RAPPORT OPPLÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HORDALAND RAPPORT OPPLÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA 2006

2 Fylkesmannen i Hordaland Kopiering er ikkje tillate utan etter avtale med den som har opphavsretten ISSN: Trykk: Kalleklev Trykkeri AS - Bergen 2

3 Føreord Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga utarbeider kvart år ein samlande nasjonal rapport om opplæringa innanfor kriminalomsorga. Rapporten for 2006 ligg no føre og inneheld oppsummeringar av tilbakemeldingar gitt frå skolane på ulike sider ved opplæringa. I 2006 har fleire fengsel fått auka soningskapasitet og det har blitt etablert opplæring i fire nye fengsel. Dette inneber at talet på elevplassar har auka ein heil del. Det har vore ei positiv utvikling i talet på avslutta fagprøvar, men det er framleis eit stort utviklingspotensiale i samarbeidet mellom skole og arbeidsdrift. Dette gjeld mellom anna det å utnytta verkstadane som er godkjende som lærebedrifter betre. Det er generelt forbetringspotensiale med tanke på utvikling av forvaltnings-samarbeidet. Særleg gjeld dette samarbeidet omkring programverksemda og planarbeidet. Rapporteringa frå skolane viser og mange skolar har dårlege undervisningslokale noko som gjer det vanskeleg å nytta ressursane til opplæring på ein god måte. Skolane har og gitt tilbakemelding på korleis prioriterte område frå Stortingsmelding nr. 27 blir fylgd opp, og vi ser mellom anna at utviklinga mot auka vekt på opplæring i yrkesfag er i tråd med meldinga. Når det gjeld IKT, peikar rapporten på at opplæringstilbodet i fengsla ligg langt tilbake for det som er styresmaktene si uttrykte målsetting for digital kompetanse på alle nivå i det norske skoleverket slik det er uttrykt i Program for digital kompetanse Det vil vera svært viktig å arbeida vidare med tilrettelegging på dette området dersom ikkje opplæringverksemda i fengsla skal verta ei annanrangs utdanning. Rapporten byggjer på eit rapporteringsskjema som er utfylt av skolane og sendt til opplæringsavdelinga ved fylkeskommunen. Rapporteringa er ein lekk i ei systematisk resultatoppfølging av dette området innanfor utdanningssektoren. Fylkesmannen i Hordaland vonar rapporten vil verka som eit innspel i drøftingane omkring opplæring innanfor kriminalomsorga. Arbeidet med rapporten er gjort av seniorrådgjevar Torfinn Langelid og rådgjevar Sissel Mehammer, Fylkesmannen i Hordaland. Adjunt Olav Gjelsvik, Åsane vgs, har stått for datahandsaminga av materialet. Bergen, juni 2007 Kjellbjørg Lunde Utdanningsdirektør 3

4 INNHALD SIDE 1. Innleiing 6 2. Tilrettelegging og gjennomføring av rapporteringa Rapportering Gjennomføring Rapporteringa Resultatmål for Generell vurdering av verksemda samandrag Innsette, elevar og opplæringstilbod Forvaltningssamarbeid, elevdemokrati og prosjektarbeid Oppfølging av stortingsmeldinga IKT/Internet i opplæringa Undervisningslokala Kartleggingsarbeid Rapport om arbeidet ved Fylkesmannen i Hordaland, 16 Utdanningsavdelinga 4.1 Innleiing Tilsyn og kontroll Fagleg/pedagogisk oppfølging. Forsøks- og utviklingsarbeid Internasjonalt arbeid 17 OVERSYN OVER TABELLAR; FIGURAR OG VEDLEGG Tabellar: Tabell 1: Oversyn over opplæringa 19 Tabell 2: Elevplassar samla Tabell 3: Kapasitetsutnytting Tabell 4: Elevane i anstalt fordelte på alder 21 Tabell 5: Elevane i oppfølgingsklassene fordele på alder 21 Tabell 6: Elevane i anstalt fordelte på dom og varetekt 21 Tabell 7: Det totale talet på elevar som fekk opplæring fordelte på skoleslag 22 Tabell 8: Innsette og elevar fordelte på kjønn 22 Tabell 9: Innsette frigang til skole og arbeid i tidsrommet Tabell 10: Oversyn over elevplassar i opne og lukka anstaltar fordelte på skoleslag 22 Tabell 11: Elevar i oppfølgingsklassene fordelte på ulike kategoriar 23 Tabell 12: Elevane i oppfølgingsklassene rekrutterte frå ulike instansar 23 Tabell 13: Fordeling av elevar på studieretningar i vidaregåande skole med 23 tilsvarande fordeling i fengsel og oppfølgingsklassene (i prosent) Tabell 14: Tabell 15: Oversyn over inngåtte lærekontrakter/fagbrev og teoriunderv Tal elevar som har tatt eksamen/delkompetanse/ ikkje-kompetanse-gjevande kurs 24 Tabell 16: Tal på beståtte eksamenar grunnskole/vidaregåande skole 24 Tabell 17: Avbrot der undervisninga stoppa opp 25 Tabell 18: Lærarar tilsette i fengselsundervisninga i tidsrommet

5 Figurar: Figur 1: Elevplassar totalt Figur 2: Elevplassar i anstalt Figur 3: Elevplassar, oppfølgingsklassene Figur 4: Fordeling av elevplassar totalt Figur 5: Fordeling av elevplassar i anstalt Figur 6: Fordeling av elevplassar i oppfølgingsklassene Figur 7: Kapasitetsutnytting i skolane, samla Figur 8: Kapasitetsutnytting blant skolane i fengsla, Figur 9: Kapasitetsutnytting i oppfølgingsklassene Figur 10: Fordeling av elevplassar innanfor vidaregåande opplæring 30 Figur 11: Elevplassar i vidaregåande skole i anstalt, 31 fordelte på studieretningar 2006 Figur 12: Elevplassar i vidaregåande skole i oppfølgingsklasser, fordelte på studieretningar Vedlegg: Vedlegg 1: Oversyn over elevplassane 32 Vedlegg 2: Oversyn over faktisk elevtal kapasitetsutnytting 34 Vedlegg 3: Utanlandske innsette/elevar; snitt av februar/oktober 36 Vedlegg 4: Aldersfordeling innsette/elevar 37 Vedlegg 5: Registrerte elevar gjennomtrekk 40 Vedlegg 6: Fordeling av innsette/elevar dom/varetekt 41 Vedlegg 7: Registrerte elevar i 2005 fordelte på anstaltar/ oppfølgingsklasser 43 Vedlegg 8: Kjønn innsette/elevar 45 Vedlegg 9: Frigang til skole og arbeid 46 Vedlegg 10: Elevane i oppfølgingsklassene fordelte på kategoriar 48 Vedlegg 11: Grunnskolen elevplassar/tildelte lærarårstimar 50 Vedlegg 12: Elevar i oppfølgingsklassene rekrutterte frå ulike instansar 52 Vedlegg 13: Vidaregåande skole elevplassar/tildelte lærarårstimar 53 Vedlegg 14: Andre kurs elevplassar/tildelte lærarårstimar 56 Vedlegg 15: Opplæring i bedrift lærlingar 59 Vedlegg 16: Eksamen, delkompetanse, ikkje-kompetansegjevande kurs, høgskole, brevkurs 61 Vedlegg 17: Avbrot der undervisninga stoppar opp 63 Vedlegg 18: Avbrot der undervisninga held fram 65 Vedlegg 19: Lærarar i heil- og deltidsstilling 67 Vedlegg 20: Ressursar til administrasjon og kontorpersonale 69 Vedlegg 21: Aldersfordeling i oppfølgingsklassene 70 Vedlegg 22: Faktisk elevtal og kapasitetsutnytting i 2001/2003/ Vedlegg 23: Revidert plan for oppfølging av St.meld.nr.27 ( ) 72 Vedlegg 24: Undervisningslokale nytta til opplæring i fengsla 84 5

6 1. INNLEIING Målsetjinga med rapporten er at han skal vera eit faktabasert utgangspunkt for drøfting av verksemda med sikte på vidareutvikling av området. Sentrale aktørar i denne drøftinga er fylkeskommunen og skolane i lag med kriminalomsorga. Fylkesmannen kan nytte rapporten som utgangspunkt for gjennomføring av tilsyns-og kontrollbesøk og skolebesøk med fylkeskommunen. 2. TILRETTELEGGING OG GJENNOMFØRING AV RAPPORTERINGA. 2.1 Rapportering Rapporteringsskjemaet blei sendt ut i januar Det har fem hovudområde: Om anstalten og fangebefolkninga (Desse opplysningane får skolane gjennom KOMPIS - kriminalomsorgen sitt eige dataregister) Om skolen Om dei innsette/frigjevne Om elevane Skoleoppsummering for året Til rapporteringsskjemaet er det laga ei rettleiing som skolane kan nytte når skjemaet skal fyllast ut. Vi vil oppmode skolane om å nytte rettleiinga i størst mogeleg grad slik at vi kan få så korrekte opplysningar som råd er. Rapporteringsskjemaet har på nokre spørsmål to teljedatoar og på eitt spørsmål (spm. 21) fire teljedatoar. Det er for å sikre seg at ikkje berre ein dato skal bli utslagsgjevande. Ulike fengselsfaglege disposisjonar og andre forhold, kan på ein teljedato føre til svært lågt registrert elevtal og dermed gi inntrykk av dårleg kapasitetsutnytting. Når det faktiske elevtalet (spm. 21) blir tald fire gonger, er vi sikra eit betre bilete av kapasitetsutnyttinga. I rapporten opererer vi med eit gjennomsnittstal. Frå og med 2001 har rapporteringsskjemaet blitt utvida med kvalitative spørsmål som gjeld ulike sider i samband med samarbeidet med fengslet, standard på undervisningslokale, bruk av IKT og andre forhold ved skoleverksemda som det er ønskjeleg å ta opp. Frå og med 2005 er det også lagt inn spørsmål om oppfølging av St.meld.nr.27 ( ). 2.2 Gjennomføring. Skolane skal levere rapporteringsskjemaet ved utgangen av kvart år til fylkeskommunen v/utdanningsetaten. Fylkeskommunen sender rapporteringsskjema samla til Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga m/kopi til utdanningsavdelinga hos fylkesmannen i kvart fylke. Fylkesmannen i Hordaland utarbeider på grunnlag av rapporteringsskjema kvart år ein samlande nasjonal rapport om fengselsundervisninga. Som vedlegg følgjer eit samla oversyn over tabellar, figurar og vedlegg for dei som ønskjer å gå grundigare inn i materialet. Gjennom desse årlege rapportane vil ein over tid sjå utvikling og forandring og dermed ha ei sikrare plattform for å setje i gang tiltak som kan fornye og på ein betre måte tilpassa opplæringa til framtidige yrke. 6

7 3. RAPPORTERINGA 3.1 Resultatmål for 2006 I stortingsproposisjon nr 1 for formulerte Utdannings- og forskingsdepartementet målsetjinga for og omtale av Opplæring innanfor kriminalomsorga slik: Kap 225 Post 68 Tilskott til opplæring innanfor kriminalomsorga: Om ordninga Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering slik at det blir gitt opplæring på grunnskolenivå til innsette eller frisette som ikkje har fullført grunnskolen, og vidaregåande opplæring til innsette eller frisette som har rett til og ønskjer det. Fordi mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve til læreplanar ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit reelt opplæringstilbod, er det også ei målsetjing at det blir gitt kurs som ikkje er formelt kompetansegivande. Fylkeskommunen kan i samarbeid med kriminalomsorga, nytte tilskott til opplæring innanfor kriminalomsorga, i tråd med avtale mellom staten og kvar einskild fylkeskommune av 15. juni Tilskottet kan nyttast til driftsutgifter og etter søknad også til førstegongs innkjøp av undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Rapport for Det er etablert fleire elevplassar i dei siste åra, frå 810 i 1996 til 944 i personar (derav 3784 i anstalt og 424 i oppfølgingsklassar) tok del i ei eller anna form for opplæring i løpet av året. Det blir gitt opplæring i 34 av 47 anstaltar i Noreg, og det er etablert oppfølgingsklassar ti stader i landet. Hovudtyngda av elevane (72 pst.) er i alderen år. Talet på elevar som tek ei eller anna form for eksamen, var i 2002 på totalt 535 elevar (464 elevar i anstalt og 71 elevar i oppfølgingsklassar), i 2003 var talet 598 (545 elevar i anstalt og 53 elevar i oppfølgingsklassar), og i 2004 var talet 543 elevar (475 elevar i anstalt og 68 elevar i oppfølgingsklassar) I tillegg har 1190 elevar gjennomført ikkjekompetansegivande kurs. I februar 2004 vart det gjennomført ei undersøking om Innsette i norske fengsel: Utdanning og utdanningsønske. Det er ei kartlegging av skolebakgrunn og utdanningsbehov som omfattar innsette over 18 år i norske fengsel. Det er første gong ei slik omfattande kartlegging av utdanningsbakgrunnen til innsette er gjennomført. Rapporten seier m.a. noko om utdanningsbakgrunn, lærevanskar og utdanningsbehov, som det er viktig for skolar og kriminalomsorg å ta med seg vidare i drøfting omkring tilrettelegging av opplæringstilboda. Undersøkinga viser òg at 49 pst. av dei innsette ikkje har fullført noko nivå av vidaregåande opplæring. Nesten to av tre i den yngste aldersgruppa (18 til 24 år) har ikkje vidaregåande opplæring. Den nordiske rapporten Å lære bak murene som Fylkesmannen i Hordaland leverte til Nordisk Ministerråd hausten 2003, vart i 2005 omsett til engelsk og sendt til alle utdanningsdepartementa og justisdepartementa i Europa. Rapporten gir eit kort, overordna og oppdatert samanliknande oversyn over fengselsundervisninga i Danmark, Finland, Noreg og Sverige. Den nordiske rapporten har mange forslag til forbetringar av fengselsundervisninga. Budsjettforslag for 2006 Som eit ledd i satsinga mot fattigdom foreslår Regjeringa ( Bondevik II) å auka løyvinga på posten med 4 mill. kroner for å styrke arbeidet med å gi tilpassa opplæring til innsette i 7

8 fengsel. Opplæringa skal ta utgangspunkt i den einskildes realkompetanse. Satsinga er ei oppfølging av Innst. S. nr. ( ) og St. meld nr. 27 ( ). Om opplæringa innenfor kriminalomsorgen. For dei innsette er det eit stort behov for tilpassa opplæring basert på realkompetanse. Det foreslås derfor å setje i gang fleire konkrete pilotprosjekt som skal gi den einskilde innsatte realkompetansevurdering og ein plan for ein helhetleg kompetansegjevande opplæring med naudsynt tilpassa opplæring. I tillegg foreslås ei løyvingsauke på posten som følgje av fengselsutvidingar. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) seier Regjeringa (Stoltenberg) følgjande: Regjeringen vil styrke fengselsopplæringen. Antallet fengselsplasser er de siste årene økt utan at bevilgningene til opplæring i kriminalomsorgen er styrket tilsvarende. Regjeringa foresår på denne bakgrunn å auke bevilgningene til opplæring i kriminalomsorgen med totalt 21,3 mill. kroner, hvorav 1,3 mill. kroner er knyttet til Regjeringens forslag om nye fengselsplasser. Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen I samband med drøftinga av tilskottsordninga sa komiteen under OPPLÆRING UNDER SONING (POST 68) Komiteen viser til at 49pst. av de innsatte i norske fengsler mangler videregående opplæring, samt at det i aldersgruppen år er hele 65 pst. uten videregående opplæring. Komiteen mener at det er viktig at det følger midler med til opplæring innen kriminalomsorgen når det blir opprettet nye soningsplasser, og ber Regjeringen sikre at dette skjer. Komiteens flertall, medlemmene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen ønsker å styrke fengselsopplæringen med en økning i bevilgningen til opplæring i kriminalomsorgen med 21,3 mill. kroner. Flertallet slutter seg til denne økningen og mener dette er nødvendig bevilgning. I perioden har det blitt opprettet 390 nye soningsplasser uten at det har blitt bevilget tilsvarende midler til opplæring. Flertallet mener at det er viktig å styrke fengselsopplæringen for å oppnå tilfredsstillende opplæring innenfor kriminalomsorgen. Komiteens medlemmer frå Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader under punkt 2.2 og påpeker at disse partier i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjetinnst. S. I ( ) gikk inn for å auke bevilgningen til opplæring innenfor kriminalomsorgen med 20 mill. kroner utover forslaget frå Samarbeidsregjeringen. Komiteens medlemmer frå Fremskrittspartiet vil understreke at skolen er viktig for det enkelte individs muligheter i livet. En dårlig skolegang er en dårlig start som for en del får konsekvenser resten av livet. PÅ denne bakgrunn har disse medlemmer foreslått at det skal være en egen bevilgning som går til elever med særskilte behov, spesielt knyttet til elever med atferdsproblemer, jf. Kap. 225 post 76. Disse medlemmer mener at en betre grunnutdanning for denne gruppen elever vil virke forebyggende og spare rettssystemet og fengselsvesenet for utgifter på sikt. Disse medlemmene foreslår å redusere post 68 og vil understreke at de ressursene som er bevilget på denne posten, i første rekke bør gå til å gi unge lovbrytere et tilbod og til satsing på formelt kompetansegivende kurs og opplæringstilbud. 8

9 3.2 Generell vurdering av verksemda samandrag Innsette, elevar og opplæringstilbod Det var undervisning i 36 av landet sine 52 anstaltar og det var oppfølgingsklasser 10 stader i landet. Talet på elevplassar har auka med 104 til 1068 i 2006 (sjå tabell 2 og vedlegg 1). Dette har ein klar samanheng med at fleire fengsel har fått auka soningskapasiteten og at det er starta skole i to nye fengsel (Indre Østfold fengsel og Kongsvinger nye fengsel). I tillegg blei det på revidert nasjonalbudsjett for 2006 gitt midlar til opplæring ved dei to nye fengsla Bjørgvin og Bruvoll. Hausten 2006 blei nytta til planlegging av opplæringstilboda ved dei to fengsla. På grunn av redusert kapasitet ved Stavanger fengsel (NOKAS-rettssaka), var det berre opplæring for kvinnelege innsette. Skoleverksemda ved Ravneberget fengsel kom ikkje skikkeleg i gang før i november. Skolelokala ved Gjøvik fengsel hadde ein gjennomgåande renovering i perioden februar-oktober, og skoletilboda var i denne perioden redusert. Skolen ved Kongsvinger nye fengsel kom i gang i august Varetektsinnsette utgjer framleis ein stor del av fangebefolkninga og elevgruppa. I 2006 var litt over ein femdel (21,8%) av dei innsette i varetekt ( sjå tabell 6 og vedlegg 6). Dette er litt mindre enn føregåande år. Talet på varetektsinnsette i skolen utgjer om lag ein femdel (19,6%), ein liten auke i høve til Bruk av frigang til skole og arbeid ved dei fengsla som har opplæring, blir nytta i for liten grad (sjå tabell 9 og vedlegg 9). Det høge talet på elevar 4356 som var innom skolane, seier noko om ein ustabil undervisningssituasjon ved mange skolar. Tal elevplassar var Samla var det 1491 avbrot i undervisningssituasjonen i 2006 (sjå tabell 17), om lag det same som året før. Det er ein positiv tendens at det blir færre avbrot i opplæringa på grunn av overføringar frå eit fengsel til eit anna. Nesten halvparten av avbrota i opplæringa er på grunn av frigjeving (sjå tabell 17). Difor blir samarbeid med eksterne instansar som til dømes friomsorg, fylkeskommunen og NAV-arbeid svært viktig. Når det gjeld opplæringstilboda, er det om lag same fordeling som tidlegare år med ein liten nedgang i talet på elevplassar i grunnskuleopplæring og ein liten auke i talet på elevplassar innan andre kurs. Talet på elevplassar innanfor grunnskoleopplæringa ligg på 7 prosent, ein liten nedgang i høve til Over halvparten av elevplassane ( nær 59 prosent) finn vi innanfor vidaregåande opplæring, og dei resterande elevplassane er i samlenemninga andre kurs. Elevplassane innanfor vidaregåande opplæring viser ein auke på seks prosent innanfor yrkesfaglege studieretningar samanlikna med 2005 (sjå figur 10). Dette er i tråd med St.meld.nr.27 ( ) som legg vekt på at opplæringa innanfor kriminalomsorga må tilby meir yrkesretta opplæring. I gruppa Andre kurs har det blitt fleire korte kurs og større variasjon i tilboda. Døme på slike kurs er formingskurs, NOA (Norsk som andrespråk), korte datakurs, musikk- og dramakurs, sveisekurs, måling, teikning og keramikk. Talet på innsette som har tatt fagprøve har stige, i fengsla er auken på om lag 30 prosent. Det er også fleire som har inngått lærekontraktar, samanlikna med tidlegare år er og det beste året når det gjeld innsette som tar teoriundervisning etter 3 5 i Opplæringsloven (praksiskandidatar, sjå tabell 14). Ved oppfølgingsklassene har det i 2006 skjedd forandringar. Også her er talet på elevplassar i grunnskolen redusert, medan talet på elevplassar innanfor vidaregåande opplæring og andre kurs har auka. Innanfor vidaregåande opplæring er det ein auke på ni prosent innanfor yrkesretta opplæring (sjå figur 5 og figur 11). Elevane er i hovudsak godt vaksne med hovudtyngda i alderen år (sjå tabell 4 og 5 og vedlegg 4). Her finn vi nesten 70 prosent av elevane. Vi vil difor igjen peike på at det er behov for kompetanse i vaksenpedagogikk. For å leggje til rette for eit strukturert og tilpassa opplæringstilbod, er viktig å ta i bruk realkompetansevurdering i større grad enn tilfellet er i dag. Det er framleis få skolar som rapporterer om bruk av realkompetansevurdering. Som ei målsetjing bør alle innsette få ei realkompetansevurdering 9

10 ved innsetjing i fengsel. På denne måten kan ein i større grad fange opp både utdanningsbakgrunn og behov. Behovet for bruk av realkompetansevurdering blir og sterkt understreka i stortingsmeldinga. Talet på kvinnelege innsette i denne registreringa er som i fjor vel 7 prosent. Som i føregåande år, fekk om lag halvparten av dei kvinnelege innsette opplæring (sjå tabell 8 og vedlegg 8). Ved dei fengsla som er med i denne registreringa, utgjorde utanlandske innsette 19,5 prosent av fangebefolkninga, ein liten nedgang til Men om lag fire av ti utanlandske innsette går på skole. Godt over halvparten av desse elevane (58,2 prosent) finn vi Bergen fengsel, Oslo fengsel, Ringerike fengsel, Skien fengsel og Ullersmo fengsel (sjå vedlegg 3). I stortingsmeldinga går departementet inn for at retten til opplæring for utanlandske fangar må sikrast, om nødvendig gjennom lov- og forskriftsverk for utdanningssektoren. Slik opplæring skal ha som mål å kvalifisere dei utanlandske fangane for arbeid eller vidare utdanning i sitt eige heimland. Opplæring skal derfor, seier meldinga, ikkje baseres på norske læreplaner, men tilby fag og emner som den innsatte kan ha nytte av, for eksempel opplæring i fremmedspråk, i praktiske fag mv. Dette gir særlige utfordringer om tilpasset opplæring (St.meld.nr.27, , s.34). Det blei tatt fleire eksamenar i vidaregåande opplæring enn føregåande år. I tillegg var det ein stor auke i tal elevar som tok ikkje-kompetansegjevande kurs (sjå tabell 15). Innanfor høgskole og universitet blei tatt i alt 94 eksamenar (sjå vedlegg 16). Det er ein auke på 23 i høve til Kostnadene pr heildagselev er om lag kr. Samla blir det nytta 214 årsverk fordelt på 343 lærarar. Det var 116 lærarar på heiltid og 227 på deltid (sjå tabell 18 og vedlegg 19) Forvaltningssamarbeid, elevdemokrati og prosjektarbeid For å få eit klarare bilete av korleis samarbeidet mellom skolane og aktuelle samarbeidspartar fungerer, har vi i rapporteringsskjemaet stilt fleire spørsmål om dette. a) Samarbeid mellom skole og arbeidsdrift Det er 31 skolar som melder om godt eller middels godt samarbeid med arbeidsdrifta. Ein skole nemner spesielt at samarbeidet har resultert i eitt nytt fagtilbod. Tre skolar gir klart uttrykk for at samarbeidet er dårleg. b) Samarbeid omkring framtidsplan, IOP (individuell opplæringsplan) og attføringsplan Når det gjeld samarbeidet omkring planarbeidet, er ikkje biletet så eintydig positivt. Tolv skolar gir tilbakemelding om dei har IOP og sju av skolane seier at dei samarbeider med fengsla om planane. Sju av skolane rapporterer at dei samarbeider om framtidsplanen, medan like mange gir uttrykk for at dei ikkje har noko samarbeid. c) Samarbeid omkring programverksemda Fjorten skolar melder at dei samarbeider omkring programverksemda. Ti skolar har ikkje samarbeid i det heile tatt. Dette talet kan vera høgare fordi det er mange skolar som ikkje rapporterer tilbake på dette området. Samarbeidet er som vi har registrert, av varierande karakter på dei ulike områda. Best ser samarbeidet ut til å fungere med arbeidsdrifta. Dårlegast er samarbeidet omkring programverksemda. Samarbeidet rundt framtidsplanen må bli betre og meir strukturert. Vi får og tilbakemelding frå skolane at dei opplever å konkurrere om dei innsette. Det gjeld både i høve til arbeidsdrifta og programverksemda. Dette er både uheldig og unødvendig. Sjølv om samarbeidet utviklar seg i rett lei, kan det sjå ut som om det føregår noko tilfeldig utan ein samla plan frå kriminalomsorga si side. Skolen må inngå i eit forpliktande 10

11 forvaltningssamarbeid. Det er den straffedømte/eleven som blir den tapande part i dette, når han/ho må ta stilling til planar frå ulike aktørar. Det er eit stort betringspotensiale på dette området, og kriminalomsorga har eit overordna ansvar for å samordne denne innsatsen, jfr 4 i Straffegjennomføringsloven om Forvaltningssamarbeid Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. I juni 2005 ga Justisdepartementet og Utdannings-og forskingsdepartementet ut eit felles rundskriv om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen (Rundskriv G-5/2005 dagsett ). Føremålet med rundskrivet er at kriminalomsorga og opplæringssektoren skal leggje til rette for eit forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid ved å klargjera ansvars- og oppgåvefordelinga for etatane på sentralt, regionalt og lokalt nivå. I stortingsmeldinga blir forvaltningssamarbeidet understreka på nytt og det blir mellom anna vist til det ovannemnde rundskrivet. Departementet legg vekt på at dersom straffegjennomføringa skal ha ein best mogeleg rehabiliterande effekt, er det viktig at at den innsatte ved løslatelse i rimelig grad har dekket de behov som er nødvendige for å fungere i samfunnet. Slike behov er blant annet bolig, arbeid, utdanning, helsetilbud, tilbud fra rusomsorgen og et godt sosialt nettverk (St.meld.nr.27, , s.28). d) Utviklingsprosjekt Tolv skolar rapporterer at dei er med i utviklingsprosjekt utan støtte frå staten. Dei fleste av desse prosjekta er deltaking i EU-program. Fylkesmannen i Hordaland vil peike på det positive ved at så mange skolar engasjerer seg i internasjonalt samarbeid både gjennom Grundtvig 1, Grundtvig 2 og Grundtvig 3 prosjekt. Nytt i 2006 er at også ein del fengsel blir med i dette internasjonale samarbeidet. På denne måten får skolane og fengsla dele erfaringar og kunnskap med skolar og fengsel i andre land og samstundes få perspektiv på eiga verksemd. For meir informasjon om utdanningsprogram i EU sjå e) Elevdemokratiet I følgje Opplæringsloven ( 11-6) skal det ved kvar vidaregåande skole vera eit elevråd med minst eit medlem for kvar tjuande elev. Elevrådet skal mellom anna arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane. Det blir og sagt i loven at dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen. På spørsmål om korleis skolane legg til rette for utvikling av elevdemokratiet, får vi ulike svar. Det er ingen skolar som har etablert eigne elevråd eller som er representert i hovudskolen sitt elevråd. Grunnen, i følgje skolane, er at det er manglande stabilitet i elevflokken, stor gjennomstrøyming, men også små grupper og tett kontakt slik at mange skolar meiner at det er ikkje nødvendig å formalisere slike formelle organ. Skolane melder tilbake at elevpåverknaden blir ivaretatt gjennom allmøte, klassemøte, direkte elevsamtaler og tre skolar rapporterer at elevane vel sine tillitsmenn. Sjølv om det er vanskeleg for elevane i fengsla å delta i det ordinære elevrådet ved hovudskolen, bed Fylkesmannen i Hordaland skolane leggje til rette for elevdemokrati som er i samsvar med Opplæringsloven. Det er viktig for denne elevgruppa å få trening i å delta i demokratiske prosessar og dermed få kjennskap til grunnleggjande spelereglar i samfunnet. f) Evaluering av eiga verksemd Opplæringslova (( 2-1) seier at skolen og lærebedrifta jamleg skal vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og i dei enkelte læreplanane for dei ulike faga. Vidare blir det sagt ( 2-3) at elevane i grunnskolen og i vidaregåande opplæring skal ta 11

12 del i nasjonale undersøkingar som gjeld motivasjon, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet. Skolen skal syte for at kartleggingar blir følgde opp internt i samarbeid med elevrådet. På dette området er det også varierande tilbakemeldingar om korleis evalueringa av eiga verksemd blir gjennomført. Dei fleste skolane svarar at dei evaluerer eiga verksemd gjennom eigne møte både med lærarar og fengselsleiing. Andre igjen nyttar tilbakemelding frå elevevaluering og eksamen. Det er viktig at skolane gjennomfører evaluering av eiga verksemd som er i tråd med styringsdokumenta Oppfølging av stortingsmeldinga Vi har bede skolane skolane rapportere tilbake på eit utval av dei prioriterte områda i stortingsmeldinga. a) Yrkesfagleg opplæring 23 skolar melder tilbake at dei har lagt om til meir yrkesfagleg opplæring i tråd med kva som er uttrykt i stortingsmeldinga. Om lag ein tredel seier at dei ikkje har endra opplæringstilboda. b) Unge innsette Alle skolane seier dei legg vekt på å prioritere unge innsette i utdanningssamanheng. Mange gir uttrykk for at dei prøver å motivere dei unge til å ta utdanning. c) Spesialpedagogisk kompetanse Dei fleste skolane seier dei har spesialpedagogisk kompetanse eller nyttar seg av slik kompetanse ved hovudskolen. d) Informasjon Når det gjeld informasjon om opplæringstilboda i inntaksfasen, er det eit stort rom for forbetring. Ni skolar gir skriftleg informasjon. Det er noko overraskande at fleire skolar melder tilbake at informasjonen blir gitt via fengslet. Det er skolen som har kompetanse og kunnskap om opplæring og difor bør skolen prioritere informasjonsarbeidet høgare. e) Høgare utdanning og samarbeid med NAV-arbeid Atten skolar melder at dei har eit fast samarbeid med NAV-arbeid, enten ved at NAV-arbeid har faste dagar i fengslet eller ved anna møteverksemd. Dei fleste skolane legg på ulike måtar til rette for at innsette skal kunne ta høgare utdanning dersom dei ønskjer det. Skolane melder at det er eit stort problem i høve til høgare utdanning at dei ikkje har tilgang til Internet. f) Kompetanseheving Dei fleste skolane har fått tilbod om same kompetansehevande tiltak som hovudskolen og at det har vore knytt opp mot kompetanseløftet. Men det er likevel åtte skolar som enten ikkje har svara på spørsmålet eller svarar at dei ikkje har delteke. Av dei som har satsa på kompetansehevande tiltak særleg retta mot opplæring i fengsel, har tre skolar lagt vekt på utdanning av rådgjevarar, to skolar på IKT, fire skolar på spesialpedagogikk og ein skole har auka kompetansen på kulturforståing. g) Opplæring uavhengig av skoleåret Seksten skolar tilbyr opplæring utover normalt skoleår, medan åtte skolar rapporterer at dei ikkje gjer det. Dei som ikkje tilbyr opplæring utover skoleåret, argumenterer med at det er mange andre aktivitetar om sommaren. Stortingsmeldinga går inn for at skoleeigar og den lokale skole har, innanfor avtaleverket, ansvar for å leggje til rette for å kunne tilby opplæring uavhengig av skoleåret. Når det gjeld vidare omtale av stortingsmeldinga, viser vi til vedlegg

13 3.2.4 IKT/Internet i opplæringa Kunnskapsdepartementet legg stor vekt på at IKT skal takast i bruk på alle nivå i opplæringa. Departementet har lagt fram eit Program for digital kompetanse Målsetjinga er at dette programmet skal gjera digital kompetanse til ein eigedom for alle. Programmet har følgjande fire hovudmål: 1) 2008 skal norske utdanningsinstitusjonar ha tilgang til infrastruktur og tenester av høg kvalitet. 2) 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringa på alle nivå. 3) 2008 skal det norske utdanningssystemet vera blant dei fremste i verda når det gjeld utvikling og pedagogisk utnytting av IKT i undervisning og læring og 4) 2008 skal IKT vera eit integrert verkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping. Stadig meir av lærestoffet vil vera å finne på Internett og gjennomføring av eksamen vil også krevje større grad av tilgang til Internett. Det er viktig å understreke at dei straffedømte har dei same rettar og plikter i høve til fem grunnleggjande basisdugleikane. Nasjonalt forum for IKT/Internett opplæring i kriminalomsorga har med representantar både for kriminalomsorga og utdanningsstyresmaktene. Dette forumet arbeider for å få til ei nasjonal løysing som skal imøtekoma dei pedagogiske behova og utfordringar knytt opp mot tryggingstiltak og kommunikasjon. Målsetjinga var at den nasjonale løysinga skulle takast i bruk hausten Det har ikkje skjedd og det er framleis uklart når den nasjonale brannmuren vil vera på plass. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Fylkesmannen i Hordaland i samarbeid med Nasjonalt forum for IKT planla eit pilotprosjekt som skulle prøva ut den nasjonale løysinga ved fire skolar og fire fengsel. Pilotprosjektet skulle vera avslutta hausten På grunn av stadige vanskar med dei tekniske løysingane, er pilotprosjektet framleis ikkje avslutta. Det er Kriminalomsorgens sentrale forvaltning som har tatt på seg både det administrative og økonomiske ansvaret for oppkopling og drift av den nasjonale brannmuren. I denne samanhengen er det viktig å referere til kva Stortinget sa om dette i handsaminga av stortingsmeldinga: Flertallet vil understreke viktigheten av at også elever i fengselsundervisningen får god tilgang til IKT-kompetanse slik at undervisningen ikke utvikler seg til å bli en annenrangs utdanning. (Inns. S. nr. 196, , s. 4) Undervisningslokala Undervisningslokala som vert nytta i dei ulike fengsla er av svært varierande kvalitet og standard. I somme fengsel stiller kriminalomsorga tilfredstillande undervisningslokale til disposisjon. I mange fengsel er likevel tilhøva slik at skolen har behov for større undervisningslokale eller at lokala har behov for opprusting. For ein del skular er tilhøva slik at ein ikkje greier å nytta ressursane på ein tilfredstillande måte slik at de innsette som har rett til opplæring, ikkje får innfridd rettane sine. Dette er svært dårleg utnytting av ressursar. Det er difor viktig viktig at at det følgjer pengar med til skolelokale når nye fengsel vert etablerte eller det skal etablerast opplæring i alt eksisterande fengsel. (Sjå vedlegg 24). Det er viktig å understreke at det er kriminalomsorga sitt ansvar å syte for tilfredsstillande lokale, jf rundskriv G-5/2005 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen og Avtale mellom staten ved Kyrkje-og undervisningsdepartementet og fylkeskommunen om statstilskudd til fengselsundervisning frå Kartleggingsarbeid Stortingsmeldinga og innstillinga er opptatt av å identifisere kor mange innsette som har rett til opplæring. Universitetet i Bergen blei engasjert for å gjennomføre denne kartlegginga. Dette arbeidet er leia av professor, dr.phil. Terje Manger, Universitetet i Bergen, Institutt for 13

14 samfunnspsykologi. Det er utarbeidd tre rapportar om tar for seg ulike sider av innsette sin utdanningsbakgrunn, utdanningsbehov og ønske om utdanning: Innsette i norske fengsel: Utdanning, utdanningsønske og rett til opplæring Rapporten omfattar innsette over 18 år i alle norske fengsel. Det går fram av undersøkinga at over ein firdel (25,8 prosent) ikkje tar vidaregåande opplæring i fengsel, men har ein rett til slik opplæring. Det er sju prosent som oppgir at dei har inga utdanning. Desse har då ein rett til grunnskoleopplæring og seinare ein rett til vidaregåande opplæring. Ser vi på dei fengsla som i dag (2006) ikkje har skole, viser kartlegginga at 29,4 prosent har ein rett til opplæring. Dei innsette ønskjer utdanning i fengsel. Nesten seksti prosent av innsette i fengsel med skole og over førti prosent av innsette i fengsel utan skole har minst eitt utdanningsønske. Yrkesfagleg opplæring står øvst på ønskelista. Det er berre ein firdel som seier dei vil ha allmenne, økonomiske og administrative fag. Eitt av funna i undersøkinga er at dei yngste innsette har dårlegast skolebakgrunn. Heile 83,9 prosent av innsette under 25 år har ikkje fullført treårig vidaregåande opplæring. Men samstundes ønskjer dei utdanning. Undersøkinga viser og at meir enn ein av ti har god utdanning. 13,9 prosent av dei innsette har fag eller grad på universitets- eller høgskole som høgaste fullførde utdanningsnivå. Undersøkinga er gjennomført av fagsjef Ole-Johan Eikeland, Eikeland forsking og undervising og professor Terje Manger og førsteamanuensis Åge Diseth, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Innsette i norske fengsel: Motiv for utdanning Det går fram av rapporten at endring og meistring av framtida er den viktigaste motivasjonskategorien for å ta utdanning i fengsel. Dei tre motivasjonskategoriane kan kallast 1) endring og meistring av framtida, 2) sosiale og situasjonsprega grunnar og 3) tileigning av kunnskapar og dugleik. Den første kategorien er dobbelt så viktig som den andre kategorien og viktigare enn kategori to og tre til saman. Når det gjeld barrierar mot å gå på skole i fengsel, var det tre einskildgrunnar som vog om lag likt. Det var fordi at fengslet ikkje hadde opplæringstilbod, dei fekk ikkje informasjon om utdanning i fengslet og fengslet hadde ikkje utdanningstilbod som høvde for dei. Undersøkinga er gjennomført av professor Terje Manger, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, fagsjef Ole-Johan Eikeland, Eikeland forsking og undervising, førsteamanuensis Åge Diseth og førsteamanuensis Hilde Hetland, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Innsatte i norske fengsel: Utdanningskvalitet, læringsstrategier og motivasjon Det går fram av rapporten at nesten halvparten (42,5 prosent) av dei innsette under utdanning opplever at manglande tilgang på datautstyr skaper vanskar for opplæringa dei er i gang med. Vidare meiner ein av tre innsette at tryggleiksrutinene i fengsla skaper vanskar for opplæringa. Dei som tar ungdomsskole og grunnkurs i vidaregåande skole oppgir større lærevanskar og dårlegare dugleikar enn dei som tar universitets/høgskolefag. Det viser seg at dei innsette under utdanning i snitt er nøgde med utdanningskvaliteteten. Dei synes heller ikkje at krava i utdanninga er for høge eller at vanskegraden er for stor. Det er også interessant å lesa at deltakarane i undersøkinga oppgav i gjennomsnitt eit høgt nivå av motivasjon i form av mestringsforventning ( self-efficay ) og verdi (at dei såg på utdanninga som verdfull) og dei hadde eit lågt nivå av test-angst. 14

15 Undersøkinga er gjennomført av førsteamanuensis Åge Diseth, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, fagsjef Ole-Johan Eikeland, Eikeland forsking og undervising, og professor Terje Manger, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. 15

16 4. RAPPORT OM ARBEIDET VED FYLKESMANNEN I HORDALAND, UTDANNINGSAVDELINGA 4.1 Innleiing Fylkesmannen i Hordaland har med verknad frå ansvaret for dei nasjonale samordnings- og utviklingsoppgåvene for opplæring innanfor kriminalomsorga. Desse oppgåvene kan grupperast i desse hovudområde: Fordeling av tilskott Tilsyn/fagleg kontroll Fagleg/pedagogisk oppfølging, forsøks- og utviklingsarbeid Internasjonalt arbeid 4.2 Tilsyn og kontroll Tildelinga for 2006 er samla på kr og er nytta i samsvar med føresetnadene. Av denne summen blei 3,15 mill kr løyvd på revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Summen i RNB gjekk til opplæringstilbod ved to nye fengsel som blei oppretta for å avvikle soningskøen. Det galdt Bjørgvin og Bruvoll fengsel. Av den totale løyvinga blei kr, etter søknad frå fylkeskommunane, nytta til fornying og/eller kjøp av EDB-utstyr og utstyr til yrkesopplæringa. 4.3 Fagleg/pedagogisk oppfølging. Forsøks- og utviklingsarbeid a) Koordineringsgruppa for opplæring innanfor kriminalomsorga Fylkesmannen i Hordaland møter fast i denne gruppa som har møte 3 4 gonger i året. b) Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet sette Fylkesmannen i Hordaland ned ei arbeidsgruppe hausten 2005 for å følgje opp arbeidet med St. meld. nr 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår. Arbeidsgruppa blir leia av Fylkesmannen i Hordaland og arbeidet blei ferdig i mai Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland fekk så i oppgåve å revidere planen av mai Mandatet var å rydde i oppgåvefordelinga, prioritere forslag til tiltak og synleggjera aktuelle samarbeidspartar og fagmiljø. Ein revidert plan utarbeidd av Fylkesmannen i Hordaland og Utdanningsdirektoratet, blei lagt fram i oktober 2006 (sjå vedlegg 23). I samband med oppfølging av stortingsmeldinga arrangerte Fylkesmannen i Hordaland ein spreiingskonferanse for dei ulike samarbeidspartane i mai c) Arbeidsgruppe IKT/nettstøtta opplæring Fylkesmannen i Hordaland leia ei arbeidsgruppe med representantar frå Kriminalomsorgens IT-teneste (KITT) og NKI. Mandatet til arbeidsgruppa var å lage ei skisse til eit prosjekt som gjeld bruk av fjernundervisning/nettstøtta opplæring i kriminalomsorga. Rapporten blei ferdigstilt i juni c) Nasjonalt forum IKT/Internet i skole og kriminalomsorg Fylkesmannen i Hordaland er representert i den nasjonale arbeidsgruppa, oppnemnd av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF). I tillegg er Utdanningsdirektoratet representert i denne gruppa som skal følgje med i utviklinga og vurdere pedagogiske og tekniske løysingar når det gjeld bruk av IKT i opplæringa i kriminalomsorga. 16

17 d) Nasjonal arbeidsgruppe samordning av planar Fylkesmannen i Hordaland er representert i ei arbeidsgruppe nedsett av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning som har som mandat å få til betre samordning i planarbeidet. e) Styringsgruppe i prosjektet Snu unge lovbrytere Fylkesmannen i Hordaland møter i styringsgruppa for Utdannings-og forskingsdepartementet. f) Styringsgruppe for prosjektet Musikk i fengsel og frihet Fylkesmannen i Hordaland er representert i den nasjonale styringsgruppa for prosjektet Musikk i fengsel og frihet g) Leiarforum Ny Start Fylkesmannen i Hordaland er representert i Leiarforum for Ny Start i Hordaland. h) Kriminalomsorga region nordøst forum for opplæring i kriminalomsorga Fylkesmannen i Hordaland er representert i dette forum som mellom anna drøfter opplæringslæringstilboda i denne regionen. 4.4 Internasjonalt arbeid a) Nordisk nettverk for fengselsundervisning I januar 2006 blei eit nytt nordisk nettverk for fengselsundervisninga oppretta. Nettverket får støtte frå NVL (Nordisk Nätverk för Vuxnas Lärande) til å gjennomføre møte for å utvikle det nordiske samarbeidet innanfor dette området. Fylkesmannen i Hordaland er oppnemnd som kontaktperson for det nordiske nettverket. For meir informasjon sjå b) Nordisk nettverk nordisk konferanse Fylkesmannen i Hordaland v/seniorrådgjevar Torfinn Langelid var med i planlegginga av den 12. nordiske konferansen om fengselsundervisning Fengslende kultur som blei avvikla på Island i mai Det var første gong Island arrangerte denne konferansen som samla i alt 116 deltakarar. For meir informasjon sjå c) Nordisk heimeside for fengselsundervisning I samband med etablering av Nordisk nettverk for fengselsundervisning blei ei nordisk heimeside for fengselsundervisning opna i november Heimeside er d) Kartlegging av utdanning hos innsette i nordiske fengsel NordPlus Voksen (Nordisk Ministerråd) har løyvd om lag DKK til kartlegging av utdanningsbakgrunn, rett til opplæring, lærevanskar og motivasjon for utdanning hos innsette i nordiske fengsel. Fylkesmannen i Hordaland administrerer og leiar prosjektet, med Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen v/professor Terje Manger som fagleg ansvarleg. e) 6th European Conference of Directors and Co-ordinators of Prison Education Fylkesmannen i Hordaland var med i planlegging og gjennomføring av den 6th European Conference of Directors and Co-ordinators of Prison Education som blei avvikla i Praha i september Torfinn Langelid presenterte stortingsmeldinga om Opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår på konferansen. 17

18 f) Grundtvig 1 prosjektet Partnerships in Prison Education: Learning in Networked Environments (PIPELINE) Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga tok initiativet til eit omfattande Grundtvig 1 der målsetjinga er å utprøve ulike sider av IKT i europeisk fengselsundervisning. Prosjektet blei godkjent av EU Brussels hausten 2005 og prosjektet går frå til I tillegg til Noreg, som koordinerer prosjektet, er desse landa med: Danmark, England, Hellas, Romania, Slovenia, Sverige, Tsjekkia og Tyskland, i alt 9 land. Fylkesmannen i Hordaland har engasjert dr.art Andreas Lund ved Universitetet i Oslo som prosjektkoordinator. Prosjektet vil mellom anna arbeide med: Finne fram til tekniske løysingar som både tek vare på tryggleiken og dei pedagogiske sidene ved opplæring i fengsel Læringsaktivitetar, mellom anna fjernundervisning og nettundervisning Metodiske rettleiingar Utvikle magasin der målsetjinga er auka elevaktivitet Rapport for første halvdel av prosjektperioden fekk svært god tilbakemelding frå EUkommisjonen i Brussel: The project is achieving its aims and is well managed; the pooling of expertise is patent. The original work plan is being developed accordingly to the timing and it is always clear the contribution of the partners to the activities. There are already products which are both interesting and of quality. The webs are outstanding. The dissemination of the project has started from the beginning and it is being soundly managed. We expect that the evaluation process will start as scheduled. For meir informasjon sjå 18

19 Tabell 1: Oversyn over opplæringa. Fylkeskommune Fengsel Skole Oppfølgingsklasse Oslo Bredtvedt fengsel, GVO-Bredtvedt f forvarings- og sikringsa. Oslo fengsel GVO-Oslo f Oppfølgingsklasse Akershus Ila fengsel Rud vgs forvarings-og sikringsa. Ullersmo fengsel Jessheim vgs Østfold Moss fengsel Malakoff vgs Sarpsborg fengsel Borg vgs Fredrikstad fengsel Glemmen vgs Ravneberget fengsel Glemmen vgs Indre Østfold fengsel Mysen vgs Hedmark Kongsvinger fengsel Øvrebyen vgs Hamar fengsel Storhamar vgs Oppfølgingsklasse Hamar f. open avd. Storhamar vgs Bruvoll fengsel Skarnes vgs Oppland Gjøvik fengsel Gjøvik vgs Buskerud Vestfold Telemark Hassel fengsel Rosthaug vgs Ringerike fengsel Hønefoss vgs Drammen fengsel Strømsø vgs Oppfølgingsklasse Horten fengsel Borre vgs Horten krf Larvik fengsel Thor Heyerdahls vgs Berg fengsel Færder vgs Berg Oppfølgingsklasse Bastøy fengsel Borre vgs Bastøy Sem fengsel Færder vgs Sem Skien fengsel Klosterskogen vgs Oppfølgingsklasse Aust-Agder Arendal fengsel Blakstad vgs 19

20 Fylkeskommune Fengsel Skole Oppfølgingsklasse Vest-Agder Kristiansand fengsel Kvadraturen vgs Oppfølgingsklasse Rogaland Stavanger fengsel Haugesund fengsel Åna fengsel Time vgs Time vgs Time vgs Hordaland Bergen fengsel, Osterøy Bergen fengsel Bjørgvin fengsel Åsane vgs Åsane vgs Åsane vgs Årstad vgs Oppfølgingsklasse Møre og Romsdal Ålesund fengsel Hustad fengsel Fagerlia vgs Romsdal vgs Sør-Trøndelag Trondheim fengsel Brundalen vgs Oppfølgingsklasse Trondheim f. avd. Leira Brundalen vgs Nord-Trøndelag Steinkjer vgs Oppfølgingsklasse Nordland Bodø fengsel Bodø vgs Oppfølgingsklasse Troms Finnmark Tromsø fengsel Vadsø fengsel Breivika vgs Vadsø vgs 20

21 Tabell 2.Elevplassar samla Tal elevplassar Tabell 3: Kapasitetsutnytting Tal elevplassar Faktisk elevtal ,5 (78,7%) 578,5 (72,77%) 622,5 (76,85%) 713,25 (76,86%) 756 (80,08%) 751,25 (77,93%) 801 (75,00%) Tabell 4: Elevane i anstalt fordelte på alder: Alder Tal I prosent år 2 4, ,5 4,5 0,3 0,6 0,3 0,5 0,6 0, år ,5 43, ,6 6,3 5,9 6,5 5,8 4, år 58,5 60, ,5 58 9,1 8,7 9,4 8,3 7,8 7, år 102, ,5 111,5 121,5 16,0 15,6 14,5 16,0 14,6 14, år 139, , ,8 24,4 26,1 25,4 22,0 23, år 204, , ,5 254,5 31,9 33,0 32,3 30,4 31,5 30, år 53, , ,4 8,5 8,9 9,6 14,1 15, år 23 18,5 15, ,5 30,5 3,6 2,7 2,3 2,7 3,2 3,7 Over 60 år 2 2, ,3 0,4 0,4 0,6 0,4 0,7 Sum 640, ,5 763, , ,0 100,0 100,0 100,0 Tabell 5: Elevane i oppfølgingsklassene - fordelte på alder: Alder Tal I prosent år 0 0,5 1,5 3,5 3 4,5 0,0 0,4 1,2 2,8 2,6 4, år 10,5 14, ,5 10 8,7 11,7 7,9 6,5 5,6 9, år 12, , ,5 13,5 10,4 12,9 14,6 11,3 9,1 12, år 22,5 20, ,5 25, ,7 16,5 13,4 17,3 22,0 15, år ,5 28,5 23,5 24,5 19,9 19,4 24,1 23,0 20,3 22, år 35, ,5 29,5 27,4 28,5 29,8 26,7 25, år 15, ,5 10, ,5 12,9 10,5 9,9 8,5 12,9 9, år 0 1,5 0,5 0,5 1 1,5 0,0 1,2 0,4 0,4 0,9 1,4 Over 60 år , ,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 Sum 120, , ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabell 6: Elevane i anstalt fordelte på dom og varetekt: Dom Varetekt Innsette: ,5 576, Elevar: 548,5 536, , ,5 158 Totalt Varetekt i prosent Innsette: , ,9 29,0 25,4 24,4 21,8 Elevar: 693, ,5 737, ,9 18,6 20,6 18,9 19,6 21

22 Tabell 7: Det totale talet elevar som fekk opplæring i , fordelte på skoleslag: I anstalt I oppfølgingsklasser Skoleslag Grunnskole Vidaregåande opplæring Andre kurs Totalt Sum Skoleslag Grunnskole Vidaregåande opplæring Andre kurs Totalt Tabell 8: Innsette og elevar fordelte på kjønn: Anstalt Tal I prosent Tal I prosent Tal I prosent Kvinner 129 5, , ,6 Menn , , ,4 Totalt , , ,0 Skole Elevar i prosent av fangebefolkninga Tal I prosent Tal I prosent Tal I prosent Kvinner 61,5 8,6 63 7,9 59,5 7,1 47,7 50,4 48,8 Menn 649,5 91,4 737,5 92,1 778,5 92,9 28,7 31,4 30,7 Totalt ,0 800,5 100, ,0 Tabell 9: Innsette - frigang til skole og arbeid i tidsrommet : Frigang til skole Frigang til arbeid Tal på innsette 28 35,5 28, , ,5 29, ,5 56,5 I prosent av fangebefolkninga 1,4 1,6 1,2 1,2 1,7 1,5 1,5 1,3 1,4 1,1 2,1 2,2 Tabell 10: Oversyn over elevplassar i opne og lukka anstaltar fordelte på skoleslag: Skoleslag Lukka anstaltar Opne anstaltar Sum Grunnskole Vidaregåande oppl Andre kurs Totalt I prosent ,8 86,7 87, ,2 13,3 12,

23 Tabell 11: Elevane i oppfølgingsklassene fordelte på ulike kategoriar: Kategori Tal I prosent Prøvelausl. m/tilsyn 24, ,5 13,5 5,5 16,2 23,1 16,2 20,6 10,0 Prøvelausl. u/tilsyn ,5 0 0,5 6,6 6,4 5,8 0,0 0,9 Tilsyn i samband m/dom på vilkår 7 12,5 1,5 2 2,5 4,6 16,0 1,9 3,1 4,5 Frigang ,5 16,5 20,5 8,6 16,7 14,9 25,2 37,3 Samfunnsteneste 2,5 2 18,5 6 8,5 1,7 2,6 24,0 9,2 15,5 Sikring i fridom 1,5 3,5 1, ,0 4,5 1,9 0,0 1,8 Personundersøking - ventar på dom ,0 1,3 0,0 0,0 3,6 Oppfølging frå tidlegare år 15,5 10,2 0,0 0,0 Anna 71, ,5 14,5 47,2 29,5 35,1 42,0 26,4 Totalt 151, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabell 12: Elevar i oppfølgingsklassene rekrutterte frå ulike instansar: Instansar Tal I prosent Skolen i fengslet 25 17, ,5 21,5 19,6 15,2 18,9 22,0 20,1 Friomsorgen 29, , ,5 23,1 20,8 24,4 29,3 27,6 Fengslet v/sosialsekretær ,5 7,8 9,5 7,0 8,6 16,4 Sosialetat 28, ,5 14,5 22,4 19,0 23,9 14,2 13,6 NAV-ARBEID arbeid 3,5 6 3,5 3,5 2,5 2,7 5,2 3,5 3,0 2,3 Andre ,5 26,5 21,5 24,3 30,3 22,4 22,8 20,1 Totalt 127,5 115,5 100, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabell 13: Fordeling av elevar på studieretningar i vidaregåande skole med tilsvarande fordeling i fengsel og oppfølgingsklassene (i prosent): Studieretning VSI Fengsel Oppf.klasse Allmenne, økonomiske og administrative fag 48,7 47,7 44,7 44,0 44, , ,0 Musikk, dans og drama 2,6 2,9 2,8 3,1 3, ,0 4,0 Idrettsfag 4,0 4,1 3,8 4,6 4,9 Helse- og sosialfag 10,3 10,0 9,7 10,3 10,3 1,0 3,0 Naturbruk 2,3 2,1 2,3 2,4 2, ,0 Formgjevingsfag 7,3 8,3 7,2 7,4 7, ,0 4 5,0 Hotell- og næringsmiddelfag 3,8 3,9 3,8 3,9 3, ,0 Byggfag 3,1 3,1 3,6 4,3 4, ,0 2 Tekniske byggfag 1,1 1,2 1,2 1,3 1,3 1 0,5 1,0 Elektrofag 5,2 5,7 5,5 5,3 4,9 Mekaniske fag 6,7 6,3 5,9 7,0 7, , ,0 Kjemi- og prosessfag 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Trearbeidsfag 0,6 0,4 0,4 0,4 0, ,0 Media og kommunikasjon 0,2 1,8 2,6 3,0 1 1,0 Sal og service 2,3 2,9 2,9 Teknisk fagskole 2,5 1,9 1,8 23

24 Tabell 14: Oversyn over inngåtte lærekontraktar/fagprøve og teoriundervisning 3-5: Inngåtte lærekontraktar Fengsel Oppfølgingsklasse Totalt Fagprøve/sveinebrev Fengsel Oppfølgingsklasse Teoriundervisning 3-5 (Opplæringslova) Fengsel Oppfølgingsklasse Tabell 15: Tal elevar som har tatt eksamen/delkompetanse/ikkje-kompetansegjevande kurs: Fengsel Oppfølgingskl. Samla Eksamen grunnskole Eksamen - vidaregåande skole Delkompetanse vgs Totalt eksamen/delkompetanse Ikkje-kompetansegjevande kurs Tabell 16: Tal på beståtte eksamenar - grunnskole/vidaregåande skole: Tal eksamenar Samla Fengsel Oppfølgingskl Grunnskole Vidaregåande skole Totalt

25 Tabell 17: Avbrot der undervisninga stoppar opp: Årsaker I anstalt I oppf. klasser Totalt % 2005 % 2006 % Lauslating , , ,0 Overf. til a.anstalt-eige ønsk , , ,8 Overf. til a.anstalt-pålegg , , ,4 Disiplinærforf. frå anstalten ,7 61 4,2 62 4,2 skoletilbodet fell bort Manglar motiv. -vil ikkje , , ,4 oppl Dårleg fungering-pga ,8 30 2,0 37 2,5 rusmisbruk Dårleg fungering-pga ,7 49 3,3 57 3,8 psykiske vanskar Utvist pga trugande åtferd ,1 13 0,9 25 1,7 Overf.til fengsel frå andre ,3 15 1,0 32 2,1 gjennomføringsformer Andre disp. frå krimomsorg ,3 18 1,2 31 2,1 Anna , , ,0 Samla: , , ,0 Tabell 18: Lærarar tilsette i tidsrommet : Tal lærarar Kvinner Menn Samla Stilling Heil stilling Deltidsstilling , , Totalt , ,

26 Figur 1. Elevplassar totalt Figur 2. Elevplassar i anstalt

27 Figur 3. Elevplassar i oppfølgingsklassene Figur 4. Fordeling elevplassar totalt 27

28 Figur 5. Fordeling elevplassar anstalt Figur 6. Fordeling elevplassar oppfølgingsklassene 28

29 Figur 7. Kapasitetsutnytting i skolane, samla Figur 8. kapasitetsutnytting blant skolane i fengsla,

30 Figur 9. Kapasitetsutnytting i oppfølgingsklassene Figur 10. Fordeling av elevplassar innanfor vidaregåande opplæring

31 Figur 11. Elevplassar i vidaregåande skole - i anstalt, fordelt på studieretning 2006 Figur 12. Elevplassar i vidaregåande skole - oppfølgingsklasser, fordelt på studieretning

32 Vedlegg 1: Oversyn over elevplassane Fylkeskommune Elevplassar Elevplassar Elevplassar Elevplassar Elevplassar Grunnskole Vid. g. oppl. Andre kurs Høgskole/univ. samla Fengsel Anstalt Kapasitet Skole Fengsel: Oppf.klasse: Fengsel: Oppf.klasse: : Oppf.klasse: Fengsel: Oppf.klasse: Oslo Bredtveit f. og forvaring 45 GVO-Bredtveit fengsel Oslo fengsel 394 GVO-Oslo fengsel Akershus Ullersmo fengsel 190 Jessheim vgs Ila forvaring og sikr. 110 Rud vgs Østfold Sarpsborg fengsel 26 Borg vgs Fredrikstad fengsel 16 Glemmen vgs Fredrikstad f Ravneberget fengsel 35 Glemmen vgs Ravneberg Moss fengsel 12 Malakoff vgs Indre Østfold fengsel 105 Mysen vgs Hedmark Hamar fengsel 56 Storhamar vgs Kongsvinger fengsel 117 Øvrebyen vgs Oppland Gjøvik fengsel 22 Gjøvik vgs Buskerud Ringerike fengsel 160 Hønefoss vgs Hassel fengsel 26 Rosthaug vgs Drammen fengsel 54 Strømsø vgs Vestfold Berg fengsel 48 Færder vgs Berg Sem fengsel 62 Færder vgs Sem Bastøy fengsel 115 Horten vgs Bastøy Horten fengsel 16 Horten vgs Hort f Larvik fengsel 16 Thor Heyerdah vgs

33 Fylkeskomm. Elevplassar Elevplassar Elevplassar Elevplassar Elevplassar Grunnskole Vid. G. oppl. Andre kurs Høgskole/univ. Samla Anstalt Kapasitet Skole Fengsel: Oppf.klasse: Fengsel: Oppf.klasse: Fengsel: Oppf.klasse: Fengsel: Oppf.klasse: Telemark Skien fengsel 82 Klosterskogen vgs Aust-Agder Arendal fengsel 72 Blakstad vgs Vest-Agder Kristiansand fengsel 44 Kvadraturen vgs Rogaland Haugesund fengsel 18 Time vgs Hgs Stavanger fengsel 71 Time vgs Stavanger Åna fengsel 211 Time vgs Åna Hordaland 0 Årstad vgs Bergen fengsel 227 Åsane vgs, Bf Bergen fengsel, Ost. 31 Åsane vgs, Osterøy Møre og Romsd Ålesund fengsel 27 Fagerlia vgs, avd. Åf Hustad fengsel 47 Romsdal vgs, avd.hf Sør-Trøndel Trondheim fengsel 184 Brundalen vgs Nord-Trøndel 0 Steinkjer vgs Nordland Bodø fengsel 56 Bodø vgs Troms Tromsø fengsel 73 Breivika vgs Finnmark Vadsø fengsel 40 Vadsø vgs Heile landet

34 Vedlegg 2: Oversyn over faktisk elevtal kapasitetsutnytting Oslo Faktisk elevtal Grunnskole Vg. oppl. Andre kurs Høgskole/univ. Budsjett Fylkeskommune Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Tilsaman Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark GVO-Bredtveit f. 1, , GVO-Oslo fengsel ,25 9,5 31,75 4,5 2, , Jessheim vgs 5, , Rud vgs ,5 0 38, Borg vgs Glemmen vgs Fr.f ,5 0 1, Glemmen vgs R , , Malakoff vgs 0 0 2,75 0 2, Mysen vgs Storhamar vgs 0 0 6,25 3,5 5,75 0 0, , Øvrebyen vgs ,25 0 9, Skarnes vgs Gjøvik vgs 1 0 3,25 0 9, , Hønefoss vgs 5, , , , Rosthaug vgs ,5 0 3,25 0 2,5 0 17, Strømsø vgs 1,5 0,5 7,25 1,75 6 2, , Færder vgs Berg ,5 4,25 6,5 3, Færder vgs Sem 1,25 0 9,5 0 2,5 0 1,5 0 14, Horten vgs Bastøy , , Horten vgs H.f Thor Heyerdahl vg 0 0 9, , Klosterskogen vgs ,5 5, ,

35 Faktisk elevtal Grunnskole Vg. oppl. Andre kurs Høgskole/univ. Budsjett Fylkeskommune Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Tils. Aust-Agder Blakstad vgs 0, ,75 0 2,5 0 0, Vest-Agder Kvadraturen vgs 0,5 0 10, , , Rogaland Time vgs Hgs , , Time vgs Stavanger , , Time vgs Åna 2,5 0 12,5 0 27, , Hordaland Årstad vgs , , Åsane vgs, Bf 1, ,5 0 14, Åsane vgs, Osterøy ,5 0 6,75 0 1,5 0 18, Bjørgvin fengsel Møre og Romsdal Fagerlia vgs, avd. Åf Romsdal vgs, avd.hf , , Sør-Trøndelag Brundalen vgs ,75 4,5 1, ,5 46, Nord-Trøndelag Steinkjer vgs 0 1, , Nordland Bodø vgs ,5 0, , Troms Breivika vgs 0,75 0 6,5 0 8, , Finnmark Vadsø vgs Totalt 27,75 3, ,75 287,25 16,75 44,75 3, Snittpris pr. elev

36 Vedlegg 3: Utanlandske innsette/elevar; snitt av februar/oktober Av desse nordiske Fylkeskommune Fengsel Skole Innsette Elevar Innsette Elevar Oslo Oslo fengsel GVO-Oslo f ,5 0 Bredtveit f. og forvar GVO-Bredtveit f 12,5 4,5 0,5 0 Akershus Ila forvaring- og sikr. Rud vgs 17 8,5 0,5 0 Ullersmo fengsel Jessheim vgs 79 34,5 1 0,5 Østfold Ravneberget fengsel Glemmen vgs. 2 1,5 0 0 Sarpsborg fengsel Borg vgs Fredrikstad fengsel Glemmen vgs 0,5 0,5 0 0 Moss fengsel Malakoff vgs 10 4,5 0,5 0 Indre Østfold fengsel Mysen vgs 16, Hedmark Kongsvinger fengsel Øvrebyen vgs ,5 Hamar fengsel Storhamar vgs 6,5 4,5 0 0,5 Oppland Gjøvik fengsel Gjøvik vgs Buskerud Drammen fengsel Strømsø vgs 4 2,5 0,5 0 Ringerike fengsel Hønefoss vgs 44 12,5 1 0,5 Hassel fengsel Rosthaug vgs 1,5 5 0,5 0 Vestfold Bastøy fengsel Horten vgs 7 5,5 1,5 0,5 Horten fengsel Horten vgs Sem fengsel Færder vgs 5 2,5 0 0 Larvik fengsel Thor Heyerdahl v 3,5 3,5 0 0 Berg fengsel Færder vgs 1, Telemark Skien fengsel Klosterskogen vg 19 12,5 1 0 Aust-Agder Arendal fengsel Blakstad vgs 4,5 1 0,5 0 Vest-Agder Kristiansand fengsel Kvadraturen vgs 6, ,5 Rogaland Stavanger fengsel Time vgs 2 0,5 0,5 0 Haugesund fengsel Time vgs 2, Åna fengsel Time vgs 32,5 9,5 2 1 Hordaland Bergen fengsel, Oste. Åsane vgs Årstad vgs 0 0,5 0 0 Bergen fengsel Åsane vgs ,5 0 Møre og Romsdal Hustad fengsel Romsdal vgs. 3 3,5 0,5 0,5 Ålesund fengsel Fagerlia vgs Sør-Trøndelag Trondheim fengsel Brundalen vgs 32,5 6,5 1 0 Nord-Trøndelag Steinkjer vgs Nordland Bodø fengsel Bodø vgs 8,5 3,5 0,5 0 Troms Tromsø fengsel Breivika vgs 7,5 3 0,5 0 Finnmark Vadsø fengsel Vadsø vgs 3, Totalt ,5 4,5 36

37 Vedlegg 4: Aldersfordeling innsette/elevar. FYLKESKOMMUNE ALDERSSAMANSETJING INNSETTE/ELEVAR Over 60 Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Bredtveit f. og forv ,5 3,5 14, ,5 3,5 0 0,5 0 Oslo fengsel 3 1,5 16,5 4,5 27 7, , , ,5 72,5 11,5 20,5 3 1,5 0 Ila forvaring og sikr ,5 0,5 1,5 0,5 6,5 3,5 16 6,5 38,5 13,5 28,5 9 16,5 3 4,5 0,5 Ullersmo fengsel 0 0 0, ,5 13 4, , ,5 1,5 0 Fredrikstad fengsel 0,5 0 2,5 0, Indre Østfold feng , ,5 5 20,5 5,5 28 1,5 8,5 1,5 6 0,5 1,5 0 Moss fengsel ,5 3,5 3,5 0 3,5 0 3, Ravneberget fengsel 0 0 0,5 0,5 0,5 0 1,5 1, ,5 4,5 4,5 3 1,5 0 0,5 0 Sarpsborg fengsel 0 0 2, , , Hamar fengsel ,5 5, ,5 6 1,5 21 5, ,5 0,5 0 0 Kongsvinger feng , ,5 17 4,5 30, ,5 10 2,5 2 0,5 Gjøvik fengsel 0 0 1,5 0, ,5 2,5 7,5 4 4,5 4 0,5 0,5 0,5 0 Drammen fengsel ,5 3,5 1, ,5 17 5,5 12,5 3 0, Hassel fengsel 0 0 1,5 1 2,5 2,5 4 2, , Ringerike fengsel 0 0,5 6, ,5 18 5,5 31, ,5 37,5 8 7,5 0,5 1,5 0 Bastøy fengsel ,5 8,5 2,5 16 7,5 33, , ,5 8 3,5 1 Berg fengsel 0,5 0, ,5 6,5 9 1,5 0,5 0,5 1 0 Horten fengsel 0,5 0,5 0,5 0, ,5 4 3, Larvik fengsel 0,5 0,5 3,5 3, ,5 3,5 1,5 1, Sem fengsel 0,5 0 5, , , ,5 0,5 0 0 Skien fengsel 0 0 1, ,5 2,5 14, , ,5 0 Arendal fengsel 0,5 0 7,5 1 6, ,5 3 10,5 0, Kristiansand fengsel ,5 3,5 2, ,5 11 3,5 7 0,5 0,

38 FYLKESKOMMUNE ALDERSSAMANSETJING INNSETTE/ELEVAR Over 60 Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Innsette Elevar Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Haugesund fengsel ,5 0,5 4,5 2, ,5 0 0, Stavanger fengsel 0 0 0, ,5 0,5 5,5 0 8,5 1,5 4 0,5 0,5 0,5 0,5 0 Åna fengsel 1 0,5 10,5 1,5 15,5 3,5 25,5 5 46, ,5 22,5 2,5 5 0,5 4 0 Bergen fengsel ,5 9,5 40, , ,5 16 9,5 1,5 5,5 1,5 Bergen fengsel, Ost ,5 1,5 7,5 5,5 11 9,5 4,5 2,5 4,5 0,5 0 0 Hustad fengsel 0 0 4,5 3,5 8, ,5 6 6, ,5 3 4, Ålesund fengsel 0,5 0,5 2,5 2 1,5 0,5 2,5 1,5 4 1, ,5 0,5 0 0 Sør-Trøndelag Trondheim fengsel ,5 3 21, , ,5 19,5 29, ,5 2,5 0,5 Nordland Bodø fengsel , ,5 21 4, , Troms Tromsø fengsel ,5 0 2,5 0,5 9,5 4,5 26,5 1, , Finnmark Vadsø fengsel ,5 0 3,5 0,5 6,5 2,5 14 3,5 5,5 1 4,5 0,5 2 0 Totalt heile landet 7,5 4, , ,5 30,5 38,5 6 38

39

40 Vedlegg 5: Registrerte elevar gjennomtrekk Registrerte elevar i Elevplassar i Gjennom trekks- Skole Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. koeffisient Oslo Bredtveit fengsel og forv GVO ,17 Oslo fengsel GVO ,86 Akershus Ila forvaring og sikr. Rud vgs ,78 Ullersmo fengsel Jessheim vgs ,02 Østfold Fredrikstad fengsel Glemmen vgs Indre Østfold fengsel Mysen vgs ,45 Moss fengsel Malakoff vgs ,71 Ravneberget fengsel Glemmen vgs ,88 Sarpsborg fengsel Borg vgs ,4 Hedmark Hamar fengsel Storhamar vgs ,19 Kongsvinger fengsel Øvrebyen vgs Oppland Gjøvik fengsel Gjøvik vgs Buskerud Drammen fengsel Strømsø vgs ,04 Hassel fengsel Rosthaug vgs Ringerike fengsel Hønefoss vgs ,09 Vestfold Bastøy fengsel Horten vgs ,6 Berg fengsel Færder vgs ,03 Horten fengsel Horten vgs Larvik fengsel Thor Heyerdahl vgs ,36 Sem fengsel Færder vgs ,05 Telemark Skien fengsel Klosterskogen vgs ,3 Aust-Agder Arendal fengsel Blakstad vgs ,94 Vest-Agder Kristiansand fengsel Kvadraturen vgs ,11 Rogaland Haugesund fengsel Time vgs ,25 Stavanger fengsel Time vgs ,53 Åna fengsel Time vgs ,49 Hordaland Årstad vgs ,42 Bergen fengsel Åsane vgs ,9 Bergen fengsel, Osterøy Åsane vgs ,63 Møre og Romsdal Hustad fengsel Romsdal vgs ,32 Ålesund fengsel Fagerlia vgs ,5 Sør-Trøndelag Trondheim fengsel Brundalen vgs ,22 Nord-Trøndelag Steinkjer vgs ,89 Nordland Bodø fengsel Bodø vgs ,89 Troms Tromsø fengsel Breivika vgs ,39 Finnmark Vadsø fengsel Vadsø vgs ,91 Totalt heile landet ,45 40

41 Vedlegg 6: Fordeling av innsette/elevar dom/varetekt DOM VARETEKT INNSETTE ELEVAR Fylkeskommune Anstalt Dom Varetekt Skole Dom Varetekt Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bredtveit f. og forv 21,5 15 GVOt 13 8,5 Oslo fengsel GVO 51, , ,5 53,5 Ullersmo fengsel 180 2,5 Jessheim vgs 59 0 Ila forvaring og sikr. 38,5 22 Rud vgs ,5 24, Sarpsborg fengsel 7,5 19 Borg vgs 0,5 4,5 Fredrikstad fengsel 1 7 Glemmen vgs. 1 7 Ravneberget fengsel 19 0,5 Glemmen vgs. 10,5 0 Moss fengsel 4 11 Malakoff vgs 1 5,5 Indre Østfold fengsel 67 8 Mysen vgs ,5 45, Hamar fengsel 54,5 1,5 Storhamar vgs 11,5 1 Kongsvinger fengsel 92 9,5 Øvrebyen vgs 21 3,5 146, ,5 4,5 Gjøvik fengsel 15 7 Gjøvik vgs Ringerike fengsel 123,5 38 Hønefoss vgs 40 4 Hassel fengsel 22,5 0 Rosthaug vgs 13 0 Drammen fengsel 32,5 17 Strømsø vgs , Berg fengsel 46 0 Færder vgs 24 0 Sem fengsel 37,5 21 Færder vgs 10,5 4,5 Bastøy fengsel Horten vgs. 51,5 0 Horten fengsel 10,5 2,5 Horten vgs. 6 1,5 Larvik fengsel 14 1 Thor Heyerdahl , Skien fengsel 71 10,5 Klosterskogen v. 29 3, ,5 29 3,5 Arendal fengsel 61,5 8,5 Blakstad vgs 9,5 3,5 61,5 8,5 9,5 3,5 Kristiansand fengsel 25,5 19 Kvadraturen vgs 7 9,5 25, ,5 Haugesund fengsel 12,5 4,5 Time vgs 3 2 Stavanger fengsel 7,5 10,5 Time vgs 2 1 Åna fengsel 152,5 43 Time vgs 34 8,5 172, ,5 Bergen fengsel 145,5 70,5 Åsane vgs Bergen fengsel, O Åsane vgs 20, ,5 70,5 68,

42 DOM VARETEKT INNSETTE ELEVAR Fylkeskommune Anstalt Dom Varetekt Skole Dom Varetekt Møre og Romsdal Ålesund fengsel 17 9,5 Fagerlia vgs. 10 2,5 Hustad fengsel 43,5 1,5 Romsdal vgs,. 26,5 1 60, ,5 3,5 Sør-Trøndelag Trondheim fengsel Brundalen vgs 54, ,5 0 Nordland Bodø fengsel 43 8,5 Bodø vgs , Troms Tromsø fengsel 65 9 Breivika vgs 14, ,5 1 Finnmark Vadsø fengsel 29 6,5 Vadsø vgs 7,5 0,5 29 6,5 7,5 0,5 Totalt heile landet

43 Vedlegg 7: Registrerte elevar i 2006 fordelte på anstaltar/oppfølgingsklasser. Fylkeskommune Skole Sommar- NOA (Norsk som Engelsk for Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Anstalt Oppf. Klasse undervisning andrespråk) utanl. innsette Høgskole/univ. A.ku Gs Vgs. A.kurs Gs Vgs. rs Fengsel Oppf. Fengsel Oppf. Fengsel Oppf. Fengsel Oppf. GVO-Bredtveit GVO-Oslo fengsel Rud vgs Jessheim vgs Glemmen vgs Mysen vgs Malakoff vgs Glemmen vgs Borg vgs Storhamar vgs Øvrebyen vgs Gjøvik vgs Strømsø vgs Rosthaug vgs Hønefoss vgs Horten vgs Bastøy Færder vgs Berg Horten vgs Horten f Thor Heyerdahl vgs Færder vgs Sem Klosterskogen vgs Blakstad vgs

44 Fylkeskommune Skole Sommar- NOA (Norsk som Engelsk for Anstalt Oppf. Klasse undervisning andrespråk) utanl. innsette Høgskole/univ. A.ku Gs Vgs. A.kurs Gs Vgs. rs Fengsel Oppf. Fengsel Oppf. Fengsel Oppf. Fengsel Oppf. Vest-Agder Kvadraturen vgs Rogaland Time vgs Hgs Time vgs Stavanger Time vgs Åna Hordaland Årstad vgs Åsane vgs, Bf Åsane vgs, Osterøy Møre og Romsdal Romsdal vgs, avd.hf Fagerlia vgs, avd. Åf Sør-Trøndelag Brundalen vgs Nord-Trøndelag Steinkjer vgs Nordland Bodø vgs Troms Breivika vgs Finnmark Vadsø vgs Totalt heile landet

45 Vedlegg 8: Kjønn innsette/elevar: Fylkeskommune Anstalt Anstalt Skole Kvinner Menn Kvinner Menn Oslo Bredtveit f. og forv Oslo fengsel ,5 Akershus Ila forvaring og sikr , Ullersmo fengsel 0 182, Østfold Fredrikstad fengsel Indre Østfold fengsel Moss fengsel ,5 Ravneberget fengsel 19,5 0 10,5 0 Sarpsborg fengsel 1 25,5 0,5 4,5 Hedmark Hamar fengsel 0 56,5 0 12,5 Kongsvinger fengsel ,5 Oppland Gjøvik fengsel Buskerud Drammen fengsel 1 51,5 1 18,5 Hassel fengsel 0 22, Ringerike fengsel 1 166,5 0 41,5 Vestfold Bastøy fengsel ,5 Berg fengsel Horten fengsel Larvik fengsel Sem fengsel Telemark Skien fengsel 14,5 57,5 5,5 27 Aust-Agder Arendal fengsel 0 71,5 0 13,5 Vest-Agder Kristiansand fengsel ,5 Rogaland Haugesund fengsel 1,5 15,5 0,5 4,5 Stavanger fengsel Åna fengsel 0 199, Hordaland Bergen fengsel 8,5 212,5 4 68,5 Bergen fengsel, Osterøy 3,5 26,5 3,5 17 Møre og Romsdal Hustad fengsel ,5 Ålesund fengsel 0 26,5 0 12,5 Sør-Trøndelag Trondheim fengsel 12,5 169,5 6 48,5 Nordland Bodø fengsel 3 55,5 1 7 Troms Tromsø fengsel 1,5 74 0,5 15,5 Finnmark Vadsø fengsel 0,5 37 0,5 7,5 Totalt heile landet ,5 778,5 45

46 Vedlegg 9: Frigang til skole og arbeid. Fylkeskommune Anstalt FRIGANG TIL FRIGANG TIL SKOLE ARBEID Kapasitet Oslo Bredtveit f. og forv Oslo fengsel Akershus Ullersmo fengsel Ila forvaring og sikr Østfold Sarpsborg fengsel Fredrikstad fengsel Ravneberget fengsel Moss fengsel Indre Østfold fengsel Hedmark Hamar fengsel Kongsvinger fengsel Oppland Gjøvik fengsel Buskerud Ringerike fengsel Hassel fengsel Drammen fengsel Vestfold Berg fengsel Sem fengsel Bastøy fengsel Horten fengsel Larvik fengsel Telemark Skien fengsel Aust-Agder Arendal fengsel Vest-Agder Kristiansand fengsel Rogaland Haugesund fengsel Stavanger fengsel Åna fengsel Hordaland Bergen fengsel Bergen fengsel, O

47 Fylkeskommune Anstalt FRIGANG TIL FRIGANG TIL SKOLE ARBEID Kapasitet Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ålesund fengsel Hustad fengsel Trondheim fengsel Bodø fengsel Tromsø fengsel Vadsø fengsel Totalt heile landet:

48 Vedlegg 10: Elevane i oppfølgingsklassane fordelte på kategoriar. Fylkeskommune Skole Frigang I Straff utenfor Samfunns- Tilsyn under Samfunns- Prøvelausl. Prøvelausl. Anna Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder overg.bolig fengsel straff bet. dom teneste m/møteplikt u/møteplikt GVO-Bredtveit GVO-Oslo fengsel 0,5 2,5 2 2,5 0,5 0 2,5 0,5 7 Jessheim vgs Rud vgs Borg vgs Glemmen vgs Fred Glemmen vgs Rav Malakoff vgs Mysen vgs Storhamar vgs 0, , Øvrebyen vgs Gjøvik vgs Hønefoss vgs Rosthaug vgs Strømsø vgs , Færder vgs Berg Færder vgs Sem Horten vgs Bastøy Horten vgs Horten f Thor Heyerdahl vgs Klosterskogen vgs Blakstad vgs

49 Fylkeskommune Skole Frigang I Straff utenfor Samfunns- Tilsyn under Samfunns- Prøvelausl. Prøvelausl. Anna overg.bolig fengsel straff bet. dom teneste m/møteplikt u/møteplikt Vest-Agder Kvadraturen vgs , Rogaland Time vgs Hgs Time vgs Stavanger Time vgs Åna Hordaland Årstad vgs 1,5 0, Åsane vgs, Bf Åsane vgs, Osterøy Møre og Romsdal Fagerlia vgs, avd. Å Romsdal vgs Sør-Trøndelag Brundalen vgs 5,5 0,5 1, ,5 Nord-Trøndelag Steinkjer vgs 5, , Nordland Bodø vgs ,5 0, Troms Breivika vgs Finnmark Vadsø vgs Totalt 20,5 6,5 3,5 19 2,5 8,5 5,5 0,5 14,5 49

50 Vedlegg 11: Grunnskolen elevplassar/tildelte lærarårstimar GRUNNSKOLEUNDERVISNING Fylkeskommune Skole Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland ELEVPLASSAR I I oppf. fengsel: Klasse TILDELTE LÆRARÅRSTIMAR I fengsel: I oppf. Klasse GVO-Bredtveit GVO-Oslo f Rud vgs Jessheim vgs Glemmen vgs. R Glemmen vgs Fr Malakoff vgs Mysen vgs Borg vgs Storhamar vgs Øvrebyen vgs Gjøvik vgs Rosthaug vgs Strømsø vgs Hønefoss vgs Thor Heyerdahl v Færder vgs Berg Færder vgs Sem Horten vgs Horten vgs Bastøy Klosterskogen vgs Blakstad vgs Kvadraturen vgs Time vgs Åna Time vgs Hgs Time vgs St Årstad vgs Åsane vgs, Bf Åsane vgs, O

51 GRUNNSKOLEUNDERVISNING ELEVPLASSAR I I oppf. fengsel: klasse TILDELTE LÆRARÅRSTIMAR I oppf. klasse Fylkeskommune Skole I fengsel: Møre og Romsdal Fagerlia vgs Romsdal vgs Sør-Trøndelag Brundalen vgs Nord-Trøndelag Steinkjer vgs Nordland Bodø vgs Troms Breivika vgs Finnmark Vadsø vgs Totalt:

52 Vedlegg 12: Elevar i oppfølgingsklassene rekrutterte frå ulike instansar. Tal elevar i oppfølgingsklassene rekrutterte frå: KIF Skolen i Fengslet Sosialetat NAVarbeid Fylkeskommune Skole fengslet v/sosial- sekretær Oslo GVO-Bredtveit f GVO-Oslo fengsel 3 8, ,5 Akershus Jessheim vgs Rud vgs Østfold Borg vgs Glemmen vgs Fre Glemmen vgs Ravn Malakoff vgs Mysen vgs Hedmark Storhamar vgs 0 0,5 0 1,5 0 1 Øvrebyen vgs Oppland Gjøvik vgs Buskerud Hønefoss vgs Rosthaug vgs Strømsø vgs 5 1, ,5 Vestfold Færder vgs Berg Færder vgs Sem Horten vgs Bastøy Horten vgs Horten f Thor Heyerdahl vgs Telemark Klosterskogen vgs 0 1,5 4, Aust-Agder Blakstad vgs Vest-Agder Kvadraturen vgs ,5 1 0,5 Rogaland Time vgs Hgs Time vgs Stavanger Time vgs Åna Hordaland Årstad vgs 0 0 2,5 9,5 1 4 Åsane vgs, Bf Åsane vgs, Osterøy Møre og Romsdal Fagerlia vgs, avd. Åf Romsdal vgs, avd.hf Sør-Trøndelag Brundalen vgs ,5 Nord-Trøndelag Steinkjer vgs 0,5 0 5,5 0 0,5 0,5 Nordland Bodø vgs 1 2, Troms Breivika vgs Finnmark Vadsø vgs Totalt 29,5 21,5 17,5 14,5 2,5 21,5 Anna 52

53 Vedlegg 13: Vidaregåande skole elevplassar/tildelte lærarårstimar Fylkeskommune Skole ELEVPLASSAR TILDELTE LÆRARÅRSTIMAR Kurs I fengsel Oppf.kl I fengsel Oppf.kl Oslo GVO-Bredtveit f. GK+VK allm.fag GVO-Oslo fengsel AA +VK AA MD+VK FO TIP Akershus Jessheim vgs AA AA VKI+VKII Komb. GK Maler+Rørl. VKI TB Tømrer VKI Rud vgs ME+VKI HN MK+VKI Aaenk.fag Sveising VKI Bilfag VKI Østfold Borg vgs Glemmen vgs Fred. AA enkeltfag Glemmen vgs Rav. AA FO RM VKI Malakoff vgs AA/yrkesfag Mysen vgs VKI Miljø og ve AA enkeltfag VKI Tømrar Hedmark Storhamar vgs AA enkeltfag Øvrebyen vgs Reinhaldsop FO TR VG1 snekkar AA enkeltfag Oppland Gjøvik vgs AA enkeltfag TR Buskerud Hønefoss vgs BY + VG ME VG1 Teknikk/Ind VG1 Design/Hand Studiekomp Allm.f.yrk Rosthaug vgs Allm.f.yrk BY NA AA Fagprøvekurs

54 Fylkeskommune Skole ELEVPLASSAR TILDELTE LÆRARÅRSTIMAR Kurs I fengsel Oppf.kl I fengsel Oppf.kl Strømsø vgs AA enkeltfag Allm.f.yrk Vestfold Færder vgs Berg HN BY AA NA ME Færder vgs Sem AA Horten vgs Bastøy NA BY VKI Horten vgs Horten f Thor Heyerdahl vgs HN VKI HS VKI Idrettsfag VKI Elektronikk VK AA enkeltfag Barne/ungd.VKII Telemark Klosterskogen vgs AA Innf. f.minorit.spr Aust-Agder Blakstad vgs AA TR BY/AA Vest-Agder Kvadraturen vgs AA enkeltfag Rogaland Time vgs Hgs. AA enkeltfag Time vgs Stavanger ME Time vgs Åna Studiekomp ME BY Anleggsgartnar Hordaland Årstad vgs 1. årskurs årskurs årskurs yrke Åsane vgs, Bf Studiespes. VG AA VKI,VKII Design/handverk Tekn./Ind.prod BY FO Åsane vgs, Osterøy Studiekomp RM TIP

55 Fylkeskommune Skole ELEVPLASSAR TILDELTE LÆRARÅRSTIMAR Kurs I fengsel Oppf.kl I fengsel Oppf.kl Møre og Romsdal Fagerlia vgs Romsdal vgs. AA VKI AA VKII AA BY HS TR VKI Sør-Trøndelag Brundalen vgs Allm.fag Vg1+VK Design og handv Bygg/anlegg HS+aktivtør ME,Bil, service HN,NA, diverse Nord-Trøndelag Steinkjer vgs AA enkeltfag Nordland Bodø vgs AA enkeltfag BY Troms Breivika vgs AØ TIP Finnmark Vadsø vgs AA enkeltfag Totalt

56 Vedlegg 14: Andre kurs Elevplassar/tildelte lærarårstimar Fylkeskommune Skole Elevplassar Tildelte Lærarårstimar Kurs I fengsel Oppf. kl I fengsel Oppf. kl Oslo GVO-Bredtveit f Butrening No fram.språk Spes.und Edb-kurs Musikk GVO-Oslo f. Musikk NOS Edb-kurs/norsk LSV/engelsk Prakt.ped+Stifinn+Tyrili Valfag/Alfabetisering Sjølvstudium/Forming Akershus Jessheim vgs Framandspråkklasse No fram.språk Rud vgs Spes.und./rådgiv Musikk Teaterfag Skrivekurs Malekurs No fram.språk Østfold Borg vgs Diverse kurs Glemmen vgs F. No fram.språk Glemmen vgs R Datakortet Toving Edb-kurs Kroppsøving/dans Malakoff vgs Edb-kurs Treningslære No fram.språk Engelsk Mysen vgs Entrepekap+digi.komp Karriererettleiing Realkomp.vurdering Kulturkurs Ped. kartlegging Hedmark Storhamar vgs Rettleiing/oppf Butrening Forming Kroppsøving Musikk Datakortet Øvrebyen vgs Treskjering Butrening Sjølvstudium No fram.språk Edb-kurs Fleirfag Oppland Gjøvik vgs Musikk Skinnarbeid, akvarell Butrening No fram.språk Engelsk Datakortet

57 Fylkeskommune Skole Elevplassar Tildelte lærarårstimar Kurs I fengsel Oppf. kl i fengsel Oppf. kl Buskerud Hønefoss vgs No fram.språk Diverse kurs Musikk Verkstadpsforb Rosthaug vgs Strømsø vgs No fram.språk Edb-kurs Kompetansemappa Sommarundervisning Vestfold Færder vgs Berg Datakortet Støtte til frigang Færder vgs Sem Butrening Underv.oppf Horten vgs Bast. Butrening Datakortet Autocad/web Praktisk pc Handverkskurs Horten vgs Hort. Datakortet Praksis verkstad Butrening Thor Heyerdahl v Edb-kurs Språkopplæring Førstehjelp,Gitarkurs,sam f.fag Førarprøven Butrening Kvard.psykologi Telemark Klosterskogen vg Oppfølging Musikk Saum Datakortet Sommarkurs Aust-Agder Blakstad vgs Edb-kurs Vest-Agder Kvadraturen vgs Overflatebehandling Rogaland Diverse kurs, varetekt Truckførarkurs Gitarkurs Time vgs Hgs. Butrening Time vgs Stav. Butrening Edb-kurs Time vgs Åna Sveisekurs Norsk spes.ped No/eng. fram.språk Butrening Forming Sommarundervisning Edb-kurs/Autocad Hordaland Årstad vgs Filmfag Friluftsliv Forming Åsane vgs, Bf Sveisekurs Fleirfag No fram.språk Spes.ped Musikk Åsane vgs, Os. Datakortet

58 Fylkeskommune Skole Elevplassar Tildelte lærararårstimar Kurs I fengsel Oppf. kl i fengsel Oppf. kl Møre og Romsdal Fagerlia vgs, Åf Butrening Edb-kurs Sveisekurs Forming Sommarundervisning Romsdal vgs,.hf Sommarundervisning Sør-Trøndelag Brundalen vgs Sert.kjedesag Sert.bolt/spiker Brannstoppkurs Engelsk for framsp Edb-kurs Samisk Nord-Trøndelag Steinkjer vgs Diverse kurs Nordland Bodø vgs Edb-kurs Forming Troms Breivika vgs Edb-kurs No fram.språk Musikk Finnmark Vadsø vgs Edb-kurs Butrening Foto/video Trafikk Sum totalt

59 Vedlegg 15: Opplæring i bedrift lærlingar. Fylkeskommune Skole Inngåtte Fagprøve/ Teoriunderv. Delkompetanse Utplassert i lærekontrakter sveinebrev fagbrev fagopplæring bedrift Fengsel Oppf.klasse Fengsel Oppf.klasse Fengsel Oppf.klasse Fengsel Oppf.klasse Fengsel Oppf.klasse Oslo GVO-Bredtveit fengsel GVO-Oslo fengsel Akershus Jessheim vgs Rud vgs Østfold Borg vgs Glemmen vgs Fredr Glemmen vgs Ravn Malakoff vgs Mysen vgs Hedmark Storhamar vgs Øvrebyen vgs Oppland Gjøvik vgs Buskerud Hønefoss vgs Rosthaug vgs Strømsø vgs Vestfold Færder vgs Berg Færder vgs Sem Horten vgs Bastøy Horten vgs Horten f Thor Heyerdahl vgs

60 Fylkeskommune Skole Inngåtte Fagprøve/ Teoriunderv. Delkompetanse Utplassert i lærekontrakter sveinebrev fagbrev fagopplæring bedrift Fengsel Oppf.klasse Fengsel Oppf.klasse Fengsel Oppf.klasse Fengsel Oppf.klasse Fengsel Oppf.klasse Telemark Klosterskogen vgs Aust-Agder Blakstad vgs Vest-Agder Kvadraturen vgs Rogaland Time vgs Hgs Time vgs Stavanger Time vgs Åna Hordaland Årstad vgs Åsane vgs, Bf Åsane vgs, Osterøy Møre og Romsdal Fagerlia vgs, avd. Åf Romsdal vgs, avd.hf Sør-Trøndelag Brundalen vgs Nord-Trøndelag Steinkjer vgs Nordland Bodø vgs Troms Breivika vgs Finnmark Vadsø vgs Totalt heile landet 13:

61 Vedlegg 16: Eksamen, delkompetanse, ikkje-kompetansegjevande kurs, høgskole, brevkurs Fylkeskommune Skole Grunnskolen V.G. opplæring Delkomp Ikkje komp. Høgskole/ Gjennomført kurs universitet brevkurs Elevar Eksamenar Elevar Eksamenar Elevar Elevar Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Oslo GVO-Bredtveit f GVO-Oslo fengsel Akershus Jessheim vgs Rud vgs Østfold Borg vgs Glemmen vgs Fr Glemmen vgs Ra Malakoff vgs Mysen vgs Hedmark Storhamar vgs Øvrebyen vgs Oppland Gjøvik vgs Buskerud Hønefoss vgs Rosthaug vgs Strømsø vgs Vestfold Færder vgs Berg Færder vgs Sem Horten vgs Bastøy Horten vgs Hort. F Thor Heyerdahl vg

62 Fylkeskommune Skole Grunnskolen V.G. opplæring Delkomp Ikkje komp. Høgskole/ Gjennomført kurs universitet brevkurs Elevar Eksamenar Elevar Eksamenar Elevar Elevar Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Fengsel Oppf.kl. Telemark Klosterskogen vgs Aust-Agder Blakstad vgs Vest-Agder Kvadraturen vgs Rogaland Time vgs Hgs Time vgs Stav Time vgs Åna Hordaland Årstad vgs Åsane vgs, Bf Åsane vgs, Osterøy Møre og Romsdal Fagerlia vgs, Åf Romsdal vgs, Hf Sør-Trøndelag Brundalen vgs Nord-Trøndelag Steinkjer vgs Nordland Bodø vgs Troms Breivika vgs Finnmark Vadsø vgs Totalt

63 Vedlegg 17: Avbrot der undervisninga stoppar opp Fylkeskommune Skole Lauslating Overføring Tilbakeføring Disiplinær Andre Manglande Dårleg Dårleg Utvist pga Overført Anna anna fengsel til fengsel forføyning, tatt disposisj. motivasjon fungering pga fungering pga truande etter eige ut av skolen rusmisbruk psyk. vanskar åtferd ønske Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf GVO-Bredtveit f GVO-Oslo fengsel Rud vgs Jessheim vgs Malakoff vgs Mysen vgs Glemmen vgs Fredrikstad f Glemmen vgs Ravneberg Borg vgs Storhamar vgs Øvrebyen vgs Gjøvik vgs Rosthaug vgs Strømsø vgs Hønefoss vgs Horten vgs Horten f Thor Heyerdahl vgs Færder vgs Sem Færder vgs Berg Horten vgs Bastøy Klosterskogen vgs

64 Fylkeskommune Skole Lauslating Overføring Tilbakeføring Disiplinær Andre Manglande Dårleg Dårleg Utvist pga Overført Anna anna fengsel til fengsel forføyning, tatt disposisj. motivasjon fungering pga fungering pga truande etter eige ut av skolen rusmisbruk psyk. vanskar åtferd Ønske Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Fengsel Oppf Rogaland Time vgs Åna Time vgs Hgs Time vgs Stavanger Hordaland Årstad vgs Åsane vgs, Osterøy Åsane vgs, Bf Møre og Romsdal Romsdal vgs, Hf Fagerlia vgs, Åf Sør-Trøndelag Brundalen vgs Nord-Trøndelag Steinkjer vgs Nordland Bodø vgs Troms Breivika vgs Finnmark Vadsø vgs Totalt

65 Vedlegg 18: Avbrot der undervisninga held fram Fylkeskommune Skole Innsetting Overf. til Overf. til Overf. frå Overf. frå Lauslating, Lauslating, Lauslating, Lauslating, Anna i fengsel anna fengsel fengsel fengsel til fengsel til får forts. i får forts. i får forts. får forts. ved 16 institusjon oppf. klasse ord vgs gj. NAV-arb. høgsk/univ Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl GVO-Bredtveit f GVO-Oslo fengsel Rud vgs Jessheim vgs Malakoff vgs Mysen vgs Glemmen vgs Fred Glemmen vgs Ra Borg vgs Storhamar vgs Øvrebyen vgs Gjøvik vgs Rosthaug vgs Strømsø vgs Hønefoss vgs Horten vgs Horten f Thor Heyerdahl vgs Færder vgs Sem Færder vgs Berg Horten vgs Bastøy Klosterskogen vgs Blakstad vgs Kvadraturen vgs

66 Fylkeskommune Skole Innsetting Overf. til Overf. til Overf. frå Overf. frå Lauslating, Lauslating, Lauslating, Lauslating, Anna i fengsel anna fengsel fengsel fengsel til fengsel til får forts. i får forts. i får forts. får forts. ved 16 institusjon oppf. klasse ord vgs gj. NAV-arb. høgsk/univ Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Fengsel Oppf.kl Rogaland Time vgs Åna Time vgs Hgs Time vgs Stavanger Hordaland Årstad vgs Åsane vgs, Osterøy Åsane vgs, Bf Møre og Romsdal Romsdal vgs, Hf Fagerlia vgs, Åf Sør-Trøndelag Brundalen vgs Nord-Trøndelag Steinkjer vgs Nordland Bodø vgs Troms Breivika vgs Finnmark Vadsø vgs Totalt

67 Vedlegg 19: Lærarar i heil- og deltidsstilling Fylkeskommune Skole Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland TAL LÆRARAR Heil stilling Deltidsstilling Årsverk Kvinner Menn Kvinner Menn GVO-Bredtveit f ,00 GVO-Oslo fengsel , ,4 Jessheim vgs ,00 Rud vgs , Borg vgs ,90 Glemmen vgs Fred ,25 Glemmen vgs Rav ,70 Malakoff vgs ,90 Mysen vgs , ,3 Storhamar vgs ,20 Øvrebyen vgs , ,2 Gjøvik vgs , ,88 Hønefoss vgs ,29 Rosthaug vgs ,50 Strømsø vgs , ,24 Færder vgs Berg ,00 Færder vgs Sem ,00 Horten vgs Bastøy ,33 Horten vgs Horten f ,57 Thor Heyerdahl vgs , ,73 Klosterskogen vgs , ,5 Blakstad vgs , ,9 Kvadraturen vgs , ,73 Time vgs Hgs ,70 Time vgs Stavanger ,30 Time vgs Åna , ,6 Årstad vgs ,00 Åsane vgs, Bf ,00 Åsane vgs, Osterøy , ,9 67

68 Fylkeskommune Skole TAL LÆRARAR Heil stilling Deltidsstilling Årsverk Kvinner Menn Kvinner Menn Møre og Romsdal Fagerlia vgs, avd. Åf ,40 Romsdal vgs, avd.hf , ,4 Sør-Trøndelag Brundalen vgs , Nord-Trøndelag Steinkjer vgs , Nordland Bodø vgs , Troms Breivika vgs , ,3 Finnmark Vadsø vgs , ,2 Totalt ,28 68

69 Vedlegg 20: Ressursar til administrasjon og kontorpersonale Fylkeskommune Skole Administrasjon Kontorpersonale Hov.skole Filialskole Hov.skole Filialskole Elevtal Lærari % i % i % i % årsverk Oslo GVO-Bredtveit f GVO-Oslo fengsel ,4 Akershus Rud vgs Jessheim vgs Østfold Glemmen vgs Fr ,25 Mysen vgs ,55 Malakoff vgs ,9 Glemmen vgs R ,7 Borg vgs ,9 Hedmark Storhamar vgs ,2 Øvrebyen vgs Oppland Gjøvik vgs ,88 Buskerud Strømsø vgs , ,45 Rosthaug vgs 25 9, ,5 Hønefoss vgs ,29 Vestfold Horten vgs Bastøy ,33 Færder vgs Berg Horten vgs Hort. F ,57 Thor Heyerdahl vg ,83 Færder vgs Sem Telemark Klosterskogen vgs ,5 Aust-Agder Blakstad vgs ,9 Vest-Agder Kvadraturen vgs 35,66 16, ,73 Rogaland Time vgs Hgs ,7 Time vgs Stav ,3 Time vgs Åna ,6 Hordaland Årstad vgs 20 41, Åsane vgs, Bf Åsane vgs, O ,9 Møre og Romsdal Romsdal vgs, Hf Fagerlia vgs, Åf 10 2, ,4 Sør-Trøndelag Brundalen vgs Nord-Trøndelag Steinkjer vgs Nordland Bodø vgs Troms Breivika vgs ,3 Finnmark Vadsø vgs ,2 Totalt 728, , ,28 69

70 Vedlegg 21: Aldersfordeling i oppfølgingsklassane Over Fylkeskommune Skole Elevar Elevar Elevar Elevar Elevar Elevar Elevar Elevar Elevar Oslo GVO-Oslo fengsel 0 0, ,5 0 0 Hedmark Storhamar vgs 1,5 0 0, , Buskerud Strømsø vgs 0,5 0, ,5 1 0,5 0 Vestfold Færder vgs Berg 2 3 4,5 1, Færder vgs Sem Telemark Klosterskogen vgs , Vest-Agder Kvadraturen vgs 0,5 1 1,5 0,5 0, Hordaland Årstad vgs 0 2 0, Sør-Trøndelag Brundalen vgs 0 0,5 1 4,5 5,5 7 1,5 0,5 0 Nord-Trøndelag Steinkjer vgs 0 1 0,5 2 1, ,5 0 Nordland Bodø vgs 0 0,5 0 1, ,5 0 0 Totalt 4, , ,5 28,5 10,5 1,5 0 70

71 Vedlegg 22: Faktisk elevtal og kapasitetsutnytting i 2003/2005/2006 Skoleslag Anstalt Elevplassar Faktisk elevtal Kapasitetsutnytting i % Grunnskole ,25 32,75 27,75 59,51 56,47 51,4 % Vidareg.oppl ,75 341, ,44 79,66 74,1 % Andre kurs , ,25 73,75 73,07 81,1 % Sum ,5 610, ,03 75,37 75,5 % Skoleslag Oppfølgingsklasser Elevplassar Faktisk elevtal Kapasitetsutnytting i % Grunnskole ,5 10 3,25 41,67 41,67 23,2 % Vidareg.oppl ,5 59,75 50,75 69,10 71,13 57,0 % Andre kurs ,75 16,75 92,68 110,94 76,1 % Sum ,5 70,75 70,00 70,56 56,6 % Skoleslag Samla Elevplassar Faktisk elevtal Kapasitetsutnytting i % Grunnskole ,75 42, ,21 52,13 45,6 % Vidareg.oppl ,25 401,5 417,75 80,01 78,27 71,5 % Andre kurs ,5 253, ,17 74,85 80,9 % Sum , ,75 75,80 74,73 73,2 % 71

72 Vedlegg 23: Revidert plan for oppfølging av St.meld. 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår frå Anders Ø. Gimse, Utdanningsdirektoratet og Torfinn Langelid, Fylkesmannen i Hordaland 24. oktober

73 Innhaldsliste Side 1. Innleiing 3 2. Rett til opplæring Rett til opplæring soningslengde Innsette i fengsel utan skole Utvida soningskapasitet Utanlandske innsette 3. Innsette sine behov for opplæring 4 4. Prosjekt Oppfølging av utdanning etter endt straffegjennomføring Realkompetansevurdering Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Språklege minoritetar Ulike lærevanskar Kartlegging av innsette sin utdanningsbakgrunn, rett til opplæring og utdanningsbehov, lærevanskar og læringsstrategiar 6 Vidareutvikling av arbeidsdrifta 6 Opplæring gjennom heile året 7 5. Økonomi 7 6. Prioriteringar av tiltak Prioritering av omfang og innhald 8 7. Ansvar for oppfølging av stortingsmeldinga Avklaring av omgrepet ansvar Ansvarsforhold Kunnskapsdepartementet Fylkeskommunen Eksterne aktørar Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Vox Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Arbeids- og velferdsetaten (NAV-ARBEID) Kultur- og kyrkjedepartementet 12 Litteraturliste 13 73

74 1. Innleiing Hausten 2005 blei det sett ned ei arbeidsgruppe som fekk i oppgåve å utarbeide ein plan for oppfølging av St.meld.nr.27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår. Planen skulle konkretisere arbeidsoppgåver, ansvar og økonomiske konsekvensar av meldinga. Arbeidsgruppa blei leia av Fylkesmannen i Hordaland og med representantar for Utdanningsdirektoratet, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Vox. Arbeidsgruppa leverte si innstilling i byrjinga av mai I møte mellom Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland i slutten av august 2006 fekk rådgjevar Anders Ø. Gimse, Utdanningsdirektoratet og seniorrådgjevar Torfinn Langelid, Fylkesmannen i Hordaland i oppgåve og revidere planen av mai Mandatet var å rydde i oppgåvefordelinga, prioritere forslag til tiltak og synleggjera aktuelle samarbeidspartar og fagmiljø. Gimse og Langelid leverte den reviderte planen 24. oktober Det er ingen dissensar i den framlagde reviderte planen. 2. Rett til opplæring I 1969 fekk utdanningsstyringsmaktene ansvaret for opplæring i fengsla. Sidan den tid har det vore eit overordna prinsipp at innsette/domfelte, har dei same rettane til opplæring som andre samfunnsborgarar, jf Opplæringsloven og Straffegjennomføringsloven. Desse rettane har blitt forsterka dei seinare åra, ikkje minst for vaksne. Av den grunn er både regjeringa og Stortinget opptatt av at det blir etablert opplæring også ved dei fengsla som i dag ikkje har skole. Stortingsmeldinga går også inn for at retten til opplæring for utanlandske fangar må sikrast. Meldinga refererer i denne samanhengen til internasjonale konvensjonar og rekommendasjonar innanfor dette området 1. Ei kartlegging som blei gjennomført i februar av Universitetet i Bergen, viser at 37,8 prosent (1245 personar) av dei innsette har ein rett til vidaregåande opplæring. 12 prosent (395 personar) av dei som har rett til opplæring, var i opplæring då undersøkinga blei gjennomført. På dette tidspunktet hadde 850 innsette ein juridisk rett til vidaregåande opplæring, men tok ikkje slik opplæring i fengsel. I 2005 var talet på elevplassar innanfor vidaregåande opplæring Inkluderer vi også dei som ikkje har grunnskole (7 prosent 230 personar) er det totalt 44,8 prosent (1475 personar) av dei innsette som har eller kan få rett til vidaregåande opplæring. Rett til opplæring soningslengde Faktisk domslengde for domfelte er kort. Tid i varetekt var i gjennomsnitt 63 dagar i Sidan soningstida i snitt er kort, 65 prosent har domslengde på inntil 90 dagar, er det naturleg å stille spørsmål om domslengde har konsekvensar for retten til opplæring. Det er ingen særskilde unntak i Opplæringsloven med forskrifter knytt til soningslengde. Rettane til opplæring er difor i behold uavhengig av soningslengde. 1 St.meld.nr.27 ( ) s.12, Innst.S.nr.196 ( ) s.3 2 Eikeland, Manger og Diseth. (2006) Innsette i norske fengsel: Utdanning, utdanningsønske og rett til opplæring s Rapport Opplæring innanfor kriminalomsorga 2005 s.41, Bergen Kriminalomsorgens Årsstatistikk 2005, s. 20 og s.6 74

75 Innsette i fengsel utan skole Dei fleste fengsla som i dag ikkje har opplæring, blei etablert for promilledømte og har i dag utvikla seg til å bli anstaltar med dei fleste lovbrotskategoriane. Domslengde og soningstid har dermed blitt lengre og behovet for opplæring har auka. Det er i dag 14 fengsel utan opplæring. Kartlegginga som blei gjennomført i februar 2006 viser at 26,8 prosent (191 personar) av dei innsette har ein rett til vidaregåande opplæring. 2,6 prosent (19 personar) av dei innsette har inga utdanning, dvs at dei ikkje har fullført grunnskoleopplæring. Denne gruppa har ein rett først til grunnskoleopplæring og seinare til vidaregåande opplæring. I alt er det då 29,4 prosent (210 personar) som har ein rett til opplæring, og som ikkje får innfridd retten i høve til Opplæringsloven. I tillegg er det 7,5 prosent (54 personar) som ikkje har rett til opplæring, men som heller ikkje har fullført vidaregåande opplæring 5. I ein utdanningssamanheng er det viktig at også denne gruppa får høve til å fullføre vidaregåande opplæring. 2.3 Utvida soningskapasitet Ordinær kapasitet i fengsla har auka frå 2920 soningsplassar i 2001 til 3287 i Det er gjort framlegg om i alt 3346 soningsplassar i For perioden er det gjennomført og under arbeid 248 nye plassar og det er framlegg om 68 nye soningsplassar for Utanlandske innsette Om lag prosent av fangebefolkninga er utlendingar. Innsette med utvisingsvedtak har ofte lange domar og må derfor rekne med å bli verande i fengsel i fleire år. I ein rekommandasjon frå Europarådets ministerkomite 7 blir det understreka at retten til opplæring er fundamental. I tillegg har Europarådet ein eigen rekommandasjon om utanlandske fangar 8. Stortingsmeldinga viser til at sjølv om retten til opplæring for alle er nedfelt både i internasjonale konvensjonar og tilrådingar og norsk lov, har opplæringstilboda for utanlandske fangar vore prega av ulik praksis 9. 3 Innsette sine behov for opplæring St.meld. nr. 27 ( ) stakar ut ein ny kurs for opplæring innanfor kriminalomsorga som får konsekvensar på fleire område. Dersom retten til opplæring skal bli reell, er det ein føresetnad at det blir gitt opplæring i alle fengsel. Det er eit mål at opplæringa skal bli meir yrkesfagleg. Dette samsvarar også med funna frå kartlegginga om innsette sine utdanningsønske som viser at nesten to tredelar (63,4 prosent) ønskjer seg yrkesfaglege studieretningar 10. I dag er litt over halvparten (54 prosent) av elevplassane innanfor økonomiske, administrative fag, medan talet i ordinære skoleverket er mykje mindre (44,4 prosent) 11. Det skal leggjast meir vekt på korte, kompetansegjevande 5 Eikeland, Manger og Diseth. Innsette i norske fengsel: Utdanning, utdanningsønske og rett til opplæring s. 32 og 33. Bergen St.prp.nr.1 ( ) Justis- og politidepartementet, s.78 7 Europarådet 1989: Rekommandasjon nr. R (89) 12 8 Europarådet 1984: Rekommandasjon nr. R (84) 12 9 St.meld.nr.27 ( ) s Eikeland, Manger og Diseth. Innsette i norske fengsel: Utdanning, utdanningsønske og rett til opplæring s. 25 Bergen Rapport Opplæring innanfor kriminalomsorga 2005, s.32 75

76 kurs. Det skal takast særlege omsyn til kvinnelege innsette sine behov for yrkesfagleg opplæring. I Kunnskapsløftet 12 blir bruk av digitale verktøy omtala som ein av dei fem grunnleggjande basisdugleikane. Dette blir også understreka i meldinga. Praktisk-estetiske fag blir sett på som viktige, ikkje minst for å motivere og bruke sine skapande evner på ein konstruktiv måte. Skal vi få god utnytting av ressursane, er det nødvendig at kriminalomsorga legg til rette for tilpassa undervisningslokale. Det er kriminalomsorga sitt ansvar å syte for eigna undervisningslokale med fast inventar 13. Skal ein møte innsette sine behov for opplæring, er det viktig at det blir gitt opplæring så langt råd er gjennom heile året 14. Førebels sonderingar med utdanningsorganisasjonane viser at det ikkje er hindringar i lov- og regelverk for å tilby opplæring gjennom heile kalenderåret. 4 Prosjekt Meldinga går inn for fleire prosjekt med ei målsetjing om få meir kunnskap og erfaringar. Det gjeld realkompetansevurdering, oppfølging etter endt straffegjennomføring, IKT i opplæringa, kartlegging av innsette sin utdanningsbakgrunn og rett til opplæring, ulike lærevanskar og tiltak retta mot minoritetsspråklege elevar. Forvaltningssamarbeidet mellom dei ulike etatane skal vidareutviklast og forbetrast. I tillegg gjer ein framlegg om at det blir sett i gang prosjekt om fjernundervisning/nettstøtta læring, prosjekt for vidareutvikling av arbeidsdrifta og forsøk med opplæring gjennom heile året. Dette er med utgangspunkt i vektlegging på desse områda både i meldinga og i innstillinga Oppfølging av utdanning etter endt straffegjennomføring. Oppfølging etter endt straffegjennomføring er viktig i eit samla samfunnsperspektiv og har difor fått ein brei plass i meldinga. Både meldinga 16 og innstillinga 17 gjer framlegg om eit pilotprosjekt om oppfølging av utdanning etter avslutta soning i regi av utdanningsstyresmaktene, etter modell frå KrAmi-prosjekta i Sverige 18. Det som har skjedd er at Justisdepartementet i samarbeid med berørte departement er i gang med å greie ut konsekvensane av innføring av KrAmi i Noreg Realkompetansevurdering Meldinga har kome med framlegg om to prosjekt omkring realkompetansevurdering. Det eine prosjektet går ut på å setje i gang med realkompetansevurdering av den enkelte innsette 20, og det andre gjeld realkompetansevurdering av domfelte ved avsagt dom 21. Sidan båe prosjekta 12 Dette er Kunnskapsløftet 13 Avtale om statlig tilskudd til fengselsundervisningen. Godkjenning av budsjett m.v. KUF og Rundskriv G-5/2005 Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen 14 St.meld.nr.27 ( ) s.31 og Innst. S.nr.196 ( ) s St.meld.nr.27 ( ) s.24,25-26 og 31 og Innst. S.nr.196 ( ) s.3, 4 og 6 16 St.meld.nr.27 ( ) s Innst. S. nr. 196 ( ) s Jess, K. (2005) Att räkna med nytta samhällsekonomisk utvärdering av socialt arbete. Stockholms universitet. Institutionen för socialt arbete Socialhögskolan 19 St.prp.nr.1 ( ) Justis- og politidepartementet s St.meld.nr. 27 ( ) s. 24 og St.meld.nr. 27 ( ) s. 29 og 36 76

77 har med realkompetansevurdering å gjera, er det ein fordel å sjå desse to prosjekta i samanheng. 4.3 Informasjons-og kommunikasjonsteknologi (IKT) I følgje dei nye læreplanane skal IKT vera ein av fem grunnleggjande dugleikar som skal vera gjennomgåande i heile grunnopplæringa. Opplæringa innanfor kriminalomsorga skal i utgangspunktet vera på same nivå som ordinær utdanning. Meldinga legg mellom anna vekt på å ta i bruk fjernundervisning for dei som ønskjer å ta høgare utdanning 22. Fjernundervisning/nettstøtta læring vil også kunne gje fleire opplæringstilbod til innsette. På denne bakgrunn går ein inn for eit prosjekt der ein etablerer fjernundervisningstilbod/ nettstøtta læring ved skolar i fengsel med låg grad av tryggleik (opne fengsel) og i oppfølgingsklasser. I denne samanhengen har ein tatt kontakt med NKI som er den største fjernundervisningsinstitusjonen i Noreg og godkjent av Utdannings- og forskingsdepartementet etter Lov om voksenopplæring Språklege minoritetar Meldinga går inn for at det skal iverksetjast tiltak for å betre norskopplæringa for språklege minoritetar i norske fengsel gjennom strategiplan for språklege minoritetar 24. Denne strategiplanen er nyleg revidert. Prosjektet tar sikte på samle inn eksisterande materiell og utvikle nytt materiell til bruk i opplæringa av språklege minoritetar. Dette samsvarar med tiltak nr. 28 i ovannemnde strategiplan. Sentrale samarbeidspartar i dette arbeidet vil vera Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Vox. 4.5 Ulike lærevanskar I følgje Opplæringsloven har alle elevar rett til tilpassa opplæring. Tilpassa opplæring er særleg viktig i fengselsundervisninga, både fordi lærevanskane er meir omfattande og fordi dei innsette i større grad har ulike føresetnader. Departementet går difor inn for å setje i gang med eit pilotprosjekt om dei ulike lærevanskane blant norske innsette 25. Universitetet i Bergen er alt i gang med eit pilotprosjekt om lese- og skrivevanskar blant innsette i Bergen fengsel leia av professor dr.phil. Arve Asbjørnsen. 4.6 Kartlegging av innsette sin utdanningsbakgrunn, rett til opplæring og utdanningsbehov, lærevanskar og læringsstrategiar. Meldinga og innstillinga er opptatt av å identifisere kor mange innsette som har rett til opplæring 26. Universitetet i Bergen er engasjert for å gjennomføre denne kartlegginga. Den første rapporten av i alt tre i dette prosjektet, blei lagt fram våren Dette arbeidet er leia av professor, dr.phil. Terje Manger, Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnspsykologi. Dette instituttet har i fleire år gjennomført undersøkingar om ulike sider ved opplæringa innanfor kriminalomsorga. 4.7 Vidareutvikling av arbeidsdrifta. For å få fleire yrkesfaglege opplæringstilbod, er det viktig med eit godt og tett samarbeid mellom arbeidsdrifta og skolen i fengslet. Det kan skje ved at innsette kan følgje ei 22 St.meld.nr. 27 ( ) s Likeverdig opplæring i praksis (revidert utgåve hausten 2006), tiltak??? 25 St.meld.nr. 27 ( ) s. 22, 23 og St.meld.nr. 27 ( ) s. 35 og Innst. S. nr. 196 ( ) s Eikeland, Manger og Diseth (2006). Innsette i norske fengsel: Utdannning, utdanningsønske og rett til opplæring 77

78 yrkesfagleg teoriopplæring i skolen, og nytte fengslet som praksisplass og lærebedrift for den praktiske delen av utdanninga 28. Difor går ein for eit prosjekt med ei målsetjing om å vidareutvikle arbeidsdrifta slik at den kan medverke til at innsette kan få ei fullverdig yrkesopplæring. Dette må skje gjennom eit samarbeid mellom kriminalomsorga og utdanningsstyresmaktene. 4.8 Opplæring gjennom heile året. Meldinga peikar på at opplæringa i fengsla følgjer den ordinære årsplanen til skoleverket med avtalefesta feriar og avspaseringsordningar 29. Dette samsvarar dårleg med dei innsette sine behov, ikkje minst for dei som har korte domar. I denne samanhengen vil det vera viktig med eit pilotprosjekt for å prøve ut ordningar innanfor avtaleverket. Dette for å kunne tilby opplæring uavhengig av det ordinære skoleåret. Samarbeidspartar i eit pilotprosjekt av denne karakter vil vera fylkeskommunen, KS, lærarorganisasjonane og kriminalomsorga. 5 Økonomi Resultatet av kartlegginga av innsette sin utdanningsbakgrunn, rett til opplæring og utdanningsbehov frå februar 2006, viser at 25,8 prosent har rett til vidaregåande opplæring, men tar ikkje slik opplæring i fengsel. I tillegg er det 7,0 prosent av dei innsette som ikkje har noko form for utdanning. Dei har med andre ord rett til grunnskoleopplæring og vil seinare ha ein rett til vidaregåande opplæring. Samla er det altså 32,8 prosent av dei innsette som har ein rett til grunnskole eller vidaregåande opplæring. I tillegg viser kartlegginga at 54,5 prosent av fangebefolkninga i aldersgruppa ikkje har fullført vidaregåande opplæring, men dei er også i den situasjonen at dei heller ikkje har nokon rett. Denne gruppa utgjer 7,9 prosent av den samla fangebefolkninga. Dette er ei gruppe som fell mellom to stolar. Utifrå eit samfunnsperspektiv er det gode grunnar for at denne gruppa får høve til å fullføre vidaregåande opplæring. Det er altså to grupper i fangebefolkninga som har særlege behov for opplæring: a) dei som har ein rett til opplæring 32,8 prosent og b) dei som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, og som heller ikkje har rett, men som har eit stort behov for utdanning 7,9 prosent. Samla sett er det altså 40,7 prosent av fangebefolkninga som har rett og eller har behov for opplæring. For å vurdere tal elevplassar, må vi leggje til grunn kor mange innsette som har rett til opplæring. Ein tar utgangspunkt i fangebefolkninga i dei fengsla som i dag har skole (2006) som er på om lag 2650 innsette (total fangebefolkning 3300). Behov elevplassar i dei fengsla som i dag har skole - rett til opplæring: 2650 x 32,8 prosent = 869 elevplassar. I aldersgruppa er det som tidlegare omtala 7,9 prosent av dei innsette som ikkje har fullført vidaregåande opplæring og som dermed heller ikkje rett til vgo. I eit samfunnsperspektiv at det avgjerande at også denne gruppa får tilbod om opplæring. Behov elevplassar ved dei fengsla som i dag har skole er for denne gruppa om lag 200 elevplassar (ein tar utgangspunkt i klassestorleik på min. 8 elevar). 6. Prioriteringar av tiltak Ei hovudprioritering må vera å innfri retten til opplæring for innsette i norske fengsel, slik retten er formulert i Opplæringsloven, Straffegjennomføringsloven, internasjonale konvensjonar og rekommandasjonar. Utifrå ei slik grunngjeving gjer ein framlegg om følgjande prioritering: 28 St.meld.nr. 27 ( ) s. 25 og 36 og Innst. S. nr. 196 ( ) s St.meld.nr. 27 ( ) s

79 6.1 Prioritering av omfang og innhald 1. Innfri retten til opplæring for innsette ved dei fengsla som i dag ikkje har. 2. For å få opplæringstilboda i samsvar dei innsette sine ønske og behov, må opplæringa leggjast om til å bli meir yrkesretta. Om lag 60 prosent av elevplassane innanfor vidaregåande opplæring bør vera yrkesfaglege program. 3. I aldersgruppa er det som tidlegare omtala 7,9 prosent av dei innsette som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, og som dermed heller ikkje har rett. I eit samfunnsperspektiv har det mykje å seia at også denne gruppa får tilbod om opplæring. 6.2 Prioritering av prosjekt 1. Prosjekta med realkompetansevurdering ved avsagt dom og av den enkelte innsette. Desse prosjekta må sjåast i samanheng med tilpassa opplæring og i høve til behovet for meir yrkesfagleg opplæring. 2. Prosjekt om oppfølging av utdanning etter endt straffegjennomføring i regi av Utdanningsstyresmaktene. 3. Prosjekt for å betre norskopplæringa for språklege minoritetar. Pilotprosjekt om ulike lærevanskar, prosjekt fjernundervisning/nettstøtta læring og pilotprosjekt om ulike lærevanskar. 4. Prosjekt med forsøk med opplæring gjennom heile året. 5. Prosjekt for vidareutvikling av arbeidsdrifta. 7. Ansvar for oppfølging av stortingsmeldinga 7.1 Avklaring av omgrepet ansvar. I omgrepet ansvar legg ein både administrere, delegere, initiere og følgje opp. 7.2 Ansvarsforhold Utdanningsdirektoratet har fått tildelt det overordna ansvaret for oppfølginga av opplæringa innanfor kriminalomsorga generelt og for oppfølginga av St.meld.27 ( ) spesielt. Det har ikkje skjedd endringar i delegasjonen av ansvar og arbeidsoppgåver for oppfølging av opplæringa innanfor kriminalomsorga, ei delegering som er vidareført i brev om overføring av enkeltoppgåver av Fylkesmannen i Hordaland er framleis delegert ansvaret for tilskottsforvaltning og kontroll med bruk av midlane, fagleg/pedagogisk oppfølging og forsøks- og utviklingsarbeid i opplæringa innanfor kriminalomsorga og internasjonalt arbeid på området. Departementet har bede direktoratet følgje opp komiteen sin merknad om styrking av dette området hos Fylkesmannen i Hordaland. Auka ressursbehov vil særleg vera knytta til oppgåver som følgje av oppfølging av meldinga og auka arbeid med tilskottsforvaltninga i samband med auke i tal innsette i norske fengsel og auke i anstaltar med opplæringstilbod 30. Utdanningsdirektoratet har med verknad frå 2007 gitt Fylkesmannen i Hordaland ressursar til 3-årig prosjektleiar for oppfølging av stortingsmeldinga og ressurs for å styrke arbeidet med tilskottsforvaltninga. Fylkesmannen i Hordaland vil i samarbeid med Utdanningsdirektoratet ta initiativ til ein konferanse for involverte partar i opplæringa innanfor kriminalomsorga, for å følgje opp meldinga. For å sikre at tiltaka i meldinga blir gjennomført og sett inn i eit overordna perspektiv, gjer ein framlegg om det blir utarbeidd ein strategi for implementering av tiltaka. 30 Brev frå Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet datert om Oppfølging av arbeidet med stortingsmelding om opplæringa innenfor kriminalomsorgen 79

80 Det er eit ansvar for det enkelte fylkesmannsembete å gjennomføre tilsyn med denne opplæringa. Dette for å sikre at innsette får ivaretatt rettane sine til opplæring, jf Opplæringsloven Kunnskapsdepartementet Departementet vil arbeide vidare med vurdering av innretning og omfang av opplæringa for å sikre at den er best mogeleg tilpassa dei innsette sine rettar og behov. Dette vil vera særleg viktig i planlegging av utvidingar av fengselskapasiteten. Komiteen ber Regjeringa, både økonomisk og organisatorisk, lage ein plan som sikrar at det blir gitt opplæring ved dei fengsla som i dag ikkje har skole. Og i tillegg ber Stortinget Regjeringa leggje fram sak om statleg finansiering av opplæring innanfor kriminalomsorga 31. Departementet går inn for at retten til opplæring for utanlandske fangar må sikrast, slik at dei er betre i stand til å halde fram med utdanning eller arbeid i heimlandet. For å sikre retten til opplæring for utanlandske fangar, vil departementet om nødvendig gå gjennom lov- og forskriftsverk for utdanningssektoren 32. Komiteen ber Regjeringa koma tilbake til Stortinget med forslag om korleis prosjektet Musikk i fengsel og frihet kan bli eit landsomfattande tiltak med fast finansiering 33. Komiteen peikar på at det er nødvendig å utvide ordninga med fleire fengselsbibliotek og å styrkje budsjetta ved dei eksisterande fengselsbiblioteka 34. Regjeringa har gjort framlegg om styrking av dette området med 2,5 mill for budsjettåret Departementet går inn for at fengsel, Aetat (NAV-ARBEID) og skole må lokalt i størst mogeleg grad leggje til rette for deltaking i høgare utdanning. Komiteen peikar på at kvalitetsreforma ikkje skal vanskeleggjera tilgangen til høgare utdanning for dei som for kortare eller lengre tid er i institusjon, og som ønskjer høgare utdanning Fylkeskommunen Fylkeskommunen spelar ei nøkkelrolle i gjennomføringa av mange av forslaga til forbetringar i meldinga. Fylkeskommunen som fagleg og administrativt ansvarleg for opplæringa, må ta eit sterkare ansvar for utvikling av opplæringstilboda slik at dei er tilpassa dei innsette sine behov. Det skjer ingen administrative eller organisatoriske endringar når det gjeld opplæring innanfor kriminalomsorga. Det medfører at prinsippet om at ein nærliggjande vidaregåande skole får ansvaret for opplæringa i fengsel, blir vidareført. Når det gjeld framlegg i meldinga og frå komiteen, vil fylkeskommunen ha eit særleg ansvar for følgjande: Fylkeskommunen må syte for at den opplæringa som blir gitt, i større grad er i samsvar med innsette sine ønske og behov 37. Fylkeskommunen må leggje til rette for at opplæringa 31 Innst. S. nr. 196 ( ), side 8 og 9 32 St.meld.nr. 27 ( ), side 34 og Innst. S. nr. 196 ( ), side 4 34 Innst. S. nr. 196 ( ), side 5 35 St.prp.nr.1 ( ) frå Kultur- og kyrkjedepartementet, side St.meld.nr. 27 ( ), side 26 og 36 og Innst. S. nr. 196 ( ), side 6 37 Eikeland, Manger og Diseth. (2006) Innsette i norske fengsel: Utdanning, utdanningsønske og rett til 80

81 i større grad skal tilby heile eller delar av yrkesfagleg opplæring. Det blir understreka at skole og fengsel skal gje særleg merksemd til kvinnelege innsette sine behov for yrkesfagleg opplæring. Oppfølgingsklassene må bli ein del av det samla tilbodet ved skolen og tilboda må tilpassast den enkelte. Realkompetansevurdering vil vera eit viktig verkty for å gje den innsette ein målretta utdanningsplan. Det må leggjast vekt på god rådgjeving og informasjon om opplæringstilboda for å kunne gje hjelp til å utvikle planar for den enkelte. Opplæringa må organiserast slik at retten til tilpassa opplæring blir ivaretatt. Det er difor viktig at det er tilgang på tilstrekkeleg spesialpedagogisk kompetanse. Det må sikrast god bruk av lærarressursane, både frå eigen skole og frå andre skolar, vurdere rulleringsordningar og hospiteringsordningar. Gjennom midlar frå Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen må tilsette som arbeider med opplæring i kriminalomsorga sikrast tilbod om kompetanseheving, blant anna med vekt på tilpassa opplæring. Innsette som gruppe har mange problem å stri med. Det er difor viktig at opplæringa brukar tid på å skape positive forventingar og å utvikle sjølvtillit. I denne samanhengen vil ein understreke vektlegginga av dei praktisk-estetiske faga. Digital kompetanse er i Kunnskapsløftet omtala som ein av dei fem basisdugleikane. Arbeidet med IKT i opplæringa i kriminalomsorga må følgjast opp, slik at undervisninga er i tråd med læreplanane. Elevane må få bevis for innhaldet i den opplæringa dei har delteke i. Unge i fengsel må prioriterast med tanke på motivasjon, tilpassa opplæring og opplæringsplanar. Opplæringa i kriminalomsorga har følgt det tradisjonelle skoleåret. Dette har ført til mangel på kontinuitet for elevane og at ein del innsette ikkje har fått tilbod om opplæring i tråd med rettane sine. Det er difor nødvendig å gje tilbod om opplæring uavhengig av skoleåret. Dette må skje innanfor avtaleverket. Forvaltningssamarbeidet blir sterkt understreka i meldinga. Det bør difor utarbeidast lokale samarbeidsplanar 38. Ei god oppfølging av meldinga på fylkeskommunalt nivå kan gjennomførast ved at fylkeskommunane får eit ansvar for å utarbeide ein forpliktande 3-årig handlingsplan. Dette er nødvendig for å sikre kvaliteten på opplæringa innanfor kriminalomsorga. 7.3 Eksterne aktørar Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Som eigar og administrativ ansvarleg for institusjonane vil kriminalomsorga på ulike nivå, vera ein sentral samarbeidspartnar, jf rundskrivet om forvaltningssamarbeid. Kriminalomsorga har mellom anna ansvar for å leggje til rette for ein god infrastruktur slik at skolen får tilpassa undervisningslokale. Gode og tidhøvelege lokale vil også føre til ei betre ressursutnytting. Ved renovering eller større utviding av eksisterande fengsel eller ved bygging av nye fengsel, må utdanningsstyresmaktene koma med i planlegginga på eit tidleg tidspunkt. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har vedtatt ein Strategiplan for arbeidsdrifta Ei målsetjing er mellom anna at arbeidsdrifta skal gje dei innsette kompetansegjevande opplæring. Det er difor viktig at skolesstyresmaktene er med i dette arbeidet. I samarbeid med utdanningsstyresmaktene skal kriminalomsorga gjennomgå programma og skolens læreplanar for å styrkje dei innsette sitt utbytte av båe tilboda. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Opplæring, side 25 og Rundskriv G-5/2005 Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen 81

82 har sett ned og leiar eit nasjonalt forum for IKT i opplæringa i kriminalomsorga. Dette er eit samarbeid med utdanningsstyresmaktene. Kriminalomsorga har ansvar for å leggje til rette for forvaltningssamarbeid på regionalt og lokalt nivå, jf rundskrivet om forvaltningssamarbeid Vox Vox er eit nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, og arbeider blant anna med dokumentasjon av realkompetanse og tilrettelegging for etter-og vidareutdanning. Vox har også utarbeidd rettleiingshefte om arbeid med realkompetansevurdering og medverkar med generell rettleiing. Difor vil Vox få ei sentral rolle innanfor realkompetansevurdering og generell vaksenopplæring når det gjeld opplæring innanfor kriminalomsorga Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) NAFO er eit nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring som medverkar til kompetanseutvikling i barnehagar, skolar, høgskolar, universitet og vaksenopplæringssentra. NAFO hjelper verksemder på alle nivå i å utvikle gode modellar for opplæring og som tek vare på dei minoritetsspråklege sine behov for å delta i det fleirkulturelle fellesskapet. NAFO vil vera sentral i arbeidet med å samle inn og utvikle materiell for å betre norskopplæringa for språklege minoritetar i norske fengsel Arbeids- og velferdsetaten (NAV-ARBEID) Arbeids- og velferdsetaten blei etablert 1. juli Sosialtenesta i kommunane og etaten vil saman utgjera Arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV-ARBEID). Etaten skal mellom anna ivareta vanskelegstilte gruppers behov. Tidlegare Aetat har vore ein viktig samarbeidspart i oppfølging av løslatte og har ved mange fengsel hatt tilsette i heil- eller deltid. NAV- ARBEID vil vera ein sentral aktør i samband med etablering av såkalla KrAmi prosjekt etter svensk modell Kultur- og kyrkjedepartementet Biblioteka i fengsel er ei viktig kjelde til utdanning. I følgje Opplæringsloven skal skolen ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Det er ikkje alle skoleavdelingar som har godt utbygde bibliotek, difor vil samarbeidet med fengselsbiblioteka vera avgjerande. Mange skolar har utvikla eit godt samarbeid med prosjektet Musikk i fengsel og frihet som er del av Norsk Musikkråd. Det er eit mål at Musikk i fengsel og frihet skal bli eit landsomfattande tiltak med fast finansiering. NIBR (Norsk institutt for by- og regionforsking) har nettopp gjennomført ei omfattande evaluering av prosjektet Musikk i fengsel og frihet (evalueringsrapporten vil liggje føre medio november 2006). 39 St.meld.nr. 27 ( ), side 35 og Innst. S. nr. 196 ( ), side 7 82

83 Litteraturliste Brev frå Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet datert om Oppfølging av arbeidet med stortingsmelding om opplæringa innenfor kriminalomsorgen Eikeland, Manger og Diseth: Innsette i norske fengsel: Utdanning, utdanningsønske og rett til opplæring. Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen 2006 Europarådet Rekommendasjon nr R (84) 12 Recommendation of Foreign Prisoners Europarådet Rekommendasjon nr R (89) 12 Opplæring i fengsel vedtatt av Ministerkomiteen av 13. oktober Fylkesmannen i Hordaland: Rapport, opplæring innanfor kriminalomsorga Bergen 2006 Inst. S. nr. 196 ( ) Innstilling til Stortinget fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen Jess, Kari: At räkna med nytta samhällsekonomisk utvärdering av socialt arbete. Stocholms universitet, institutisjonen for socialt arbete, 2005 Justisdepartementet: Kriminalomsorgens Årsstatistikk 2005 Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsløftet, Kultur for læring Utdannings- og forskningsdepartementet Rundskriv G-5/2005 Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen. Justis- og politidepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet St. meld. nr. 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår Oslo, Kunnskapsdepartementet St.prp. nr. 1 ( ) Justis- og politidepartementet St.prp. nr. 1 ( ) Kunnskapsdepartementet St.prp. nr. 1 ( ) Kultur- og kyrkjedepartementet Strategiplan: Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltagelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning (revidert utgave 2006) Kunnskapsdepartementet Strategy Statement of the Prison Education Service , Prison Education Service, Ireland,

84 Vedlegg 24: Undervisningslokale Region Øst: Fredrikstad: Undervisningslokala ligg sentralt plassert i fengselet og er rasjonelt utrusta. Moss: Stort behov for nye lokale. Bredtveit: For små, trange og lite føremålstenlege lokale.. Oslo: avd A: Standarden på undervisningslokala er varierande. Lokala i E-fløyen er nyoppussa og held bra standard. Det einaste problemet her er at akustikken er for hard. Den mekaniske verksteden i kjellaren på D-fløyen har eit stort behov for oppussing. De gjeld og lokala til formgjeving i D-fløyens tredje etasje. avd B: Noverande undervisningslokale er små og svært lite føremålstenlege. Skolen ved avd.b er lova nye lokale i 4 etg. Dette oppfatter vi som svært positivt og håpar å flytta inn i desse lokala i løpet av Region nordøst: Gjøvik: Svært bra etter oppussing. Hamar: Lukka avd: saknar eige rom til formingstilbodet og eige lagringsrom for instrumenta. Generelt dårlig plass, får nytt arbeidsrom for lærarane. Open avd: får nye lokale (kjøken, formingsrom, kontor, klasserom). Ila Rud vgs: Nytt skolebygg skal stå ferdig til neste år (hausten 2007). Ullersmo: Verneombodet har varslet stenging pga dårlig inneklima. Trange lokale. Kongsvinger: Lokala har rimeleg god standard, men større behov enn det som er tildelt i dag. Skolen ønskjer fleire rom. Region sør: Bastøy: Godt tilpassa. Drammen: Undervisningslokala har ikkje endra seg sidan forrige rapport; med eitt unnatak. Skolen har fått eit nytt grupperom. Lokala er lyse, men små. Hassel: Alle lokala til skolen treng oppussing. Stort behov for nytt interiør. Larvik: Hausten og vinteren 2005/06 blei læringsarenaen for butrening og matfag opprusta. Det same gjaldt kroppsøvings/treningsromma og eit teoriundervisningsrom. I 2007 blir det starta ei stor endring av eksisterande undervisningsarale og for første gang får filialen teamrom for pedagogisk personale og eit stillerom( konferanserom) som blir lydisolert. Sem: Små trange lokaler. Søknad til skolen ofte opp i det doble av kapasiteten. Skien: Undervisningslokala dekker ikkje skolen sine behov. Ringerike: Tilfredstillande. Horten: Skolen må bruke innsettes fellesrom til dataundervisning. Berg: Grei standard på deler av verksemda. Allmennfagsdelen må restaurerast. Region sørvest: Arendal: Allmennfag avd ok, men må ha større lokale for å kunne tilby undervisning til meir enn 5 elevar om gangen. Trearbeidsavd. har for små lokale. Nye lokale ved open avdeling er ferdige. Små, men kan få til ei brukbar drift her. Skolen har tilgang på fengselets verkstad. Teorirommet har klare manglar når det gjeld arbeidstilhøve, lys- og lydtilhøve. Haugesund: Ok Kristiansand: Undervisningslokala i fengslet er små, men det er vanskeleg å gjera noko med dette i det fengselet. Åna: Gode teorirom, elendige verkstadslokale. God standard på, men for få kontorplassar. Region vest: Bergen: Standarden er rimelig god. Bergen fengsel, avd. Osterøy: Lite føremålstenlege, trangt og nedslite. Ålesund fengsel: Sveis har trange og små lokale. Elles er lokala nyoppussa og greie. Hustad: Relativt god, men fleire klasserom kan ikkje brukast enno pga tryggleik. Trenger fleire rom til open avdeling. 84

85 Region nord: Tromsø: Bra lokale og utstyr på lukka avdeling. Aukande behov for undervisning på open avdeling, blant anna oppfølging av elevar frå lukka. Her manglar både lokale og utstyr. Trondheim: Bra kvalitet, men trenger fleire rom. Vadsø: Brukbart, men trangt. Bodø: Lokala er trange og eleven sine opphaldsplassar og krokar blir brukt til rettleiing. 85