Tarmproblemer hos eldre pasienter i sykehjem hva er egentlig problemet?
|
|
- Gro Amundsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trondheim Tarmproblemer hos eldre pasienter i sykehjem hva er egentlig problemet? Susan Saga, Phd, MSc, RN
2 Problemer med avføring Påvirker andre kroppslige funksjoner Påvirker livskvalitet og opplevelse av verdighet Helsekostnader 2
3 Forekomst i sykehjem - Obstipasjon, diaré og FI Obstipasjon o Internasjonalt: 10%-72%!!! (Kinnunen et al 1991, Moore et al 2012) o Trondheim: 23,4% (Blekken et al 2016) - 41% (Saga et al 2013) o 50-74% bruker Laksativer jevnlig (Leung et al 2011, Fosnes GS et al 2012) Diaré og løs avføring o Trondheim 11,9% (Blekken et al 2016) -17,3% (Saga et al 2013) FI i sykehjem o Internasjonalt: 40% - 60% (Norton et al 2009) o Trondheim: 42% (Saga et al 2013, Blekken et al 2016) 3
4 Aldersforandringer Peristaltikken i tykktarmen avtar og det suges opp mer væske Tykktarmen produserer mindre mukus og tarmen smøres dårligere Svekket gastrokolisk refleks Svekket muskeltonus i indre- og ytre lukkemuskel Svekket anorektal sensitivitet? (Bjåli et al 2000, Kirkevold et al 2008, Abrams et al 2009, Gundling et al 2010, Boyle et al 2012) 4
5 Årsaker til obstipasjon hos pasienter i sykehjem Primær obstipasjon: Nedsatt inntak av fiber Dehydrering Lite fysisk aktivitet Tilbakeholdt avføring Sårhet rundt endetarm, fissurer og hemoroider kan gjøre tømming ubehagelig og føre til at en holder seg Dårlige toalettrutiner 5
6 Årsaker til obstipasjon hos pasienter i sykehjem Sekundær obstipasjon: Resultat av sykdom: Kreft i tarmen Endokrine sykdommer og metabolske sykdommer Nevrologiske sykdommer Prolaps endetarm Legemidler 6
7 Årsaker til diaré hos sykehjemspasienter Vanligvis assosiert med antibiotikarelatert clostridium difficile Over/feilbruk av laksantia Infeksjoner Rektumobstipasjon/faecalom Komorbiditet eller bivirkninger fra medikamenter (Giridhar et al. 2005) 7
8 Risikofaktorer/årsaker til FI blant pasienter i sykehjem Svak bekkenbunn og/eller lukkemuskler (Norton et.al 2009) Diaré (Norton et al 2009, Saga et al 2013, Blekken et al 2016) Obstipasjon/rektumobstipasjon (Norton et al 2009) Overdreven/feil bruk av laxativer (Norton et al 2009) Bivirkninger fra medikamenter (Norton et al 2009) Laktoseintoleranse (Norton et al 2009) 8
9 Risikofaktorer/årsaker til FI blant pasienter i sykehjem Redusert mobilitet/redusert ADL-funksjon (Norton et al 2009, Saga et al 2013, Blekken et al 2016) Redusert kognitiv funksjon (Norton et al 2009, Saga et al 2013, Blekken et al 2016) Urininkontinens (Aslan et al 2009, Nelson et al 1998, Saga et al 2013, Blekken et al 2016) Co-morbiditet (slag, depresjon, diabetes, Parkinson, ryggmargsskade) (Norton et al 2009) Kvalitet på pleie og lengde på opphold (Saga et al 2013, Saga et al 2015, Wagg et al 2015) 9
10 Krysstabell UI og FI UI no UI yes Total FI no Continent 25.4% UI only 31.8% 57.2% FI yes FI only 2.6% DI 40.2% 42.8% Total 28.0% 72.0% 100.0% 10
11 Risikofaktorer/årsaker til FI blant eldre Redusert mobilitet/redusert ADL-funksjon (Norton et al 2009, Saga et al 2013, Blekken et al 2016) Redusert kognitiv funksjon (Norton et al 2009, Saga et al 2013, Blekken et al 2016) Urininkontinens (Aslan et al 2009, Nelson et al 1998, Saga et al 2013, Blekken et al 2016) Co-morbiditet (slag, depresjon, diabetes, Parkinson, ryggmargsskade) (Norton et al 2009) Kvalitet på pleie og lengde på opphold (Saga et al 2013, Saga et al 2015, Wagg et al 2015) 11
12 Individuelle kontra institusjonelle faktorer Lengde på opphold som årsak til inkontinens? (Saga et al 2013, Saga et al 2015) Signifikant forskjell i forekomst av FI og UI mellom sykehjem som ellers er sammenlignbare forskjell i kvalitet og pleiekultur? (Saga et al 2013) Individuelle faktorer hos pasientene har større forklaringsverdi Individualisert behandling har størst betydning (Blekken et al 2016) 12
13 Susan Saga Tiltak ved FI, obstipasjon og diaré i prosent (antall) Tiltak FI (415) Obstipasjon (396) Diaré (164) Ingen tiltak 11.1% (46) 20.5% (81) 63.4% (104) Bleier pr 24 timer (total) % (46) % (46) % (277) - - >5 11.1% (46) - - Faste toalettider 38.6% (160) - - Ernæringstiltak - 7.3% (29) 20.1% (33) Oljeklyster - 7.3% (29) - Saltvannsklyster (isotont) - 0.3% (1) - Klyx % (135) - Manuell tømming - 6.3% (25) - Laksantia (tabletter, mikstur og suppositorier) % (262) - Antidiarémedikamenter % (30) Rektal irrigasjon 1.9% (8) - - Analplugg 0.0% (0) - - Bekkenbunnstrening 0.0% (0) - - Biofeedback 0.0% (0) - - Elektrostimulering 0.0% (0)
14 Utfordringer i sykehjemmene Hovedfokus på obstipasjon diaré og FI ikke ansett for å være problem av betydning (tross høy forekomst) (Saga et al 2014) Pasientenes toalettbehov blir ikke fulgt opp tilstrekkelig (Saga et al 2014) FI blir behandlet passivt gjennom bruk av bleier (Saga et al 2014, Roe et al 2013) Manglende samsvar mellom forordnet laksantia og det sykepleiere oppga at de faktisk ga pasientene (Blekken et.al 2015) Lite tverrfaglig tilnærming til avføringsproblematikk (Saga et.al 2014) Manglende journalføring av obstipasjon, diaré og FI 14
15 Sett fra pasientens ståsted. Avhengighet av andre for å komme seg på WC Mangel på privatliv Ugunstige toalettforhold Utrygghet ved muligheten av å bli forstyrret Opplevelse av travelhet hos de som skal hjelpe Fremmedgjøring i forhold til egen kropp Fratatt nødvendige rutiner knyttet til defekasjon 15
16 Susan 16 Saga
17 Susan 17 Saga «Dessverre så bruker jeg gjerne å si det at hvis ikke folk bruker bleie når de kommer til oss, så gi oss bare en måned eller to så er de faktisk bleiebrukere både på det ene og andre. ( ) Det blir en vane å bli sittende med en bleie» (Sykepleier, 55 år).
18 Holdninger Troen på at det vi gjør faktisk betyr noe At man faktisk kan gjøre en forskjell (faglige resultater) for pasienten Passive tiltak/behandling? Aktive tiltak/behandling? Verdighet! 18
19 Konklusjon Høy forekomst av obstipasjon, diaré og FI i sykehjem FI og diare ikke ansett for å være problem av betydning Multifaktorielle årsaker Institusjonelle faktorer Tverrfaglig tilnærming? 19
20 Referanser Aslan E et al (2009): The prevalence of and the related factors for urinary and fecal incontinence among older residing in nursing homes. Journal of Clinical Nursing 18(23): Bjåli JG (2000). Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag Blekken LE et al (2016): Exploring faecal incontinence in nursing home patients: a cross sectional study of prevalence and associations derived from the Resident Assessment Instrument for Long-Term Care Facilities. JAN 72(7): Boyle D et al (2012): The effects of age and childbirth on anal sphincter function and morphology in 999 symptomatic female patients with colorectal dysfunction. Dis Colon Rectum 55(3): Fosnes GS et al (2012): Drugs and constipation in elderly in nursing homes: What is the relation? Gastroenterology research and practice 12. doi: /2012/ Kinnunen O (1991): Study of constipation in a geriatric hospital, day hospital, old people s home and at home: Aging clinical and experimental research 3(2): Gundling F et al (2010): Influence of gender and age on anorectal function: normal values from anorectal manometry in a large caucasian population. Digestion 81(4): Giridhar U et al (2005): Diarrhea in older adults, in Pitchumoni C and Dharmarajan T (eds.) Geriatric Gastroenterology: Kirkevold M et al (2008). Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Akademiske. 20
21 Referanser Leung L (2011): Chronic constipation: an evidence-based review. Journal of the American borard of family medicine 24(4): Moore KL et al (2012): Age and sex variation in prevalence of chronic medical conditions in older residents of U.S nursing homes. Journal of American Geriatrics Society 60(4): Norton C, Whitehead W, Bliss D, Harari D, Lang J (2009). Conservative and Pharmacological Management of Faecal Incontinence in Adults. In: Abrams P, Cardozo L, Khoury S, Wein A editors. Incontinence : 4th edition. Plymouth: Health Publications Ltd; pp Nelson R et al (1998): Fecal incontinence in Wisconsin nursing homes: prevalence and associations. Diseases of the Colon & Rectum 41(10): Roe B (2013): Systematic review of descriptive studies that investigated associated factors with the management of incontinence in older people in care homes. Int J Older People Nurs 8(1): Saga, S et al (2013). Prevalense and correlates of fecal incontinence among nursing home residents: a population-based cross-sectional study. BMC Geriatrics 13:87 Saga, S, Seim A, Mørkved S, Norton C and Vinsnes AG (2014). Bowel problem management among nursing home residents: a mixed methods study. BMC Nursing 13:35 Saga S et al (2015): What characteristics predispose to continence among nursing home residents?: a population-based cross-sectional study. Neurourology an urodynamics 34(4):
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerTibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse
Tibialisstimulering Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved Transkutan overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse tibialisstimulering To former for tibialisstimulering: Transkutan tibialisstimulering
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerUtbredelse, helseutfordringer og behandling av analinkontinens. Anal kontinens. Normal defekasjon
Utbredelse, helseutfordringer og behandling av analinkontinens Fy siokongressen 14.02.2018 Hege Hølmo Johannessen Spesialf ysioterapeut, PhD Sy kehuset Østfold HF Anal kontinens Mental funksjon Avføringsvolum
DetaljerImproving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project
Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project NSKE KONFERANSE 19. JANUAR 2017 C HRISTINE H I L LESTAD H ESTEVIK, ELLA MARIE H E Y E R DAHL,BJØRG LY S N
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerFysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus
Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Definisjon Et stort problem? Årsaker til
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerEt lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter
Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter WENCHE MALMEDAL Høgskolelektor/ PhD Cand Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Trondheim En datter
Detaljer«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR
«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert
DetaljerForskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
Detaljer- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning
- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerInnføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DetaljerPasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem
Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerHVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?
HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,
DetaljerBROSJYRE TIL APOTEKANSATTE FORSTOPPELSE: Avføringsmiddel
BROSJYRE TIL APOTEKANSATTE FORSTOPPELSE: Avføringsmiddel 1 BAKGRUNN Forstoppelse/obstipasjon er et vanlig problem som rammer først og fremst kvinner. Prevalensen av obstipasjon varierer i studier, avhengig
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerDiabetes i hjemmesykepleien
Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen
DetaljerEn presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge
En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerTjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerBehandling av ulike vannlatingsplager
Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange
DetaljerKunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk
Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Tilla Landbakk 1. Amanuensis Anne Haugstvedt Professor Marit Graue Til alle respondenter på sykehjem Til ledelsen
DetaljerSansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv
Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Briskebykonferansen 26.10.18 Disposisjon Generelt om helsetilstand
DetaljerPICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)
PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) Rammeverk for å stille gode spørsmål og strukturere litteratursøket Ellen.Sejersted@uia.no 1 Slik bygger du søket ditt opp («blokksøking»): Hva er ditt spørsmål?
DetaljerTransanal irrigasjon. Opplæringsveileder for helsepersonell
Transanal irrigasjon Opplæringsveileder for helsepersonell 2 Forord Denne opplæringsveilederen beskriver hvordan Peristeen transanal irrigasjon kan brukes trygt og effektivt. Peristeen transanal irrigasjon,
DetaljerUtfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten
Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map
DetaljerTAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem
DIABETES I SYKEHJEM TAKK BAKGRUNN Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Oslo, 17.11.16 Tilla Landbakk Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor
DetaljerEffekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder
Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem
DetaljerUrininkontinens hos eldre på p sykehjem
Urininkontinens hos eldre på p sykehjem Sykepleier/uroterapeut Signe Nyrønning Søbstad sykehjem/asp, HiST Presentasjon Forekomst av urininkontinens (UI) hos eldre Definisjon Myter og oppfatninger Hva tilbyr
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland Campus Bergen 21. september 2017 http://bora.uib.no/handle/1956/15926 Hverdagsrehabilitering
DetaljerFLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen
FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
Detaljer«Visste du at chorea betyr dans»?» Sound Beam som musikkterapeutisk hjelpemiddel for mennesker med Huntingtons sykdom
«Visste du at chorea betyr dans»?» Sound Beam som musikkterapeutisk hjelpemiddel for mennesker med Huntingtons sykdom Hva er Huntingtons sykdom? Arvelig nevrologisk degenerende sykdom(50%) En genfeil i
DetaljerKunnskapsbasert praksis innen læring og mestring
Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser
DetaljerÅ veie eller ikke veie?
Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte
DetaljerObstetriske sfinkterskader
Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens
DetaljerDeres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-10-31 200506318 LØ/LR/ABH
Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-10-31 200506318 LØ/LR/ABH Refusjonsrapport 1. OPPSUMMERING Formål: Å vurdere darifenacin (Emselex) for pliktmessig refusjon
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerHva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
DetaljerFysioterapi ved inkontinens og bekkenbunnssmerter. Anoproktologikurs 16.12.14 - Vigdis Skøld, spesialfysioterapeut Ahus
Fysioterapi ved inkontinens og bekkenbunnssmerter Anoproktologikurs 16.12.14 - Vigdis Skøld, spesialfysioterapeut Ahus Bekkenbunnstrening (BBT) BBT er første valg ved behandling av urininkontinens, i første
DetaljerSammenhengen mellom ernæring og trykksår. hva viser forskningen? Lene Løvdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, Universitetssykehuset Nord-Norge
Sammenhengen mellom ernæring og trykksår hva viser forskningen? Lene Løvdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, Universitetssykehuset Nord-Norge Disposisjon Trykksår Hva viser forskningen Fra forskning til klinisk
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerAktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester
Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester Kjersti Vik, 1. amanuensis, HIST Arne H. Eide, professor HIST/SINTEF Bakgrunn Healthy aging Aktiv aldring Aktiv omsorg
DetaljerHjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?
Oslo 08.-09.11.18 Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med? Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Hjertesvikt anno 2018 Hjertesvikt anno 2018 Symptomer Livskvalitet Progresjon Sykehusinnleggelser
DetaljerGjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE
Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus
DetaljerRefusjonsrapport - 1 Oppsummering
Refusjonsrapport - 1 Oppsummering Formål: Å vurdere preparat for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk
DetaljerEr det farlig å være tynn når man er gammel?
Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerDEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag
DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens
DetaljerHvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
DetaljerKunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april
Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no
DetaljerVed akutt sykdom, er vi forberedt?
Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Trygve Johannes Lereim Sævareid, PhD-stipendiat Senter for medisinsk etikk 28.04.16 «Akutt sykdom hos eldre», NSF FGD Disposisjon Forberedende samtaler/advance care planning
DetaljerErnæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
DetaljerDifferensiert henvisning/mottak, tverrfaglig oppfølgning
Differensiert henvisning/mottak, tverrfaglig oppfølgning Kontroller: Det er sendt ventelistebrev (ryddebrev) til alle på kontrollventelisten Pasienter som skulle vært til kontroll: 8/2010, 11/2011, 16/2012
DetaljerForhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er
DetaljerUtrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms
Utrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms Lena Nordås, seniorrådgiver Klaus Melf, assisterende fylkeslege Fylkesmannen/Helsetilsynet i
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerThe Subjective Health Complaint Inventory (SHC)
The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerForelesningsplan - SYKVIT4320 Prosjektbeskrivelse (5 Sp)
Forelesningsplan - SYKVIT4320 Prosjektbeskrivelse (5 Sp) VÅR 2013 Emneansvarlig: Dag Hofoss og Randi Nord Sted: Rom 223, Frederik Holts hus Tid: Uke 15 (to dager), uke 19 (to dager), uke 21 (en dag). Eksamen:
DetaljerTeknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell
Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell Dette er en guide som er utviklet for helsepersonell som skal implementere teknologi hos hjemmeboende brukere. Pårørende kan også ha nytte
DetaljerDe uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus
De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,
DetaljerFra følgeforskning til veien videre
Fra følgeforskning til veien videre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett (1989) Den første
DetaljerINKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING
INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING Forfattere Tidsskrift År, land 1. Oosverveld Vlug M, Pasman H R W, van Gennip I E, Williems D L, Onwuteaka Philipsen B D PLOS one 2013,Nederland 2. Oosverveld Vlug
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerPresentasjon av nye SHP-prosjekter
Presentasjon av nye SHP-prosjekter Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care Førsteamanuensis Marit Graue
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerMasteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
DetaljerSmertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
Smertekartlegging i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Innlegg på Konferanse om «Forskning knyttet til helse- og omsorgstjenestene i kommunene». Tromsø 12. mars 2013 Førstelektor Toril Agnete
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerHypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital
Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:
DetaljerSystematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Samarbeid for forskning 23. mars 2009 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Plan for presentasjonen Hva er en systematisk
DetaljerEffektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?
Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter
DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerGeriatri. Jurek 2016
Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter
DetaljerRefusjonsrapport - Toviaz til behandling av overaktiv blære med og uten lekkasje.
Refusjonsrapport - Toviaz til behandling av overaktiv blære med og uten lekkasje. 1 Oppsummering Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for fesoterodin (Toviaz) etter forskrift av 28. juni 2007 nr.
DetaljerSamling 1, 18. mars 2013
Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver
DetaljerJobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.
Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe
DetaljerFRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE
FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric
DetaljerHva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør
Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerVurdering og behandling av kolorektale funksjonsproblemer etter ryggmargsskade (RMS) Tom Tørhaug, overlege / ph.d kandidat / senior rådgiver
Vurdering og behandling av kolorektale funksjonsproblemer etter ryggmargsskade (RMS) Tom Tørhaug, overlege / ph.d kandidat / senior rådgiver 1 Images of health and disability, WHO 2009 Title: Double burden
DetaljerDepresjon og ikke medikamentell behandling
Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerFoto: Mona Stedenfeldt
Foto: Mona Stedenfeldt Tjenesten ble etablert i 2006 som det første av sitt slag i Norge. Vi er en tverrfaglig kompetansetjeneste innen urin - og avføringsinkontinens, samt komplekse bekkenbunnsdiagnoser.
DetaljerBakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall
Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet
DetaljerEvalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
DetaljerPasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST
Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny kunnskap innen telemedisin og ehelse Gjennom
Detaljer