Årsmøte Mjøsa og Mjøsstrendene Foreningens organisering og virksomhet. Vertshuset V-E6 i Biri 16. mars 2017

Transkript

1 Årsmøte 2017 Vertshuset V-E6 i Biri 16. mars 2017 Mjøsa og Mjøsstrendene Foreningens organisering og virksomhet Foto: Oplandske Dampskibsselskap Foto: 9/3-15 Jørgen Galtestad

2 Virksomheter - Prosjekter - Tekniske systemer Telematikk Bærekraft Energi & Klima Interessert borger i Norge Primærenergi - Energikjeder - Energieffektivitet (virkningsgrad - CO2 - fornybar) Utviklet virksomheten «Oplandske» og har bygget 17 bioenergianlegg på Østlandet. 2017: 22 anlegg - 50 GWh - 40 MNOK - 8 årsverk (5 Mkr/årsv) Driver med overskudd. «Gasellebedrift» i 4 år på rad; fra 2012 til og med Arkitektur Ledelse og ledelsessystemer for ekstreme forhold Utvikling av land Landsdekkende telesystemer prosjektering og byggekontroll Prosjektleder for tekniske systemer i Forsvaret Hovedlærer ved Forsvarets fagskole på Jørstadmoen Offiser sivilingeniør Telematikk 1974 Solid bakkekontakt på småbruk i Biri Ståsted: Ødegården Jørgen Erik Galtestad - Lysark 2

3 «Det store bildet» Akseptabelt kvalitetsnivå Her mangler det mye vedrørende rammebetingelser med hensyn til grunneiernes og allmennhetens muligheter til næringsvirksomhet, fiske, friluftsliv og annen form for rekreasjon. Mjøsa Strandeierforening har her mye arbeid foran seg her. Styret og daglig leder kan heretter vie sine krefter og oppmerksomhet på dette området. Foreningens organisering og administrasjon, herunder regnskap, medlemsoversikt og kontingentinnkreving. Akseptabelt kvalitetsnivå Verdiskaping ved og på Mjøsa Mjøsa Strandeierforening Jørgen Erik Galtestad - Lysark 3

4 Mjøsa; Geologi og geologisk historie Vannet m/sideelver Bosetting Samfunnets organisering rundt Mjøsa Dyreliv Næring Jakt og fiske Landbruk (jord og skog) Moderne industri Handel og tjenesteyting Det grønne skiftet Godstransport (gjennom tidene) Persontransport (gjennom tidene) Kulturliv (gjennom tidene) Kriger (gjennom tidene) Religion (gjennom tidene) Lokalt engasjement - foreninger etc Mjøsa Strandeierforening hva vi vil Hva vil Folket? Vannkvalitet Vannkraft Avløp (kloakk) Drikkevann Kvartærtiden; 2,5 Mår - i dag Mår Jørgen Erik Galtestad - Lysark 4

5 Mjøsa (i betydningen «den skinnende») het fra gammelt av Heiðsærer. Den største offisielle målte dybden er 468 meter. Av norske innsjøer er bare Hornindalsvatnet i Sogn og Fjordane og Salsvatnet i Nord-Trøndelag dypere. Flere uoffisielle målinger med ekkolodd har vist dybde på 575 meter utenfor Skreifjella på Toten. Omkrets = 341 km. Mjøsa har et areal på 365 kvadratkilometer og er Norges største innsjø, og den 35. største i Europa, slått av Gardasjøen på 34. plass. Mjøsa ligger 123 meter over havet og er 117 km lang. Mjøsas vannstand er regulert opp en rekke ganger opp gjennom årene. Den første reguleringen av Mjøsa var i 1850-årene (Sundfossdammen for dampskipstrafikk mellom Eidsvoll og Mjøsa). Etter det ble Mjøsa regulert i tre trinn; Mjøsa I med 2,2 m regulering i 1907 (ny dam og sluse ved Svanfossen til erstatning for Sundfossdammen), Mjøsa II med ytterligere 0,66 oppdemming i 1947 og Mjøsa III med ytterligere 0,73 m oppdemming i HRV = 122,94 m (5,25) LRV = 119,33 m (1,64) Reguleringsnivå: 3,61 m Magasinvolum: Mm 3 Fra 1600-tallet ble Mjøsa og hele Glommavassdraget brukt til tømmerfløting. Den ble avviklet i 1980 fordi tømmeret ikke lenger skulle til Borregaard, men til Tofte. Største elv som renner inn i Mjøsa er Gudbrandslågen. Andre elver er fra vest Rinna, Vismunda, Stokkeelva, Hunnselva, Lenaelva, Skulhuselva og Bråstadelva. Elver fra øst er Moelva, Brumunda, Svartelva og Flagstadelva (renner ut i Åkersvika ved Hamar) og Starelva. Den eneste elv som renner ut av Mjøsa er Vorma. Største øy i Mjøsa er Helgøya, som også er den største øya i Norge som ligger i en innsjø. 3 fylker; Akershus, Hedmark og Oppland, foruten 7 kommuner; Eidsvoll, Stange, Hamar, Ringsaker, Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten grenser til Mjøsa Jørgen Erik Galtestad - Lysark 5

6

7 Jørgen Erik Galtestad

8 Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver er en ideell forening som ble stiftet 31. mars Odd Henning Stuen er daglig leder og har vært ansatt siden 1. mars Vassdragsforbundet leier kontorplass hos FMOP på Lillehammer. Forbundet har nå 64 medlemmer, nærmere bestemt; 20 kommuner 2 fylkeskommuner 2 fylkesmenn 2 vassdragsregulanter 27 bedrifter Avfallsselskaper Interesseorganisasjoner 11 støttemedlemmer Jørgen Erik Galtestad - Lysark 8

9 Jørgen Erik Galtestad - Lysark 9

10 Ny Mjøsaksjonen På Kapp den 10. november 2016 signerte 7(?) ordførere for en ny Mjøsaksjon. Siloksaner (og trolig mikroplast?) er hovedproblemet nå. Mjøsaksjonen var en miljøaksjon som pågikk i perioden 1973 til 1982 for å redusere forurensning i Mjøsa og sikre en trygg og bærekraftig drikkevannsforsyning til områdene rundt. De viktigste tiltakene var å bygge kommunale renseanlegg, erstatte eldre og defekte kloakkrørsystemer, forby fosfatholdige kjemikalier, hindre direkte utslipp fra prosess- og næringsmiddelindus tri samt hindre gjødselavrenning fra landbruket. Wikipedia Jørgen Erik Galtestad - Lysark 10

11 Jørgen Erik Galtestad - Lysark 11

12 Mjøsas strender km - karakteristiske trekk; Skråninger ifm vei og jernbane Kratt Kulturlandskap Bebyggelse; næring - bolig - hytter naust - brygger Båter stort sett i havn Hva var det vi så på TV n sommeren 2016? Jørgen Erik Galtestad - Lysark 12

13 Jørgen Erik Galtestad - Lysark 13

14 Bilder fra Strandsonerapporten. 2008

15

16

17

18 Istidskreps Hornulke Mysis Krøkle Firetornet istidskreps Limnocalanus macrurus Flatbent istidskreps Jørgen Erik Galtestad - Lysark 18

19 21 Vederbuk Gullbust Sik Steinulke Mort Nipigget stingsild Krøkle Ørret Gjedde Lake Lagesild Elveniøye Karuss Ferskvannskreps Laue Hork Harr Ørekyte Brasme Hornulke Abbor Røye? Jørgen Erik Galtestad - Lysark 19

20

21 PhD Morten Kraabøl, NINA

22 PhD Morten Kraabøl, NINA

23 PhD Morten Kraabøl

24 Vingrom Myhre og Ouren - Lysark 24

25 Betalende medlemmer i Aktiv Økonomistyring AS Ikke Oppdatert 3. februar medlem, 2017 Medlem bør bli det Sum Dekn Strandeiendommer og -eiere og rundt Mjøsa (ca-tall): Antall % Antall % Antall % % 1 Eidsvoll kommune 175 Akershus fylke Stange kommune Hamar kommune Ringsaker kommune 515 Hedmark fylke Lillehammer kommune Gjøvik kommune Østre Toten kommune 220 Oppland fylke Sum: Sum: Vdr liste med strandeiendommer og -eiere rundt Mjøsa (1 534), ref Mjøsen Skog SA den 17. mars Vi har trukker fra; Eiendommer som faktisk ikke har strandlinje - benyttet kommunenes kart på nett. Festetomter - kun eiere får invitasjon. Medeiere (kun en av eierne, når det er flere, har fått invitasjon. Eiendommer der eier har flere, en grunneier som har flere eiendommer får kun en invitasjon. Eiendommer der eier(e) har sagt fra at de IKKE ønsker å være medlemmer Jørgen Erik Galtestad - Lysark 25

26 Hvem kan være medlem? Styret har konkludert slik; Kriterium for medlemskap har i hele levetiden til foreningen vært «eier av strandstrekning». Dette stadfestes i alle vedtekter gjennom tiden. Faktisk har det tidligere vært tilleggsmuligheter ved at andre kan være medlemmer; o Personer eller institusjoner med brukseierrettigheter knyttet til Mjøsa o Føderådsfolk kunne være med (uten stemmerett). Våre vedtekter fra 2014 legger opp til at vi skal se oss som strandeiere i en større kontekst; «det som er bra for Mjøs-regionen er også bra for oss». Vi er klar over at det vil være ulike prioriteringer med hensyn til medlemmenes interesser, men fordelene med bredt og inkluderende medlemskap er vurdert å være større enn ulempene. Det samfunnsmessige aspektet av Mjøsa Strandeierforening har vært med i alle vedtekter. Dersom enkelte eiendommer ikke har fått med seg rettighetene ut i vannet så er det et privatrettslig forhold mellom parter som ikke inkluderer Mjøsa Strandeierforening. Tidligere strandeiere som har mistet sin landeiendom til f.eks vei og/eller jernbane, men som sitter igjen med rettighetene ut i vannet, må identifiseres og inviteres inn som medlemmer. Staten har etter det vi erfarer ikke ønsket å overta rettighetene ut i vannet når de anlegger vei eller jernbane i vannkanten, men dette er neppe tydeliggjort skriftlig i formelle dokumenter Jørgen Erik Galtestad - Lysark 26

27 Jørgen Erik Galtestad - Lysark 27

28 Styret Innkalling til årsmøte Innkalling til styremøter Lede styremøter Vedtekter Programleder «Mjøsa og Mjøsstrendene» Medlem 5 + Styreleder Jørgen Erik Galtestad Varamedlem 3: Liv Marie Sæther Sandberg Saker Gjøvik Presse Gjøvik Medlemmer Gjøvik Lede arbeidsgruppe(r) Lokale foreninger etc Prosjekter; se Program Mjøsa og Mjøsstrendene Vedtatt Medlem 1 Ole Jørgen Bjørnstad Medlem 2 Nils Ringnes Medlem 3 Christian Haugen Medlem 4 Henrik Natvig Medlem 6 Ola Reinsby Vara: Amund H Sandholt Saker Eidsvoll Presse Eidsvoll Medlemmer Eidsvoll Lede arbeidsgruppe(r) Lokale foreninger etc Prosjekter; se Program Mjøsa og Mjøsstrendene Vara: Lars Magne Mauset Saker Hamar + Stange Presse Hamar + Stange Medlemmer Hamar + Stange Lede arbeidsgruppe(r) Lokale foreninger etc Prosjekter; se Program Mjøsa og Mjøsstrendene Vara: Eivind Brenna Saker Ringsaker Presse Ringsaker Medlemmer Ringsaker Lede arbeidsgruppe(r) Lokale foreninger etc Prosjekter; se Program Mjøsa og Mjøsstrendene Vara: Ole Henry Sanne Saker Lillehammer Presse Lillehammer Medlemmer Lillehammer Lede arbeidsgruppe(r) Lokale foreninger etc Prosjekter; se Program Mjøsa og Mjøsstrendene Vara: Ole M Voldbakken Saker Østre Toten Presse Østre Toten Medlemmer Østre Toten Lede arbeidsgruppe(r) Lokale foreninger etc Prosjekter; se Program Mjøsa og Mjøsstrendene Valgkomite: Mari Gjestvang (leder) Kristian Hjelt Knut Lundbekk Bjørn Engebretsen Jan Tore Lilleengen Revisor: Kristian Huse Elisabeth Gihle (vara) Forretningsfører: Aktiv Økonomistyring AS Arbeidende styreleder «daglig leder» Jørgen Erik Galtestad Årsmøteprotokoller Styremøteprotokoller Brønnøysund Økonomisystem Investerings- og driftsbudsjetter Regnskap (investering og drift) Revisjon (liaison) Bankfullmakter Fakturere Betale fakturaer Koordinere strandeier- og medlemslister Mjøsa rundt Koordinere informasjon og media Foreningen er medlem i: - Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver - Hanen - Fondet for fremme av fisket i Mjøsa (FFFM) - Mjøsa fiskeforvaltning (MF) Styremedlemmer til de to sistnevnte: Kristian Hjelt (leder i MF) Harald Jøranli Jørgen Erik Galtestad Jørgen Erik Galtestad - Lysark 28

29 Mjøsa Strandeierforening ble stiftet den 16. februar 1965 for å ivareta strandeiernes interesser i forbindelse med reguleringene av Mjøsa; I 2,2 m i 1907; II ytterligere 0,66 m 1947; III ytterligere 0,73 m i 1961, foruten tillatelse til å etablere Hunderfossen kraftverk i Etter nesten 50 års virksomhet følte styret et behov for revitalisering av foreningen. Første steg ble tatt under Årsmøte 2014 den 22. april der styrets forsalg til nye vedtekter ble vedtatt. Årsmøte 2015 den 19. mars vedtok justerte vedtekter - på noen formalpunkter. Fra ca 1970 Fra Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene Mjøsa og Mjøsstrendene er en naturressurs. Vi mennesker har brukt og høstet fra denne i årtusener. Storparten av tiden har Mjøsa knyttet omlandet sammen ved at den var en viktig ferdselsåre. Etter hvert som ferdsel ble lagt på land ble Mjøsa et kommunikasjonsproblem og omlandet ble splittet, samtidig som vi altså har lagt vei og jernbane i strandsonen i stor utstrekning. Vi henter drikkevann fra Mjøsa og leverer renset avløp tilbake. Behovet for elektrisk kraft og de økonomiske mulighetene som ligger i dette har medført at Mjøsa har blitt regulert i flere omganger nå er høyeste regulerte vannstand 122,94 meter over havet og laveste 3,61 meter derunder. Faktisk høyeste vannstand bryter «årlig» øvre reguleringsgrense. Mjøsa er Norges største vannkraftmagasin (1 312 millioner m 3 ). Mennesket har altså delvis gjort Mjøsa til et problem, tatt i bruk strandsona til offentlig kommunikasjon og vi lar den ikke leve sitt eget liv med hensyn til vanninnhold. Dette til tross; Mjøsa og store strekninger av Mjøsstrendene fremstår som vakkert natur- og kulturlandskap. Men dessverre er allmenn tilgang til og utnyttelse av denne perlen liten Jørgen Erik Galtestad - Lysark 29

30 2 Formål Foreningen som er frivillig, ideell, demokratisk og ikke fortjenestebasert skal ivareta strandeierinteressene omkring Mjøsa og samtidig arbeide for en god samfunnsmessig og bærekraftig utnyttelse av Mjøsa og Mjøsstrendene. Foreningens arbeidsoppgaver er å bidra til; 1. Forvaltning av fiskebestanden i Mjøsa. 2. Utnyttelse av Mjøsa til fiske og rekreasjon. 3. Lovlige og ordnede former både for strandeierne og allmennheten under bruken av Mjøsa og Mjøsstrendene. 4. Næringsutvikling blant grunneierne langs og på Mjøsa. 5. Binde tre fylker og sju kommuner sammen med Mjøsa som sentrum for rekreasjon og næringsutvikling. 6. Samlet opptreden i forhold til myndighetene, regulanter og andre interessenter i spørsmål vedrørende Mjøsa og Mjøsstrendene. 7. Være høringsorgan knyttet til regulering både av vannstand og annen form for regulering, samt vannkvalitet. 8. Samarbeide med andre relevante organer i denne sammenheng. 9. God og relevant informasjon til primærinteressentene og til allmennheten. Årsmøte 2014 Årsmøte 2015 V-E6, Biri Jørgen Erik Galtestad - Lysark 30

31 Jørgen Erik Galtestad - Lysark 31

32 Visjon/utviklingsmål Mjøsregionen - et kraftsentrum for bærekraftig verdiskaping der menneskene har opparbeidet seg høy livskvalitet. Målsetting i et 5-års-perspektiv Alle samhandler til det beste for regionen og alle aktørene som holder til her og som besøker oss. Verdiskapingsprosjektene og de interne foreningsprosjektene har nådd sine mål. Programprosjekt I * Tenkedugnad Jørgen Jørgen Programprosjekt II ** Mjøsas havner og strender Jørgen Jørgen Jørgen Program Mjøsa og Mjøsstrendene Prosjektområde verdiskaping ved og på Mjøsa Prosjektområde Mjøsa Strandeierforening Prosjekt 1 Fiske og fiskeforvalting Prosjekt 3 Policy i 3 fylkeskommuner Jørgen Christian Ole J Prosjekt 5 Myndighetsstyring og regulering av Mjøsa Prosjekt 7 Høringer og samarbeid med andre Prosjekt 2 Policy hos 3 fylkesmenn Prosjekt 4 Policy og kommuneplaner i 7 kommuner Prosjekt 6 Lov og orden + Forurensning Christian Sone Nils Prosjekt 8 Informasjon og media Jørgen Sone Prosjekt A Organisere styret og dets arbeid Jørgen Prosjekt C Medlemslister og rekruttering Prosjekt E Investerings- og driftsbudsjetter Prosjekt 9 Initiere Regionalpark Mjøsa Prosjekt B Eng daglig leder og/eller forretningsfører Prosjekt D Engasjere/involvere medlemmene i 6 soner Prosjekt F Regnskap, medl.lister og kontingent Ola Sone Henrik Sone Styret Sone Aktiv Økonomistyring AS Prosjekt 10 Kartlegge eksisterende Infrastruktur Prosjekt 11 Ny næring Sone Sone Sone Sone Prosjekt 12 Nye brygger m/fasiliteter Prosjekt 13 Nye kunst-/kulturplasser Prosjekt 14 Nye rasteplasser Prosjekt 15 Nye badeplasser Sone Sone Sone Sone Prosjekt 16 Nye forbindelseslinjer Prosjekt 17 Ny tilgjengelighet Prosjekt 18 Skilting * Overbygg på prosjektene 1-18, spesielt på 2-4 ** Overb på prosjektene Jørgen Erik Galtestad - Lysark 32

33 Visjon/utviklingsmål Mjøsregionen - et kraftsentrum for bærekraftig verdiskaping der menneskene har opparbeidet seg høy livskvalitet. Jørgen Målsetting i et 5-års-perspektiv Alle samhandler til det beste for regionen og alle aktørene som holder til her og som besøker oss. Verdiskapingsprosjektene og de interne foreningsprosjektene har nådd sine mål. Jørgen Jørgen Erik Galtestad - Lysark 33

34 Prosjektområde Mjøsa Strandeierforening «Ferdig» Jørgen Sone Prosjekt A Organisere styret og dets arbeid Jørgen Prosjekt C Medlemslister og rekruttering Prosjekt E Investerings- og driftsbudsjetter Styret Prosjekt B Eng daglig leder og/eller forretningsfører Sone Prosjekt D Engasjere/involvere medlemmene i 6 soner Aktiv Økonomistyring AS Prosjekt F Regnskap, medl.lister og kontingent Løftet til godt kvalitetsmessig nivå. Kun vedlikehold heretter Jørgen Erik Galtestad - Lysark 34

35 Aktiv Økonomistyring AS, Storgata 57, 2609 Lillehammer Tlf Styret Prosjekt B Eng daglig leder og/eller forretningsfører Jørgen Erik Galtestad ble av styret engasjert som daglig leder den 31. oktober Har vært DL og styremedlem i perioden 1/ /2-16. Har vært DL og styreleder i perioden 19/ /3-17. Årsmøte 2016 (den 18. februar) besluttet dette under sak 3; Årsregnskap og årsberetning 2015: Styret ble oppfordret om å verve flere medlemmer for å få opp forankringen rundt Mjøsa og inntektene til foreningen. Tidligere styreleder Reidar A Løvstuen tok seg alene av kontingentinnkrevingen til og med Han benyttet Mammut, som har blitt oppkjøpt av Visma og som nå kaller seg Visma Mamut AS. Den 1. mars 2016 meddelte de at avtalen med vår forening har utløpt. Dette var kritisk fordi ordningen var billig og effektiv; basert på Reidars liste sendte de krav med medlemskort i posten. Med dette som grunnlag har styret gjort et seriøst forsøk på å etterleve Årsmøtets vedtak. Det vises til en egen rapport som vedlegg til beretningen; Forretningsfører Regnskap og kontingentinnkreving. Medlemstallet har økt fra ca 250 til ca 400, en økning på 60 %. Konklusjonen i rapporten ser slik ut: Styret mener at vi har gjort det riktige for foreningen og dens formål. Kostnadene som er påført foreningen mener styret er en god investering i foreningens bærekraftige fremtid. Alternativet kunne blitt fatalt for foreningen. Styret kan heretter stort sett slippe administrativt internt arbeid og heller konsentrere seg om foreningens formål. Dette kan skje med tyngde og autoritet med forankring i god oppslutning blant grunneierne rundt Mjøsa Jørgen Erik Galtestad - Lysark 35

36 Aktiv Økonomistyring AS, Storgata 57, 2609 Lillehammer Tlf Styret Prosjekt B Eng daglig leder og/eller forretningsfører Regnskaper + medlemskontingent og -oversikt: Alle som er medlem og alle som burde være medlem får hvert år; Faktura Motiverende brev se 2016-versjonen nederst i dette dokumentet (der vi blant annet anmoder om å få e-post-adresser). Prosess for dem med e-post-adresse; Sender e-brev med lenke til fakturaen og med brevet som vedlegg Regnskapsprogrammet registrerer hvem som har klikket på lenken til fakturaen Det sendes påminnelse til de som ikke har betalt innen fristen For de som ikke har klikket på lenken til fakturaen sendes faktura og brev med Posten. Prosessen gjentas for 2017 og senere år (med stadig større tilfang av medlemmer med oppgitt e-post-adresse). Prosess for dem uten e-post-adresse; Sender med Posten; brev og faktura Noen responderer med å sende oss mailadresse Andre får vi i retur fra posten med opplysninger om at det er mangelfull adresse. Disse blir sendt til den enkelte soneansvarlige i styret for å få oppdaterte adresser Noen hører vi ikke noe ifra, der enkelte har betalt og andre ikke «Noen» i punktet over får nytt brev og ny faktura neste år. Der vil vi igjen be om e- post-adresse. Vi vet av erfaring at denne forespørselen må gjentas flere ganger til ganske mange Prosessen gjentas for 2017 og senere år (med stadig færre uten oppgitt e-post-adresse). Prosess for dem som skriftlig meddeler at de IKKE ønsker å være medlem; Vi tar dem ut av listene og lar dem være i fred inntil videre Jørgen Erik Galtestad - Lysark 36

37 Aktiv Økonomistyring AS, Storgata 57, 2609 Lillehammer Tlf Styret Prosjekt B Eng daglig leder og/eller forretningsfører Estimerte kostnader (eks mva) er; Kroner i 2016 (oppstartsår) Kroner pr år deretter (normale år). Vi har mottatt faktura fra AktØks for 2016; Honorar kr (eks mva) kr (inkl mva) Porto kr (eks mva) kr (inkl mva) Sum kr (eks mva) kr (inkl mva). Dette er kroner over estimatet fra AktØks i oppstartsåret 2016 og grunnen er; Merarbeid på medlemslistene (Stange og Hamar vdr vasking) For få e-post-adresser i listene (unntatt Gjøvik). Det er styrets vurdering at dette er et høyst rimelig krav fra AktØks. Daglig leder i Aktiv Økonomistyring AS Sondre Holte vil orientere om selskapet og oppdraget fra Mjøsa Strandeierforening så snart jeg er ferdig Jørgen Erik Galtestad - Lysark 37

38 Prosjektområde verdiskaping ved og på Mjøsa Det har vært tungt å komme godt i gang med dette; kanskje foreningens ambisjoner, veiet opp mot vilje og evne, har vært urealistiske? Når det gjelder forholdet til vår omverden så knytter vi det opp mot foreningens omdømme og anerkjennelse; Det er ikke registrert noe negativt ved vårt omdømme. Men, det er vårt inntrykk at foreningen ikke gjenkjennes som spesielt relevant for allmennheten ei heller som aktør vedrørende næringsutvikling. Det er trist og en smule frustrerende. Våre vedtekter er positive til allmennhetens behov og svært mange av våre medlemmer er næringsdrivende. Skog- og jordbruk er også næring Jørgen Erik Galtestad - Lysark 38

39 Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Eidsvoll kommune Gjøvik kommune Hamar kommune Lillehammer kommune Ringsaker kommune Stange kommune Østre Toten kommune Jørgen Programprosjekt I * Tenkedugnad 1. juli 2008 Inviterte til tenkedugnad 25/2 14/8-15. Hva har skjedd etter 2008? Målsettingen var videre å dra i gang samhandling til regionenes beste på vår ufarlige møteplass. Avlyst. Kanskje får vi nå drahjelp av reiselivssjefene rundt Mjøsa og næringsmedarbeidere i Gjøvik og Østre Toten til å se bakover til rapportens tilblivelse i 2008 (hva har skjedd?) og ikke minst se fremover for næringsutvikling i vår Nytt i de nye retningslinjene er ønsket om å åpne for (nærings-)utvikling i strandområdene. Et annet av hovedmålene har vært å øke allmennhetens tilgjengelighet til Mjøsas strandsone. region Jørgen Erik Galtestad - Lysark 39

40 Programprosjekt I * Tenkedugnad Jørgen * Overbygg på prosjektene 1-18, spesielt på Jørgen Erik Galtestad - Lysark 40

41 Jørgen Programprosjekt II ** Mjøsas havner og strender ** Overbygg på prosjektene Her inkluderer vi målsettingene til dette prosjektet (neste lysark) som vi har stor tro på at det skal være mulig å få til konkret samarbeid på Mjøsa rundt. Så langt har vi drøftet prosjektet med; Hamarregionen Reiseliv (15/12) Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv (15/12) Mjøsa Båtforbund (10/1) Gjøvik kommune (12/1) Østre Toten kommune (12/1). Jørgen Jørgen Jørgen Med de to førstnevnte er vi enige om at vi trenger felles markedsføring av reiselivet på Mjøsa, Mjøsstrendene og gjerne for hele Mjøsregionen generelt. I begrepet felles inkluderes alle reiselivssjefer (tilsvarende) rundt Mjøsa, herunder i Eidsvoll og Lillehammer kommuner. Vi er kjent med at reiselivsaktørene har hatt samtale angående å få satt fokus på en fellesstrandsone da de møttes i Berlin den 25. januar Der ble de enige om å ta initiativ til en felles runde med kommunene hvordan en slik prosess best lar seg gjennomføre. Mjøsa Båtforbund virket interesserte men de har ikke fulgt opp vår konklusjon/ønske om samarbeid etter møtet. Det har foreløpig ikke kommet noe konkret ut av møtet med de to sistnevnte Jørgen Erik Galtestad - Lysark 41

42 Jørgen Erik Galtestad - Lysark 42

43 Jørgen Erik Galtestad - Lysark 43

44 Jørgen Erik Galtestad - Lysark 44

45 Mjøsas havner og strender Vingrom Biristrand Biri Sveastranda Braastad Alt unntatt 9 (foreløpig) Nes Kapp Viken II Havner med; 1. Båtplasser for faste brukere 2. Gjesteplasser 3. Toalett 4. Suge-/tømmestasjon for kloakk 5. Søppelstasjon 6. Dusjmulighet 7. Drikkevann 8. Handlemulighet 9. Bunkre lade 10. Kafé 11. Kunst og kultur 12. Skilt/informasjon 13. Adkomstveg for personbil m/båt på henger 14. Slipp 15. Badestrand 16. Stier m/ rasteplasser mellom havnene Fullskala evt +/- Vorma Eidsvoll Småskala for enkle «strandhogg» AG Reiseliv og AG 5 Gjøvik - Lysark 45

46 Jørgen Prosjekt 1 Fiske og fiskeforvalting Fiske i Mjøsa = fritt frem for alle Jørgen Erik Galtestad - Lysark 46

47 Jørgen Prosjekt 1 Fiske og fiskeforvalting Fylkesmannen i Hedmark Midtpartiet Fylkesmannen i Oppland Mjøsa Strandeierforening Strandsona Fylkesmannen i Oslo og Akershus Forskrift om fiske i Mjøsa 3 3 Allmennheten, herunder fiskere og grunneiere Styret Stiftelsen Mjøsa Fiskeadministrasjon (SMF) Grunneiere Fondet for fremme av fiske i Mjøsa (FFFM) Innkreving av avgift for fiskekort Bevilgning av penger til fremme av mjøsfiskens levekår Fiskeoppsyn Fiskeregler (innenfor rammen av forskriften) Forvalter Ivaretar Utsteder/utøver Jørgen Erik Galtestad - Lysark 47

48 Jørgen Prosjekt 1 Fiske og fiskeforvalting mellomskarv holder til i nedre delen av Lågen og de spiser tonn fisk årlig bare i nedre del av Lågen og i nordre del av Mjøsa. Det er også etablert andre skarvebestander i/ved Mjøsa, for eksempel på Svennesvollene i Biri. Strandeiere blir oppfordret til å jakte på skarv. Miljødirektoraters Informasjon om jakt og jakttider 1. april mars 2017 er vist til høyre. Mellomskarv er ikke nevnt og disse reglene, som også snart utløper, må observeres videre Jørgen Erik Galtestad - Lysark 48

49 Christian Prosjekt 2 Policy hos 3 fylkesmenn Christian Prosjekt 3 Policy i 3 fylkeskommuner Christian Sone Våren 2008 ble sluttdokumentet fra prosjekt strandsone Mjøsa «Det gode liv ved Mjøsa»- lagt fram. Dette var resultatet av et samarbeid mellom tre Fylkeskommuner, tre Fylkesmenn og syv kommuner som grenser til Mjøsa. I oversendelsesbrevet til de ulike oppdragsgiverne ble det foreslått en årlig samling der Mjøsas strandsone skulle være hovedtema. Og: «Hedmark Fylkeskommune er ansvarlig for å kalle sammen til første samling i felles forum for Mjøsas strandsone». Det ble opprettet et eget domene, og det ble anbefalt at Fylkesmannen i Hedmark skulle følge opp internettsiden. Det har tross alt skjedd en god del siden 2008, og det vil skje mye i tida framover. Enorme tiltak innen infrastruktur påvirker området, byer langs Mjøsa utvikler seg, og reiselivsaktører ser på Mjøsa som en arena for utvikling. Alt dette har skjedd uavhengig av strandsoneplanen. Det er med andre ord på tide å revidere den, slik at nye tiltak som har blitt gjennomført og som er under planlegging kan bli vurdert i en helhet. Mjøsa Strandeierforening er opptatt av å utnytte de mulighetene som ligger i og langs Mjøsa. Derfor ønsker vi en revidering av strandsoneplanen for å oppdatere retningslinjer for bruk og vern av Mjøsa. I disse dager sender styret i Mjøsa Strandeierforening et brev til Fylkeskommuner, Fylkesmenn og kommuner i tilknytning til Mjøsa der de blir utfordret til å komme sammen for enten for å utarbeide en ny strandsoneplan eller revidere den eksisterende. Mjøsa Strandeierforening ønsker å være en medspiller og bidragsyter i en slik prosess Jørgen Erik Galtestad - Lysark 49

50 Sone Prosjekt 4 Policy og kommuneplaner i 7 kommuner Christian Prosjekt 11 Ny næring Christian Sone Sone Jørgen hadde invitert seg til Gjøvik kommune for å samtale om dette. Den kommunale næringspådriveren i Gjøvik kommune inviterte med seg sin kollega i Østre Toten kommune. Da inviterte Jørgen med seg Ola. Møtet fant sted den 12. januar 2017 i Rådhuset på Gjøvik. Vertinnen hadde satte av en time til oss og disse temaene og det ble kun tid til gjensidig orientering om hva kommunene gjør og hva vi holder på med. Den 8. februar fulgte Jørgen opp Gjøvik kommune med en utfordring (tenkt sceanrio) som Gjøvik kommune responderte konstruktivt på Jørgen Erik Galtestad - Lysark 50

51 NTNU

52 Visjon/utviklingsmål Mjøsregionen - et kraftsentrum for bærekraftig verdiskaping der menneskene har opparbeidet seg høy livskvalitet. Samhandling horisontalt, vertikalt og på skrå mellom 13 offentlige forvaltningsorganer. Samhandling mellom offentlige forvaltningsorganer, offentlig støtteapparat og næringslivet. Nytt i de nye retningslinjene er ønsket om å åpne for (nærings-)utvikling i strandområdene. Et annet av hovedmålene har vært å øke allmennhetens tilgjengelighet til Mjøsas strandsone. Policy hos 3 fylkesmenn, i 3 fylkeskommuner og i 7 kommuner Grunn-/strandeiere må gi allmennheten adgang til Mjøsa. Grunn-/strandeiere må selv eller gi andre muligheten til å utvikle ren og bærekraftig næringsvirksomhet langs Mjøsa. Slutt å ha NEI som foretrukket (og trygt) svar. Ta i bruk JA som foretrukket svar. Hjelp de som vil noe med å finne frem til de riktige argumentene slik at det offentlige kan si JA! La oss sammen gi allmennheten adgang til Mjøsa. La oss bytte ut kratt og ulende med sammenhengende stier, rasteplasser og uthavner, samt vakre, rene og bærekraftige næringsvirksomheter. Hva gjør vi herfra? Jørgen Erik Galtestad - Lysark 52

53 Ole J Prosjekt 5 Myndighetsstyring og regulering av Mjøsa Christian Sone Det har ikke skjedd mye her det siste året men «alle» trekker det likevel frem som viktig. Styret vil fortsette igangsatt arbeid med NVE for å eventuelt å kunne påvirke GLBs praktisering av reguleringsregimet slik at sannsynligheten for den «årlige» flom i juni-jul kan bli redusert Jørgen Erik Galtestad - Lysark 53

54 HRV = 122,94 m (5,25) LRV = 119,33 m (1,64)

55 Prosjekt 6 Lov og orden + Forurensning Nils Jørgen Erik Galtestad - Lysark 55

56 Ola Prosjekt 7 Høringer og samarbeid med andre Høringskommentarer Samarbeid med: 3 fylkeskommuner Hamarregionen Reiseliv Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv Gjøvik kommune Østre Toten kommune Mjøsa Båtforbund. Se: Jørgen Erik Galtestad - Lysark 56

57 Prosjekt 7 Høringer og samarbeid med andre Vi følger med på: Se: Jørgen Erik Galtestad - Lysark 57

58 Prosjekt 7 Høringer og samarbeid med andre

59 Sone Prosjekt 8 Informasjon og media Henrik Jørgen; 16/2-16: Mjøsa og Vestoppland Mjøsregionen (OA) 14/3-16: Norge kan bi verdensledende innenfor bioøkonomi (OA og trolig HA og GD) Sender ut informasjon med e-post Legger ut informasjon på nettsiden og på Facebook Jørgen Erik Galtestad - Lysark 59

60 Liten aktivitet i 2016, Henrik Prosjekt 9 Initiere Regionalpark Mjøsa men; se Programprosekt II Mjøsas havner og strender Jørgen Erik Galtestad - Lysark 60

61 Se Programprosekt II Mjøsas havner og strender ** Sone Prosjekt 10 Kartlegge eksisterende Infrastruktur Prosjekt 11 Ny næring Sone Sone Sone Sone Prosjekt 12 Nye brygger m/fasiliteter Prosjekt 13 Nye kunst-/kulturplasser Prosjekt 14 Nye rasteplasser Prosjekt 15 Nye badeplasser Sone Sone Sone Sone Prosjekt 16 Nye forbindelseslinjer ** Overbygg på prosjektene Prosjekt 17 Ny tilgjengelighet Prosjekt 18 Skilting Jørgen Erik Galtestad - Lysark 61

62 Årsmøte Jørgen Erik Galtestad - Lysark 62

63 Årsmøte Jørgen Erik Galtestad - Lysark 63

64 Årsmøte 2015 V-E6, Biri Jørgen Erik Galtestad - Lysark 64

65 Årsmøte 2015 V-E6, Biri Jørgen Erik Galtestad - Lysark 65

66 «Det store bildet» Det er nå Akseptabelt tilgjengelige kvalitetsnivå ressurser for tung satsing eksternt i samsvar med foreningens formål. Vi ber derfor medlemmene om konkrete saker som de er opptatt av, gjerne saker som kan generaliseres og gjelde alle strandeiere som vil noe. Her mangler det mye vedrørende rammebetingelser med hensyn til grunneiernes og allmennhetens muligheter til næringsvirksomhet, fiske, friluftsliv og annen form for rekreasjon. Mjøsa Strandeierforening har her mye arbeid foran seg her. Styret og daglig leder kan heretter vie sine krefter og oppmerksomhet på dette området. Foreningens organisering og administrasjon, herunder regnskap, medlemsoversikt og kontingentinnkreving. Akseptabelt kvalitetsnivå Verdiskaping ved og på Mjøsa Mjøsa Strandeierforening Takk for oppmerksomheten! Jørgen Erik Galtestad - Lysark 66