Høringsuttalelse NOU 2016: 18

Transkript

1 Høringsuttalelse NOU 2016: 18 Innledning Samisk videregående skole og reindriftsskole (heretter SVSRS) viser til departementets høringsbrev av vedrørende ovennevnte høring. SVSRS synes det er positivt at det ble opprettet et språkutvalg som skulle utrede lovverk, tiltak for de samiske språkene. At dokumentet fikk status som NOU, bidrar til at institusjoner og organisasjoner får mulighet til å komme med innspill til hva de synes er positivt og viktig for bevaring og utvikling av samiske språk. Det er også positivt at forslag til tiltak og innkomne innspill i høringen vil bli vurdert i dialog med Sametinget. SVSRS mener at Sametinget bør ha en sentral rolle i bevaring og utvikling av de samiske språkene. Det er videre viktig at det utarbeides en stortingsmelding, slik at regjeringen klart definerer sitt syn og sine strategier for bevaring og utvikling av de samiske språkene. SVSRS vil i høringsuttalelsen kommentere de enkelte tiltak, med særlig vekt på tiltak som i et langsiktig perspektiv er positiv for bevaring og utvikling av de samiske språkene. SVSRS vil ikke kommentere de innledende, beskrivende kapitlene. Kapittel 7 - Ansvarsfordeling og organisering av samiske språk SVSRS støtter forslaget om at det utarbeides en handlingsplan for samiske språk og at den formelt forankres i både Sametinget og regjeringen. SVSRS er videre enig med utvalget om at Sametinget bør ha en sentral rolle ved fordeling av ressurser, fastsettelse av forskrifter og organisering av språksentra. Det er imidlertid helt sentralt at det ved overføring av disse ansvarsområdene til Sametinget, samtidig også foretas en grundig gjennomgang av organiseringen av Sametinget. SVSRS støtter dessuten utvalgets anbefaling om et tydeligere skille og større avstand mellom Sametinget som politisk organ og Sametinget som forvaltningsorgan. SVSRS viser til at dagens organisering av Sametinget ikke har et klart skille mellom politikk og forvaltning. Det er imidlertid helt sentralt at det foretas en grundig gjennomgang av organiseringen av Sametinget. SVSRS drister seg til å skissere en modell for organisering, slik at denne forhåpentligvis kan danne grunnlag for videre diskusjoner om organiseringen av Sametinget. Det er imidlertid viktig å presisere at Sametinget selv må foreta en gjennomgang, med den hensikt å klarlegge de ulike roller og rollefordeling. 1

2 Sametinget i plenum Sametingsråd, komiteer Språk- direktorat Utdannings/for skningsdirektorat Næringsdirektorat Kulturminne/ kulturdirektorat Reindriftsdirektorateventuelt i Et politisk sekretariat som har en liten administrasjon og bistår Sametingets politikere. Direktoratene» er administrative forvaltningsorgan: - Får bevilgning fra Sametinget - Får politiske føringer fra Sametinget - Har kontakt med norske direktorat, samiske, norske og internasjonale fagmiljøer i fagspørsmål - Utarbeider faglige utredninger som grunnlag for politiske beslutninger - Har forvaltningsoppgaver - Iverksetter politiske vedtak - Har tilsynsoppgaver Etter SVSRS syn vil en slik organisering gi et klarere skille mellom politikk og forvaltning. Kapittel 8 - Språkområdeordningen SVSRS støtter forslaget til organisering av de samiske språkområdene som erstatter dagens forvaltningsområde for samisk språk. SVSRS mener at dette ikke bare forplikter de aktuelle kommunene innenfor de ulike kategoriene, men det forplikter også sentrale myndigheter og ikke minst Sametinget, særlig ved fordeling av midler til bevaring og videreutvikling av samiske språk. SVSRS vil her særlig peke på at en situasjon der språkvitalisering er prioritert, vil det lett kunne føre til at språkbevaringskommuner ikke har tilstrekkelig ressurser til å ta vare på og videreutvikle de samiske språk. Grunnen til at SVSRS sterkt presiserer dette, er at SVSRS er bekymret over at manglende ressurser til språkbevaringskommuner vil kunne føre til en svekkelse av samiske språks stilling. For å ha periferi, må man også ha et sentrum. 2

3 I den sammenheng er det viktig å peke på at utvikling av eksempelvis læremidler fordrer at det finnes personer som kan utvikle læremidler. Disse må ha solide kunnskaper i samisk språk. Hvis Sametinget ikke prioriterer tilstrekkelig ressurser til språkbevaringskommuner, vil det over tid være slik at det ikke finnes tilstrekkelig mennesker til å utvikle læremidler. Dette vil skape problemer med språkvitalisering i språkvitaliseringskommunene. SVSRS synes det er positivt at det gjennomføres språkundersøkelser. Slike undersøkelser er særskilt viktig for utdanningssektoren. Kapittel 9 - Samiskspråklige barnehagetilbud SVSRS er enig i utvalgets vurdering om at barnehagen er den best egnede arenaen for språkstimuleringstiltak i småbarnsalderen. Det er hjemmet og barnehagen som er den viktigste språkarenaen. SVSRS mener det kan være hensiktsmessig at kommunens forpliktelser forankres i barnehageloven. SVSRS er selvsagt innforstått med at dette har en økonomisk side. Det er imidlertid viktig å se på et samarbeid mellom de nordiske land, som finsk-norsk og svensknorsk samarbeid. Etter SVSRS mening ligger det et stort potensiale i et slikt samarbeid, særlig i det sørsamiske området. Det er beklagelig at slikt samarbeid ikke for lengst er utviklet. SVSRS foreslår et nytt tiltak, som bør vurderes i den videre prosessen. Det bør skapes en større fleksibilitet innenfor barnehagesektoren med en frivillig hospiteringsordning. Mange samer med barn bor i byer og mange av disse er studenter som har barn. Deres barn bør få mulighet til hospitering i barnehager i sine opprinnelige hjemkommuner. Dette bør selvsagt baseres på frivillighet. Kommunene må se på en slik hospiteringsordning som noe positivt og ikke en belastning. Dersom eksempelvis studenter får mulighet til en hospiteringsordning for sine barn, vil dette kunne bidra til at de etter utdanning vender tilbake til sine hjemkommuner. For kommuner er dette altså en form for rekrutteringsordning for å få fagfolk til kommune stillinger. SVSRS er enig i at tilskuddsmidler må brukes til tiltak direkte knyttet til samiskspråklige barnehagetilbud, men støtter ikke utvalgets forslag om at tilskuddsmidler særlig rettes mot barnehager med få samiske barn. SVSRS har under punkt 8 presisert at det er viktig at de sentrale samiske språkområder/kommuner har tilstrekkelig ressurser til å ta vare på og videreutvikle samiske språk. Samiske språk er i en presset sitasjon, også i sentrale samiske bosettingsområder. Kapittel 10 - Samiskopplæring i grunnskole- og videregående skole På SVSRS er samiskopplæring obligatorisk fag for alle elever, og skolen har derfor bred erfaring med samiskopplæring. Skolen tilbyr også opplæring i samisk fjernundervisning for elever fra hele landet. Denne opplæringen fungerer tilfredsstillende, men det bør åpnes for og settes av ressurser til en hospiteringsordning. Denne ordningen bør også omfatte elever som har ordinær samiskopplæring på sin skole, men som er i et område der samisk ikke er i daglig bruk. Særlig for elever med samisk som 2.språk vil ha stor nytte av en slik hospiteringsordning. 3

4 SVSRS har registrert at det fortsatt er stor mangel på kunnskap/informasjon om forpliktelsene som ligger i opplæringsloven 6-2 og 6-3. Svært mange videregående skoler rundt om i landet er ikke kjent med at samiske elever har en individuell rett til opplæring i samisk. Dette fører til at slik opplæring først kommer i gang etter skoleårets start, oftest på forespørsel fra elever og foresatte. Det er viktig å presisere at når tilbudet først er kommet i gang, er skolene positive til at det gis opplæring i samisk for deres elever. SVSRS beklager at regjeringen ved revidering av friskoleloven ikke fremmet forslag om at samiske elever i friskoler også har en individuell rett til opplæring i samisk. Dette bør snarest rettes opp. Det er mange samiske elever som f.eks. velger å gå på studieretning for idrett i vgs. Disse elevene får i dag ikke samiskopplæring. Skolene begrunner dette med at de ikke har samme rammebetingelser som offentlige skoler. En ting er at det gis lovhjemmel for godkjenningsmyndighet om å stille vilkår om at skolen skal tilby opplæring i samisk. Det som imidlertid er mer sentralt, er at økonomiske ressurser stilles til disposisjon for å kunne kjøpe tjenester om samiskopplæring. Det er i dag ikke uvilje hos friskolene til å gi tilbud, men økonomien setter begrensninger. SVSRS synes det er positivt at det utvalget foreslår å utvide retten til opplæring i og på samisk, slik at ikke samiske elever som har hatt slik opplæring i grunnskolen får videreført retten. Elever som har hatt opplæring i/på samisk, men som velger et annet tilbud enn de to samisk videregående skolene, har i dag ikke rett til samiskopplæring. Dette mener vi er svært uheldig. SVSRS synes det er beklagelig at det fortsatt er stor mangel på samiske læremidler. Dette er en utfordring for samiske skoler. SVSRS mener at det må en nytenkning til. Dagens læremidler er sannsynligvis løsningen for fremtidens skole. Man har sett at før det finnes nye læremidler i enkelte fag, så er det en ny skolereform på gang. Dette fører til at den samiske skolen ikke når til det punkt der den er tilstrekkelig læremidler tilpasset ny skolereform. SVSRS mener man bør fokusere mer på å utvikle temabaserte læremidler og ikke fullverdige læreverk. Det ville, etter vårt syn, ført til at det i alle fall finnes noen læremidler som er tilpasset nye reformer. Sametinget bør i mye større grad bidra til en samfinansiering av læremiddelutviklingen. Samisk utdanningsråd hadde et samarbeid med finske og svenske myndigheter for utvikling av læremidler. Gjennom samfinansiering, der Norge bidra med 50 % av kostnaden, mens Sverige og Finland bidra med 25 % hver. Dette bidro til at omfanget av læremidler økte. Kapittel 11 - Oversettelse av regler og informasjonsplikt SVSRS støtter forslagene fra utvalget, men vil særlig påpeke at mangel på oversettelse i stor grad skyldes at offentlige etater og ansatte i offentlig forvaltning ikke har bevissthet om at dokumenter bør vurderes oversatt til samisk. I skolesektoren ser vi ofte at dokumenter oversettes til ulike fremmede språk, som urdu. Når skolen reiser problemstillingen om hvorfor dokumenter ikke er oversatt til samisk, er svaret at man ikke har tenkt på det. Det er dermed større bevissthet og bedre intern informasjon om samiske språk i all offentlig forvaltning som er nødvendig. En lovfesting vil bidra til at situasjonen bedres. SVSRS er imidlertid noe reservert til en lovfesting fordi alt ikke kan og bør reguleres av lover. En bevisstgjøring, informasjon og fokus på samiske forhold i offentlig sektor bør bidra til en bedring, på samme måte som offentlige etater har en bevissthet i forhold til språk som innvandrere snakker. 4

5 Kapittel 13 - Samisk språkbruk i helse- og omsorgsektoren Regjeringens oppfølging av Kvinnslandsutvalgets utredning er viktig for samiske pasienter. I nasjonal helse- og sykehusplan for er det gode mål om helsetjenester for den samiske befolkningen, blant annet likeverdige helsetjenester, samisk perspektiv i helsepolitiske satsinger og nasjonale planer. Det er en positiv målsetting, men når nye strategier legges, må det grundig vurderes hvordan helsetjenester til den samiske befolkningen skal være. Det er en knapphet på helsepersonell med spesiell kompetanse i samiske språk og samisk kultur. Det må legges til rette for at samisk helsepersonell får mulighet til å være til best mulig nytte for den samiske pasienten. Vi må også legge til grunn at samiske fagpersoner sitter på den beste kunnskapen om de samiske pasientenes behov og utfordringer, også de som bor utenfor Finnmark. Samiske helsetjenester bør derfor knyttes til et eventuelt nasjonalt helseforetak, og ikke slik det er i dag - prisgitt helse-finnmark. Kapittel 14 - Samisk språkbruk i justissektoren Utvalget foreslår mange positive tiltak som vil bedre situasjonen innenfor dette fagområdet. Det foreslås at Politihøgskolen og kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) bør opprette et samarbeid med Samisk høgskole med fokus på å innlemme den samiske dimensjonen som en del av utdanningene. SVSRS vil peke på at dette bør gjelde både samiske språk- og samisk kulturkompetanse. I den sammenheng er det også viktig at det settes av ressurser til etter- og videreutdanning for ansatte i sektoren. Dette gjelder særlig i forhold til fagpersoner som velger å arbeide i samiske områder. Utvalget har spesielt vektlagt kompetanse i sør- og lulesamisk. SVSRS vil peke på at det innenfor justissektoren fortsatt er udekkede behov også i nordsamisk. Kapittel 16 - Klage, tilsyn og ombud Utvalget mener at dagens klageordning ikke har fungert etter intensjonen, ved at offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler, ikke oppfyller lovens krav fullt ut. Etter all sannsynlighet er det manglende informasjon som er årsak til at mange ikke klager. Det skyldes nok også det at man ikke vel hvor man skal klage. Etter all sannsynlighet registreres ikke klager noe sted. Dermed er det vanskelig å få oversikt over omfanget klager. SVSRS støtter opprettelse av et ombud, men er skeptisk til at det bygges opp et for omfangsrikt byråkrati. Kapittel 17 - Rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur 5

6 SVSRS mener at dette er et av de viktigste kapitlene i NOUen. Det er viktig å arbeide systematisk med rekruttering av personer med samisk språk og kulturkompetanse. Det er spesielt viktig å motivere samiskspråklige til å ta utdanning som de ulike samfunnsområder etterspør. SVSRS mener at det er viktig at det finnes kvoter for samiske søkere. Innenfor samisk helsevesen ser man gode resultater som følge av kvoteordning. SVSRS støtter også forslaget om at det bør innføres fordypningspoeng for samisk som førstespråk. Samiskspråklig ungdom må se at førstespråks kompetanse i samisk gir uttelling når de skal søke på høyere utdanning. Man har de senere år lest i medier om at samisk ungdom som har samisk som hjemmespråk og har hatt samisk som førstespråk i grunnskolen velger samisk som andrespråk i videregående skole. Dette for å få bedre karakterer som gir bedre uttelling (poeng) ved søknad til høyere utdanning. Antallet elever med samisk som førstespråk viser en nedgang. Dette er en foruroligende trend som signaliserer behov for snarlige tiltak. Ett av tiltakene kan være å innføre fordypningspoeng på samme måte som for realfag. Det vil sannsynligvis bidra til at ungdom ikke velger bort samisk som førstespråk. Dette tiltaket bør innføres umiddelbart. SVSRS mener at de to samiske videregående skolene har et spesielt ansvar for å bidra til at samisk som førstespråk opprettholdes minst på dagens nivå. For å illustrere dette viser vi til statistikk fra årsrapport for 2014 fra Styret for de samiske videregående skoler. Samiskopplæring ved skolestart over flere år ved samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino: Samisk 1 Samisk 2 og 3 (og samisk 4 fra høst 2013) 2007/ ,0 % 8,0 % 2008/ ,2 % 11,8 % 2009/ ,5 % 9,5 % 2010/ ,7 % 10,3 % 2011/ ,6 % 18,4 % 2012/ ,3 % 13,7 % 2013/ ,5 % 31,5 % 2014/ ,8 % 18,2 % 2015/ ,9 % 17 % * * derav noen minoritetselever som ikke har samisk. 6

7 Samiskopplæring pr over flere år ved Samisk videregående skole i Karasjok: Samisk 1 Samisk 2 Samisk 3 Samisk 4 fra høst 2013 Privatist eller fritak % 20 % 23 % % 22 % 14 % 11 % % 16 % 19 % 2 % % 24 % 13 % 4 % % 23 % 9% 5 % 4 % % 20 % 9,5 % 9,5 % 11 % % 20 % 12 % 11 % 2 % Kapittel 18 - Utvikling og bruk av de samiske språkene Samiske språk bevares og videreutvikles gjennom bruk. Det er positivt at utvalget berører dette. Det er særlig viktig at samiskspråklige medier rekrutterer journalister som har gode samiskkunnskaper. Dette gjelder ikke bare i lulesamisk og sørsamisk, men også nordsamisk. I den sammenheng er det viktig at samiske medieinstitusjoner har god dialog med utdanningsinstitusjoner, både hva gjelder videreutdanning, etterutdanning og ikke minst språkrøkt. Utvalget foreslår at bevillingen for statsautoriserte tolker for samiske språk bør utstedes av Sametinget. SVSRS stiller seg spørrende til dette forslaget. Dette er en oppgave som bør tillegges en utdanningsinstitusjon og det er naturlig at Samisk høgskole tillegges dette ansvaret, alternativt at samisk inngår i en nasjonal godkjenningsordning. Kapittel 19 - Språkutvikling et grenseoverskridende SVSRS synes det er positivt at det opprettes et nytt samisk språkorgan - Samisk språkråd. At Samisk språkråd i 2002 ble lagt ned av Sametinget og reorganisert til Sametingets språkavdeling, var et feilsteg, som ikke har vært positivt for bevaring og videreutvikling av samiske språk. Et nytt samisk språkråd bør bl.a. tillegges oppgaver i forhold til terminologiarbeid, og godkjenning av lov oversettelser. Et fremtidig samisk språkråd bør bestå av et fagorgan innen samiske språk og ikke være underlagt politisk styring. 7

8 Kapittel 20 - Samiske stedsnavn SVSRS synes det er flott at det settes fokus på samiske stedsnavn, da stedsnavn er en svært viktig del av samisk kulturarv. Det er viktig informasjon knyttet til samiske stedsnavn. Det er beklagelig av svært mange samiske stedsnavn forsvinner. At det historisk skjedde en fornorskning av samiske stedsnavn, er en kjent sak. Det er imidlertid svært beklagelig at offentlige organ i dag forsetter den fornorskningen, ved bl.a. å akseptere nye, fornorskede navn. Det er en rekke slike eksempler, bl.a. i Alta kommune. Et eksempel er da Alta kommune etablerte hyttefelt ved Suohpatjávri så ble vannet fort hetende Souppas. Utvalgets forslag om at det bør vurderes å slå sammen og drifte ulike navneregistre i Norge, er positivt. Det vil kunne føre til en enhetlig bruk av samiske stedsnavn. Avslutningsvis er det viktig å gi regjeringen og Sametinget ros for at de har initiert utarbeidelse av en NOU om samisk språk. Det er viktig at foreslåtte tiltak får en oppføling både av Sametinget og sentrale myndigheter. Det er imidlertid vel så viktig at NOU,en bidrar til at andre offentlige organer og institusjoner får et bevisst forhold til bruk av samisk språk. Dette gjelder særlig samiske institusjoner, men også øvrig offentlig sektor i <norge. Kautokeino Ellen Inga O. Hætta Rektor ved Samisk videregående skole og reindriftsskole 8