson. Det kan være alle over 18 år, unntatt barnets foreldre. Det kan ikke være en person barnevernet vurderer ikke vil støtte barnet på en måte som oppleves trygg for barnet. 9

10 Tips til hvordan barn muntlig kan få info om retten til trygghetsperson: - Du kan alltid ha med deg noen du kjenner deg trygg på når vi skal prate sammen eller når vi skal ha møter - Du kan selv velge trygghetsperson, det kan ikke være en av foreldrene. - Det må være en person som kan gjøre det tryggere for deg og som er flink til å støtte deg. - Trygghetspersonen skal gjøre det tryggere for deg å snakke med oss og tryggere å få sagt til oss det som er viktigst for deg å fortelle - Trygghetspersonen skal ikke være en person som snakker i stedet for deg - Barnevernet skal gjøre det lettest mulig for deg å ha med trygghetsperson Arbeidsmåte 13 Muntlig tilbakemelding på hjelpetiltak Barnevernet snakker med barnet underveis om hvordan det opplever hjelpetiltaket. I samtalene får barnet mulighet til å ha med noen det er trygg på. Vi spør barnet om hvordan de opplever å bli møtt, lyttet til og tatt på alvor og om de opplever hjelpen de får som nyttig for seg og familien. Vi spør også om hvordan barnet opplevde de voksne som gjennomførte hjelpetiltaket. Vi viser tydelig at vi ønsker alle typer tilbakemeldinger, gjennom for eksempel si at det barnet sier kan hjelpe oss til å samarbeide bedre med andre barn - og bli bedre barnevernsarbeidere. Tilbakemeldingene fra barnet dokumenteres. 10

11 Arbeidsmåte 14 Tilbakemeldingsskjema på hjelpetiltak Barnet inviteres til å gi tilbakemelding på hjelpen som er gitt. Dette kan gjøres med jevne mellomrom eller midtveis og på slutten av gjennomføringen av hjelpetiltak i familien. Tilbakemeldingen kan gis på eget skjema. KS sitt evalueringsverktøy for hjelpetiltak kan brukes. Alternativt kan disse spørsmålene fra proffene brukes: - Hva likte du av den hjelpen du fikk hjemme? - Var det noe du ikke likte og hva var i så fall det? - Er det noe hjemme du synes har blitt bedre? - Er det noe som ikke har blitt bedre eller har blitt verre? - Hvordan var de voksne som hjalp til hjemme? - Var det noe de voksne kunne gjort annerledes? - Om du var tryllekunstner, er det noe som skulle vært annerledes hjemme? - Er det noe du tenker barnevernet nå skulle hjulpet deg med? - Er det noe du tenker barnevernet nå skulle hjulpet familien din med? Tilbakemeldingsskjema kan være utgangspunkt for en samtale med barnet om hvordan det opplevde hjelpetiltaket. Vi viser tydelig at vi ønsker alle typer tilbakemeldinger, gjennom for eksempel si at det barnet sier kan hjelpe oss til å samarbeide bedre med andre barn - og bli bedre barnevernsarbeidere. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. 11

12 Arbeidsmåte 15 Forklaring om tiltaket avsluttes Kontaktpersonen forklarer alltid direkte til barnet, hvorfor kontakten med barnet skal avsluttes. Barnet får her åpen og ærlig informasjon om hvordan barnevernet har arbeidet, hva barnevernet tenkte underveis og hva barnevernet tenker nå. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. Barnet inviteres til å gi tilbakemelding på hva det tenker om det barnevernet har bestemt og barnets tanker om dette journalføres. 12

13 Fokusområde 4 Langtidsflytting Arbeidsmåte 16 Samarbeid om flytting Barnet får mulighet til å ha med noen det er trygg på, i kontakten med oss. Vi vektlegger å møte barnet med ydmykhet og kjærlighet. Barnet inviteres som vår viktigste samarbeidspartner og får mest mulig av informasjonen barnevernet har, dette gjøres jevnlig. Vi spør barnet om det har forslag til noen det kan bo hos og lytter grundig til barnets tanker om dette. Vi undersøker alltid i nettverket først, hvis barnet ønsker det. Barnet spørres da grundig om hvem i nettverket som oppleves trygg. Så langt det er mulig, følger vi barnets ønsker. Når flyttingen nærmer seg, avtaler vi med barnet hvordan flyttingen skal gjennomføres og følger så langt som mulig barnets ønsker. Vi ber barnet om tilbakemelding på informasjonen det fikk og hvordan flyttingen ble gjennomført. Vi viser tydelig at vi vil lære og takker varmt for tilbakemeldinger. Hvordan samarbeidet med barnet er gjennomført og barnets tilbakemelding på flyttingen, skal dokumenteres i barnets journal. Arbeidsmåte 17 Gi alltid mulighet for trygghetsperson Barnet får alltid muligheten til å ha med trygghetsperson. Barnet skal som utgangspunkt selv bestemme valg av trygghetsperson. Det kan være alle over 18 år, unntatt barnets foreldre. Det kan ikke være en person barnevernet vurderer ikke vil støtte barnet på en måte som oppleves trygg for barnet. Kontaktpersonen må alltid snakke med barnet alene om hvem de ønsker som trygghetsperson. Hvis barnet ønsker det, hjelper vi med å finne 13

14 trygghetsperson. Vi dokumenterer på hvilken måte barnet har fått muligheten, hva barnet har svart på dette og hvordan vi legger til rette for godt samarbeid. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet - og vi lytter godt til barnet. Tips til hvordan barn muntlig kan få info om retten til trygghetsperson: - Du kan alltid ha med deg noen du kjenner deg trygg på når vi skal prate sammen eller når vi skal ha møter - Du kan selv velge trygghetsperson, det kan ikke være en av foreldrene. - Det må være en person som kan gjøre det tryggere for deg og som er flink til å støtte deg. - Trygghetspersonen skal gjøre det tryggere for deg å snakke med oss og tryggere å få sagt til oss det som er viktigst for deg å fortelle - Trygghetspersonen skal ikke være en person som snakker i stedet for deg - Barnevernet skal gjøre det lettest mulig for deg å ha med trygghetsperson Arbeidsmåte 18 Snakk godt med barnet, først Vi snakker alltid med barnet først, på besøk i fosterhjem eller institusjon. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet - og vi lytter godt til barnet. Vi snakker om hvordan livet kjennes nå, om hverdagene og fremtidsønsker. Gode ting og hva som gjør oss glade, er alltid en del av samtalen. Vi avtaler i slutten av samtalen hvordan det som vi har snakket om skal skrives ned, hva som skal sies videre til de voksne i fosterhjemmet eller institusjonen og når dette skal sies videre. Vi avtaler også hva barnet og jeg som kontaktperson sammen skal si videre, hva barnet kan si alene og hva kontaktpersonen må si videre. 14

15 Arbeidsmåte 19 Kontakt med foreldre Vi spør alltid barnet alene om hvilken kontakt det ønsker med foreldrene. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet - og vi lytter godt til barnet. Vi følger så langt det er mulig barnets ønsker. Dette gjelder både når barnet ønsker lite og mye samvær. Dersom vi mener barnets ønsker ikke er bra for barnet, forklarer vi det til barnet på en ærlig måte. Denne dialogen dokumenteres grundig. Hvis barnet og vi er uenige om samvær, snakker vi med barnet etter samvær, for å lytte godt til hvordan de opplever det og vurderer om noe kan gjøres annerledes. Vi spør barnet om det ønsker tilsyn under samvær og følger så langt det er mulig barnets ønsker. Fosterforeldre og institusjonsansatte må forpliktes til å tilrettelegge godt for det samværet som er bestemt. Vi dokumenterer i journalen barnets ønsker om samvær og hvordan samvær er planlagt og gjennomført i samarbeid med barnet. Arbeidsmåte 20 Kontakt med søsken, familie og nettverk Vi snakker med barnet om hvem de kjenner av søsken, familie og nettverk og hvem som betyr mye for dem. Vi tar også ansvar for å sjekke ut familierelasjoner barnet ikke er kjent med og særlig i forhold til søsken. Vi spør alltid barnet alene om hvilken kontakt det ønsker med søsken og andre personer i barnets familie og nettverk. Barnets ønsker og prioritering av hvem som er viktig for seg, er utgangspunktet for kontakten. Så langt som mulig, følger vi ønskene til barnet. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet - og vi lytter godt til barnet. Vi tar på stort alvor vårt ansvar (forsterket av endringene i barnevernsloven), for å legge til rette for kontakt med søsken og andre personer i barnets familie eller nettverk. Dette inkluderer også tidligere 15

16 fosterforeldre og beredskapsforeldre. Vi veileder fosterforeldre når det trengs, for at de skal kunne legge til rette for kontakten mellom barnet og søsken, familie og nettverk. Vi dokumenterer i barnets journal, barnets ønsker om kontakt og oppfølging av barnets ønsker. Arbeidsmåte 21 Snakk regelmessig om historien Barnevernet tar ansvar for at barnet regelmessig får snakke om historien sin. Vi spør hvem barnet vil snakke med om historien sin. Er svaret en konkret person, viser vi stor respekt for dette, fordi vi vet at for mange barn inneholder historien så mange såre minner. Vi strekker oss så langt for å få til at barnet får snakke med akkurat denne personen. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet - og vi lytter godt til barnet. Praten om historien gjøres på et sted barnet synes det er fint å være og det er fint om det er noe godt å spise og drikke. Tips til samtalen: - Sjekk ut om barnet vet hvorfor det er i barnevernet - Sjekk ut om barnet har informasjon om historien sin - Oppdater historien med stadig flere detaljer - Gi hele tiden informasjon om hva barnevernet vil gjøre videre - Gi informasjon om hva det er usikkerhet rundt - Forklar hvorfor ting ikke gikk som dere tenkte - Ikke lov gull og grønne skoger - ærlighet er kjærlighet Spør deretter om det er noen i familien barnet vil skal være med på en prat om historien til barnet. En mulighet er å invitere til et familiemøte med personer i familien som barnet synes er viktige. Her kan de sammen snakke om historien. Ikke for å bli enige, men for at alle kan fortelle deler av historien til barnet, «fra sin kant». Alle har deretter hørt det samme, det vil kunne være til hjelp for barnet, som allikevel hører historien sin fortalt ulikt i ulike deler av familien. 16

17 Fokusområde 5 Ettervern og EM Arbeidsmåte 22 Halvårlige infotreff om ettervern Barnevernet inviterer 16- og 17-åringer til infotreff om ettervern. For enslige mindreårige gjøres dette om ungdommen ønsker det. Her gir vi tilstrekkelig og viktig informasjon om hva ettervern kan være. Lokale Barnevernsproffer inviteres til å bidra. Voksne som er glad i ungdom og som mange unge respekterer leder treffet, det inneholder mye smil og god mat. Arbeidsmåte 23 Invitere til «før 18-samtaler» Barnevernet inviterer hver ungdom til «før 18-samtaler», første invitasjon sendes når ungdommen er ca 16 år. For enslige mindreårige vurderes alder i forhold til opplevelse av trygghet. Om ungdommen ønsker det, planlegger vi sammen for tida år. I samarbeidet med ungdommen, er vi konkrete på hva det er viktig å få til før 18 år. Vi gir mulighet for å endre mening: Dersom ungdommen ønsker å flytte fra fosterhjemmet, er vi åpne for det, fex gjennom hybel med oppfølging. Vi møter den unge med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. 17

18 Arbeidsmåte 24 Velge egen veileder, oppfølger eller kontaktperson Alle som skal ha ettervernsoppfølging i egen bolig tilbys egen veileder Ungdommene kan selv uttrykke hvem de ønsker som veileder. Dette kan være en person ungdommen kjenner fra før og har tillit til eller en de blir introdusert for og gradvis kjent med, knyttet ettervernstilbudet i kommunen. Kontaktpersonen har ansvar for å gi dette tilbudet og for å få det på plass Arbeidsmåte 25 Samarbeide om ettervern Tjenesten må ha en bra tiltaksvifte for ettervern. Vi samarbeider tett med ungdommen om å lage planen for ettervern. Husk å gi rom for at ungdommen endrer mening underveis, og at planen deretter må endres. Vi vektlegger å møte ungdommen med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet Kontaktpersonen tar ansvar for å koordinere, når flere bidrar med ettervern. Kontaktpersonen ber regelmessig om tilbakemelding på hva som er bra og hva som kan gjøres bedre i ettervernarbeidet Eksempler på aktiviteter der ungdom støtter ungdom: Kompis system: unge er faddere til andre unge som ønsker og trenger det. Sisterhood/ brotherhood-grupper: unge i ettervern møtes frivillig for å snakke om tema som engasjerer. Ungdommene kan selv lede deler av / hele treffet 18

19 Arbeidsmåte 26 Åpen dør for småting Barnevernstjenesten har åpen «ettervernsdør» eller «ettervernstelefon» Unge kan få råd og konkret hjelp til småting, uten å avtale møtetidspunkt. Tilbudet er knyttet til ei bestemt åpningstid. Kontaktpersonen er ansvarlig for at ungdommene vet dette. 19

20 Fokusområde 6 Møter og planlegging Her arbeidsmåter som kan brukes for å få til gode møter og hvordan planlegging kan gjøres i tett samarbeid med barnet. Disse arbeidsmåtene kan også brukes som del av de andre fokusområdene Arbeidsmåte 27 Barnets møte (ex «Sofies møte» erstatter ansvarsgruppemøte) Barnet inviteres til å si hvem som skal være med på møtet Barnet inviteres til å velge møtested, kontaktpersonen foreslår gjerne konkrete alternativer. Barnet og kontaktpersonen planlegger sammen tema for møtet. De går i forkant sammen gjennom det som skal snakkes om på møtet - og i etterkant gjennom hva som nå skal skje videre. Barnet tilbys å lede møtet, i samarbeid med kontaktpersonen Arbeidsmåte 28 Barnet bidrar i å dokumentere møter En voksen kan underveis i møte spørre barnet hva som skal stå i referatet. På slutten av møtet, går kontaktpersonen og barnet gjennom referatet, for å bestemme hva som skal bli stående. Hvis referatet ikke er ferdig rett etter møtet, tar kontaktpersonen kontakt med barnet når referatet er ferdig, for å få godkjenning for en endelig versjon. Om barnet synes det er greit, kan referatet skrives på pc/mac underveis i møtet, og vises til alle ved hjelp av prosjektor og lerret. Barnet og de andre møtedeltakerne kan da underveis følge med på hva som skrives. 20

21 Arbeidsmåte 29 Barnets plan (ex «Sofies plan», erstatter tiltaksplan) Planen lages bygd på barnets tanker og konkrete ønsker. Planlegging gjøres med utgangspunkt i et blankt ark, der ikke noe er utfylt på forhånd. Det legges vekt på hvordan barnet opplever situasjonen her og nå, hvilke endringer barnet ønsker fremover og på hvilken måte barnet vil at dette skal skje. Barnet inviteres til å uttrykke sine egne mål i planen. Deres stemme skal klart og tydelig frem. Ønskene fra barnet kan sammen med andre opplysninger, fylles inn i den standardiserte malen for tiltaksplan. Planen brukes aktivt i samtaler med unge. Kontaktpersonen skal etter hver samtale sjekke ut at vi har oppfattet ting på riktig måte og spørre om hvordan samarbeidet kontaktperson-ungdom fungerer. Arbeidsmåte 30 Evaluering av barnets plan Planen evalueres med utgangspunkt i barnets synspunkter. Synspunktene skal dokumenteres. Spørsmål som kan stilles til barnet: Har det blitt bedre for deg hjemme? Hvordan opplever du at barnevernet prøver å hjelpe til i familien din? Barnets syn skal tydelig komme fram. 21

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år

Til deg som bor i fosterhjem. 0-12 år Til deg som bor i fosterhjem 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsfører: Saksbehandler: Forord til de voksne Denne brosjyren er laget for barn i aldersgruppen 0-12 år som bor i fosterhjem. Teksten er utformet

Detaljer

BARNAS&BARNEVERN&2020&

BARNAS&BARNEVERN&2020& BARNAS&BARNEVERN&2020& Hva slags barnevern skal Norge ha i 2020? Her svar fra ca 700 barn og unge, som kjenner norsk barnevern på kroppen. Presentert på Barnas Barnevern 2020, 26. mars 2015. Barn og unge

Detaljer

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv" Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på «Idasaken» Tilsynet Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland og Troms dannet 12.2.2016 et felles tilsynsteam ledet av fylkeslege Helga Arianson Innhentet sakkyndig vurdering fra spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Veileder. for filmene Det trygge huset og Fuglekassa Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK

Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK «Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil med meg når jeg

Detaljer

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, Nøsted skole, Habilitering og Enslige mindreårige flyktninger. Vi er nå samlet under samme

Detaljer

Ikke alle barn kan bo hjemme

Ikke alle barn kan bo hjemme Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer

Detaljer

HØRINGSSVAR. Fra nærmere informasjon, kontakt. Guro Sandnes Rudlende Daglig leder

HØRINGSSVAR. Fra nærmere informasjon, kontakt. Guro Sandnes Rudlende Daglig leder HØRINGSSVAR Fra nærmere informasjon, kontakt Guro Sandnes Rudlende Daglig leder 941 30 873 guro@barnevernsbarna.no Landsforeningen for barnevernsbarn er en medlems- og interesseorganisasjon for nåværende

Detaljer

Hvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas?

Hvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas? MANUAL MED TIPS TIL TEMAER FOR DISKUSJON ETTER Å HA SETT FILMEN TILFELLET JONAS Jeg vil være hos mamma, men det går ikke. Novellefilmen Tilfellet Jonas er en oppfølger av filmkonseptet Fredag ettermiddag

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Prop. 106 L Endringer i barnevernloven NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Bakteppet Barnevernsløftet Ressursløft Ny organisering Bedre beskyttelse Antall barn i barnevernet Stillinger

Detaljer

FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK

FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN OG UNGE KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil

Detaljer

Landsomfattende tilsyn med kommunale barneverntjenester for 2013 Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem

Landsomfattende tilsyn med kommunale barneverntjenester for 2013 Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem Landsomfattende tilsyn med kommunale barneverntjenester for 2013 Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem Oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet Barnets medvirkning Råd

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet?

Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernsområdet? Viktige temaer nå: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven; roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om

Detaljer

Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG. Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år. v/astrid Benestvedt og Siri Merete R.

Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG. Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år. v/astrid Benestvedt og Siri Merete R. Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år v/astrid Benestvedt og Siri Merete R. Johannessen Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2014-2020 1) En bekreftelse

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kapittel 3 Barnets planer

Kapittel 3 Barnets planer Kapittel 3 Barnets planer Lovpålagte planer etter barnevernloven I dette kapitlet kan du lese mer om de planer barneverntjenesten skal utarbeide for barn i barnevernet, både de som for hjelpetiltak og

Detaljer

Temadag fra barn til voksen - «ettervern»,

Temadag fra barn til voksen - «ettervern», Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Temadag fra barn til voksen - «ettervern», 17.12.14 Barneverntjenestens tiltak i overgangen fra barn til voksen Hvorfor? Hvem? Når? Hva? Hvordan? Innledning Alle ungdommer

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær

Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær Fra Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær På bakgrunn av to

Detaljer

BARNEVERNSPROFFENE Innspill til ny barnevernslov

BARNEVERNSPROFFENE Innspill til ny barnevernslov BARNEVERNSPROFFENE Innspill til ny barnevernslov Den nye barnevernloven håper vi blir en barnas barnevernlov. For at dette skal bli virkelighet, må hele loven vise at vi barn og unge er hovedpersonene.

Detaljer

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog Undringssamtalen Å finne ut hva barn tenker om en diagnose David Bahr Spesialpedagog Lange tradisjoner med diagnose-formidling til barn og ungdom på Frambu Samtalegrupper der barn/ungdom lager spørsmål

Detaljer

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26.06.1992

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

FOSTERHJEM I SLEK T OG NE T T VERK

FOSTERHJEM I SLEK T OG NE T T VERK Illustrasjonsfoto: Tine Poppe I K K E A LLE BA RN O G U N G E K A N B O H J EMM E. M A N G E AV D EM Ø NSK ER Å B O H OS N O EN D E K J EN N ER FR A FØ R. FOSTERHJEM I SLEK T OG NE T T VERK Jeg har jo

Detaljer

«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten

«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten Enhet Barn og Familie «PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten Evaluering etter 1 år i drift; -omhandler 5 beboere «det er så godt å bo her når man vet at det er noen her og man kan møte

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten

Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten Kurs i regi av Organisasjon for barnevernsforeldre (OBF) Batteriet (Kirkens Bymisjon) Lørdag 16. 11.13 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole Disposisjon

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

HØRINGSSVAR FRA BARNEVERNSPROFFENE

HØRINGSSVAR FRA BARNEVERNSPROFFENE Forslag om endringer i barnevernsloven (Lov av 17.juli 1992 om barnevernstjenester) HØRINGSSVAR FRA BARNEVERNSPROFFENE Barnevernsproffene er svært glade for og støtter hovedretningene som lovendringene

Detaljer

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er Barnets beste Til deg som lurer på hva barnevernet er Tekst og foto: Lillian Skauge Valseth 2017 2 Barnevernet Du leser kanskje i denne lille boken fordi du skal snakke med noen som jobber i barnevernet

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam

Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam Gjennom årets TV-aksjon vil mange barn bli kjent med tema rus, og få høre at barn i Norge er berørt av dette. Mange barn vil også kjenne seg

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011 Tiltaksrapport Antall besvarelser: 11 Svarprosent: 79 BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 011 INNLEDNING 01 Innhold I denne rapporten finner du resultater fra Bufetats nasjonale brukerundersøkelse blant barn og

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/16373-3 Dato: 25.11.2008 HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Fosterhjemstilbudet. Slik arbeider vi. Solstrand Barnevernsenter

Fosterhjemstilbudet. Slik arbeider vi. Solstrand Barnevernsenter Fosterhjemstilbudet Slik arbeider vi Solstrand Barnevernsenter Det finnes alltid muligheter.... Solstrand Barnevernsenter er en del av stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Vi tror resultatene blir best når

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR Saksframlegg Arkivsak: 10/1900-7 Sakstittel: BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2011 K-kode: F47 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Oppdatert 20. mars 2015 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Barne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014

Barne- og familietjenesten. Fosterhjemsundersøkelsen 2014 Barne- og familietjenesten Fosterhjemsundersøkelsen 214 Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Om Fosterhjemsundersøkelsen 214...5 1.2. Datagrunnlag, svarprosent og avgrensninger...5 1.3. Hvordan lese og tolke

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Månedsbrev for Nordlys. oktober 2014

Månedsbrev for Nordlys. oktober 2014 Månedsbrev for Nordlys oktober 2014 Hei alle sammen Da er vi allerede på vei inn i oktober måned, og vi har til nå hatt en nydelig høst med solfylte dager og en deilig temperatur. Nordlys har benyttet

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Å finne ut ved å snakke sammen

Å finne ut ved å snakke sammen Å finne ut ved å snakke sammen Disse aktivitetene kan brukes som støtte for elever ved at de kan utforske hva slags muntlige ferdigheter de allerede har og se hvordan de kan videreutvikles, bruke og evaluere

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland

Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo 1.12.16 Felles barn, felles utfordringer og felles mål «Det jeg har lært fra skolen, er at for å ha en bra framtid, så må man gå på skole. Jeg tenkte på framtiden

Detaljer