Byrådssak 146/17. Statusmelding Etat for hjemmebaserte tjenester 2016 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 146/17 Statusmelding Etat for hjemmebaserte tjenester 2016 AKBA ESARK Hva saken gjelder: I denne saken presenteres status for sentrale driftsoppgaver og utviklingsarbeid i Etat for hjemmebaserte tjenester i Meldingen gjør i korte trekk rede for hvordan etaten er organisert, styrt og driftet. Videre presenteres data som viser tjenesteomfang og utviklingstrekk i hjemmesykepleien, og data sammenholdes med andre storbykommuner. Etat for hjemmebaserte tjenester gir tjenester til hjemmeboende med hjelpebehov. Hovedoppgaven er å gi nødvendig helsehjelp og praktisk bistand i brukers hjem. Etaten har flere ansvarsområder og oppgaver, men denne statusmeldingen vil i all hovedsak omhandle hjemmesykepleietjenesten fordi dette er etatens hovedoppgave. Det er en målsetting at innbyggerne skal få bo hjemme lengst mulig. Tjenestene må svare på behov fra brukere, pårørende og omgivelsene. Etat for hjemmebaserte tjenester arbeider med å videreutvikle etablerte tjenester. Som følge av demografiutviklingen forventes behovet for kommunale helse og omsorgstjenester å øke. God organisering og tiltak som setter brukerne i stand til å leve mest mulig selvstendige liv er viktig. Ny teknologi kan redusere administrativt arbeid slik at mer tid kan brukes til direkte brukerrettede aktiviteter. Etaten bidrar også i arbeidet med å utvikle nye tjenester som skal bidra til at innbyggerne kan bo hjemme så lenge de kan- og ønsker det. Hverdagsrehabilitering og velferdsteknolgi er nye tjenestetilbud som bidrar til at innbyggere med begynnende funksjonsfall kan leve selvstendige liv i egne hjem. Byrådet har som målsetning at alle tjenester skal være kunnskapsbaserte. I 2016 gjennomførte Etat for hjemmebaserte tjenester ulike kurs- og opplæringstilbud for sine medarbeidere. Hjemmetjenestene har også deltatt i flere utviklingsprosjekter i Dette omtales nærmere i statusmeldingen. I desember 2016 mottok 4433 brukere hjemmesykepleie. Dette er en økning på én prosent sammenlignet med desember I løpet av 2016 mottok imidlertid ca. 900 brukere hjemmesykepleie i mindre enn én måned, og totalt hadde 6821 brukere en eller flere hjemmesykepleie-tjenester i Dette viser at det er en vesentlig gjennomstrømning av brukere i tjenesten. 63 prosent av brukerne er 80 år eller eldre, og om lag 30 prosent av kommunens innbyggere i denne aldersgruppen har hjemmebaserte tjenester. Komite for helse og sosial vedtok i sak at bystyret skulle få anledning til å debattere prinsippet om «fritt brukervalg». Byrådet gir slik mulighet som en del av Statusmelding for hjemmebaserte tjenester. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Meldingen legges frem for bystyret med hjemmel i Byrådets fullmakter 2.7 pkt. a og c: Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet, c) oppnådde resultater og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon. 1

2 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar statusmelding for hjemmebaserte tjenester i Bergen kommune 2016 til orientering. Dato: 18. april 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Vigdis Anita Gåskjenn byråd for helse og omsorg 2

3 Saksutredning: 1.0 INNLEDNING Hensikten med Statusmelding for Etat for hjemmebaserte tjenester er å gjøre rede for aktiviteter i hjemmebaserte tjenester i 2016, og belyse noen sentrale utviklingstrekk. Statusmeldingen vil presentere utvalgte tema og fokusere på noen av tjenestene. Bakgrunnen for valg av tema og tjenester er at det har pågått utviklingsarbeid eller vært satset særskilt på disse tjenestene/ temaene i Kapittel to beskriver organiseringen i etaten, og de mest sentrale tjenestene. I kapittel tre presenteres nøkkeltall og styringsdata. Her sammenlignes utvalgte data med andre storbykommuner, og utviklingstrekk i egen kommune belyses. I kapittel fire omtales fag- og utviklingsarbeid i Etat for hjemmebaserte tjenester i 2016, og i kapittel fem omtales reviderte normtider særskilt. Dette skyldes at det har vært stor politisk interesse for temaet. 2.0 PRESENTASJON AV ETAT OG TJENESTER 2.1 Organisering Etat for hjemmebaserte tjenester er organisert i elleve enheter, hvorav én enhet for hjemmehjelpstjenester og ti hjemmesykepleie-enheter (soner). Etaten har ansvar for at tjenestene som tilbys er forsvarlige og at driften er innenfor tildelte økonomiske rammer. Enhetene har ansvar for den daglige driften av tjenestene knyttet til fag, økonomi og personal (HR). Etat for hjemmebaserte tjenester er organisert under Byrådsavdeling for helse og omsorg. Bergen kommune har organisert tildelingen av kommunale helse- og omsorgstjenester etter en bestillerutførermodell. Det innebærer at søknader om kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og i institusjon, behandles på egne bestillerkontor 1. Personer som har et hjelpebehov som er utløst av psykiske lidelser, får sine søknader behandlet av et byomfattende bestillerkontor som er organisert under Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Tjenester Etat for hjemmebaserte tjenester gir tjenester til hjemmeboende med hjelpebehov, hovedsakelig i form av helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie) og praktisk bistand hushold og person. Tjenestene er hjemlet i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester med tilhørende forskrifter. Kommunale planer gir føringer for organisering og utvikling av tjenestene. Etatens virksomhet styres med utgangspunkt i følgende sentrale dokumenter: Bystyrets årsbudsjett og handlings- og økonomiplan. Kommunaldirektørens oppdragsnotat til Etat for hjemmebaserte tjenester. Styringkortet for hjemmebaserte tjenester (balansert målstyring) Praktisk bistand person og helsetjenester i hjemmet («hjemmesykepleie») Hjemmesykepleien gir helse- og omsorgstjenester til brukere som bor i eget hjem. 2 Tjenestene ytes hele døgnet, året rundt og er gratis. Målgruppen er brukere som ikke selv kan oppsøke helsehjelp på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, og brukere som er avhengig av hjelp i eget hjem for å få dekket grunnleggende pleie- og omsorgsbehov. Eksempler på oppgaver er sårstell, medisinhåndtering, ernæring, personlig stell og veiledning i dagliglivets gjøremål. 1 Bestillerkontorene kalles forvaltningsenheter og er organisert i Etat for forvaltning, Byrådsavdeling for helse og omsorg. 2 Inkludert omsorgs- og omsorg pluss boliger 3

4 Tjenesten gis til brukere i alle aldre og med svært mange og ulike problemstillinger og diagnoser. Mange brukere har sammensatte behov og mottar derfor flere kommunale tjenester. Eksempler kan være unge kreftsyke, som får praktisk hjelp fra hjemmesykepleien, mens kreftkoordinatorene 3 følger opp brukeren og familien med råd og veiledning. Fastlegen følger opp medisinsk behandling, ofte i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. 4 Personer med psykiske lidelser får ofte hjelp både fra hjemmesykepleien og Etat for psykisk helse og rus (Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering/ BSBI). Per , hadde 183 brukere både tjenester fra hjemmesykepleien og hjemmetjenestene i Etat for psykisk helse og rus. 5 Av disse var 37 prosent av brukere 67 år eller eldre. Etat for psykisk helse og rus (BSBI) tilbyr også andre tjenester til eldre hjemmeboende brukere med psykiske lidelser. Etat for hjemmebaserte tjenester og Etat for psykisk helse og rus har samarbeidsavtaler som regulerer samarbeidet om brukere som får tjenester fra begge etatene. 6 Kommunens avtale med privat leverandør av hjemmesykepleietjenester utløp 1.oktober Etat for hjemmebaserte tjenester tok da over 267 brukere som til da hadde fått tjenester fra den private leverandøren. Totalt hadde 4433 innbyggere hjemmesykepleietjenester ved utgangen av 2016 (jamfør tabell 2, s 7). Etter overgangen fra privat- til kommunal leverandør, har tjenesten mottatt skriftlig klage fra 11 brukere/ pårørende. Klagene har hovedsakelig omhandlet misnøye med at ansatte ikke kommer til avtalt tidspunkt, at det er for mange ulike hjelpere og at beskjeder ikke formidles videre. Etaten har fulgt opp alle henvendelser individuelt med møter med den enkelte. For å imøtekomme behovene til de brukerne som ønsker tidlig hjelp, har etaten valgt å endre tidspunkt for oppstart av dagvakt fra til Det er ulike politiske synspunkt på om kommunen skal tilby brukervalg. Komite for helse og sosial vedtok i sak at bystyret skulle få anledning til å debattere prinsippet om «fritt brukervalg». Et sentralt argument i byrådets valg om å avvikle brukervalg for hjemmesykepleie, har vært kommunens behov for å utvikle- og omstille tjenesten for å svare på fremtidige behov. Som statusmeldingen beskriver, skjer det nå et betydelig utviklingsarbeid innenfor de hjemmebaserte tjenestene. Kommunen har behov for å håndtere sitt virkemiddelapparat for å lykkes i gjennomføringen av dette utviklingsarbeidet. Flere leverandører av samme tjeneste, krever også mer tid til samhandling. Det er problematisert om private leverandører i samme grad vil ha incentiver for å etterleve kommunens strategi om å legge til rette for «hjelp til selvhjelp», for eksempel ved å tilby hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. I følge rapporten Brukervalg i kommunal tjenesteyting, en kunnskapsoppdatering (Deloitte, 2015) er brukervalg innen hjemmesykepleie-tjenester lite utbredt på landsbasis (fem-seks prosent). Når det gjelder brukervalg knyttet til hjemmesykepleie i Bergen kommune, har det vært relativt få brukere som har valgt å benytte seg av muligheten (ca. seks prosent per ) Praktisk bistand hushold (hjemmehjelp) Hjemmehjelptjenesten gir hjelp med praktiske gjøremål i brukers hjem. Målgruppen er personer over 18 år som er helt avhengig av bistand til dagliglivets gjøremål grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker. Eksempler på hjelp som inngår i tjenesten er rengjøring, sengetøyskift, klesvask med mer. Brukerne betaler en egenandel som er fastsatt i Bystyret. Kommunen har brukervalg for praktisk bistand hushold. Det innebærer at brukerne kan velge om tjenesten skal utføres av kommunen eller en av fire private leverandører som har avtale med kommunen. I 2016 valgte om lag 22 prosent av brukerne privat hjemmehjelp. Totalt hadde 4069 innbyggere hjemmehjelpstjenester ved utgangen av 2016 (jamfør tabell 2, s 7). 3 Kommunen har tre kreftkoordinatorer som er organisert i Etat for helsetjenester. 4 Svar på flertallsmerknad 6 i saksnr Kilde: Pasientjournalsystemet Profil. 6 Svar på flertallsmerknad 7 i saksnr

5 2.2.3 Andre tjenester og oppgaver Etat for hjemmebaserte tjenester har i tillegg følgende ansvarsområder og driftsoppgaver: støttekontakter rekruttering og administrering brukerstyrte personlige assistenter (BPA)- arbeidsgiveransvar omsorgslønn- administrering sensorteknologi inkludert kommunale trygghetsalarmer dagsentre for hjemmeboende eldre og ett dagsenter for kreftsyke (Treffstedet) seniorsentre omsorgsboliger inkludert tre Omsorg Pluss kompleks hjelpemidler (korttidsutlån) og Servicemannstjenesten, som distribuerer hjelpemidler rådgivningskontor for hørselshemmede driftsoppfølgingsansvar overfor private leverandører som på oppdrag fra kommunen gir hjemmehjelpstjenester, og dagsentertjenester Oppfølging av- og samarbeid med pårørende 7 Mange pårørende har en viktig omsorgsfunksjon, og kan bidra til at innbyggere med store hjelpebehov ønsker å bli boende i eget hjem lenger. Pårørende ønsker ofte selv å hjelpe til, men trenger støtte for å mestre dette. Kommunen har plikt til å gi generell veiledning og informasjon til pårørende. Samtidig har helsepersonell taushetsplikt, og må derfor ha tillatelse av brukeren for å kunne snakke med pårørende om personlige forhold. Alle brukere tildeles en primærkontakt som har hovedansvaret for å følge opp den enkelte. En av primærkontaktens oppgaver er å klargjøre hvem brukeren regner som sin nærmeste pårørende, og hvordan brukeren ønsker at pårørende skal involveres. I tillegg til oppfølging og samarbeid mellom pårørende og hjemmesykepleien, fins det andre tilbud til pårørende i kommunen. Kompetansesenter for demens arrangerer for eksempel pårørendeskole og individuelle pårørendesamtaler, og kommunens kreftkoordinatorer tilbyr råd og veiledning til personer som har eller har hatt kreft. Pårørende tilbys også råd og veiledning fra kreftkoordinator Nye tjenestetilbud Gartnermarken Omsorg Pluss Omsorg Pluss er boliger hvor det er personell til stede i bygget alle ukens dager og hele døgnet. Januar 2016 åpnet Bergens første nybygde Omsorg Pluss-anlegg i Fyllingsdalen. Etat for hjemmebaserte tjenester har ansvar for driften. Gartnermarken består av 58 boliger. Av disse er 36 ordinære Omsorg Pluss boliger, 14 boliger i bofellesskap for eldre med demens og 8 boliger i bokollektiv for eldre med demens. Det er opparbeidet et hageanlegg med egen sansehage. I tillegg inneholder bygget et aktivitetssenter med kafé, fotpleie- og frisørsalong. Disse fasilitetene kan også benyttes av eldre i nærområdet Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er et tidsavgrenset rehabiliteringstilbud til dem som bor i eget hjem og opplever at hverdagsaktivitetene begynner å bli krevende. Sammen med hverdagsrehabiliteringsteamet 9 lager brukeren en personlig rehabiliteringsplan. Hensikten med tjenesten er å fremme brukernes evne til å klare seg i eget hjem, og utsette eller redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester. 7 Svarer på flertallsmerknad 5, Saknr Disse tjenestene tilbys av henholdsvis Etat for alders- og sykehjem og Etat for helsetjenester. 9 Hverdagsrehabiliteringsteamet er et tverrfaglig team satt sammen av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og hjemmetrenere. 5

6 Hverdagsrehabilitering er fremdeles i en prosjektfase. Prosjektet er forankret i Etat for hjemmebaserte tjenester. I august 2016 utvidet tilbudet fra ett til tre team slik at dette nå er et tilbud i hele Bergen kommune. I 2016 fikk 215 innbyggere hverdagsrehabilitering. Dette er en økning på 111 prosent fra De fleste er over 80 år. Foreløpige resultater viser at innbyggere som har fått hverdagsrehabilitering opplever økt tilfredshet etter hverdagsrehabiliteringsperioden. Om lag 80 prosent av de som har vært gjennom et rehabiliteringsforløp, trenger fortsatt hjemmesykepleie. Behovet reduseres imidlertid med 2,1 t. pr. uke i snitt Velferdsteknolgi I 2016 gjennomførte Bergen kommune et prosjekt i utprøving av trygghets- og mestringsteknologi. Prosjektet prøvde ut trygghetspakker og medisineringsstøtte til personer med hjelpebehov. Trygghetspakker inneholder ulike typer sensorer. Sensorene kan gi ulike varslinger, for eksempel kan hjemmetjenestene eller pårørende varsles dersom brukeren faller, går ut om natten eller dersom det oppstår røykutvikling i hjemmet. Medisineringsstøtte gir beskjed til brukeren når medisinene skal tas, og dersom medisinen ikke blir tatt, varsles hjemmetjenesten eller pårørende. Ved årsskiftet hadde omlag 150 brukere tatt i bruk Trygghetspakker og 15 brukere hadde tatt i bruk medisineringsstøtte.12 brukere har prøvd GPS og har svært gode erfaringer med dette. Det er stor etterspørsel etter denne tjenesten, særlig fra pårørende. Det planlegges derfor en kraftig økning av dette tilbudet til neste år. Tabell 1 viser utviklingen i omfanget av velferdsteknolgiske løsninger. Tabell 1: Omfang av velferdsteknolgi i Bergen kommune Velferdsteknologisk løsning Antall trygghetsalarmer pr Medisineringsstøtte 5 15 GPS 7 12 Trygghetspakker Kilde: Profil Som følge av at kommunen utvikler og bygger ut tilbudet om ulike typer velferdsteknologi, er det behov for et senter som kan respondere på varslinger og alarmer. I desember 2016 overtok hjemmesykepleiens nattjeneste mottak av varsling fra trygghetsalarmer og sensorteknologi som tidligere gikk til Bergen Legevakt. Erfaringene så langt er positive. Responssenter skal videreutvikles i 2017 til å omfatte mottak av varslinger hele døgnet. 3.0 STYRINGSDATA I det følgende presenteres utviklingstrekk for hjemmebaserte tjenester. For å beskrive utviklingen brukes KOSTRA tall 10. Bergen kommune vurderes opp mot de fire største byene. Det er utfordringer knyttet til det å sammenlikne tjenester på tvers av kommunene. Kommunene har ulik praksis for når brukere tildeles ulike hjemmebaserte tjenester, og det er avdekket at registrering av tid gjøres ulikt i kommunene. KOSTRA-tallene for 2016 er foreløpige, endelige tall foreligger medio juni. I meldingen benyttes også tall fra kommunens finansieringsrapport 11, IPLOS 12 og intern rapportering KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse blant annet i kommuner. 11 Finansieringsrapport: Kommunenes interne rapportering for tjenester som er bestilt og utført i foregående måned. 12 IPLOS er et lovbestemt helseregister som danner grunnlag for nasjonal statistikk for helse- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og for statlige myndigheter. 13 Intern rapportering: Corporator, rapporteringssystemet i balansert målstyring. 6

7 Tabell 2: Nøkkeltall - Etat for hjemmebaserte tjenester Noen nøkkeltall: Årsverk hjemmesykepleie (avrundet): Brukere av hjemmesykepleie pr : Årsverk til praktisk bistand hushold: 110, Brukere av praktisk bistand hushold pr : Regnskap: 914,1 mill 899 mill 917,1 mill Budsjett avvik: 21,6 mill - 12,5 mill - 13,2 mill Kilde: HR styringsdata og årsmelding 2016 I Bergen har antall hjemmesykepleiebrukere økt med én prosent fra Data fra pasientjournalsystemet Profil viser at 882 hjemmesykepleie-brukere mottok tjenesten i en måned eller mindre. Totalt hadde 6821 brukere en eller flere hjemmetjenester i Dette viser at det er en vesentlig gjennomstrømning av brukere i tjenesten. Bergen kommune har ikke datagrunnlag til å sammenligne om gjennomstrømning av nye brukere i hjemmetjenestene øker. Vi vet imidlertid at liggetiden på sykehus har gått ned etter samhandlingsreformen, samtidig som antall betalingsdøgn i Bergen kommune reduseres år for år. Vi registrerer også at andelen pasienter som utskrives til hjemmet etter opphold på mottaksavdelingen på Storetveit øker Det er derfor grunn til å anta at dette får konsekvenser for hjemmetjenestene i form av at omløpshastigheten i tjenesten øker. Antall årsverk i hjemmesykepleien økte med fem prosent i Økningen skyldes etableringen av Gartnermarken Omsorg Pluss, ansettelser som følge av overtakelse av brukere fra privat hjemmesykepleie-leverandør, og etablering av ytterligere to hverdagsrehabiliteringsteam. Antall timer hjemmesykepleie gitt i desember 2016 var syv prosent lavere enn desember 2015 (figur 1). Hjemmesykepleien og forvaltningsenhetene har arbeidet aktivt med å følge opp brukernes hjelpebehov. Dette har resultert i at flere er blitt henvist til andre tjenestetilbud, som for eksempel hverdagsrehabilitering. Reduksjon i antall timer, kan også tilskrives endring i normtidene (omtales i kap.5.1). Vi forventet økt effekt av de nye tjenestene hverdagsrehabilitering og velferdsteknolgi i 2017 når flere får tilbud om dette. 14 Kilde: Sluttrapport fra styringsgruppen for forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen (EVASAM) 15 Kilde: Statusmelding for samhandling med spesialisthelsetjenesten 2016 (Byrådssak 100/17) 7

8 Figur 1: Antall brukere per 31.12,og antall timer hjemmesykepleie og besøk i desember 16 Kilde: Årsmelding Antall brukere totalt Antall timer hjelp totalt i desember Antall besøk i desember Antall besøk har økt år for år siden I 2016 økte besøkene med seks prosent. Dette er en indikasjon på at brukerne har behov for tettere oppfølging av hjemmesykepleien. Figur 2 viser bistandsbehovet blant brukerne av hjemmesykepleie kategorisert i aldersgrupper. Figuren viser at hovedvekten av brukerne blir vurdert til å ha et middels til stort hjelpebehov. Tabell 2 viser at det ikke er vesentlige endringer fra 2015 til Totalt er 63 prosent av hjemmesykepleie-brukerne over 80 år. De fleste er i alderen år (figur 3), også disse tallene er stabile sammenlignet med fjorårets tall. Figur 2: Bistandsbehov blant hjemmesykepleiens brukere 17 Tabell 2: Bistandsbehov Kilde: IPLOS sumrapport S01 pr Kilde: IPLOS sumrapport S01 16 Inkluderer hjemmetjenester ytt av hjemmesykepleien (inklusive PBP). 17 Hjemmesykepleie, eksklusive psykiatrisk hjemmesykepleie. 8

9 Figur 3: Alderssammensetning av brukerne av hjemmesykepleietjenester Kilde: IPLOS sumrapport S01, per Figur 6 viser hvor stor andel av innbyggere 80 år og over, som får hjemmetjenester. Med hjemmetjenester menes ulike typer kommunale tjenester, for eksempel hjemmesykepleie, praktisk bistand, omsorgslønn og dagsentertilbud. I Bergen har 30 prosent av hjemmeboende innbyggere 80 år og eldre hjemmetjenester. Dette er en nedgang på 0,9 prosent i løpet av en fireårsperiode. Bergen kommune tildeler hjemmetjenester til en større andel eldre over 80 år, sammenlignet med de tre andre storbykommunene. Stavanger ligger lavest. Det er 2,4 prosent flere innbyggere i alderen 80+ som får hjemmetjenester i Bergen sammenlignet med Stavanger. Tildeling av hjemmetjenester må sees i sammenheng med tildeling av andre typer tjenester, for eksempel institusjonstjenester. Bergen kommune har som målsetning at innbyggerne skal få mulighet til å bo hjemme så lenge de kan og selv ønsker det. Figur 6: Mottak av hjemmetjenester Kilde: KOSTRA 9

10 Figur 7:Tildelte timer hjemmesykepleie Figur 8:Tildelte timer praktisk bistand Kilde: KOSTRA Kilde: KOSTRA Figur 7 viser gjennomsnittlig antall tildelte timer hjemmesykepleie per uke. Bergen kommune har tradisjonelt lagt høyt sammenlignet med andre storby-kommuner. Bergen ligger fortsatt høyere enn Oslo og Trondheim i timer per bruker, men med en gradvis nedgang de siste fire årene. Reduksjonen kan forklares med hyppigere vurderinger av brukernes faktiske hjelpebehov, og endrede normtider. Figur 8 viser at gjennomsnittlig antall tildelte timer praktisk bistand 18 fortsetter å øke. Som illustrert i figur 3, er 63 prosent av hjemmesykepleiens brukere over 80 år, mens 24 prosent av brukerne er i aldersgruppen år. Figur 8 viser forventet befolkningsutvikling i aldersgruppen 67 år og eldre i et tiårsperspektiv. Økningen blir størst i aldersgruppen år. Byrådsavdeling for helse og omsorg og Etat for hjemmebaserte tjenester rigger seg for forventet økt etterspørsel etter tjenester. Det arbeides blant annet med å utvikle tjenester som legger til rette for at innbyggerne i større grad kan mestre livet i eget hjem. I tillegg vurderes tjenestenes innretning med tanke på å organisere tjenesten smartere. Ansatte skal jobbe mer kunnskapsbasert. Dette vil bli nærmere omtalt i neste kapittel. Figur 8: Forventet befolkningsutvikling i Bergen kommune Kilde: SSB 18 Praktisk bistand person (PBP) og praktisk bistand hushold (PBH/ hjemmehjelp) 10

11 4.0 FAG- OG UTVIKLINGSARBEID Demens Hjemmesykepleien gir tjenester til et stort antall personer som har demens. Dette krever at tjenesten har tilstrekkelig antall fagpersoner med kompetanse om demens. I 2016 gjennomførte rundt 100 ansatte ett eller flere opplæringsprogram i Demensomsorgens ABC 19. Utvalgte ressurspersoner deltok på kurs i miljøbehandling for personer med demens (VIPS praksismodell 20 ). Ressurspersonene har som oppgave å innføre regelmessige brukerorienterte møter med kollegaer. Målet er at brukere med demens får individuelt tilpasset oppfølging av hjemmesykepleien. Etat for hjemmebaserte tjenester etablerte demensarbeidslag i Arna og Fana som et utprøvingsprosjekt i I 2016 ble evalueringen av prosjektet presentert i en rapport. I følge rapporten opplevde pårørende og ansatte at pasientenes individuelle behov ble bedre ivaretatt av demensarbeidslagene. Organiseringen medfører imidlertid at mer tid går med til transport mellom brukere, og dermed reduseres den direkte brukerrettede tiden. I 2017/ 2018 skal det skrives en plan for hjemmebaserte tjenester. I planprosessen skal det blant annet sees nærmere på kommunens tilbud til personer med demens. Hensiktsmessig organisering av hjemmetjenester er en del av dette. Bergen kommune har et eget Kompetansesenter for demens. Senteret tilbyr kurs og opplæring til ansatte, brukere og pårørende. Hjemmesykepleien formidler informasjon om relevante kurs. I 2016 deltok 62 pårørende til personer med demens på Pårørendeskolen som arrangeres av kompetansesenteret. Gjennomsnittsalderen til deltakerne var 60 år, med et aldersspenn fra år. 4.2 Palliasjon (lindrende behandling) Palliasjon betyr lindring. Palliasjon innebærer å behandle fysiske smerter og andre plagsomme symptomer hos pasienter med alvorlig og langtkommen sykdom. Mange mennesker med uhelbredelig sykdom ønsker å få være hjemme så lenge som mulig, og om mulig få dø hjemme. Kompetanse om lindrende behandling er en forutsetning for å kunne gi et godt tilbud til denne brukergruppen. Etat for hjemmebaserte tjenester har i 2016 utarbeidet og fått godkjent en egen prosedyre om palliasjon i hjemmet. Prosedyren skal bidra til en kunnskapsbasert og systematisk praksis. I 2016 ble det gjennomført en fagdag om palliasjon for 120 sykepleiere i hjemmesykepleien. Prosjektet «Palliasjon i hjemmet» har pågått i Ytrebygda hjemmesykepleie siden Prosjektet er utvidet med tre soner, og skal videreføres til alle enheter i Målet er å styrke kompetansen blant sykepleiere i hjemmesykepleien slik at mennesker som ønsker å tilbringe siste levetiden hjemme, blir ivaretatt på en god måte. Prosjektet er et samarbeid mellom sykepleiestudiet ved Høyskolen på Vestlandet (HVL), Haraldsplass diakonale sykehus, fastleger og Bergen kommune. I hjemmesykepleien er det ressurssykepleiere som har spesialkompetanse i lindrende behandling. Hensikten med ressurssykepleiernes arbeid er å etablere tidlig kontakt med brukere som ventes å få behov for fremtidige kommunale pleie- og omsorgstjenester. Ressurssykepleierne kurses jevnlig og har en rådgivende funksjon både i forhold til enkeltpasienter og i forhold til kollegaer. Tabell 5 viser at etterspørselen etter tjenesten øker år for år. Tabell 5: Antall aktive tjenester i kategorien ressurssykepleie for årene Antall brukere m / tjenesten ressurssykepleie Kilde: Profil 19 Demensomsorgens ABC er et bedriftsinternt studieprogram som gir kunnskap om demens og hvordan man møter personer med demens og deres pårørende. 20 VIPS praksismodell er en metode for miljøbehandling hvor en setter brukeren sine behov i sentrum. 21 Demensarbeidslag er egne hjemmesykepleiegrupper som gir praktiske bistand til brukere med demens. 11

12 Ressurssykepleierne samarbeider med kommunens kreftkoordinatorer. I tillegg deltar de i Kompetansenettverk i lindrende behandling, Helseregion Vest. Nettverkssamlingene legger til rette for kompetanseheving og samhandling. Treffstedet for kreftpasienter er et møtested for voksne innbyggere med kreftsykdom. Tilbudet er byomfattende og gratis. Treffstedet er lokalisert i Fyllingsdalen og har åpent én dag i uken. Etat for hjemmebaserte tjenester er ansvarlig for tilbudet. Det er et økende antall brukere som benytter tilbudet, i gjennomsnitt deltar ni personer pr gang. Målgruppen for Treffstedet er voksne i alle aldre, men de fleste er over 50 år. Kreftkoordinatorene deltar med jevne mellomrom. I 2016 fikk Treffstedet tilgang til en minibuss som kan hente brukere som ikke kommer seg til dagsenteret på egenhånd. 4.3 Frivillighet Byrådsavdeling for helse og omsorg arrangerte Frivillighetsseminar i april Temaet var frivillig arbeid rettet mot eldre. Seminaret markerte starten på en utvidet satsing på frivillighet innen helse- og omsorgsfeltet. På seminaret deltok rundt 150 frivillige og ansatte fra kommunens helse- og omsorgstjenester. I oktober åpnet Teatergaten kafé som et tilbud for personer med demens og deres pårørende. Kaféen er etablert i samarbeid mellom flere frivillige organisasjoner 22 og kommunen. Frivillige aktører driver kaféen, og kommunen stiller med lokaler og helsepersonell som kan gi veiledning i faglige spørsmål. Brukere som ønsker, kan også få tilbud om å bli kjent med en aktivitetsvenn. En aktivitetsvenn er en frivillig som deltar på fritidsaktiviteter sammen med personer med demens. Organisering og utvikling av frivillighetsarbeidet vil være en satsing i Utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer I 2015 gjennomførte 14 sykepleiere fra Etat for hjemmebaserte tjenester videreutdanning i kunnskapsbasert praksis. 23 Våren 2016 etablerte disse sykepleierne fagringer for å utarbeide kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Fagringene har utarbeidet to prosedyrer som skal publiseres på Helsebiblioteket 24. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og Folkehelseinstituttet har veiledet fagringene. 4.5 Annen kompetanseheving i Sårbehandling I 2016 deltok Etat for hjemmebaserte tjenester i et sår-prosjekt med Helse Bergen og Etat for psykisk helse og rustjenester. Hjemmesykepleien kartla omfang av kroniske sår i egen tjeneste. Som en del av prosjektet deltok 94 sykepleiere fra hjemmesykepleien på sårkurs i regi av Helse Bergen Simulering av akutte vurderinger I 2016 fikk 46 sykepleiere delta på kurs i simulering av akutte pasientsituasjoner. Sykepleierne trente på vurdering og behandling av akutte situasjoner. Hensikten med kurset var at sykepleierne skulle få praktisk trening med veiledning, og dermed bli tryggere på egen vurderingsevne. Simuleringskurset er del av et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune, Høgskulen på Vestlandet (HVL) og VID 22 Nasjonalforeningen Bergen demensforening, Bergen Røde Kors, Vitalitetsenteret Frivilligsentral 23 Kunnskapsbasert praksis vil si å ta faglige avgjørelser basert på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerens ønsker og behov i en gitt kontekst (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten). 24 Helsebiblioteket er en database som gir gratis tilgang til fagprosedyrer, oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og andre kunnskapsressurser for helsepersonell. Prosedyrene er fagfellevurdert (d.v.s. godkjent av eksperter). 12

13 vitenskapelige høgskole. 25 I 2017 skal inntil 24 sykepleiere få instruktørkurs i pro Act 26 slik at de kan holde kurs for- og veilede kollegaer. 4.6 Organisatorisk utvikling 4.6.1Omorganisering av nattjenesten I 2016 fortsatte etaten arbeidet med å utvikle nattjenesten i hjemmesykepleien og prosjektet gikk over i drift. Nattjenesten består nå av fire team og samlet under ledelse fra en sone (Solheim). Hensikten med prosjektet var å utnytte ressursene bedre og samle ansatte for å tilby et større faglig miljø. Dette har en oppnådd. Omorganiseringen har ført til et større fagmiljø og mindre bruk av vikarer fra vikarbyråkjøp. Mens det i 2015 var utfordringer knyttet til økende korttids sykefravær, er fraværet i nattjenesten redusert i Mobil omsorg Mobil omsorg er elektroniske pasientjournal på smarttelefoner. Dette innebærer at ansatte enkelt får tilgang til å lese og dokumentere nødvendige pasientopplysninger når de er ute i felten. Mobil omsorg ble innført i hele hjemmesykepleietjenesten på forsommeren I oppstartfasen oppstod en del tekniske problemer. Etaten har også brukt mye ressurser på å lære opp om lag ansatte i den nye teknologien, og det arbeides videre med dette. Mobil omsorg har så langt ført til flere positive effekter. Ansatte får rask og enkel tilgang til å lese og /eller dokumentere nødvendige pasientopplysninger. Risikoen for at pasientopplysninger kommer på avveie er betraktelig redusert ved at hjemmesykepleien ikke benytter papirutgaver av arbeidslistene. Muntlige rapporter i hjemmesykepleiegrupper er nå erstattet av at ansatte kun leser rapporter om aktuelle brukere som de skal hjelpe. Dette medfører en begrensning i ansattes tilgang til sensitive opplysninger. Mobil omsorg gir mulighet til videreutvikling til andre teknologiske verktøy i hjemmetjenestene, som for eksempel elektroniske låssystem Smart Organisering Høsten 2015 gjennomførte konsulentfirmaet Norsk kommunerådgivning en kartlegging av hjemmesykepleiens logistikk og organisering. Hensikten var å kartlegge muligheten for å bruke mindre tid til transport og administrative oppgaver, og dermed øke andel tid i direkte kontakt med brukerne. Kartleggingen konkluderte med at det var muligheter for å øke direkte brukerrettet tid. Med dette som utgangspunkt, ble det i oktober 2016 etablert et toårig prosjekt, «Smart organisering i hjemmebaserte tjenester» som en del av Smart omsorg-programmet. Prosjektgruppen arbeider for å organisere arbeidsdagen smartere, og gi lederne bedre vilkår for å følge opp sine ansatte. Denne typen omstilling er krevende og forutsetter omstillingskapasitet og kompetanse Organisering av hjemmetjenester til brukere med store bistandsbehov I 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Etat for hjemmebaserte tjenester og tillitsvalgtorganisasjoner. Mandatet var å foreslå hvordan hjemmetjenestene til brukere med behov for omfattende hjelp kunne organiseres bedre. 28 I 2016 ble grunnlaget lagt for organisatoriske endringer og i 2017 gjennomfører etaten disse endringene i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger. Fra å være en tjeneste som ble organisert i syv soner, blir tjenesten samlet under to gruppeledere. Hensikten med å ProAct er et kurs-konsept hvor helsepersonell læres opp i systematisk observering, vurdering og behandling av kritisk syke pasienter. 27 Kilde: HS styringsdata, Per var det 1595 ansatte i hjemmesykepleietjenesten. 28 Omfattende hjelpebehov defineres her som innvilget hjelp > 100 timer/uke. 13

14 organisere tjenesten på denne måten, er å samle kompetanse, samt bedre oppfølgingen av brukerene, pårørende og ansatte. 5.0 ØKONOMISK TILTAK Den økonomiske situasjonen har vært- og er fortsatt en sentral utfordring for Etat for hjemmebaserte tjenester. Regnskapet for 2016 viser at etaten hadde et overforbruk på 13,2 millioner. Det vil si et negativt avvik på 1,3 prosent. I 2015 ble det publisert en rapport, Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren, som sammenlignet ressursbruken i storbyene Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand, blant annet på tjenesteområdet hjemmebaserte tjenester. I rapporten fremkom det at Bergen tildelte gjennomsnittlig mer tid per hjemmetjenestemottaker sammenlignet med de tre andre storkommunene. Bystyret vedtok i juni 2015, at normene skulle revideres. Det ble blant annet lagt til grunn en sannsynlig økonomisk innsparing som følge av dette. I Bystyrets budsjettbehandling for 2016 ble det besluttet at endringene i normtidene skulle evalueres etter ett år. 5.1 Reviderte normtider Nye normtider ble iverksatt fra 1. desember I perioden desember mars 2017 gjennomførte Etat for hjemmebaserte tjenester og Etat for forvaltning endringene i tjenestene. Alle brukere fikk vurdert tjenesteomfanget opp mot nye normtider, samtidig som individuelle behov er vektlagt. Kommunen har inngått avtale med Senter for omsorgsforskning om å evaluere konsekvensene av endrede normtider. Evalueringsrapporten skal overleveres til kommunen 26. mai