Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste

Transkript

1 Arbeidsmåter Mitt Liv Barneverntjeneste

2 Om arbeidsmåter i Mitt Liv Barneverntjeneste Dette heftet inneholder de 30 arbeidsmåtene som ble prøvd ut i Mitt Liv Kommunebarnevern i 2014 og Over 100 små og store tjenester over hele landet prøvde ut et utvalg hver. Arbeidsmåtene ble revidert i september 2015, dette er de oppdaterte arbeidsmåtene. Arbeidsmåtene dannet grunnlaget for Anbefalinger til god praksis, som ble laget i Det ble laget en anbefaling til hver av delene listet opp under. Arbeidsmåtene er delt inn i følgende deler: Trykk på lenkene for å gå dit du ønsker. Undersøkelse... 3 Hasteflytting (tidligere akuttplassering)... 6 Hjelpetiltak... 9 Langtidsflytting Ettervern og EM Møter og planlegging

3 Fokusområde 1 Undersøkelse Arbeidsmåte 1 Snakk alltid med barnet i undersøkelsen Vi skal alltid snakke med barnet i undersøkelsen. Når det er mulig, snakker vi med barnet først. Dette gjelder også små barn, ut fra alder og modenhet. Om vi unntaksvis ikke skal snakke med barnet, må det begrunnes i journal. I oppstarten vurderes det om den første samtalen med barnet skal skje før, samtidig eller etter at foreldrene kjenner innholdet i meldinga. Vi legger vekt på ærlighet, ydmykhet og å vise at vi vil samarbeide med barnet. Vi er ærlige om foreldres innsynsrett og barnevernets meldeplikt. Før samtalen med barnet forklarer vi hvordan det barnet forteller kan fortelles videre på en tryggest mulig måte for barnet. I slutten av samtalen gjør vi konkrete avtaler om hva som skal sies videre til foreldrene, når og av hvem. Hva skal fortelles og hva skal holdes tilbake? Hva skal fortelles av barnet selv? Hva skal kontaktpersonen fortelle? Hva skal fortelles av kontaktpersonen og barnet sammen? Arbeidsmåte 2 Snakk alltid med barnet først Som utgangspunkt, snakker vi alltid med barnet først i undersøkelsen. Om vi unntaksvis ikke kan gjøre det, begrunner vi hvorfor. Vi vektlegger å gjøre situasjonen mest mulig trygg for barnet. Vi legger vekt på ærlighet, ydmykhet og å vise at vi vil samarbeide med barnet. Vi er ærlige om foreldres innsynsrett og barnevernets meldeplikt. Før samtalen med barnet forklarer vi hvordan det barnet forteller, kan fortelles videre på en tryggest mulig måte for barnet. I slutten av samtalen gjør vi konkrete avtaler om hva som skal sies videre til 3

4 foreldrene, når og av hvem. Hva skal fortelles og hva skal holdes tilbake? Hva skal fortelles av barnet selv? Hva skal kontaktpersonen fortelle? Hva skal fortelles av kontaktpersonen og barnet sammen? Arbeidsmåte 3 Familiesamtale Familiesamtale gjennomføres etter at vi har snakket med barnet og foreldrene hver for seg. Ideen er å lage en mulighet for å stille hverandre viktige spørsmål, for å forstå hverandre bedre. Det kan vurderes om samtalen bør gjøres i undersøkelsen eller som del av et tiltak. Barnet kan tenke ut spørsmålene til foreldrene i forkant. Her er viktig at vi trygger barnet på at det kan være lurt å stille foreldrene spørsmål, for at de kan forstå hva barnet lurer på og at de kanskje kan tenke litt mer på hvordan barn og foreldre har det sammen. Foreldrene kan også lage spørsmål til barnet. Her noen eksempel på spørsmål fra foreldre til barn. Hvordan spørsmålene stilles, tilpasses barnets alder: - Hva liker du å gjøre når du er hjemme? Hva liker du ikke? - Er det noe hjemme du synes er spesielt fint eller bra? - Kan du fortelle til mamma og/eller pappa hvis du er lei deg? - Kan det være skummelt hjemme? - Hva er det viktigste for å være en god mamma eller en god pappa? - Hvis du var tryllekunstner, hva ville du skulle vært annerledes hjemme? - Har du noen gode råd å gi til mamma og/eller pappa? 4

5 Arbeidsmåte 4 Samarbeid med barnet i undersøkelsen Undersøkelsen gjennomføres på en måte som oppleves samarbeidende for barnet. Barnet får alltid tilbud om å ha med noen det er trygg på i kontakten med barnevernet. Barnet får informasjon underveis i undersøkelsen, holdes oppdatert om hva vi tenker om situasjonen for barnet nå og om hva vi vil gjøre framover. Barnet inviteres til å være med å vurdere hva som gjøres videre. Barnet tanker og ønsker ønskes velkommen med åpenhet og ærlighet og barnet sikres medbestemmelse. Vi møter barnet med ydmykhet og kjærlighet gjennom hele undersøkelsen. Arbeidsmåte 5 Tilbakemelding til barnet og fra barnet På slutten av undersøkelsen, etter å ha snakket med de andre som skal snakkes med, forteller vi barnet hva vi vet. I denne praten får barnet mulighet til å ha med noen det er trygg på. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. Vi spør barnet om hva det tenker om det de andre har fortalt og forteller til barnet hva vi tenker skal skje videre. Vi spør barnet hvordan undersøkelsen opplevdes og viser tydelig at vi ønsker alle typer tilbakemeldinger, gjennom for eksempel si at det barnet sier kan hjelpe oss til å samarbeide bedre med andre barn - og bli bedre barnevernsarbeidere. Innholdet i tilbakemeldingssamtalen dokumenteres. 5

6 Fokusområde 2 Hasteflytting (tidligere akuttplassering) Arbeidsmåte 6 Samarbeidende hasteflytting Barnet får mulighet til å ha med noen det er trygg på, i kontakten med oss. Vi vektlegger å møte barnet med ydmykhet og kjærlighet. Barnet inviteres som vår viktigste samarbeidspartner og får mest mulig av informasjonen barnevernet har. Vi lytter grundig til barnets tanker om hvor det kunne ønske å flytte og følger så langt det er mulig barnets ønsker. Når flyttingen nærmer seg, avtaler vi med barnet hvordan flyttingen skal gjennomføres. Vi dokumenterer informasjonen vi gir barn - før, underveis og etter flytting. Arbeidsmåte 7 Hasteflytting i nettverket Når flytting må gjøres raskt, undersøker vi alltid i nettverket først, hvis barnet ønsker det. Barnet spørres da grundig om hvem i nettverket som oppleves tryggest. Hvis barnet tydelig ønsker å flytte til noen der, skal dette alternativet velges dersom det ikke er særlige grunner som taler mot det. Det dokumenteres i journal. Barnet får mulighet til å ha med noen det er trygg på, i kontakten med oss. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. 6

7 Arbeidsmåte 8 Hasteflytting på skånsom måte Hasteflytting unngås så langt det er mulig og gjennomføres aller helst ikke hvis barnet ikke selv ønsker det. Om hasteflytting må gjennomføres, får barnet best mulig informasjon om at det skal flyttes og stedet det skal flyttes til. En person barnet uttrykker at det er trygg på er med på flyttingen, så langt det er mulig. Vi vurderer sammen med barnet, om en av foreldrene skal være med. Vi vurderer også om en eller begge foreldrene kan være borte fra hjemmet når barnet skal flyttes. Vi møter barnet med ydmykhet og kjærlighet gjennom hele flyttingen. Før flytting skal barnet alltid gis mulighet til å ta avskjed med søsken eller andre som betyr mye. Vi spør alltid barnet hva det ønsker å ha med og barnet pakker selv, så langt det er mulig. Samme person fra barnevernet følger barnet gjennom hele flyttingen, så langt det er mulig. Politibistand unngås så langt som mulig. Hvis politiet skal bistå, ber barnevernet alltid om at de er kledd i sivil og at de opptrer mest mulig skånsomt og mest mulig samarbeidende for barnet. Arbeidsmåte 9 Oppfølging etter hasteflytting Barnet snakkes med dagen etter flytting og barnevernet besøker barnet raskest mulig etter flytting. Er et raskt besøk hos barnet umulig, kan første kontakt være på telefonen - og besøket gjennomføres noen dager senere. I samtalen etter flytting, kan barnet ha med noen det er trygg på. Vi gir barnet best mulig informasjon: om foreldre, søsken, annen familie, eventuelt kjæledyr eller annet som er viktig for barnet. Vi tar ansvar for kontakt med søsken, skole/barnehage, evt foreldre eller andre. Vi lytter godt til barnet og vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. Barnevernet kan ha to kontaktpersoner ved hasteflytting, én har hovedkontakt med barnet, en annen har hovedkontakt med Bufetat, Fylkesnemd etc. 7

8 Arbeidsmåte 10 Tilbakemelding etter hasteflytting Vi inviterer barnet til å gi tilbakemelding, så snart som mulig og seinest innen ei uke. Vi ber om tilbakemelding på de ulike delene av hasteflyttingen: informasjonen barnet fikk og hvordan flyttingen ble gjort. Vi viser tydelig at vi vil lære og takker varmt for tilbakemeldinger. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. 8

9 Fokusområde 3 Hjelpetiltak Arbeidsmåte 11 Snakk alltid med barnet i oppstarten Vi snakker alltid med barnet i egen samtale, uavhengig av om barnet deltar på oppstartsmøte. Kontaktpersonen prøver aktivt å komme i kontakt med barnet for å få til en samtale. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet og lytter godt til barnet. Barnet inviteres til å beskrive hva slags hjelp det mener at kan trengs hjemme. Det inviteres også til å tenke på hva slags hjelp det tror vil hjelpe og hva som ikke vil hjelpe. Barnet inviteres også til å bidra i planlegging av hjelpetiltak. Om vi ikke skal snakke med barnet, må dette begrunnes i journal. Arbeidsmåte 12 Gi mulighet for trygghetsperson Barnet får alltid muligheten til å ha med trygghetsperson i kontakten med barnevernet under hjelpetiltak. Kontaktpersonen må alltid snakke med barnet alene om hvem de ønsker som trygghetsperson. Hvis barnet ønsker det, hjelper vi med å finne trygghetsperson. Vi dokumenterer på hvilken måte barnet har fått muligheten, hva barnet har svart på dette og hvordan vi legger til rette for godt samarbeid. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet - og vi lytter godt til barnet. Barnets rett til å ha med trygghetsperson er når barnet bor hjemme ikke i dag et lovkrav. Mitt Liv anbefaler likevel at dette prøves ut. Barnet skal som utgangspunkt bestemme valg av trygghetsperson. Det kan være alle over 18 år, unntatt barnets foreldre. Det kan ikke være en person barnevernet vurderer ikke vil støtte barnet på en måte som oppleves trygg for barnet. 9

10 Tips til hvordan barn muntlig kan få info om retten til trygghetsperson: - Du kan alltid ha med deg noen du kjenner deg trygg på når vi skal prate sammen eller når vi skal ha møter - Du kan selv velge trygghetsperson, det kan ikke være en av foreldrene. - Det må være en person som kan gjøre det tryggere for deg og som er flink til å støtte deg. - Trygghetspersonen skal gjøre det tryggere for deg å snakke med oss og tryggere å få sagt til oss det som er viktigst for deg å fortelle - Trygghetspersonen skal ikke være en person som snakker i stedet for deg - Barnevernet skal gjøre det lettest mulig for deg å ha med trygghetsperson Arbeidsmåte 13 Muntlig tilbakemelding på hjelpetiltak Barnevernet snakker med barnet underveis om hvordan det opplever hjelpetiltaket. I samtalene får barnet mulighet til å ha med noen det er trygg på. Vi spør barnet om hvordan de opplever å bli møtt, lyttet til og tatt på alvor og om de opplever hjelpen de får som nyttig for seg og familien. Vi spør også om hvordan barnet opplevde de voksne som gjennomførte hjelpetiltaket. Vi viser tydelig at vi ønsker alle typer tilbakemeldinger, gjennom for eksempel si at det barnet sier kan hjelpe oss til å samarbeide bedre med andre barn - og bli bedre barnevernsarbeidere. Tilbakemeldingene fra barnet dokumenteres. 10

11 Arbeidsmåte 14 Tilbakemeldingsskjema på hjelpetiltak Barnet inviteres til å gi tilbakemelding på hjelpen som er gitt. Dette kan gjøres med jevne mellomrom eller midtveis og på slutten av gjennomføringen av hjelpetiltak i familien. Tilbakemeldingen kan gis på eget skjema. KS sitt evalueringsverktøy for hjelpetiltak kan brukes. Alternativt kan disse spørsmålene fra proffene brukes: - Hva likte du av den hjelpen du fikk hjemme? - Var det noe du ikke likte og hva var i så fall det? - Er det noe hjemme du synes har blitt bedre? - Er det noe som ikke har blitt bedre eller har blitt verre? - Hvordan var de voksne som hjalp til hjemme? - Var det noe de voksne kunne gjort annerledes? - Om du var tryllekunstner, er det noe som skulle vært annerledes hjemme? - Er det noe du tenker barnevernet nå skulle hjulpet deg med? - Er det noe du tenker barnevernet nå skulle hjulpet familien din med? Tilbakemeldingsskjema kan være utgangspunkt for en samtale med barnet om hvordan det opplevde hjelpetiltaket. Vi viser tydelig at vi ønsker alle typer tilbakemeldinger, gjennom for eksempel si at det barnet sier kan hjelpe oss til å samarbeide bedre med andre barn - og bli bedre barnevernsarbeidere. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. 11

12 Arbeidsmåte 15 Forklaring om tiltaket avsluttes Kontaktpersonen forklarer alltid direkte til barnet, hvorfor kontakten med barnet skal avsluttes. Barnet får her åpen og ærlig informasjon om hvordan barnevernet har arbeidet, hva barnevernet tenkte underveis og hva barnevernet tenker nå. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. Barnet inviteres til å gi tilbakemelding på hva det tenker om det barnevernet har bestemt og barnets tanker om dette journalføres. 12

13 Fokusområde 4 Langtidsflytting Arbeidsmåte 16 Samarbeid om flytting Barnet får mulighet til å ha med noen det er trygg på, i kontakten med oss. Vi vektlegger å møte barnet med ydmykhet og kjærlighet. Barnet inviteres som vår viktigste samarbeidspartner og får mest mulig av informasjonen barnevernet har, dette gjøres jevnlig. Vi spør barnet om det har forslag til noen det kan bo hos og lytter grundig til barnets tanker om dette. Vi undersøker alltid i nettverket først, hvis barnet ønsker det. Barnet spørres da grundig om hvem i nettverket som oppleves trygg. Så langt det er mulig, følger vi barnets ønsker. Når flyttingen nærmer seg, avtaler vi med barnet hvordan flyttingen skal gjennomføres og følger så langt som mulig barnets ønsker. Vi ber barnet om tilbakemelding på informasjonen det fikk og hvordan flyttingen ble gjennomført. Vi viser tydelig at vi vil lære og takker varmt for tilbakemeldinger. Hvordan samarbeidet med barnet er gjennomført og barnets tilbakemelding på flyttingen, skal dokumenteres i barnets journal. Arbeidsmåte 17 Gi alltid mulighet for trygghetsperson Barnet får alltid muligheten til å ha med trygghetsperson. Barnet skal som utgangspunkt selv bestemme valg av trygghetsperson. Det kan være alle over 18 år, unntatt barnets foreldre. Det kan ikke være en person barnevernet vurderer ikke vil støtte barnet på en måte som oppleves trygg for barnet. Kontaktpersonen må alltid snakke med barnet alene om hvem de ønsker som trygghetsperson. Hvis barnet ønsker det, hjelper vi med å finne 13

14 trygghetsperson. Vi dokumenterer på hvilken måte barnet har fått muligheten, hva barnet har svart på dette og hvordan vi legger til rette for godt samarbeid. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet - og vi lytter godt til barnet. Tips til hvordan barn muntlig kan få info om retten til trygghetsperson: - Du kan alltid ha med deg noen du kjenner deg trygg på når vi skal prate sammen eller når vi skal ha møter - Du kan selv velge trygghetsperson, det kan ikke være en av foreldrene. - Det må være en person som kan gjøre det tryggere for deg og som er flink til å støtte deg. - Trygghetspersonen skal gjøre det tryggere for deg å snakke med oss og tryggere å få sagt til oss det som er viktigst for deg å fortelle - Trygghetspersonen skal ikke være en person som snakker i stedet for deg - Barnevernet skal gjøre det lettest mulig for deg å ha med trygghetsperson Arbeidsmåte 18 Snakk godt med barnet, først Vi snakker alltid med barnet først, på besøk i fosterhjem eller institusjon. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet - og vi lytter godt til barnet. Vi snakker om hvordan livet kjennes nå, om hverdagene og fremtidsønsker. Gode ting og hva som gjør oss glade, er alltid en del av samtalen. Vi avtaler i slutten av samtalen hvordan det som vi har snakket om skal skrives ned, hva som skal sies videre til de voksne i fosterhjemmet eller institusjonen og når dette skal sies videre. Vi avtaler også hva barnet og jeg som kontaktperson sammen skal si videre, hva barnet kan si alene og hva kontaktpersonen må si videre. 14

15 Arbeidsmåte 19 Kontakt med foreldre Vi spør alltid barnet alene om hvilken kontakt det ønsker med foreldrene. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet - og vi lytter godt til barnet. Vi følger så langt det er mulig barnets ønsker. Dette gjelder både når barnet ønsker lite og mye samvær. Dersom vi mener barnets ønsker ikke er bra for barnet, forklarer vi det til barnet på en ærlig måte. Denne dialogen dokumenteres grundig. Hvis barnet og vi er uenige om samvær, snakker vi med barnet etter samvær, for å lytte godt til hvordan de opplever det og vurderer om noe kan gjøres annerledes. Vi spør barnet om det ønsker tilsyn under samvær og følger så langt det er mulig barnets ønsker. Fosterforeldre og institusjonsansatte må forpliktes til å tilrettelegge godt for det samværet som er bestemt. Vi dokumenterer i journalen barnets ønsker om samvær og hvordan samvær er planlagt og gjennomført i samarbeid med barnet. Arbeidsmåte 20 Kontakt med søsken, familie og nettverk Vi snakker med barnet om hvem de kjenner av søsken, familie og nettverk og hvem som betyr mye for dem. Vi tar også ansvar for å sjekke ut familierelasjoner barnet ikke er kjent med og særlig i forhold til søsken. Vi spør alltid barnet alene om hvilken kontakt det ønsker med søsken og andre personer i barnets familie og nettverk. Barnets ønsker og prioritering av hvem som er viktig for seg, er utgangspunktet for kontakten. Så langt som mulig, følger vi ønskene til barnet. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet - og vi lytter godt til barnet. Vi tar på stort alvor vårt ansvar (forsterket av endringene i barnevernsloven), for å legge til rette for kontakt med søsken og andre personer i barnets familie eller nettverk. Dette inkluderer også tidligere 15

16 fosterforeldre og beredskapsforeldre. Vi veileder fosterforeldre når det trengs, for at de skal kunne legge til rette for kontakten mellom barnet og søsken, familie og nettverk. Vi dokumenterer i barnets journal, barnets ønsker om kontakt og oppfølging av barnets ønsker. Arbeidsmåte 21 Snakk regelmessig om historien Barnevernet tar ansvar for at barnet regelmessig får snakke om historien sin. Vi spør hvem barnet vil snakke med om historien sin. Er svaret en konkret person, viser vi stor respekt for dette, fordi vi vet at for mange barn inneholder historien så mange såre minner. Vi strekker oss så langt for å få til at barnet får snakke med akkurat denne personen. Vi vektlegger å møte barnet med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet - og vi lytter godt til barnet. Praten om historien gjøres på et sted barnet synes det er fint å være og det er fint om det er noe godt å spise og drikke. Tips til samtalen: - Sjekk ut om barnet vet hvorfor det er i barnevernet - Sjekk ut om barnet har informasjon om historien sin - Oppdater historien med stadig flere detaljer - Gi hele tiden informasjon om hva barnevernet vil gjøre videre - Gi informasjon om hva det er usikkerhet rundt - Forklar hvorfor ting ikke gikk som dere tenkte - Ikke lov gull og grønne skoger - ærlighet er kjærlighet Spør deretter om det er noen i familien barnet vil skal være med på en prat om historien til barnet. En mulighet er å invitere til et familiemøte med personer i familien som barnet synes er viktige. Her kan de sammen snakke om historien. Ikke for å bli enige, men for at alle kan fortelle deler av historien til barnet, «fra sin kant». Alle har deretter hørt det samme, det vil kunne være til hjelp for barnet, som allikevel hører historien sin fortalt ulikt i ulike deler av familien. 16

17 Fokusområde 5 Ettervern og EM Arbeidsmåte 22 Halvårlige infotreff om ettervern Barnevernet inviterer 16- og 17-åringer til infotreff om ettervern. For enslige mindreårige gjøres dette om ungdommen ønsker det. Her gir vi tilstrekkelig og viktig informasjon om hva ettervern kan være. Lokale Barnevernsproffer inviteres til å bidra. Voksne som er glad i ungdom og som mange unge respekterer leder treffet, det inneholder mye smil og god mat. Arbeidsmåte 23 Invitere til «før 18-samtaler» Barnevernet inviterer hver ungdom til «før 18-samtaler», første invitasjon sendes når ungdommen er ca 16 år. For enslige mindreårige vurderes alder i forhold til opplevelse av trygghet. Om ungdommen ønsker det, planlegger vi sammen for tida år. I samarbeidet med ungdommen, er vi konkrete på hva det er viktig å få til før 18 år. Vi gir mulighet for å endre mening: Dersom ungdommen ønsker å flytte fra fosterhjemmet, er vi åpne for det, fex gjennom hybel med oppfølging. Vi møter den unge med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. 17

18 Arbeidsmåte 24 Velge egen veileder, oppfølger eller kontaktperson Alle som skal ha ettervernsoppfølging i egen bolig tilbys egen veileder Ungdommene kan selv uttrykke hvem de ønsker som veileder. Dette kan være en person ungdommen kjenner fra før og har tillit til eller en de blir introdusert for og gradvis kjent med, knyttet ettervernstilbudet i kommunen. Kontaktpersonen har ansvar for å gi dette tilbudet og for å få det på plass Arbeidsmåte 25 Samarbeide om ettervern Tjenesten må ha en bra tiltaksvifte for ettervern. Vi samarbeider tett med ungdommen om å lage planen for ettervern. Husk å gi rom for at ungdommen endrer mening underveis, og at planen deretter må endres. Vi vektlegger å møte ungdommen med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet Kontaktpersonen tar ansvar for å koordinere, når flere bidrar med ettervern. Kontaktpersonen ber regelmessig om tilbakemelding på hva som er bra og hva som kan gjøres bedre i ettervernarbeidet Eksempler på aktiviteter der ungdom støtter ungdom: Kompis system: unge er faddere til andre unge som ønsker og trenger det. Sisterhood/ brotherhood-grupper: unge i ettervern møtes frivillig for å snakke om tema som engasjerer. Ungdommene kan selv lede deler av / hele treffet 18

19 Arbeidsmåte 26 Åpen dør for småting Barnevernstjenesten har åpen «ettervernsdør» eller «ettervernstelefon» Unge kan få råd og konkret hjelp til småting, uten å avtale møtetidspunkt. Tilbudet er knyttet til ei bestemt åpningstid. Kontaktpersonen er ansvarlig for at ungdommene vet dette. 19

20 Fokusområde 6 Møter og planlegging Her arbeidsmåter som kan brukes for å få til gode møter og hvordan planlegging kan gjøres i tett samarbeid med barnet. Disse arbeidsmåtene kan også brukes som del av de andre fokusområdene Arbeidsmåte 27 Barnets møte (ex «Sofies møte» erstatter ansvarsgruppemøte) Barnet inviteres til å si hvem som skal være med på møtet Barnet inviteres til å velge møtested, kontaktpersonen foreslår gjerne konkrete alternativer. Barnet og kontaktpersonen planlegger sammen tema for møtet. De går i forkant sammen gjennom det som skal snakkes om på møtet - og i etterkant gjennom hva som nå skal skje videre. Barnet tilbys å lede møtet, i samarbeid med kontaktpersonen Arbeidsmåte 28 Barnet bidrar i å dokumentere møter En voksen kan underveis i møte spørre barnet hva som skal stå i referatet. På slutten av møtet, går kontaktpersonen og barnet gjennom referatet, for å bestemme hva som skal bli stående. Hvis referatet ikke er ferdig rett etter møtet, tar kontaktpersonen kontakt med barnet når referatet er ferdig, for å få godkjenning for en endelig versjon. Om barnet synes det er greit, kan referatet skrives på pc/mac underveis i møtet, og vises til alle ved hjelp av prosjektor og lerret. Barnet og de andre møtedeltakerne kan da underveis følge med på hva som skrives. 20

21 Arbeidsmåte 29 Barnets plan (ex «Sofies plan», erstatter tiltaksplan) Planen lages bygd på barnets tanker og konkrete ønsker. Planlegging gjøres med utgangspunkt i et blankt ark, der ikke noe er utfylt på forhånd. Det legges vekt på hvordan barnet opplever situasjonen her og nå, hvilke endringer barnet ønsker fremover og på hvilken måte barnet vil at dette skal skje. Barnet inviteres til å uttrykke sine egne mål i planen. Deres stemme skal klart og tydelig frem. Ønskene fra barnet kan sammen med andre opplysninger, fylles inn i den standardiserte malen for tiltaksplan. Planen brukes aktivt i samtaler med unge. Kontaktpersonen skal etter hver samtale sjekke ut at vi har oppfattet ting på riktig måte og spørre om hvordan samarbeidet kontaktperson-ungdom fungerer. Arbeidsmåte 30 Evaluering av barnets plan Planen evalueres med utgangspunkt i barnets synspunkter. Synspunktene skal dokumenteres. Spørsmål som kan stilles til barnet: Har det blitt bedre for deg hjemme? Hvordan opplever du at barnevernet prøver å hjelpe til i familien din? Barnets syn skal tydelig komme fram. 21