Samisk foreldrenettverk i Tromsø har følgende overordnede kommentarer:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samisk foreldrenettverk i Tromsø har følgende overordnede kommentarer:"

Transkript

1 Samisk foreldrenettverk i Tromsø Postboks 628 Sentrum 9256 Tromsø Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Dato: Høringssvar NOU 2016: 18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Samisk foreldrenettverk i Tromsø er glad for denne viktige utredningen som løfter frem viktigheten av de samiske språkene og deres fremtid. Tiltakene som er skissert er fornuftige og høyst nødvendige. Samisk foreldrenettverk er en interesseorganisasjon som er åpen for alle foreldre som har barn med samiskopplæring i barnehage, grunnskole og videregående skole i Tromsø, og for foreldre som velger å ha sine barn i rene norskspråklige barnehager og skoler og som gir samiskopplæring til barna kun i hjemmet. Denne høringen har hatt en relativt bred organisatorisk gjennomgang med selvutnevnt referanse- og arbeidsgruppe som har jobbet med denne høringen. Vi gir kun svar på punkt som har relevans for barn fra fødsel til videregående skole. Samisk foreldrenettverk i Tromsø har følgende overordnede kommentarer: Samisktalende barn og unge er språkbærere for fremtiden for de samiske språk, det er derfor viktig å prioritere denne gruppen. 1

2 Rett til samiskspråklig barnehagetilbud burde vært innført for lenge siden. Og selv om samiske barn alt har rett til samiskundervisning i skolen så deler vi de samiske foreldrenes bekymring for at samiske barn ikke får den undervisningen de har krav på ifølge lovverket, og over mangelen på samiske læremidler samt lærerressurser som samiske lærere. Foreldreperspektivet må vektlegges mer og det må gjøres en grundigere oppsummering av foreldres betydning i lys av minoritetssamfunn og samiske miljøer. All moderne viten tilsier at foreldre er suksessfaktor nr. 1 for barnas læringsutbytte og trivsel samt språkutvikling. I et revitaliseringsperspektiv er det viktig med tiltak som gjør at foreldre som selv ikke kan samisk, har mulighet å lære seg samisk for å kunne støtte barna i deres samiske språkutvikling. Vår erfaring er at det er umulig å bli funksjonelt tospråklig i samisk kun ved hjelp av barnehage og skole. Det må også være et godt og planlagt samspill med andre språkarenaer slik som leksehjelp, språkbad og fritidstilbud, samt foreldrenes innsats. På et generelt grunnlag vil vi påpeke at utredningen i for stor grad vektlegger revitalisering og læring av samiske språk utenfor hjemmet. Den tar i for liten grad hensyn til at det også i bykommuner bor relativt mange samiskspråklige familier hvor barna har samisk som førstespråk. Det er selvfølgelig viktig å vektlegge revitalisering av samiske språk, men dette må ikke skje på bekostning av tilbudet til de barna som er samiskspråklige fra fødselen av og har samisk som førstespråk. Det er viktig at barn som har samisk som førstespråk i bykommuner får et godt nok opplæringstilbud og gode språkarenaer slik at språket deres utvikles. Dette er nødvendig for at disse barna i fremtiden skal kunne bli samiskspråklige fagpersoner innenfor ulike sektorer. I dag er det flere og flere barn med samisk som førstespråk som vokser opp i bykommuner. Det innebærer at bykommuner må ta sin del av ansvaret for en helhetlig og kvalitativ god samiskopplæring for førstespråklige slik at det samiske samfunnet i fremtiden har samisktalende personer som også har et samisk fagspråk. Det er et stort frafall blant elever som har samiskundervisning i Tromsø. For mange elever kan samiskundervisningen oppleves som en ekstra belastning i og med at man blir tatt ut fra klassen og kanskje går glipp av interessante aktiviteter. Foreldre opplever veldig liten grad av medbestemmelse over organiseringen av samiskundervisningen. Vi er kjent med at det på grunn av dette pågår mange kamper i hjemmene, mellom foreldre og barn om samiskundervisningen. Ofte ender disse kampene med at foreldrene gir seg, og tar barna ut av 2

3 samiskundervisningen. Og det ER jo en ekstra belastning å ha samiskundervisning, i tillegg til de andre fagene. Vi anbefaler derfor på det sterkeste tiltak som kan virke motiverende: fordypningspoeng, rett til språkbadsamlinger. Men vi tror ikke de foreslåtte tiltakene er tilstrekkelige og kommer derfor med egne forslag til ytterligere tiltak. Og det hadde vært fantastisk om det også fantes penger igjen til tiltak som vil styrke kunnskapen om samisk generelt sett i befolkningen, slik som det nye foreslåtte faget, og rett til å velge samisk som fremmedspråk for alle i skolen. Kapittel 7 Ansvarsfordeling og organisering av samiske språk Om Økonomi i grunnskole og videregående skole: Utgifter til å dekke merutgifter for samiskundervisningen fullfinansieres ikke idag. Dette gjør at det i bykommuner, som Tromsø, er i kommunens økonomiske interesse å holde utgiftene på et lavt nivå. Dette er trolig ett av de største hindrene til økning av antall elever med samiskundervisning i Tromsø kommune. Per i dag er det ca. 120 elever med samiskundervisning i grunnskolen i Tromsø, mens beregninger viser at det kunne vært over 300 elever. Dette ville gitt en stor ekstrautgift for kommunen. Samisk foreldrenettverk i Tromsø har hatt møter med fylkesutdanningssjefen i Troms, hvor tema var bedre organisering av samiskopplæringen for videregående elever i Troms. Der ble vi møtt med argumenter som at «de må holde tapet på et økonomisk ansvarlig nivå». Med slike argumenter er det tydelig at Troms fylkeskommune ikke ønsker flere samiskelever velkommen. Vi anbefaler derfor på det sterkeste at alle merutgifter til samiskundervisning, språkarenaer og språkbad fullfinansieres for barnehagebarn, skolebarn i grunnskole og videregående skole. Kapittel 9 Samiskspråklig barnehagetilbud Forslag: Utvalget foreslår at kommunen har plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til alle samiske barn hvor foreldrene ønsker det. Kommunens plikt lovfestes i barnehageloven. Barnehager er viktige og nøkkelen til å få flere samiskspråklige barn I byene. Dette er spesielt viktig for barn som bor utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og for barn som bor i bykommuner. Barnehagebarn må derfor ha den samme retten til et samiskspråklig barnehagetilbud som skoleelever i dag har til opplæring i og på samisk. 3

4 For Tromsøs del så er den samiskspråklige barnehagen for liten. Det står mange barn på venteliste. Som foreldre ønsker vi oss rene samiskspråklige barnehager, i stedet for flere samiske avdelinger i norskspråklige barnehager i Tromsø. Samiske avdelinger i store norske barnehager er lite hensiktsmessig for språket fordi barna trenger samiskspråklige arenaer. Dersom barna leker med norsktalende barn, snakker de norsk for at alle skal forstå og dette ødelegger for det samiske språket. Kapittel 10 Samiskopplæring i grunnskole og videregående skole Samisk foreldrenettverk i Tromsø har følgende generelle kommentarer: Elevmassen har ulike behov: Skolen er viktig og nøkkelen til å få flere samiskspråklige barn i byene. Vi føler et behov for å formidle at elevene som har samiskundervisning i bykommuner består av flere kategorier, som har ulike behov. Språksituasjonen og språkopplæringen til de samiskspråklige barna kan deles inn i følgende kategorier i Tromsø kommune: Elever ved Samiskklassene (1.-7. trinn) på Prestvannet skole som har all undervisning i og på samisk og følger Kunnskapløftet Samisk. Denne klassen er en viktig ressurs for samiskopplæring i Tromsø kommune. Skolen er også et viktig fagmiljø for lærere som arbeider med samiskundervisning i kommunen. Det er viktig at kommunene prioriterer og forsterker tilbudet ved slike ressursskoler. I denne gruppen øker antallet elever sakte hvert år. Elever som har samisk som førstespråk og som får undervisning i samisk på sin egen lokale skole. Samisklærer kommer til deres skole og gir undervisning i samisk språk. Elevene trenger samiskspråklige arenaer slik at de får bruke samisk språk utenfor hjemmet og utenfor samisktimene. Denne gruppen er økende. Elever som har samisk som andre- eller tredjespråk på sin egen lokale skole ved at samisklærer kommer til deres skole og gir undervisning. For denne gruppen er det svært vanskelig å bli funksjonelt tospråklige uten ekstra tiltak. De trenger samiskspråklige arenaer slik at de får bruke samisk språk. Det er typisk 1-3 slike samiskelever på hver enkelt skole i Tromsø. Her er det stort frafall. Elever som ikke har samisk på skolen til tross for at de er samisktalende eller har samisktalende foreldre. Denne gruppen inkluderer også de som slutter med 4

5 samiskundervisning før 10. klasse. Denne gruppa er skremmende stor i Tromsø. Vi vet at manglende tilrettelegging i barnehage/skole er en av årsakene, men dette må undersøkes nærmere. Ved at disse elevene ikke får samiskundervisning så taper det samiske samfunnet mange samisktalende personer. Elever som ikke kan noe samisk fra før og hvor heller ikke en av foreldrene kan samisk. Disse kan begynne med samisk 3 i første klasse. Dette er ofte et for stort skritt å ta for elevene og foreldrene. De kunne hatt stor nytte av å kunne velge samisk som valgfag eller fremmedspråk på ungdomstrinnet. Ved at de fortsetter å lære samisk på videregående og senere studier vil de kunne bli samiskspråklige. Om lovverket innen skolen og tolkninger av denne: Vi har ventet på denne høringen i håp om at den skulle rette opp i feil og urettferdigheter i dagens lovverk om grunn- og videregående skole. Vi er skuffet over at høringen sier det blir for komplisert å gå inn på de enkelte lover, og vi vil minne på at det er mange ting her som bør oppdateres og gjennomgås. Vi tar med noen få eksempler: Loven sier at samiskelever på ungdomstrinnet kan velge bort språkfag. Det er kommet inn nye valgfag, men regelverket sier ingenting om disse. Dette tolkes som at man ikke kan fritas fra disse valgfagene selv om man har samisk. Mange samiske barn er glade i språkfag og vil gjerne ha et ekstra fremmedspråk, vi syns derfor de burde få mulighet til velge bort et valgfag. Elever med læringsutfordringer har også rett til å få samiskundervisning. Vi erfarer at skolens løsning i slike saker ofte er at eleven oppfordres til å slutte med samiskundervisning. Vi etterlyser at regelverket eller rettledning til loven konkretiserer hvordan et skoleløp kan se ut for en elev med læringsvansker. Elever som har samisk som førstespråk på sin egen lokale skole, kan også ha norsk som førstespråk, og lovverket har ikke gitt noen klar tolkning av hvordan timeplanen for disse skal se ut, annet enn at det er «vanskelig». Dette er dumt da denne gruppen er sterkt voksende. Rapporten «Er det plass til samiskopplæring i skolen? Kunnskapsgrunnlag for en melding til Fylkestinget om samisk i den videregående opplæringen i Troms, oktober 2016» utarbeidet av Troms fylkeskommune viser at det ikke er plass til samisk på timeplanen til en rekke elevgrupper på videregående skole. Dette må det gjøres noe med. 5

6 Elever som har samisk på videregående nivå, får langt flere uketimer enn sine medelever. Faktisk har de så mange samisktimer at dette kunne vært regnet som ett av deres programfag. I dag er dette kun mulig for elever på språklinjen, men dette kunne motivert flere til å velge samisk på videregående skole. Slik vi har forstått det, er det i dag noen elevgrupper som kan få flere timer i uka med norsk på videregående skole enn sine medelever. Når det samtidig er mange samiskelever som har hull i sin norskundervisning fordi samisk tas fra norskfaget, så bør denne ordningen også gjelde elever som har hatt samisk i grunnskolen. Vi anbefaler at regelverk og veiledninger for skolen oppdateres, koordineres og sammenlignes mot lignende grupper/tilfeller i lovverket. Større fleksibilitet og mer medbestemmelse over organiseringen av samiskundervisningen: Det burde være større medbestemmelsesrett i organiseringen av samiskundervisningen i de enkelte skolene, og både foreldre og elever må høres når det gjelder dette. Det viktigste er å finne måter å gjennomføre samiskundervisningen som passer for eleven. Vi har erfart at det ikke finnes en løsning som passer for alle. Dagens regelverk er for lite fleksibelt. For noen elever vil det å få all samiskundervisning utenom skoletid være det beste, andre vil ha litt innenfor og litt utenfor skoletiden slik reglene idag tilsier. For noen vil det å slippe enkelte andre fag (slik som musikk og religion på barnetrinnet og arbeidslivsfag/valgfag på ungdomstrinnet, naturfag/kroppsøving/geografi på vgs.) være den beste løsningen. Vi har erfaring med at elever som velger samiskundervisning på enkelte linjer på videregående skole blir tvunget til å ta en svakere faglig fordypning. Elevene må ha større valgfrihet (noen vil ønske sterk faglig fordypning og masse ekstra timer mens andre vil ha samme timetall som de andre på bekostning av noen fag) med hvordan samisk innpasses i fagsammensetningen enn tilfellet er i dag. Mer fleksibilitet og medbestemmelse vil hindre frafall av samisk elever. 6

7 Lovfestet rett til skyss til og fra samiskundervisning: I Tromsø har vi en samisk ressursskole nemlig Prestvannet skole, men uten rett til transport er det ikke mulig for alle å velge denne skolen, Det vi trenger er at elever får dekket transport til og fra samisk skole/klasse slik at det blir en reell valgmulighet for elever og foreldrene. Vi kjenner til tilfeller hvor familier flytter eller skifter jobb, og hvor barna må slutte i den samiske klassen pga. lang skolevei. I en by som Tromsø innebærer dette flere bus skift og det er ikke realistisk at småbarn klarer dette alene. For eksempel har Alta kommune løst dette med å tilby taxi-transport til og fra skole. Tromsø kommune tilbyr busskort, noe som ikke gir en reell valgmulighet fordi transporten skjer med det offentlige busstilbudet og ikke egne skolebusser. Det kan ikke være opp til hver enkelt kommune å avgjøre dette, med det foreslåtte tiltaket ressursskole i hver kommune, vil vi anbefale at det med dette også innebærer at transport til og fra skolen ordnes med egne skolebusser eller med taxi. Lærere med kompetanse i samisk må tilbys hele stillinger: Ved utlysning av lærerstillinger som skal undervise i samisk, må de sees på som en ressurs som også kan undervise i andre fag på skolen og dermed ansettes i full stilling. Det er viktig å bygge opp sterke fagmiljøer/profilskoler, men dette kan være utfordrende å gjennomføre over hele landet. Samiskkompetanse må verdsettes også lønnsmessig. I Tromsø er det vanskelig å rekruttere samisklærere, til tross for at det er mange med aktuell kompetanse som har andre jobber. Forslag: Retten til opplæring på samisk utenfor språkbevarings- og språkvitaliseringskommuner, styrkes ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever. Vi er glad for dette forslaget. For at barna skal bli funksjonelt samiskspråklige, er det viktig at de i tillegg til samisk språkfag også får undervisning på samisk i andre fag. Et økt ordforråd i fag som f.eks. samfunnsfag og historie vil gjøre det lettere for dem å bruke det samiske språket i sin hverdag utenfor klasserommet. Dette er viktig for at samisk skal kunne utvikle seg til et moderne språk som kan brukes på forskjellige arenaer i samfunnet. For at vi skal få flere samiskspråklige fagpersoner, må barna ha et godt utviklet samisk fagspråk innenfor ulike fagområder. Barn må høre dette språket allerede på grunnskolen slik at de blir vant til ord og begreper og kan ta de i bruk når de selv blir eldre og begynner på høyere utdanning. 7

8 Vi ser at for en kommune med mange skoler slik som Tromsø så kan dette føre til mange små grupper som har rett til undervisning på samisk. For at en slik rettighet skal kunne realiseres er det derfor viktig at slike kommuner får tilført tilstrekkelig med ressurser. Man kan også se på en modell der flere fag enn samiskundervisningen foregår på samisk uten at det opprettes helt egne og separate klasser. Forslag: Elevene skal ha rett til samiskopplæring etter sterke tospråklige opplæringsmodeller. Forslag: For å styrke fjernundervisningen, gis elevene rett til å delta i samiske "språkbadssamlinger". I storbyer slik som Tromsø hører elevene så lite samisk hjemme og på fritiden at det trengs sterkere tiltak enn det som gis i samisktimene på skolen. Vår erfaring er at det er umulig å bli funksjonelt tospråklig i samisk kun ved hjelp av barnehage og skole, det må også være et godt og planlagt samspill med andre språkarenaer slik som leksehjelp, språkbad og fritidstilbud, samt foreldrenes innsats. Tromsø er en stor samisk kommune, men det har likevel vist seg å være umulig å få i gang varige møteplasser for samiske barn. Dette til tross for at kommunen har et språksenter og andre mer eller mindre midlertidige tiltak. Kanskje det blir en for stor fragmentering i hvem som er ansvarlig for å gi barna en fast møteplass? Samiske elever i de forskjellige skolene i Tromsø samles sjeldent i regi av skolen, trolig fordi det ikke settes av midler til dette i skolen. Vi erfarer at til tross for at elevene i Tromsø kommune får en god samiskundervisning med stedlig lærer, så ønsker noen elever å kunne hospitere eller dra på språkbad til samiske kjerneområder som Kautokeino eller Karasjok. Vi har også erfart at disse kommunene er meget lite villige til å ta i mot gjesteelever for kortere hospiteringsopphold, foruten om de elevene som får fjernundervisning fra kommunen. Som tidligere nevnt, blir man ikke reelt tospråklig uten sterke språkarenaer i tillegg til samiskundervisningen. Vi foreslår at Samisk høgskole får oppgaven med å organisere slike språkbadssamlinger som en del av den samiske lærerutdanningen. Vår erfaring er at elever fra alle samiskelev-kategorier ønsker tilbud om språkbadsamlinger. Ikke som en erstatning for den lokale undervisningen, men som et språkbadstilbud. Derfor anbefaler vi at det jobbes for at dette blir en rettighet for alle grupper av samiskelever i skolen. 8

9 Vi anbefaler at rett til "språkbadssamlinger" lovfestes. Det gjelder både rett til lokale språkbad og sentrale språkbad slik at elevene i hvert fall en gang i løpet av skoleløpet får dra til et samisk kjerneområde. Dette vil kunne motivere elevene i samiskundervisningen og kanskje hindre frafall. Forslag: Utvalget vil innføre et eget fag i samisk kultur og historie for elever i språkvitaliseringskommuner og storbykommuner Samisk foreldrenettverk i Tromsø støtter forslaget. Dersom hensikten med faget er at samiskelever og elever som ikke har samisk skal få samme timetall, kan det gjøre det lettere for elever og foreldre å velge samiskspråkundervisning da elevene ikke må tas ut av undervisningen i andre skolefag. Ofte blir elever som har samiskundervisningen tatt ut av undervisningen i andre skolefag, da gjerne fag som f.eks. data, bibliotek, håndverk, mat og helse, som er fag/aktiviteter som elevene gjerne ønsker å være med på. Et slikt fag vil også kunne være en arena hvor ikke-samiske barn får lære om samisk historie. For at norske (ikke-samiske) barn og unge skal forstå hvorfor vi må prioritere ressurser på vitalisering av samisk språk, samisk kultur og samfunn, så må de kjenne til samenes historie. De må kjenne til den undertrykkingen som har funnet sted og hva det har medført av tvungen språkskifte, skjuling av egen bakgrunn etc. Det er viktig at skolen formidler at mangfold i kultur og språk er en berikelse for oss alle. Dersom faget er ment å veie opp for det manglende samiske innholdet i generelle skolefag, må man være klar over at elevene som har samiskspråkundervisning ikke vil være tilstede i disse timene. Derfor må dette faget komme i tillegg til samisk innhold i de ordinære skolefagene. Det er i dag allerede et lovfestet krav om at skolene skal undervise i samisk kultur og historie i Norge. Vår erfaring er at dette i liten grad blir gjort. Vi etterlyser derfor tiltak som kan stimulere til dette. Vi vil anbefale at det utvikles gode hjelpemidler til undervisning i samiske tema som kan brukes av skolene. Vi foreslår at dette faget også kan innføres som ett av de valgfagene man kan velge mellom på ungdomsskolen i skoler som følger den generelle læreplanen. Faget bør inneholde de emner som inngår i den samiske læreplan for grunnskolen og som dermed de som har 9

10 samiskundervisning og følger norsk læreplan går glipp av. Faget vil da kunne gi dypere innføring i duodji, samisk religion, musikk, kultur og historie. Faget, slik det foreslås her, må da være et valgfag som alle elever kan velge, også de som ikke har samiskundervisning på skolen. Forslag: Rett til opplæring i samisk i videregående opplæring utvides til å også omfatte alle som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen. Dette er vi veldig positive til. Vi vil foreslå at denne rettigheten også utvides til at absolutt alle har rett til å velge samisk som fremmedspråk på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Dette må bli en rettighet og ikke være basert på velvilje fra skoleeier. I Tromsø er det pr i dag ingen ungdomsskoler og kun en videregående skole som tilbyr samisk som fremmedspråk. Fylkeskommunen oppgir som grunn at det blir for dyrt å tilby dette til alle. Det betyr at mange ungdommer som ønsker å lære samisk, men ikke fikk mulighet til det i grunnskolen, heller ikke får mulighet til å få samiskundervisning på videregående skolen. Vi ønsker også at elever som f.eks. har nordsamisk som første- eller andrespråk på videregående skole må få rett til å velge Sørsamisk eller Lulesamisk som fremmedspråk om de ønsker det. Forslag: Utvalget vil stille krav om at språkvitaliseringskommuner og storbykommuner som et minimum har èn samisk profilskole Utvalgets tilrådning om samiske profilskoler både på grunnskole- og videregående nivå er viktig. Det må være helhetlig språktilbud fra barnehagen via grunnskolen til videregående skole. Opplæring må foregå etter sterke språkmodeller, både når det gjelder elever med samisk som 1 og 2 språk og retten til opplæring i flere samiske språk må styrkes og ivaretas helt fra barnehagestadiet. Kommuneoverskridende samarbeid blir meget viktig som komplementerende ressurs hvor det kan tilbys ressurser og tjenester til andre elever/skoler i regionen. Men bruk av fjernundervisning skal være i siste instans og kun tillates etter grundig avveining. Tillates det fjernundervisning så må kriteriet være at det brukes funksjonelt og kvalitetsmessig teknologi. Til fjernundervisning skal det også automatisk følges retten til språkbadsamlinger og hospiteringstilbud som integrert del. Barn med særskilte behov må følges opp med tiltak tilpasset morsmålet. Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD) er en viktig kunnskaps- og tjeneste leverandør på dette feltet. Skoleeiers informasjonsplikt må lovfestes når det gjelder retten til samisk opplæring samt retten til tilpasset og tilrettelagt opplæring. 10

11 Kapittel 13 Samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren I kapittel omhandles helsestasjoner. Vi har erfart at språktestene som gjøres i helsestasjonene i bykommuner er traumatiserende for det samisktalende barnet. Språktesten er ment å teste språkutviklingen til barnet slik at både foreldre og barnehagen kan få en tilbakemelding om eventuelle ekstra behov. Disse språktestene gjøres på norsk på grunn av manglende samisk språkkompetanse hos helsepersonell. De samiskspråklige barna får et inntrykk at de ikke er like flinke som norske barn. I tillegg blir ikke barna testet på språkutviklingen i det samiske språket som er deres førstespråk. Det kan føre til manglende oppfølgning av eventuelle språkvansker. Bykommuner må ha et samiskspråklig helsesøstertilbud som ivaretar den samisktalende befolkningen slik at de kan få et likeverdig tilbud. Det gjelder både barn i skolealder og under skolealder. Helsestasjonene må også ha kompetanse om språkutviklingen til flerspråklige barn. Elever på små- og mellomtrinnet i Tromsø kommune skal gjennomføre en individuell helsesamtale med helsesøster. Elever som har samisk som førstespråk må gjennomføre denne samtalen på norsk da helsesøster mangler samiskkompetanse. Dette er svært beklagelig da vi vet at det kan være lettere å uttrykke seg på sitt førstespråk og det kan føre til at elever unnlater å snakke om ting som plager dem, f.eks. mobbing. Det er svært alvorlig at helsepersonell og spesialpedagoger alltid råder foreldre og skole/barnehage at barn med språkvansker ikke kan lære seg flere språk, og at barna må slutte med samisk både på skolen og hjemme. Foreldre som velger å fortsette med samisk, kan møte mye negative tilbakemeldinger fra fagfolk. For en samiskspråklig familie som snakker samisk hjemme i hverdagen og har norsk som andrespråk, vil det ikke være mulig å bytte språk i hele familien fordi man har et barn med språkvansker. Det finnes mange samiskspråklige familier i bykommuner hvor samisk er hovedspråket. Offentlige tjenester som samiske språkarenaer Det er viktig for barna å møte helsepersonell som snakker samisk. Det er lettere å formulere seg på sitt eget førstespråk som er samisk. Det at barna kan snakke om hverdagslige ting på samisk er også med på å utvikle ordforrådet og språket til barna. 11

12 Viktige offentlige tjenester som må ha samiskspråklige ansatte er tannhelsetjenesten (tannpleiere/tannleger), helsestasjoner (helsesøstre), pedagogisk-psykologisk tjeneste, barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk, KUTT-teamet (Kommunens utvikling, veiledning og konsultasjonsteam i Tromsø kommune) og bibliotek. Kapittel 16 Klage, tilsyn og ombud Opprettelsen av et samisk språkombud vil også komme til nytte for foreldre i samiske barnehager og for de som har barn med samisk på skole. For at et språkombud til fulle skal kunne veilede foreldre og offentlige instanser opp i mot de rettigheter som samisktalende barn og unge har til samisk på barnehage og skole, er det viktig at et slik samisk språkombud også har ansatte med erfaring/kompetanse innen utdanningssektoren. I den senere tid er elevenes og foreldrenes rett til å klage til fylkesmannen kraftig innskrenket. Dette er til stor ulempe for samiskelevene. Det er dessverre relativt ofte konflikter mellom rektor og foreldre om hvordan regelverket skal tolkes. Brudd på plikten som offentlige instanser har til å gi samiskspråklige tjenester har aldri blitt løftet opp til norske domstoler. Vi vet også at svært få klager på slike brudd. Det at ikke enkeltmennesker ønsker å løfte en slik sak til domstolene er forståelig all den tid en slik sak vil koste mye tid og ressurser. I tillegg er det ikke sikkert at problemet blir løst ved en domsavsigelse. Det betyr at sentrale myndigheter må tenke alternativt når det gjelder sanksjonering av eksempelvis skoler og barnehager som bryter sine plikter med å gi tilbud om opplæring i og på samisk. For at enkeltmennesker skal måtte slippe å ta opp kampen mot kommuner, skoleeiere, barnehage-eiere, så må vi få på plass en velfungerende ombudsordning som har sanksjonsmuligheter som virkelig gir en effekt. Kapittel 17 Rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur Forslag: Utvalget mener det bør innføres fordypningspoeng for samisk som førstespråk, på linje med fremmedspråk og realfag i videregående skole. Vi er veldig glad for forslaget om fordypningspoeng for samisk som førstespråk i den videregående skole ved opptak til universitet og høgskole. Dette vil stimulere flere til å fortsette 12

13 med samisk som førstespråk også på videregående nivå. Elever som har samisk som førstespråk er fritatt for fremmedspråkundervisning på den videregående skolen og får dermed heller ikke fordypningspoeng for dette. Det er helt på sin plass at det innføres fordypningspoeng for samisk som førstespråk i videregående skole. Vi anbefaler i tillegg at også alle som har gjennomført samiskundervisning får fordypningspoeng, mest til førstespråket, dernest samisk 2 og samisk 3 og minst til de som har det som fremmedspråk. Da må også retten til å ha samiskundervisning reelt være tilstede for alle elever i den videregående skolen. Vi er usikre på om dette tiltaket er nok gulrot til å oppnå målet om at alle som har samisk som førstespråk i grunnskolen, fortsetter med dette på videregående nivå. Det paradoksale med hele ordningen slik den er i dag, er at de som tar samisk som fremmedspråk på videregående skole nivå kan få fordypningspoeng for dette, mens de som har det som første- og andrespråk ikke får noe. Vi anbefaler at det også ved opptak til videregående gis ekstrapoeng for samisk. Vi har erfaring med at ungdomsskoleelever i Tromsø velger bort samisk fordi fortsatt samisk vil kunne gi dem et lavere snitt ved opptak til videregående. Å ha samisk tar ekstra tid på ungdomstrinnet, og ungdommen ser jo selv at de kunne ha valgt bort samisk og så brukt sin frigjorte tid til å forbedre sin karakter i ett annet fag. Med vennlig hilsen For styret og arbeidsgruppa Henrik Gaup Leder Marit Berit J. Eira Nestleder 13

Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket

Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo Saksbehandler Gøril B. Lyngstad Vår dato 14.03.2016 Vår referanse 2016/440 Deres dato 13.12.2016 Deres referanse 16/4336-4 Høringssvar

Detaljer

Sáme æjgátværmástahka Nuortta-Sáltto Samisk foreldrenettverk Nord-Salten

Sáme æjgátværmástahka Nuortta-Sáltto Samisk foreldrenettverk Nord-Salten Sáme æjgátværmástahka Nuortta-Sáltto Samisk foreldrenettverk Nord-Salten ------------------------------------------------------------------------ Ájluokta, 15.mars 2017 Høringsuttalelse til NOU 2016:18

Detaljer

NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk Utvalgsleder Bård Magne Pedersen februar 2017 Utvalgets mandat 1. Redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk

Detaljer

Høringsuttalelse om Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene

Høringsuttalelse om Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Byrådssak 76/17 Høringsuttalelse om Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene LIGA ESARK-03-201600938-93 Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ

INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Romssa suohkan Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk språk, uavhengig hvor de bor i Norge. Dette betyr

Detaljer

INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ

INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Dette betyr at samiske elever

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet til NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene

Høringssvar fra Utdanningsforbundet til NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 02.03.2017 13.12.2016 16/02055-14 Tone Ribbing Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 16/4336 62 24142018 forskning

Detaljer

Vedr. endring av forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk - Høring.

Vedr. endring av forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk - Høring. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FE - 003, TI - &13 16/1239 16/8488 Stian Skjærvik 17.11.2016 Vedr. endring av forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier?

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Samisk opplæring - rettigheter og plikter Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Retten til opplæring Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor

Detaljer

Høringsinnspill NOU 2016:18 Hjertespråket

Høringsinnspill NOU 2016:18 Hjertespråket AAJEGE Sundveien 12 7374 Røros KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS DEPARTEMENTET Dato: 15/03/2017 Høringsinnspill NOU 2016:18 Hjertespråket I dette høringsinnspillet legger vi vekt på sørsamiske spørsmål. Det

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språk

Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språk Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 2016/58868-2 Arkivkode: 008 Dato: 09.03.2017 Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk,

Detaljer

NOU 2016:18 - Hjertespråket - forslag til lovverk - tiltak og ordninger for de samiske språkene - høring

NOU 2016:18 - Hjertespråket - forslag til lovverk - tiltak og ordninger for de samiske språkene - høring FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 16/4336-4 13.12.2016 Sak 2016/5041 15.03.2017 Ark

Detaljer

Samisk infomøte 20. januar Bådåddjo

Samisk infomøte 20. januar Bådåddjo Samisk infomøte 20. januar 2016 Bådåddjo Historisk Organisert samiskopplæring i Nordland helt tilbake til 1718 4-6 samiske språk snakkes daglig i Nordland En rekke skoler har kun samiskspråklige elever

Detaljer

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak

Detaljer

SAMISK I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN I TROMS. Høringssvar fra Utdanningsforbundet Troms

SAMISK I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN I TROMS. Høringssvar fra Utdanningsforbundet Troms Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Jon Arvid Haugen, Utdanningsforbundet Troms 17.01.2017 16/01967-6 SAMISK I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN I TROMS. Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

Innledning. Delrapport om felles læreplanarbeid. Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune. Fra: Torkel Rasmussen

Innledning. Delrapport om felles læreplanarbeid. Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune. Fra: Torkel Rasmussen Delrapport om felles læreplanarbeid Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune Fra: Torkel Rasmussen Undertegnede har jobbet med felles læreplaner for skolene i Utsjoki og Sirma siden

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

Antall skoler i Nordland

Antall skoler i Nordland Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Høgskolen I Oslo, Postboks 4, St.Olavs plass, 013 Oslo Til Kunnskapsdepartementet Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) 1. Innledning

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene

Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Vurdering Samisk språkutvalg har lagt frem en omfattende og viktig rapport om samisk språkutvikling

Detaljer

Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2017/57/4/003 Heidi Råman-Lindi

Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2017/57/4/003 Heidi Råman-Lindi Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2017/57/4/003 Heidi Råman-Lindi 78468020 heidi.lindi@karasjok.kommune.no

Detaljer

FYLKESSTYRET I FINNMARK Dato: kl. 0:00 Sted: E-post møte

FYLKESSTYRET I FINNMARK Dato: kl. 0:00 Sted: E-post møte FYLKESSTYRET I FINNMARK Dato: 27.02.2017 kl. 0:00 Sted: E-post møte Til stede: Kristina Hansen Frank Ingilæ Steinar Halvorsen Geir Ove Bakken Lise Svenning Forfall: Miriam Akkouche Johan Vasara Ingolf

Detaljer

Retningslinjer for samiskundervisning i Tromsø kommune

Retningslinjer for samiskundervisning i Tromsø kommune Retningslinjer for samiskundervisning i Tromsø kommune tromso.kommune.no Forord Dette dokumentet inneholder retningslinjer for samiskundervisning i Tromsø kommune og skal gjelde fra og med skoleåret 2016-2017.

Detaljer

Høringsinnspill fra Brekken oppvekst- og lokalsenter, ressursskole i sør-samisk.

Høringsinnspill fra Brekken oppvekst- og lokalsenter, ressursskole i sør-samisk. RØROS KOMMUNE Bergmannsgata 23 7374 Røros Dato: 15.03.2017 Høringsinnspill fra Brekken oppvekst- og lokalsenter, ressursskole i sør-samisk. Sterke språkbyggingsarenaer er viktig i både språkvitaliserings-

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2015 Utgått! Skjul vannmerke 2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen 2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn Skoleeier

Detaljer

Høring om Østberg-utvalgets innstilling

Høring om Østberg-utvalgets innstilling Høringsuttalelse NOU 2010:7 Høring om Østberg-utvalgets innstilling NOU 2010:7 Mangfold og mestring Randaberg kommune Følgende kapitler blir kommentert: Kap 1 Generelle kommentarer Kap 4 Minoritetsspråklige

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN EVENES KOMMUNE 27.03.2014 Innhold 1. Tema for tilsynet... 2 2. Gjennomføringen av tilsynet... 3 3. Det som er kontrollert i tilsynet...

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

OVDDOS. Å levendegjøre det samiske språket i det samiske hjemmet PROSJEKT OVDDOS

OVDDOS. Å levendegjøre det samiske språket i det samiske hjemmet PROSJEKT OVDDOS OVDDOS Å levendegjøre det samiske språket i det samiske hjemmet Samarbeidspartners: Storfjord språksenter, Skibotn Kiruna kommun Gällivare kommun Girona sámesearvi Gáisi giellaguovddáš Side 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse Tromsø kommune ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Muotka, Silje Karine, 15/228-5 12.01.2015 silje.muotka@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. N-0032 Oslo Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200502195-166 SARK-2000 10. desember 2007 LIGA Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201214942-6 Saksbehandler: LIGA Emnekode: BYST 2352 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 14. november 2012 Svar på

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2016: 18 HJERTESPRÅKET - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

Høringsuttalelse til NOU 2016: 18 HJERTESPRÅKET - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk Høringsuttalelse til NOU 2016: 18 HJERTESPRÅKET - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk Tromsø kommunestyre har behandlet HØRING - NOU 2016: 18 HJERTESPRÅKET - OM TILTAK FOR SAMISKE

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Kautokeino kommune Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Kautokeino kommune

Detaljer

Opplæringslova med forskrifter

Opplæringslova med forskrifter Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført

Detaljer

Prop. 84 L ( ) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m.) - Åpen høring 7. mai 2012

Prop. 84 L ( ) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m.) - Åpen høring 7. mai 2012 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 04.05.2012 10/01145-27 Per Arne Sæther Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 24142221 forskning Kirke-, utdannings-

Detaljer

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Utredning kommunereformen og samiske interesser Utredningen om kommunereformen og samiske interesser er gjort

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Språk Kommunereformen samisk perspektiv

Språk Kommunereformen samisk perspektiv Tekst til Sametingets referansegruppe om kommunereformen. Møte: 1. samling i Tromsø 17. april. Språk Kommunereformen samisk perspektiv Samene har rettigheter knyttet til samisk språk og kultur som er nedfelt

Detaljer

Svar på høring - NOU 2016: 14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial

Svar på høring - NOU 2016: 14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsledelsen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref Vår ref Dato 2016/10091-ARR 29.11.2016 Svar på høring - NOU 2016: 14 Mer å hente. Bedre læring for

Detaljer

Kommuner utenfor Nord-Norge

Kommuner utenfor Nord-Norge f V FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og Utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMANM Bajássaddan- ja oahpahusossodat ~~~~~.. _. Kommuner utenom Nord Norge f l än ^'. m 'EJ 3.1" «f Deres ref Deres dato Vår

Detaljer

Deres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato:

Deres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. 201003005 Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato: 18.10.10 Høring: NOU 2010: 7: Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget

Detaljer

HØRING: NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING. FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VAKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET.

HØRING: NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING. FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VAKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET. Kristent Pedagogisk Forum Colletts gt. 43 0456 Oslo Oslo, 28.10.2010 Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo HØRING: NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING. FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG

Detaljer

Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning.

Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning. 1 Kjære alle sammen Gratulerer med dagen! Det er som Solveig sa bra at det finnes dager som denne, hvor vi får løftet problemstillinger og gitt fortjent oppmerksomhet til inkludering og tilrettelegging

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Målformer i grunnskolen

Målformer i grunnskolen Målformer i grunnskolen Vi gir her en samlet oversikt over reglene som gjelder for målformer i grunnskolen. Målgruppen er primært rektor, skoleeier og fylkesmenn, men informasjonen kan også være nyttig

Detaljer

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Inger Hjortland Resultatenhetsleder Larvik læringssenter Inger.hjortland@larvik.kommune.no Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler

Detaljer

Enhet for skole, avd. PP tjenesten

Enhet for skole, avd. PP tjenesten Kragerø kommune Enhet for skole, avd. PP tjenesten Midtlyngutredningen, Høringsarbeids ved PP- tjenesten i Kragerø. Midtlyngutvalgets arbeid foreligger nå som en NOU, en nasjonal offentlig utredning. Dette

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012 Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN NARVIK KOMMUNE 27.03.2014 Innhold 1. Tema for tilsynet... 2 2. Gjennomføringen av tilsynet... 3 3. Det som er kontrollert i tilsynet...

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringskonferanse Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Vestfold 11. november 2016 Bakgrunn Prosess Høringsforslaget Hva skjer videre? Dagen i dag Overordnede mål for ny rammeplan Et mer likeverdig

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Konfidensielt AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

privatskoleloven med godkjente læreplaner i samisk som ønsker å styrke sin kompetanse i samisk språk oppfordres til å søke.

privatskoleloven med godkjente læreplaner i samisk som ønsker å styrke sin kompetanse i samisk språk oppfordres til å søke. FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Oppvekst- og Utdanningsavdelingen Bajásäaddan- ja oahpahusossodat Fylker sør for Sør-Trøndelag " T"-_?f f?% E, _f;39 ~ Mom.n r;,«m. tj Q jån 201E} ETA M13

Detaljer

PRESENTASJON KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG

PRESENTASJON KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG PRESENTASJON TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL Agenda 01 02 03 04 05 06 07 Kort om formål med kartleggingen Overordnet om datainnsamling

Detaljer

Generell informasjon fra Fylkesmannen

Generell informasjon fra Fylkesmannen Generell informasjon fra Fylkesmannen Målrettet innsats mot mobbing Kroppsøvingsfaget Plikter og rettigheter samiske elever Rutiner for legemiddelhåndtering Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Virksomhetsplan 2007-2009

Virksomhetsplan 2007-2009 Virksomhetsplan 2007-2009 Moskavuona Sámi giellaguovddáš / Samisk språksenter i Ullsfjord eies og drives av Tromsø kommune, der kommunen har ansvaret for lokaler, økonomien, og for de ansatte. Sametinget,

Detaljer

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 13.06.2012 Fire områder Kunnskap om og holdninger til flerspråklighet Lovverk

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Årsmelding 2011 Mars 2012

Årsmelding 2011 Mars 2012 Årsmelding 2011 Mars 2012 Personalområdet Kjønn Antall Gj.snitts- alder Ant kvinner 46 stk 49 år Antall menn 48 stk 47 år Sum ansatte 94 stk 48 år Sum årsverk 74,19 HMS arbeid Skolen er tilknyttet bedriftshelsetjeneste,

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring.

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring. Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring. Her er Fylkesmannen i Finnmark sin uttalelse: Innledning Finnmark er et fylke bestående av 19

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2014 Foto: Fotolia Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 3 Årsverk til

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Hvordan gi effektiv opplæring ved bruk av flerspråklige digitale nettressurser? Marit Lunde,10.11

Hvordan gi effektiv opplæring ved bruk av flerspråklige digitale nettressurser? Marit Lunde,10.11 Hvordan gi effektiv opplæring ved bruk av flerspråklige digitale nettressurser?,10.11 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Innhold Minoritetsspråklige elever og særskilt språkopplæring Fleksibel

Detaljer

Viktighet: Høy. Vedlegg: Saksprotokoll.DOC; pdf. Jeg oversender med dette høringsuttalelsen fra Ullensaker kommune:

Viktighet: Høy. Vedlegg: Saksprotokoll.DOC; pdf. Jeg oversender med dette høringsuttalelsen fra Ullensaker kommune: HØRING - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Fra: Olav Neander [Olav.Neander@ullensaker.kommune.no] Sendt: 14. november 2007 15:20 Til: Postmottak KD Emne: HØRING - forslag til

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

HORING - NOU 2016:18. HJERTESPRÅKET - FORSLAG TIL LOVVERK, TILTAK OG ORDNINGER FOR SAMISKE SPRÅK OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE

HORING - NOU 2016:18. HJERTESPRÅKET - FORSLAG TIL LOVVERK, TILTAK OG ORDNINGER FOR SAMISKE SPRÅK OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kommunal- og modemiseringsdepartementet E-post. postmottak@kmd.dep.no Dato: 07.04.2017 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/4336 201605016-13

Detaljer

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Kunnskapsdepartementet Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Det vises til utsendte Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen

Levanger kommune Rådmannen Levanger kommune Rådmannen Kunnskapsdepartementet Deres ref: Vår ref: HILKAR 2014/7580 Dato: 11.12.2014 Høringsuttalelse - Forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) - Levanger kommune Ovennevnte

Detaljer

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Vedtatt i HOK 07.06.2016 Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Avdeling for oppvekst Innhold 1. Innledning... 2 2. Begrepsbruk... 2 3. Flerspråklige barns rettigheter

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen

Levanger kommune Rådmannen Levanger kommune Rådmannen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: EKL 2010/8887 Dato: 27.01.2011 Høring - NOU 2010:8 - Med forskertrang og lekelyst - Innstilling fra utvalget

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2010:7, MANGFOLD OG MESTRING

HØRINGSUTTALELSE NOU 2010:7, MANGFOLD OG MESTRING Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Oppvekst og levekår Oppvekst Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500. Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@stavanger.kommune.no

Detaljer

Larvik læringssenter

Larvik læringssenter Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler Thor Heyerdahl barnehage Verdensmesteren Kombinasjonklassen Norskskolen Voksenopplæringa VERKET Tospråklige assistenter Tospråklige lærere

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer