NOBIOs lederforum Fredag 30. august 2013 Roald Amundsens gate 6, 0161 Oslo Jørgen Galtestad, Oplandske Bioenergi AS

Transkript

1 NOBIOs lederforum Fredag 30. august 2013 Roald Amundsens gate 6, 0161 Oslo Jørgen Galtestad, Oplandske Bioenergi AS Lysark 1

2 Virksomheter - Prosjekter - Tekniske systemer Bioenergi Interessert borger i Norge Utviklet virksomheten «Oplandske» (sammen med styret) og har bygget 16 bioenergianlegg på Østlandet. Overskudd i 2012! Medgründer og altmuligmann i Oplandske Bioenergi AS Første styreleder, første daglige leder, osv Arkitektur Ledelse og ledelsessystemer for ekstreme forhold Utvikling av land Landsdekkende telesystemer prosjektering og byggekontroll Sivilingeniør Telematikk 1974 Solid bakkekontakt på småbruk i Biri Ståsted Lysark 2

3 Vår verdensorden er ikke bærekraftig En skal benytte et annet tankesett når en skal løse et problem enn det som ble benyttet da problemet ble laget. Albert Einstein ( ) Chief Engineer of the Universe Lysark 3

4 Wikipedia: Øystein Dahle 1938 NTH (nå NTNU). Arbeidet i Esso, blant annet ved planleggingsavdelingen i New York, som driftssjef på Aruba og til slutt som viseadministrerende direktør i Esso Norge (til 1995). Tillitsverv i organisasjoner innen friluftsliv og naturvern, blant annet som styreleder i Den norske Turistforening ( (, Worldwatch Institute (2002-) Friluftslivets fellesorganisasjon, Forum for systemdabatt og Norsk Institutt for Genøkologi. Vi er i ferd med å ta vår sivilisasjons tredje sjokk inn over oss; 1. Jorda er rund (veldig omstridt og upopulært da det kom) 2. Jorda er ikke i sentrum (jorda går rundt sola (ikke omvendt) og vi befinner oss i periferien av verdensrommet) 3. Jorda er lita (atmosfæren er på tykkelse med lakken på en globus, vi har blitt så mange som bruker så mye fossil energi at vi påvirker økosystemet, vi hadde brukt opp ett økosystem for 20 år siden og i dag forbruker vi altså mer enn ett økosystem og det kan ikke jorden håndtere uten unormale reaksjoner) Lysark 4

5 Wikipedia: Dag O. Hessen 1956 Biolog. Mest kjent for sin forskning innen vann, økologi og evolusjon, samt sitt engasjement i kryssningsfeltet mellom biologi, miljø og filosofi. Cand.real. i zoologi i 1982, tok mellomfag i offentlig rett i 1984 og ble dr.philos. i biologi i Professor i biologi ved Universitetet i Oslo fra Grunnen til menneskets (homo sapiens) intelligens, og dermed suksess, er fellesskap og sosialt komplekse omgangsformer. Mennesket er fra naturens side disponert for kortsiktige valg. Mennesket tar til seg informasjon det liker og undertrykker informasjon det ikke liker Lysark 5

6 Mange (Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch, osv): Alle sjokkene, utsettelsene av uunngåelige håndgrep, osv er relatert til tankesettet å endre tankesett er meget brysomt. Hadde vi for 20 år siden endret vårt tankesett så hadde vi ikke hatt de utfordringene med klimaendringer som vi ser komme i stadig sterkere grad i dag. Jorden vil bestå fordi den vil korrigere på en måte som vi opplever som dramatiske; men vil vår sivilisasjon bestå dersom vi ikke endrer tankesett meget fort? Lysark 6

7 Hvor står vi i dag vdr stort tankesett I? «Jorden og atmosfæren tåler den «lille» mengden ekstra CO2 som mennesket slipper ut» - klimaskeptikerne. «Det går nok over dette maset om klimaet» «Nå har vi hatt to glimrende vintre og en flott sommer klimakrisen er avblåst» «Egentlig er det litt uggent et par grader ekstra hadde faktisk gjort seg» «Hvor har du vært på sydenferie i sommer hvor skal du til vinteren?» «En grad opp når du har 39 grader i kroppstemperatur utgjør en forskjell!» Vi unner oss alt ukritisk! Vi blir trolig ikke lykkeligere av det. Energi er generelt for billig særlig den som ikke er fornybar og som ødelegger for kommende slekter! CO2-skatt hvor blir du av? Nå må den organiserte menneskeheten bruke sitt intellekt og gjøre noe! Vi må skape mer liv for mindre ressurser i hvert fall ikke fornybare! Teknologi har skaffet oss problemet nå må vi la den løse det. Grønn teknologi (forskning), grønne næringer og CO2-nøytral fremtid. Vi har ikke god tid! Lysark 7

8 Vi må ikke bli oppfattet som sutrete. Gi oss et endelig regimeløft så skal vi klare oss! Vi skal gjøre vår del av jobben teknologi liker vi! Vi ønsker ikke varige subsidier (som vi blir identifisert med og etter hvert stigmatisert) Lysark 8

9 Hvor står vi i dag vdr stort tankesett II? Primærenergifaktorer og CO2-produksjonskoeffisienter Nye (2007) veiledende faktorer og koeffisienter for beregning av behovet for primærenergi og CO2-utslipp i Europa i følge NS-EN Referanse: Rolf Ulseth, Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU. Kilde: Oekoinventare für Energiesysteme - ETH Zürich (1996). Rolf Ulseth 6/10-09: 1996 er året da ETH etablerte den databasen som brukes for å beregne faktorer og koeffisienter. Denne databasen tilføres nå løpende nye data fra samarbeidspartnere over hele verden. Dette danner grunnlaget for oppdaterte beregninger Lysark 9

10 Kilden Foredling, logistikk, etc CO2 Fornybarandel Varme hos kunden El 3,05 kwh 1340 g 0 % (dir) El 1 kwh 450 g % (VP) Olje 0,35 kwh 330 g 0 % Gass 0,36 kwh 280 g 0 % Skogs flis 0,1 20 g 100 % Ref NS-EN vdr energifaktorer og CO2, ref Enova vdr fornybarandel Lysark 10

11 Kilden Foredling, logistikk, etc CO2 Fornybarandel Varme hos kunden El 3,05 kwh 1340 g 0 % (dir) El 1 kwh 450 g % (VP) Olje 0,35 kwh 330 g 0 % Gass 0,36 kwh 280 g 0 % Skogs flis 0,1 20 g 100 % Ref NS-EN vdr energifaktorer og CO2, ref Enova vdr fornybarandel Lysark 11

12 Hvor står vi i dag vdr NOBIOs tankesett? Fokuserer på det mest essensielle Hvor står vi i dag vdr lønnsomhet og organisering? Lysark 12

13 Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomhet ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer i bioenergi skal være en foretrukken investering for energiselskaper, landbruket, husholdningene, industrien og tjenesteytende næringer. Nobios næringspolitikk skal baseres på en offensiv energi-, industri- miljø- og landbrukspolitikk som sikrer næringen ekspansjon gjennom langsiktige, robuste og forutsigbare rammevilkår. For å nå de politiske målene skal Nobio arbeide med å påvirke, tilrettelegge og gi råd. Det skal oppnås tett dialog med myndigheter, media, andre organisasjoner, våre medlemmer og eksisterende eller potensielle forbrukere. Det må lønne seg for energileverandørene. Det må lønne seg for våre kunder (nedstrøms). Da vil vi kunne gjøre opp for oss oppstrøms; Flis-/pelletsleverandører Biooljeleverandører Utstyrs-/anleggsleverandører Lysark 13

14 Energipris til sluttbruker (øre/kwh) Lønnsomhetsgrense for fornybare/grønne energiformer f (tid, sted, bruker) Selvkost + fortjeneste Tilskudd/kompensasjon for å ha valgt grønn energi Grønne energileverandører utsteder sertifikater årlig Energi-/CO2-avgifter, infrastrukturleie, etc Fossil olje Fossil gass Biomasse Elektrisitet Biogass Elektrisitet (vindkraft) (mest vannkraft) Bioolje Lysark 14

15 Det vi driver med er lønnsomt! Vi legger ikke opp virksomheten etter statlige støtteregimer! Vi konkurrerer om å bli best for våre kunder og oss selv! Med norsk og globalt samfunnsansvar. Vi har det gøy og det er meningsfylt på jobben! Kan avvikle: Vi trenger vel osv? Lysark 15

16 Takk for oppmerksomheten! Lysark 16