Høringsuttalelse til NOU 2016: 18 HJERTESPRÅKET - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

Transkript

1 Høringsuttalelse til NOU 2016: 18 HJERTESPRÅKET - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk Tromsø kommunestyre har behandlet HØRING - NOU 2016: 18 HJERTESPRÅKET - OM TILTAK FOR SAMISKE SPRÅK i møte 22. februar og fattet følgende vedtak: 1. Tromsø kommune oversender høringsuttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk slik det fremgår i saksfremlegget. 2. Tromsø kommune vil særlig understreke og støtte forslaget om å utvide samisk språkforvaltningsområde med differensierte kriterier der storbykommuner med betydelig samisk befolkning er en egen kategori. Tromsø kommune vil gjerne være med å utvikle en slik storbymodell. Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune vil være et viktig grunnlag for å arbeide videre med dette. 3. Generelt må det legges til grunn at kostnader med å tilrettelegge for opplæring og bruk av samiske språk må dekkes av statlige midler via Sametinget eller aktuelle departementer. 4. Tidlig innsats er helt sentralt for å bevare og vitalisere samisk språk. Barnehagene er den viktigste arenaen for å oppnå dette. På denne bakgrunn støttes alle utvalgets forslag til tiltak rettet mot barnehagesektoren i punkt 9.6. i NOUen. Tromsø kommune støtter at 6-2 i opplæringslova endres på dette punktet bl.a. for å ivareta opplæring og bruk av de mindre samiske språkene som sørsamisk og luesamisk. Fra saksframlegget: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk på høring med høringsfrist 15. mars. Departementet har oppnevnt et utvalg med mandat å gjennomgå lovverk, tiltak og ordninger for å styrke de samiske språkene. Utvalget har vært ledet av konstituert fylkesmann i Troms Bård Magne Pedersen. Tidligere ordfører for Tromsø kommune Jens Johan Hjort har deltatt i utvalget. For øvrig er det sammensatt av personer med bred samsisk språkkompetanse og erfaring fra ulike samfunnsområder. Utvalget foreslår en rekke tiltak. Kommuner og fylkeskommuner har en del av ansvaret for samisk språk. Høringsuttalelsen omhandler fire felt med tiltak som særlig er viktige for Tromsø kommune: Ny utvidet og differensiert inndeling av kommuner innenfor samisk språkforvaltningsområde. Barnehage, skole, opplæring. Samiske stedsnavn. Bruk av samisk i kommuneforvaltningen, rekruttering, samiskspråklig kompetanse.

2 Saken er utarbeidet i et samarbeid mellom Avdeling for utdanning og Avdeling for næring, kultur og idrett. Vedlegg: NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk, kan også lastes ned her nou hjertespraket--forslag-til-lovverk-tiltak-og-ordninger-for-samiskesprak/id / Avtale om samarbeid mellom Sametinget og Tromsø kommune. Tromsø 8. oktober Ny utvidet og differensiert inndeling av kommuner innenfor samisk språkforvaltningsområde Samisk forvaltningsområde utgjør i dag 10 kommuner. Det foreslås å utvide området til flere kommuner, og at det samtidig differensieres i tre kategorier: Språkbevaringskommuner: Kommuner der samiske språk er aktivt i bruk på de fleste samfunnsområder og i kommunale tjenester. Det gjelder kommunene Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Unjárga/Nesseby, og Deanu/Tana. Språkvitaliseringskommuner: Kommuner hvor det er behov for en vitalisering av samiske språk. Dette gjelder bl.a. de øvrige kommunene som i dag er med i samisk språkforvaltningsområde som Loabák/Lavangen, Porsáŋgu/Porsanger, Gáivuotna /Kåfjord, Divtasvuodna/Tysfjord, Snåase/Snåsa og Raarvihke/Røyrvik, samt en del andre kommuner. Storbykommunene Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo har et større antall samisktalende innbyggere og får derfor et særlig ansvar for samisk språk i kommunens tjenesteyting ved at det tilrettelegges for den samisktalende befolkningen. Tromsø kommune hilser velkommen utvalgets forslag om en ny språkområdeordning der aktuelle storbyer har oppgaver og ansvar for samisk språk, og der Sametinget sammen med kommunene er forpliktet til å se behov og muligheter for tiltak. Å opprette en egen storbykategori innenfor samisk forvaltningsområde er en konsekvens av et generelt utviklingstrekk over tid, der et voksende antall personer fra samisktalende områder flytter til Tromsø og de andre store byene for å ta utdanning og for å arbeide. Disse byene er dermed viktige for bruk og videreføring av samisk språk. Tiltakene som er aktuelle for storbyene vil være annerledes enn det som gjelder språkbevarings- og språkvitaliseringskommuner. Utvalget vektlegger her tiltak for den samisktalende befolkningen som

3 bor i disse byene. Vi vil påpeke at tiltak i Tromsø må rette seg både mot de samisktalende innbyggerne og den øvrige befolkningen, og bør omfatte både samisk som første språk og som andre språk, men også «tredjespråk» der en gir alle innbyggere en mulighet til å bli kjent med samisk språk, kultur og historie. Tromsø kommune vil gjerne være med å utvikle en storbymodell som er tilpasset mulighetene i vårt område. Dette arbeidet vil være basert på følgende: 1. Tromsø kommune inngikk i 2013 en samarbeidsavtale med Sametinget. Den omfatter en rekke tiltak for å styrke samisk språk gjennom barnehage, skole, samisk språksenter, samiske stedsnavn og bruk av samisk språk i kommunen. Når avtalen nå skal revideres, er det naturlig å bruke den som et verktøy og hensynta en framtidig status som storby innenfor samisk språkforvaltningsområde. 2. Tromsøsamfunnet representerer et bredt spekter av samisk språk, historie og livsformer, og ikke minst kompetanse som på sin side gir muligheter for å ta i bruk og lære samisk språk både som førstespråk, som andre språk og som «tredjespråk»: Det er viktig å understreke betydningen av Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet med mange studenter og ansatte som har høy kompetanse innenfor samisk språk, kultur og historie; herunder Senter for samiske studier som er en felles ressurs for samisk og urfolksforskning, utdanning og kompetansebygging om samiske og urfolksrelaterte tema på tvers av faggrenser. Ullsfjorden/Moskavuotna er et sjøsamisk område, der hoveddelen av befolkningen tidligere snakket samisk, og språket ennå var i bruk som dagligspråk for en del tiår siden. Ullsfjorden har vært definert som språkvitaliseringsområde, og Gáisi giellaguovddáš - samisk språksenter er lokalisert i bygda Lakselvbukt i tillegg til Tromsø by. Det er også en betydelig andel reindrift i Tromsø kommune, og historisk er det et område for sommerbeite for norske og svenske reindriftssamer. Tromsø by var også i en periode administrasjonssenter for reindriftsområder, jfr reinen i Tromsøs kommunevåpen. Tromsø er også et senter for samisk samtidskunst og kultur. Mange kunstnere og artister med samisk bakgrunn bor og virker i Tromsø, og utgjør en viktig del av det moderne samfunnet med nye stemmer og uttrykksmåter. Gjennom å fremme nye og tradisjonelle samiske kulturuttrykk styrkes samisk identitet, og dette danner et godt grunnlag og motivasjon for å få flere til å lære seg samisk språk. Tromsø er en kulturby hvor kulturlivet i mange år har

4 arbeidet målrettet med å fremme samiske stemmer i kunst og kultur. I Tromsø vil samiske kulturuttrykk danne et viktig grunnlag for vår storbymodell. Barnehage, skole, opplæring Utvalget foreslår en rekke tiltak som gjelder opplæring i samisk språk i barnehage og skole, vi kommenterer her noen av dem: Barnehager: Utvalget anser samiskspråklig barnehage der de ansatte snakker samisk som det viktigste enkelttiltaket for å sikre flere samiske språkbrukere. De foreslår videre at det skal lovfestes i barnehageloven at kommunene har plikt til å tilby samisktalende barnehagemodell til alle barn dersom foreldrene ønsker det. Det kan også gis som deltilbud i form av «språkbad» eller hospitering i en samisk barnehage. Tromsø kommune har i dag totalt 26 barn som går i samisk barnehage, og antallet er i vekst. Vi har en samisk barnehage ved Prestvannet som har 13 barn. Videre har Sjømannsbyen og Gimle barnehage en samisk avdeling hver med henholdsvis 6 og 7 barn. Per nå har vi kapasitet til å dekke behovet for et samisk barnehagetilbud, men det antas at Tromsø kommune i tråd med økning av antall barn vil ha behov for flere plasser de kommende årene. Tromsø kommune vil påpeke at «språkbad» nok kan være heldig i enkelte tilfeller, men at en slik hospitering er økonomisk og administrativt krevende. Vi ser fram til å arbeide videre med å utvikle gode og varierte tilbud og tilrettelegge for at alle som ønsker det, får et samisk barnehagetilbud slik det heter i samarbeidavtalen med Sametinget. Grunnskolen: Det har på landsbasis vært en liten nedgang i antall elever som velger samisk som førstespråk/undervisningsspråk, mens det er en stor nedgang i antall elever som velger samisk som andrespråk. I Tromsø er det ingen nedgang i elever som ønsker opplæring i eller på samisk heller en svak økning. Nedgangen går mer på alder; det er et frafall mellom barneskole og ungdomsskole, samt mellom ungdomsskole og videregående. Inneværende skoleår har 62 elever samisk som førstespråk. 61 elever har samisk som andrespråk fordelt på 26 skoler. Vi kommenterer her en del av forslagene for å styrke samisk språk i skolen: o 6-2 i opplæringslova 2. avsnitt lyder slik: «Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa.» Utvalget foreslår at retten til opplæring på og i samisk styrkes ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever. Dette er bl.a. for å ivareta oppæring og bruk av de

5 mindre samiske språkene som sørsamisk og lulesamisk. Det må generelt arbeides mer for å få til varierte og bedre organisering og læringsmodeller for elever samisk som andrespråk, uten at vi her tar stilling til den modellen som presenteres i utredningen. o Samisk profilskole i storbykommuner. Når det gjelder de samiske storbykommunene, foreslår utvalget at de skal ha det som kalles en samisk profilskole. Videre foreslår de å innføre et eget fag i samisk kultur og historie for elevene i vitaliseringskommuner og storbykommuner. I Tromsø har vi en samisk skoleavdeling på Prestvannet skole som bør videreutvikles som et ressurssenter for alle skolene i Tromsø når det gjelder samisk språk og andre fag som omfatter samisk historie, kunst og håndverk osv. o Helhetlige skoleplaner for samisk språk. Utvalget foreslår at det må utarbeides helhetlige planer for samisk språk fra barnehage tom. videregående skole. I det inngår at elever skal ha samme rett til å velge samisk i videregående skole som i grunnskolen for å sikre et helhetlig utdanningsløp i/på samisk, det har de ikke i dag. SFO må også inngå i slike planer. Tromsø kommunen bør utarbeide en slik helhetlig språkopplæringsplan fra barnehage tom. videregående skole, det siste i samarbeid med Troms fylkeskommune. o Eget fag i samisk kultur og historie: Tromsø kommune er positiv til å innføre et program i samisk kultur og historie for alle elever i samiske storbyer. Dette bør ikke være et eget fag som gir økt timeantall ut over nasjonal standard, men vi ønsker en styrkning av det samiske området i tråd med Tromsø kommune sin samarbeidsavtale med Sametinget. Her er det avtalt at «Sametinget skal bistå Tromsø kommune i arbeidet med å tilby alle elever ved grunnskolene grunnleggende kunnskaper om samiske forhold.» I den sammenheng vises det til kompetansemål satt i det ordinære læreplanverket og Tromsø kommune sin egen lærebok om Nordområdene. I denne læreboken er samisk samfunnsliv, historie, kultur og religion omtalt. o Den kulturelle skolesekken må nevnes som viktig tiltak for å bidra til aktiviteter knyttet til samisk språk og kultur. DKS er et av feltene som Sametinget og Tromsø kommune skal samarbeide om ihht. samarbeidsavtalen.

6 I Tromsø vektlegger DKS aktiviteter og verksteder der elevene er aktive, noe som gjør det egnet til forståelse og bruk av samisk språk og kultur. Samiske språksentre omtales i NOUen som «viktige samiske institusjoner i en rekke samiske lokalsamfunn. De bidrar til å styrke kompetansen i samisk språk og kultur, skaper språkarenaer, og kan virke identitetsskapende for den samiske befolkningen i sine virkeområder.» Det faste driftstilskuddet fra Sametinget har økt betraktelig etter en evaluering av alle språksentrene i 2012 der dette ble anbefalt. I tillegg kan det søkes om prosjektmidler. Gáisi Giellaguovddáš/språksenter ble åpnet i Lakselvbukt i Ullsfjorden i 2004, og har de siste årene også tilhold i Tromsø by. Det er et viktig ressurssenter for samisk språk og kultur i hele regionen, og er en viktig drivkraft i å gjennomføre bl.a. samisk uke og en rekke tiltak i årest hundreårsjubileum. Gáisi er en drivkraft i samarbeidsavtalen med Sametinget, og vil spille en viktigere rolle dersom/når Tromsø får status som samisk storbykommune. Nasjonale samiske språkressurssentre: Tromsø kommune ser positivt på utvalgets forslag om å opprette tre nasjonale samiske språkressurssentre for hhv nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Disse bør også natulig nok ha en sentral rolle som resurssenter og rådgivende organ for samiske språksentere i Norge. Samiske stedsnavn Samiske stedsnavn er en sentral del av samisk kulturarv, og er immaterielle kulturminner som ofte inneholder landskapsinformasjon, og er en kilde til kunnskap om områder. Samiske stedsnavn er regulert i stadnamnlova. Utvalget har flere forslag om samiske stedsnavn: Vedtaksmyndighet: I dag har Statens kartverk vedtaksmyndighet i naturnavn, mens kommuner har vedtaksmyndighet for tettsteder, grender, bydeler og boligfelt og for adressenavn (gater, veger, plasser); dette gjelder både samiske og norske stedsnavn. Utvalget foreslår at Statens kartverk blir vedtaksorgan for samiske stedsnavn på tettsteder, grender i tillegg til naturnavn. Tromsø kommune støtter ikke forslaget om at vedtaksmyndighet om samiske stedsnavn på tettsteder og grender overføres fra kommunene til Statens kartverk. Her bør en følge likhetsprinsippet, og det er ingen grunn til å gjøre forskjell på samiske og norske stedsnavn, de må behandles med samme omtanke, historisk kunnskap og etter demokratiske prosesser som ivaretar lokale forhold. Parallelle stedsnavn på samisk og norsk:

7 o Rekkefølge: Utvalget foreslår at rekkefølgen på flerspråklige parallelle stedsnavn skal følge av hvilket stedsnavn som er eldst. o Flerspråklige adressenavn: De foreslår også at det åpnes for flerspråklige navn (samisk, norsk) på veger og adressenavn, og at dette ikke er i konflikt med kravet om å fastsette entydige navn på adresser. o Samiske navn på storbykommuner: Utvalget foreslår samiske navn på storbykommuner med særlig ansvar for samisk språk, for Tromsø kommune er navnet Romssa suohkan. Tromsø kommune støtter ikke forslaget om rekkefølgeprinsippet der det eldste navnet skal stå først når det brukes parallelle stedsnavn på samisk og norsk. Det vil for det første være vanskelig og høyst diskutabelt å verifisere hvilket stedsnavn som er eldst, men like viktig er det å ta lokale hensyn om hvilke navn som faktisk er i bruk når det gjelder navn på tettsteder og grender, slik Stadnamnlova også legger til grunn. Når det gjelder bruk av både samisk og norsk navn på gater mv, så er begrunnelsen mot dette at det kan komme i strid med hensynet til entydige adresser ved utrykning osv. Det vil likevel være fullt mulig å åpne for navnsetting og skilting på to eller flere språk. I Kirkenes er gater skiltet på norsk og russisk, i Kåfjord har de vedtatt å åpne for skilting på samisk, norsk og kvænsk, og i mange andre land med tospråklig historie ser vi at gater kan være skiltet på flere språk. Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og staten skilter bygg på norsk og samisk. Det ville kunne være tjenlig og høyst forenlig med Tromsøs oppgave som arktisk hovedstad dersom gatene i Tromsø bysentrum var skiltet på norsk og samisk. Forslaget om Romssa suohkan på Tromsø kommune er i tråd med navneforslag som foreligger og er godt dokumentert. Det er igangsatt en navneprosess/sak på dette. Innsamling, registrering, dokumentasjon av samiske stedsnavn: Utvalget mener Sametinget skal ha ansvar for å iverksette et samlet arbeid for å få registrert tradisjonelle samiske stedsnavn, at de ulike navneregistrene i Norge bør moderniseres, slås sammen og driftes under ett. Tromsø kommune arbeider nå med en del navnesaker som omfatter samiske stedsnavn på grender og tettsteder som har norske navn. Vi ser det som svært viktig med et godt dokumentarisk og historisk grunnlag for dette arbeidet. Det er en viktig del av lokaldemokratiet, og det vil øke den positive interessen for samiske stedsnavn og stedenes historie. Det må avsettes ressurser til arbeid med samiske stedsnavn, både prosjektmidler og faglige ressurser. Et slikt arbeid kan være et samarbeid mellom kommunene og sametinget, der frivillige, lag/foreninger, språksentrene og andre involveres. Det bør gjennomføres kurs og informasjonsmøter om registrering av samiske stedsnavn. Når samiske stedsnavn sendes på høring må det også sendes ut dokumentasjon, kart og informasjon knyttet til det aktuelle stedsnavnet.

8 Det er viktig med gode og oversiktlige navneregistre i Norge, med gode søkemotorer. Navneregistrene bør være tilgjengelig for alle slik at det er mulig å bruke navneregistret som en ressurs og informasjonsbank. Kartverket har gode oversikter over vedtatte stedsnavn, stedsnavn under vurdering, og godkjente skrivemåter. Bruk av samisk språk i den kommunale forvaltningen, rekruttering, samiskspråklig kompetanse Utvalget foreslår at i storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk skal viktig offentlig informasjon av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen foreligge på samiske språk. Nettsider er også omtalt. Videre må det lovfestes at offentlige organer i de samiske språkområdene som da også omfatter storbyene skal besvare samiske henvendelser på samisk. Dette kan løses ved at det tilsettes en samisktalende rådgiver sentralt plassert. De påpeker også behove for samisk tolking i noen tilfeller. Utvalget mener det er naturlig med skilting av offentlige bygg på samisk. Tromsø kommune ønsker å arbeide videre med å gi målrettet delinformasjon på samisk. Rekruttering av samisktalende og videreopplæring av samisk språk for kommunalt ansatte går igjen på alle viktige tjenesteområder: Til barnehager, skoler, helsetjenesten osv. En foreslår en rekke tiltak som bør vurderes, bl.a. høyere lønn, stipend, permisjoner med lønn for etterutdanning osv. En av de store utfordringene vi står over for er å rekruttere lærere, barnehagelærere og andre som har kompetanse i samisk språk til skoler, barnehager og Gáisi språksenter og andre tjenester der det trengs. Tromsø komune vil gjennomgå sine peronal- og lønnspolitiske virkemidler for å bedre dette. Økonomi Generelt må det legges til grunn at kostnader med å tilrettelegge for opplæring og bruk av samiske språk må dekkes av statlige midler via Sametinget eller aktuelle departementer.