Høringssvar fra Utdanningsforbundet til NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Tone Ribbing Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 16/ forskning Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Høringssvar fra Utdanningsforbundet til NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Utdanningsforbundet viser til høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av , og vil med dette gi våre kommentarer til NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene. Høringen har hatt en bred organisatorisk behandling i Utdanningsforbundet. Siden både samisk utvalg i Utdanningsforbundet sentralt og samisk utvalg i Utdanningsforbundet Finnmark er satt som høringsinstanser av KMD sendes det to høringssvar. Dette høringssvaret er fra Utdanningsforbundet sentralt. Utdanningsforbundet mener det er positivt og nødvendig at de samiske språkene styrkes. Språkutvalget har lagt fram en grundig rapport med mange gode tiltak og intensjoner, som vi i all hovedsak støtter. Utvalgets forslag er mange og omfattende, og til dels kostnadskrevende. Kommuner som blir pålagt nye oppgaver, må få dette fullfinansiert gjennom øremerkede tilskudd. Dette er viktig for å opparbeide positive holdninger til samiske spørsmål i befolkningen generelt, og for å få aksept for at positiv diskriminering kan være nødvendig for å bevare urfolks lovfestede rettigheter. I vår høringsuttalelse har vi konsentrert oss om forslag som er relevante for utdanningsløpet, og våre innspill er i hovedsak knyttet til kapitel 9 Samiskspråklig barnehagetilbud, kapitel 10 Samiskopplæring i grunnskole og videregående skole og kapitel 17 Rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur. Forvaltning og organisering Utvalget har foreslått endring for samisk språkforvaltning ved å innføre en ny modell. Istedenfor dagens 10 forvaltningskommuner foreslås det nå tre ulike nivå, språkbevaringskommuner, språkvitaliseringskommuner og storbyer som Trondheim, Tromsø, Bodø og Oslo. Utdanningsforbundet mener dette er et godt forslag som vil kunne styrke samisk språk, også utenfor kjerneområdene. Samtidig må det sikres at rettigheter, forpliktelser og ressurser blir ivaretatt slik at en likeverdighet sikres på alle tre nivåene. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Faks Bankkonto

2 2 Etablering av tre språkressurssentre underlagt Sametinget krever et godt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Ansvar, rolle og mandat for disse sentrene må avklares. Å sikre barn og elevers rett til opplæring i samisk, må fortsatt være et ansvar på kommune- og fylkesnivå. Språksentrene må være et supplement til allerede eksisterende strukturer og ikke konkurrerende til gode ordninger som allerede finnes. Samiske språk er truet, men situasjonen er spesielt kritisk for sør- og lulesamisk. Samtidig trenger alle samiske språk trenger flere brukere, og vi støtter derfor utvalget sitt forslag til en mindre justering av sameloven 1-5 om at samiske språk og norsk er likeverdige og likestilte språk. (kap. 6.6) Utdanningsforbundet støtter forslaget om forpliktende språksamarbeid med Sverige og Finland som et permanent organ. Særlig gjelder dette språknormering av samiske ord for å unngå ulik utvikling i de tre landene. Dette er et nødvendig språkbevaringstiltak. Vi støtter også at det opprettes et Samisk språkråd med spesifikke forvaltningsoppgaver, og at dette organet må få tilført midler som gir dem handlingsrom. Kapitel 9 Samisk språklig barnehagetilbud Utvalget sier i sin vurdering at barnehagen er viktig i arbeidet med å bevare og vitalisere samiske språk. Dette støtter vi helt og fullt fordi barnehagen har en helt sentral rolle i barns språklige utvikling. Vi har i vårt innspill til ny rammeplan for barnehagen foreslått at rettighetsprinsippet blir forsterket, «samiske barn i barnehage har rett til å bevare, lære seg og utvikle sitt samiske språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig hvor i landet de bor». Utdanningsforbundet kan ikke støtte forslaget om å åpne for ansettelse av samiskspråklige som ikke er barnehagelærere i de stillinger denne kompetansen er lovfestet. Barnehageloven åpner i dag for å gi midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for et år av gangen. Utdanningsforbundet mener at denne bestemmelsen gir eier den tiden som er nødvendig for å skaffe til veie barnehagelærere med samisk språkkompetanse. Det er eiers ansvar å sørge for riktig kompetanse. Eier må derfor isteden gi sine ansatte kompetanse i samisk språk. Utdanningsforbundet antar at barnehagelærere som søker seg til samiske barnehager har interesse av å lære seg det språket som flere, eller alle, barna bruker. Eier bør i tillegg gi sine assistenter tilbud om barnehagelærerutdanning. Utdanningsforbundet viser også til Stortingets behandling av Meld St nr 19 ( ) der følgende vedtak ble fattet (vedtak 796): «Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk.» Universitets- og høgskolesektoren bør også ta sitt ansvar for at nok barnehagelærere behersker samisk språk. Utvalget forslår: Utvalget foreslår at kommunen har plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til alle samiske barn hvor foreldrene ønsker det. Kommunens plikt lovfestes i barnehageloven. Utvalget mener kommunene må avdekke etterspørsel etter samiske barnehagetilbud, og plikter å dimensjonere tilbudet i tråd med etterspørsel Utvalget mener Kunnskapsdepartementet i større grad må synliggjøre kommunens plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud, og de samiske barnehagetilbudene som eksisterer.

3 3 Utdanningsforbundet støtter disse tiltakene selv om det kan være ambisiøst for kommuner med få samiske barn. Ved å legge vekt på kommunenes plikt til å tilby samiske barnehagetilbud understreker departementet at hovedansvaret ligger hos kommunene som barnehagemyndighet. Utvalget mener kommunene må avdekke etterspørsel etter samiske barnehagetilbud, og plikter å dimensjonere tilbudet i tråd med etterspørsel. Utdanningsforbundet støtter dette forslaget. Utvalget foreslår at språkressurssentrene skal bistå kommunene med å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud. Som nevnt innledningsvis er det noe uklart hvilken rolle og ansvar disse ressurssentrene skal ha, men det kan være fornuftig at det opprettes en egen barnehage- og skoleansvarlig ved sentrene. Utvalget mener at det må tilrettelegges for norsk-svensk samarbeid, som åpner for at sørsamiske barn i de respektive land kan benytte et sørsamisk barnehagetilbud uavhengig av bosted. Samarbeid over grensene er en god løsning. Et norsk-svensk samarbeid for å styrke både det lule- og sørsamiske språket vil være med å styrke disse truede språkene. På samme måte bør det legges til rette for et tettere norsk-finsk samarbeid i nordsamiske miljøer der det kan være aktuelt. Utvalget mener en mye større andel av tilskuddsmidler må brukes til tiltak direkte knyttet til samiskspråklig barnehagetilbud, og særlig rettes mot barnehager med få samiske barn. Vi er enige i at det må tas særlig hensyn til tilbud der det er få samiske barn. Men det må ikke bety at tilbud rettet mot barnehager med mange samiske barn ikke får tilskudd, eller at de får veldig redusert tilskudd. Barnehager med mange samiske barn har økonomiske utfordringer i arbeidet med å fremme samisk språkutvikling. Kapitel 10 Samiskopplæring i grunnskole og videregående skole Skolen, som barnehagen, er en viktig arena for bevaring og vitalisering av samiske språk. Utvalget har kommet med mange gode forslag til tiltak, men vi savner tiltak knyttet til samiske barn, unge og voksne med særskilte behov. Alle har, på lik linje som de norske, krav på kvalifisert hjelp og tilbud på sitt morsmål tilpasset sitt språk og kultur. Dette må komme tydelig fram i ulike tiltak og lovendringer som vil komme som følge av denne utredningen. Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD) som er landsdekkende og en del av Statped er ikke nevnt i rapporten. SEAD er helt sentral i arbeidet med å sikre samiskspråklig barn, unge og voksne med særlig behov et godt og likeverdig tilbud. Det er viktig at de har tilstrekkelig med ressurser.

4 4 Skoleeiers ansvar for å informere om rett til opplæring i og på samisk lovfestes. Retten til opplæring på samisk utenfor språkbevarings- og språkvitaliseringskommuner, styrkes ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever. Utdanningsforbundet støtter forslaget om at skoleeiers informasjonsplikt lovfestes. Dette synliggjør kommunenes ansvar, og vi tror at det kan bidra til at flere elever velger opplæring i og på samisk. I lys av at samisk er truede språk kan endring av opplæringsloven være et godt virkemiddel. Ved å senke elevtallet fra ti til tre elever vil flere elever få tilbud om samisk opplæring. Det kan være en utfordring å få kvalifiserte lærere. Her må det jobbes langsiktig med rekruttering og utdanning av lærere med samiskspråklig kompetanse. For at tilbudet skal bli reelt må finansieringen være på plass. Til tross for utfordringene støtter Utdanningsforbundet en endring i opplæringsloven 6.2. Rett til opplæring i samisk i videregående opplæring utvides til å også omfatte alle som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen. Dette er et bra tiltak som kan gi flere språkbrukere. Utvalget foreslår at samiskopplæring skal være obligatorisk som første- eller andrespråk for alle grunnskoleelever i språkbevaringskommuner. I særskilte tilfeller kan departementet i samråd med kommunen og Sametinget også beslutte at samiskopplæring skal være obligatorisk i bestemte språkvitaliseringskommuner. Utdanningsforbundet støtter forslaget. Utvalget vil innføre et eget fag i samisk kultur og historie for elever i språkvitaliserings-kommuner og storbykommuner som følger kunnskapsløftet samisk, men ikke har opplæring i samisk som første- eller andrespråk. Utvalget vil stille krav om at språkvitaliseringskommuner og storbykommuner som et minimum har én samisk profilskole. Elevene skal ha rett til samiskopplæring etter sterke tospråklige opplæringsmodeller. Dette skal gjelde både elever med samisk som førstespråk og elever med samisk som andrespråk. Utdanningsforbundet er positiv til forslagene. Ved å innføre et nytt fag i samisk kultur og historie vil det være med på å gi økt kjennskap og kunnskap om det samiske til elever uten samisk språkopplæring. Samtidig vil det føre til at alle elevene får likt timetall. Samiske elever vil ikke miste timer i andre fag eller få lengre skoledag enn medelever, noe som i seg selv kan virke motiverende for å velge samisk. For å styrke fjernundervisningen, gis elevene rett til å delta i samiske «språkbads-samlinger». Utvalget mener at språkressurssentrene må få i oppgave å koordinere fjernundervisnings-tilbudene i de ulike samiske språkene til elever i hele landet i samarbeid med fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner.

5 5 Utvalget mener det må bli satset mer på gode teknologiske løsninger for fjernundervisning. Bruk av teknologiske løsninger bør inngå i lærerutdanningen. Fjernundervisning er et alternativ når det ikke er mulig å gi undervisning av stedlig lærer. Vi støtter utvalgets forslag om at elevene skal ha rett til å delta i samiske «språkbadsamlinger», og mener at språkbevaringskommunene bør forpliktes til å ta imot hospiteringselever. Språksamlinger eller hospitering bør være integrert i fjernundervisningen. Samlingene bidrar til at elevene får praktisert språket og får bedre kjennskap og kunnskap om samisk kultur. Vi er imidlertid usikre på om det er språkressurssentrene som bør koordinere fjernundervisningen, ref. tidligere kommentarer angående sentrenes uklare rolle og mandat. Pr. i dag er det Fylkesmannen i Nordland og Finnmark som har ansvaret for koordineringen av fjernundervisningen for henholdsvis sør- og lulesamisk og nordsamisk. Skal dette ansvaret flyttes fra Fylkesmannens til språkressurssentrene, bør dette både utredes og begrunnes nærmere. For at denne undervisningsformen skal bli best mulig for elevene støtter vi utvalgets forslag at det må legges til rette med gode teknologiske løsninger, og at dette tas inn i lærerutdanningen. Derimot er vi mer skeptisk til e-læring, en læringsmetode uten lærer. Elevene lærer å skrive, lese og lytte, men svakheten er at de ikke lærer å snakke/praktisere språket. Utvalget anbefaler at det etableres et nordisk samarbeid med fokus på å utvikle samiske læremidler. Utvalget anbefaler at det blir foretatt en gjennomgang av gjeldende regelverk for åndsverkloven, for å gjøre det lettere å dele samiske læremidler, læremateriell og digitale leksjoner. Det er positivt at det etableres et nordisk samarbeid, men det må være et permanent tilbud og ikke bare prosjektbasert. Utvalgets forslag om en gjennomgang av åndsverksloven for å gjøre det lettere å dele samiske læremidler er i utgangspunktet positivt. Vi er likevel bekymret for at svekking av samiske læreres rettigheter til egenprodusert materiale kan slå negativt ut for læremiddelutviklingen på samisk. Mangelen på læremidler er en stor utfordring. Digitale læremidler må, på lik linje med norske, bli laget eller oversatt til samisk og foreligge samtidig som norske. Siden det fremdeles er fag og bøker som ikke er ferdige etter forrige skolereform, må prioriteringen være lærebøker som inneholder kompetansemål fra kunnskapsløftet samisk. Lærerveiledninger må også oversettes til samisk. Vi støtter utvalget i at Sametinget og statlige myndigheter må prioritere utvikling av læremidler og samtidig arbeide for en helhetlig og mer effektiv forvaltning av lærermiddelproduksjonen. Godkjente friskoler skal ha en plikt til å tilby opplæring i samisk. Friskoleloven bør ha hjemmel for at godkjenningsmyndigheten kan stille vilkår om at skolen skal tilby opplæring på samisk. Utdanningsforbundet mener at det ikke skal være noen forskjell på private og offentlige skoler og støtter forslagene.

6 6 Utvalget foreslår at Senter for samisk i opplæringa må bli et nasjonalt senter på lik linje med de andre nasjonale sentrene. Senteret skal ha ansvar for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk. Utvalget anbefaler å bruke forskriftshjemmelen i opplæringsloven 6-3 andre ledd til å sikre flere samiske opplæringstilbud på videregående nivå. Begge disse forslagene støttes. Hvis elevene skal bli funksjonelt tospråklige, kan ikke opplæringen i samisk avsluttes når de er ferdige med grunnskolen. Utvalget mener det må tilrettelegges for et norsk-svensk samarbeid som åpner for at barn i begge land kan benytte felles sørsamiskspråklige opplæringstilbud, uavhengig av bosted. Dette er vi ikke uenig i, men vi mener det på lik linje må tilrettelegges et slikt samarbeid også skal gjelde for lulesamisk og norsk-finsk for nordsamisk. Se for øvrig tilsvarende punkt under kapittel 9. Kapitel 17 Rekruttering Utvalget mener at kvalifiserte søkere med etterspurte samiskkunnskaper skal ha fortrinnsrett til ansettelse i offentlige organer med virkeområder som helt eller delvis dekkes av en språkbevaringskommune. Det samme gjelder ansettelser i andre offentlige organer for søkere med etterspurte og dokumenterte samiskkunnskaper forutsatt at ansettelsen gjelder en stilling som innebærer kommunikasjon med samiske språkbrukere. Utvalget mener organer/virksomheter må ha fokus på rekruttering av samiskspråklig kompetanse. Langsiktige planer for rekruttering av samiskkompetanse bør tas med i rekrutteringsguide og andre relevante styringsdokumenter, som f.eks. kommuneplaner og fylkesplaner. Forslagene støttes. Utvalget foreslår Utvalget mener det bør vurderes et system med høyere lønnstrinn for fagutdannede med tilleggskunnskap i samiske språk der dette er relevant. Stipend, permisjoner med lønn og etterutdanninger mv. bør videre gis i den grad det er hensiktsmessig. Høyere lønn kan være rekrutterende i seg selv. Utdanningsforbundet er skeptiske til at et lønnssystem automatisk skal favorisere enkelte fag. Lønn kan derimot brukes som virkemiddel for å få søkere til stillinger der det er vanskelig å finne kvalifiserte søkere. Som et rekrutteringstiltak er vi enig i at lærere som ønsker å ta videreutdanning i samisk gjennom kompetanse for kvalitet, skal sikres nødvendig videreutdanning. Det er behov for flere samiskspråklige lærere både i barnehagen og i skolen Utvalget mener tilsatte i språkbevarings- og språkvitaliseringskommunene skal ha rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samiske språk når den tilsatte har en stilling som krever kommunikasjon med områdets innbyggere. Det samme bør gjelde ansatte i offentlige organer for øvrig når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Forslaget støttes.

7 7 Utvalget mener det bør innføres fordypningspoeng for samisk som førstespråk, på linje med fremmedspråk og realfag i videregående skole. Forslaget støttes, og vi mener at dette kan være med å sikre rekruttering av samiske språkbrukere til høyere utdanning. Utvalget mener Kunnskapsdepartementet bør se på mulighetene for at Samisk høgskole får en sterkere rolle i forhold til kompetansegivende studietilbud med fokus på samiske språk og samisk kultur generelt i offentlig forvaltning. Dette kan være studietilbud rettet mot for eksempel lærere, helse- og omsorgsarbeidere, saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning, politi og kriminalomsorg mv. Utvalget mener det bør etableres bachelor- og mastergradsutdanning for sørsamisk. Utvalget anbefaler at det etableres en ordning med studiehjemler som åpner opp for at lærere som underviser i samisk med midlertidig ansettelse, kan ta formell pedagogisk utdannelse Alle disse forslagene synes vi er positive. Med vennlig hilsen Milena Adam (sign.) seksjonsleder Tone Ribbing (sign) Seniorkonsulent Klikk her for å skrive inn tekst.