SETT INN BILDE OG NAVN/ LOGO TIL BARNEHAGEN

Transkript

1 SETT INN BILDE OG NAVN/ LOGO TIL BARNEHAGEN

2 Innhold: Jeg skulle ønske dagens barn lekte mer enn de gjør. 1. Informasjon om barnehagen 2. Årsplanens formål 3. Faglig innhold 3.1. ULNA AS overordnet satsningsområde 3.2. Kommunens mål for barnehagene 3.3. Barnehagens hovedmål 3.4. Omsorg, danning, lek og læring 3.5. Inkluderende fellesskap 3.6. Barns medvirkning 3.7. Sosial kompetanse. 4. Fagområdene med progresjonsplan 4.1. Kommunikasjon, språk og tekst 4.2. Kropp, bevegelse og helse 4.3. Kunst, kultur og kreativitet 4.4. Natur, miljø og teknikk 4.5. Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn 4.7. Antall, rom og form 5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering.. 6. Samarbeid 6.1. Samarbeid med barnas hjem Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, se kap 7 for utdypende informasjon 6.3. Flerfaglig samarbeid 6.4. Samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) 7. Overordnede retningslinjer for samarbeid mellom skole og barnehage 8. Kontaktinformasjon 9. Årshjul

3 «Jeg skulle ønske dagens barn lekte mer enn de gjør, for den som leker som liten får en rikdom inni seg som man kan øse av hele livet. Man bygger opp en varm, hyggelig verden inni seg. En verden som gir styrke om livet blir vanskelig. Et sted man kan ty til i motgang og sorg». Astrid Lindgren

4 1. Informasjon om barnehagen PRESENTASJON AV CARPE DIEM BARNEHAGE: Lek og lær med hele kroppen! Barna får lek og læring gjennom sanseerfaringer og sanseopplevelser. Med et unikt lekeareal og våre fire sanserom gir vi barna noe annet i hverdagen. Det viktigste vi kan gjøre er å hjelpe barnet med å opparbeide en sunn og god selvfølelse for å mestre livet på en god måte. Språk og sosial kompetanse er en naturlig del av hverdagen vår. Carpe Diem Barnehage åpnet november Barnehagen ligger i naturskjønne og rolige omgivelser med skogen som nærmeste nabo. Lokalene er moderne og lyse med stort areal pr barn, som skiller seg ut fra mengden. Våre åpningstider er kl mandag til fredag. Vi har bevisst valgt å organisere oss i avdelinger. Gjennom dagen er hver avdeling delt i mindre grupper i lek og aktiviteter. Vi vil ikke ha for store barnegrupper. Vi vet det gir mer forutsigbarhet, trygghet, ro og voksen nærhet for barnet. Vi har fire avdelinger: Sponitus (betyr lyd): barn i alderen 1-3 år Sentio (betyr å føle): Barn i alderen 1-3 år Sensus (betyr å sanse): Barn i alderen 3-6 år Specto (betyr å observere): Barn i alderen 3-6 år Et sunt, næringsrikt og variert kosthold er en naturlig del av vår hverdag. Vi serverer varm lunch to-tre dager i uken og har brødmåltid de andre dagene. Det serveres også enkelt frukt måltid hver dag. Som 5 om dagen barnehage har vi har fokus på å servere frukt/grønnsaker til hvert måltid.

5 BARNEHAGENS PROFIL: Snoezelen begrepet ble utviklet i Nederland på tallet. Navnet Snoezelen er satt sammen av to ord snuffelen, snuse og doezelen, døse. Ordene viser til det å snuse være nysgjerrig og undersøke omgivelsene aktivt. Og når en døser, skrur ned tempoet og lar sanseinntrykkene skylle inn over seg i en rolig og avslappet atmosfære. Vi er opptatt av at barnas hverdag skal inneholde begge deler. Barna lærer og utvikler seg ved å ta i bruk sansene sine. Jo flere, jo bedre. Viktige stikkord er: Sanse, påvirke, delta, aktiv, nysgjerrig, samhandling, erfare, mestre, observere, oppleve, nyte, sammen om, undre, leke, lære, passiv, ro, samspill og kommunikasjon. Uterommet vårt største sanserom blir brukt daglig. Hver avdeling har også faste turdager hvor vi legger vekt på å bruke alle våre sanser i naturen og skogen som ligger rett utenfor døren vår. Innemiljøet vårt består av flere sanserom. Det finnes ingen fast mal på hva et sanserom er og kan inneholde av materiale. Konseptet vektlegger muligheten for at den enkelte skal få registrere gjennom en eller flere av sansene samtidig. Ulike farger stimulerer til ulike sanser og ulik aktivitet som blir framhevet i rommene. HVITT ROM Til stillhet, ro og avslapning - musikk, lys og lyd. GULT ROM Dette er rommet for instrumenter, musikk og lyd. GRØNT ROM Her inviteres til fysisk aktivitet og bevegelse. SVART ROM Spenning og mystikk.

6 2. Årsplanens formål En årsplan har flere funksjoner og den bygger på styringsdokumenter som rammeplanen for barnehager, barnehageloven m.m. Årsplanen skal informere om hvordan barnehagen skal jobbe innholdet som er beskrevet i sentrale lover, forskrifter og øvrige styringsdokumenter. Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den skal gi foreldrene oversikt og muligheter til å påvirke og følge med i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, samtidig som den gir praktisk informasjon. Den er grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Årsplanen vedtas av barnehagens samarbeidsutvalg (SU) 3. Faglig innhold 3.1 ULNA AS overordnet målsettinger Årsplan 2017 tar utgangspunkt i følgende overordnede målsettinger fra ULNA AS sin Strategiske kompetanseplan : ULNA AS skal være en solid bidragsyter i arbeidet med sosial utjevning, der helhetlig og tidlig innsats til enkeltbarn og familier står sentralt ULNA AS legger til rette for å skape gode språklige miljøer og helhetlige og utviklende læringsmiljøer for alle barn. Dette vil Carpe Diem Barnehage sikre gjennom: Arbeide med de voksne for å innarbeide en autoritativ voksenstil. Systematisk gjennomgå hvert enkelt barn og dets behov. Autoritativ voksen: En fin balanse mellom å gi varme og krav Bruke observasjon og dokumentasjon som et verktøy for å tydeligere se og tilrettelegge det hvert barn har behov for tidligst mulig. Bruke samarbeidspartnere og andre instanser for tidlig å gi barn og familier den ressurs og hjelp de trenger.

7 Bruke kontaktbarometer minst hvert kvartal for å gjøre oss bevisste på at alle barn blir sett og har gode relasjoner med minst 1 voksen. Ta tidlig opp når et barn strever - ha en åpen og ærlig dialog med barnas foresatte for barnets beste. Tilrettelegge det fysiske miljøet, tilpasset alder og funksjonsnivå, med inspirerende rom og variert materiell. Videre se mål og tiltak under delmål om språk. ULNA AS har som satsingsområde for 2017: «SE MEG OG VÆR DER FOR MEG» For å skape felles forståelse for dette tema vil det som tiltak satses på kompetanseheving av personalet innenfor: Helsefremmende og forebyggende arbeid i barnehagen, fysisk og psykisk Omsorgsbegrepet Betydningen av tilknytning Et godt psykososialt miljø Carpe Diem barnehage vil arbeide med satsingsområde med følgende tiltak: Tiltak 1.1: Ha samling og samtaler med barna om følelser. Oppmuntre barna til å sette ord på følelser. Tiltak 1.2: Bruke barnehagens verktøy i vårt arbeid med barna: Barnehagepakke fra Stine Sofies stiftelse, Steg for steg og Venner. Tiltak 1.3: Ha bilder av følelser og følelsesuttrykk synlig på avdeling. Tiltak 1.4: Ha dialog med barna om vold og overgrep, lære barna forskjellen på hva som er lov og hva som er ulovlig. Tiltak 1.5: Være observante voksne for å oppdage og avdekke når barn strever og har det vanskelig. Begynne forebyggende innsats til det beste for barnet.

8 3.2 Kommunens mål for barnehagene i HP Barn og foreldre møter en barnehage som: Sikrer gode utviklingsmuligheter gjennom lek, læring, omsorg og nysgjerrighet Sikrer gode barndomsopplevelser her og nå Sikrer inkludering og god psykisk og fysisk helse Danner grunnlag for barnas framtidskompetanse Har en reflekterende praksis med kontinuerlig forbedringspraksis Har et økologisk perspektiv Barn og foreldre møter: Koordinerte hjelpetjenester tilpasset barnets og familiens behov som sikrer likeverdige muligheter og inkludering. Tjenester som gir god og hensiktsmessig informasjon. Kommunens satsingsområder er integrert i den helhetlige årsplanen og kommer til uttrykk i mål og tiltak. Vi har et godt samarbeid med kommunen og deltar på fagdager, møter og kurs.

9 3.3 Barnehagens hovedmål HOVEDMÅL: Gjennom lek og erfaringer i hverdagen vil vi gi barna gode barndomsopplevelser og legge til rette for at hvert enkelt barn kan utvikle en god selvfølelse og en god psykisk helse. Hver avdeling tilpasser arbeidet med årsplanen til sin barnegruppe. Delmål og tiltak konkretiseres i periodeplan med ansvar og frist for igangsetting av tiltak. Denne evalueres underveis og etter endt periode. Delmål 1: Barna får kjennskap til de ulike sansene og deres funksjon. Tiltak 1.1: Vi leker med vann og opplever ulike former av vann som: eksperimentere, skøytebane, svømmeopplæring. Tiltak 1.2: Undre oss over hva som skjer om en av sansene våre mangler. Tiltak 1.3: Bruke sansene aktivt for å bli kjent med våre 4 årstider. Delmål 2: Vi skal tilrettelegge for at hvert enkelt barn utvikler seg i et godt språklig miljø, tilpasset hvert enkelt barns behov Tiltak 2.1: Bruke dialogisk lesing 2 ganger i uken. Tiltak 2.2: Voksne bruker et rikt språk og forklarer og bevisstgjør ord og begreper som er nye for barna. Dialogisk lesing handler om å lese bøker med bilde og tekst for barn på en systematisk måte. Samtale sammen med barna underveis er sentralt i metoden. På denne måten stimuleres evnen til å lytte og gleden ved å fortelle, og barna inviteres til å bruke språket på ulike måter. Tiltak 2.3: Bruker tegn til tale for å styrke og utvikle språket. Tiltak 2.4: Gripe øyeblikket for samtaler med barna og stille åpne spørsmål. Tiltak 2.5: Bruke Bravo-leken som et språkverktøy minimum 1 gang i uken. Tiltak 2.6: Ha språk grupper på tvers av avdelinger.

10 Bravo lek: Ord, bokstaver og bilder kombinert med sanseopplevelser og morsomme aktiviteter, bedrer barnets språklige bevissthet og øker både ordforråd og forståelse. Samtidig får barnet motoriske utfordringer og en herlig opplevelse av å mestre. Delmål 3: Barn skal få en begynnende forståelse av en bærekraftig utvikling. Bli kjent med og få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Tiltak 3.1: Lek ute i barnehagen, og turer i all slags vær. Tiltak 3.2: Bruk av forstørrelsesglass / bøker for å studere og undre seg over naturen, planter og dyr. Tiltak 3.3: Rusken uke 2 ganger i året (vår og høst). Tiltak 3.4: Kildesortere sammen med barna, og sette ord på hvorfor. Tiltak 3.5: Gi barna en grunnleggende respekt for dyr, fisker, fugler, insekter og planter. Tiltak 3.6: Barna er med og lager maten vi spiser. Tiltak 3.7: Ta barna med når vi bruker ulike tekniske hjelpemiddel (f.eks. oppvaskmaskin, miksmaster, CD-spiller, PC, fotoapparat, kopimaskin/skriver) og sette ord på hva som skjer.

11 MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN 3.4 Omsorg, danning, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Delmål 1: Rolleleken skal ha en sentral plass i hverdagen vår Tiltak 1.1: Rydde plass i hverdag og planer for rollelek. Tiltak 1.2: Lage lekemiljøer som inspirerer til forskjellig rollelek. Tiltak 1.3: Voksne er tilstede «her og nå», inspirerer og gir næring til rollelek. Ikke la seg forstyrre/avlede av andre voksne. Lek gir «lykke, frihet, tilfredsstillelse, indre og ytre avspenning, fred med verden. Lek er kilden til alt som er godt» (Fröebel, 2005/1826) Tiltak 1.4: Verne om og unngå unødvendige avbrytelser av rolleleken i det daglige. Tiltak 1.5: Observere barn og barnegruppen i leksituasjoner. Delmål 2: Barna skal oppleve voksne som har fokus på å skape den gode relasjonen med enkelt barnet og barnegruppen Tiltak 2.1: Fokus på god tilvenning både som ny i barnehagen og ved overflytting til annen avdeling. Tiltak 2.2: Voksne som «ladestasjoner» - hvor barna får omsorg og kan lade trygghet for å bli rustet for å søke nye opplevelser og erfaringer. Tiltak 2.3: Barna møter voksne som oppmuntrer til latter og glede, tulle og tøyse ha det «bælgøy». Tiltak 2.4: Bruke LØFT metode i det daglige med barn og voksne fokus på positiv kommunikasjonsform til hverandre. Tiltak 2.: Bruke «Banking time» - skape en situasjon der det er mange muligheter for positiv kontakt mellom voksen/barn styrke relasjonen.

12 Delmål 3: Vi skal lære barna gode manerer Tiltak 3.1: Føre videre normer for gode manerer i fellesskapet: hilse på andre, takke, vente på tur, vise hensyn, samarbeide, snakke til andre med respekt, yte for fellesskapet: plikter, dele med andre, holde avtaler, lære å gjøre opp for seg, sette egne grenser ha fokus på å sette ord på og rose barna når de gjør det. Tiltak 2.2: Bruke måltidet til å lære gode manerer og ha en hyggelig atmosfære i fellesskapet. 3.5 Inkluderende fellesskap «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverd. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» (Barnehageloven 1, Barnehagens formål) Delmål 1: Barnehagen har fokus på positive handlinger som fremmer inkludering, vennskap og samhold. Tiltak 1.1: Gjøre barna kjent med ulike kulturer som er representert i barnehagen. Visualisere og gjøre aktiviteter som gjenkjenner den enkeltes tilhørighet. Eks: flagg, morsmål, nasjonaldag, musikk, mat, mm. Tiltak 1.2: Gi barna utfordrende aktiviteter i forhold til interesser og utviklingsnivå. Tiltak 1.3: Personalet deltar i refleksjon sekvens overfor holdninger og verdier i forhold til delmålet minst 2 ganger i året. Tiltak 1.4: Observere samspill og kommunikasjon 2 ganger i året. Tiltak 1.5: Utarbeide tydelige regler for hva man kan og ikke kan gjøre. Barna skal vite hva som forventes av dem når det gjelder oppførsel, og hvilke konsekvenser det får dersom de ikke følger reglene. Tiltak 1.6: Gjøre barna kjent med FN s barnekonvensjon gjennom året.

13 3.6 Barns medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tilrettelegges vekt i samsvar med alder og modenhet.» (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Delmål 1: Barna skal ha medvirkning i sin egen hverdag Tiltak 1.1: Barna er med på å evaluere dagsrytme og lekemuligheter når periodeplan evalueres og neste skal planlegges. Hver avdeling velger 3 punkt med utgangspunkt i barnas behov og ståsted. Tiltak 1.2: Gi barn en stemme - barn deltar i og har innflytelse på fellesskapet ut fra sine forutsetninger. Tiltak 1.3: Bruke observasjon og samtale med barna til å påvirke lekemuligheter, vennskap og rutiner i hverdagen. Tiltak 1.4: De eldste barna er med i planlegging og utvikling av våre faste tradisjoner. Tiltak 1.5: Personalet må støtte barna til å undre seg og stille spørsmål. Barns Medvirkning: Ordet medvirkning henspiller til at det er sammen med andre eller i et felleskap dette skjer. Barnet skal ikke medvirke alene men i et felleskap med de andre barna og voksne i barnehagen. Innholdet i begrepet er todelt: for det første handler det om barnas mulighet til å medvirke og delta i felleskapet. For det andre handler det om å bli lyttet til og bli oppfordret til å uttrykke egne ønsker, ideer og følelser.

14 3.7 Sosial kompetanse «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap» (Barnehageloven» Barnehagens innhold) Delmål 1: Barna skal få erfare at det er balanse mellom omtanke for andre og ivaretakelse av seg selv. Tiltak 1.1: Voksne som rollemodeller og hjelper barna å utvikle god lekekompetanse og vise empati. Tiltak 1.2: Bruke leken som en viktig arene for å trene på selvregulering og selvkontroll - hjelpe barna til å finne gode strategier for styring av egen atferd. Tiltak 1.3: Veilede de barn som trenger det til å ta i bruk selvhevdelse: Voksne som modeller for barnet i forhold til hvordan man inngår i lek, samtale med barn om at alle har lov til å si det de mener og ønsker. Tiltak 1.4: Gi barna aldersadekvate oppgaver og ansvar. Tiltak 1.5: Utruste barn med ferdigheter til å mestre og takle utfordringer i livet.

15 FAGOMRÅDENE MED PROGRESJONSPLAN 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Oppleve glede ved å bli lest for. Blir kjent med bøker, bilder og sanger. Nonverbalt språk kommuniserer med mimikk, babling og blikk. Observerer og gir respons. Begrepsforståel se og ordforråd videreutvikles. Oppleve glede ved å bli lest for. Blir kjent med bøker, tekst, bilder og sanger. Lekeskrive, diktere tekst Begrepsforståelse og ordforråd videreutvikles. Få erfaring med å bruke språket aktivt som kommunikasjonsmidde l Oppleve glede ved å bli lest for. Bli kjent med bokstaver og tall Lekeskrive, diktere tekst Blir kjent med bøker, tekst, bilder og sanger. Bruke språket for å uttrykke følelser, ønsker og dele erfaringer Lytte til lyder og rytme i språket Bli kjent med ulike medier Være lyttende Bruke rutine situasjonene bevisst i forhold til språk. Være seg bevisst sin forbildefunksjon, kommunikasjon både verbalt og nonverbalt. Skape et språkstimulerende miljø, samtale og leke med lyd, rim og rytme Fabulere med språket Viser forståelse for betydningen av barnas morsmål Bruke ulike former for kommunikasjon i forhold til barns behov og forventet språkutvikling (tegn til tale) TRAS Skjema overgang barnehage/ skole Bilder Film IUP Barnas permer

16 4.2 Kropp, bevegelse og helse 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Kroppsbehers kelse. Bli kjent med omverdenen. Bli kjent med egen kropp. Utvikle et positivt forhold til mat og måltider. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Opplever glede ved mestring. Få gode erfaringer med friluftsog uteliv til ulike årstider Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Få en forståelse for bruk og ivaretakelse av miljøet og naturen Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp Respektere at alle er forskjellige Få kunnskap om menneskekroppen, forstå betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kroppsbeherskelse. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Opplever glede ved mestring. Få gode erfaringer med frilufts- og uteliv til ulike årstider Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Få en forståelse for bruk og ivaretakelse av miljøet og naturen Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp Respektere at alle er forskjellige Få kunnskap om menneskekroppen, forstå betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kroppsbeherskelse. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Opplever glede ved mestring. Få gode erfaringer med frilufts- og uteliv til ulike årstider Tilby barna å gå på tur Aktivisering av passive barn Være gode rollemodeller Legge til rette for variert lek Sørge for fysisk utfordrende inne og utemiljø Gi barna muligheten til positiv opplevelse av seg selv, og la de få oppleve mestring i forhold til fysiske utfordringer Kunne utføre førstehjelp TRAS Skjema overgang barnehage/ skole Bilder Film IUP Barnas permer

17 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Få førstehåndserfaringer med instrumenter Begynnende utvikling av fantasi og skaperglede. Få uttrykke seg og få hjelp til å finne ulike uttrykksforme r Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Bli trygg på å ta i bruk ulike formingsverktøy, vite hvordan de brukes Fargelære Utrykke seg innenfor rollelek og skuespill Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Videreutvikling av egen skaperglede og fantasi Utvikle evne til å bearbeide sine inntrykk gjennom kreativitet Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Utvikle evne til å bearbeide sine inntrykk gjennom kreativitet Utvikle elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Bli kjent med lokalmiljøet og dets tradisjoner Bli trygg på å ta i bruk ulike formingsverktøy, vite hvordan de brukes Fargelære Utrykke seg innenfor rollelek og skuespill Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Videreutvikle egen skaperglede og fantasi Oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse Utnytte den ulike kompetansen i personalgruppa. Bruke barnas ressurser og lytte til fantasi. Legge til rette for ulike uttrykksformer. Introdusere nytt og ukjent materiale Implementere ulike formingsverktøy i hverdagen Bruke språket aktivt til å skildre gjenstander og ting. Oppmuntre og legge til rette for ulike typer lek, både med og uten voksen deltakelse. Bruke musikk og instrumenter aktivt, ha det lett tilgjengelig for barna Gi barna positiv oppmuntring slik at den kulturelle identiteten styrkes. Bilder Film IUP Barnas permer

18 4.4 Natur, miljø og teknikk 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve hvilke muligheter som finnes i naturen innenfor lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve hvilke muligheter som finnes i naturen innenfor lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve naturen og dens mangfold knyttet til lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Lære å ta vare på naturen med tanke på miljøvern og bærekraftig utvikling Erfare hvordan teknikken kan brukes i leken og hverdagslivet Lære å iaktta, under seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Bruke barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger for å tilrettelegge for læring om naturen. Bruke ute og friluftsaktiviteter i hverdagen. Reflektere og undre seg sammen med barna over ting i naturen Være gode rollemodeller til det å være utendørs (vise glede over det å være ute, samtale, vise og veilede barna til å finne på ting utendørs) Ha en miljøbevisst holdning Ta utgangspkt. i barnas interesser og forutsetninger når planer lages Bilder Film IUP Barnas permer

19 4.5 Etikk, religion og filosofi 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Empati, det å være god mot hverandre, og begrepene lei seg, glad og sint. Oppleve seg sett, hørt og forstått. Få kunnskap om normer og verdier i samfunnet eks. hvordan vi er mot hverandre, ikke slå, bite, konsekvenser hvis så skjer. Bli møtt med respekt når de gir uttrykk for egne følelser, verbalt og nonverbalt. Lære at alle er verdifull og Empati, det å være god mot hverandre, og begrepene lei seg, glad og sint. Oppleve seg sett, hørt og forstått. Få kunnskap om normer og verdier i samfunnet eks. hvordan vi er mot hverandre, ikke slå, bite, konsekvenser hvis så skjer. Bli møtt med respekt når de gir uttrykk for egne følelser, verbalt og nonverbalt. Lære at alle er verdifull og har lik rett til å bli hørt og sett Gi rom for undring og filosofering Lære å vise toleranse og respekt for hverandre Lære at alle er verdifull og har lik rett til å bli hørt og sett Oppleve at deres spørsmål, tanker og undringer over livet blir tatt på alvor av de voksne Gi rom for undring og filosofering Legge grunnlag for gode samtaler med barna. Skape tilhørighet til hverandre som gruppe. Gi barna forståelse for menneske- rettigheter. Arbeide for likestilling, kjønnsrolle -mønster. Veilede og vise hvordan vi skal være mot hverandre. Vise rettferdighet og ta hensyn til barnas medvirkning og innspill under planlegging, samtaler og i samlingsstund Ta barna på alvor, og vise at de voksne har tid til å møte barna i deres undring og refleksjon Bilder Film IUP Barnas permer Være en god lytter og samtalepartner for barna, hjelpe barna til å finne svar selv Være bevisst på hvorfor vi feirer ulike høytider, og tilpasse det vi sier slik at barna kan forstå noe av dette

20 har lik rett til å bli hørt og sett Gi rom for undring og filosofering

21 4.6 Nærmiljø og samfunn 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kan sette grenser. Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kan sette grenser. Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kan sette grenser. Bli kjent med sin rolle i samfunnet Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Gi forståelse av konsekvens ved handling. Gi barna meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner: - Brannstasjon, flyplassen, Ekornsvingen osv. Vise interesse for barnas bomiljø. - Hvor bor vi? Følge med i barnas lek for å oppdage og unngå mobbing/ utestenging Bilder Film IUP Barnas permer

22 4.7 Antall, form og rom 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Bli kjent med begrepene liten, stor. Erfaring med enkle puslespill. Bruk av putteboks, riktig form i riktig hull. Erfaring med byggeklosser, duplo, togbane osv. Utvikle romfølelse, hvor er garderobeplassen, badet, kjøkkenet, dissa, sklia, finne frem. Få møte tall, visuelt og med språk. Utvikle og utvide sin forståelse og bruk av matematiske begreper Problemløsing på egenhånd og sammen med andre Kunne navn og kjennetegn ved ulike geometriske former og mønster Få møte tall, visuelt og med språk Kunne tallrekka og parkopling, telle 1-10 Begynnende arbeid med måling, veiing og sammenligning av størrelser og former Utvikle og utvide sin forståelse og bruk av matematiske begreper Kunne lokalisere barnehagens rom. Kunne peke ut enkle retninger som veien til Prix, Komsa.. (begynnende orientering) Organisering og kategorisering i forhold til form og farge Legge til rette for eksperiment-ering og utfordringer. Observere hva barna kan og gi utfordringer i forhold til utvikling og modenhet. Benevne alle ulike former vi har rundt oss. Bruke matematiske begreper i hverdagen Bruke språket aktivt og benevne matematiske egneskaper i det daglige Sørge for at barna har tilgang til matematiske konkreter, hjelpemidler og verktøy Oppmuntre til å lokalisere seg både inne og ute Bilder Film IUP Barnas permer

23 5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering. «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov». (Rammeplan kap. 4) Synliggjøring og dokumentasjon av barnehagens innhold, oppgaver og ansvar bidrar til at man danner et refleksjonsgrunnlag, der man systematisk og målrettet jobber for å skape en lærende organisasjon. Dokumentasjonen bidrar til at man kan holde fast ved mål, visjoner og verdigrunnlaget. Vurderingen på sin side skal hjelpe oss til å handle annerledes og sikre at det som planlegges får konsekvenser for praksisen vi utøver. Planlegge Korrigere Dokumentere Vurdere 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Delmål: Barnehagens mål og rammer skal være klare for hele personalet Personalet i barnehagen skal utvikle en felles forståelse for målene Barnehagelærer skal sørge for å gi foreldre/foresatte god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet Det skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, barnehagens personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagen som grunnlag for å være en lærende pedagogisk virksomhet

24 Beskriv hvordan personalet jobber systematisk og målrettet med planlegging, dokumentasjon og vurdering: Jevnlige møtearenaer: Avdelingsmøte hver uke, ledermøte annenhver uke, pedagogiske ledere har samarbeidsmøte 1 gang pr måned, lederseminar hver høst, 5 personalmøter og 5 planleggingsdager i året. Årsplanarbeid Gi ut avdelingsvis månedsbrev og plan hver måned Utarbeide periodeplan med utgangspunkt i årsplan avdelingsvis Evaluere årsplan (periodeplan) minst to ganger i året Bruke face book for å dokumentere faglig innhold i hverdagen Bruke bilder som dokumentasjon av hverdagen Observasjon av enkelt barn og barnegruppe barnesamtaler Gjennomføre Barnehagevandring 1 gang i året for pedagogisk utviklingsarbeid Gjennomføre foreldreundersøkelse Bruke Ståstedsanalysen for barnehage som verktøy i kvalitetsutvikling 6. Samarbeid 6.1 Samarbeid med barnas hjem. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Lov om barnehager, Kap 1, 1 Formål) Delmål: Vi skal tilrettelegge for en god og åpen kommunikasjon mellom foreldre og barnehage foreldre skal oppleve at barnehagen er et godt sted å være for deres barn. Tiltak 1: Alle får tilbakemeldinger om barnas dag ved henting der skal det gis min 1 positiv tilbakemelding. Tiltak 2: Bruke spørreskjema til foreldre og personal fra «Foreldresamarbeid under lupen» for å evaluere den daglige kommunikasjonen 1 gang i året. Tiltak 3: Utarbeide et dokument som sier tydelig hvilke forventinger vi har og hvilken informasjon som er viktig å vite om barnet for å kunne gi barnet en best mulig hverdag.

25 6.2 Samarbeid mellom barnehage og skole. «Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan» (Forskrift nr 266 om rammeplan for barnehagens innhold, Rammeplanen, pkt 5.1.) Det er ulik praksis på forskjellige skoler om overgang mellom barnehage og skole. Barnehagen gjennomfører skoleforberedende aktiviteter for førskolebarna. Informasjon om dette sendes ut i et eget skriv. Jf. Kvalitetssikringssystemet «Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» se punkt 7 i årsplanen. Delmål: Vi skal ruste barna til å mestre overgangen mellom barnehage og skole på en trygg og forutsigbar måte Tiltak 1: Vi har førskolegruppe (Akademia) to ganger i uken med vekt på å arbeide med: sosial kompetanse, samarbeid, konsentrasjon, selvstendighetstrening, språk:, bokstaver, diktning, tekst og begreper, tall: telling, systematisering og kategorisering. Tiltak 2: Fokus på selvstendighetstrening gjennom hele barnets barnehagetid. Tiltak 3: Øve på delta i aktiviteter de ikke selv har valgt. Tiltak 4: Førskolebarn får mer tillit og ansvar i hverdagen. Tiltak 5: Overgangsmøter, samtaler og besøk på aktuell skole. 6.3 Flerfaglig samarbeid. «Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Flerfaglig og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt» (Rammeplanen kap. 5 Samarbeid) Flere familier/barn vil i perioder av livet kunne ha stort utbytte av at ulike typer hjelpeinstanser bidrar til barnets og familiens beste. Det kan f eks være at man kommer i ulike kriser i livet, eller at man av ulike årsaker kan ha

26 utbytte av bistand og hjelp i kortere eller lengre perioder. Alle instanser, inkludert barnehagen, har som hovedmålsetting å bistå på en best mulig måte slik at det enkelte barn får en så god start på livet som mulig. Kommuner/bydeler har ofte ulike prosedyrer og rutiner for flerfaglig samarbeid. Dette forholder ULNA seg til og tilpasser interne forhold/ rutiner etter dette. Når man samarbeider om et barn har de ulike instansene ulike retter og plikter. De forholder seg da til gjeldende lovverk ved deling av informasjon, med hensyn til opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt. Hvilke type instanser som er inne i bildet i løpet av et barnehageår vil variere fra år til år, men kan f.eks. være helsestasjon, fagsenter, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern og andre. Utgangspunktet for alle instanser er at de er underlagt taushetsplikten og personlig forhold, med mindre det foreligger forhold som gjør at taushetsplikten viker (jf. barnevernsloven og barnehagelovens spesifikke paragrafer på området) En ULNA barnehage vil også kunne ha samarbeid med ulike læringsinstitusjoner, som for eksempel Høgskoler for barnehagelærerutdanning o.a. 6.4 Samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) Carpe Diem Barnehage er en partnerbarnehage. Det betyr at vi samarbeider med Høgskolen slik at barnehagelærerstudenter får sin lovpålagte praksistid i barnehager. Vi vil noen uker vår og høst ha studenter i praksis på enkelte avdelinger. Det er pedagogisk leder på avdeling som er praksislærer. 7. OVERORDNEDE RETNINGSLINJER I ULNA AS FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE - Kontinuitet og sammenheng i opplæringsløpet - «Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan» (Forskrift nr. 266 om rammeplan for barnehagens innhold. Rammeplanen, pkt. 5.1) Overordnet målsetting: Barna skal oppleve gode sammenhenger ved overganger i livet til å bli barnehagebarn og til å bli skolebarn.

27 Overgangen mellom barnehage og skole skal være bevisst og godt planlagt i samråd med foreldrene. Samarbeidet mellom barnehage og skole skal starte i god tid før barnet begynner på skolen. ULNA har som målsetting å være en betydelig bidragsyter for at enkeltbarnet skal få tilstrekkelig basiskompetanse slik at de kan møte skolelivet på en god måte. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å tilrettelegge for en kvalitativ god førskoletid i barnehagen. Parallelt med å bidra til god basiskompetanse hos det enkelte barn, ønsker vi i tillegg å gjøre skolen best mulig rustet til å ta imot det enkelte barn og deres forutsetninger og behov på en god måte, slik at eventuelle tilpasninger som det måtte være nødvendig kan forberedes og tilrettelegges for i god tid. For å lykkes i dette arbeidet, kreves det både kunnskapsoverføring og tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolen. All informasjon som overføres mellom barnehage og skole krever foreldres samtykke Barnehagen besitter mye kunnskap og informasjon om enkeltbarnets grunnleggende kompetanse både styrker og de utfordringer som måtte finnes. For å kunne møte enkeltbarnet på en god og tilrettelagt måte, vil det være hensiktsmessig og verdifullt for skolen å ta del i denne kunnskapen. Den enkelte kommune/bydel har ofte sine rutiner og standarder for hvordan de ønsker overgangen fra barnehage til skole. ULNA AS sin plan er derfor bevisst laget som et fleksibelt verktøy som med enkelthet kan tilpasses de etablerte rutiner for den enkelte kommune/bydel. F eks våre barnehager i Oslo kommune vil de benytte «Oslostandarden» i planarbeidet for å sikre en god overgang til skolen. «Oslostandarden er overordnet og forpliktende for alle kommunale barnehager og skoler i Oslo. Det anbefales at også ikke kommunale barnehager og skoler benytter planen». (- Byrådsavdeling for kultur og utdanning, Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole) Tidlig innsats ved særskilte behov Barn som av ulike årsaker trenger noe ekstra bistand og tilrettelegging, skal fanges opp så tidlig som mulig og da forhåpentligvis lenge før siste året i barnehagen. Vårt mål er å kunne gi barn som har behov for ekstra bistand tidlig hjelp.

28 8. Kontaktinformasjon Årsplanens mål og tiltak er utarbeidet i en prosess der alle ansatte har vært involvert. Foreldre har kommet med innspill gjennom gruppearbeid i forkant på foreldremøte høsten Foreldrerepresentanter i SU inviteres til å delta på utarbeiding og innspill sammen med personalet. Årsplanene er godkjent av SU. Kontaktinformasjon til barnehagen: Carpe Diem Barnehage Brøholtveien Spikkestad Mobil kontor: E-post kontor: Hjemmeside: siv@ulna.no Face book side: / Søke plass i Carpe Diem Barnehage: Samordnet opptak via Røyken kommunes barnehageweb: Søknadsfrist hovedopptak: 1. mars. Fortløpende opptak hele året ved ledig plass.

29 9. Årshjul 2017 DATO ARRANGEMENT FOR HVEM: JANUAR 27. Sansefest Barn FEBRUAR 10. Felles planleggingsdag ULNA as Personalet JAN/FEB Vinteraktivitetsdag Barn MARS 3. Karneval Barn APRIL Foreldresamtaler Foreldre 5. Påskegrilling Familie MAI Rusken uke Barn 16. Maifest Barn 26. Planleggingsdag Personalet JUNI Sommerfest Foreldre arr. JULI Barnehagen stengt uke 28 og 29 Alle SEPTEMBER 4. Planleggingsdag Personal Fotografering Barn 13. Vennskapsdag Barn 21. Foreldremøte Foreldre OKTOBER NOVEMBER Foreldresamtaler Specto og Foreldre Sensus 24. FN dag Familie Foreldresamtaler Sentio og Foreldre Sponitus 6. Planleggingsdag Personalet 30. Julegrantenning Besteforeldre DESEMBER 1. En annerledes julekonsert Barn 8. Nissefest Barn 13. Lucia Familie 21. Julebord Barn (Forbehold om endringer)