RAPPORT OPPLÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HORDALAND RAPPORT OPPLÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA 2006

2 Fylkesmannen i Hordaland Kopiering er ikkje tillate utan etter avtale med den som har opphavsretten ISSN: Trykk: Kalleklev Trykkeri AS - Bergen 2

3 Føreord Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga utarbeider kvart år ein samlande nasjonal rapport om opplæringa innanfor kriminalomsorga. Rapporten for 2006 ligg no føre og inneheld oppsummeringar av tilbakemeldingar gitt frå skolane på ulike sider ved opplæringa. I 2006 har fleire fengsel fått auka soningskapasitet og det har blitt etablert opplæring i fire nye fengsel. Dette inneber at talet på elevplassar har auka ein heil del. Det har vore ei positiv utvikling i talet på avslutta fagprøvar, men det er framleis eit stort utviklingspotensiale i samarbeidet mellom skole og arbeidsdrift. Dette gjeld mellom anna det å utnytta verkstadane som er godkjende som lærebedrifter betre. Det er generelt forbetringspotensiale med tanke på utvikling av forvaltnings-samarbeidet. Særleg gjeld dette samarbeidet omkring programverksemda og planarbeidet. Rapporteringa frå skolane viser og mange skolar har dårlege undervisningslokale noko som gjer det vanskeleg å nytta ressursane til opplæring på ein god måte. Skolane har og gitt tilbakemelding på korleis prioriterte område frå Stortingsmelding nr. 27 blir fylgd opp, og vi ser mellom anna at utviklinga mot auka vekt på opplæring i yrkesfag er i tråd med meldinga. Når det gjeld IKT, peikar rapporten på at opplæringstilbodet i fengsla ligg langt tilbake for det som er styresmaktene si uttrykte målsetting for digital kompetanse på alle nivå i det norske skoleverket slik det er uttrykt i Program for digital kompetanse Det vil vera svært viktig å arbeida vidare med tilrettelegging på dette området dersom ikkje opplæringverksemda i fengsla skal verta ei annanrangs utdanning. Rapporten byggjer på eit rapporteringsskjema som er utfylt av skolane og sendt til opplæringsavdelinga ved fylkeskommunen. Rapporteringa er ein lekk i ei systematisk resultatoppfølging av dette området innanfor utdanningssektoren. Fylkesmannen i Hordaland vonar rapporten vil verka som eit innspel i drøftingane omkring opplæring innanfor kriminalomsorga. Arbeidet med rapporten er gjort av seniorrådgjevar Torfinn Langelid og rådgjevar Sissel Mehammer, Fylkesmannen i Hordaland. Adjunt Olav Gjelsvik, Åsane vgs, har stått for datahandsaminga av materialet. Bergen, juni 2007 Kjellbjørg Lunde Utdanningsdirektør 3

4 INNHALD SIDE 1. Innleiing 6 2. Tilrettelegging og gjennomføring av rapporteringa Rapportering Gjennomføring Rapporteringa Resultatmål for Generell vurdering av verksemda samandrag Innsette, elevar og opplæringstilbod Forvaltningssamarbeid, elevdemokrati og prosjektarbeid Oppfølging av stortingsmeldinga IKT/Internet i opplæringa Undervisningslokala Kartleggingsarbeid Rapport om arbeidet ved Fylkesmannen i Hordaland, 16 Utdanningsavdelinga 4.1 Innleiing Tilsyn og kontroll Fagleg/pedagogisk oppfølging. Forsøks- og utviklingsarbeid Internasjonalt arbeid 17 OVERSYN OVER TABELLAR; FIGURAR OG VEDLEGG Tabellar: Tabell 1: Oversyn over opplæringa 19 Tabell 2: Elevplassar samla Tabell 3: Kapasitetsutnytting Tabell 4: Elevane i anstalt fordelte på alder 21 Tabell 5: Elevane i oppfølgingsklassene fordele på alder 21 Tabell 6: Elevane i anstalt fordelte på dom og varetekt 21 Tabell 7: Det totale talet på elevar som fekk opplæring fordelte på skoleslag 22 Tabell 8: Innsette og elevar fordelte på kjønn 22 Tabell 9: Innsette frigang til skole og arbeid i tidsrommet Tabell 10: Oversyn over elevplassar i opne og lukka anstaltar fordelte på skoleslag 22 Tabell 11: Elevar i oppfølgingsklassene fordelte på ulike kategoriar 23 Tabell 12: Elevane i oppfølgingsklassene rekrutterte frå ulike instansar 23 Tabell 13: Fordeling av elevar på studieretningar i vidaregåande skole med 23 tilsvarande fordeling i fengsel og oppfølgingsklassene (i prosent) Tabell 14: Tabell 15: Oversyn over inngåtte lærekontrakter/fagbrev og teoriunderv Tal elevar som har tatt eksamen/delkompetanse/ ikkje-kompetanse-gjevande kurs 24 Tabell 16: Tal på beståtte eksamenar grunnskole/vidaregåande skole 24 Tabell 17: Avbrot der undervisninga stoppa opp 25 Tabell 18: Lærarar tilsette i fengselsundervisninga i tidsrommet

5 Figurar: Figur 1: Elevplassar totalt Figur 2: Elevplassar i anstalt Figur 3: Elevplassar, oppfølgingsklassene Figur 4: Fordeling av elevplassar totalt Figur 5: Fordeling av elevplassar i anstalt Figur 6: Fordeling av elevplassar i oppfølgingsklassene Figur 7: Kapasitetsutnytting i skolane, samla Figur 8: Kapasitetsutnytting blant skolane i fengsla, Figur 9: Kapasitetsutnytting i oppfølgingsklassene Figur 10: Fordeling av elevplassar innanfor vidaregåande opplæring 30 Figur 11: Elevplassar i vidaregåande skole i anstalt, 31 fordelte på studieretningar 2006 Figur 12: Elevplassar i vidaregåande skole i oppfølgingsklasser, fordelte på studieretningar Vedlegg: Vedlegg 1: Oversyn over elevplassane 32 Vedlegg 2: Oversyn over faktisk elevtal kapasitetsutnytting 34 Vedlegg 3: Utanlandske innsette/elevar; snitt av februar/oktober 36 Vedlegg 4: Aldersfordeling innsette/elevar 37 Vedlegg 5: Registrerte elevar gjennomtrekk 40 Vedlegg 6: Fordeling av innsette/elevar dom/varetekt 41 Vedlegg 7: Registrerte elevar i 2005 fordelte på anstaltar/ oppfølgingsklasser 43 Vedlegg 8: Kjønn innsette/elevar 45 Vedlegg 9: Frigang til skole og arbeid 46 Vedlegg 10: Elevane i oppfølgingsklassene fordelte på kategoriar 48 Vedlegg 11: Grunnskolen elevplassar/tildelte lærarårstimar 50 Vedlegg 12: Elevar i oppfølgingsklassene rekrutterte frå ulike instansar 52 Vedlegg 13: Vidaregåande skole elevplassar/tildelte lærarårstimar 53 Vedlegg 14: Andre kurs elevplassar/tildelte lærarårstimar 56 Vedlegg 15: Opplæring i bedrift lærlingar 59 Vedlegg 16: Eksamen, delkompetanse, ikkje-kompetansegjevande kurs, høgskole, brevkurs 61 Vedlegg 17: Avbrot der undervisninga stoppar opp 63 Vedlegg 18: Avbrot der undervisninga held fram 65 Vedlegg 19: Lærarar i heil- og deltidsstilling 67 Vedlegg 20: Ressursar til administrasjon og kontorpersonale 69 Vedlegg 21: Aldersfordeling i oppfølgingsklassene 70 Vedlegg 22: Faktisk elevtal og kapasitetsutnytting i 2001/2003/ Vedlegg 23: Revidert plan for oppfølging av St.meld.nr.27 ( ) 72 Vedlegg 24: Undervisningslokale nytta til opplæring i fengsla 84 5

6 1. INNLEIING Målsetjinga med rapporten er at han skal vera eit faktabasert utgangspunkt for drøfting av verksemda med sikte på vidareutvikling av området. Sentrale aktørar i denne drøftinga er fylkeskommunen og skolane i lag med kriminalomsorga. Fylkesmannen kan nytte rapporten som utgangspunkt for gjennomføring av tilsyns-og kontrollbesøk og skolebesøk med fylkeskommunen. 2. TILRETTELEGGING OG GJENNOMFØRING AV RAPPORTERINGA. 2.1 Rapportering Rapporteringsskjemaet blei sendt ut i januar Det har fem hovudområde: Om anstalten og fangebefolkninga (Desse opplysningane får skolane gjennom KOMPIS - kriminalomsorgen sitt eige dataregister) Om skolen Om dei innsette/frigjevne Om elevane Skoleoppsummering for året Til rapporteringsskjemaet er det laga ei rettleiing som skolane kan nytte når skjemaet skal fyllast ut. Vi vil oppmode skolane om å nytte rettleiinga i størst mogeleg grad slik at vi kan få så korrekte opplysningar som råd er. Rapporteringsskjemaet har på nokre spørsmål to teljedatoar og på eitt spørsmål (spm. 21) fire teljedatoar. Det er for å sikre seg at ikkje berre ein dato skal bli utslagsgjevande. Ulike fengselsfaglege disposisjonar og andre forhold, kan på ein teljedato føre til svært lågt registrert elevtal og dermed gi inntrykk av dårleg kapasitetsutnytting. Når det faktiske elevtalet (spm. 21) blir tald fire gonger, er vi sikra eit betre bilete av kapasitetsutnyttinga. I rapporten opererer vi med eit gjennomsnittstal. Frå og med 2001 har rapporteringsskjemaet blitt utvida med kvalitative spørsmål som gjeld ulike sider i samband med samarbeidet med fengslet, standard på undervisningslokale, bruk av IKT og andre forhold ved skoleverksemda som det er ønskjeleg å ta opp. Frå og med 2005 er det også lagt inn spørsmål om oppfølging av St.meld.nr.27 ( ). 2.2 Gjennomføring. Skolane skal levere rapporteringsskjemaet ved utgangen av kvart år til fylkeskommunen v/utdanningsetaten. Fylkeskommunen sender rapporteringsskjema samla til Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga m/kopi til utdanningsavdelinga hos fylkesmannen i kvart fylke. Fylkesmannen i Hordaland utarbeider på grunnlag av rapporteringsskjema kvart år ein samlande nasjonal rapport om fengselsundervisninga. Som vedlegg følgjer eit samla oversyn over tabellar, figurar og vedlegg for dei som ønskjer å gå grundigare inn i materialet. Gjennom desse årlege rapportane vil ein over tid sjå utvikling og forandring og dermed ha ei sikrare plattform for å setje i gang tiltak som kan fornye og på ein betre måte tilpassa opplæringa til framtidige yrke. 6

7 3. RAPPORTERINGA 3.1 Resultatmål for 2006 I stortingsproposisjon nr 1 for formulerte Utdannings- og forskingsdepartementet målsetjinga for og omtale av Opplæring innanfor kriminalomsorga slik: Kap 225 Post 68 Tilskott til opplæring innanfor kriminalomsorga: Om ordninga Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering slik at det blir gitt opplæring på grunnskolenivå til innsette eller frisette som ikkje har fullført grunnskolen, og vidaregåande opplæring til innsette eller frisette som har rett til og ønskjer det. Fordi mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve til læreplanar ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit reelt opplæringstilbod, er det også ei målsetjing at det blir gitt kurs som ikkje er formelt kompetansegivande. Fylkeskommunen kan i samarbeid med kriminalomsorga, nytte tilskott til opplæring innanfor kriminalomsorga, i tråd med avtale mellom staten og kvar einskild fylkeskommune av 15. juni Tilskottet kan nyttast til driftsutgifter og etter søknad også til førstegongs innkjøp av undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Rapport for Det er etablert fleire elevplassar i dei siste åra, frå 810 i 1996 til 944 i personar (derav 3784 i anstalt og 424 i oppfølgingsklassar) tok del i ei eller anna form for opplæring i løpet av året. Det blir gitt opplæring i 34 av 47 anstaltar i Noreg, og det er etablert oppfølgingsklassar ti stader i landet. Hovudtyngda av elevane (72 pst.) er i alderen år. Talet på elevar som tek ei eller anna form for eksamen, var i 2002 på totalt 535 elevar (464 elevar i anstalt og 71 elevar i oppfølgingsklassar), i 2003 var talet 598 (545 elevar i anstalt og 53 elevar i oppfølgingsklassar), og i 2004 var talet 543 elevar (475 elevar i anstalt og 68 elevar i oppfølgingsklassar) I tillegg har 1190 elevar gjennomført ikkjekompetansegivande kurs. I februar 2004 vart det gjennomført ei undersøking om Innsette i norske fengsel: Utdanning og utdanningsønske. Det er ei kartlegging av skolebakgrunn og utdanningsbehov som omfattar innsette over 18 år i norske fengsel. Det er første gong ei slik omfattande kartlegging av utdanningsbakgrunnen til innsette er gjennomført. Rapporten seier m.a. noko om utdanningsbakgrunn, lærevanskar og utdanningsbehov, som det er viktig for skolar og kriminalomsorg å ta med seg vidare i drøfting omkring tilrettelegging av opplæringstilboda. Undersøkinga viser òg at 49 pst. av dei innsette ikkje har fullført noko nivå av vidaregåande opplæring. Nesten to av tre i den yngste aldersgruppa (18 til 24 år) har ikkje vidaregåande opplæring. Den nordiske rapporten Å lære bak murene som Fylkesmannen i Hordaland leverte til Nordisk Ministerråd hausten 2003, vart i 2005 omsett til engelsk og sendt til alle utdanningsdepartementa og justisdepartementa i Europa. Rapporten gir eit kort, overordna og oppdatert samanliknande oversyn over fengselsundervisninga i Danmark, Finland, Noreg og Sverige. Den nordiske rapporten har mange forslag til forbetringar av fengselsundervisninga. Budsjettforslag for 2006 Som eit ledd i satsinga mot fattigdom foreslår Regjeringa ( Bondevik II) å auka løyvinga på posten med 4 mill. kroner for å styrke arbeidet med å gi tilpassa opplæring til innsette i 7

8 fengsel. Opplæringa skal ta utgangspunkt i den einskildes realkompetanse. Satsinga er ei oppfølging av Innst. S. nr. ( ) og St. meld nr. 27 ( ). Om opplæringa innenfor kriminalomsorgen. For dei innsette er det eit stort behov for tilpassa opplæring basert på realkompetanse. Det foreslås derfor å setje i gang fleire konkrete pilotprosjekt som skal gi den einskilde innsatte realkompetansevurdering og ein plan for ein helhetleg kompetansegjevande opplæring med naudsynt tilpassa opplæring. I tillegg foreslås ei løyvingsauke på posten som følgje av fengselsutvidingar. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 ( ) seier Regjeringa (Stoltenberg) følgjande: Regjeringen vil styrke fengselsopplæringen. Antallet fengselsplasser er de siste årene økt utan at bevilgningene til opplæring i kriminalomsorgen er styrket tilsvarende. Regjeringa foresår på denne bakgrunn å auke bevilgningene til opplæring i kriminalomsorgen med totalt 21,3 mill. kroner, hvorav 1,3 mill. kroner er knyttet til Regjeringens forslag om nye fengselsplasser. Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen I samband med drøftinga av tilskottsordninga sa komiteen under OPPLÆRING UNDER SONING (POST 68) Komiteen viser til at 49pst. av de innsatte i norske fengsler mangler videregående opplæring, samt at det i aldersgruppen år er hele 65 pst. uten videregående opplæring. Komiteen mener at det er viktig at det følger midler med til opplæring innen kriminalomsorgen når det blir opprettet nye soningsplasser, og ber Regjeringen sikre at dette skjer. Komiteens flertall, medlemmene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen ønsker å styrke fengselsopplæringen med en økning i bevilgningen til opplæring i kriminalomsorgen med 21,3 mill. kroner. Flertallet slutter seg til denne økningen og mener dette er nødvendig bevilgning. I perioden har det blitt opprettet 390 nye soningsplasser uten at det har blitt bevilget tilsvarende midler til opplæring. Flertallet mener at det er viktig å styrke fengselsopplæringen for å oppnå tilfredsstillende opplæring innenfor kriminalomsorgen. Komiteens medlemmer frå Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader under punkt 2.2 og påpeker at disse partier i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjetinnst. S. I ( ) gikk inn for å auke bevilgningen til opplæring innenfor kriminalomsorgen med 20 mill. kroner utover forslaget frå Samarbeidsregjeringen. Komiteens medlemmer frå Fremskrittspartiet vil understreke at skolen er viktig for det enkelte individs muligheter i livet. En dårlig skolegang er en dårlig start som for en del får konsekvenser resten av livet. PÅ denne bakgrunn har disse medlemmer foreslått at det skal være en egen bevilgning som går til elever med særskilte behov, spesielt knyttet til elever med atferdsproblemer, jf. Kap. 225 post 76. Disse medlemmer mener at en betre grunnutdanning for denne gruppen elever vil virke forebyggende og spare rettssystemet og fengselsvesenet for utgifter på sikt. Disse medlemmene foreslår å redusere post 68 og vil understreke at de ressursene som er bevilget på denne posten, i første rekke bør gå til å gi unge lovbrytere et tilbod og til satsing på formelt kompetansegivende kurs og opplæringstilbud. 8

9 3.2 Generell vurdering av verksemda samandrag Innsette, elevar og opplæringstilbod Det var undervisning i 36 av landet sine 52 anstaltar og det var oppfølgingsklasser 10 stader i landet. Talet på elevplassar har auka med 104 til 1068 i 2006 (sjå tabell 2 og vedlegg 1). Dette har ein klar samanheng med at fleire fengsel har fått auka soningskapasiteten og at det er starta skole i to nye fengsel (Indre Østfold fengsel og Kongsvinger nye fengsel). I tillegg blei det på revidert nasjonalbudsjett for 2006 gitt midlar til opplæring ved dei to nye fengsla Bjørgvin og Bruvoll. Hausten 2006 blei nytta til planlegging av opplæringstilboda ved dei to fengsla. På grunn av redusert kapasitet ved Stavanger fengsel (NOKAS-rettssaka), var det berre opplæring for kvinnelege innsette. Skoleverksemda ved Ravneberget fengsel kom ikkje skikkeleg i gang før i november. Skolelokala ved Gjøvik fengsel hadde ein gjennomgåande renovering i perioden februar-oktober, og skoletilboda var i denne perioden redusert. Skolen ved Kongsvinger nye fengsel kom i gang i august Varetektsinnsette utgjer framleis ein stor del av fangebefolkninga og elevgruppa. I 2006 var litt over ein femdel (21,8%) av dei innsette i varetekt ( sjå tabell 6 og vedlegg 6). Dette er litt mindre enn føregåande år. Talet på varetektsinnsette i skolen utgjer om lag ein femdel (19,6%), ein liten auke i høve til Bruk av frigang til skole og arbeid ved dei fengsla som har opplæring, blir nytta i for liten grad (sjå tabell 9 og vedlegg 9). Det høge talet på elevar 4356 som var innom skolane, seier noko om ein ustabil undervisningssituasjon ved mange skolar. Tal elevplassar var Samla var det 1491 avbrot i undervisningssituasjonen i 2006 (sjå tabell 17), om lag det same som året før. Det er ein positiv tendens at det blir færre avbrot i opplæringa på grunn av overføringar frå eit fengsel til eit anna. Nesten halvparten av avbrota i opplæringa er på grunn av frigjeving (sjå tabell 17). Difor blir samarbeid med eksterne instansar som til dømes friomsorg, fylkeskommunen og NAV-arbeid svært viktig. Når det gjeld opplæringstilboda, er det om lag same fordeling som tidlegare år med ein liten nedgang i talet på elevplassar i grunnskuleopplæring og ein liten auke i talet på elevplassar innan andre kurs. Talet på elevplassar innanfor grunnskoleopplæringa ligg på 7 prosent, ein liten nedgang i høve til Over halvparten av elevplassane ( nær 59 prosent) finn vi innanfor vidaregåande opplæring, og dei resterande elevplassane er i samlenemninga andre kurs. Elevplassane innanfor vidaregåande opplæring viser ein auke på seks prosent innanfor yrkesfaglege studieretningar samanlikna med 2005 (sjå figur 10). Dette er i tråd med St.meld.nr.27 ( ) som legg vekt på at opplæringa innanfor kriminalomsorga må tilby meir yrkesretta opplæring. I gruppa Andre kurs har det blitt fleire korte kurs og større variasjon i tilboda. Døme på slike kurs er formingskurs, NOA (Norsk som andrespråk), korte datakurs, musikk- og dramakurs, sveisekurs, måling, teikning og keramikk. Talet på innsette som har tatt fagprøve har stige, i fengsla er auken på om lag 30 prosent. Det er også fleire som har inngått lærekontraktar, samanlikna med tidlegare år er og det beste året når det gjeld innsette som tar teoriundervisning etter 3 5 i Opplæringsloven (praksiskandidatar, sjå tabell 14). Ved oppfølgingsklassene har det i 2006 skjedd forandringar. Også her er talet på elevplassar i grunnskolen redusert, medan talet på elevplassar innanfor vidaregåande opplæring og andre kurs har auka. Innanfor vidaregåande opplæring er det ein auke på ni prosent innanfor yrkesretta opplæring (sjå figur 5 og figur 11). Elevane er i hovudsak godt vaksne med hovudtyngda i alderen år (sjå tabell 4 og 5 og vedlegg 4). Her finn vi nesten 70 prosent av elevane. Vi vil difor igjen peike på at det er behov for kompetanse i vaksenpedagogikk. For å leggje til rette for eit strukturert og tilpassa opplæringstilbod, er viktig å ta i bruk realkompetansevurdering i større grad enn tilfellet er i dag. Det er framleis få skolar som rapporterer om bruk av realkompetansevurdering. Som ei målsetjing bør alle innsette få ei realkompetansevurdering 9

10 ved innsetjing i fengsel. På denne måten kan ein i større grad fange opp både utdanningsbakgrunn og behov. Behovet for bruk av realkompetansevurdering blir og sterkt understreka i stortingsmeldinga. Talet på kvinnelege innsette i denne registreringa er som i fjor vel 7 prosent. Som i føregåande år, fekk om lag halvparten av dei kvinnelege innsette opplæring (sjå tabell 8 og vedlegg 8). Ved dei fengsla som er med i denne registreringa, utgjorde utanlandske innsette 19,5 prosent av fangebefolkninga, ein liten nedgang til Men om lag fire av ti utanlandske innsette går på skole. Godt over halvparten av desse elevane (58,2 prosent) finn vi Bergen fengsel, Oslo fengsel, Ringerike fengsel, Skien fengsel og Ullersmo fengsel (sjå vedlegg 3). I stortingsmeldinga går departementet inn for at retten til opplæring for utanlandske fangar må sikrast, om nødvendig gjennom lov- og forskriftsverk for utdanningssektoren. Slik opplæring skal ha som mål å kvalifisere dei utanlandske fangane for arbeid eller vidare utdanning i sitt eige heimland. Opplæring skal derfor, seier meldinga, ikkje baseres på norske læreplaner, men tilby fag og emner som den innsatte kan ha nytte av, for eksempel opplæring i fremmedspråk, i praktiske fag mv. Dette gir særlige utfordringer om tilpasset opplæring (St.meld.nr.27, , s.34). Det blei tatt fleire eksamenar i vidaregåande opplæring enn føregåande år. I tillegg var det ein stor auke i tal elevar som tok ikkje-kompetansegjevande kurs (sjå tabell 15). Innanfor høgskole og universitet blei tatt i alt 94 eksamenar (sjå vedlegg 16). Det er ein auke på 23 i høve til Kostnadene pr heildagselev er om lag kr. Samla blir det nytta 214 årsverk fordelt på 343 lærarar. Det var 116 lærarar på heiltid og 227 på deltid (sjå tabell 18 og vedlegg 19) Forvaltningssamarbeid, elevdemokrati og prosjektarbeid For å få eit klarare bilete av korleis samarbeidet mellom skolane og aktuelle samarbeidspartar fungerer, har vi i rapporteringsskjemaet stilt fleire spørsmål om dette. a) Samarbeid mellom skole og arbeidsdrift Det er 31 skolar som melder om godt eller middels godt samarbeid med arbeidsdrifta. Ein skole nemner spesielt at samarbeidet har resultert i eitt nytt fagtilbod. Tre skolar gir klart uttrykk for at samarbeidet er dårleg. b) Samarbeid omkring framtidsplan, IOP (individuell opplæringsplan) og attføringsplan Når det gjeld samarbeidet omkring planarbeidet, er ikkje biletet så eintydig positivt. Tolv skolar gir tilbakemelding om dei har IOP og sju av skolane seier at dei samarbeider med fengsla om planane. Sju av skolane rapporterer at dei samarbeider om framtidsplanen, medan like mange gir uttrykk for at dei ikkje har noko samarbeid. c) Samarbeid omkring programverksemda Fjorten skolar melder at dei samarbeider omkring programverksemda. Ti skolar har ikkje samarbeid i det heile tatt. Dette talet kan vera høgare fordi det er mange skolar som ikkje rapporterer tilbake på dette området. Samarbeidet er som vi har registrert, av varierande karakter på dei ulike områda. Best ser samarbeidet ut til å fungere med arbeidsdrifta. Dårlegast er samarbeidet omkring programverksemda. Samarbeidet rundt framtidsplanen må bli betre og meir strukturert. Vi får og tilbakemelding frå skolane at dei opplever å konkurrere om dei innsette. Det gjeld både i høve til arbeidsdrifta og programverksemda. Dette er både uheldig og unødvendig. Sjølv om samarbeidet utviklar seg i rett lei, kan det sjå ut som om det føregår noko tilfeldig utan ein samla plan frå kriminalomsorga si side. Skolen må inngå i eit forpliktande 10

11 forvaltningssamarbeid. Det er den straffedømte/eleven som blir den tapande part i dette, når han/ho må ta stilling til planar frå ulike aktørar. Det er eit stort betringspotensiale på dette området, og kriminalomsorga har eit overordna ansvar for å samordne denne innsatsen, jfr 4 i Straffegjennomføringsloven om Forvaltningssamarbeid Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. I juni 2005 ga Justisdepartementet og Utdannings-og forskingsdepartementet ut eit felles rundskriv om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen (Rundskriv G-5/2005 dagsett ). Føremålet med rundskrivet er at kriminalomsorga og opplæringssektoren skal leggje til rette for eit forpliktande og kvalitativt godt forvaltningssamarbeid ved å klargjera ansvars- og oppgåvefordelinga for etatane på sentralt, regionalt og lokalt nivå. I stortingsmeldinga blir forvaltningssamarbeidet understreka på nytt og det blir mellom anna vist til det ovannemnde rundskrivet. Departementet legg vekt på at dersom straffegjennomføringa skal ha ein best mogeleg rehabiliterande effekt, er det viktig at at den innsatte ved løslatelse i rimelig grad har dekket de behov som er nødvendige for å fungere i samfunnet. Slike behov er blant annet bolig, arbeid, utdanning, helsetilbud, tilbud fra rusomsorgen og et godt sosialt nettverk (St.meld.nr.27, , s.28). d) Utviklingsprosjekt Tolv skolar rapporterer at dei er med i utviklingsprosjekt utan støtte frå staten. Dei fleste av desse prosjekta er deltaking i EU-program. Fylkesmannen i Hordaland vil peike på det positive ved at så mange skolar engasjerer seg i internasjonalt samarbeid både gjennom Grundtvig 1, Grundtvig 2 og Grundtvig 3 prosjekt. Nytt i 2006 er at også ein del fengsel blir med i dette internasjonale samarbeidet. På denne måten får skolane og fengsla dele erfaringar og kunnskap med skolar og fengsel i andre land og samstundes få perspektiv på eiga verksemd. For meir informasjon om utdanningsprogram i EU sjå e) Elevdemokratiet I følgje Opplæringsloven ( 11-6) skal det ved kvar vidaregåande skole vera eit elevråd med minst eit medlem for kvar tjuande elev. Elevrådet skal mellom anna arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane. Det blir og sagt i loven at dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen. På spørsmål om korleis skolane legg til rette for utvikling av elevdemokratiet, får vi ulike svar. Det er ingen skolar som har etablert eigne elevråd eller som er representert i hovudskolen sitt elevråd. Grunnen, i følgje skolane, er at det er manglande stabilitet i elevflokken, stor gjennomstrøyming, men også små grupper og tett kontakt slik at mange skolar meiner at det er ikkje nødvendig å formalisere slike formelle organ. Skolane melder tilbake at elevpåverknaden blir ivaretatt gjennom allmøte, klassemøte, direkte elevsamtaler og tre skolar rapporterer at elevane vel sine tillitsmenn. Sjølv om det er vanskeleg for elevane i fengsla å delta i det ordinære elevrådet ved hovudskolen, bed Fylkesmannen i Hordaland skolane leggje til rette for elevdemokrati som er i samsvar med Opplæringsloven. Det er viktig for denne elevgruppa å få trening i å delta i demokratiske prosessar og dermed få kjennskap til grunnleggjande spelereglar i samfunnet. f) Evaluering av eiga verksemd Opplæringslova (( 2-1) seier at skolen og lærebedrifta jamleg skal vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og i dei enkelte læreplanane for dei ulike faga. Vidare blir det sagt ( 2-3) at elevane i grunnskolen og i vidaregåande opplæring skal ta 11

12 del i nasjonale undersøkingar som gjeld motivasjon, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet. Skolen skal syte for at kartleggingar blir følgde opp internt i samarbeid med elevrådet. På dette området er det også varierande tilbakemeldingar om korleis evalueringa av eiga verksemd blir gjennomført. Dei fleste skolane svarar at dei evaluerer eiga verksemd gjennom eigne møte både med lærarar og fengselsleiing. Andre igjen nyttar tilbakemelding frå elevevaluering og eksamen. Det er viktig at skolane gjennomfører evaluering av eiga verksemd som er i tråd med styringsdokumenta Oppfølging av stortingsmeldinga Vi har bede skolane skolane rapportere tilbake på eit utval av dei prioriterte områda i stortingsmeldinga. a) Yrkesfagleg opplæring 23 skolar melder tilbake at dei har lagt om til meir yrkesfagleg opplæring i tråd med kva som er uttrykt i stortingsmeldinga. Om lag ein tredel seier at dei ikkje har endra opplæringstilboda. b) Unge innsette Alle skolane seier dei legg vekt på å prioritere unge innsette i utdanningssamanheng. Mange gir uttrykk for at dei prøver å motivere dei unge til å ta utdanning. c) Spesialpedagogisk kompetanse Dei fleste skolane seier dei har spesialpedagogisk kompetanse eller nyttar seg av slik kompetanse ved hovudskolen. d) Informasjon Når det gjeld informasjon om opplæringstilboda i inntaksfasen, er det eit stort rom for forbetring. Ni skolar gir skriftleg informasjon. Det er noko overraskande at fleire skolar melder tilbake at informasjonen blir gitt via fengslet. Det er skolen som har kompetanse og kunnskap om opplæring og difor bør skolen prioritere informasjonsarbeidet høgare. e) Høgare utdanning og samarbeid med NAV-arbeid Atten skolar melder at dei har eit fast samarbeid med NAV-arbeid, enten ved at NAV-arbeid har faste dagar i fengslet eller ved anna møteverksemd. Dei fleste skolane legg på ulike måtar til rette for at innsette skal kunne ta høgare utdanning dersom dei ønskjer det. Skolane melder at det er eit stort problem i høve til høgare utdanning at dei ikkje har tilgang til Internet. f) Kompetanseheving Dei fleste skolane har fått tilbod om same kompetansehevande tiltak som hovudskolen og at det har vore knytt opp mot kompetanseløftet. Men det er likevel åtte skolar som enten ikkje har svara på spørsmålet eller svarar at dei ikkje har delteke. Av dei som har satsa på kompetansehevande tiltak særleg retta mot opplæring i fengsel, har tre skolar lagt vekt på utdanning av rådgjevarar, to skolar på IKT, fire skolar på spesialpedagogikk og ein skole har auka kompetansen på kulturforståing. g) Opplæring uavhengig av skoleåret Seksten skolar tilbyr opplæring utover normalt skoleår, medan åtte skolar rapporterer at dei ikkje gjer det. Dei som ikkje tilbyr opplæring utover skoleåret, argumenterer med at det er mange andre aktivitetar om sommaren. Stortingsmeldinga går inn for at skoleeigar og den lokale skole har, innanfor avtaleverket, ansvar for å leggje til rette for å kunne tilby opplæring uavhengig av skoleåret. Når det gjeld vidare omtale av stortingsmeldinga, viser vi til vedlegg

13 3.2.4 IKT/Internet i opplæringa Kunnskapsdepartementet legg stor vekt på at IKT skal takast i bruk på alle nivå i opplæringa. Departementet har lagt fram eit Program for digital kompetanse Målsetjinga er at dette programmet skal gjera digital kompetanse til ein eigedom for alle. Programmet har følgjande fire hovudmål: 1) 2008 skal norske utdanningsinstitusjonar ha tilgang til infrastruktur og tenester av høg kvalitet. 2) 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringa på alle nivå. 3) 2008 skal det norske utdanningssystemet vera blant dei fremste i verda når det gjeld utvikling og pedagogisk utnytting av IKT i undervisning og læring og 4) 2008 skal IKT vera eit integrert verkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping. Stadig meir av lærestoffet vil vera å finne på Internett og gjennomføring av eksamen vil også krevje større grad av tilgang til Internett. Det er viktig å understreke at dei straffedømte har dei same rettar og plikter i høve til fem grunnleggjande basisdugleikane. Nasjonalt forum for IKT/Internett opplæring i kriminalomsorga har med representantar både for kriminalomsorga og utdanningsstyresmaktene. Dette forumet arbeider for å få til ei nasjonal løysing som skal imøtekoma dei pedagogiske behova og utfordringar knytt opp mot tryggingstiltak og kommunikasjon. Målsetjinga var at den nasjonale løysinga skulle takast i bruk hausten Det har ikkje skjedd og det er framleis uklart når den nasjonale brannmuren vil vera på plass. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Fylkesmannen i Hordaland i samarbeid med Nasjonalt forum for IKT planla eit pilotprosjekt som skulle prøva ut den nasjonale løysinga ved fire skolar og fire fengsel. Pilotprosjektet skulle vera avslutta hausten På grunn av stadige vanskar med dei tekniske løysingane, er pilotprosjektet framleis ikkje avslutta. Det er Kriminalomsorgens sentrale forvaltning som har tatt på seg både det administrative og økonomiske ansvaret for oppkopling og drift av den nasjonale brannmuren. I denne samanhengen er det viktig å referere til kva Stortinget sa om dette i handsaminga av stortingsmeldinga: Flertallet vil understreke viktigheten av at også elever i fengselsundervisningen får god tilgang til IKT-kompetanse slik at undervisningen ikke utvikler seg til å bli en annenrangs utdanning. (Inns. S. nr. 196, , s. 4) Undervisningslokala Undervisningslokala som vert nytta i dei ulike fengsla er av svært varierande kvalitet og standard. I somme fengsel stiller kriminalomsorga tilfredstillande undervisningslokale til disposisjon. I mange fengsel er likevel tilhøva slik at skolen har behov for større undervisningslokale eller at lokala har behov for opprusting. For ein del skular er tilhøva slik at ein ikkje greier å nytta ressursane på ein tilfredstillande måte slik at de innsette som har rett til opplæring, ikkje får innfridd rettane sine. Dette er svært dårleg utnytting av ressursar. Det er difor viktig viktig at at det følgjer pengar med til skolelokale når nye fengsel vert etablerte eller det skal etablerast opplæring i alt eksisterande fengsel. (Sjå vedlegg 24). Det er viktig å understreke at det er kriminalomsorga sitt ansvar å syte for tilfredsstillande lokale, jf rundskriv G-5/2005 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen og Avtale mellom staten ved Kyrkje-og undervisningsdepartementet og fylkeskommunen om statstilskudd til fengselsundervisning frå Kartleggingsarbeid Stortingsmeldinga og innstillinga er opptatt av å identifisere kor mange innsette som har rett til opplæring. Universitetet i Bergen blei engasjert for å gjennomføre denne kartlegginga. Dette arbeidet er leia av professor, dr.phil. Terje Manger, Universitetet i Bergen, Institutt for 13

14 samfunnspsykologi. Det er utarbeidd tre rapportar om tar for seg ulike sider av innsette sin utdanningsbakgrunn, utdanningsbehov og ønske om utdanning: Innsette i norske fengsel: Utdanning, utdanningsønske og rett til opplæring Rapporten omfattar innsette over 18 år i alle norske fengsel. Det går fram av undersøkinga at over ein firdel (25,8 prosent) ikkje tar vidaregåande opplæring i fengsel, men har ein rett til slik opplæring. Det er sju prosent som oppgir at dei har inga utdanning. Desse har då ein rett til grunnskoleopplæring og seinare ein rett til vidaregåande opplæring. Ser vi på dei fengsla som i dag (2006) ikkje har skole, viser kartlegginga at 29,4 prosent har ein rett til opplæring. Dei innsette ønskjer utdanning i fengsel. Nesten seksti prosent av innsette i fengsel med skole og over førti prosent av innsette i fengsel utan skole har minst eitt utdanningsønske. Yrkesfagleg opplæring står øvst på ønskelista. Det er berre ein firdel som seier dei vil ha allmenne, økonomiske og administrative fag. Eitt av funna i undersøkinga er at dei yngste innsette har dårlegast skolebakgrunn. Heile 83,9 prosent av innsette under 25 år har ikkje fullført treårig vidaregåande opplæring. Men samstundes ønskjer dei utdanning. Undersøkinga viser og at meir enn ein av ti har god utdanning. 13,9 prosent av dei innsette har fag eller grad på universitets- eller høgskole som høgaste fullførde utdanningsnivå. Undersøkinga er gjennomført av fagsjef Ole-Johan Eikeland, Eikeland forsking og undervising og professor Terje Manger og førsteamanuensis Åge Diseth, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Innsette i norske fengsel: Motiv for utdanning Det går fram av rapporten at endring og meistring av framtida er den viktigaste motivasjonskategorien for å ta utdanning i fengsel. Dei tre motivasjonskategoriane kan kallast 1) endring og meistring av framtida, 2) sosiale og situasjonsprega grunnar og 3) tileigning av kunnskapar og dugleik. Den første kategorien er dobbelt så viktig som den andre kategorien og viktigare enn kategori to og tre til saman. Når det gjeld barrierar mot å gå på skole i fengsel, var det tre einskildgrunnar som vog om lag likt. Det var fordi at fengslet ikkje hadde opplæringstilbod, dei fekk ikkje informasjon om utdanning i fengslet og fengslet hadde ikkje utdanningstilbod som høvde for dei. Undersøkinga er gjennomført av professor Terje Manger, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, fagsjef Ole-Johan Eikeland, Eikeland forsking og undervising, førsteamanuensis Åge Diseth og førsteamanuensis Hilde Hetland, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Innsatte i norske fengsel: Utdanningskvalitet, læringsstrategier og motivasjon Det går fram av rapporten at nesten halvparten (42,5 prosent) av dei innsette under utdanning opplever at manglande tilgang på datautstyr skaper vanskar for opplæringa dei er i gang med. Vidare meiner ein av tre innsette at tryggleiksrutinene i fengsla skaper vanskar for opplæringa. Dei som tar ungdomsskole og grunnkurs i vidaregåande skole oppgir større lærevanskar og dårlegare dugleikar enn dei som tar universitets/høgskolefag. Det viser seg at dei innsette under utdanning i snitt er nøgde med utdanningskvaliteteten. Dei synes heller ikkje at krava i utdanninga er for høge eller at vanskegraden er for stor. Det er også interessant å lesa at deltakarane i undersøkinga oppgav i gjennomsnitt eit høgt nivå av motivasjon i form av mestringsforventning ( self-efficay ) og verdi (at dei såg på utdanninga som verdfull) og dei hadde eit lågt nivå av test-angst. 14

15 Undersøkinga er gjennomført av førsteamanuensis Åge Diseth, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, fagsjef Ole-Johan Eikeland, Eikeland forsking og undervising, og professor Terje Manger, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. 15

16 4. RAPPORT OM ARBEIDET VED FYLKESMANNEN I HORDALAND, UTDANNINGSAVDELINGA 4.1 Innleiing Fylkesmannen i Hordaland har med verknad frå ansvaret for dei nasjonale samordnings- og utviklingsoppgåvene for opplæring innanfor kriminalomsorga. Desse oppgåvene kan grupperast i desse hovudområde: Fordeling av tilskott Tilsyn/fagleg kontroll Fagleg/pedagogisk oppfølging, forsøks- og utviklingsarbeid Internasjonalt arbeid 4.2 Tilsyn og kontroll Tildelinga for 2006 er samla på kr og er nytta i samsvar med føresetnadene. Av denne summen blei 3,15 mill kr løyvd på revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Summen i RNB gjekk til opplæringstilbod ved to nye fengsel som blei oppretta for å avvikle soningskøen. Det galdt Bjørgvin og Bruvoll fengsel. Av den totale løyvinga blei kr, etter søknad frå fylkeskommunane, nytta til fornying og/eller kjøp av EDB-utstyr og utstyr til yrkesopplæringa. 4.3 Fagleg/pedagogisk oppfølging. Forsøks- og utviklingsarbeid a) Koordineringsgruppa for opplæring innanfor kriminalomsorga Fylkesmannen i Hordaland møter fast i denne gruppa som har møte 3 4 gonger i året. b) Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet sette Fylkesmannen i Hordaland ned ei arbeidsgruppe hausten 2005 for å følgje opp arbeidet med St. meld. nr 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår. Arbeidsgruppa blir leia av Fylkesmannen i Hordaland og arbeidet blei ferdig i mai Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland fekk så i oppgåve å revidere planen av mai Mandatet var å rydde i oppgåvefordelinga, prioritere forslag til tiltak og synleggjera aktuelle samarbeidspartar og fagmiljø. Ein revidert plan utarbeidd av Fylkesmannen i Hordaland og Utdanningsdirektoratet, blei lagt fram i oktober 2006 (sjå vedlegg 23). I samband med oppfølging av stortingsmeldinga arrangerte Fylkesmannen i Hordaland ein spreiingskonferanse for dei ulike samarbeidspartane i mai c) Arbeidsgruppe IKT/nettstøtta opplæring Fylkesmannen i Hordaland leia ei arbeidsgruppe med representantar frå Kriminalomsorgens IT-teneste (KITT) og NKI. Mandatet til arbeidsgruppa var å lage ei skisse til eit prosjekt som gjeld bruk av fjernundervisning/nettstøtta opplæring i kriminalomsorga. Rapporten blei ferdigstilt i juni c) Nasjonalt forum IKT/Internet i skole og kriminalomsorg Fylkesmannen i Hordaland er representert i den nasjonale arbeidsgruppa, oppnemnd av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF). I tillegg er Utdanningsdirektoratet representert i denne gruppa som skal følgje med i utviklinga og vurdere pedagogiske og tekniske løysingar når det gjeld bruk av IKT i opplæringa i kriminalomsorga. 16

17 d) Nasjonal arbeidsgruppe samordning av planar Fylkesmannen i Hordaland er representert i ei arbeidsgruppe nedsett av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning som har som mandat å få til betre samordning i planarbeidet. e) Styringsgruppe i prosjektet Snu unge lovbrytere Fylkesmannen i Hordaland møter i styringsgruppa for Utdannings-og forskingsdepartementet. f) Styringsgruppe for prosjektet Musikk i fengsel og frihet Fylkesmannen i Hordaland er representert i den nasjonale styringsgruppa for prosjektet Musikk i fengsel og frihet g) Leiarforum Ny Start Fylkesmannen i Hordaland er representert i Leiarforum for Ny Start i Hordaland. h) Kriminalomsorga region nordøst forum for opplæring i kriminalomsorga Fylkesmannen i Hordaland er representert i dette forum som mellom anna drøfter opplæringslæringstilboda i denne regionen. 4.4 Internasjonalt arbeid a) Nordisk nettverk for fengselsundervisning I januar 2006 blei eit nytt nordisk nettverk for fengselsundervisninga oppretta. Nettverket får støtte frå NVL (Nordisk Nätverk för Vuxnas Lärande) til å gjennomføre møte for å utvikle det nordiske samarbeidet innanfor dette området. Fylkesmannen i Hordaland er oppnemnd som kontaktperson for det nordiske nettverket. For meir informasjon sjå b) Nordisk nettverk nordisk konferanse Fylkesmannen i Hordaland v/seniorrådgjevar Torfinn Langelid var med i planlegginga av den 12. nordiske konferansen om fengselsundervisning Fengslende kultur som blei avvikla på Island i mai Det var første gong Island arrangerte denne konferansen som samla i alt 116 deltakarar. For meir informasjon sjå c) Nordisk heimeside for fengselsundervisning I samband med etablering av Nordisk nettverk for fengselsundervisning blei ei nordisk heimeside for fengselsundervisning opna i november Heimeside er d) Kartlegging av utdanning hos innsette i nordiske fengsel NordPlus Voksen (Nordisk Ministerråd) har løyvd om lag DKK til kartlegging av utdanningsbakgrunn, rett til opplæring, lærevanskar og motivasjon for utdanning hos innsette i nordiske fengsel. Fylkesmannen i Hordaland administrerer og leiar prosjektet, med Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen v/professor Terje Manger som fagleg ansvarleg. e) 6th European Conference of Directors and Co-ordinators of Prison Education Fylkesmannen i Hordaland var med i planlegging og gjennomføring av den 6th European Conference of Directors and Co-ordinators of Prison Education som blei avvikla i Praha i september Torfinn Langelid presenterte stortingsmeldinga om Opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår på konferansen. 17

18 f) Grundtvig 1 prosjektet Partnerships in Prison Education: Learning in Networked Environments (PIPELINE) Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga tok initiativet til eit omfattande Grundtvig 1 der målsetjinga er å utprøve ulike sider av IKT i europeisk fengselsundervisning. Prosjektet blei godkjent av EU Brussels hausten 2005 og prosjektet går frå til I tillegg til Noreg, som koordinerer prosjektet, er desse landa med: Danmark, England, Hellas, Romania, Slovenia, Sverige, Tsjekkia og Tyskland, i alt 9 land. Fylkesmannen i Hordaland har engasjert dr.art Andreas Lund ved Universitetet i Oslo som prosjektkoordinator. Prosjektet vil mellom anna arbeide med: Finne fram til tekniske løysingar som både tek vare på tryggleiken og dei pedagogiske sidene ved opplæring i fengsel Læringsaktivitetar, mellom anna fjernundervisning og nettundervisning Metodiske rettleiingar Utvikle magasin der målsetjinga er auka elevaktivitet Rapport for første halvdel av prosjektperioden fekk svært god tilbakemelding frå EUkommisjonen i Brussel: The project is achieving its aims and is well managed; the pooling of expertise is patent. The original work plan is being developed accordingly to the timing and it is always clear the contribution of the partners to the activities. There are already products which are both interesting and of quality. The webs are outstanding. The dissemination of the project has started from the beginning and it is being soundly managed. We expect that the evaluation process will start as scheduled. For meir informasjon sjå 18

19 Tabell 1: Oversyn over opplæringa. Fylkeskommune Fengsel Skole Oppfølgingsklasse Oslo Bredtvedt fengsel, GVO-Bredtvedt f forvarings- og sikringsa. Oslo fengsel GVO-Oslo f Oppfølgingsklasse Akershus Ila fengsel Rud vgs forvarings-og sikringsa. Ullersmo fengsel Jessheim vgs Østfold Moss fengsel Malakoff vgs Sarpsborg fengsel Borg vgs Fredrikstad fengsel Glemmen vgs Ravneberget fengsel Glemmen vgs Indre Østfold fengsel Mysen vgs Hedmark Kongsvinger fengsel Øvrebyen vgs Hamar fengsel Storhamar vgs Oppfølgingsklasse Hamar f. open avd. Storhamar vgs Bruvoll fengsel Skarnes vgs Oppland Gjøvik fengsel Gjøvik vgs Buskerud Vestfold Telemark Hassel fengsel Rosthaug vgs Ringerike fengsel Hønefoss vgs Drammen fengsel Strømsø vgs Oppfølgingsklasse Horten fengsel Borre vgs Horten krf Larvik fengsel Thor Heyerdahls vgs Berg fengsel Færder vgs Berg Oppfølgingsklasse Bastøy fengsel Borre vgs Bastøy Sem fengsel Færder vgs Sem Skien fengsel Klosterskogen vgs Oppfølgingsklasse Aust-Agder Arendal fengsel Blakstad vgs 19

20 Fylkeskommune Fengsel Skole Oppfølgingsklasse Vest-Agder Kristiansand fengsel Kvadraturen vgs Oppfølgingsklasse Rogaland Stavanger fengsel Haugesund fengsel Åna fengsel Time vgs Time vgs Time vgs Hordaland Bergen fengsel, Osterøy Bergen fengsel Bjørgvin fengsel Åsane vgs Åsane vgs Åsane vgs Årstad vgs Oppfølgingsklasse Møre og Romsdal Ålesund fengsel Hustad fengsel Fagerlia vgs Romsdal vgs Sør-Trøndelag Trondheim fengsel Brundalen vgs Oppfølgingsklasse Trondheim f. avd. Leira Brundalen vgs Nord-Trøndelag Steinkjer vgs Oppfølgingsklasse Nordland Bodø fengsel Bodø vgs Oppfølgingsklasse Troms Finnmark Tromsø fengsel Vadsø fengsel Breivika vgs Vadsø vgs 20

21 Tabell 2.Elevplassar samla Tal elevplassar Tabell 3: Kapasitetsutnytting Tal elevplassar Faktisk elevtal ,5 (78,7%) 578,5 (72,77%) 622,5 (76,85%) 713,25 (76,86%) 756 (80,08%) 751,25 (77,93%) 801 (75,00%) Tabell 4: Elevane i anstalt fordelte på alder: Alder Tal I prosent år 2 4, ,5 4,5 0,3 0,6 0,3 0,5 0,6 0, år ,5 43, ,6 6,3 5,9 6,5 5,8 4, år 58,5 60, ,5 58 9,1 8,7 9,4 8,3 7,8 7, år 102, ,5 111,5 121,5 16,0 15,6 14,5 16,0 14,6 14, år 139, , ,8 24,4 26,1 25,4 22,0 23, år 204, , ,5 254,5 31,9 33,0 32,3 30,4 31,5 30, år 53, , ,4 8,5 8,9 9,6 14,1 15, år 23 18,5 15, ,5 30,5 3,6 2,7 2,3 2,7 3,2 3,7 Over 60 år 2 2, ,3 0,4 0,4 0,6 0,4 0,7 Sum 640, ,5 763, , ,0 100,0 100,0 100,0 Tabell 5: Elevane i oppfølgingsklassene - fordelte på alder: Alder Tal I prosent år 0 0,5 1,5 3,5 3 4,5 0,0 0,4 1,2 2,8 2,6 4, år 10,5 14, ,5 10 8,7 11,7 7,9 6,5 5,6 9, år 12, , ,5 13,5 10,4 12,9 14,6 11,3 9,1 12, år 22,5 20, ,5 25, ,7 16,5 13,4 17,3 22,0 15, år ,5 28,5 23,5 24,5 19,9 19,4 24,1 23,0 20,3 22, år 35, ,5 29,5 27,4 28,5 29,8 26,7 25, år 15, ,5 10, ,5 12,9 10,5 9,9 8,5 12,9 9, år 0 1,5 0,5 0,5 1 1,5 0,0 1,2 0,4 0,4 0,9 1,4 Over 60 år , ,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 Sum 120, , ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabell 6: Elevane i anstalt fordelte på dom og varetekt: Dom Varetekt Innsette: ,5 576, Elevar: 548,5 536, , ,5 158 Totalt Varetekt i prosent Innsette: , ,9 29,0 25,4 24,4 21,8 Elevar: 693, ,5 737, ,9 18,6 20,6 18,9 19,6 21

22 Tabell 7: Det totale talet elevar som fekk opplæring i , fordelte på skoleslag: I anstalt I oppfølgingsklasser Skoleslag Grunnskole Vidaregåande opplæring Andre kurs Totalt Sum Skoleslag Grunnskole Vidaregåande opplæring Andre kurs Totalt Tabell 8: Innsette og elevar fordelte på kjønn: Anstalt Tal I prosent Tal I prosent Tal I prosent Kvinner 129 5, , ,6 Menn , , ,4 Totalt , , ,0 Skole Elevar i prosent av fangebefolkninga Tal I prosent Tal I prosent Tal I prosent Kvinner 61,5 8,6 63 7,9 59,5 7,1 47,7 50,4 48,8 Menn 649,5 91,4 737,5 92,1 778,5 92,9 28,7 31,4 30,7 Totalt ,0 800,5 100, ,0 Tabell 9: Innsette - frigang til skole og arbeid i tidsrommet : Frigang til skole Frigang til arbeid Tal på innsette 28 35,5 28, , ,5 29, ,5 56,5 I prosent av fangebefolkninga 1,4 1,6 1,2 1,2 1,7 1,5 1,5 1,3 1,4 1,1 2,1 2,2 Tabell 10: Oversyn over elevplassar i opne og lukka anstaltar fordelte på skoleslag: Skoleslag Lukka anstaltar Opne anstaltar Sum Grunnskole Vidaregåande oppl Andre kurs Totalt I prosent ,8 86,7 87, ,2 13,3 12,

23 Tabell 11: Elevane i oppfølgingsklassene fordelte på ulike kategoriar: Kategori Tal I prosent Prøvelausl. m/tilsyn 24, ,5 13,5 5,5 16,2 23,1 16,2 20,6 10,0 Prøvelausl. u/tilsyn ,5 0 0,5 6,6 6,4 5,8 0,0 0,9 Tilsyn i samband m/dom på vilkår 7 12,5 1,5 2 2,5 4,6 16,0 1,9 3,1 4,5 Frigang ,5 16,5 20,5 8,6 16,7 14,9 25,2 37,3 Samfunnsteneste 2,5 2 18,5 6 8,5 1,7 2,6 24,0 9,2 15,5 Sikring i fridom 1,5 3,5 1, ,0 4,5 1,9 0,0 1,8 Personundersøking - ventar på dom ,0 1,3 0,0 0,0 3,6 Oppfølging frå tidlegare år 15,5 10,2 0,0 0,0 Anna 71, ,5 14,5 47,2 29,5 35,1 42,0 26,4 Totalt 151, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabell 12: Elevar i oppfølgingsklassene rekrutterte frå ulike instansar: Instansar Tal I prosent Skolen i fengslet 25 17, ,5 21,5 19,6 15,2 18,9 22,0 20,1 Friomsorgen 29, , ,5 23,1 20,8 24,4 29,3 27,6 Fengslet v/sosialsekretær ,5 7,8 9,5 7,0 8,6 16,4 Sosialetat 28, ,5 14,5 22,4 19,0 23,9 14,2 13,6 NAV-ARBEID arbeid 3,5 6 3,5 3,5 2,5 2,7 5,2 3,5 3,0 2,3 Andre ,5 26,5 21,5 24,3 30,3 22,4 22,8 20,1 Totalt 127,5 115,5 100, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabell 13: Fordeling av elevar på studieretningar i vidaregåande skole med tilsvarande fordeling i fengsel og oppfølgingsklassene (i prosent): Studieretning VSI Fengsel Oppf.klasse Allmenne, økonomiske og administrative fag 48,7 47,7 44,7 44,0 44, , ,0 Musikk, dans og drama 2,6 2,9 2,8 3,1 3, ,0 4,0 Idrettsfag 4,0 4,1 3,8 4,6 4,9 Helse- og sosialfag 10,3 10,0 9,7 10,3 10,3 1,0 3,0 Naturbruk 2,3 2,1 2,3 2,4 2, ,0 Formgjevingsfag 7,3 8,3 7,2 7,4 7, ,0 4 5,0 Hotell- og næringsmiddelfag 3,8 3,9 3,8 3,9 3, ,0 Byggfag 3,1 3,1 3,6 4,3 4, ,0 2 Tekniske byggfag 1,1 1,2 1,2 1,3 1,3 1 0,5 1,0 Elektrofag 5,2 5,7 5,5 5,3 4,9 Mekaniske fag 6,7 6,3 5,9 7,0 7, , ,0 Kjemi- og prosessfag 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Trearbeidsfag 0,6 0,4 0,4 0,4 0, ,0 Media og kommunikasjon 0,2 1,8 2,6 3,0 1 1,0 Sal og service 2,3 2,9 2,9 Teknisk fagskole 2,5 1,9 1,8 23

24 Tabell 14: Oversyn over inngåtte lærekontraktar/fagprøve og teoriundervisning 3-5: Inngåtte lærekontraktar Fengsel Oppfølgingsklasse Totalt Fagprøve/sveinebrev Fengsel Oppfølgingsklasse Teoriundervisning 3-5 (Opplæringslova) Fengsel Oppfølgingsklasse Tabell 15: Tal elevar som har tatt eksamen/delkompetanse/ikkje-kompetansegjevande kurs: Fengsel Oppfølgingskl. Samla Eksamen grunnskole Eksamen - vidaregåande skole Delkompetanse vgs Totalt eksamen/delkompetanse Ikkje-kompetansegjevande kurs Tabell 16: Tal på beståtte eksamenar - grunnskole/vidaregåande skole: Tal eksamenar Samla Fengsel Oppfølgingskl Grunnskole Vidaregåande skole Totalt

25 Tabell 17: Avbrot der undervisninga stoppar opp: Årsaker I anstalt I oppf. klasser Totalt % 2005 % 2006 % Lauslating , , ,0 Overf. til a.anstalt-eige ønsk , , ,8 Overf. til a.anstalt-pålegg , , ,4 Disiplinærforf. frå anstalten ,7 61 4,2 62 4,2 skoletilbodet fell bort Manglar motiv. -vil ikkje , , ,4 oppl Dårleg fungering-pga ,8 30 2,0 37 2,5 rusmisbruk Dårleg fungering-pga ,7 49 3,3 57 3,8 psykiske vanskar Utvist pga trugande åtferd ,1 13 0,9 25 1,7 Overf.til fengsel frå andre ,3 15 1,0 32 2,1 gjennomføringsformer Andre disp. frå krimomsorg ,3 18 1,2 31 2,1 Anna , , ,0 Samla: , , ,0 Tabell 18: Lærarar tilsette i tidsrommet : Tal lærarar Kvinner Menn Samla Stilling Heil stilling Deltidsstilling , , Totalt , ,

26 Figur 1. Elevplassar totalt Figur 2. Elevplassar i anstalt

27 Figur 3. Elevplassar i oppfølgingsklassene Figur 4. Fordeling elevplassar totalt 27

28 Figur 5. Fordeling elevplassar anstalt Figur 6. Fordeling elevplassar oppfølgingsklassene 28

29 Figur 7. Kapasitetsutnytting i skolane, samla Figur 8. kapasitetsutnytting blant skolane i fengsla,