Samisk foreldrenettverk i Tromsø har følgende overordnede kommentarer:

Transkript

1 Samisk foreldrenettverk i Tromsø Postboks 628 Sentrum 9256 Tromsø Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Dato: Høringssvar NOU 2016: 18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Samisk foreldrenettverk i Tromsø er glad for denne viktige utredningen som løfter frem viktigheten av de samiske språkene og deres fremtid. Tiltakene som er skissert er fornuftige og høyst nødvendige. Samisk foreldrenettverk er en interesseorganisasjon som er åpen for alle foreldre som har barn med samiskopplæring i barnehage, grunnskole og videregående skole i Tromsø, og for foreldre som velger å ha sine barn i rene norskspråklige barnehager og skoler og som gir samiskopplæring til barna kun i hjemmet. Denne høringen har hatt en relativt bred organisatorisk gjennomgang med selvutnevnt referanse- og arbeidsgruppe som har jobbet med denne høringen. Vi gir kun svar på punkt som har relevans for barn fra fødsel til videregående skole. Samisk foreldrenettverk i Tromsø har følgende overordnede kommentarer: Samisktalende barn og unge er språkbærere for fremtiden for de samiske språk, det er derfor viktig å prioritere denne gruppen. 1

2 Rett til samiskspråklig barnehagetilbud burde vært innført for lenge siden. Og selv om samiske barn alt har rett til samiskundervisning i skolen så deler vi de samiske foreldrenes bekymring for at samiske barn ikke får den undervisningen de har krav på ifølge lovverket, og over mangelen på samiske læremidler samt lærerressurser som samiske lærere. Foreldreperspektivet må vektlegges mer og det må gjøres en grundigere oppsummering av foreldres betydning i lys av minoritetssamfunn og samiske miljøer. All moderne viten tilsier at foreldre er suksessfaktor nr. 1 for barnas læringsutbytte og trivsel samt språkutvikling. I et revitaliseringsperspektiv er det viktig med tiltak som gjør at foreldre som selv ikke kan samisk, har mulighet å lære seg samisk for å kunne støtte barna i deres samiske språkutvikling. Vår erfaring er at det er umulig å bli funksjonelt tospråklig i samisk kun ved hjelp av barnehage og skole. Det må også være et godt og planlagt samspill med andre språkarenaer slik som leksehjelp, språkbad og fritidstilbud, samt foreldrenes innsats. På et generelt grunnlag vil vi påpeke at utredningen i for stor grad vektlegger revitalisering og læring av samiske språk utenfor hjemmet. Den tar i for liten grad hensyn til at det også i bykommuner bor relativt mange samiskspråklige familier hvor barna har samisk som førstespråk. Det er selvfølgelig viktig å vektlegge revitalisering av samiske språk, men dette må ikke skje på bekostning av tilbudet til de barna som er samiskspråklige fra fødselen av og har samisk som førstespråk. Det er viktig at barn som har samisk som førstespråk i bykommuner får et godt nok opplæringstilbud og gode språkarenaer slik at språket deres utvikles. Dette er nødvendig for at disse barna i fremtiden skal kunne bli samiskspråklige fagpersoner innenfor ulike sektorer. I dag er det flere og flere barn med samisk som førstespråk som vokser opp i bykommuner. Det innebærer at bykommuner må ta sin del av ansvaret for en helhetlig og kvalitativ god samiskopplæring for førstespråklige slik at det samiske samfunnet i fremtiden har samisktalende personer som også har et samisk fagspråk. Det er et stort frafall blant elever som har samiskundervisning i Tromsø. For mange elever kan samiskundervisningen oppleves som en ekstra belastning i og med at man blir tatt ut fra klassen og kanskje går glipp av interessante aktiviteter. Foreldre opplever veldig liten grad av medbestemmelse over organiseringen av samiskundervisningen. Vi er kjent med at det på grunn av dette pågår mange kamper i hjemmene, mellom foreldre og barn om samiskundervisningen. Ofte ender disse kampene med at foreldrene gir seg, og tar barna ut av 2

3 samiskundervisningen. Og det ER jo en ekstra belastning å ha samiskundervisning, i tillegg til de andre fagene. Vi anbefaler derfor på det sterkeste tiltak som kan virke motiverende: fordypningspoeng, rett til språkbadsamlinger. Men vi tror ikke de foreslåtte tiltakene er tilstrekkelige og kommer derfor med egne forslag til ytterligere tiltak. Og det hadde vært fantastisk om det også fantes penger igjen til tiltak som vil styrke kunnskapen om samisk generelt sett i befolkningen, slik som det nye foreslåtte faget, og rett til å velge samisk som fremmedspråk for alle i skolen. Kapittel 7 Ansvarsfordeling og organisering av samiske språk Om Økonomi i grunnskole og videregående skole: Utgifter til å dekke merutgifter for samiskundervisningen fullfinansieres ikke idag. Dette gjør at det i bykommuner, som Tromsø, er i kommunens økonomiske interesse å holde utgiftene på et lavt nivå. Dette er trolig ett av de største hindrene til økning av antall elever med samiskundervisning i Tromsø kommune. Per i dag er det ca. 120 elever med samiskundervisning i grunnskolen i Tromsø, mens beregninger viser at det kunne vært over 300 elever. Dette ville gitt en stor ekstrautgift for kommunen. Samisk foreldrenettverk i Tromsø har hatt møter med fylkesutdanningssjefen i Troms, hvor tema var bedre organisering av samiskopplæringen for videregående elever i Troms. Der ble vi møtt med argumenter som at «de må holde tapet på et økonomisk ansvarlig nivå». Med slike argumenter er det tydelig at Troms fylkeskommune ikke ønsker flere samiskelever velkommen. Vi anbefaler derfor på det sterkeste at alle merutgifter til samiskundervisning, språkarenaer og språkbad fullfinansieres for barnehagebarn, skolebarn i grunnskole og videregående skole. Kapittel 9 Samiskspråklig barnehagetilbud Forslag: Utvalget foreslår at kommunen har plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til alle samiske barn hvor foreldrene ønsker det. Kommunens plikt lovfestes i barnehageloven. Barnehager er viktige og nøkkelen til å få flere samiskspråklige barn I byene. Dette er spesielt viktig for barn som bor utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og for barn som bor i bykommuner. Barnehagebarn må derfor ha den samme retten til et samiskspråklig barnehagetilbud som skoleelever i dag har til opplæring i og på samisk. 3

4 For Tromsøs del så er den samiskspråklige barnehagen for liten. Det står mange barn på venteliste. Som foreldre ønsker vi oss rene samiskspråklige barnehager, i stedet for flere samiske avdelinger i norskspråklige barnehager i Tromsø. Samiske avdelinger i store norske barnehager er lite hensiktsmessig for språket fordi barna trenger samiskspråklige arenaer. Dersom barna leker med norsktalende barn, snakker de norsk for at alle skal forstå og dette ødelegger for det samiske språket. Kapittel 10 Samiskopplæring i grunnskole og videregående skole Samisk foreldrenettverk i Tromsø har følgende generelle kommentarer: Elevmassen har ulike behov: Skolen er viktig og nøkkelen til å få flere samiskspråklige barn i byene. Vi føler et behov for å formidle at elevene som har samiskundervisning i bykommuner består av flere kategorier, som har ulike behov. Språksituasjonen og språkopplæringen til de samiskspråklige barna kan deles inn i følgende kategorier i Tromsø kommune: Elever ved Samiskklassene (1.-7. trinn) på Prestvannet skole som har all undervisning i og på samisk og følger Kunnskapløftet Samisk. Denne klassen er en viktig ressurs for samiskopplæring i Tromsø kommune. Skolen er også et viktig fagmiljø for lærere som arbeider med samiskundervisning i kommunen. Det er viktig at kommunene prioriterer og forsterker tilbudet ved slike ressursskoler. I denne gruppen øker antallet elever sakte hvert år. Elever som har samisk som førstespråk og som får undervisning i samisk på sin egen lokale skole. Samisklærer kommer til deres skole og gir undervisning i samisk språk. Elevene trenger samiskspråklige arenaer slik at de får bruke samisk språk utenfor hjemmet og utenfor samisktimene. Denne gruppen er økende. Elever som har samisk som andre- eller tredjespråk på sin egen lokale skole ved at samisklærer kommer til deres skole og gir undervisning. For denne gruppen er det svært vanskelig å bli funksjonelt tospråklige uten ekstra tiltak. De trenger samiskspråklige arenaer slik at de får bruke samisk språk. Det er typisk 1-3 slike samiskelever på hver enkelt skole i Tromsø. Her er det stort frafall. Elever som ikke har samisk på skolen til tross for at de er samisktalende eller har samisktalende foreldre. Denne gruppen inkluderer også de som slutter med 4

5 samiskundervisning før 10. klasse. Denne gruppa er skremmende stor i Tromsø. Vi vet at manglende tilrettelegging i barnehage/skole er en av årsakene, men dette må undersøkes nærmere. Ved at disse elevene ikke får samiskundervisning så taper det samiske samfunnet mange samisktalende personer. Elever som ikke kan noe samisk fra før og hvor heller ikke en av foreldrene kan samisk. Disse kan begynne med samisk 3 i første klasse. Dette er ofte et for stort skritt å ta for elevene og foreldrene. De kunne hatt stor nytte av å kunne velge samisk som valgfag eller fremmedspråk på ungdomstrinnet. Ved at de fortsetter å lære samisk på videregående og senere studier vil de kunne bli samiskspråklige. Om lovverket innen skolen og tolkninger av denne: Vi har ventet på denne høringen i håp om at den skulle rette opp i feil og urettferdigheter i dagens lovverk om grunn- og videregående skole. Vi er skuffet over at høringen sier det blir for komplisert å gå inn på de enkelte lover, og vi vil minne på at det er mange ting her som bør oppdateres og gjennomgås. Vi tar med noen få eksempler: Loven sier at samiskelever på ungdomstrinnet kan velge bort språkfag. Det er kommet inn nye valgfag, men regelverket sier ingenting om disse. Dette tolkes som at man ikke kan fritas fra disse valgfagene selv om man har samisk. Mange samiske barn er glade i språkfag og vil gjerne ha et ekstra fremmedspråk, vi syns derfor de burde få mulighet til velge bort et valgfag. Elever med læringsutfordringer har også rett til å få samiskundervisning. Vi erfarer at skolens løsning i slike saker ofte er at eleven oppfordres til å slutte med samiskundervisning. Vi etterlyser at regelverket eller rettledning til loven konkretiserer hvordan et skoleløp kan se ut for en elev med læringsvansker. Elever som har samisk som førstespråk på sin egen lokale skole, kan også ha norsk som førstespråk, og lovverket har ikke gitt noen klar tolkning av hvordan timeplanen for disse skal se ut, annet enn at det er «vanskelig». Dette er dumt da denne gruppen er sterkt voksende. Rapporten «Er det plass til samiskopplæring i skolen? Kunnskapsgrunnlag for en melding til Fylkestinget om samisk i den videregående opplæringen i Troms, oktober 2016» utarbeidet av Troms fylkeskommune viser at det ikke er plass til samisk på timeplanen til en rekke elevgrupper på videregående skole. Dette må det gjøres noe med. 5

6 Elever som har samisk på videregående nivå, får langt flere uketimer enn sine medelever. Faktisk har de så mange samisktimer at dette kunne vært regnet som ett av deres programfag. I dag er dette kun mulig for elever på språklinjen, men dette kunne motivert flere til å velge samisk på videregående skole. Slik vi har forstått det, er det i dag noen elevgrupper som kan få flere timer i uka med norsk på videregående skole enn sine medelever. Når det samtidig er mange samiskelever som har hull i sin norskundervisning fordi samisk tas fra norskfaget, så bør denne ordningen også gjelde elever som har hatt samisk i grunnskolen. Vi anbefaler at regelverk og veiledninger for skolen oppdateres, koordineres og sammenlignes mot lignende grupper/tilfeller i lovverket. Større fleksibilitet og mer medbestemmelse over organiseringen av samiskundervisningen: Det burde være større medbestemmelsesrett i organiseringen av samiskundervisningen i de enkelte skolene, og både foreldre og elever må høres når det gjelder dette. Det viktigste er å finne måter å gjennomføre samiskundervisningen som passer for eleven. Vi har erfart at det ikke finnes en løsning som passer for alle. Dagens regelverk er for lite fleksibelt. For noen elever vil det å få all samiskundervisning utenom skoletid være det beste, andre vil ha litt innenfor og litt utenfor skoletiden slik reglene idag tilsier. For noen vil det å slippe enkelte andre fag (slik som musikk og religion på barnetrinnet og arbeidslivsfag/valgfag på ungdomstrinnet, naturfag/kroppsøving/geografi på vgs.) være den beste løsningen. Vi har erfaring med at elever som velger samiskundervisning på enkelte linjer på videregående skole blir tvunget til å ta en svakere faglig fordypning. Elevene må ha større valgfrihet (noen vil ønske sterk faglig fordypning og masse ekstra timer mens andre vil ha samme timetall som de andre på bekostning av noen fag) med hvordan samisk innpasses i fagsammensetningen enn tilfellet er i dag. Mer fleksibilitet og medbestemmelse vil hindre frafall av samisk elever. 6

7 Lovfestet rett til skyss til og fra samiskundervisning: I Tromsø har vi en samisk ressursskole nemlig Prestvannet skole, men uten rett til transport er det ikke mulig for alle å velge denne skolen, Det vi trenger er at elever får dekket transport til og fra samisk skole/klasse slik at det blir en reell valgmulighet for elever og foreldrene. Vi kjenner til tilfeller hvor familier flytter eller skifter jobb, og hvor barna må slutte i den samiske klassen pga. lang skolevei. I en by som Tromsø innebærer dette flere bus skift og det er ikke realistisk at småbarn klarer dette alene. For eksempel har Alta kommune løst dette med å tilby taxi-transport til og fra skole. Tromsø kommune tilbyr busskort, noe som ikke gir en reell valgmulighet fordi transporten skjer med det offentlige busstilbudet og ikke egne skolebusser. Det kan ikke være opp til hver enkelt kommune å avgjøre dette, med det foreslåtte tiltaket ressursskole i hver kommune, vil vi anbefale at det med dette også innebærer at transport til og fra skolen ordnes med egne skolebusser eller med taxi. Lærere med kompetanse i samisk må tilbys hele stillinger: Ved utlysning av lærerstillinger som skal undervise i samisk, må de sees på som en ressurs som også kan undervise i andre fag på skolen og dermed ansettes i full stilling. Det er viktig å bygge opp sterke fagmiljøer/profilskoler, men dette kan være utfordrende å gjennomføre over hele landet. Samiskkompetanse må verdsettes også lønnsmessig. I Tromsø er det vanskelig å rekruttere samisklærere, til tross for at det er mange med aktuell kompetanse som har andre jobber. Forslag: Retten til opplæring på samisk utenfor språkbevarings- og språkvitaliseringskommuner, styrkes ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever. Vi er glad for dette forslaget. For at barna skal bli funksjonelt samiskspråklige, er det viktig at de i tillegg til samisk språkfag også får undervisning på samisk i andre fag. Et økt ordforråd i fag som f.eks. samfunnsfag og historie vil gjøre det lettere for dem å bruke det samiske språket i sin hverdag utenfor klasserommet. Dette er viktig for at samisk skal kunne utvikle seg til et moderne språk som kan brukes på forskjellige arenaer i samfunnet. For at vi skal få flere samiskspråklige fagpersoner, må barna ha et godt utviklet samisk fagspråk innenfor ulike fagområder. Barn må høre dette språket allerede på grunnskolen slik at de blir vant til ord og begreper og kan ta de i bruk når de selv blir eldre og begynner på høyere utdanning. 7

8 Vi ser at for en kommune med mange skoler slik som Tromsø så kan dette føre til mange små grupper som har rett til undervisning på samisk. For at en slik rettighet skal kunne realiseres er det derfor viktig at slike kommuner får tilført tilstrekkelig med ressurser. Man kan også se på en modell der flere fag enn samiskundervisningen foregår på samisk uten at det opprettes helt egne og separate klasser. Forslag: Elevene skal ha rett til samiskopplæring etter sterke tospråklige opplæringsmodeller. Forslag: For å styrke fjernundervisningen, gis elevene rett til å delta i samiske "språkbadssamlinger". I storbyer slik som Tromsø hører elevene så lite samisk hjemme og på fritiden at det trengs sterkere tiltak enn det som gis i samisktimene på skolen. Vår erfaring er at det er umulig å bli funksjonelt tospråklig i samisk kun ved hjelp av barnehage og skole, det må også være et godt og planlagt samspill med andre språkarenaer slik som leksehjelp, språkbad og fritidstilbud, samt foreldrenes innsats. Tromsø er en stor samisk kommune, men det har likevel vist seg å være umulig å få i gang varige møteplasser for samiske barn. Dette til tross for at kommunen har et språksenter og andre mer eller mindre midlertidige tiltak. Kanskje det blir en for stor fragmentering i hvem som er ansvarlig for å gi barna en fast møteplass? Samiske elever i de forskjellige skolene i Tromsø samles sjeldent i regi av skolen, trolig fordi det ikke settes av midler til dette i skolen. Vi erfarer at til tross for at elevene i Tromsø kommune får en god samiskundervisning med stedlig lærer, så ønsker noen elever å kunne hospitere eller dra på språkbad til samiske kjerneområder som Kautokeino eller Karasjok. Vi har også erfart at disse kommunene er meget lite villige til å ta i mot gjesteelever for kortere hospiteringsopphold, foruten om de elevene som får fjernundervisning fra kommunen. Som tidligere nevnt, blir man ikke reelt tospråklig uten sterke språkarenaer i tillegg til samiskundervisningen. Vi foreslår at Samisk høgskole får oppgaven med å organisere slike språkbadssamlinger som en del av den samiske lærerutdanningen. Vår erfaring er at elever fra alle samiskelev-kategorier ønsker tilbud om språkbadsamlinger. Ikke som en erstatning for den lokale undervisningen, men som et språkbadstilbud. Derfor anbefaler vi at det jobbes for at dette blir en rettighet for alle grupper av samiskelever i skolen. 8

9 Vi anbefaler at rett til "språkbadssamlinger" lovfestes. Det gjelder både rett til lokale språkbad og sentrale språkbad slik at elevene i hvert fall en gang i løpet av skoleløpet får dra til et samisk kjerneområde. Dette vil kunne motivere elevene i samiskundervisningen og kanskje hindre frafall. Forslag: Utvalget vil innføre et eget fag i samisk kultur og historie for elever i språkvitaliseringskommuner og storbykommuner Samisk foreldrenettverk i Tromsø støtter forslaget. Dersom hensikten med faget er at samiskelever og elever som ikke har samisk skal få samme timetall, kan det gjøre det lettere for elever og foreldre å velge samiskspråkundervisning da elevene ikke må tas ut av undervisningen i andre skolefag. Ofte blir elever som har samiskundervisningen tatt ut av undervisningen i andre skolefag, da gjerne fag som f.eks. data, bibliotek, håndverk, mat og helse, som er fag/aktiviteter som elevene gjerne ønsker å være med på. Et slikt fag vil også kunne være en arena hvor ikke-samiske barn får lære om samisk historie. For at norske (ikke-samiske) barn og unge skal forstå hvorfor vi må prioritere ressurser på vitalisering av samisk språk, samisk kultur og samfunn, så må de kjenne til samenes historie. De må kjenne til den undertrykkingen som har funnet sted og hva det har medført av tvungen språkskifte, skjuling av egen bakgrunn etc. Det er viktig at skolen formidler at mangfold i kultur og språk er en berikelse for oss alle. Dersom faget er ment å veie opp for det manglende samiske innholdet i generelle skolefag, må man være klar over at elevene som har samiskspråkundervisning ikke vil være tilstede i disse timene. Derfor må dette faget komme i tillegg til samisk innhold i de ordinære skolefagene. Det er i dag allerede et lovfestet krav om at skolene skal undervise i samisk kultur og historie i Norge. Vår erfaring er at dette i liten grad blir gjort. Vi etterlyser derfor tiltak som kan stimulere til dette. Vi vil anbefale at det utvikles gode hjelpemidler til undervisning i samiske tema som kan brukes av skolene. Vi foreslår at dette faget også kan innføres som ett av de valgfagene man kan velge mellom på ungdomsskolen i skoler som følger den generelle læreplanen. Faget bør inneholde de emner som inngår i den samiske læreplan for grunnskolen og som dermed de som har 9

10 samiskundervisning og følger norsk læreplan går glipp av. Faget vil da kunne gi dypere innføring i duodji, samisk religion, musikk, kultur og historie. Faget, slik det foreslås her, må da være et valgfag som alle elever kan velge, også de som ikke har samiskundervisning på skolen. Forslag: Rett til opplæring i samisk i videregående opplæring utvides til å også omfatte alle som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen. Dette er vi veldig positive til. Vi vil foreslå at denne rettigheten også utvides til at absolutt alle har rett til å velge samisk som fremmedspråk på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Dette må bli en rettighet og ikke være basert på velvilje fra skoleeier. I Tromsø er det pr i dag ingen ungdomsskoler og kun en videregående skole som tilbyr samisk som fremmedspråk. Fylkeskommunen oppgir som grunn at det blir for dyrt å tilby dette til alle. Det betyr at mange ungdommer som ønsker å lære samisk, men ikke fikk mulighet til det i grunnskolen, heller ikke får mulighet til å få samiskundervisning på videregående skolen. Vi ønsker også at elever som f.eks. har nordsamisk som første- eller andrespråk på videregående skole må få rett til å velge Sørsamisk eller Lulesamisk som fremmedspråk om de ønsker det. Forslag: Utvalget vil stille krav om at språkvitaliseringskommuner og storbykommuner som et minimum har èn samisk profilskole Utvalgets tilrådning om samiske profilskoler både på grunnskole- og videregående nivå er viktig. Det må være helhetlig språktilbud fra barnehagen via grunnskolen til videregående skole. Opplæring må foregå etter sterke språkmodeller, både når det gjelder elever med samisk som 1 og 2 språk og retten til opplæring i flere samiske språk må styrkes og ivaretas helt fra barnehagestadiet. Kommuneoverskridende samarbeid blir meget viktig som komplementerende ressurs hvor det kan tilbys ressurser og tjenester til andre elever/skoler i regionen. Men bruk av fjernundervisning skal være i siste instans og kun tillates etter grundig avveining. Tillates det fjernundervisning så må kriteriet være at det brukes funksjonelt og kvalitetsmessig teknologi. Til fjernundervisning skal det også automatisk følges retten til språkbadsamlinger og hospiteringstilbud som integrert del. Barn med særskilte behov må følges opp med tiltak tilpasset morsmålet. Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD) er en viktig kunnskaps- og tjeneste leverandør på dette feltet. Skoleeiers informasjonsplikt må lovfestes når det gjelder retten til samisk opplæring samt retten til tilpasset og tilrettelagt opplæring. 10

11 Kapittel 13 Samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren I kapittel omhandles helsestasjoner. Vi har erfart at språktestene som gjøres i helsestasjonene i bykommuner er traumatiserende for det samisktalende barnet. Språktesten er ment å teste språkutviklingen til barnet slik at både foreldre og barnehagen kan få en tilbakemelding om eventuelle ekstra behov. Disse språktestene gjøres på norsk på grunn av manglende samisk språkkompetanse hos helsepersonell. De samiskspråklige barna får et inntrykk at de ikke er like flinke som norske barn. I tillegg blir ikke barna testet på språkutviklingen i det samiske språket som er deres førstespråk. Det kan føre til manglende oppfølgning av eventuelle språkvansker. Bykommuner må ha et samiskspråklig helsesøstertilbud som ivaretar den samisktalende befolkningen slik at de kan få et likeverdig tilbud. Det gjelder både barn i skolealder og under skolealder. Helsestasjonene må også ha kompetanse om språkutviklingen til flerspråklige barn. Elever på små- og mellomtrinnet i Tromsø kommune skal gjennomføre en individuell helsesamtale med helsesøster. Elever som har samisk som førstespråk må gjennomføre denne samtalen på norsk da helsesøster mangler samiskkompetanse. Dette er svært beklagelig da vi vet at det kan være lettere å uttrykke seg på sitt førstespråk og det kan føre til at elever unnlater å snakke om ting som plager dem, f.eks. mobbing. Det er svært alvorlig at helsepersonell og spesialpedagoger alltid råder foreldre og skole/barnehage at barn med språkvansker ikke kan lære seg flere språk, og at barna må slutte med samisk både på skolen og hjemme. Foreldre som velger å fortsette med samisk, kan møte mye negative tilbakemeldinger fra fagfolk. For en samiskspråklig familie som snakker samisk hjemme i hverdagen og har norsk som andrespråk, vil det ikke være mulig å bytte språk i hele familien fordi man har et barn med språkvansker. Det finnes mange samiskspråklige familier i bykommuner hvor samisk er hovedspråket. Offentlige tjenester som samiske språkarenaer Det er viktig for barna å møte helsepersonell som snakker samisk. Det er lettere å formulere seg på sitt eget førstespråk som er samisk. Det at barna kan snakke om hverdagslige ting på samisk er også med på å utvikle ordforrådet og språket til barna. 11

12 Viktige offentlige tjenester som må ha samiskspråklige ansatte er tannhelsetjenesten (tannpleiere/tannleger), helsestasjoner (helsesøstre), pedagogisk-psykologisk tjeneste, barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk, KUTT-teamet (Kommunens utvikling, veiledning og konsultasjonsteam i Tromsø kommune) og bibliotek. Kapittel 16 Klage, tilsyn og ombud Opprettelsen av et samisk språkombud vil også komme til nytte for foreldre i samiske barnehager og for de som har barn med samisk på skole. For at et språkombud til fulle skal kunne veilede foreldre og offentlige instanser opp i mot de rettigheter som samisktalende barn og unge har til samisk på barnehage og skole, er det viktig at et slik samisk språkombud også har ansatte med erfaring/kompetanse innen utdanningssektoren. I den senere tid er elevenes og foreldrenes rett til å klage til fylkesmannen kraftig innskrenket. Dette er til stor ulempe for samiskelevene. Det er dessverre relativt ofte konflikter mellom rektor og foreldre om hvordan regelverket skal tolkes. Brudd på plikten som offentlige instanser har til å gi samiskspråklige tjenester har aldri blitt løftet opp til norske domstoler. Vi vet også at svært få klager på slike brudd. Det at ikke enkeltmennesker ønsker å løfte en slik sak til domstolene er forståelig all den tid en slik sak vil koste mye tid og ressurser. I tillegg er det ikke sikkert at problemet blir løst ved en domsavsigelse. Det betyr at sentrale myndigheter må tenke alternativt når det gjelder sanksjonering av eksempelvis skoler og barnehager som bryter sine plikter med å gi tilbud om opplæring i og på samisk. For at enkeltmennesker skal måtte slippe å ta opp kampen mot kommuner, skoleeiere, barnehage-eiere, så må vi få på plass en velfungerende ombudsordning som har sanksjonsmuligheter som virkelig gir en effekt. Kapittel 17 Rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur Forslag: Utvalget mener det bør innføres fordypningspoeng for samisk som førstespråk, på linje med fremmedspråk og realfag i videregående skole. Vi er veldig glad for forslaget om fordypningspoeng for samisk som førstespråk i den videregående skole ved opptak til universitet og høgskole. Dette vil stimulere flere til å fortsette 12

13 med samisk som førstespråk også på videregående nivå. Elever som har samisk som førstespråk er fritatt for fremmedspråkundervisning på den videregående skolen og får dermed heller ikke fordypningspoeng for dette. Det er helt på sin plass at det innføres fordypningspoeng for samisk som førstespråk i videregående skole. Vi anbefaler i tillegg at også alle som har gjennomført samiskundervisning får fordypningspoeng, mest til førstespråket, dernest samisk 2 og samisk 3 og minst til de som har det som fremmedspråk. Da må også retten til å ha samiskundervisning reelt være tilstede for alle elever i den videregående skolen. Vi er usikre på om dette tiltaket er nok gulrot til å oppnå målet om at alle som har samisk som førstespråk i grunnskolen, fortsetter med dette på videregående nivå. Det paradoksale med hele ordningen slik den er i dag, er at de som tar samisk som fremmedspråk på videregående skole nivå kan få fordypningspoeng for dette, mens de som har det som første- og andrespråk ikke får noe. Vi anbefaler at det også ved opptak til videregående gis ekstrapoeng for samisk. Vi har erfaring med at ungdomsskoleelever i Tromsø velger bort samisk fordi fortsatt samisk vil kunne gi dem et lavere snitt ved opptak til videregående. Å ha samisk tar ekstra tid på ungdomstrinnet, og ungdommen ser jo selv at de kunne ha valgt bort samisk og så brukt sin frigjorte tid til å forbedre sin karakter i ett annet fag. Med vennlig hilsen For styret og arbeidsgruppa Henrik Gaup Leder Marit Berit J. Eira Nestleder 13