Sametinget mener følgende hovedpremisser må ligge til grunn for den videre oppfølgingen av Språkutvalgets utredning:

Transkript

1 Ášši/Sak 044/16 Sametingets plenum Ášši/Sak 007/16 Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen NOU 2016:18 Hjertespråket - Sametingets grunnlag og premisser Arkivsaknr. 15/4879 Behandlinger Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet SR 176/16 Oppvekst-, omsorg- og 22. OOUK utdanningskomiteen Sametingets plenum SP 44/16 Vedlegg Ášši/Sak SR 176/16 Forslag og merknader Sametingsrådets forslag til innstilling: Samisk språkutvalg sin utredning NOU 2016:18 Vaajmoegïele/Vájmo giella/váibmogiella/ Hjertespråket etablerer et helhetlig grunnlag for en planmessig politikk for styrking, vitalisering og utvikling av samiske språk. Sametinget mener Språkutvalgets utredning må ha en rask og effektiv oppfølging med fremming av sak til Stortinget i inneværende sametings- og stortingsperiode med samlede forslag til lover og andre tiltak. Sametinget forutsetter at regjeringen, etter høring, raskt legger til rette for konsultasjoner om Språkutvalgets utredning, slik at Sametinget kan få et framkonsultert forslag til lover og andre tiltak forelagt seg før forslag sendes Stortinget våren Sametinget mener følgende hovedpremisser må ligge til grunn for den videre oppfølgingen av Språkutvalgets utredning: 1. Sterk og vedvarende språkinnsats overfor barn er avgjørende for en god samisk språkutvikling. Barns språkopplæring er det klart viktigste bidraget for sikring og styrking av samiske språk. På samme måte som at fornorskingspolitikkens mest effektive virkemiddel for å svekke samisk kultur og samiske språk var å hindre barn i å bruke og lære språket, så er det å aktivt legge til rette for språkinnlæring og språkbruk for barn det mest effektive tiltaket for å sikre og vitalisere språkene.

2 2. Mange samiske språkbrukere gir grunnlag for flere arenaer for språkbruk og bedre offentlig tjenestetilbud på samisk. Flere offentlige rom der samiske språk ses, høres og brukes synliggjør og letter bruken av samisk. Det å legge til rette for at flest mulig kan lære og bruke samisk har en selvforsterkende effekt. 3. Sikringen av eget språk er en grunnverdi og et mål i seg selv. I tillegg har sikring og vitalisering av språkene betydning for bevaring og utvikling av samiske kultur og identitet. Samisk språkvitalisering har derfor virkning for andre samiske samfunnsområder. 4. Samisk språk må etter folkeretten utvilsomt forstås som et saksområde hvor samene har rett til selvbestemmelse, også i form av selvstyre. Staten er pliktig til å iverksette positive særtiltak for å sikre et reelt språklig likeverd slik at samene kan bruke samiske språk innenfor ulike samfunnsområder. Et rikt land som Norge er forpliktet til å iverksette vidtrekkende tiltak for å innfri samiske språkrettigheter. Geografisk avgrensing av språklige rettigheter må benyttes med forsiktighet, og i tilfellet kombinert med individuelle rettigheter uavhengig av bosted. Lokale myndigheter kan ikke alene fatte vedtak av betydning for gjennomføring av språklige rettigheter. Følgende forhold framheves for den videre oppfølging av Språkutvalgets utredning: Sametinget mener lovendringer som styrker bruk og opplæring i og på samisk i barnehage og skole er avgjørende viktig. Språkutvalgets lovforslag for dette er gode og kan videreutvikles slik at det legges til rette for flest mulig samiske språkbrukere. Kompetanseutfordringer for opplæring i og på samisk kan kreve et behov for tilpassede løsninger. Det kan likevel ikke begrenses av viljen til å stille nødvendige økonomisk ressurser til disposisjon. Sametinget finner at gode grunner taler for at det kan etableres flere kategorier språkområder der lovforpliktelsene er noe ulike. Det samiske språkområdet må utvides. Det må derfor lovfestes at initiativ fra kommune, stat og Sametinget for innlemming i språkområdet skal følges opp, og det må iverksettes et faglig oppfølgingsarbeid for hvilke kommuner som bør innlemmes i det samiske språkområdet. Lover og andre tiltak for å styrke bruken av samiske språk i offentlige rom må forsterkes. Rett til å lese, høre og bruke samisk i rettspleien, innenfor helse- og sosialsektoren, ved offentlig skilting og kartfesting, i media og på digitale plattformer er viktig for å synliggjøre samiske språk og lette bruken av det. En språkhandlingsplan for statlige virksomheter forankret i regjeringen og Sametinget, fastsetting av språkutviklingsprogrammer av Sametinget for sør-, lule- og nordsamisk og etablering av samiske språksentre er helt nødvendige, men ikke tilstrekkelige tiltak for å styrke samiske språk i offentligheten. Det må i tillegg etableres tydeligere tilsynsregler med sanksjonsmuligheter og en samisk språkombudsfunksjon. Det er og av vesentlig betydning at lokalpolitiske og administrative enheter der samer er i flertall eller stort mindretall opprettholdes. Sametinget må gis en tydelig rolle som samisk selvbestemmelsesorgan for samiske språk. Utgangspunktet må derfor være at det er Sametinget som er forskriftsmyndighet og nærmere regelfastsetter i lover som omhandler samisk språk. En slik forsterket rolle til Sametinget krever at Sametinget vurderer sin egen organisering slik at det er et tydeligere skille mellom språkpolitisk og språkfaglig arbeid og med en funksjonell arbeidsdeling til en fellessamisk språkforvaltning. En kraftinnsats for samisk språk krever vilje til å øke den økonomiske innsatsen. Det

3 forutsetter at det etableres forutsigbarhet om budsjettrammer og budsjettprioriteringer. Det må derfor fastsettes klare budsjettordninger mellom Sametinget, regjeringen og Stortinget. Sametingets plenum - 044/16 Forslag fra representant Aud Marthisen, FrP NOU 2016:8 Hjertespråket Sametinget har behandlet NOU 2016:8 Hjertespråket. NOUen gir en god beskrivelse av den faktiske tilstanden for samisk språk i Norge. En tilstand som ikke er god, til tross for at språk har vært en sametingets viktigste satsningsområder siden sametinget ble opprettet i Klare fakta tyder derfor på at sametinget som organ ikke er rette virkemiddel for å hverken bevare eller styrke samiske språk. NOUens forslag til løsninger er å forsterke lovverket og sametingets rolle, altså gjøre mer av det som ikke virker. Sterk og vedvarende språkinnsats overfor barn er avgjørende for en god samisk språkutvikling. Barns språkopplæring er det klart viktigste bidraget for sikring og styrking av samiske språk. Det å aktivt legge til rette for språkinnlæring og språkbruk for barn er det mest effektive tiltaket for å sikre og vitalisere språkene. Mange samiske språkbrukere gir grunnlag for flere arenaer for språkbruk og bedre offentlig tjenestetilbud på samisk. Flere offentlige rom der samiske språk ses, høres og brukes synliggjør og letter bruken av samisk. Det å legge til rette for at flest mulig som ønsker det kan lære og bruke samisk har en selvforsterkende effekt. Sikringen av eget språk er en grunnverdi og et mål i seg selv. I tillegg har sikring og vitalisering av språkene betydning for bevaring og utvikling av samiske kultur og identitet. Sametinget mener primærkommunene er det rette forvaltningsnivå å legge dette arbeidet til, all den tid det er de som har ansvar for barnehage og grunnskolen. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Det samiske språkforvaltningsområdet avvikles. 2. Sametinget ber Stortinget overføre forvaltningsansvaret for samiske språk fra Sametinget til KMD. Forslag fra representant Kjellrun Wilhelmsen, Nordkalottfolket NOU 2016:18 Hjertespråket gir et grunnlag for vurderinger av planmessig politikk og tiltak for bevaring og utvikling av samiske språk.

4 Sametinget vil arbeide for konkretisering av tiltak og modeller som kan forbedre spåkinnsatsen slik at bevaring, utvikling og revatilisering av de samisek språkene kan gjennomføres fleksibelt og at det tas hensyn til både geografiske og språkkulturelle ulikheter i landet. Sametignet mener det nødvendig med kartlegging av utbredelse og bruk av samisk språk, for å få mer treffsikre tiltak og modeller. NOU 2016:18 sendes ut på bred høring, for å få innspill til tiltak og modeller som Sametinget bør prioritere. Sametinget vil på denne måten få et godt grunnlag for videre arbeid og politikkutforming. Merknad fra representant Christina Henriksen, NSR/SÁB, APs sametingsgruppe v/ representant Vibeke Larsen, Nordkalottfolket v/ representant Kjellrun Wilhelmsen, ÅaSG v/ representant Ellinor Marita Jåma Grenseoverskridende skolesamarbeid Sametinget mener det er viktig at ikke statsgrensene forhindrer bevaring, vitalisering og utvikling av samiske språk. Flere grunnskoler på norsk side befinner seg geografisk nært skoler på finsk og svensk side, og mange av disse skolene har samiske elever og tilbyr samiskopplæring. Eksempelvis har Sirbmá oppvekstsenter i Deatnu-Tana gjennom tjue år samarbeidet med naboskolen i Ohcejohka på finsk side. Gaske-Nøørjen saemienskovle/sameskolen i Hattfjelldal har samarbeidet med skoler på svensk side og det finnes flere eksempler langs statsgrensene. Sametinget mener det er viktig å oppmuntre til økt grenseoverskridende skolesamarbeid. Samiske språk som anses for å være særlig truede (sørsamisk og lulesamisk) vil trolig kunne bevares og vitaliseres i større grad gjennom skolesamarbeid på tvers av grensene. Umesamisk, pitesamisk og skoltesamisk er ytterligere truede språk, og skoltesamisk er omtrent i sin helhet forsvunnet på norsk side. Derimot finnes det aktive og vitale språkmiljø på svensk, finsk, og til dels russisk, side, som potensielt kan bidra til revitalisering av disse samiske språkene. Der samisk er eneste fellesspråk (samarbeid mellom norsk og finsk side), vil det særlig være potensiale for å skape unike språkmiljø med samisk som hovedspråk. Eksempelvis vil dette være tilfelle med en fellesskole for Sirbmá og Ohcejohka i Deanuleahki/Tanadalen. Et slikt sterkt språkmiljø vil potensielt også kunne føre til ringvirkninger for andre skolemiljø i nærheten, eksempelvis i Øst- Finnmark på norsk side og i Ohcejohka og Anár kommuner på finsk side, gjennom for eksempel hospiteringsordninger og leirskoleopphold/språkbad. Dersom et slikt banebrytende prosjekt lykkes, vil det videre kunne ha positive konsekvenser for samiskopplæring og samiskelever på videregående nivå. Saken påbegynt kl Votering Av 39 representanter var 36 til stede. Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:

5 Forslag 1 ble forkastet med 34 mot 2 stemmer Forslag 2 ble forkastet med 31 mot 5 stemmer Komiteens tilrådning ble vedtatt med 31 mot 5 stemmer Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken. Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk 1 Sandra Márjá West, saksordfører 2 Aud Marthinsen Sandra Márjá West Hartvik Hansen 3 Kjellrun Wilhelmsen Sandra Márjá West Vibeke Larsen Beaska Niillas 4 Christina Henriksen 5 Lars Filip Paulsen Sandra Márjá West Aud Marthinsen Kjellrun Wilhelmsen Lars Filip Paulsen 6 Nanna Thomassen 7 Beaska Niillas Hartvik Hansen Beaska Niillas 8 Inger Eline Eriksen Sandra Márjá West Christina Henriksen Inger Eline Eriksen 9 Aili Keskitalo 10 John Kappfjell 11 Mathis Nilsen Eira 12 Vibeke Larsen Sandra Márjá West Nora Marie Bransfjell Vibeke Larsen 13 Kjellrun Wilhelmsen 14 Ellinor Marita Jåma 16 Marie Therese N. Aslaksen 17 Ellen Kristine Saba SP - vedtak: Samisk språkutvalg sin utredning NOU 2016:18 Vaajmoegïele/Vájmo giella/váibmogiella/ Hjertespråket etablerer et helhetlig grunnlag for en planmessig politikk for styrking, vitalisering og utvikling av samiske språk. Smetinget mener Språkutvalgets utredning må ha en rask og effektiv oppfølging med fremming av sak til Stortinget i inneværende sametings- og stortingsperiode med samlede forslag til lover og andre tiltak. Sametinget forutsetter at regjeringen, etter høring, raskt legger til rette for konsultasjoner om Språkutvalgets utredning, slik at Sametinget kan få et framkonsultert forslag til

6 lover og andre tiltak forelagt seg før forslag sendes Stortinget våren Sametinget mener følgende hovedpremisser må ligge til grunn for den videre oppfølgingen av Språkutvalgets utredning: 1. Sterk og vedvarende språkinnsats overfor barn er avgjørende for en god samisk språkutvikling. Barns språkopplæring er det klart viktigste bidraget for sikring og styrking av samiske språk. På samme måte som at fornorskingspolitikkens mest effektive virkemiddel for å svekke samisk kultur og samiske språk var å hindre barn i å bruke og lære språket, så er det å aktivt legge til rette for språkinnlæring og språkbruk for barn det mest effektive tiltaket for å sikre og vitalisere språkene. 2. Mange samiske språkbrukere gir grunnlag for flere arenaer for språkbruk og bedre offentlig tjenestetilbud på samisk. Flere offentlige rom der samiske språk ses, høres og brukes synliggjør og letter bruken av samisk. Det å legge til rette for at flest mulig kan lære og bruke samisk har en selvforsterkende effekt. 3. Sikringen av eget språk er en grunnverdi og et mål i seg selv. I tillegg har sikring og vitalisering av språkene betydning for bevaring og utvikling av samiske kultur og identitet. Samisk språkvitalisering har derfor virkning for andre samiske samfunnsområder. 4. Samisk språk må etter folkeretten utvilsomt forstås som et saksområde hvor samene har rett til selvbestemmelse, også i form av selvstyre. Staten er pliktig til å iverksette positive særtiltak for å sikre et reelt språklig likeverd slik at samene kan bruke samiske språk innenfor ulike samfunnsområder. Et rikt land som Norge er forpliktet til å iverksette vidtrekkende tiltak for å innfri samiske språkrettigheter. Geografisk avgrensing av språklige rettigheter må benyttes med forsiktighet, og i tilfellet kombinert med individuelle rettigheter uavhengig av bosted. Lokale myndigheter kan ikke alene fatte vedtak av betydning for gjennomføring av språklige rettigheter. Følgende forhold framheves for den videre oppfølging av Språkutvalgets utredning: Sametinget mener lovendringer som styrker bruk og opplæring i og på samisk i barnehage og skole er avgjørende viktig. Språkutvalgets lovforslag for dette er gode og kan videreutvikles slik at det legges til rette for flest mulig samiske språkbrukere. Kompetanseutfordringer for opplæring i og på samisk kan kreve et behov for tilpassede løsninger. Det kan likevel ikke begrenses av viljen til å stille nødvendige økonomisk ressurser til disposisjon. Sametinget finner at gode grunner taler for at det kan etableres flere kategorier språkområder der lovforpliktelsene er noe ulike. Det samiske språkområdet må utvides. Det må derfor lovfestes at initiativ fra kommune, stat og Sametinget for innlemming i språkområdet skal følges opp, og det må iverksettes et faglig oppfølgingsarbeid for hvilke kommuner som bør innlemmes i det samiske språkområdet. Lover og andre tiltak for å styrke bruken av samiske språk i offentlige rom må forsterkes. Rett til å lese, høre og bruke samisk i rettspleien, innenfor helse- og sosialsektoren, ved offentlig skilting og kartfesting, i media og på digitale plattformer er viktig for å synliggjøre samiske språk og lette bruken av det. En språkhandlingsplan for statlige virksomheter forankret i regjeringen og Sametinget, fastsetting av språkutviklingsprogrammer av Sametinget for sør-, lule- og nordsamisk og etablering av samiske språksentre er helt nødvendige, men ikke tilstrekkelige tiltak for å styrke samiske språk i offentligheten. Det må i tillegg etableres tydeligere tilsynsregler med sanksjonsmuligheter og en

7 samisk språkombudsfunksjon. Det er og av vesentlig betydning at lokalpolitiske og administrative enheter der samer er i flertall eller stort mindretall opprettholdes. Sametinget må gis en tydelig rolle som samisk selvbestemmelsesorgan for samiske språk. Utgangspunktet må derfor være at det er Sametinget som er forskriftsmyndighet og nærmere regelfastsetter i lover som omhandler samisk språk. En slik forsterket rolle til Sametinget krever at Sametinget vurderer sin egen organisering slik at det er et tydeligere skille mellom språkpolitisk og språkfaglig arbeid og med en funksjonell arbeidsdeling til en fellessamisk språkforvaltning. En kraftinnsats for samisk språk krever vilje til å øke den økonomiske innsatsen. Det forutsetter at det etableres forutsigbarhet om budsjettrammer og budsjettprioriteringer. Det må derfor fastsettes klare budsjettordninger mellom Sametinget, regjeringen og Stortinget. Saken avsluttet kl