Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene

Transkript

1 Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene Program Mjøsa og Mjøsstrendene Næring Forskning/innovasjon/utdanning Helse og omsorg Politikk Offentlig forvaltning Kultur Frivillig foreningsvirksomhet Forvaltning av natur og kulturlandskap Friluftsliv og idrett Fastboende og besøkende Dokumentversjoner: Til mål- og strategiseminar i styremøte 4. desember Etter mål- og strategiseminar i styremøte 4. desember Etter innhenting av nye opplysninger om offentlige prosjekter og ekspertråd Kortversjon for finansieringsformål En videreutvikling av v.3, særlig vdr ideologi og økonomi Oppdatering etter vedtak under Årsmøte 2015 og oppfølging deretter Oppdatert i samsvar med flere nødvendige mindre justeringer siden Mjøsa Strandeierforening Storgata 57, 2609 Lillehammer NO Styre (Christian Haugen er leder): Sone 1 Eidsvoll Sone 2 Stange + Hamar Sone 3 Ringsaker Sone 4 Lillehammer Sone 5 Gjøvik Sone 6 Østre Toten Lars Ola Bakken Nils Ringnes Christian Haugen Henrik Natvig Rolf Øverjordet Ola Reinsby Daglig leder: Jørgen Erik Galtestad jorgen@galtestad.no Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7

2 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN IDEOLOGI TIDLIGERE ARBEID VDR MJØSA I DENNE SAMMENHENG REGIONPARK MJØSA NOE FOR OSS Å INITIERE NYE OFFENTLIGE UTREDNINGER (+ NHO) METODIKK FOR ARBEIDET VDR MJØSA OG -STRENDENE VISJON/UTVIKLINGSMÅL PROGRAMMÅL PROSJEKT-/RESULTATMÅL FOR (RESULTATER FRA) PROGRAMMET PROGRAMPLAN PROGRAMBUDSJETT BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE FISKE OG FISKEFORVALTNING POLICY HOS 3 FYLKESMENN POLICY I 3 FYLKESKOMMUNER POLICY I 7 KOMMUNER MYNDIGHETSSTYRING OG REGULERING AV MJØSA LOV OG ORDEN HØRINGER OG SAMARBEID MED ANDRE INFORMASJON OG MEDIA INITIERE REGIONALPARK MJØSA VANNKVALITET FORURENSNING KARTLEGGE EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR NY NÆRING NYE BRYGGER M/FASILITETER NYE KUNST-, KULTUR- OG HISTORISKE PLASSER NYE RASTEPLASSER NYE BADEPLASSER NYE FORBINDELSESLINJER NY TILGJENGELIGHET SKILTING INNSPILL TIL KOMMUNEPLANER AVSLUTNING REFERANSER DEFINISJONER Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 2 av 18

3 Forord Styrets beslutningsdokument for årsmøte den 19. mars 2015 innledet slik: Dokumentet er en respons på beslutninger som ble fattet i Årsmøte 2014 og en beskrivelse av en prosess som skal lede til resultater som blir bra for strandeierne og andre som bor herover, samt for dem som besøker oss. Programmet har et 5-års perspektiv og vil bli tema også under flere kommende årsmøter. Selv om klare mål er etablert vil «veijusteringer bli til mens vi går» For fullt innsyn vises det til: Styret fremmet i samme dokument denne anbefalingen for årsmøte 2015: Vi kjenner ikke resultatene fra kartleggings- og forankringsprosessen i skrivende stund. Imidlertid, med det ståstedet vi har i dag så anbefaler styret at Årsmøte 2015 støtter arbeidet med å operasjonalisere vedtakene fra årsmøte 2014, organisert som beskrevet i Program Mjøsa og Mjøsstrendene. Årsmøte 2015 fattet dette vedtaket (etter å ha blitt orientert om Kartleggings- og forankringsprosessen): Styrets forslag til Program Mjøsa og Mjøsstrendene ble vedtatt. Resultater fra Kartleggings- og forankringsprosess 2015 ble tatt til etterretning. Resultatene fra Kartleggings- og forankringsprosessen 2015 v/norsk Turistutvikling AS representerer svar fra 88 strandeiere det var ca 300 som ble invitert til å svare. Et av spørsmålene gikk ut på hva som Mjøsa Strandeierforening skal holde på med. Oppgitte svaralternativer stemmer med prosjektene 1 i dette dokumentet. Lysarket på neste side viser resultatene fra strandeiernes ønsker. Dette er førende for styrets innbyrdes prioritering blant prosjektene. Kjell O. Solbakken fra Norsk Turistutvikling orienterte styret m/varamedlemmer om rapporten den 9. april og skrev slik til oss den 10. april 2015: En mulig måte å komme videre på, er at Mjøsa Strandeierforening fokuserer på to mål; o tilrettelegging for økt tilgjengelighet og trivsel ved/på Mjøsa herunder felles regler for tilgjengelighet fra fjord/veg o arbeide for økt gjennomslag for næringsutvikling - bidra til at økt næringsaktivitet blir iverksatt/mobilisert. Jeg tror at det bør være gode muligheter for å finne midler for begge tiltaksområder. NTU kan om ønskelig bidra med en bistandsfunksjon på dette området. 1 Som er noe justert siden Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 3 av 18

4 1. BAKGRUNN Mjøsa Strandeierforening ble stiftet i 1965 for å ivareta strandeiernes interesser i forbindelse med blant annet skjønnene knyttet til reguleringene av Mjøsa. Etter snart 50 års virksomhet følte styret et behov for revitalisering av foreningen. Første steg ble tatt under Årsmøte 2014 den 22. april der styrets forsalg til nye vedtekter ble vedtatt. Årsmøte 2015 den 19. mars vedtok justerte vedtekter - på noen formalpunkter. Foreningen ønsker altså retningsendring fra kun fisk, lov & orden og samlet opptreden 2 til bred utnyttelse av mulighetsrommet som gis av Mjøsa og Mjøsstrendene. De nye vedtektenes 2; Formål sier: Foreningen som er frivillig, ideell, demokratisk og ikke fortjenestebasert skal ivareta strandeierinteressene omkring Mjøsa og samtidig arbeide for en god samfunnsmessig og bærekraftig utnyttelse av Mjøsa og Mjøsstrendene. Foreningens arbeidsoppgaver er å bidra til; 1. Forvaltning av fiskebestanden i Mjøsa. 2. Utnyttelse av Mjøsa til fiske og rekreasjon. 3. Lovlige og ordnede former både for strandeierne og allmennheten under bruken av Mjøsa og Mjøsstrendene. 2 Vedtektene fra Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 4 av 18

5 4. Næringsutvikling blant grunneierne langs og på Mjøsa. 5. Binde tre fylker og sju kommuner sammen med Mjøsa som sentrum for rekreasjon og næringsutvikling. 6. Samlet opptreden i forhold til myndighetene, regulanter og andre interessenter i spørsmål vedrørende Mjøsa og Mjøsstrendene. 7. Være høringsorgan knyttet til regulering både av vannstand og annen form for regulering, samt vannkvalitet. 8. Samarbeide med andre relevante organer i denne sammenheng. 9. God og relevant informasjon til primærinteressentene og til allmennheten. Vedtektenes 7; Styrets oppgaver og fullmakter, pkt a: Arbeide aktivt i samsvar med foreningens formål og utføre arbeidsoppgaver etter 2. Dette programmet skal implementere revitaliseringen og retningsendringen over en 5-årsperiode. Styret ser for seg at denne prosessen gjøres rullerende slik at foreningen kontinuerlig utvikler foreningen i takt med «tiden» og medlemmenes interesser. Oppgaven er kompleks men håndterlig med riktig verktøy. Undertegnede har i annen sammenheng lært seg et meget anerkjent verktøy eller en metodikk som benyttes blant annet i forbindelse med utvikling av land som har kommet «kortere» i sin utvikling enn de industrialiserte landene; The Logical Framework Approach (LFA). Det føles naturlig og riktig og se foreningens formål og forehavende i en større kontekst for å kunne realisere dette. Derfor foreslås det en ambisjon og en tilnærming som ligger utenfor vår kapasitet å oppnå eller gjennomføre. Vår rolle i den større sammenhengen kan være å katalysere en større prosess som andre og større aktører må ta ansvar for å videreføre. Denne større prosessen med større ambisjon enn vår vil gjøre det lettere for foreningen å leve opp til vårt formål. 2. IDEOLOGI 3 Mjøsa og Mjøsstrendene er en naturressurs. Vi mennesker har brukt og høstet fra denne i årtusener. Storparten av tiden har Mjøsa knyttet omlandet sammen ved at den var en viktig ferdselsåre. Etter hvert som ferdsel ble lagt på land ble Mjøsa et kommunikasjonsproblem og omlandet ble splittet, samtidig som vi altså har lagt vei og jernbane i strandsonen i stor utstrekning. Vi henter drikkevann fra Mjøsa og leverer renset avløp tilbake. Behovet for elektrisk kraft og de økonomiske mulighetene som ligger i dette har medført at Mjøsa har blitt regulert i flere omganger nå er høyeste regulerte vannstand 122,94 meter over havet og laveste 3,61 meter derunder. Faktisk høyeste vannstand bryter «årlig» øvre reguleringsgrense. Mjøsa er Norges største vannkraftmagasin (2 500 millioner m 3 ). 3 Ingebrigt Steen Jensen om ideologi: Hvorfor driver vi med det vi gjør? Hva står vi for? Hvilket verdigrunnlag har vi? Hvilken visjon har vi og hvilke mål har vi satt oss? Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 5 av 18

6 Mennesket har altså delvis gjort Mjøsa til et problem, tatt i bruk strandsona til offentlig kommunikasjon og vi lar den ikke leve sitt eget liv med hensyn til vanninnhold. Dette til tross; Mjøsa og store strekninger av Mjøsstrendene fremstår som vakkert natur- og kulturlandskap. Men dessverre er allmenn tilgang til og utnyttelse av denne perlen liten. Vi mener at det er mulig å øke; Attraktiviteten til Mjøsa og Mjøsstrendene ved å øke tilgjengeligheten for allmennheten. Verdiskapende ren virksomhet på Mjøsstrendene og i Mjøsregionen generelt. Vi mener videre at disse to komponentene styrker hverandre og er gjensidig avhengig av hverandre. Den moderne Mjøsa Strandeierforening har utviklet dette programmet fordi vi tror på en slik tankelinje, og vi mener at dette er bra for Mjøsregionen (herunder strandeierne) og hele Norge. Verdigrunnlaget ligger altså i bærekraftig forvaltning av Mjøsa og Mjøsstrendene som naturog kulturressurs, samtidig som menneskene som bor i regionen trenger bærekraftig næringsvirksomhet og god offentlig forvaltning. Slik vil det også bli attraktivt å besøke oss. Det er vår oppfatning at det skal være mulig å utvikle Mjøsregionen til et kraftsentrum i Norge. Vår forening kan ikke klare dette alene, men vi ønsker å bidra. En slik utvikling er bra for alle i regionen også for strandeierne rundt Mjøsa som kan se sine egne muligheter og utvikling i en større kontekst. Det viktigste grunnlaget for et kraftsentrum er etter vår mening verdiskapende og bærekraftig næring, kombinert med relevant og kvalitetsorientert; Forskning, innovasjon og utdanning Helse- og omsorgstjenester Politikk og offentlig forvaltning Frivillig foreningsvirksomhet Forvaltning av naturgitte fordeler og kulturlandskapet Friluftsliv og idrett. Dette mener vi vil ivareta dagens verdier i regionen og skape nye givende arbeidsplasser og fritidsaktiviteter i et miljø preget av ren og vakker natur, kunst og kultur. Vi mener videre i denne sammenheng at det må defineres satsningsområder for næring i Mjøsregionen. Regionens fortrinn og vilje til å legge til rette for ny næring og videreutvikling av eksisterende næring må markedsføring «vidt og bredt». Tiden er riktig for dette nå som Norge har passert toppen under høstingen fra olje og gass, og når fremtidens næringer og overlevelses-/velferdsgrunnlag nå skal formes. Alle er klar over at ny næring i privat regi ikke oppstår alene gjennom offentlige beslutningsprosesser og tilrettelegging, men uten reell vilje og klok samordnet tilrettelegging fra forvaltningene rundt Mjøsa er mulighetene for at nyskapingen skjer i andre regioner stor. Blant våre tanker finner vi Regionpark Mjøsa og sterk involvering fra private virksomheter som vi eventuelt tar frem dersom de første steg blir vellykket Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 6 av 18

7 3. TIDLIGERE ARBEID VDR MJØSA I DENNE SAMMENHENG Den 1. juli 2008 leverte Fylkesmannen i Hedmark en rapport som ble kalt Det gode liv ved Mjøsa med retningslinjer for planlegging i strandsona også kalt Strandsoneplanen. Rapporten var et resultat etter et års samarbeid mellom tre fylkesmenn, tre fylkeskommuner og syv kommuner. Rapporten konkluderer med at det var behov for å oppdatere og modernisere retningslinjene for planlegging i strandsonen, som for en stor del var bestemmelser som ivaretok verneaspektet. Her er et sitat fra rapportens sammendrag: Nytt i de nye retningslinjene er ønsket om å åpne for (nærings-) utvikling i strandområdene. Et annet av hovedmålene er å øke allmennhetens tilgjengelighet til Mjøsas strandsone. 4. REGIONPARK MJØSA NOE FOR OSS Å INITIERE 5. NYE OFFENTLIGE UTREDNINGER (+ NHO) Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 7 av 18

8 Som skissen over viser har det vært mange utredninger som alle er relevante for Mjøsregionen. Mjøsa Strandeierforening har vært proaktiv der vi har sluppet til. I Bioenergistrategi for Innlandet er visjonen: Innlandet et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge den er skrevet av undertegnede. 6. METODIKK FOR ARBEIDET VDR MJØSA OG -STRENDENE Her benyttes den metodikk som NASA 4 benyttet blant annet da de gjennomførte måneekspedisjonen i juli Nå er metoden så alminnelig at det tas som en selvfølge og kalles ofte mål og resultatstyring. The Logical Framework Approach (LFA) Development Immediate Outputs Activities Inputs 4 National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og langsiktig utvikling av fly Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 8 av 18

9 Når utfordringen er kompleks og flere prosjekter skal gjennomføre s i parallell for å nå frem til målet er det viktig at de arbeider godt hver for seg og samlet at de har en samlende vektor mot målet. 5 Development Immediate Outputs Activities Inputs Development Immediate Outputs Activities Inputs Programme LFA - Projects run in a Programme Programme Objective Programme Outputs = Project Objectives Development Immediate Outputs Activities Inputs Development Immediate Outputs Activities Project 1 Project 2 Project n Inputs Dette er et program i en ideell organisasjon med frivillig og gratis innsats så metoden blir benyttet i det omfang som føles naturlig og nødvendig. Her vises noen nyttige og presise begreper. Bærekraft Effektivitet Relevans Virkning Program Produktivitet Resultatmål = Ressursinnsats Programmål Utv-/overordent mål Prosjektmål Mål Bærekraft Relevans Effektivitet Virkning Prosjekt Produktivitet Ressursinnsats Resultatmål Prosjektmål Utv-/overordnet mål Mål ProVerd AS JG side 7 5 SINTEF: A central tenet of analytical problem solving is your considering all the possible solutions to your problem exactly once; that is, your approach must be mutually exclusive and collectively exhaustive (sometimes written as mutually exclusive and completely exhaustive ) - or MECE (pronounced me see ) Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 9 av 18

10 Mjøsregionen 7. VISJON 6 /UTVIKLINGSMÅL Mjøsregionen - et kraftsentrum for bærekraftig verdiskaping der menneskene har opparbeidet seg høy livskvalitet. Utdyping: Mjøsregionen utgjør et kraftsentrum i Norge for verdiskaping innenfor næring, forskning/innovasjon/utdanning, helse og omsorg, politikk, offentlig forvaltning, frivillig foreningsvirksomhet, forvaltning av natur og kulturlandskap, samt friluftsliv og idrett. Regionen tilbyr høyverdig rekreasjon med basis i natur, kultur og et bredt tilbud av aktiviteter. Visjon Målsettinger Strategier Nåsituasjonen (karakteristiske trekk) Medlemmene får mest ut av medlemskapet ved at våre interesser kan håndteres i en større kontekst enn det vi kan klare på egen hånd. 8. PROGRAMMÅL Alle relevante aktører samhandler til det beste for regionen og for alle som holder til her og som besøker oss. Det er god fremdrift innenfor 2 programprosjekter og 20 prosjekter. Foreningen blir sett og tatt på alvor. Utdyping: Tre fylkesmenn, tre fylkeskommuner, syv kommuner (politikere og offentlig forvaltning), næringsliv, forskings-/innovasjons-/utdanninginstitusjoner, helse- /omsorgsetaten, politiet, frivillige organisasjoner og «folk flest» samhandler til det beste for regionen og alle aktørene som holder til i og som besøker regionen. Verdiskapingsprosjektene og de interne foreningsprosjektene har nådd sine mål. 9. PROSJEKT-/RESULTATMÅL 8 FOR (RESULTATER FRA) PROGRAMMET 6 Ingebrigt Steen Jensen: En visjon kan måles på én ting, nemlig om den virker det vil si om den gir retning, energi, mening og stolthet for dem som skal leve etter en. 7 Målsettinger bør være konkrete «end-state» beskrivelser. 8 Prosjekt er en arbeidsmåte for å gjennomføre aktiviteter for å nå et definert mål med definerte ressurser og med tilmålt tid. Det skal oppnevnes en prosjektleder med fullmakt til å sette inn ressursene og ansvar for at målet nås innenfor de rammer som er satt. Når målet er nådd vil som regel resultatet bli forvaltet av «linjen» - i dette tilfellet som en del av driften i foreningen Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 10 av 18

11 10. PROGRAMPLAN Ikke inkludert i denne versjonen. 11. PROGRAMBUDSJETT Ikke inkludert i denne versjonen. 12. BESKRIVELSE AV PROSJEKTENE 9 PROGRAMPROSJEKT I STRANDSONEPLANEN/TENKEDUGNAD Prosjektmål: 9 Prosjektmålene skal være «SMART»; specific, measurable, achieveable, result oriented and time limited Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 11 av 18

12 Rapporten Det gode liv ved Mjøsa med retningslinjer for planlegging i strandsona (Strandsoneplanen) er oppdatert og tatt i bruk. Det er iverksatt en policyendring fra kun verneaspektet til åpning for (nærings-) utvikling i strandområdene, foruten økning av allmennhetens tilgjengelighet til Mjøsas strandsone. Tid: Aktivitet : Delta i oppdatering av Strandsoneplanen. Ressurser : Styreleder følger opp dette. Prosjektleder: Christian. PROGRAMPROSJEKT II MJØSAS HAVNER OG STRENDER Prosjektmål: Mjøsa har minimum 12(?) fullskala havner der det skal være drikkevann, dusjmulighet, toalett, slipp, suge-/tømmestasjon for båtkloakk, bunkre-/ladestasjon og søppelstasjon. Det er kort vei til badestrand og kafé, samt til handlemulighet og kunst-/kulturtilbud. Mjøsa har minimum (tall?) småskala havner der det skal være toalett og søppelstasjon. Det er merket og god adkomst til havnene fra landsiden. Det er stier m/ rasteplasser mellom havnene. Kommunene ivaretar sitt ansvar for vann, avløp og renovasjon i havnene og på rasteplassene. Kommunene legger til rette for rent og rikt liv på og ved Mjøsa. Strand-/grunneiere ser sin besøkelsestid og utnytter mulighetene til aktivt å delta under utvikling av eksisterende havner og etablering av nye, samt etablering av stier og rasteplasser. Tid: Aktivitet : Komme med innspill til kommunene og oppmuntre strandeiere til å drive næring i strandsonen. Ressurser : Daglig leder og et styremedlem følger opp dette. Prosjektledere: Jørgen og Rolf FISKE OG FISKEFORVALTNING Prosjektmål: Bedre fiskeforvaltningen i Mjøsa og på den måten bedre fisket. Foreningen; administrerer innkrevingen av avgift for fiskekort (for å ha kontroll med dette) administrerer utsetting av fiskeyngel og andre bestandsfremmende tiltak er involvert i fiskeoppsynet (for å sikre fiskeforvaltningen) Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 12 av 18

13 Tid: Aktivitet i : Komme med innspill til Staten v/fylkesmannen i Oppland, blant annet under etablering av Stiftelse Mjøsa Fiskeadministrasjon. Ressurser : Daglig leder følger opp dette. Prosjektleder: Jørgen. Midtpartiet Allmennheten, herunder fiskere og grunneiere Fondet for fremme av fiske i Mjøsa (FFFM) Forvalter Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Forskrift om fiske i Mjøsa Stiftelsen Mjøsa Fiskeadministrasjon (SMF) Innkreving av avgift for fiskekort 3 3 Styret Bevilgning av penger til fremme av mjøsfiskens levekår Ivaretar Mjøsa Strandeierforening Fiskeoppsyn Strandsona Grunneiere Fiskeregler (innenfor rammen av forskriften) Utsteder/utøver 12.2 POLICY HOS 3 FYLKESMENN Se Programprosjekt I Strandsoneplanen/Tenkedugnad POLICY I 3 FYLKESKOMMUNER Se Programprosjekt I Strandsoneplanen/Tenkedugnad POLICY I 7 KOMMUNER Se Programprosjekt I Strandsoneplanen/Tenkedugnad MYNDIGHETSSTYRING OG REGULERING AV MJØSA Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 13 av 18

14 Prosjektmål: Myndighetene gjør jobben sin og GLB holder seg innenfor tillatt reguleringsområde. Tid: Aktivitet : Etablere god kontakt med NVE, GLB, Vassdragsforbundet og evt andre for å komme godt i gang med denne viktige saken. Ressurser 2015: Et styremedlem følger opp dette. Kilde: Erosjon som følge av stadig for høy vannstand skal benyttes som argument i sakens anledning <Som en ser har de ikke problemer med LRV men store problemer med HRV, særlig om sommeren. Det er snodig at flommen i Mjøsa år etter år kulminerer når den når dørstokkene på Strandtorget i Lillehammer. Holder GLB igjen i det lengste for å spare Lillestrøm-området der de har fortsatt å bygge i lavt lende?> Prosjektleder: Nils LOV OG ORDEN Prosjektmål: Politiet, Statens naturoppsyn (fiske), Miljødirektoratet og Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver gjør jobbens sin slik at Mjøsa er ren for ulovligheter og i ordets egentlige forstand. Tid: Aktivitet : Etablere god kontakt med Politiet, Statens naturoppsyn, Miljødirektoratet, Vassdragsforbundet evt andre for å komme godt i gang med denne viktige saken. Ressurser : Et styremedlem tar seg av dette. Prosjektleder: Nils HØRINGER OG SAMARBEID MED ANDRE Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 14 av 18

15 Prosjektmål: Vi vet hvem vi skal samarbeide med og samarbeider godt med disse. Tid: Aktivitet : Gjennomføre en web-basert kartlegging av interessenter og deres interesser i Mjøsregionen, herunder 3 Fylkesmenn, 3 fylkeskommuner og 7 kommuner. Ressurser : Et styremedlem følger opp dette. Prosjektleder: Nils INFORMASJON OG MEDIA Prosjektmål: Er synlig og akseptert på faglig grunnlag i media og den offentlige debatt på områder som vi har definert. Tid: Aktivitet : Innlegg i media. Ressurser : Styremedlemmer og daglig leder følger opp dette. Prosjektledere: Soneansvarlige. Prosjektkoordinator: Ola INITIERE REGIONALPARK MJØSA Utviklingsmål: Regionalpark Mjøsa er etablert. Prosjektmål: Utgangspunktet er at medlemmenes interesser best ivaretas ved at regionen samhandler godt i større enn vår kontekst og i alle sammenhenger (stridigheter skader trolig alle parter rundt Mjøsa over tid). Vi har fått «ballen til å rulle» i retning av Regionalpark Mjøsa og vi kan delta med det vi kan best. Tid: Aktivitet : Forstudie og forprosjektutvikling. Ressurser : Et styremedlem og et varamedlem følger opp dette. Prosjektleder: Henrik Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 15 av 18

16 Bevaring av naturlandskapet og vedlikehold av kulturlandskapet skal inkluderes i dette arbeidet. Et medlem i foreningen skriver 19/3-15: Det meste av strandsonen gror i dag helt igjen og er uframkommelig. Dette skyldes at beiting har opphørt og at vedhogst forekommer i svært liten grad. Unntaket fra gjengroing ser man helst der grunneiere har "tatt seg til rette" som myndighetene ofte uttrykker det, og ved gamle boliger ved stranda VANNKVALITET FORURENSNING Prosjektmål: Rent vann i Mjøsa Tid: Aktivitet : Delta i Mjøsaksjon II. Ressurser : Et styremedlem følger opp dette. Prosjektleder: Lars Ola KARTLEGGE EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR Se Programprosjekt II Mjøsas havner og strender NY NÆRING Se Programprosjekt II Mjøsas havner og strender NYE BRYGGER M/FASILITETER Se Programprosjekt II Mjøsas havner og strender NYE KUNST-, KULTUR- OG HISTORISKE PLASSER Se Programprosjekt II Mjøsas havner og strender NYE RASTEPLASSER Se Programprosjekt II Mjøsas havner og strender NYE BADEPLASSER Se Programprosjekt II Mjøsas havner og strender NYE FORBINDELSESLINJER Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 16 av 18

17 Se Programprosjekt II Mjøsas havner og strender NY TILGJENGELIGHET Se Programprosjekt II Mjøsas havner og strender SKILTING Se Programprosjekt II Mjøsas havner og strender INNSPILL TIL KOMMUNEPLANER Prosjektmål: Komme med innspill til kommuneplaner. Tid: Aktivitet : Forstudie og forprosjektutvikling. Ressurser : Daglig leder og relevante styremedlemmer følger opp dette. Prosjektledere: Soneansvarlige. Prosjektkoordinator: Jørgen. 13. AVSLUTNING Vi ønsker oss lykke til med et program som kan bli til nytte for styret (som redskap i arbeidet for medlemmene), til nytte for våre medlemmer til nytte for flere til. Større oppmerksomhet mot Mjøsa er til det gode for alle oss i Mjøsregionen! Biri, 1. oktober 2017 Jørgen Erik Galtestad jorgen@galtestad.no Daglig leder 14. REFERANSER Fylkesmannen i Hedmark: Det gode liv ved Mjøsa med retningslinjer for planlegging i strandsona (Strandsoneplanen) Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 17 av 18

18 Vedtekter for Mjøsa Strandeierforening. 15. DEFINISJONER LRV = Laveste tillatte regulerte vannstand; 119,33 moh (1,64) HRV = Høyeste tillatte regulerte vannstand; 122,94 moh (5,25) Tillatt regulerings intervall = 3,91 meter 100-meters-beltet = landområder 100 meter fra strandlinjen (målt horisontalt) ved HRV Strandsona = de land- og vannområder som står i innbyrdes direkte samspill økologisk og/eller bruksmessig både land- og vannarealer er altså inkludert <xxx> = metatekst, tekst om teksten Programdokument Mjøsa og Mjøsstrendene - Jørgen v7 Side 18 av 18