Høringsuttalelse om Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene

Transkript

1 Byrådssak 76/17 Høringsuttalelse om Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene LIGA ESARK Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte i september 2014 Samisk språkutvalg. Utvalget ble bedt om å gjennomgå lovverk, tiltak og ordninger for sør-, lule- og nordsamisk språk i Norge. Målet med gjennomgangen har vært å vurdere og å foreslå tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Utvalget la frem sin endelige utredning NOU 2016: 18 Hjertespråket 10. oktober i Trondheim. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt rapporten fra samisk språkutvalg på høring Høringsfristen er 15. mars Samisk språkutvalg har foreslått lovendringer og tiltak på en rekke områder. I høringen ber Kommunalog moderniseringsdepartementet om synspunkter og innspill på utvalgets forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene. Det er også mulig å foreslå andre tiltak enn de som fremgår av utvalgets rapport. Byrådet gir uttalelser til høringsforslagene som omhandler samiskspråklig barnehagetilbud og samiskopplæring i grunnskolen i områder utenfor de samiske språkområdene. Byrådet støtter utvalgets forslag, men har enkelte merknader knyttet til disse. Merknadene fremkommer i saksutredningen. Byrådet uttaler seg ikke om de øvrige forslagene. Utredningen fra Samisk språkutvalg kan lastes ned på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider: En samlet oversikt over utvalgets forslag finnes i kortversjonen av utredningen pkt her: Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 7. Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Denne saken vurderes som prinsipiell og å inneholde politiske avveininger. Legges derfor frem for bystyret. Komiteens innstilling vil bli sendt inn innen høringsfristen 15. mars. Bystyrets vedtak blir ettersendt. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til forslag om Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene, slik det fremgår av saksutredningen. 1

2 Dato: 14. februar 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Dag Inge Ulstein fung. byrådsleder Vedlegg: Høring NOU Hjertespråket-forslag til lovverk 2

3 Saksutredning: 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte i september 2014 Samisk språkutvalg. Utvalget ble bedt om å gjennomgå lovverk, tiltak og ordninger for sør-, lule- og nordsamisk språk i Norge. Målet med gjennomgangen har vært å vurdere og å foreslå tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Utvalget la frem sin endelige utredning NOU 2016: 18 Hjertespråket 10. oktober i Trondheim. Samisk språkutvalg har foreslått lovendringer og tiltak på en rekke områder. Forslagene knytter seg blant annet til følgende områder: ansvarsfordeling og organisering av samiske språk språkområdeordning med differensierte forpliktelser på bakgrunn av språksituasjonen i kommunen. ordningen erstatter forvaltningsområdet for samisk språk. samiskspråklig barnehagetilbud samiskopplæring i grunnskole og videregående skole oversettelse av regler og informasjonsplikt for offentlige myndigheter rett til svar på samiske språk fra offentlige organer samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren samisk språkbruk i justissektoren samisk i den kommunale forvaltningen klage, tilsyn og ombud rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur utvikling og bruk av de samiske språkene grenseoverskridende språksamarbeid samiske stedsnavn Utredningen fra Samisk språkutvalg kan lastes ned på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider: En samlet oversikt over utvalgets forslag finnes i kortversjonen av utredningen pkt her: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt rapporten fra samisk språkutvalg på høring I høringen ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet om synspunkter og innspill på utvalgets forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene. Det er også mulig å foreslå andre tiltak enn de som fremgår av utvalgets rapport. Høringsfristen er 15.mars I saksutredningen avgir byrådet uttalelse om høringsforslagene omhandler samiskspråklig barnehagetilbud og samiskopplæring i grunnskolen. Byrådet uttaler seg ikke om de øvrige forslagene. 2. Samiskspråklig barnehagetilbud og samiskopplæring i grunnskolen Utvalgets utredning består av tre deler. Først en innledende Del I Utvalgets arbeid (kapittel 1 til 5), hvor det gis en oversikt over utvalgets sammensetning, mandat, arbeid, grunnsyn, begrepsbruk og eksterne utredninger. Del II Utvalgets vurderinger og forslag (kapittel 6 til 20) inneholder bakgrunnsinformasjon av betydning for utvalgets arbeid, gjeldende rett av betydning for utvalgets vurderinger, utvalgets vurderinger, anbefalinger og forslag til tiltak. I del III Lovendringer, administrative og økonomiske konsekvenser (kapittel 21, 22 og 23) følger de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag til tiltak, utvalgets lovforslag og merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget. Utredningens kapittel 9 drøfter betydningen av samiskspråklige barnehager, og utvalget kommer med forslag som plikter kommunene å gi samiske barn et samiskspråklig barnehagetilbud. I kapittel 10 3

4 gjennomgår utvalget samiskopplæringen i grunnskole og videregående skole, og kommer med forslag til endringer i dagens regelverk. 3. Samiskspråklige barnehager og et samiskspråklig barnehagetilbud 3.1. Innledning Utvalget legger i utredningen vekt på at i arbeidet for å øke antall samiske språkbrukere er språkoverføring mellom generasjoner avgjørende. De skriver at dette skjer blant annet i familien, i samiskspråklige barnehager og ved god samisk språkundervisning. Men i situasjoner hvor foreldre selv ikke behersker samisk blir barnehage og skole særdeles viktige språkarenaer, og utvalget vurderer at samiskspråklig barnehage er det viktigste enkelttiltaket for å sikre bevaring og vitalisering av samiske språk Gjeldende rett Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 2 omhandler barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet og gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter, jf. 2 første og annet ledd. Etter 2 tredje ledd skal barnehagen særlig ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehageloven regulerer også kommunens ansvar for å tilrettelegge barnehagetilbudet til samiske barn i 8 tredje ledd. Bestemmelsen lyder: «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur». Med samiske barn menes barn av foreldre eller forelder som kan skrives inn i samemanntallet, jf. sameloven 2-6. Med samisk distrikt menes forvaltningsområdet for samisk språk, jf. sameloven 3-1. Barnehageloven gir ikke en plikt for kommunen til å gi et samiskspråklig barnehagetilbud, og da heller ikke en individuell rett til plass i en samiskspråklig barnehage eller avdeling. Kommunens forpliktelser er forskjellig, avhengig av om kommunen er i, eller utenfor, forvaltningsområdet for samisk språk. I forarbeidene presiseres det at det skal legges til rette for at samisk språk og kultur også skal være en del av barnehageinnholdet til samiske barn utenfor det samiske forvaltningsområdet, dersom foreldrene ønsker dette. Det understrekes at det er viktig å bidra til at samiske barn får oppleve sin kultur og bevare og utvikle sitt språk, og at dette bør gjelde uavhengig av hvor i landet barna bor. Bestemmelsen krever ikke at det skal være samisktalende ansatte i barnehagene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, men at det legges til rette for at samiske barn kan møte samisk språk og samisk kultur i en egnet form. Hva som er praktisk mulig, beror på de lokale forhold. I områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, men med tradisjonell bosetting, vil man kunne si at det er lettere å få tak i personale som kjenner til de samiske språkene og den samiske kulturen. I kommuner som er i en fase med vitalisering, bør det kunne forventes at kommunen tar særlig hensyn til at samiske barn får møte samisk språk og samisk kultur. Dette bør ses i sammenheng med at samene er anerkjent som urfolk med rett til å sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir retningslinjer for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet, og gir også informasjon om hva foreldre kan forvente av barnehagetilbudet. Forskriften presiserer at alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven og i internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, herunder ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs barnekonvensjon. 4

5 I rammeplanen punkt 1.10 Barnehager for samiske barn, med henvisning til barnehageloven 2, tredje ledd og 8 tredje ledd framheves at: «Norge har, med bakgrunn i urfolks særskilte rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger. Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitet som samer ved å bruke samisk språk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold [ ]. Det er en forutsetning at personalet kan samisk. I barnehager som har samiske barn utenfor de samiske distriktene, har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold.» Rammeplanen har videre et eget punkt 5.6 om Sametinget: «Sametinget forvalter midler som kan benyttes til tiltak for samiske barn i barnehager og kan gi veiledning og bistand til personalet uavhengig av hvor i landet barnehagen ligger.» Kunnskapsdepartementet har utgitt temahefte om samisk kultur i barnehagen, og Sametinget har utgitt en veileder for barnehager med samiske barn. Kommunen er lokal barnehagemyndighet, og eier av de kommunale barnehagene. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Fylkesmannen skal veilede kommuner og barnehageeiere, og fører tilsyn med at kommunen som barnehagemyndighet utfører oppgaver den er pålagt etter barnehageloven. Stortinget har vedtatt endringer i barnehageloven slik at fylkesmannen får hjemmel til å føre tilsyn med den enkelte barnehage i særlige tilfeller. Dette betyr at foreldre kan be om at fylkesmannen fører tilsyn dersom det viser seg at kommunens tilsyn ikke fungerer etter intensjonen. Kommunene beholder hovedansvaret for tilsyn med barnehagene Utvalgets vurderinger og forslag Innledning Utvalget mener at for å bevare og vitalisere samiske språk må det utvikles klare målsettinger om å få flere språkbrukere. I dette arbeidet mener utvalget at barnehager helt sentrale, ettersom barnehagen har en viktig rolle i barns språklige utvikling. Språkarbeid er et av de viktigste arbeidsområdene for barnehagene, og bruk av samiske språk i barnehagen gir samiske barn et grunnlag for å utvikle sitt samiske språk. Dette er særlig viktig for samiske barn som ikke snakker samisk hjemme. Utvalget vil framheve at vitalisering og utvikling av de samiske språkene er avhengig av arenaer hvor man kan bruke språket i fellesskap med andre. Barnehagen er den viktigste fellesarenaen for førskolebarn. Utvalget anser samiskspråklig barnehage som det viktigste enkelttiltaket for å sikre flere samiske språkbrukere. I utredningen gjør utvalget vurderinger om samiskspråklig barnehagetilbud differensiering av kommunens forpliktelser informasjon om samiskspråklig barnehagetilbud samiskspråklige ansatte sametingets tilskuddsordning grenseoverskridende samarbeid språkressurssentrenes rolle for samiskspråklig barnehagetilbud særskilt om sørsamisk barnehagetilbud. På bakgrunn av utvalgets vurderinger om temaene knyttet til det samiskspråklige barnehagetilbudet, fremmer utvalget flere forslag. Utvalget foreslår også endringer i barnehageloven. 5

6 3.3.2 Utvalgets forslag om samiskspråklig barnehagetilbud Utvalget foreslår at kommunen har plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til alle samiske barn hvor foreldrene ønsker det. Kommunens plikt lovfestes i barnehageloven. Utvalget mener kommunene må avdekke etterspørsel etter samiske barnehagetilbud, og plikter å dimensjonere tilbudet i tråd med etterspørsel. Utvalget foreslår at språkressurssentrene skal bistå kommunene med å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud. Utvalget mener at det må tilrettelegges for norsk-svensk samarbeid, som åpner for at sørsamiske barn i de respektive land kan benytte et sørsamisk barnehagetilbud uavhengig av bosted. Utvalget mener Kunnskapsdepartementet i større grad må synliggjøre kommunens plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud, og de samiske barnehagetilbudene som eksisterer. Utvalget mener en mye større andel av tilskuddsmidler må brukes til tiltak direkte knyttet til samiskspråklig barnehagetilbud, og særlig rettes mot barnehager med få samiske barn Forslag til endringer i barnehageloven Ny 8a 8a Samiskspråklig barnehagetilbud Kommunen har plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud etter sterk språkmodell til samiske barn. I kommuner utenfor det samiske språkområdet med svært få samiske barn, kan samiskspråklig barnehagetilbud gis som deltidstilbud, i form av språkbadsamlinger, hospiteringsordninger eller tilbud til enkeltbarn eller enkeltgrupper av barn. Kommunen skal informere om retten til et samiskspråklig barnehagetilbud. Kommunen kan innvilge midlertidig dispensasjon fra kravet om samiskspråklig kompetanse for inntil ett år av gangen, etter at stillingen har vært offentlig utlyst, og det ikke har meldt seg samiskspråklig kvalifisert søker. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten etter bestemmelsen her, herunder nærmere vilkår for dispensasjon etter fjerde ledd 3.4 Byrådets vurderinger Byrådet vil i hovedsak kommentere nytt lovforslag, og ikke de øvrige forslagene knyttet til samiskspråklig barnehagetilbud. Utvalget foreslår at kommunen har plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til alle samiske barn hvor foreldrene ønsker det, og at kommunens plikt lovfestes i barnehageloven. Med samiskspråklig barnehagetilbud menes samiskspråklige barnehager eller samiske avdelinger i norske barnehager. I et samiskspråklig barnehagetilbud skal de ansatte være samiskspråklige og samisk skal være driftsspråket i barnehagen. Dette er nødvendig for at tilbudet skal gis etter sterk språkmodell, slik det foreslås i lovteksten. Byrådet mener det er prinsipielt riktig å presisere kommunens plikter til å gi et samiskspråklig barnehagetilbud i barnehageloven. Samtidig vil det være utfordrende for kommuner utenfor det samiske språkområdet å oppfylle plikten i forhold til å tilby et barnehagetilbud til samiske barn i tråd med en sterk språkmodell. Som utvalget selv peker på vil det for det første være en utfordring å få tak i kvalifisert personale. Samtidig vil det i mange tilfeller være snakk om bare et barn, eller svært få barn i en barnehage som skal gis et samisk språktilbud. I høringsforslaget står det at samisk skal brukes konsekvent i alle 6

7 sammenhenger i barnehagen når det er snakk om en sterk språkmodell. Utfordringen med kvalifisert personale, i kombinasjon med svært få barn, vil gjøre det vanskelig å gi et tilbud i tråd med lovteksten. Videre foreslås det at i kommuner utenfor det samiske språkområdet med svært få samiske barn, kan samiskspråklig barnehagetilbud gis som deltidstilbud, i form av språkbadsamlinger eller hospiteringsordninger. Vi savner at høringen konkretiserer hva dette innebærer. Språkbad og hospitering i skolesammenheng er velkjente ordninger, og samiske elever i Bergen har også benyttet seg av dette i kombinasjon med fjernundervisning. Her kan elever som til vanlig bor i et ikke-samisk språkmiljø og skole, delta i hospiteringsukene i en samisk-språklig klasse og i et lokalsamfunn hvor samisk står sterkt. Det fremkommer ikke av høringen hvordan en tenker seg en hospiterings og språkbadordning i barnehagesammenheng. Byrådet er enig i at kommunene må informere om retten til et samiskspråklig barnehagetilbud. Det er viktig at kommunene gjør barnehagene oppmerksom på at samiske barn kan få et tilbud for å sikre og videreutvikle språk og kultur. Med utgangspunkt i utfordringene som er skissert ovenfor er det naturlig at det gis anledning til å søke om dispensasjon fra loven. En sterk språkmodell i barnehagen vil være vanskelig å gjennomføre i en ordinær barnehage i områder med få samiske barn. Da vil personalet arbeide tospråklig, men støtte til det samiske språk parallelt med norsk språk i barnehagen. Det burde imidlertid vært presisert hva som er konsekvenser for kommunen om kvalifisert personale ikke søker stilling i barnehagen. Utfordringen med å pålegge kommunen en plikt, og ikke bare legge til rette slik det i dag er formulert i lovteksten, er å sikre at tilbudet blir gitt av kvalifisert personale. I høringsutkastet står det at ved mangel på kvalifiserte søkere samiskspråklige ansatte, kan en få en tidsbegrenset dispensasjon. Det er imidlertid et sannsynlig scenario at en i noen tilfeller ikke greier skaffe kvalifiserte ansatte. Det bør derfor presiseres hvilke konsekvenser det kan få for en kommune, dersom kvalifisert personale ikke søker stilling i barnehagen. I kommuner der dette ikke er mulig, bør det spesifiseres at plikten fratrer. Barnehager som gir samisk språkopplæring kan søke om tilskudd fra Sametinget til organisering og gjennomføring av samisk språkopplæring. Tilskuddet er imidlertid ikke tilstrekkelig for å dekke de utgiftene kommunene vil ha for å opprette sterke språkmodeller for få/enkeltbarn som skal ha opplæring i samisk. Eventuelt utgifter kommunen vil ha til å opprette/organisere språktilbud som deltidsordninger/hospitering/språkbad. Byrådet forutsetter at hvis lovendringen gjennomføres, så må det fullfinansieres fra staten Når det gjelder å avdekke etterspørsel for et samisk barnehagetilbud så har vi i pr i dag ingen oversikt over hvor mange samiske barn i barnehagealder det er i Bergen. Byrådet er enige i at det er kommunene selv som må ta ansvaret for å avdekke det reelle behovet. 4 Samiskopplæringen i grunnskolen 4.1 innledning Noe av det viktigste i arbeidet med å vitalisere og styrke de samiske språkene, er etter utvalgets vurdering å sikre god språkopplæring. God språkopplæring på skolen er et sentralt virkemiddel for både å støtte opp om språkutviklingen hos samiskspråklige barn og å sikre samiske norskspråklige barns rett til å lære eget morsmål. Her vil det være sentralt at skolen har gode opplæringsmodeller for samiskopplæringen. I kommuner hvor den samiske befolkningen bor spredt vil et samiskspråklig miljø på skolen være av stor betydning for språkutviklingen. 7

8 Utvalget er opptatt av at det skal være et helhetlig utdanningsløp, og at barnehage og skole i større grad må sees i sammenheng. Språkutvikling i barnehagen og skolen er en viktig faktor i bevaring og vitalisering av samiske språk. Det er derfor viktig at skolen tilbyr en god og velfungerende samiskopplæring, slik at flere ønsker å lære samiske språk. Utvalget mener at ved å satse på en god samiskopplæring på skolen vil en langsiktig effekt, utover at det blir flere samiskspråklige, blant annet være at det senere vil være lettere å rekruttere ansatte med kompetanse i samiske språk. Utvalget mener at hovedutfordringene innenfor grunnopplæringen handler om at samiske elever ikke får oppfylt retten til opplæring i og på samisk. Årsakene til dette er sammensatt. Det handler både om tilgang til lærere med riktig kompetanse, manglende økonomiske ressurser og et statlig regelverk som ikke er tilpasset de reelle utfordringene. I tillegg mangler det et enhetlig og koordinert system hvor skoleeiere kan hente veiledning og støtte i arbeidet med samiskundervisningen. Utvalget har i sine vurderinger og forslag til tiltak fokusert på det som oppleves som utfordringer ved å få oppfylt retten til opplæring i og på samisk. 4.2 Gjeldende rett Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) regulerer retten til samisk opplæring i og på samisk både i grunnskolen og videregående skole. Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) regulerer voksenopplæring i samisk. I kapittel 5 er en gjennomgang av folkeretten. Det skilles mellom rettigheter til opplæring i og på samisk, og rettighetene er ulike avhengig av om en bor i et samisk distrikt eller ikke. Begrepet same omfatter personer som kan skrives inn i samemanntallet, og barn av de som kan skrives inn, jf. sameloven 2-6 og opplæringsloven 6-1. Begrepet samisk språk slik det er benyttet i opplæringsloven kapittel 6, omfatter både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, jf. opplæringsloven 6-1. Elevenes velger selv hvilket av de samiske språkene de ønsker opplæring i. Elevene kan velge samisk som første- eller andrespråk. Alle elever i grunnskolealder som bor i samisk distrikt har rett til opplæring i og på samisk, jf. opplæringsloven 6-2 første ledd. Det betyr både opplæring i samisk språk og at all annen opplæring skal foregå på samisk. Elever i samisk distrikt skal ha opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk. Det samme gjelder elever utenfor samisk distrikt når de får opplæring på samisk, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 bokstav b). Utenfor samiske distrikt har samer rett til opplæring i samisk språk, jf. opplæringsloven 6-2 tredje ledd. Dette betyr at samiske elever har rett til opplæring i samisk språk uansett hvor de bor i landet. Når minst ti elever i en kommune utenfor samisk distrikt ønsker opplæring i og på samisk, skal de få slik opplæring, jf. opplæringsloven 6-2 andre ledd. Regelen gjelder til sammen ti elever på alle klassetrinnene i hele kommunen. Kommunen kan avgjøre at elevene skal få tilbud på en av skolene i kommunen, jf. opplæringsloven 6-2 tredje ledd. Når det settes i gang et opplæringstilbud etter regelen, skal tilbudet holdes oppe så lenge tilbudet omfatter minst seks elever totalt i kommunen, jf. 6-2 andre ledd. 4.3 Utvalgets vurderinger og forslag Innledning Samiske elever har i dag sterke lovfestede rettigheter til opplæring i og på samisk på offentlige skoler. Likevel viser utvalget s erfaringer at elever og foreldre opplever at rettighetene ikke blir oppfylt. Tilfeldige brudd på de lovfestede rettighetene er ikke til å unngå, men fra samisk hold oppleves bruddene på rettighetene som systematiske, langvarige og diskriminerende. Utvalget har i løpet av sitt arbeid fått 8

9 innspill som beskriver at samiskopplæringen for mange blir en kamp, og ofte ender med at foreldre og elever gir opp. Utvalget har ikke nok kunnskap til å konkludere med at lovbruddene som mange opplever er diskriminerende. Men utvalget vil understreke at det er alvorlig at det hvert skoleår er elever som ikke får oppfylt retten til opplæring i samisk, eller ikke får undervisning tilpasset sitt nivå. Utvalget mener det er en svakhet ved regelverket at samiske barns rettigheter til å få opplæring i og på samisk er avhengig av at et visst antall andre barn i kommunen også krever slik opplæring. Det er også svært uheldig at barn som har startet denne opplæringen kan miste tilbudet dersom de blir færre enn seks i gruppen. Dette skjer eksempelvis ved at andre elever flytter, eller blir ferdige med grunnskolen. Utvalgets oppfatning er at dagens minimumsgrense på ti elever er en vanskelig målsetning, særlig i de sør- og lulesamiske områdene og i nordsamiske områder utenfor Indre Finnmark. Det bør være en forpliktelse for skoleeier å etablere samiskklasser, også ved et lavere antall enn ti elever. Utvalget foreslår derfor at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever. Utvalget er samtidig innforstått med at det vil kunne være utfordrende for kommunen å gjennomføre samiskopplæring for et lavt antall elever, ettersom det betinger lærere med samiskkompetanse som kan gjennomføre en god samiskopplæring. Utvalget vil allikevel påpeke at samiskopplæring er en plikt for den enkelte skoleeier. Utvalget er av den klare oppfatning at samiskopplæring må tilbys av skolen slik at samiske elever og foreldre slipper å måtte kreve sin rett. For å sikre dette mener utvalget at skoleeier skal ha plikt til å informere foreldre om retten til opplæring i og på samisk ved innmelding og at denne plikten lovfestes. I forlengelsen av dette mener utvalget kommunene og fylkeskommunene i større grad må etterstrebe å kartlegge etterspørsel etter opplæring i og på samisk, slik at de kan sikre et tilpasset tilbud. I dette arbeidet er samarbeid med samiskspråklige barnehager viktig. Utvalget foreslår å lovfeste at elever som tar opplæring i samisk via fjernundervisning, eller elever som får opplæring i samisk som andrespråk, skal ha rett på hospiteringsopphold eller språkbadsamlinger. I utredningen gjør utvalget i tillegg vurderinger om Samisk i videregående opplæring Rekruttering av samiskspråklige lærere Kvaliteten på opplæringstilbudet, herunder språkmodeller, fag- og timefordeling, alternative former for opplæring, som fjernundervisning Digitale læremidler på samiske språk Differensiering mellom kommuner Samisk opplæring ved friskoler Tilskuddordninger Nasjonalt senter for samiske språk og samisk kultur for barnehager og skoler Grenseoverskridende samarbeid Særskilt om sørsamisk opplæring Utvalgets forslag om samiskopplæring i grunnskolen På bakgrunn av utvalgets vurderinger om temaene knyttet til det samiskspråklige tilbudet i grunnskolen, fremmer utvalget flere forslag: Skoleeiers ansvar for å informere om rett til opplæring i og på samisk lovfestes. Retten til opplæring på samisk utenfor språkbevarings- og språkvitaliseringskommuner, styrkes ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever. Elevene skal ha rett til samiskopplæring etter sterke tospråklige opplæringsmodeller. Dette skal gjelde både elever med samisk som førstespråk og elever med samisk som andrespråk. 9

10 For å styrke fjernundervisningen, gis elevene rett til å delta i samiske «språkbadssamlinger». Utvalget mener at språkressurssentrene må få i oppgave å koordinere fjernundervisningstilbudene i de ulike samiske språkene til elever i hele landet i samarbeid med fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner. Utvalget mener det må bli satset mer på gode teknologiske løsninger for fjernundervisning. Bruk av teknologiske løsninger bør inngå i lærerutdanningen. Utvalget anbefaler at det etableres et nordisk samarbeid med fokus på å utvikle samiske læremidler. Utvalget anbefaler at det blir foretatt en gjennomgang av gjeldende regelverk for åndsverkloven, for å gjøre det lettere å dele samiske læremidler, læremateriell og digitale leksjoner Forslag til endringer i opplæringsloven I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) foreslås følgende endringer: Ny 4A-14 skal lyde: 4A-14 Rett til opplæring i samisk Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. 6-2 skal lyde: 6-2 Samisk opplæring i grunnskolen I det samiske språkområdet har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Utanfor det samiske språkområdet har elevar rett til opplæring i og på samisk dersom det er minst tre elevar i kommunen som ønskjer slik opplæring. Kommunen kan vedta å leggje opplæring i og på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. I språkbevaringskommunar skal alle i grunnskolealder ha opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i språkvitaliseringskommunar skal ha opplæring i samisk. Sametinget og kommunen skal få høve til å gi fråsegn før departementet gjer vedtak etter andre punktum. Språkvitaliseringskommunar og storbykommunar med særleg ansvar for samiske språk skal følgje Læreplanverket for Kunnskapsløftet samisk ved minst ein skole. Utanfor det samiske språkområdet har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Kommunen kan vedta å leggje opplæring i samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen. Kommunen skal informere foreldra om retten til opplæring i og på samisk. Ny 6-5 skal lyde: 6-5 Rett til hospitering eller språkbadsamlingar Elevar som får opplæring i samisk via fjernundervisning, har rett til hospiteringsopphold eller språkbadsamlingar i tillegg til ordinær opplæring. Det same gjeld elevar som får undervisning i samisk som andrespråk. Departementet gir nærmare forskrifter. 4.4 Byrådets vurderinger Byrådet vil i hovedsak kommentere nytt lovforslag, og ikke de øvrige forslagene knyttet til samisk språkopplæring i grunnskolen. Kun forslagene som berører grunnskolen i kommuner utenfor språkbevarings- og språkvitaliseringsområdene omtales. 10

11 Ny 4A-14 Rett til opplæring i samisk er en videreføring av gjeldende rett, og gjelder opplæringslovens kapittel 4A Opplæring spesielt organisert for voksne. Dette er en lovparagraf som foreslås overført fra sameloven 3-8. Den omtales derfor ikke her. Når det gjelder 6-2 er byrådet er prinsipielt enig i at retten til opplæring på samisk utenfor språkbevarings- og språkvitaliseringsområdene bør styrkes slik at de som ønsker det kan få et samisk opplæringstilbud. Fram til nå har Bergen ikke hatt noen elever som har hatt opplæring både i og på samisk og har derfor ingen erfaringer med det, men hvis grensen flyttes fra ti til tre elever kan dette bli aktuelt også i Bergen. Samtidig som byrådet er positiv til at grensen for antall elever justeres, ser vi også at opplæring på samisk vil medføre store praktiske utfordringer, på samme måte som innenfor barnehagefeltet. For det første vil det være vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere. Videre vil det være vanskelig organisatorisk å få til opplæring på samisk i alle fag. Om man greier å skaffe en kvalifisert lærer vil ikke denne kunne ha all undervisningen samtidig skal eleven(e) det gjelder også være en del av klassen/gruppen. Her vil en måtte søke å finne tilfredsstillende løsninger avhengig av situasjonen, der fjernundervisning og språkbad kan være en del av opplæringen. Når det gjelder 6-5 og elever som får samisk opplæring gjennom fjernundervisning støtter byrådet at de skal ha rett til hospitering eller språkbadsamlinger i tillegg til ordinær opplæring. I Bergen har vi hatt gode erfaringer med dette de få gangene dette har vært aktuelt Det er videre naturlig at språkressurssentrene får i oppgave å koordinere fjernundervisningstilbudene. Det vil lette arbeidet for kommunene i å legge best mulig til rette for samiske elever. På samme måte som innenfor barnehagefeltet er byrådet er enig i at kommunene må informere om retten rett til opplæring i og på samisk. Det er viktig at kommunene gjør skolene oppmerksomme på at samiske barn kan få språkopplæring for å sikre og videreutvikle samiskspråk og kultur. 11