Hol kommune - Ny skytebane i Skurdalen - klage på reguleringsplan

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2013/1196 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Tone Hau Steinnes Hol kommune Innvalgstelefon: Hol Hol kommune - Ny skytebane i Skurdalen - klage på reguleringsplan VEDTAK Klagene tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester Hol kommunestyres vedtak av 30. august 2012 om reguleringsplan for skytebane i Skurdalen. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 14. februar Sakens bakgrunn Hol kommunestyre vedtok detaljreguleringsplan for skytebane i Skurdalen med bestemmelser 30. august Reguleringsplanen tilrettelegger for etablering av ny skytebane i Skurdalen og omfatter blant annet forsamlingslokale, skytebane og grønnstruktur. Vedtaket er påklaget av en rekke berørte parter i området: 1. Hjørdis Myrvold og Bjørg Inger Grimstad i brev av 5. oktober Bjørn Stenersen i brev mottatt av kommunen 11. oktober Georg Philip Krog m.fl. i brev av 13. oktober Syver Frydenlund og Arne Sverre Frydenlund i brev av 21. oktober Skurdalen og Dagali Pistolklubb v/leder Lars Disen i brev av 21. oktober Advokatfirmaet Rasmussen & Broch på vegne av Lia Fjellhotell AS i brev av 22. oktober Skurdalen og Dagali skyttarlag v/kari Håvarsrud i brev av 22. oktober Sameiet Solskin v/anne Louise Bråten i brev av 21. oktober Karsten Isachsen m.fl. i brev av 20. oktober Anne-Mari og Arvid Borgen i brev av 21. oktober Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 44 Hol kommune satte klagefristen til 22. oktober 2012, og alle klagene er således rettidig fremsatt. Klagene er svært omfattende, og Fylkesmannen gir derfor her kun en oppsummering av hovedinnholdet i klagene: Klager nr. 1, Hjørdis Myrvold og Bjørg Inger Grimstad Klager har anført at utvidelse av veien inn til skytebanen vil medføre ulemper for dem. Uteplassen ved hytta vil bli kraftig redusert, og det er en ulempe å ha en så bred vei like inntil hytteveggen. Klagerne ønsker at veien skal flyttes slik at den kommer 4 meter fra hytteveggen. Dersom planen gjennomføres, kommer klager til å kreve erstatning for påførte ulemper. Klager nr. 2, Bjørn Stenersen Klager anfører at ny skytebane vil medføre store støyproblemer for alle i Skurdalen. Kulturminner vil bli ødelagt og gå tapt. Videre vil vassdrag forurenses, turmulighetene forringes og eksisterende vernetiltak for området må oppheves. Klager skriver at arbeidsplasser ved hotell og turistbedrift vil gå tapt, og eiendommer i området forringes i verdi. Klager stiller spørsmål ved hvorfor ikke andre alternativer kan benyttes, og ved hvordan kommunestyret kan vedta planen når mesteparten av lokalbefolkningen i området er imot tiltaket. Klager nr. 3, Georg Philip Krog m.fl. Klager ønsker i første rekke at klageinstansen opphever reguleringsplanen. Klager ønsker videre at klageinstansen vedtar en rekke juridisk bindende reguleringsbestemmelser, enten reguleringsplanen opprettholdes eller oppheves slik at ny skytebane etableres på eksisterende skytebanegrunn. Det anføres at lokaliseringsalternativer for ny skytebane ikke er tilstrekkelig utredet. Det foreligger utilstrekkelige utredninger med manglende, ufullstendige og uriktige beregninger av blant annet støy, metallavrenning og vern av kulturminner. Saken er dermed ikke tilstrekkelig belyst. Klager skriver videre at forslagsstiller har gitt kommunen uriktige opplysninger angående avtaler om leie/kjøp av grunn og gitt inntrykk av at ekspropriasjon ikke vil være nødvendig. I brev av 1. februar 2010 ble det gitt uttrykk for at avtaler var inngått med flere grunneiere. Imidlertid vil mange grunneiere ikke selge eller leie bort grunn til Geilo skytterlag. Hol kommune har ikke vurdert de rettslige spørsmålene omkring ekspropriasjon, selv om rett til skytebanegrunn er forutsetningen for å etablere skytebane og derfor hører med i utredning og begrunnelse for vedtaket. Videre anføres det at etablering av skytebanen er i strid med retningslinje T-1442, siden banen er en ny støykilde som bryter stillheten i naturområder i fjellet i Sør-Skurdalen. Det vises til veilederen til retningslinjen, pkt Støyutredningen er dessuten både mangelfull og uriktig, og retningslinjen er ikke korrekt forstått. Klager mener at skytebanen både vil hindre tilgang til eller ødelegge friluftsområder og medføre urimelige ulemper for friluftsinteresser. Klager mener at planforslaget er uriktig eller mangelfullt utredet når det gjelder disse forholdene. Eksistensen av kulturminner er uriktig og/eller mangelfullt utredet, og kjente kulturminner er for dårlig sikret i planen.

3 Det anføres i klagen at tungmetallforurensning i grunn og vassdrag på ny og gammel skytebane er mangelfullt utredet. Side 3 av 44 Klager bemerker at lokaliseringen av skytebanen ikke er avklart og innarbeidet gjennom kommuneplanens arealdel eller gjennom kommunedelplan. Videre anser klager at konsesjonsbehandling er påkrevet, da det foreligger en stor konflikt lokalt. Klager mener at etableringen av ny skytebane er i strid med nasjonale mål om vern av fjellområdene for villrein, rekreasjon og næringsgrunnlag og med regional plan for Hardangervidda. Videre anføres det at det foreligger uforholdsmessighet mellom tiltakets inngrep og ulemper på den ene siden, og vern og beskyttelsestiltak på den annen side. Vedtaket anses å være sterkt urimelig fordi flertallet av lokalbefolkningen ikke ønsker skytebanen og andre bedre egnede lokaliseringsalternativer foreligger. De fleste medlemmene i Geilo skytterlag er ikke bosatt i Skurdalen. Det er lagt vekt på kjøreavstanden for skytterlaget, og dette anses å være et utenforliggende hensyn. Klager anser at relevante regler, herunder bestemmelser i vannforskriften, forurensningsloven, miljøinformasjonsloven og kommunehelsetjenesteloven har blitt utelatt ved behandlingen av reguleringsplanen. Det anføres at ordføreren er inhabil i saken. Videre stilles det spørsmål om hvorvidt lederen for plan- og byggesaksavdelingen, rådmannen og tidligere ordfører i Hol kommune er inhabile. Klager mener også at reglene om avledet inhabilitet kan medføre inhabilitet for samtlige medarbeidere i kommunen. Hol kommune har inngått avtale om forskuttering for flyttekostnadene fra skytebanen i Geilo til den nye banen i Skurdalen. Klager anser at kommunen blant annet derfor har et slikt partsog interesseforhold i saken at det må sies å foreligge brudd på ulovfestede saksbehandlingsprinsipper. Saksbehandlingen har vært usaklig og uforsvarlig. Klager nr. 4, Syver Frydenlund og Arne Sverre Frydenlund Klagerne viser til reguleringsplanen 7.5 som fastslår at det ikke skal gjøres inngrep i myrdammen/tjernet. Planbeskrivelsen viser imidlertid at det må gjøres flere tiltak i myra. Klager spør om det vil være mulig å gjennomføre tiltaket uten å bryte med planbestemmelsen. Videre viser klagerne til reguleringsplanen 2.2 som sier at «Det kan ikke søkes om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest før eksisterende skytebane i Skurdalen er sanert». Det spørres om denne bestemmelsen kan medføre at Skurdalen og Dagali Skytterlag vil stå uten skytebane dersom Geilo Skytterlag likevel ikke bygger den nye skytebanen. Klager nr. 5, Skurdalen og Dagali Pistolklubb Klager påpeker at klubben har behov for pistolbane. Dette ble fulgt opp både av Geilo Skytterlag, kommunens administrasjon og Utvalg for Plan og Utvikling. Det påklages at både den eksisterende pistolbanen og den planlagte pistolbanen ble fjernet etter et «benkeforslag» ved sluttbehandlingen av reguleringsplanen. Pistolklubben krever at Hol kommune starter arbeidet med å finne og etablere en erstatningsbane.

4 Side 4 av 44 Klager nr. 6, Advokatfirmaet Rasmussen og Broch på vegne av Lia Fjellhotell AS I klagen anføres det at en skytebane i Skurdalen i vesentlig grad vil forringe og ødelegge for hotellets virksomhet. Støy fra skytebanen vil forringe naturopplevelsen, og er ikke forenlig med den stillheten og freden som har vært et av områdets fremste kjennetegn. Det anføres at reguleringsplanen er i strid med kommuneplanens arealdel. Området er avsatt til LNF-formål. I tillegg fremgår det av planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel at kommuneplanutvalget ikke ville avsette areal til ny skytebane i Skurdalen. Det er i forbindelse med reguleringsplanen ikke foretatt en tilstrekkelig konsekvensutredning, ettersom relevante lokaliseringsalternativer ikke er vurdert. Forutsetningene for å vedta en reguleringsplan i strid med overordnet plan er dermed ikke oppfylt. Reguleringsplanen anses også å være i strid med kommunedelplanen for stier og løyper og den regionale planen for vern av Hardangervidda. Videre skriver klager at kommunen gjennom forhåndsavtale/forskutteringsavtale har forhåndsbundet sin forvaltningsmyndighet. Klager anser at kommunen ikke har foretatt en reell behandling av reguleringsplanen i henhold til plan- og bygningslovgivningen. Kommunen hadde allerede før planprosessen startet, vedtatt at skytebanen skulle plasseres i Sør-Skurdalen. Det vises også til forskutteringsavtalen. Klager skriver at planen ikke tilfredsstiller krav til konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning ettersom lokaliseringsalternativer ikke er utredet. Videre mener klager at grunnforurensning og avrenning i området ikke er undersøkt. Klager anfører at det ikke er foretatt tilstrekkelige støymålinger. Området er et verdifullt stille område, hvor friluftsliv, rekreasjon og kultur er dominerende. I henhold til retningslinjen T- 1442, bør skytebaner ikke plasseres i slike områder. De utførte støymålingene er dessuten utelukkende basert på teoretiske utregninger, mens støy vil være avhengig av vindretning, temperatur, topografi, lydrefleksjoner, osv. Klager mener at saksbehandlingsfeilene i saken må medføre at reguleringsvedtaket er ugyldig, jf. forvaltningsloven 41. Klager anfører at kommunen har tatt utenforliggende hensyn i saken. Det fremstår tydelig at et sentralt hensyn har vært at skytebanen i Geilo sentrum skal nedlegges og at næringsinteresser i dette området skal fremmes. Kommunen har ikke tatt hensyn til de konsekvenser reguleringsplanen får for Lia fjellhotell, Halvorstølen, Holmevatnet og kulturhistoriske minner i området, og vedtaket er derfor en vilkårlig avgjørelse. Klager anser at planvedtaket er en sterkt urimelig avgjørelse. Videre gjøres det gjeldende at kommunen gjennom vedtakelse av planen legger opp virksomhet som vil være i strid med granneloven 2. Klager ber om en vurdering av om klagen bør behandles av departementet i stedet for av Fylkesmannen. Det vises til at planen er i strid med regional plan for vern av Hardangervidda

5 Side 5 av 44 og regjeringens miljøpolitikk. Planen er et resultat av en styrt planprosess hvor utfallet var bestemt før planarbeidet startet. Det vises videre til at Fylkesmannen ved avgjørelse av klagesaken vil skape presedens for senere saker. Klager tar forbehold om å klage til departementet. Videre ber klager om at Fylkesmannen vurderer sin habilitet i saken. Klager bemerker at Fylkesmannen har hatt en tett dialog med kommunen i planprosessen, og at kommunen flere steder har vist til telefonsamtaler med Fylkesmannen. Klager ber om at vedtaket gis utsatt iverksetting. Klager nr. 7, Skurdalen og Dagali skyttarlag Klager skriver at et alternativt baneforslag i Sør-Skurdalen ikke er godt nok utredet. Det anses å være tilnærmet saksbehandlingsfeil når planen ble vedtatt før alternativet var utredet. I Skurdalen er det lite motstand mot det alternative forslaget. Forslaget innebærer at tjernet i området vil ikke bli berørt, og det vil heller ikke bli behov for ekspropriasjon. Skytterlaget ønsker noen ukers utsettelse av vedtaket inntil støymålinger for alternativet er foretatt. Videre spør klager om skytterlaget vil stå uten bane dersom Geilo Skytterlag ikke bygger ny bane i henhold til reguleringsplanen. Klager nr. 8, Sameiet Solskin Klager anfører at saksbehandlingen har vært uforsvarlig, og at det foreligger inhabilitet i saken. Vedtaket av planen i Utvalget for Plan og Utvikling 13. juni 2012 ble gjort uten vurdering av plasseringen av skytebanen. Videre har Hol kommune vært engasjert i plan om forskuttering av den nye skytebanen. Klager skriver videre at det må gjøres en bedre sanering av den gamle skytebanen. Det er stor bekymring for forurensning av grunnvann og av Holmevatnet. Det må stilles krav om miljøkartlegging og en tiltaksplan for miljøopprydding. Klager ber også om bekreftelse på at det ikke er fare for tungmetallforurensning og på at Klifs retningslinjer er fulgt. Dersom reguleringsplanen opprettholdes, ønsker klager at det stilles vilkår om støydemping, driftsbegrensninger, at banen kun skal være til sivil bruk og at fremtidige utvidelser ikke tillates. Klager nr. 9, Karsten Isachsen m.fl. Klager skriver at alternative plasseringer av skytebanen aldri har blitt vurdert. Klager anser at det eneste som har vært vurdert er fordelene med å få flyttet banen fra Geilo mot de ulemper som Skurdalen vil få av en ny bane. Det snevre vurderingstemaet medfører at politikerne aksepterer en rekke skadevirkninger for Skurdalen fordi gevinsten samlet sett er positiv. Imidlertid vil andre plasseringer, f.eks. Dagali, ha langt mindre skadevirkninger enn plassering i Skurdalen. Videre anføres det at en rekke innspill i planprosessen ikke har blitt tatt i betraktning, fordi mange av innspillene ikke ble forelagt kommunen av forslagsstiller. Klager mener at personer i kommunen kan ha vært inhabile og partiske, og det stilles spørsmål ved om Hol kommune som sådan var inhabil i saken på grunn av forskutteringsavtalen i saken.

6 Side 6 av 44 Klager nr. 10, Anne-Mari og Arvid Borgen Klager anfører at det har skjedd flere saksbehandlingsfeil i saken, slik at grunnforurensning ikke er tilstrekkelig vurdert. Planlegger har ikke informert om at det har skjedd flere typer skyting i planområdet. Kommunen har vist til en e-post fra Fylkesmannens miljøvernavdeling fra 23. mai 2012 om at det ikke er grunn til å tvile på vurderingene tilknyttet forurensning, men ut fra et brev av 29. august 2012 ser det ut som om Fylkesmannen anser at siste offisielle uttalelse ble gitt 10. april Kommunen har dermed ikke gjennomført en formell avklaring med Fylkesmannen vedrørende opplysningene som kom frem i høringsprosessen. Fylkesmannens brev av 29. august 2012 angående forurensning i området for den eksisterende skytebanen ble lagt frem for kommunestyret, men selv om dette burde ha medført en endret konklusjon under punktet om forurensning, var brevet ikke omtalt eksplisitt i saksfremlegget. Konklusjonen av disse endrede forutsetningene ble dermed heller ikke tatt inn i vedtaket. Klager ber om at planvedtaket oppheves eller at det tas inn en bestemmelse om at mulig grunnforurensning skal utredes og at kostnadene ved dette og opprydding skal dekkes av utbygger. Hol kommunestyre behandlet klagene i møte 31. januar 2013, og fant ikke grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak. Kommunestyret fattet beslutning om utsatt iverksetting i samsvar med klagen fra Lia Fjellhotell v/advokatfirmaet Rasmussen & Broch. Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. delegasjonsfullmakt i rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet. Saksgang og dokumentasjon i saken Fylkesmannen var på befaring i planområdet 30. mai Deltakere på befaringen var flere av klagerne, representanter fra Hol kommune og fra Fylkesmannen. I etterkant av befaringen ble det avholdt et møte på Lia fjellhotell. Skurdalen og Dagali skyttarlag deltok ikke på møtet, da de syntes det ikke var riktig at møtet ble holdt på Lia fjellhotell, ettersom disse er part i saken. Etter befaringen fant Fylkesmannen at det var nødvendig med ytterligere opplysninger i saken. Fylkesmannen ba derfor Hol kommune i brev av 11. juni 2013 om informasjon om aktivitetsnivå og støyforhold, plasseringsalternativer, hensynssone over tjern innenfor planområde, avkjøring fra FV 40 og begrunnelsen for å ta ut opprinnelig planlagt leirdue- og pistolbane av reguleringsplanen. Hol kommune besvarte Fylkesmannens forespørsel i brev datert 5. juli I løpet av saken har det oppstått noe tvil om medlemstall og antall aktive skyttere i skytterlagene i området. Fylkesmannen ba derfor Det frivillige Skyttervesen (DFS) i e-post av 14. august 2013 opplyse om disse tallene for Geilo Skytterlag, Hovet og Hol skytterlag og Skurdalen og Dagali skytterlag. DFS oversendte opplysningene og kommentarer til reguleringssaken i e-post av 30. august 2013.

7 Side 7 av 44 Klagesaksdokumentene som ble mottatt av Fylkesmannen 14. februar 2013 er anslått til å være på over 1000 sider. I tillegg til disse og informasjon fra kommunen og DFS har Fylkesmannen mottatt en rekke merknader i saken fra noen av klagerne: Georg Philip Krog: - e-post av 6. mars 2013 om klagesaken og befaring - brev av 27. april 2013 om inhabilitet i saken - e-post av 11. august 2013 med kommentarer til Hol kommunes brev av 5. juli e-post av 14. august 2013 om medlemmer og aktive skyttere i skytterlagene - e-post av 19. august 2013 om inhabilitet i saken - e-post av 27. august 2013 om medlemmer og aktive skyttere i skytterlagene - e-post av 6. september 2013 om medlemmer og aktive skyttere i skytterlagene Paul Johannesson: - e-post til Buskerud fylkeskommune av 15. mai 2013 om regional plan for Hardangervidda - e-post til Buskerud fylkeskommune av 27. mai 2013 om regional plan for Hardangervidda - skriftlige kommentarer til klagesaken på befaring 30. mai e-post av 12. august 2013 med kommentarer til Hol kommunes brev av 5. juli 2013 Advokatfirmaet Rasmussen og Broch: - brev av 28. mai 2013 med oppfølgende merknader til klagen - brev av 19. august 2013 med kommentarer til Hol kommunes brev av 5. juli 2013 Styret i Hovet og Hol skytterlag har innsendt merknader angående skytebanen i Hovet i brev av 15. august På grunn av omfanget av saksdokumenter kan Fylkesmannen ikke kommentere alle merknader i saken. Alle dokumenter er imidlertid lest og vurdert i saken, og de relevante anførslene kommenteres i vårt vedtak. Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med saken og viser derfor til sakens dokumenter i sin helhet. Fylkesmannens merknader Klagerett og klagefrist Det følger av plan- og bygningsloven 1-9, 1. ledd, at vedtak om reguleringsplan kan påklages etter forvaltningslovens regler. Alle klagerne anses å ha rettslig klageinteresse i saken, og klagene er rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29.

8 Side 8 av 44 Fylkesmannens kompetanse som klageinstans I henhold til plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er plan- og reguleringsmyndighet. Det er kommunestyret som ut fra en helhetsvurdering avgjør hvilke arealer som skal inngå i en reguleringsplan, og hva arealene skal benyttes til, herunder hvordan planen skal utformes. Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan, herunder også vedtak om reguleringsendring. Fylkesmannens kompetanse i klagesak på reguleringsplan er beskrevet i rundskriv T-8/86 fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og i brev av 16. januar 2004 fra Miljøverndepartementet. Hvis det foreligger klare saksbehandlingsfeil som fører til at vedtaket må oppheves, jf. forvaltningsloven 41, kan Fylkesmannen oppheve reguleringsvedtaket og sende saken i retur til kommunen for ny behandling. Fylkesmannen kan ikke treffe et vedtak som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen. Vi kan heller ikke foreta endringer som medfører at reguleringsplanen endres i hovedtrekkene. Andre typer endringer i planen kan Fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Dette gjelder endringer i realiteten, for eksempel endringer på kart eller i reguleringsbestemmelser. Dersom Fylkesmannen mener det bør gjøres slike endringer og kommunen ikke er enig, må klagesaken oversendes Miljøverndepartementet for avgjørelse. Med disse begrensningene kan Fylkesmannen prøve alle sider av det påklagde vedtak, også det rent skjønnsmessige. Det følger imidlertid av forvaltningsloven 34, 2. ledd, at Fylkesmannen som statlig myndighet skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 51 ( ) side 41-42, står følgende: «I forhold til klagernes rettssikkerhet er regelen ikke ment å innebære noe signal om mindre prøving av det frie skjønn. Etter forvaltningsloven 34 andre ledd andre punktum skal klageinstansen vurdere alle anførsler fremsatt i klagen. Dette vil fortsatt være tilfelle, men tilføyelsen i 34 andre ledd tredje punktum innebærer at klageinstansen i tillegg til klagers anførsler skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre. I praksis vil dette innebære en viss terskel for klageinstansen i forhold til å endre kommunale eller fylkeskommunale vedtak på grunnlag av overprøving av det frie skjønnet.» Fylkesmannen er etter dette pålagt en viss terskel for å endre kommunale vedtak ved overprøving av det frie skjønnet. Dette er også fastslått av Høyesterett i «Trallfadommen», Rt s Fylkesmannens behandling av saken Advokatfirmaet Rasmussen & Broch har bedt om en vurdering av om klagen over Hol kommunes vedtak bør behandles av departementet. Klager viser til at Fylkesmannen ved avgjørelsen av saken vil legge presedens for avgjørelsen av senere saker. Klager anser at dersom vedtaket opprettholdes, vil Fylkesmannen legge grunnlag for at reguleringsplaner i strid med både kommunale og regionale planer, og som neglisjerer sentrale og prioriterte nasjonale hensyn, blir opprettholdt.

9 Side 9 av 44 Fylkesmannen har i rundskriv T-2/09 fått delegert myndighet fra Miljøverndepartementet til å behandle klager på reguleringsplaner. Fylkesmannen er dermed riktig instans til å behandle den aktuelle klagesaken. Vi kan ikke se at det foreligger forhold i saken som tilsier at ordinær saksgang skal fravikes. Fylkesmannens habilitet Advokatfirmaet Rasmussen & Broch ber om at Fylkesmannen vurderer sin habilitet som klageorgan i saken. Det vises til at Fylkesmannen har hatt en tett dialog med kommunen i planprosessen. Ved merknadene fra kommunen er det flere steder vist til telefonsamtaler hvor Fylkesmannen har gitt uttrykk for sitt syn. Fylkesmannen utfører ulike forvaltningsoppgaver på vegne av departementene. Vi er blant annet høringsinstans i plansaker og gir også generell veiledning om saker etter plan- og bygningslovgivningen. Fylkesmannen kontrollerer også kommunenes virksomhet og er klageinstans for mange kommunale vedtak. Uttalelsene som er gitt i denne saken ligger innenfor Fylkesmannens ordinære arbeidsoppgaver, og gjelder i hovedsak generelle betraktninger om krav til utredning o.l. i en planprosess. Slike uttalelser medfører ikke inhabilitet. Forhold som er anført i flere av klagene I denne saken er mange forhold som er anført i flere av klagene. Fylkesmannen finner det mest hensiktsmessig å behandle disse anførslene samlet etter tema. Alternative plasseringer Det følger av forskrift om konsekvensutredninger 9, 7. ledd, at dersom alternative plasseringer ikke er utredet i overordnet plan, må de utredes i forbindelse med reguleringsplanen. Det sentrale her er at relevante og realistiske alternativer utredes. Det er anført at konsekvensutredningen for reguleringsplanen er mangelfull. Planen er ikke i samsvar med kommuneplanens areadel, og det er dermed en forutsetning at det foretas en tilstrekkelig konsekvensutredning. Planbeskrivelsen inneholder ikke utredning av alternativer, og plikten til å utrede alternative lokaliseringer er dermed ikke oppfylt. Det er vist til at bedre egnede alternativer foreligger, for eksempel Dagali eller den eksisterende skytebanen i Hovet. Videre er det anført at plasseringen av ny skytebane i Sør- Skurdalen var bestemt før reguleringsplanen ble behandlet, slik at planprosessen ikke har vært reell. Hol kommune skriver i klagesaksbehandlingen at det er utredet og arbeidet med ulike plasseringsalternativer som grunnlag for planprosessen. Kommunen har lagt til grunn at disse er en del av konsekvensutredningene i saken, og anser ikke at dette er en mangel i planprosessen. Kommunen skriver videre at det har vært utredet 9 alternative plasseringer for ny skytebane. For de tre lokalitetene som var vurdert å være mest aktuelle, ble det utført støyberegninger. Kommunestyrets anbefaling om oppstart av det private planarbeidet ble fattet på bakgrunn av utredningene. Det kom innspill om nye alternativer i løpet av planprosessen helt frem til kommunestyrets endelige vedtak. Kommunestyret velger om de vil imøtekomme slike innspill, og det medfører ikke saksbehandlingsfeil at innspill ikke tas til følge.

10 Side 10 av 44 Fylkesmannen vurderer i det følgende selve dokumentasjonen i planprosessen og deretter spørsmålene tilknyttet mulig lokalisering på Hovet eller Dagali. Planprosessen Området der den nye skytebanen i henhold til reguleringsplanen skal bygges er avsatt til LNFformål i kommuneplanens arealdel. Reguleringsplanen avviker dermed vesentlig fra kommuneplanen, jf. plan- og bygningsloven 12-3, 3. ledd. Planbeskrivelsen må da etter plan- og bygningsloven 4-2, 2. ledd gi en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. Spørsmålet for Fylkesmannen blir om de vurderinger og utredninger som er gjort i denne saken er tilstrekkelige til å oppfylle kravene til konsekvensutredning. Geilo skytterlag ba i juni 2000 Hol kommune om godkjenning til å utarbeide reguleringsplan for ny plassering av Geilo skytebane. Skytebanesaken har vært politisk behandlet flere ganger i kommunen. Hol formannskap nedsatte et skytebaneutvalg som leverte en utredning 27. februar 2002, hvor det blant annet ble konkludert med at skytebanen på Geilo bør flyttes. I 2003 fikk Geilo skytterlag med økonomisk støtte fra kommunen en skytebanekonsulent til å vurdere alle alternativ til en ny skytebane. Konsulenten konkluderte med at det fantes tre mulige alternativer: Sør-Skurdalen, Nord-Skurdalen sør for elva og «Meland». I saksfremstillingen til kommunestyremøte 29. januar 2009 er alle de 9 opprinnelige alternativene kort beskrevet. I tillegg til de tre ovennevnte er Treertippen, Hol stasjon/kleivi, skytebane i fjell, Hovet skytebane, Geilo skytebane og Nord-Skurdalen nord for elva/veien omtalt. Det er opplyst om gjeldende regulering i områdene, og det er gitt korte vurderinger av mulige ulemper ved alle 9 alternativene. Det er vedlagt støyberegninger for de tre alternativene som ble ansett som best egnet. Rådmannen skriver i saksfremstillingen at etter 8 års arbeid anser en at alle relevante løsninger er godt nok utredet og vurdert: «Med bakgrunn i støy og eksterne faktorer anser rådmannen alternativene Hol stasjon/kleivi, Treertippen og Nord - Skurdalen nord for elva/veien som uegnet til utbygging av ny skytebane. Skytebane i fjell er ikke gjennomførbart av økonomiske hensyn. Flytting av Geilo skytterlag til Hovet skytebane vil utløse konsesjonsbehandling. Dette vil høyst sannsynlig gi så sterke begrensinger i bruk av banen at det ikke vil tilfredsstille verken Hovet og Hol skytterlag eller Geilo skytterlag sine behov for skytebane. Rådmannen ser det derfor ikke som gjennomførbart å flytte Geilo skytterlag til Hovet. Rådmannen mener det gjenstår tre mulige plasseringer av ny skytebane for Geilo skytterlag: Sør - Skurdalen, Nord - Skurdalen sør for elva og "Meland". ( ) Etter en samlet vurdering mener rådmannen at Meland ligger for nær Geilo sentrum og vil kunne påvirke en fremtidig utvikling. Meland er også for mye i konflikt med eksisterende og fremtidig fritidsbebyggelse, samt at adkomsten er belastende. Nord- Skurdalen er et urørt naturområde som bør bevares. I Sør-Skurdalen er det en

11 Side 11 av 44 eksisterende bane der støybelastningen blir lavere med ny bane. Sammen med de andre faktorer nevnt i saken mener rådmannen derfor at en ny skytebane bør lokaliseres i Sør-Skurdalen.» I kommunestyremøtet ble Dagali nevnt som et alternativ, og kommunestyret fattet følgende vedtak: «Alternativ plassering av skytebane i Dagali, som er fremkommet etter forslag fra grunneiere i området, inkluderes i utarbeidelse av flatereguleringsplan, på linje med området Nord Skurdalen og øst for RV 40.» Geilo skytterlag skrev i brev av 3. februar 2010 at Dagali ikke var et ønskelig alternativ på grunn av kjøreavstand over smertegrensa og plassering i urørt natur. Skytterlaget ba om å få starte arbeid med regulering av ny skytebane i Sør-Skurdalen. I møtebok fra kommunestyremøte 18. februar 2010 står følgende om alternativene som ble vedtatt utredet i møte 29. januar 2009: «Nord- Skurdalen. "Vanskelig å løse adkomst med grunneiere som berøres. I tillegg urørt natur med diverse viltarter." Øst for Rv 40: Har lagt ned mye arbeid i "det eneste realistiske arealet øst for Rambergvatnet nær Nore og Uvdal kommunegrense. Støysone vil også berøre nabokommunen og båndlegge areal der. Grunneiere (Knippenborg Skog) har også egne planer i det aktuelle området på nordsiden. I tillegg blir avstand noe over smertegrensa for skytterlaget." Dagali: Forslaget ble allerede avvist før vedtaket i kommunestyret "blant annet på grunn av avstand som her blir over smertegrensa". Beliggenheten er også ugunstig i forhold til urørt natur. Dagali er derfor ikke noe alternativ for skytterlaget.» Hol kommunestyre fattet i møtet vedtak om å oppheve vedtaket av 29. januar 2009, og oppfordret Geilo skytterlag til å starte reguleringsarbeid for ny skytebane på det foreslåtte området i Sør-Skurdalen. I planforslaget er det opplyst at det i mange år har blitt jobbet med å finne en erstatning for skytebanen på Geilo. Det informeres om at det har blitt sett på en rekke alternativer som har blitt forkastet av ulike årsaker, og at kommunestyret har vedtatt at det skal utarbeides reguleringsplanforslag for ny skytebane i Skurdalen. Videre skrives det i planforslaget at noen av grunneierne i Skurdalen har pekt på en mulig plassering i Dagali. Kommunestyret har imidlertid vedtatt at det skal utarbeides reguleringsplan for skytebane i Skurdalen, og en vurdering av Dagali-alternativet faller dermed utenfor mandatet i dette planarbeidet. 0-alternativet, hvor dagens situasjon opprettholdes, er vurdert i planforslaget. Ved 1. gangs behandling i Utvalg for plan og utvikling er møteboken fra kommunestyremøtet 18. februar 2010 inkludert som vedlegg. Det fremgår av saksfremlegget at forslag til ny skytebane i Skurdalen fremmes med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i dette møtet.

12 Side 12 av 44 Det fremgår av saksfremlegget til 2. gangs behandling i utvalget at møteboken fra 18. februar 2010 og fra 1. gangs behandling i utvalget er vedlagt. Videre viser møtebok fra kommunestyremøtet 30. august 2012 at vedleggsheftet fra utvalgsmøtet 13. juni 2012 er sendt ut som vedlegg også til kommunestyremøtet. Fylkesmannen er etter en samlet vurdering kommet til at utredningene i saken i utgangspunktet oppfyller kravene til konsekvensutredning. Lokaliseringsalternativene er riktignok ikke inntatt konkret i planforslaget, men det er vist til historikken både i planforslaget og i saksfremleggene. I tillegg er møtebøkene som omhandler plasseringen inntatt som vedlegg ved politisk behandling av den endelige reguleringssaken. Fylkesmannen anser etter dette at dokumentasjonen av utredningene er tilstrekkelig. Videre mener vi at planprosessen har vært reell. Det stemmer at Geilo skytterlag ble oppfordret til å starte arbeidet med regulering i Sør-Skurdalen, slik at dette konkrete arbeidet bare omhandlet alternativet med plassering i dette området. Alternative plasseringer er imidlertid vurdert over lengre tid. Det er også kun igangsetting av reguleringsarbeid for skytebane i Skurdalen som ble vedtatt. Den endelige plasseringen ble først vedtatt da kommunestyret godkjente reguleringsplanen i møte 30. august Hovet Den eksisterende banen i Hovet var et av de 9 opprinnelige alternativene som er omtalt i saksframlegget til kommunestyremøtet 29. januar Det fremgår av saksfremstillingen at Det frivillige Skyttervesen (DFS) hadde sendt brev til kommunen om at dette alternativet ikke ble ansett som gjennomførbart. Det hadde vært naboprotester mot eksisterende støy fra banen, og selv etter støyutbedringer var det fortsatt støy over grenseverdiene. Videre ville flytting av Geilo skytterlag til Hovet medføre en vesentlig økning i bruken av banen, noe som kunne medføre konsesjonsbehandling og vesentlige begrensninger i bruk og skytetider. Hovet ble ikke vurdert videre. Fylkesmannen spurte i brev av 11. juni 2013 om kommunen anser at støyproblematikk og mulig behov for konsesjonsbehandling er tilstrekkelig grunn til ikke å vurdere Hovet som alternativ plassering, når kommunen i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet har bestemt at Hovet skal være kommunens hovedskytebane. Vi ba også om en vurdering av hvilke tiltak som måtte gjennomføres for at Hovet skulle bli en fullverdig bane for både Geilo skytterlag og Hovet og Hol skytterlag. Kommunen skrev blant annet følgende i brev av 5. juli 2013: «Ved revisjon av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i 2006, var skytebanelokaliseringsdebatten fortsatt svært aktuell, og i et forsøk på å stoppe debatten og å lage en fremtidsrettet løsning, ble det foreslått at Hovet skulle være hovedanlegg i kommunen i denne planen. Det ble ikke gjort konkrete utredninger av hvilke tiltak som måtte gjennomføres for å oppnå dette eller realiteten i dette vedtaket. Vedtaket i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i 2006 ga ingen konkret løsning for Geilo skytterlag, og lokaliseringsdebatten fortsatte derfor videre (se lokaliseringssaken). Uavhengig av dette ble miljøpakke gjennomført på skytebanen i Hovet i 2006, hvor det ble bygget ny støydempet standplass. Oppgraderingen gjorde at ingen boliger lengre ligger innenfor rød sone, men det ligger fortsatt et større antall boliger innenfor gul

13 Side 13 av 44 sone (se vedlagte støysonekart). Ytterligere støydemping av banen ble vurdert å ikke være gjennomførbart i praksis. En økt skyteaktivitet på denne banen vil gi ytterligere støyulemper over grenseverdiene for de allerede støyutsatte boligene. I tillegg må det her også vektlegges at støysonekartet kun gjelder rifleskyting, og ikke leirduebanen. Den er ikke støyberegnet, men utgjør erfaringsvis en enda større støykilde enn riflebanen. Hol kommune har vurdert lokalisering av Geilo skytterlag sitt skytebehov til eksisterende skytebane i Hovet. Skytebanen i Hovet er med god standard og kvalitet, og det er kapasitet til stevner og økt skyting. Men ut fra støyverdiene er det ikke greit med en vesentlig økning av skyteaktiviteten på banen. Det er allerede mange boliger og gårdsbruk innenfor gul støysone fra riflebanen, og det er i tillegg støy fra leirduebanen som ikke er beregnet med. Det er i praksis ikke mulig å gjøre flere støydempingstiltak av eksisterende bane (vurdert i miljøpakke i 2006), og en vesentlig økning i skyteaktiviteten her er derfor lite realistisk.» Fylkesmannen har etter en samlet vurdering kommet til at det er forsvarlig saksbehandling at kommunen ikke har vurdert Hovet ytterligere som en alternativ plassering. Det er etter gjennomføringen av miljøpakken i 2006 klart at det ikke vil være mulig med flere støydempende tiltak. En vesentlig økning i skyteaktiviteten vil videre medføre ytterligere støyulemper over grenseverdiene. Det er således en saklig begrunnelse for hvorfor Hovet ikke anses som et realistisk alternativ. Fylkesmannen mener derfor at det ikke var en saksbehandlingsfeil å ikke foreta videre utredning av Hovet. Dagali Hol kommunestyre fattet i møte 29. januar 2009 følgende vedtak: «Alternativ plassering av skytebane i Dagali, som er fremkommet etter forslag fra grunneiere i området, inkluderes i utarbeidelse av flatereguleringsplan, på linje med området i Nord-Skurdalen og øst for RV 40.» I brev fra Geilo skytterlag til kommunen datert 3. februar 2010 skrives det: «DAGALI: Vi vil her vise til vårt brev av hvor alternativet allerede avvises før vedtaket i kommunestyret , blant annet på grunn av avstand som her blir over smertegrensa. Beliggenhet ned mot Viken, Lågens utløp i Pålsbufjorden er også en svært ugunstig plassering i urørt natur. Dette er således ikke noe alternativ for Geilo skytterlag.» Videre ber skytterlaget i brevet om aksept fra kommunestyret for å starte regulering av ny skytebane i Sør-Skurdalen. Det er vedlagt et kart som viser tenkt plassering ca. 200 meter vest for den eksisterende skytebanen. Hol kommunestyre fattet i møte 18. februar 2010 vedtak om å oppheve sitt tidligere vedtak av 29. januar 2009, og oppfordret Geilo skytterlag til å starte reguleringsarbeid for ny skytebane på det foreslåtte området i Sør-Skurdalen. Fylkesmannen ba i brev av 11. juni 2013 om en redegjørelse for om kommunen anser at kjøreavstand er tilstrekkelig grunn til ikke å utrede et mulig alternativ.

14 Side 14 av 44 Kommunen skrev i brev av 5. juli 2013: «Alternativ plassering av skytebane for Geilo skytterlag i Dagali ble først nevnt i saken i lokaliseringssaken til kommunestyret Det ble vedtatt at «Alternativ plassering av skytebane i Dagali, som er fremkommet etter forslag fra grunneiere i området, inkluderes i utarbeidelse av flatereguleringsplan, på linje med området Nord Skurdalen og øst for fv 40.» (Sør Skurdalen). Geilo skytterlag ble oppfordret til å fremme privat reguleringsplanforslag for lokalisering av ny skytebane, og de vurderte Dagali som et lite aktuelt alternativ på grunn av avstand. Beliggenheten i Dagali ble også vurdert som ugunstig i forhold til urørt natur. Geilo skytterlag vurderte flateregulering av 3 alternativer som lite realistisk, da utredning av slike anlegg trenger med inngående, detaljerte planer for grundig beregning og vurdering av støy og sikkerhet i forsvarlig fagmiljø. Hol kommune vurderte også flateregulering av flere lokaliseringer som lite gunstig, da det er grundig detaljregulering og utredning som må gjennomføres for et slikt anlegg. Geilo skytterlag ba om å få igangsette privat planarbeid i Sør-Skurdalen, og etter en vurdering av både avstand, natur og grunneieravtaler var kommunestyret enig i anmodningen. En full reguleringsplanprosess ville avgjøre om det lå til rette for en skytebane i Sør-Skurdalen. Hol kommunestyre vedtok at området i Sør- Skurdalen er egnet til lokalisering av ny skytebane.» DFS har i brev av 30. august 2013 redegjort nærmere for kjøreavstand som argument ved plassering av skytebanen. Det skrives blant annet at det er nødvendig med en desentralisert banestruktur av hensyn til rekruttering av yngre medlemmer samt å opprettholde lagets aktivitetsnivå. Selv om utbyggingen av veier har medført at det er kortere kjøreavstand nå enn tidligere, er det fortsatt en grense for hvor langt unna en skytebane kan ligge fra nedslagsfeltet for medlemstallet. Fylkesmannen stiller seg fortsatt noe tvilende til argumentet om kjøreavstand i denne saken. Imidlertid fremgår det av kommunens utredning at dette ikke var eneste argument for ikke å utrede Dagali ytterligere. Banen var foreslått plassert ned mot Viken, Lågens utløp i Pålsbufjorden, og dette er ansett å være en svært ugunstig plassering i urørt natur. Kommunen har dermed ikke ansett Dagali som et realistisk alternativ for skytebanen. Fylkesmannen anser at dette må ligge innenfor kommunens frie skjønn, og har ikke ytterligere merknader til dette. Oppsummering om alternative plasseringer Fylkesmannen er etter en samlet vurdering kommet til at lokaliseringsalternativer er tilstrekkelig vurdert i saken. En rekke alternative plasseringer er vurdert, og for noen av disse er det gjort konkrete støyberegninger. Detaljvurderinger for hvert enkelt alternativ er ikke fremlagt, men hovedpunktene av vurderingene er beskrevet i dokumentasjon som er inntatt som vedlegg til politiske møter. Fylkesmannen anser derfor at de vurderinger som er gjort tilfredsstiller kravene til konsekvensutredning. Vi kan heller ikke se at endelig plassering av skytebanen ble konkret vedtatt før vedtakelsen av den aktuelle reguleringsplanen. Støy «Stille område» etter retningslinje T-1442 Noen av klagerne har anført at det aktuelle området er å anse som et verdifullt stille område. I henhold til retningslinjen T-1442 punkt 3.6.5, bør skytebaner ikke plasseres i slike områder.

15 Side 15 av 44 Kommunen vektlegger at ny skytebane er planlagt som erstatning for eksisterende skytebane, som er vist som nåværende byggeområde i kommuneplanens arealdel. Det vil være uaktuelt å avsette areal rundt en eksisterende skytebane som «stille område» i kommuneplanen. Kommunen anser at bruk av retningslinje T-1442 med henvisning til større upåvirkede naturområder i fjellet er feil. Fylkesmannen vil bemerke at det følger av T-1442 punkt at stille områder er områder som kommunen anser som viktige for rekreasjon, natur- og friluftsinteresser og som er ønskelig å bevare som stille og lite støypåvirkete, eller områder en har som mål å utvikle til stille områder. Det er altså kommunen som har ansvar for en eventuell kartlegging, og det er dermed kommunen som avgjør om et område er å anse som stille område. Det aktuelle området er i dag avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel. Området ligger like inntil den eksisterende skytebanen, som er avsatt til byggeområde i kommuneplanen. Kommunen har ikke kartlagt og avsatt det aktuelle området som stille område. Det fremgår klart av klagesaksbehandlingen at kommunen på grunn av den eksisterende skytebanen anser området som uaktuelt som stille område. Fylkesmannen er enig i kommunens vurdering. Støyutredningene for den eksisterende skytebanen viser at området for den nye skytebanen per i dag har støyverdier innenfor gul og rød støysone, dba. Når det ligger en støykilde like inntil området, vil det være svært vanskelig å karakterisere dette som stille område eller upåvirket naturområde i fjellet. Vurderingen av om området skal avsettes som stille området faller inn under kommunens frie skjønn, og Fylkesmannen har ikke ytterligere merknader til dette. Støyberegninger og retningslinje T-1442 Det er anført at støymålingene som foreligger bare er basert på teoretiske utregninger, og at målingene er uriktige og utilstrekkelige. Inngangsdata for beregningene anses å være feil. Reguleringsplanen setter ikke begrensninger for hvor mange skudd som kan skytes på banen hvert år. Derfor må det legges til grunn at det kan skytes en ubegrenset mengde skudd. Skuddmengden må i beregningene settes til over , og fullstendig beregningsmetode benyttes. Kommunen skriver i klagesaksbehandlingen at det er utført støyberegninger både for eksisterende bane og planlagt ny bane i Skurdalen. Disse beregningene er utført av konsulentfirmaet Rieber prosjekt as, som har støy som et av sine kompetansefelt. Hol kommune ser ikke noen grunn til å betvile kompetansen. Det følger heller ikke av regelverket at det skal innhentes ekstra kvalitetssikring av slike fagutredninger. Kommunen anser derfor at støy er tilfredsstillende utredet i saken. Det fremgår av planforslaget at støyberegningene er gjort etter nyeste gjeldende nordisk beregningsmetode for skytestøy: Shooting ranges: Prediction of noise (NT ACOU 099) Nordtest 1997, jf. T-1442, punkt Metoden er implementert i beregningsprogrammet NoMeS 4.5 som er benyttet til å beregne støyen fra skytebanen som foreslås regulert. Fylkesmannen spurte Hol kommune i brev av 11. juni 2013 om forventet aktivitetsnivå og antall skudd på den nye banen. Hol kommune har opplyst at Skurdalen og Dagali skytterlag innrapporterte skudd for 2012, mens Geilo skytterlag innrapporterte skudd. Det kan derfor forventes at det vil bli skutt rundt skudd i året.

16 Side 16 av 44 Fylkesmannen anser etter dette at skuddmengden som er lagt til grunn for støyberegningene er korrekte. Ettersom de to skytterlagene som mest sannsynlig vil bruke den nye banen, samlet skyter rundt skudd årlig, er det etter vår oppfatning riktig å foreta beregninger med utgangspunkt i at det skytes over skudd i året, slik at soneberegningene begrenses til maksimalnivå. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å kreve beregninger for skuddmengde over skudd i året, hvor ekvivalentnivået får betydning. Planforslaget viser hvilke våpentyper det er lagt til grunn at det vil bli skutt med på rifle-, leirdue- og pistolbanen. Støysonekartet er beregnet under forutsetning av at skytebanene plasseres som illustrert i planforslaget og med visse støydempende tiltak. Både plasseringen og de støydempende tiltakene er vedtatt i reguleringsplanen. Det står i planforslaget at det ikke er regnet med at vegetasjonen i området gir støydemping, unntatt de skogteigene som ligger i hensynssonene for bevaring av vegetasjon. Støyen vil derfor i mange retninger være mindre enn det som er beregnet. Støysonekartet viser at ingen eksisterende eller til nå planlagte bygninger kommer innenfor støysonene. Fylkesmannens miljøvernavdeling, som er statlig fagmyndighet, skriver i sin uttalelse til høringsforslaget at de anser at T-1442 er tilstrekkelig fulgt opp. I e-post av 23. mai 2012 til Georg Philip Krog skriver miljøvernavdelingen blant annet: «De gjennomførte støyberegningene viser at maksimalstøyen vil bli redusert i forhold til dagens aktivitet, grunnet støydempende tiltak i det nye anlegget. Vi vil imidlertid vurdere om den økte aktiviteten krever utslippstillatelse eller øvrige støydempende tiltak dersom de planlagte tiltakene viser seg å ikke være tilstrekkelige.» Fylkesmannen vil understreke at selv om støysonekartet for den planlagte skytebanen viser større støysoner enn støysonekartet for den eksisterende banen, er støyverdiene likevel lavere for den nye banen. Støyverdiene for den eksisterende banen er over 70 dba innenfor gul sone og over 80 dba innenfor rød sone. For den planlagte banen er støyverdiene over 60 dba for gul sone og over 70 dba for rød sone. Støysonekartene viser blant annet at Lia fjellhotell, Halvorstølen og Holmevatnet er utsatt for høyere støynivåer fra eksisterende bane enn de vil bli ved etablering av ny bane. Etter en samlet vurdering mener Fylkesmannen at det er utført tilstrekkelige beregninger av støy i området. Beregningsmetoden er i henhold til T-1442, og inngangsdata etter punkt er inkludert. Klagernes anførsler om mangelfull støyutredning fører dermed ikke frem. Støybelastning i området utenfor rød og gul støysone Flere av klagerne anfører at skytebanen vil medføre stor støybelastning i området og ha stor betydning for friluftsliv og hotelldrift. Særlig Lia fjellhotell, Halvorstølen og Holmevatnet vil bli berørt. Det anføres at planen må stille vesentlig større krav til støydemping. Kommunen skriver at støyberegningene viser at eksisterende bane har støysoner med bygningsmasse innenfor rød og gul sone. Det er høye verdier, dba, for de nærmeste hyttene utenfor disse støysonene. For planlagt ny skytebane vil støysonene bli endret, slik at ingen bygninger kommer innenfor rød eller gul sone. De nærmeste hyttene utenfor støysonene vil få støyverdier på dba. En moderne og støydempet bane vil gi lavere støy til omgivelsene, men støyen vil øke i kvantitet på grunn av økt bruk av banen. Kommunen anser

17 Side 17 av 44 ut fra en faglig vurdering at dette er en vesentlig forbedring av støysituasjonen rundt skytebanen. Støysonene for den nye skytebanen svinger noe mer mot sørvest, men dette vurderes å være av liten betydning i forhold til de forbedringer det gir mot eksisterende bebyggelse. Anførslene gjelder støyulemper for området som ligger utenfor rød og gul støysone. Fylkesmannen ba kommunen i brev av 11. juni 2013 om en nærmere vurdering av ulempene det samlede støybildet vil medføre for omkringliggende bebyggelse, og særlig for næringsdriften Lia fjellhotell sett på bakgrunn av det forretningskonseptet hotellet drives etter. Kommunen skriver i brev av 5. juli 2013: «Støyberegningen ved etablering av en ny skytebane viser størrelsen på gul støysone mot eksisterende bebyggelse i Skurdalen. Denne er som beskrevet i punktet over et maksimalt støynivå ut fra maksimal bruk og maksimalt dårlige vindforhold, samt ingen støydempende vegetasjon. Dette støynivået vil mest trolig aldri oppnås, da det er regulert inn støydempende vegetasjon som støydempende tiltak. Den gule sonen ved skyting av mindre enn skudd på eksisterende bane ligger nærmere bebyggelse enn støy fra over skudd fra en ny bane. Dette betyr at fremtidige skudd vil være mye mer dempet enn i dag, og dermed også utgjøre en vesentlig mindre ulempe. Hol kommune mener den samlede støybelastningen for omkringliggende bebyggelse vil være svært liten. Når det gjelder Lia Fjellhotell, så er det ikke i behandlingen gjort konkrete vurderinger for støyforholdene ved bedriften i forhold til hotellets driftskonsept. Det er beregnet at støynivået på Lia Fjellhotell fra dagens skytebane ligger på L Almax = 60 db. Med ny skytebane vil beregnet nivå synke med 10 db til LAImax= 50 db. Dette er mer enn en halvering av det maksimale støynivået. De anbefalte retningslinjer for støy på uteoppholdsareal for boliger, fritidsboliger og annen støyfølsom bebyggelse ligger på 60 db fra skytebane (Jfr T-1442), og verdiene på Lia Fjellhotell ligger 10dB lavere. For å sammenligne, så tilsvarer 50dB støy fra normal tale eller fra en oppvaskmaskin. Skurdalen er en bygd med eksisterende industribedrifter, en mye trafikkert fylkesveg og andre elementer som gir hverdagsstøy både på dagtid og kveldstid. Administrasjonen har vurdert at støyulempene samlet selv ved økt skyteaktivitet vil bli mindre enn fra eksisterende bane med bakgrunn i omfattende støydemping.» Georg Philip Krog og Advokatfirmaet Rasmussen & Broch skriver i brev av henholdsvis 11. og 19. august 2103 at kommunens merknad om at «Skurdalen er en bygd med eksisterende industribedrifter, en mye trafikkert fylkesveg og andre elementer som gir hverdagsstøy både på dagtid og kveldstid» ikke er riktig. Trafikken på fylkesveien består hovedsakelig av personbiler til og fra arbeid, og til og fra hytter i helger og ferier. Støyulempen fra veien er ikke stor. Skurdalen har ingen industribedrifter eller bedrifter som gir hverdagsstøy. Fylkesmannen anser det klart at det er alle typer trafikk på fylkesvegen, og at denne dermed skaper støy, selv om støyen i seg selv ikke anses som en ulempe. Etter det vi kjenner til er det ingen støyende bedrifter i det aktuelle området. Det kan derfor ikke legges vekt på merknaden i støybetraktningene. Vi kan imidlertid ikke se at dette har vært nevnt i planforslaget, saksfremlegg eller klagesaken. Vi anser det derfor som usannsynlig at kommunen har lagt dette til grunn i sin behandling av reguleringsplanen.

18 Side 18 av 44 Fylkesmannen legger i sin vurdering av støyproblematikken vekt på at innvendingene mot støy har vært kjent for kommunen helt siden merknadene til varsel om oppstart av reguleringsarbeidet. Støyulemper har vært et tema ved 1. og 2. gangs behandling av plansaken, og merknadene fra berørte parter har vært inkludert. Klagernes anførsler har også vært vurdert på nytt i forbindelse med klagesaken. Noen av klagerne har reagert på at kommunens administrasjon i saksfremlegget til 2. gangs behandling skriver at hvor stor vekt støyulemper for blant annet Lia fjellhotell skal tillegges er et «politisk spørsmål». Klagerne bemerker at dette ikke er et politisk spørsmål, men at dette er avveininger som skal tas inn i reguleringsplanen. Fylkesmannen vil her bemerke at støynivåer og -ulemper naturligvis skal utredes i planprosessen. Imidlertid er det opp til kommunepolitikerne å ta endelig stilling til betydningen av støyforholdene og hvilken vekt ulempene skal tillegges når de behandler saken. I dette henseendet er vektingen av støyulempene et «politisk spørsmål», selv om denne formuleringen er noe uheldig. Fylkesmannen har forståelse for klagernes bekymring for økt støy og særlig for hvilken betydning støyen vil ha for både friluftsliv og næringsdrift i området. Dette gjelder særlig Lia fjellhotell med Halvorstølen. Imidlertid er vektingen av støyulemper for områder utenfor rød og gul støysone en del av kommunens frie skjønn. Det fremgår av planforslaget at selv om det vil bli en betydelig økning i skyteaktiviteten, vil støynivået fra hvert enkelt skudd likevel bli klart redusert. Innvendingene mot støyulemper har hele tiden vært kjent for og behandlet av kommunen, og kommunestyret har kommet til at disse ikke er til hinder for å vedta planen. Fylkesmannen som statlig myndighet skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. Etter en samlet vurdering har vi kommet til at det ikke er grunnlag for å overprøve kommunens skjønnsutøvelse i dette tilfellet. Miljøhensyn/forurensning Utredning av eksisterende forurensning Flere av klagerne anfører det ikke er foretatt tilstrekkelige utredninger angående mulig forurensning og tungmetallavrenning i grunnen fra den eksisterende skytebanen. Dette anses som en mangel ved konsekvensutredningen. Kommunen skriver i klagesaksbehandlingen at mulig eksisterende forurensning er knyttet til allerede eksisterende skytebane, og er ikke en konsekvens av bygging av ny bane. Rekkefølgebestemmelser sikrer at eksisterende bane skal saneres før ny bane tas i bruk, og en eventuell ytterligere utredning av forurensning på eksisterende bane vil derfor handle om omfang av opprydding og kostnader for saneringsarbeidet. Kommunen skriver at plan- og bygningsloven har bestemmelser om sanering/riving av eksisterende anlegg, og det synes ikke nødvendig å presisere dette ytterligere i planen. I en byggesak i et forurenset område vil det bli stilt vilkår om opprydding av området f. eks. ved utarbeidelse av avfallsplan. En slik plan vil måtte utrede omfanget av oppryddingsarbeidet, slik at området kan tilbakeføres til skogbruk i henhold til planen. Skulle man velge ikke å etablere ny skytebane, vil området imidlertid bli liggende slik det er i dag. Hol kommune bemerker at de har mottatt brev fra Fylkesmannens miljøvernavdeling datert 29. august 2012 om forurensning i området. Miljøvernavdelingen skriver at det er innkommet opplysninger om at det kan være forurenset grunn ved eksisterende skytebane og ber

19 Side 19 av 44 kommunen følge opp dette. Kommunen har avklart med Miljøvernavdelingen at brevet bare var en påminnelse om å ivareta forholdet. Fylkesmannen finner å kunne tiltre kommunens vurderinger. En konsekvensutredning skal redegjøre for de fremtidige virkningene av planen/tiltaket. Eventuell eksisterende forurensning i grunnen fra den nåværende skytebanen omfattes ikke av dette. I utgangspunktet er eier av skytebanen eller eiendommen ansvarlig for denne forurensningen. Reguleringsbestemmelsen 2.2 fastslår at det ikke kan søkes om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for den nye banen før den eksisterende skytebane er sanert. Avfallshåndtering ved blant annet riving reguleres av plan- og bygningsloven 29-8 med tilhørende forskrifter. Forurensing for øvrig reguleres av forurensingsloven med forskrifter. Fylkesmannens miljøvernavdeling har i høringsprosessen ikke hatt merknader til utredningene utover en kommentar om at forurensede masser ikke kan flyttes til naboeiendommen, men at de må leveres på godkjent mottak. Fylkesmannen anser at det ikke er en mangel ved konsekvensutredningen at eksisterende forurensning ikke er nærmere utredet i planprosessen. Eventuell forurenset masse vil bli fjernet ved sanering av eksisterende bane. Dette miljøhensynet er således tilstrekkelig ivaretatt. Utredning av forurensning fra ny bane Noen av klagerne uttrykker bekymring for eventuell forurensning fra ny skytebane. Paul Johannesson har videre i brev av 12. august 2013 vist til informasjonsdokument fra Forsvarets Forskningsinstitutt angående tiltak mot spredning av tungmetaller fra Forsvarets skytebaner, som blant annet omfatter tiltak på forurenset myr. Paul Johannesson påpeker at dersom tungmetallforurensning først lekker ut i myra, er det stor spredningsfare, da det renner en bekk ut fra myra ved tjernet ned mot Holmevatnet. Kommunen påpeker i klagesaken at den nye skytebanen vil bli etablert med en oppbygging for å hindre forurensning fra metallfragmenter. Fylkesmannen vil bemerke at planforslaget tar for seg muligheten for tungmetallavrenning. Det er vist til rapport nr og nr fra Niva, som omhandler resultater fra kartlegging av tungmetallavrenning fra skytebaner i Norge. Førstnevnte rapport angir viktige forhold for å begrense tungmetallavrenning fra skytebaner. Planforslaget gjengir de tre viktigste punktene i denne sammenheng og gir en beskrivelse av hvordan forholdet skal håndteres. Det fremgår hvordan kulefangene skal bygges opp for å unngå at kulene fragmenteres nevneverdig. Videre skal kulefangene ha lavest mulig innhold av organisk materiale, fordi organisk material øker korrosjonshastigheten. Det vil derfor bli benyttet sandholdig jord. Kulefangene skal bygges opp slik at muligheten for vanngjennomstrømning reduseres. Fylkesmannens miljøvernavdeling, som er statlig faginstans på området, har ikke hatt innvendinger til utredningene av forurensning. I e-post av 23. mai 2012 til Georg Philip Krog skriver miljøvernavdelingen blant annet: «Metallforurensing er utredet i saken. Hvis de angitte tiltakene blir gjennomført, ser ikke Fylkesmannen på dette som en stor forurensningsfare».

20 Side 20 av 44 Fylkesmannen anser etter en samlet vurdering at metallforurensing er tilstrekkelig utredet i saken. Det forutsettes at tiltakene som er beskrevet blir gjennomført og at kommunen stiller eventuelle nødvendige vilkår i byggesaken. Kulturminner Bjørn Stenersen, Georg Philip Krog m.fl. og Advokatfirmaet Rasmussen og Broch har merknader tilknyttet kulturminner innenfor planområdet. Det er anført at det ikke er foretatt tilstrekkelig registrering av kulturminner i området. Videre anføres det at de kulturminnene som faktisk er registrert, er for dårlig sikret gjennom reguleringsplanen, slik at de vil gå tapt. Kommunen viser i klagesaken til registreringen som er foretatt av arkeologene fra Buskerud fylkeskommune, Kulturavdelingen, med hjemmel i kulturminneloven. Registrerte funn og anbefalinger er oversendt fra Buskerud fylkeskommune, og dokumentasjonen har vært inkludert i planprosessen. Etter registreringen kom det inn innspill om det gamle drifteslepet, og Buskerud fylkeskommune har i høringsprosessen bedt om at kulturminnet ivaretas i størst mulig grad. Dette ble vurdert ved annen gangs behandling av planforslaget, og fylkeskommunens merknader ble delvis imøtekommet i reguleringsplanen. I tillegg er eventuelle kulturminner som skulle dukke opp i løpet av anleggsarbeidet, sikret gjennom reguleringsbestemmelsene 2.3. Fylkesmannen vil bemerke at det fremgår av reguleringsplankartet og planbestemmelsene 7.6 at den registrerte fangstgropen har en sikringssone på 5 meter og er båndlagt etter lov om kulturminner. Buskerud fylkeskommune skriver i sin uttalelse av 10. april 2012 at de ønsker at Id-nummeret skal legges til i bestemmelsen, men de anser at fangstgropen for øvrig er tilfredsstillende sikret. Det gamle drifteslepet er ikke inkludert i registreringsrapporten, ettersom fylkeskommunen ikke ble oppmerksom på denne før etter registreringen. Fylkeskommunen skrev imidlertid i brev av 10. april 2012: «Vi ber derfor om at det i størst mulig utstrekning tas hensyn til det gamle veifaret ved detaljutforming av skytebanen, slik at det kan bevares for ettertiden (selv om veifaret blir stengt for ferdsel gjennom skytebaneområdet). Vi ber Hol kommune vurdere å tegne det inn på plankartet, gjerne med hensynssone.» Store deler av drifteslepet innenfor planområdet er markert med hensynssone på plankartet, og er også ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelse 7.4, som sier at det ikke tillates fysiske inngrep på de delene som er markert med hensynssone. Fylkesmannen har 21. august 2013 vært i kontakt med saksbehandler Ellen Anne Pedersen i Buskerud fylkeskommune og fått bekreftet at Buskerud fylkeskommune ikke fant at det var grunnlag for å klage på den løsningen som er valgt for drifteslepet i reguleringsplanen. Drifteslepet er ikke automatisk fredet etter kulturminneloven. Fylkeskommunen anser at løsningen i planen ikke er optimal, men de anser ikke dette som kritisk. Fylkesmannen legger her vekt på at offentlig fagmyndighet har vært på befaring i planområdet og registrert kulturminner i forkant av at planen ble lagt ut på offentlig ettersyn. Registreringsrapporten er en del av plandokumentene som har vært lagt ut til offentlig ettersyn. Videre legger vi vekt på at kjente kulturminner er sikret gjennom hensynssoner og planbestemmelser. I tillegg er eventuelle andre automatisk fredete kulturminner som kan