Strategidokument Larvik kommune Kommunestyrets vedtak

Transkript

1 Strategidokument Larvik kommune Kommunestyrets vedtak

2 Innhold Forord... 3 Oppbygging av strategidokumentet... 5 Strategidokument vedtak i sak 280/16, 14/ Vedtakspunkter knyttet til økonomi og rapportering... 6 Verbalvedtak Økonomiske oversikter Hovedprofil og prioriteringer i perioden Kommuneplanens samfunnsdel Utfordringer for kommunens fire roller Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel Fire målområder Kommuneplanens effektmål Planstrategi Organisasjonsutvikling Kommunens tjenesteområder Rapporteringsområdet Interne funksjoner Folkevalgte styringsorganer Revisjon og kontrollutvalg Sentrale administrative funksjoner Fellesutgifter NAV Hovedinntekter Finansielle transaksjoner Overføring til kirkelige fellesråd Overføringer til andre etter vedtak/avtale... 63

3 Tjenesteområdet Helse og omsorg Virksomhet for funksjonshemmede Arbeid og aktivitet Sykehjem Psykisk helse og avhengighet Larvik helsehus Hjemmetjenester Fellesfunksjoner Tjenesteområdet Kultur og oppvekst Skole Barnehage Barne- og ungdomstjenester Larvik læringssenter Kultur, idrett og fritid Stab Kultur og oppvekst Tjenesteområdet Areal og teknikk Larvik Brannvesen Landbruk Arealplan KMT-Forvaltning KMT Øya Byggesak Geodata Stab areal og teknikk Tjenesteområdet Eiendom Renhold Prosjekt, drift og vedlikehold Utvikling og forvaltning Stab eiendom Side 2 av 186

4 Forord Å skifte fokus Rådmannen legger med dette frem strategidokumentet med forslag til budsjett og handlingsplan for Larvik kommune for perioden Forslaget bygger på tidligere strategidokumentvedtak, vedtak i kommunestyret gjennom 2016, administrasjonens vurderinger og de eksterne rammebetingelsene som er definert gjennom lovgivning og økonomiske rammer i forslaget til statsbudsjett for Larvik kommunes viktigste oppdrag vil også i perioden 2017 til 2020 være å yte gode tjenester til innbyggerne og bidra til en samfunnsutvikling i tråd med vedtatte planer og prioriteringer. Dette er et omfattende oppdrag i en så stor kommune som Larvik. Kommunen har heller ikke ubegrensede ressurser i dette arbeidet. Også i dette strategidokumentet må rådmannen peke på at utbygging av tjenester og prioriteringer i strategidokumentet er gjort i lys av at kommunen har for knappe ressurser. Dette er en vurdering som gjøres ut fra den mengden oppgaver som skal utføres, de krav som stilles til kvaliteten på tjenestene og utviklingen i antallet brukere innenfor tjenesteområdene. Til tross for press på tjenestene og til tross for begrensede økonomiske ressurser, skal det også i de kommende årene gis gode og forsvarlige tjenester og det skal være mulig å oppnå tilfredsstillende resultater for samfunnsutviklingen. Hovedmålene i samfunnsplanen er økt befolkningsvekst og økt kompetanse blant innbyggerne. En befolkningsvekst på 1,5 % kan synes vanskelig å oppnå, men det er viktig å ha ambisiøse mål og kommunen har i perioder en vekst som er god, sammenlignet med veksten til de øvrige bykommunene i regionen. For kommunens tjenester er det viktig med langsiktige strategiske planer. Ved inngangen til perioden er de fleste temaplaner på plass. For rådmannen i en stor kommune, med begrenset økonomisk handlingsrom, er det viktig å styre og prioritere etter disse planene for å sikre ønsket måloppnåelse. Da kan også det politiske nivået gis en tilbakemelding som er strukturert, poengtert og i tråd med de vedtakene som er gjort. Å skape gode oppvekstsvilkår og gode rammer rundt det enkelte barns oppvekst og utvikling er en av de viktigste oppgavene i samfunnet. Dette har vært et viktig utgangspunkt for de prioriteringer som har vært gjort gjennom mange år i kommunen, både for det politiske- og administrative nivået. Det strategidokumentet som nå legges frem markerer et skifte i forhold til hva som må ha fokus i årene fremover. Larvik kommune har en befolkning med en forholdsvis stor andel gamle og vi har en befolkning med svært mange som vil bli gamle i løpet av ganske få år. Gjennom den fremlagte saken om omsorgsboliger viser administrasjonen hvilket behov som kan legges til grunn på dette området. Gjennom forslaget til strategidokument trekkes flere av tiltakene i planen frem og foreslås realisert. Det er viktig å tilrettelegge for at innbyggerne kan bo i eget hjem så lenge som mulig, men den fremtidige situasjonen innenfor pleie- og omsorgstjenester vil også kreve en markert økning i antallet boliger med ulik grad av omsorgstiltak knyttet til seg. I dette bildet hører også arbeidet med satsing på velferdsteknologi og selvhjelpstiltak hjemme. Tidlig utskriving fra sykehus gir en betydelig konsekvens for det kommunale tjenesteapparatet, slik vi har sett det gjennom Også antallet innbyggere med demens øker og krever en annen type oppfølging enn andre. Fra 1. januar 2017 trer Samhandlingsreformen i kraft på området psykisk helse og rus. Heller ikke på dette området har kommunen noe valg, vi må være forberedt og ha kapasitet til å yte tjenester som kan være både komplekse og vanskelige å planlegge. Ut fra dette vil rådmannen være tydelig på at også dagsorden og hovedfokus i den lokale prioriteringen vil bli tatt opp til vurdering. Å løse utfordringene innenfor helse og omsorg i den neste fireårs-perioden kan vanskelig gjøres uten at oppmerksomheten også på en tydelig måte rettes denne veien. På lengre sikt vil utfordringene innenfor dette området forsterke seg ytterligere år for år og kreve til dels dramatiske omstillingstiltak, omprioriteringer og strukturelle endringer. Larvik kommune vil ikke komme i en situasjon der de statlige overføringene gjennom inntektssystemet gjør denne situasjonen lettere. Kommunens økonomi vil være under press i perioden og det forventes å fortsette også i årene etter Det er likevel positive faktorer som fortjener å bli løftet frem. Inneværende år viser et driftsnivå som er under Side 3 av 186

5 kontroll og en gunstig skatteinngang. De målene for netto driftsresultat som er satt i rammesaken og vedtatt i juni vil for en stor grad bli oppfylt. Målene nås for 2017 og 2018, men det har vært nødvendig å redusere resultatgraden litt under det vedtatte målet for 2019 og Bakgrunnen for dette er at rådmannen har vurdert det som svært viktig å komme i gang med utbyggingen av omsorgsboliger og derfor har valgt å ta inn utbyggingen av Frøytunet og Kvelde i perioden. Det er også viktig å merke seg at dersom det vedtatte opplegget for 2018 og 2019 holder seg, så vil disponible driftsfond i 2019 nå 100 mill kr. Dette er et nivå som sikrer kommunen en reserve som kan møte endringer gjennom året. Viktig er det også å ta med i vurderingen at det i perioden ikke er budsjettert inntekter fra forvaltningen av Primæroppgavefondet. Arbeidet med sammenslåingen av Lardal og Larvik kommune vil fortsette i De mottatte sammenslåingsmidlene er ikke disponert i forslaget til strategidokument og holdes utenfor den ordinære driften av de to kommunene. Arbeidet med etableringen av nye Larvik kommune vil sette sitt preg på planperioden, både de politiske prosessene og den administrative forberedelsen som gjøres. Strategidokumentet viser kommunens prioriteringer og ønskede resultater i fireårsperioden frem mot Dokumentet inneholder både budsjett og økonomiplan i henhold til kommunelovens bestemmelser og periodens handlingsdel for Kommuneplan Side 4 av 186

6 Oppbygging av strategidokumentet Forord Budsjettvedtak Vedtak i KST 280/16 inklusive endringer, noter og verbalvedtak Hovedoversikter/budsjettskjemaer Om kommunale resultatbegrep Hovedprofil og prioriteringer I denne delen gjengis vedtatt mål og strategier for perioden , slik dette er vedtatt i Kommuneplanens Samfunnsdel Videre beskrives kort hvilket utfordringsbilde en ser for perioden, og som forslaget forholdet seg til. Deretter beskrives hvordan Kommuneplanens samfunnsdel følges opp de fire kommende årene. Det fremgår hvordan en vil følge opp de to hovedutfordringene (befolkningsvekst og kompetanse/utdanning) og hvordan en vil følge opp de fire målområdene. Organisasjonsutvikling Under organisasjonsutvikling beskrives kort status hva gjelder organisering, ledelse og arbeidsmiljø. Videre hvilke utfordringer en ser framover, hvilke mål en vil arbeid mot og hva slags effekt en vil oppnå for disse målområdene. Til slutt beskrives hvilke innsatsområder en vil prioritere i perioden. Tjeneste- og rapporteringsområder Inndelingen følger modell for administrativ organisering. De fire tjenesteområdene samsvarer med ansvarsområdet til de fire kommunalsjefene. Under hvert tjenesteområde omtales kort det enkelte virksomhetsområdet, som samsvarer med administrativ organisering av styringsnivå 2 (virksomhetslederne). Tjenesteområdene presenteres i denne rekkefølgen: Interne funksjoner (Politisk styring, sentral stab/støtte, NAV og diverse overføringer) Helse og omsorg Kultur og oppvekst Areal og teknikk Eiendom I økonomitabellen for hvert tjenesteområde fremgår det hvordan samlet økonomiramme fordeles på de administrative virksomhetene som bidrar til denne tjenesten. I dokumentet er tiltakene beskrevet med tekst og beløp under de enkelte virksomheter/ rapporteringssområder. Det følger derfor ikke et eget vedlegg med denne oversikten slik det gjorde for strategidokument Støttedokument Ståstedsanalyse 2016 basert på endelige KOSTRA-tall 2015 ligger elektronisk på følgende nettside: Side 5 av 186

7 Strategidokument vedtak i sak 280/16, 14/ Vedtakspunkter knyttet til økonomi og rapportering I tillegg til kommunestyresak 280/16 er også konsekvensene av følgende kommunestyrevedtak tatt med i tabellen over endringer (dette er avklart med kommunerevisjonen): KST 162/16 Fleksibel tilskuddsordning KST 252/16 Kartlegging av mobil- og bredbåndsdekning i Larvik kommune KST 259/16 Dykkerberedskap 1. Strategidokument , med mål og økonomiske rammer pr virksomhet, slik det framgår av Strategidokumentet, vedtas i samsvar med rådmannens innstilling. 2. Det første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2017 med en samlet ramme til fordeling drift på mill kr, iht Budsjettskjema 1B (side 6)i Strategidokumentet, og en brutto utgiftsramme på 715 mill kr for investeringsbudsjettet iht årets finansieringsbehov i «Oversikt investering og finansiering» (side 28) i Strategidokumentet. 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2017 fastsettes til 614 mill kr iht sum utgifter i Budsjettskjema 4 Oversikt investeringer (side 8), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonene presentert under de enkelte tjenesteområder. 4. I henhold til rådmannens forslag kan det tas det opp eksterne lån til investeringer med til sammen inntil kr i Dette er inkludert gjenbevilgning av kr fra 2016, iht også punkt 6 i forslaget til vedtaket. Rådmannen gis fullmakt til å bestemme tidspunkt og betingelser for låneopptak. Dette gjelder også valg av långiver og låneform innenfor den låneramme som vedtas av kommunestyret. Lånenes avdragstid settes lik det som maksimalt er mulig etter gjennomsnittlig avskrivningstid for anleggsverdi-porteføljen i kommunens regnskap pr (minimumsavdrag). 5. Det tas opp lån begrenset oppad til 70 mill kr innenfor ordningen med Startlån i Husbanken i Oppstår det behov for ytterligere låneopptak i løpet av 2017, tas det opp som egen sak i kommunestyret, eventuelt ved behandlingen av kvartalsrapport 1 eller Det gjenbevilges brutto kr til finansiering av tidligere vedtatte investeringer som ikke er fullført eller forventes å være fullført pr Rådmannen får fullmakt til å budsjettregulere investeringsbudsjettene i 2016 og 2017 i samsvar med en slik gjenbevilgning (nedregulering i 2016 og oppregulering i 2017). 7. Kommunale gebyrer, betalingssatser mv skrives i 2017 ut etter satser som fastsettes i særskilte saker. Skatt på inntekt og formue innkreves etter maksimalsatser. 8. Rådmannen gis fullmakt til å budsjettregulere avsetninger på tjenesteområde Fellesutgifter knyttet opp mot pensjon og lønnsoppgjør og fordele på virksomhetene/rapporteringsområdene. 9. Avkastningen av POF fra og med 2017 benyttes til ekstraordinær nedbetaling av lån og til oppgradering av skolebygg. Det tas nærmere stilling til dette når det samlede regnskapsresultatet er klart og avgjør i hvilken grad det er rom for dette. 10. I 2017 rapporterer rådmannen kvartalsvis til kommunestyret når det gjelder den regnskapsmessige og driftsmessige utviklingen i kommunen. Kvartalsrapport for første kvartal fremmes til behandling i komiteer/formannskap/kommunestyrets møte i april/mai. Kvartalsrapport 2 (halvårsrapport) legges frem til behandling i komiteer/formannskap/kommunestyrets første møter etter sommeren. Det fremmes ingen 3. kvartalsrapport. med følgende endringer, som vil bli innarbeidet i vedtatt Strategidokument: Side 6 av 186

8 ENDRINGER TIL RÅDMANNENS FORSLAG: Driftsbudsjettet (Beløp i 1 000) Netto driftsresultat Rådmannens forslag Endringer: Interne funksjoner Helse og omsorg Kultur og oppvekst Areal og teknikk Eiendom Totale endringer Inndekning Antatt effekt av statsbudsjettet (Note1) Andel ekstra avkastning POF-fondet (Note 2) Barnehager - strukturelle endringer (Note 3) Nye arbeidsplasser (Note 4) Utsettelse bygging Brunla/Stavern skoler (Note 5) Sum inndekning Nytt forslag til netto driftsresultat Interne funksjoner: Virkemidler for økt tilflytning (Note 1) 100 Virkemidler for økning av arbeidsplasser, fagbrev for alle (Note 2) Vekstprogram for gründerbedrifter for morgen- dagens næringsliv og innovasjon (Note 3) "Smartby"-strategi (Note 4) 100 Kompetanseutvikling livsløpsanalyser og miljøvurderinger i anskaffelser (Note 5 og 23) Tilskudd The Thor Heyerdahl Institute (Note 16, pkt 1) 0 Tilskudd Dyrebeskyttelsen (Note 16, pkt 5) 30 Tilskudd Vennskapsbyer (Note 16, pkt 7) 200 Tilskudd Poesipark (Note 16, pkt 8) 200 Tilskudd Kaninavlslag (Note 16, pkt 10) 20 Tilskudd Matfestival - lokal mat (Note 16, pkt 11) 50 Økning drift kirker, inkl ENØK-tiltak (Note 20) KST 252/16 Kartlegging av mobil- og bredbåndsdekning i Larvik kommune (Note 29) Sum interne funksjoner Helse og omsorg Transport for eldre (Note 6) Reversere redusert aktivitet på Huset (Note 8) Gyda - oppstart 2017 (Note 9) Økt ramme (Note 10) Besparelser pga økt ramme (Note 11) Tilskudd Kultur og omsorg (Note 16, pkt 3) 100 Tilskudd Trivselstiltak for eldre (Note 16, pkt 4) 100 Sum Helse og omsorg Side 7 av 186

9 Driftsregnskapet Kultur og idrett Home start / 0,5 stilling (Note 7) Skole - økt antall lærere ungdomstrinn (Note 12) Skole - SIKT 3 - drift (Note 13) Styrking av handicapidretten (Note 14) Barne- og ungdomsarbeid (Note 15) Tilskudd Kaupang-prosjektet (Note 16, pkt 2) 100 Tilskudd Tiki festival (Nore 16, pkt 6) 80 Tilskudd Larvik Barokk (Note 16, pkt 9) 285 Fleksibel tilskuddsordning (Note 24) Sum Kultur og oppvekst Eiendom Midler til vedlikehold etter omprioritering 2016 (Note 17) Tilstandsanalyse med vedlikeholdsplan (Note 18) Kompetanseutvikling, livsløpsanalyser og BREEAM i anskaffelser (Note 19) Sum Eiendom Areal og teknikk Vedlikehold private veier (Note 21) Regulering av gang- og sykkelveier (Note 22) Dykkerberedskap (Note 30) Sum Areal og teknikk Sum endringer Netto endring Disse endringene påvirker netto driftsresultat: Forskuttering dispfond for økt avkastning POF-fondet i Netto driftsresultat Side 8 av 186

10 ENDRINGER TIL RÅDMANNENS FORSLAG: Investeringsbudsjettet: Tjølling kirkegård (Note 24) Stiftelsen Realfag - Mattepark i Hammerdalen (Note 25) Kvelde kirkegård - prosjektering (Note 26) Vedlikehold kommunale bygg (Note 27) Dykkerberedskap - investering (Note 30) Brunla/Stavern skole, utsettelse (se Noter til inndekningen, 5) Brunla/Stavern skole, utsettelse, inventar (se Noter til inndekning, 5) Sum endring investering Finansiering: Kompensert mva-avgift Dekkes av disposisjonsfond (Note 30) Endring i lån Noter/anmerkninger til vedtaket: Noter til inndekningen: 1 Antatt effekt av statsbudsjettet. Effekt øremerkede midler fra statsbudsjettet. 2 Andel ekstra avkastning POF-fondet. Beløpet tilsvarer økte rammer på eiendom i 2017, og tas fra disposisjonsfondet da det vil komme en ekstraavkastning POF fondet i 2016 utover budsjett og inneliggende tall. 3 Barnehager strukturelle endringer: Forventet effekt av strukturelle endringer i forbindelse med overkapasitet på barnehageplasser i henhold til revisjon av barnehageplan. 4 Nye arbeidsplasser: Effekt av økt tilsetting av unge innbyggere i arbeidslivet. 5 Utsettelse bygging Brunla/Stavern skoler Sparte midler (renter og avdrag) i påvente av planarbeid, i henhold til revisjon av skolebruksplan. (Utsettelsen medfører også endring i investeringsrammen i økonomiplanperioden. Denne er justert inn i tillegg til oppsettet i opprinnelig vedtak.) Noter til økningene lagt på de enkelte tjenesteområder: 1 Utarbeide forslag om konkrete virkemidler inkluderte økonomi og forventede effekter for tilflytting til Larvik av innbyggere i aldersgruppen år. Tiltakene skal gi en katalysatoreffekt og være målrettet mot aldersgruppen, sak legges fram for kommunestyret våren Utarbeide forslag om konkrete virkemidler inkluderte økonomi og forventede effekter for økning av arbeidsplasser for unge voksne som har avsluttet videregående skole, sak legges fram for kommunestyret våren Dette gjøres i tett samarbeid med ifokus, der en legger opp til at en del av tiltakene og finansiering gjøres av ifokus. 3 Utarbeide strategi og handlingsplan med konkrete og målrettede virkemidler med forslag til økonomiske rammer og forventede effekter. Sak legges fram for kommunestyret våren Side 9 av 186

11 4 Utarbeide en Smartby-strategi med et spesielt fokus på: a. Hvordan kommunen kan ivareta sine behov for utvikling og omstilling ved å benytte seg av lokale leverandører. b. Stimulering av teknologiske Smartby-løsninger som virksomhetene kan kommersialisere og selge til andre. Sak legges fram for kommunestyret våren I henhold til Rådmannens kommentarer til fellesforslag Klima- og energiplan. (Likelydende bevilgning til Areal og teknikk legges også til Innkjøpsfunksjonen innen rapporteringsområdet Interne funksjoner.) 6 Transport for eldre Ingen tekst. 7 Home start 1/2 stilling Ingen tekst. (Tiltaket er lagt til Barne- og ungdomstjenester i tjenesteområdet Kultur og oppvekst.) 8 Redusere aktivitet på Huset Ingen tekst. 9 Gyda oppstart 2017 Ingen tekst. 10 Økt ramme Det utarbeides tiltak sammen med HOK med en retning om økt brukerinvolvering og aktivisering med fokus på hjemmetjenestene og som ivaretar konklusjonene i ressursrapporten. Økt satsing på rus og psykologi skal også være ivaretatt. Det ventes at tiltakene vil gi besparelser i forhold til en videreføring av dagens tjenester. Besparelsene dokumenteres. Ramme er redusert i 2017, da tiltak ikke forventes iverksatt før Besparelser Ingen tekst. (Se Note 10.) 12 Skole økt antall lærere ungdomstrinn Statlig tilskudd avsluttes våren 2017, totalt 9,656 mill kr i Noe er kompensert i økonomiplanen. Dette er mellomværende mellom dagens tilskudd, og tiltak som er vedtatt i økonomiplan. Beløpet er øremerket virksomheten Skole, men ikke nødvendigvis ungdomsskolen alene. 13 Skole SIKT 3 drift Ingen tekst. 14 Styrking av handicapidretten Ingen tekst. 15 Barne- og ungdomsarbeid Hjelpetiltak for vanskeligstilte barn og ungdom 16 Sum tilskudd, se spesifikasjon under Ingen tekst (Tilskuddene er lagt til tjenesteområdet Kultur og Oppvekst, men noen av dem hører naturlig inn under andre tjeneste-/rapporteringsområder, se spesifisert hvor de er lagt.) 1 The Thor Heyerdahl Institute: (Bevilgning ligger allerede inne i rammen på Interne funksjoner. Midlene er ikke lagt inn. Avklart med revisjonen.) 2 Kaupang prosjektet: (legges til tjenesteområdet Kultur og oppvekst, Kulturavdelingen) 3 Kultur og omsorg: (Er foreløpig lagt til tjenesteområdet Helse og omsorg.) 4 Trivselstiltak for eldre: (Er foreløpig lagt til tjenesteområdet Helse og omsorg.) Side 10 av 186

12 5 Dyrebeskyttelsen: (Er lagt til rapporteringsområdet Interne funksjoner.) 6 Tiki festival: (Er lagt til tjenesteområdet Kultur og oppvekst, Kulturavdelingen.) 7 Vennskapsbyer: (Er lagt til rapporteringsområdet Interne funksjoner, Fellesutgifter.) 8 Poesipark: (Er lagt til rapporteringsområdet Interne funksjoner, Overføringer til andre etter vedtak/avtale.) 9 Larvik Barokk: (Er lagt til tjenesteområdet Kultur og oppvekst, Kulturavdelingen.) 10 Kaninavlslag: (Er lagt til rapporteringsområdet Interne funksjoner, Folkevalgte styringsorganer.) 11 Matfestival, lokal mat: (Er lagt til rapporteringsområdet Interne funksjoner, Folkevalgte styringsorganer) 17 Midler til vedlikehold etter omprioritering 2016 Eiendom har i 2016 vært nødt til å bruke ca 2 mill kr av vedlikeholdsbudsjettet til flytting av paviljongene etter Hovland barnehage. For å minske vedlikeholdsetterslepet økes rammen for 2017 tilsvarende, slik at utsatt vedlikehold i 2016 kan tas i Tilstandsanalyse med vedlikeholdsplan Pr i dag har kommunen kun oversikt over vedlikeholdsbehov på bakgrunn av dagens tilstand/funn. I forbindelse med forvaltningsrevisjonsprosjektet "Eiendomsforvaltning" i Larvik kommune, så anbefaler revisor blant annet at en "videreutvikler planleggingen av vedlikeholdet". I den forbindelse så er det behov for å kartlegge alle bygningsdelene i kommunens eiendomsmasse, slik at det kan lages en vedlikeholdsplan i hele byggenes levetid. Dette er et omfattende og tidkrevende arbeid som det må leies inn kapasitet til. 19 Kompetanseutvikling livsløpsanalyser og BREAM i anskaffelser I henhold til Rådmannens kommentarer til fellesforslag Klima- og energiplan. 20 Økning drift kirker inkludert ENØK-tiltak (Overføringer til LKFR hører inn under rapporteringsområdet Interne funksjoner, det er flyttet dit.) 21 Vedlikehold private veier Ingen tekst. 22 Regulering av gang- og sykkelveier Undergangen på Elveveien skal inkluderes. 23 Kompetanseutvikling livsløpsanalyser og miljøvurdering i anskaffelser I henhold til Rådmannens kommentarer til fellesforslag Klima- og energiplan. (Er lagt til rapporteringsområdet Interne funksjoner, Innkjøpsfunksjonen.) 24 Tjølling kirkegård Ingen tekst. 25 Stiftelsen realfag Mattepark i Hammerdalen Kommunen bidrar i samarbeid med næringsliv, fylke mv. (Investeringsprosjektet innebærer at kommunen må eie investeringen, tiltaket kan ikke være et tilskudd til en stiftelse eller fylkeskommunen.) 26 Kvelde kirkegård Ingen tekst. 27 Vedlikehold kommunale bygg Ingen tekst. 28 (KST162/16 og 262/16 Fleksibel tilskuddsordning. Tjenesteområdet Kultur og oppvekst, ved Kulturavdelingen har ansvar for å administrere ordningen. Det er avklart med revisjonen at den kan medtas.) 29 (KST 252/16 Kartlegging av mobil- og bredbåndsdekning i Larvik kommune, sak behandlet i samme møte som Strategidokumentet.) 30 (KST 259/16 Dykkerberedskap, sak behandlet i samme møte som Strategidokumentet. Vedtaket har følger både for drifts- og investeringsbudsjettet.) Side 11 av 186

13 Verbalvedtak Vedtatt 15/ i sak 020/17 Strategidokument oppfølging av stortingets budsjettvedtak og realitetsbehandling av verbalforslag. 1 Sponsorprogram Larvik kommune vedlikeholder flere park/friområder, herunder lekeplasser. Dette koster kommunen årlig 10,5 millioner kroner. Rådmannen får i oppdrag å invitere næringslivsaktører til å delta i et sponsorprogram etter prinsippet «adopt an highway», der aktørene adopterer en lekeplass, et friområde eller liknende. Bedriften betaler lokale frivillige lag og foreninger, herunder velforeninger som påtar seg ansvaret for vedlikeholdet. Kommunen skal ha en koordinerende rolle der dette er nødvendig. Rådmannen kontakter Larvik næringsforening for å undersøke muligheten for et samarbeid i tråd med ovenstående. 2 Blokkhusene i Stavern Som en viktig del av den ytre befestningen av Fredriksvern Verft ble 3 blokkhus oppført på strategiske fjelltopper rundt Stavern. Blokkhusene ble oppført i tidsrommet To av disse er bevart og har lenge vært under kommunalt eie. Byggene er av nasjonal betydning, både forsvarshistorisk og kulturminnefaglig. Det er urimelig at vedlikehold av disse byggene skal belastes kompetanse og kommunale budsjetter. Kommunestyret ber om at det innledes forhandlinger med rette statlige myndighet om overtakelse av byggene. 3 Bærekraftig byutvikling Kommunestyret ønsker å sette «byutvikling» høyt på dagsorden i Vi går inn i en tid som krever felles løft og alle folkevalgte har et ansvar. Vi har klare mål på befolkningsvekst, næringsvekst, økt kompetanse i befolkningen og «grønt skifte», så Kommunestyret mener vi må bygge videre på det som er vårt vekstpotensial. Sørge for god offentlig service til næringslivet, god infrastruktur til næringslivet, grønne næringer, bedre miljøvennlige transportløsninger og kollektivknutepunkt er sentrale elementer i en «byutvikling». Kommunestyret vil fortsatt satse på satsningsområdene i vedtatte bolig og næringsplanen med økt vekt på «grønne» løsninger som gir oss vekst og utvikling og ønsker en bred forankring og deltagelse. Kommunestyret ber rådmann legge frem en sak til politisk behandling i løpet av første kvartal som omhandler og fremmer bærekraftig byutvikling, strategier, satsninger, tiltak og fremdrift for å og oppnå vekst og utvikling. 4 Trepartssamarbeid Kommunestyret ønsker et konstruktivt samarbeid mellom folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte for fornyelse av kommunesektoren og bidra til det grønne skiftet. Kommunestyret vil ha en møteplass der avtalepartene treffer folkevalgte i den hensikt å gjøre kommunen til en bedre plass å bo og arbeide i. Dette for å gi folkevalgte et bedre beslutningsgrunnlag. Rådmann bes om å legge frem en sak til politisk behandling i løpet av første kvartal Styringssignaler og utviklingsfond Det opprettes et fond for grønn omstilling. Dersom tiltak under "styringssignaler" eller Klima- og energiplan, når de enkelte sakene fremmes, skulle gi netto kostnad (kostnader minus innsparinger i langtidsbudsjettperioden), forutsettes dette dekket innenfor utviklingsfondets rammer. Dette behandles i detalj i den enkelte sak, eller i kvartals- eller halvårsrapport slik rådmannen foreslår. Fondet opprettes nå og styrkes ved disponering av årlige overskudd, på linje med disposisjonsfondet. 6 Eiendomskomité og -oppgaver Ved nyorganisering fra vurderes det å opprette en eiendomskomité, som gis mandat og ansvar for politisk styring av eiendomsavdelingens virksomhet med hensyn til bruk og utvikling av egne og leide eiendommer, planmessig vedlikehold, ENØK-tiltak, vurdering av behov for nybygg veiet mot bruk og vedlikehold av egne bygg, avhending og utvikling før eventuelt salg samt fungere som byggekomité for byggeprosjekter. Det vises til pågående arbeider med plan for disponering av nye og gamle kommunale bygninger, kartlegging og vurdering av mulige ENØK-tiltak, Forvaltningsrevisjonsprosjektet Eiendomsforvaltning og melding om vedlikeholdsetterslep. Komitéen rapporterer til Formannskapet. Side 12 av 186

14 Økonomiske oversikter Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Oppr bud Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Side 13 av 186

15 Regnskap Oppr bud Økonomiplan Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+) /mindreforbruk (-) Side 14 av 186

16 Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Beløp i Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 15 av 186

17 Oversikt Investering og finansiering Beløp i 1000 Økonomiplan Nye investeringer Nye selvkost investeringer Eksisterende investeringer Eksisterende selvkost investeringer Utlån Husbanken Egenkapitalinnskudd KLP Startlån - avdrag til husbanken Sum finansieringsbehov Låneopptak Innlån Husbanken Mottatte avdrag på utlån Øremerkede investeringstilskudd Mva kompensasjon Bruk av disposisjonsfond Salg eiendeler Startlån - avdrag til kommunen Sum finansiering Sum finansieringsbehov Sum finansiering Udekket finansiering Side 16 av 186

18 Om kommunale resultatbegrep Bruken av ulike mål på kommunalt regnskapsresultat kan være egnet til å forvirre. I Kommunelovens 48 om årsregnskap og årsberetning omtales regnskapsmessig mer- og mindreforbruk, mens det i den obligatoriske hovedoversikten over kommunens drift er innført begrepene brutto og netto driftsresultat. Nedenfor omtales disse og andre resultatbegreper. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk Når en kommune har høyere utgifter eller lavere inntekter enn budsjettert blir det gjerne sagt at kommunen går med underskudd. Mer presist er det å si at kommunen har et regnskapsmessig merforbruk. Dette behøver imidlertid ikke bety at kommunens økonomi er svekket sammenlignet med fjoråret. Anta at det er budsjettert med en avsetning på 100 mill kr til å styrke egenkapitalen, men at beløpet må reduseres til 50 mill kr i regnskapet som følge av et merforbruk i tjenestene eller sviktende inntekter. Til tross for et negativt budsjettavvik vil driftsresultatet fortsatt være positivt. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat utgjør differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, der driftsutgiftene også inkluderer avskrivninger. Dette er således et mål på om kommunens driftsinntekter over tid bærer driftsutgiftene. Et positivt brutto driftsresultat vil være nødvendig dersom finansutgiftene (renteutgifter og avdrag) er større enn finansinntektene (renteinntekter og utbytte). Begrepet blir relativt lite benyttet. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er det mest brukte resultatbegrepet i kommunesektoren. Dette resultatet framkommer som en differanse mellom driftsinntekter, driftsutgifter og netto finansutgifter. Resultateffekten av avskrivningene er her eliminert. Om kommunen har holdt seg innenfor budsjettet er derimot ikke et tema for dette begrepet. Et positivt netto driftsresultat er en forutsetning for å kunne egenfinansiere investeringer (redusere nye lånopptak) og bygge opp disposisjonsfond (etablere buffere). En svakhet ved netto driftsresultat er at det ikke gir et tilstrekkelig godt bilde av den mer langsiktige utviklingen i en kommunens økonomi. Et lavt vedlikeholdsnivå vil for eksempel påvirke driftsresultatet positivt. En annen innvending er at avdrag og ikke avskrivninger inngår i resultatbegrepet, slik at kapitalslitet ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Dette er et argument for at kommunene bør ha et netto driftsresultat som tilsvarer minst 1,7 prosent av driftsinntektene. Et annet forhold er at avsetninger til bundne fond (øremerkete formål) vil bidra til positive netto driftsresultat i det året pengene settes av i regnskapet, men vil svekke resultatet tilsvarende når midlene skal brukes i driften et senere år. Endringer i pensjonspremieavvik og dekning av tidligere års underskudd vil også påvirke driftsresultatet, uten at disse forholdene bidrar til å gi et bilde på den reelle økonomiske situasjonen i det aktuelle regnskapsåret. Alternative resultatbegrep Flere alternative resultatbegreper er lansert, både i enkeltkommuner og i mer sentrale fora. Hensikten er å få et bedre bilde på den mer langsiktige utviklingen i økonomien. Kommunal Rapport benytter begrepet korrigert netto driftsresultat som eliminerer oppbygging av nye premieavvik (kunstig inntekt) og bruk av/ avsetning til bundne fond (i all hovedsak selvkostfinansierte tjenester). Side 17 av 186

19 Strategidokument Kommunestyrets vedtak Hovedprofil og prioriteringer i perioden Side 18 av 186

20 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunestyret vedtok gjeldende plan i møte 22. mai 2013, sak 069/13. I gjeldende plan er to mål gitt spesiell oppmerksomhet for perioden: Det skal oppnås en årlig vekst på 1.5 % i befolkningen i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. Videre framgår av planen hvilke kjennetegn en ønske å utvikle for følgende fokusområder: Engasjement og alles deltakelse Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd Et like verdig liv for alle Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar Planen inneholder ønsket effekt på ni indikatorer: Omdømme, frivillig aktivitet, befolkningsvekst, skatteinntekt, arbeidsplassdekning, arbeidsplasser, frafall fra videregående skole, boligbygging og energiforbruk. Planen fastlegger hvilke strategiområder en vil benytte: Ledelse (hvor godt leder vi), ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte), partnerskap (har vi forpliktende partnerskap med våre viktigste partnere), økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser), bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur), teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) og arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere/brukere). Planen fastlegger planmodell, langsiktig planstrategi og overordnet arealstrategi: Planstrategien fastlegger hvilke planer som skal utarbeides for å nå mål på prioriterte politikkområder. Bærende prinsipper i arealstrategien er: Bærekraftig utbyggingsmønster: Prioriterte utbyggingsområder ligger innenfor «Sommerfuglen» for å verne dyrkbar mark og gi grunnlag for en attraktiv byutvikling. Tydelig senterstruktur: Larvik by er Regionsenter. Stavern by er Områdesenter. Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen er Lokalsenter. Miljøvennlig transportsystem: Sentrumsnær jernbanestasjon og kollektivknutepunkt, prioriterte kollektivakser fra Stavern til Gon, og fra Bommestad til Klova. Larvik Havn utvikles som regionalt logistikk-knutepunkt. Gang- og sykkelveier prioriteres i henhold til senterstruktur og utbyggingsmønster. Side 19 av 186

21 Utfordringer for kommunens fire roller Kommunenes rolle i norsk forvaltning bygger på fire søyler: Ivareta det lokale folkestyret Yte velferdstjenester Utøve myndighet Bidra til samfunnsutvikling For perioden 2017 til 2020 er det knyttet følgende utfordringer og muligheter til de ulike søylene: Ivareta det lokale folkestyret Lokaldemokratiet er en fundamental del av et godt fungerende demokrati. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret, og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Med kommuner som ramme gir lokaldemokratiet innbyggerne muligheter for deltakelse og engasjement i det offentlige livet. Kommunene representerer nærhet og muligheter for innflytelse. Det er innbyggerne som velger lokalpolitikere, som i neste omgang tar viktige lokale beslutninger. Gjennom nærhet mellom velgerne og de folkevalgte har innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen. Innbyggerne kan reagere på offentlige beslutninger overfor valgte representanter både lokalt og regionalt. Det klassiske verdigrunnlaget for et lokalt selvstyre er demokrati, frihet og effektivitet. Dette er verdier som er tett sammenkoblet. Kommunenes frihet i den lokale politikkutformingen gir mulighet for lokal tilpasning, effektiv utnyttelse av ressursene og gjør det meningsfullt å delta i den lokalpolitiske prosessen. Kommunene er imidlertid gitt ansvar for sentrale velferdsoppgaver som er knyttet til nasjonalpolitiske mål, og det er derfor også behov for statlig styring av kommunesektoren for å sikre at disse blir ivaretatt og at ulikheten i tilbudet fra kommunene ikke blir for ulikt. Mulige utfordringer i perioden: Sikre innbyggernes medvirkning i store plan- og utviklingsprosesser Skape engasjement for lokaldemokratiet i ny kommune fra 2018 Muligheter i perioden: Muligheter i perioden: Arbeide frem nye former for medvirkning og engasjement hos innbyggere Forme en fornying av folkevalgtrollen ved overgang til ny kommune fra 2018 og første ordinære valg i ny kommune 2019 Yte velferdstjenester Kommunene har et overordnet ansvar for velferdstilbudet til sine innbyggere. De har blant annet ansvar for grunnskoleopplæringen, barnehager, sosialtjenesten, primærhelsetjenesten og pleie- og omsorgsoppgaver. Kommunene med sitt brede samfunnsansvar er viktige i folks hverdag. Kommunene er derfor sentrale for å bygge grunnleggende legitimitet til lokaldemokratiet. Velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn er en avgjørende forutsetning for et godt velferdssamfunn. Nærhet til innbyggerne gir kommunen bedre forutsetninger enn staten for å tilrettelegge for effektiv tjenesteproduksjon innenfor en rekke av de viktigste velferdsoppgavene. Behovene for og ønskene om hvilke oppgaver som skal prioriteres kan variere fra kommune til kommune. Kjennskap til innbyggernes behov og ønsker gir muligheter til å prioritere ressursene i samsvar med innbyggernes preferanser. Kommunenes brede oppgaveportefølje gir også gode forutsetninger for å se ulike tjenesteområder i sammenheng. Resultatet er løsninger der ressursene blir brukt i samsvar med lokale behov. Samtidig er det viktig, spesielt når det gjelder sentrale velferdstjenester, at hensynet til likeverdighet i tjenestetilbudet sikres. Det er derfor nødvendig med en viss statlig styring for å ivareta hensynet til likeverdighet i tjenestetilbudet. Side 20 av 186

22 Mulige utfordringer i perioden: Tilpasse kommunens velferdstjenester til endringene i befolkningssammensetningen i Larvik (forholdsmessig flere eldre). Møte økte forventninger og krav om kvalitet og kvantitet i tjenestene uten økte økonomiske rammer til å møte dette (eks. innen helse/omsorg og barnevern). Sikre kompetente fagmiljøer og god samhandling i tjenestene. Muligheter i perioden: Innovasjon i tjenestene, med fokus på bruk av velferdsteknologi. Prioritere tydelig, samt holde fast ved valgt retning i planer for utvikling av tjenestene. Utvikle kommunen som en attraktiv arbeidsplass og med et godt lederskap. Utøve myndighet Kommunene er myndighetsutøvere i en rekke sammenhenger, for eksempel på saker etter sosial- og helselovgivningen, plan- og bygningsloven og tilskuddsforvaltning til frivillige lag. På mange områder har kommunene myndighet til å fastsette påbud og forbud eller gi tillatelser, tilskudd og bevillinger. Dette er disposisjoner som kan være bestemmende for enkeltindividers, bedrifters eller organisasjoners rettigheter og plikter. Dette stiller krav til juridisk og sektorfaglig kompetanse i den kommunale forvaltning. Både kommunenes rolle som velferdsprodusenter og som myndighetsutøvere gjør hensynet til rettssikkerhet viktig i forholdet mellom kommunene og innbyggerne. Begrunnelsen for å legge myndighetsoppgaver til kommunene er ofte at de krever utøving av lokalt skjønn, enten politisk eller administrativt. Samtidig er innbyggernes rettssikkerhet en begrunnelse for statlig styring av kommunesektoren. Rettssikkerhet innebærer at den enkelte skal være sikret mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, at den enkelte skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. Det stilles krav både til selve saksbehandlingen og til innholdet i de vedtak som fattes. For eksempel stiller forvaltningsloven krav til habilitet, og setter frister for saksbehandlingstid. Krav om habilitet innebærer at den som behandler saken skal være upartisk, og at det er en viss avstand mellom de som fatter beslutninger og de beslutningen gjelder. Avgjørelser som fattes skal være i tråd med lover og forskrifter. Dette stiller for eksempel krav til kompetanse hos saksbehandleren. Mulige utfordringer i perioden: Ivaretakelse av rettsikkerhet og likebehandling kan utfordres av økende grad av press fra ulike særinteresser og prioritering med bakgrunn i medieoppslag. Store krav til juridisk og sektorfaglig kompetanse i den kommunale forvaltning. Muligheter i perioden: Sikre en tydelig rolleforståelse for hvordan utøvelse av myndighet skal utføres for å ivareta grunnleggende rettssikkerhet. Utvikle gode og robuste fagmiljøer og god ledelse som har trygghet til å utføre myndighetsutøvelsen slik at rettigheter og plikter for innbyggerne ivaretas. Side 21 av 186

23 Bidra til samfunnsutvikling I tillegg til rollene som demokratisk aktør, velferdsprodusent og myndighetsutøver har kommunene en viktig funksjon i å utvikle lokalsamfunnet, det vil si å være en samfunnsutvikler. Rollen som samfunnsutvikler innebærer at kommunen skal bidra til å utvikle gode lokalsamfunn for innbyggerne. Arenabygging som trekker inn frivillig sektor og næringslivet kan bidra til dette. Et samarbeid mellom kommunen som tilrettelegger, næringsliv og frivillig sektor skal bidra til å skape nye muligheter for utvikling av lokalsamfunnet. Rollen som planmyndighet er viktig i denne sammenheng da kommunene er sentrale som tilretteleggere for nyskaping og næringsutvikling. Dette kan gjøres gjennom å skape møteplasser for næringslivet i kommunen, stimulere til etablerervirksomhet og gjennom å ta næringslivet med på råd når næringsplaner/næringssaker er til drøfting/behandling. Kommunene er gitt et stort handlingsrom som samfunnsutvikler både i forhold til frivillig sektor og næringslivet. Kommunene må ivareta denne rollen og jobbe utadrettet i forhold til andre aktører. Dette er nødvendig for at kommunene skal kunne fylle rollen som lokal samfunnsutvikler. Mulige utfordringer i perioden: Sikre den demografiutvikling og verdiskaping som en nødvendig for å utvikle et bærekraftig samfunn som er posisjonert for framtiden. Sikre at befolkningens kompetanse ikke er lavere enn i landet for øvrig for å kunne være posisjonert for framtidig verdiskaping. Sikre en utvikling som bidrar til at kommunens inntekter er på nivå med andre bykommuner i regionen. Oppnå en god integrering av flyktninger gjennom deltakelse i samfunnet. Muligheter i perioden: Utvikle en tydeligere omdømmeposisjon gjennom arbeidet med tiltakene i vedtatt kommunikasjonsplattform. Økt stedsattraktiviteten for å tiltrekke seg kompetent og etterspurt kompetanse og næringsaktører med potensiale for framtidig verdiskaping. Samle krefter og bygge arenaer for samhandling med næringsliv og frivillige aktører for å nå fastsatte mål innen næring og byutvikling. Godt politisk og administrativt lederskap forutsetter at kommunenes rolle i norsk forvaltning ivaretas ved at de fire søylene forstås og respekteres. Godt politisk og administrativ lederskap forutsetter et hovedfokus på HVA og HVORFOR, mens HVORDAN i størst mulig grad bør overlates til et samspill mellom fagmiljøer og de berørte parter. Et tydeligere fokus på hva en ønsker kommunen skal lykkes med, forutsetter også mindre oppmerksomhet - med tilhørende mindre ressursbruk - på det som er mindre viktig for Larvik. Side 22 av 186

24 Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel HOVEDUTFORDRINGER I tillegg til ståstedsanalysen for Larvik kommune, oppdatert pr november 2016, og vurdering av prognoser ved fremleggelse halvårsrapport for 2016, bygger Strategidokumentet på vedtatt overordnet og langsiktig Kommuneplan. Kommunestyret vedtok ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel i mai 2013 at følgende to hovedmål skal oppnås i planperioden frem til 2020: Det skal oppnås en årlig vekst på 1,5 % i befolkning i Larvik kommune Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse I det følgende beskrives hvordan rådmannen mener det bør arbeides med disse hovedmålene i perioden Det spesielle ved behandling av Strategidokumentet er at det er et nytt kommunestyre for ny kommune fra 2018 som skal behandle Strategidokumentet , og at det i føringer for ny felles planstrategi for Larvik og Lardal kommuner er fastlagt tidsrammer for endringer av styrende dokumenter for den nye kommunen. BEFOLKNINGSVEKST Kommunestyrets ambisjon er fastsatt til en vekst på 1,5 % årlig. Med en forventet lavere nasjonal vekst er dette et svært ambisiøst mål for Larvik. Vekst i Larvik 1 halvår tilsier en årsvekst i 2016 på 0,6 %, gitt at veksten i 2 halvår blir som 1 halvår. Rådmannens vurdering er at vekstmålet for Larvik burde relateres til nasjonal vekst, for eksempel 110 % av nasjonal vekst. Det er ikke presisert ved fastsettelsen av målet om veksten skal utgjøres av en spesiell gruppe, men barnefamilier er en målgruppe i vedtatt kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling. Rådmannen vil peke på følgende fokusområder i perioden som skal bygge opp under økt befolkningsvekst: Kunnskap om drivkrefter for befolkningsvekst Larvik kommune har deltatt i et treårig forskningsprosjekt «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet var initiert av fylkeskommunene Østfold, Buskerud, Telemark og Vestfold, i et samarbeid med Telemarksforskning. Prosjektets mål var å analysere hvilke drivkrefter som påvirker steders utvikling, og hvilket handlingsrom kommuner har for å styre sin egen utvikling. Prosjektet omfatter kommuner som har ambisjoner om å utvikle seg selv og bli mer attraktive for bedrifter, som bosted eller bli et mer attraktivt sted å besøke. Kunnskapen som er tilført gjennom forskningsprosjektet legges til grunn i en målrettet satsing for å sikre befolkningsvekst i Larvik. Det er utarbeidet en modell som legges til grunn i arbeidet med å utvikle attraktivitet, og denne ble også lagt til grunn i arbeidet med næringsplanen og kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling. I analysen som er utført for Larvik pekes det spesielt på at vekst i næringslivet er den største utfordringen for Larvik for å nå målet om befolkningsvekst. Side 23 av 186

25 Utvikle attraktive byer og tettsteder Kommunedelplan for Larvik by og Stavern by ble fullført i Kommunedelplanene avklarer rammer for disponering av arealer og mål for utvikling av byområdene. Samtidig er planprogram for utvikling av Indre havn vedtatt, og dette planarbeidet vil fortsette i Grandkvartalet er et viktig byutviklingsprosjekt, og sluttbehandling av plan for utvikling av kvartalet med påfølgende realisering er viktig for byutviklingen. For Stavern er det spesielt viktig å sikre høy statlig aktivitet, hvor politihøgskolen er spesielt viktig med tanke på studentene som preger byen hele året. Det er nå etablert en «gårdeierforening», organisatorisk knyttet til Larvik by, og denne kan bli et viktig virkemiddel i det å skape et mer helhetlig sentrumsprodukt. Larvik kommune bør støtte opp om dette arbeidet i perioden, da en attraktiv by er svært sentralt for å bli en attraktiv bokommune, jfr også tilbakemelding fra potensielle tilflyttere slik dette kom fram i arbeidet med kommunikasjonsplattformen. Drift av By-lab inngår som et element i arbeidet med å kommunisere bedre hvordan Larvik skal bli en mer attraktiv by. Arbeidet med rullering av Kommuneplanens arealdel for temaene bolig og næring ble ferdigstilt i I denne planen fikk tettstedene Tjøllingvollen, Kvelde og Helgeroa oppmerksomhet ved at utbyggingsområdene ble fastlagt. Det blir spesielt viktig at kommunen i perioden får en avklaring på lokalisering av jernbanestasjon. Arbeidet med mulighetsstudiet for helhetlig transportløsning for Larvik by er samordnet med mulighetsstudiet for jernbanestasjonslokalisering, og er et svært viktig element i videreutvikling av byens attraktivitet. Disse planene/tiltakene skal samlet bidra til en fremtidsrettet byutvikling. Boligplanlegging - boligbygging Kommuneplanens arealdel er revidert med et særlig fokus på bolig og næring. Samtidig er det startet opp planarbeid for større boligområder som ble avklart i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Martineåsen er ett av disse boligområdene hvor kommunen har startet opp planarbeidet, og som på grunn av områdets størrelse er et strategisk element i langsiktig planarbeidet for utvikling av attraktive boområder med fokus på barnefamilier. Det blir viktig å avklare kommunens rolle i videre planarbeid, hvor kommunen så langt har tilrettelagt for samhandling mellom aktører, og må ta stilling til hvordan en ellers kan bidra til et optimalt resultat. Det er god framdrift i betydelige boligprosjekter i Larvik by, og disse prosjektene er viktig for fortetting av byen jfr vedtatt arealstrategi i Kommuneplanens samfunnsdel. Disse prosjektene er vesentlige for å utvikle et mer urbant by-tilbud, noe som er tillagt stor vekt i målgruppen for befolkningsveksten. Ny boligplan ble planlagt vedtatt 2015 og denne fastlegger strategier for en helhetlig boligpolitikk i Larvik. Det er i planen fastlagt hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Samtidig er det vedtatt at kommunen selv skal engasjere seg mer aktivt i boligbygging. Boligplanen og vedtatte arealplaner vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid når det gjelder oppfølgingen av mål om boligbygging i perioden. Side 24 av 186

26 God infrastruktur Det planlegges i perioden frem til 2030 store statlige investeringer knyttet til både vei og jernbane som vil berøre Larvik. Ny jernbane gjennom Larvik vil ha betydning både for byutvikling og tilgjengelighet til kommunen, samtidig som ny E 18 vil sikre større «nærhet» til Telemark etter at motorvei til Oslo-området nå er ferdigstilt. God infrastruktur er viktig for å sikre attraktivitet som bosted, samt bidrar til at Larvik inngår i et større arbeidsmarked. Arbeidet med helhetlig transportordning for Larvik er nå inne i en prosess der alle transportmyndigheter deltar og som skal ferdigstilles i Videre skal det i 2016 utarbeides et forprosjekt som i større grad avklarer linje og stasjon for jernbanen i Larvik by. Disse arbeidene vil gis stor oppmerksomhet i 2017, og oppfølging av disse utredingene må gis stor oppmerksomhet videre i perioden. Torp flyplass er også svært viktig infrastruktur for Larvik og regionen for å utvikle en god stedsattraktivitet. Larvik må derfor i perioden engasjere seg i en positiv utvikling av Torp flyplass, og sikre at vei og bane er godt koblet opp mot flyplassen sett fra Larvik. Det er til slutt viktig å sikre en strategisk utvikling av Larvik havn, som en regional havn hvor det som er av størst interesse for Larvik er hvordan havna bidrar til verdiskaping i næringslivet og etablering av arbeidsplasser i Larvik og regionen. Realisering av gods på bane med utgangspunkt i Sika-tomta og videre samhandling med Hirtshals havn og Hjørring kommune om Jyllandskorridoren blir viktig. Logistikkplan skal ferdigstilles i 2017, og skal fastlegge kommunens tilrettelegging for denne store næringen i Larvik. Nye arbeidsplasser Undersøkelser viser at Larvik kommune over noe tid har hatt for liten vekst i antall nye arbeidsplasser sett opp mot faktisk befolkningsvekst. Vedtatte tiltak i næringsplanen, samt videreføring av samarbeid med næringslivet om økt bedriftsattraktivitet blir sentralt. Næringsplanen ble vedtatt i 2015, og det blir oppfølging av denne som blir viktig i perioden. Utviklingen med nyetableringer og antall arbeidsplasser har vært mer positiv de siste årene, og det er svært sentralt at denne utviklingen fortsetter i årene som kommer. Det er flere spennende næringslokaliseringer på gang hvor Larvik er et aktuelt valg, noe som vil gi et betydelig bidrag til flere gode arbeidsplasser. Et godt omdømme er viktig for å bli valgt som lokaliseringssted og arbeidet med kommunikasjonsplattformen blir viktig i dette perspektivet. I tillegg gis det stor oppmerksomhet mot eksisterende bedrifter med stort potensial for framtidig vekst i kompetansearbeidsplasser og lokal verdiskaping. Næringsplanen danner grunnlaget for rådmannens arbeid på dette området i perioden, og administrasjonen ble styrket fra 2016 for å kunne følge opp vedtatte planer og ambisjoner. Link ble avviklet og ressursene kommunen overførte til selskapet er i sin helhet videreført til næringsarbeid i regi av kommunen. Kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling Kommunestyret vedtok kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling i 2015, med tilhørende tiltaksplan for Det blir viktig å følge opp ambisjonene i plattformen i perioden, og gjennomføre tiltaksplanen. Selv om kommunen må lede an i dette arbeidet forutsetter et godt resultat et godt samarbeid mellom kommune og andre samfunnsaktører. Etablering av som en god plattform var viktig for kommunen i 2016, og ellers må samordnet innsats fra kommune og spesielt næringslivet gis stor oppmerksomhet. Et styrket informasjonsarbeid mot innbyggerne om utvikling av kommunen inngår i kommunikasjonsplattformen for vekst og utvikling, i tillegg til å være en del av kommunens generelle informasjonspolitikk. Det er etablert en tettere samhandling med aktører som Stavernfestivalen i omdømmearbeidet, og kommunens rolle i Løft Larvik må avklares. Målet må være i større grad å forene krefter i omdømmearbeidet, og rådmannen vil fokusere spesielt på dette i perioden. Side 25 av 186

27 ØKT UTDANNING - KOMPETANSE Utdanningsnivået i befolkningen i Vestfold er ikke på høyde med landsgjennomsnittet, og Larvik kommer dårlig ut også i Vestfold. For landet er tallene for fullført utdanning som følgende pr, 1 okt. 2015; Grunnskole 26,9 %. Videregående skole 40,9 %. Universitet og Høgskole 32,2 % For Vestfold er tallene; Grunnskole 27,4 %. Videregående skole 43,7 %. Universitet og Høgskole 28,9 % For Larvik er tallene; Grunnskole 29,0 %. Videregående skole 45,1 %. Universitet og Høgskole 25,3 % Rådmannen vil peke på følgende fokus i perioden som skal bygge opp under kommuneplanens hovedmål om høyere utdanning og økt kompetanse for innbyggere over 16 år: Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst» Larvik kommune baserer sitt fundament for oppvekstarbeidet på programmet «Kvalitet i oppvekst». Planen for «Kvalitet i skolen» er viktig for å sikre barn i Larvikskolen det nødvendige grunnlag for å lykkes når de starter sin videregående opplæring og videre utdanning. Videreføring og systematisk arbeid med de fire hovedelementer i planen for kvalitet i skolen må videreføres i perioden. Planarbeidet «Plan for helhetlig oppvekst» er startet opp i 2015 og skal gi en helhetlig tilnærming til å gi gode rammebetingelser for god oppvekst, inkludert god læring. Campus Larvik et senter for høyere utdanning og økt kompetanse Kommunestyret vedtok våren 2015 å etablere et aksjeselskap sammen med private aktører; Campus Larvik. Selskapets oppgave er å bidra til å heve utdanningsnivået i kommunen. Selskapets resultater vil i perioden være viktig opp mot målet om økt utdanning/høyere kompetanse, og må derfor gis oppmerksomhet. Selskapet går inn i en kritisk stabiliseringsfase etter en etablering basert på driftstilskudd fra eierne. Tilgang til høyere utdanning Rådmannen vil arbeide for at Larvik skal få en ideell infrastruktur opp mot høgskolene i henholdsvis Buskerud/Vestfold og Telemark, som i 2015 ble fusjonert til en høgskole for Vestfold, Buskerud og Telemark. Med Intercity til Porsgrunn og Bakkenteigen, samt ferdig utbygd E18, vil innbyggerne på en effektiv måte kunne forflytte seg til tilbudene fra den nye høgskolen. Utbygging av ny infrastruktur tilsier at det blir naturlig å knytte noe sterkere bånd til tilbudet som gis fra Porsgrunn, da reiseavstanden dit blir svært effektiv med Intercity og motorvei. Kommunen må forholde seg aktivt til den nye høgskolen med alle dens studiesteder, og bidra til at tilbudene som gis er godt kjent blant kommunens innbyggere, med størst fokus på de unge. I tillegg vil rådmannen legge vekt på å bygge opp under utviklingen ved Politihøgskolen i Stavern, for å sikre at denne har optimale utviklingsvilkår. Her er det etablert et eget prosjekt forankret i egen sak i kommunestyret, hvor det også arbeides opp mot større statlige lokaliseringer som kan få stor betydning for Larvik når det gjelder utvikling av kompetansemiljøer. Side 26 av 186

28 Videreutvikle og tilrettelegge for kompetansekrevende næring Man ser store endringer i næringsstrukturen i Norge, og den største veksten i sysselsettingen skjer i arbeidsplasser for høyere utdannede innenfor kompetanseintensive næringer. Norsk økonomi er ved et vendepunkt fra å være en ressursøkonomi til å bli en kunnskapsøkonomi, hvor kunnskap er vår viktigste konkurransefaktor. I næringsplanen er det støttet opp om hovedmålet om høyere utdanning og faglig kompetanse gjennom et fokus på et sterkere innslag av et kompetansekrevende næringsliv i kommunen. Kommunen har støttet etablering av et verdiskapingsinitiativ i Vestfold, som skulle rette seg spesielt mot vekst innen offshore/olje i fylket. Dette prosjektet har sitt siste driftsår i 2017, og Larvik følger opp sine interesser via næringsrådgiverne. Fokus er justert noe etter utviklingen i offshore/olje i prosjektperioden, hvor Larvik deltar blant annet ved å se på muligheten for etablering av datasentre. Offshorevirksomhet knyttet til Larvik havn gis fortsatt oppmerksomhet i og med at Larvik har naturgitte forutsetninger i form av en havn. Det blir også viktig i perioden å sikre god kunnskap om behov for lokal tilrettelegging for kompetanseintensive bedrifter i vekst, hvor ABAX og JOTRON er gode eksempler. Deltakelse i EU-prosjektet KOBRA Larvik kommune deltar sammen med andre norske, svenske og danske partnere i EU-prosjektet «Viten til vekst». «Kobra» er et delprosjekt i hovedprosjektet, og dette delprosjektet skal; «bidrage til blivende forbedringer af arbejdsmarkedets rammebetingelser - og den vigtigste af disse handler om kvaliteten af den viden som de offentlige systemer kan tilbyde virksomhederne i forbindelse med vejledning og rådgivning. Heri skal findes Region Midtjylland motivation for deltagelse». I Larvik kommune er det NAV Larvik og Larvik Læringssenter som er sentrale aktører i prosjektet. Prosjektet vil sammen med andre norske, svenske og danske partnere utvikle felles kunnskap om bedre samordning mellom myndighetenes tilbud om kompetent arbeidskraft opp mot hva bedriftenes behov er. Side 27 av 186

29 Fire målområder I tillegg til de to hovedmålene trekker vedtatt samfunnsdel for opp langsiktige mål innen fire målområder. Det fokuseres på følgende tema innen hvert av disse områdene i planperioden ,og hvor rådmannen presiserer hvilke mål det blir fokusert på første år i planperioden : Engasjement og alles deltakelse VEDTATT I SAMFUNNSPLAN Kjennetegn: I Larvik samarbeider næringsliv, pressen, frivillige og kommunen om å bygge et enda bedre omdømme, der hovedbudskapet er at Larvik er et sted der det skjer mye, der mange aktører samarbeider og som gir stor livskvalitet Larvik kommune ser på kulturelt mangfold som en ressurs og som en forutsetning for utvikling av en inkluderende kommune Larvik utmerker seg ved at usedvanlig mange av innbyggerne er aktive deltakere i foreningslivet og av at det er mange forpliktende partnerskap og samarbeidsprosjekter mellom private og offentlige aktører i Larvik Larvik preges av åpne og inkluderende prosesser og mot til å fatte beslutninger, også i vanskelige spørsmål Larvik har et levende folkestyre med god rekruttering og innbyggere som engasjerer seg aktivt i samfunnsdebatten Kulturarv- og aktivitet vises med stolthet i Larvik og brukes som en ressurs for å skape sterkere identitet, engasjement og omdømme OPPFØLGING I STRATEGIDOKUMENTET By-lab bidrar til informasjon, engasjement og debatter om videre utvikling av Larvik by Aktiv informasjon og kommunikasjon knyttet til linjeføring og stasjonslokalisering for intercity Utvikle mer forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv Kommunikasjonsplattformen følges opp jfr. vedtatt tiltaksplan Oppfølging av forsøket «Integreringsmottak» sikrer deltakelse i samfunnet for flyktninger som bosettes i Larvik Natur-, miljø- og kulturarven er mitt og ditt ansvar VEDTATT I SAMFUNNSPLAN Kjennetegn: Det er et moderne kollektivtilbud, godt utviklede knutepunkt og sammenhengende gang/sykkelnett i Larvik I Larvik er arealpolitikken forutsigbar og viktig grønnstruktur, natur- og rekreasjonsverdier er sikret I Larvik er drikkevann, kyst og vassdrag av den beste kvalitet Natur- og friluftskvaliteter og anlegg som fremmer fysisk aktivitet, gjør Larvik attraktivt for nye innbyggere Larvik er én kommune - kommunens tettsteder utvikles med respekt for stedets egenart, rike kulturarv og fokus på å skape gode møteplasser Larviks kulturarv gjennom alle tider sikres gjennom vern, aktiv bruk og formidling Side 28 av 186

30 OPPFØLGING I STRATEGIDOKUMENTET Vektlegge et miljøvennlig trafikksystem i «mulighetsanalysen for helhetlig trafikkløsning for Larvik by» og i «mulighetsanalysen for stasjonslokalisering for jernbane» Spare bruk av naturressurser ved fortetting med kvalitet i byene og tettstedene slik dette er vedtatt i arealplaner som skal videreføres til neste plannivå Gjennom gjennomføring av programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv. Det avklares gjennom planer og prosjekter hvordan kommunens rike kulturarv kan bidra til å utvikle et attraktivt sted med lokal identitet. Kaupang, Herregården/Tollerodden og Oddane Fort er eksempler på områder som må få en strategisk avklaring i 2017 Et like verdig liv for alle VEDTATT I SAMFUNNSPLAN Kjennetegn: Larvik er et samfunn med stor toleranse hvor innbyggerne bidrar etter evne og får etter behov. Tjenestene fra Larvik kommune er samordnet og tilpasset brukerens behov Det er lett å bygge og bo i Larvik, alle har tilgang til egen egnet bolig Utdanningsnivået i Larvik stiger. Det er flere som har fagkompetanse fra videregående opplæring og høgskoleutdanning Helsefremmende arbeid er prioritert i Larvik og bidrar til bedre folkehelse og levekår Barnehagene og skolene i Larvik har et godt læringsmiljø som vektlegger relasjoner, sosial kompetanse og gode læringsresultat Larvik fremstår som et interkulturelt samfunn OPPFØLGING I STRATEGIDOKUMENTET Implementere plan for «Fremtidens helse- og omsorgstjenester» er den sentrale oppgaven Behandle «Helhetlig plan for oppvekst» og videreføre satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden er den andre sentrale oppgaven Prosjektet «Integreringsmottak» skal sikre deltakelse i samfunnet for flyktninger som bosettes i Larvik Videreføre og styrke et tverrfaglig fokus på ungdom som faller utenfor det ordinære utdanningsløpet, bolig-, og arbeidsmarkedet Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd VEDTATT I SAMFUNNSPLAN Kjennetegn: Larvik har stor tilflytting fordi det tilbys et mangfold av arbeidsplasser, god kollektivdekning, gode utdanningsmuligheter og et variert botilbud Larvik kommune er kjent for sin kunnskap om innovasjon, endring og omstillingsarbeid basert på toleranse, teknologi og talent, og sitt arbeid med næringsklynger Det er et utstrakt samarbeid mellom Larvik og forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Telemark, Buskerud og Vestfold Tverrfaglig og kontinuerlig arbeid med kvalitet i oppvekstmiljøet gir Larvik landets beste læringsmiljø og bidrar til økt tilflytting til Larvik Et progressivt boligsosialt arbeid i Larvik gir grunnlag for ytterligere vekst og verdiskaping gjennom generell høy takt i boligbyggingen By- og sosialutvikling er en kontinuerlig prosess. Innbyggere, lag, foreninger og nærmiljø er inkludert i arbeidet Side 29 av 186

31 OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET Gjennomføring av handlingsprogrammet til vedtatt næringsplan gis oppmerksomhet i hele perioden, og forankres gjennom partnerskapet Forum for næringsutvikling i Larvik (FNL) Det holdes et spesielt fokus på transportplanlegging i hele perioden. Målet er å realisere effektive og miljøvennlige løsninger for transportsystemet i Larvik Arbeide aktivt i samarbeid med blant annet næringsliv for å styrke Larviks omdømme blant egne innbyggere, potensielt nye næringsdrivende og tilflyttere. Kommunikasjonsplattformen legges til grunn for dette arbeidet, som gis oppmerksomhet i hele By-utvikling gis større oppmerksomhet i en samhandling med gårdeierforeningen, med et mål om å styrke det helhetlige sentrumsproduktet Kommuneplanens effektmål Kommuneplanens Samfunnsdel opererer med ni effektmål som i sum skal vise om utviklingen går i den retning som er satt i målene. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene for utgangen av Det påpekes at ny kommune etableres i 2018, og at Strategidokumentet derfor kan bli endret, også hva gjelder mål for den nye kommunen. Befolkningsvekst Årlig befolkningsvekst har økt til 1,5 % pr år i (Resultatet i 2015 var en vekst på 0,83 %) Omdømmet Omdømmeundersøkelser viser at Larvik fortsatt har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet i (Måling i 2014 viste et omdømme for Larvik på nivå med målet. Se årsrapport 2015 for utfyllende forklaring) Arbeidsplassdekning Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag til om lag personer i (Resultatet i 2015 var netto utpendling på om lag I 2015 var det personer som pendlet ut av kommunene og som pendlet inn) Arbeidsplasser Arbeidsplasser - Gjennomsnittlig tilvekst på netto 200 arbeidsplasser hvert år i perioden. (Rapporteringsgrunnlaget for arbeidsplasser og arbeidsplassdekning fremstilles ved å sammenligne Statistisk sentralbyrås årlige sysselsettingsstatistikk med foregående år. Pga av overgang til A-ordningen har SSB fra 2015 begynt å benytte et nytt datagrunnlag for å utarbeide statistikken. Dette medfører igjen at sammenligning av sysselsettingstall i 2014 og opp mot 2015 ikke uttrykker en faktisk endring og således ikke kan benyttes for å beregne endring i antall arbeidsplasser eller nettopendling. Dette vil igjen være mulig å rapportere på årlig endring fra og med 2016). Gjennomføringsgrad videregående skole Frafall fra Thor Heyerdahl videregående skole er blant de skolene i Vestfold med lavest frafall i (Resultatet i 2013/2104 var på nivå med målet. Resultatene for 2014/2015 blir tilgjengeliggjort medio november) Boligbygging antall boenheter Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2020, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. (Resultatet for viser at tallet var lavere for Larvik. Se årsrapport 2015 for utfyllende forklaring) Side 30 av 186

32 Samlet energiforbruk i Larvik Samlet forbruk for alle energibærere holdes på samme nivå i 2020 som for 2013, kwh: (Resultatet for 2015 var kwh, altså bedre enn målet) Antall medlemmer/aktive i idrettsforeninger i Idrettsforbundet I 2020 er andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene økt til 65 % av totalantallet i aldersgruppen. (Resultatet for 2015 ble 43 %) Prosent skatteinntekt i forholdt til nasjonalt gjennomsnitt Skatteinntekten har økt sett opp mot andre kommuner slik at den i 2020 utgjør 92 % av landsgjennomsnittet. (Resultatet for 2015 ble 88 %) Planstrategi Kommunestyret har vedtatt at det skal utarbeides en felles planstrategi for Larvik og Lardal kommuner for perioden , og det er vedtatt føringer for denne planstrategien i juni Etter høring fremmes for Larvik felles planstrategi for de to kommunene parallelt med behandling av Strategidokumentet. Derfor er denne ikke tatt inn i dette dokumentet. Side 31 av 186

33 Organisasjonsutvikling Overordnet organisasjonsutvikling Rådmannens ledergruppe består ved inngangen til 2017 av; rådmannen, kommunalsjef for kultur og oppvekst, kommunalsjef for helse og omsorg, kommunalsjef for areal og teknikk og kommunalsjef for eiendom. Kommuneadvokat, økonomisjef og HR-sjef vil tiltre i relevante saker. Styringsnivå 2 består av ledergruppene til dem som inngår i rådmannens ledergruppe (virksomhetsledere og ledere i sentral stab/støtte). Styringsnivå 3 består av ledergruppene til virksomhetslederne. Larvik kommune er en IA-virksomhet. Det er viktig med god oversikt, analyse og oppfølging av sykefraværet. En er også rimelig tilfreds med at sykefraværet er lavere enn i de andre bykommunene i Vestfold. Det er viktig å forstå at det bare er en andel av det totale sykefraværet som er påvirkelig fra rådmannen, altså at fraværet har sammenheng med arbeidssituasjonen. Kommunen har gode rutiner og egen bedriftshelsetjeneste som fokuserer på sykefraværet, og som jevnlig oppdaterer rådmannen og kommunalsjefene på status og behov for tiltak, på organisasjonsnivå eller på tjenestenivå/virksomhetsnivå. Nøkkeltall: Totalt sykefravær i 2015 var på 6,65 %, mens det i 2014 var på 6,83 %. Totalt fravær i 2015 var på 8,63 %, mens det i 2014 var på 7,76 %. Fravær totalt er inkl. sykt barn og permisjoner. Totalt fravær pr 2. kvartal 2016 var 8,29%, mens det pr 2. kvartal 2015 var 6,69% Fra og med 2015 benyttes en nyutviklet forskningsbasert medarbeiderundersøkelse fra Kommuneforlaget/KS. Undersøkelsen heter 10-Faktor og ble første gang gjennomført høsten Faktor er et ledd i en strategisk arbeidsgiverpolitikk og bygger på nasjonal og internasjonal forskning om hva som er viktige innsatsfaktorer for å oppnå gode resultater i forhold til organisasjonens mål og kvalitet på tjenestene. En godt planlagt og gjennomført medarbeiderundersøkelse, som blir fulgt opp på en god og systematisk måte, kan gi organisasjonen flere gevinster. Det kan være økt motivasjon, økt bruk av kompetanse, bedre arbeidsmiljø, forebygging av sykefravær, styrket omdømme og bedre ledelse. Faktorene måles ved at de ansatte skal besvare 36 ulike påstander med en 5-delt svarskala fra «svært uenig» til «svært ening». I tillegg til faktorene, inneholder undersøkelsen noen få spørsmål om bakgrunnsvariabler som kjønn, alder (på intervallnivå), utdanningsnivå, stillingsprosent og eventuelt lederansvar. Bakgrunnsvariablene rapporteres kun på kommunenivå, ikke på lavere nivå i organisasjonen, av hensyn til medarbeidernes anonymitet. Undersøkelsen gjennomføres hvert annet år, slik at organisasjonen får tid til å jobbe med forbedringer. Resultatet av første gjennomførte medarbeiderundersøkelse i 2015: Side 32 av 186

34 Faktor Navn 1 Oppgavemotivasjon 4,3 4,3 2 Mestringstro 4,3 4,3 3 Selvstendighet 4,2 4,2 4 Bruk av kompetanse 4,2 4,2 5 Mestringsorientert ledelse Larvik Norge Beskrivelse 4,0 3,9 6 Rolleklarhet 4,3 4,3 7 Relevant kompetanseutvikling 3,6 3,7 8 Fleksibilitetsvilje 4,4 4,4 9 Mestringsklima 4,1 4,1 10 Nytteorientert motivasjon 4,7 4,7 Motivasjon for oppgaven i seg selv, det vil si om oppgaven oppleves som en drivkraft og som spennende og stimulerende. (Også kalt indre jobbmotivasjon). Mestringstroen gjenspeiler hver enkelt medarbeiders tiltro til egen kompetanse og mulighet til å mestre utfordringer i jobbsammenheng. Medarbeidernes opplevelse av å ha mulighet til å jobbe selvstendig og gjøre egne vurderinger i jobben sin, basert på egen kompetanse, og innen en definert jobbrolle. Medarbeidernes opplevelse av å få brukt egen jobbrelevante kompetanse på en god måte i sin nåværende jobb. Ledelse som vektlegger at den enkelte medarbeider skal få utvikle seg og bli best mulig ut fra sine egne forutsetninger, slik at medarbeideren opplever mestring og yter sitt beste. Høy rolleklarhet innebærer at forventningene til den jobben medarbeideren skal gjøre er tydelig definert og kommunisert. Relevant kompetanseutvikling er avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet, og er avgjørende for kvaliteten på de tjeneste som leveres, uansett hvilken type tjeneste vi snakker om. Medarbeiderens villighet til å være fleksibel på jobb og tilpasse sin måte å jobbe på til nye behov og krav. I et mestringsklima motiveres medarbeiderne av å lære, utvikle seg og gjøre hverandre gode, fremfor å rivalisere om å bli best Motivasjon for å gjøre noe nyttig og verdifullt for andre, også kalt prososial motivasjon, er en viktig drivkraft for mange og har en rekke godt dokumenterte, positive effekter. Mål og innsatsområder Utfordringer: Rekruttere, utvikle og ivareta kvalifisert arbeidskraft Godt internt og eksternt samarbeid Godt lederskap Sikre effektive og gode prosesser Side 33 av 186

35 Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Mål 1: Utvikle og ivareta kvalifisert arbeidskraft. Ønsket effekt: Resultatet i medarbeiderundersøkelse på faktor 7 «Relevant kompetanseutvikling» er på minst 3,8. Mål 2: Utvikle et godt arbeidsmiljø. Ønsket effekt: Mål 3: Resultatet i medarbeiderundersøkelse på «Helhetsvurdering» er på minst 4,4. Årlig sykefravær skal fortsette å ligge under gjennomsnittet for bykommunene i Vestfold, og totalt under 7 %. Utvikle et godt lederskap. Ønsket effekt: Resultatet i medarbeiderundersøkelse på faktor 5 «Mestringsorientert ledelse» er på minst 4,2. Mål 4: Effektive prosesser. Ønsket effekt: Lavere utgiftsnivå til administrasjon enn gjennomsnitt for kommunegruppe 13 i KOSTRA. Ansatte oppgir at det er god opplæring i og tilgang til standardiserte prosesser i kommunens kvalitetssystem. Innsatsområder - Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Ledelse og organisering Videreutvikle programmet for lederutvikling for styringsnivå 2 og 3. Benytte tverrfaglige nettverk til utvikling og samordning på prioriterte tema fra rådmannen Innsatsområde 2: Kvalitet og effektivitet Benytte rollestyrt kvalitetssystem integrert med intranett. Et videreutviklet kvalitetssystem som ivaretar en god internkontroll. Forsterket opplæring i kommunens sentrale IKT-systemer for å oppnå høy effektivitet. Innsatsområde 3: Kompetanse Dilemmatrening i alle tjenester med fokus på elementene i kommunens etiske retningslinjer. Utvikle LEAN- og DI-kompetanse i alle virksomheter som metode for forbedring av arbeidsprosessene i kvalitetssystemet. (DI=Diversity Icebreaker) Innsatsområde 4: Sykefravær Månedlig sykefraværsrapport og analyse fra HR-avdelingen til rådmannen og kommunalsjefene. Oppfølgingsbehov avklares i månedlige møter mellom medlemmene i rådmannens ledergruppe og leder av HR-avdelingen. Side 34 av 186

36 Strategidokument Kommunestyrets vedtak Kommunens tjeneste- og rapporteringsområder Side 35 av 186

37 Rapporteringsområdet Interne funksjoner Vedtatte rammer for rapporteringsområdet med fordeling på virksomheter Økonomiplan Beløp i Folkevalgte styringsorganer Revisjon og kontrollutvalg Sentral stab- støtte Fellesutgifter NAV Hovedinntekter Finansielle transaksjoner Overføringer til kirkelige fellesråd Overføringer til andre etter vedtak/avtale Sum rapporteringsområde Fordeling på hovedart Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer/ tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer/tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Sum Driftsinntekter Sum Side 36 av 186

38 Profil og prioriteringer Oppfølging av planer og vedtak Kommuneplanens samfunnsdel Oppfølging av planen framgår av kap.1 i Strategidokumentet. Hovedfokus er en årlig vekst på 1,5 % i befolkningen i Larvik kommune, at langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse, og vekst i næringslivet. Kommunestyret behandler i «Felles planstrategi mellom Larvik og Lardal kommuner for perioden » prosess for rullering av Kommuneplanens samfunnsdel. Næringsplanen Strategiene med tilhørende tiltak blir fulgt opp innen de økonomiske rammer for næringsarbeidet som er fastlagt. Etter at Link AS er avviklet i 2016 er midler tilsvarende overføring til drift av Link AS videreført som næringsarbeid i regi av Larvik kommune. I tillegg er kapital etter Link AS besluttet benyttet til gründerhus og/eller til et styrket næringsomdømme. Midlene vil bli benyttet over 2-3 år i et samarbeid mellom Larvik kommune og Larvik næringsforening. Kommunens tilskudd til Verdiskapingsinitiativet går inn i sitt siste år i Prosjektet er forankret i Vestfold fylkeskommune. Kommunen har et samarbeid med Verdiskapingsinitiativet på flere områder, blant annet ved å se på muligheten for etablering av datasentre. Rådmannen vil prioritere næringsarbeidet høyt også i perioden som kommer, og anser dette som mulig innen de økonomiske rammene som ligger i Strategidokumentet og i tillegg ved en god samhandling regionalt og lokalt. Logistikkplan Kommunestyret har vedtatt at det skal utarbeides en plan for å gjøre Larvik til det viktigste logistikkknutepunkt på Østlandet. Arbeidet er nå startet opp og vil bli sluttført i løpet av 1 halvår Fokus i planarbeidet blir en analyse av hvordan sikre størst mulig sysselsettingseffekt og verdiskaping innen Larvik kommune, og anbefalinger og tiltak for å oppnå dette. Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattformen med tilhørende tiltaksplan følges opp så godt som mulig innen de økonomiske rammer som er fastlagt. Det ble ikke i 2016 avsatt midler i henhold til vedtatt tiltaksplan årlig 1 mill.kr., og det er heller ikke avsatt midler for perioden Dette betyr at tiltak blir iverksatt så langt som mulig ved omprioritering av ressursene som ligger til interne funksjoner. Det vil bli bygget videre på de tiltak som ble iverksatt i Den største utfordringen blir videreføring av som en hovedkanal for vekst og utvikling i Larvik, som ble lansert høsten Samarbeidet med Stavernfestivalen skal videreutvikles årlig, og det samme er ambisjonen med Larvik håndballklubb. I tillegg ser en på en reorganisering av Løft Larvik i samhandling med Larvik næringsforening og personer bak dette initiativet. Løft Larvik kan da bli videreutviklet til mer å støtte opp under kommunens vedtatte kommunikasjonsplattform. Boligplanen: I all hovedsak vil strategiene bli fulgt opp innen rammene av Strategidokumentet. Det er ikke lagt inn nye tiltak med økonomiske konsekvenser i forslaget til Strategidokument De fleste tiltak er av karakter «adferd», og omhandler derved mer endring av prosedyrer enn hva en engasjerer seg i. Det er nå gode prosedyrer for anskaffelser og drift av boliger, hvor alle berørte tjenester har deltatt, og fokus er å holde denne kvaliteten på prosedyrer oppe videre. Side 37 av 186

39 Tiltaksplan styrket integrering: Kommunestyret har vedtatt rullering av eksisterende plan, og denne blir fremmet til politisk behandling parallelt med Strategidokumentet. Det er ikke innarbeidet ny økonomi til oppfølging av ny plan, men rådmannens vurdering er at det er gode muligheter til å drive et godt integreringsarbeid innen de økonomiske rammer som ligger i Strategidokumentet. Kommunen har et svært godt omdømme nasjonalt for sitt integreringsarbeid, og ble også oppnevnt som ett av fem integreringsmottak høsten Dette åpner opp for ytterligere forbedring av integreringsarbeidet. Rådmannens vurdering er at integreringsarbeidet er svært viktig for å opprettholde grunnleggende kvaliteter i samfunnet, og vil vie dette arbeidet spesiell oppmerksomhet i perioden. Kaupang: Kommunestyret har i egen sak vedtatt rammene for formidling ved Kaupang. Det er vedtatt en investeringsramme som er samordnet med vedtak i Vestfold fylkeskommune. Formidlingskonseptet forutsetter også en driftsavtale med Vestfoldmuseene som tilsier et økt eierbidrag, dette er ikke innarbeidet i Strategidokumentet for perioden. Formidlingsprosjektet forutsetter godkjent reguleringsplan som samsvarer med konseptet, og dette må få sin avklaring før investeringen i formidlingskonseptet konkretiseres ytterligere og prosjektet startes opp. Heyerdahl-senter: Kommunestyret har ved behandling av planprogrammet for Områdeplan for indre havn, og ved sak om kommunens videre satsning på Thor Heyerdahl vedtatt at kommunen skal engasjere seg i utarbeiding av et forprosjekt for et Heyerdahl-senter. Det ble bevilget midler til kommunens engasjement, men satt som forutsetning at det ble etablert et partnerskap der også andre aktører bidrar økonomisk til utredningsarbeidet. Vestfold fylkeskommune og Thor Heyerdahl institutt har sluttet seg til et slikt partnerskap, og forprosjekt vil etter planen foreligge i Diverse overføringer: Overføringer til andre etter vedtak/avtale ble ikke i 2016 regulert i samsvar med automatiske reguleringer i de avtaler som ligger til grunn. Overføringene ble derfor noe høyere enn budsjettert, og det ble påpekt i teksten at denne økte utgiften på om lag kr da måtte forutsettes ble dekt innen samlet ramme for interne funksjoner. Alle avtalene blir fulgt opp med overføringer i samsvar med avtaler/vedtak. Utfordringer og strategi Utfordringer Kapasitet til å initiere og drifte forpliktende og målrettede partnerskap som bidrar til å styrke befolknings- og næringsvekst, følge opp kommunens interesser i regionale og nasjonale prosesser, og til å utarbeide gode analyser som kan legges til grunn for strategiske beslutninger i rollen som samfunnsutvikler. Kapasitet i saksbehandling som sikrer at rollen som myndighetsutøver ivaretas på en god måte, hvor ivaretakelsen av rettssikkerheten til de berørte er sentralt. Bruk av ny teknologi i styrings- og rapporteringssystemene slik at disse er effektive, fleksible og sikrer god styringsinformasjon. Ressurser til gode risikovurderinger, tiltaksplaner for å redusere uakseptabel risiko og gode planer for operativ håndtering av uønskede hendelser i tjenester og samfunn, noe som samlet skal gi en god internkontroll. Effektiv intern informasjon via et rollestyrt intranett og god og relevant informasjon og dialog med innbyggerne via internett og sosiale medier. Side 38 av 186

40 Gode støtte- og stabsfunksjoner for kommunalsjefer og virksomhetsledere som bidrar til effektiv oppgaveløsning hvor fokus i tjenestene er rettet mot tjenestekvalitet i et brukerperspektiv. Kvalifisering og aktivisering av arbeidsledige slik at fleste mulig blir kvalifisert til deltakelse i samfunnet, og for slik å hindre utvikling av «utenforskap». Kvalitet i integreringsarbeidet ved at flyktninger blir kvalifisert til deltakelse i samfunnet så fort som mulig, for slik å hindre utvikling av «utenforskap». Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene 1. Ha hensiktsmessig teknologi og kapasitet som sikrer at sentrale administrative funksjoner kan levere den støtten virksomhetene etterspør innenfor sine tjenester og styringssystemer. 2. Hensiktsmessig og tilgjengelig informasjon og service til brukere og innbyggere. 3. Sikre tilstrekkelig økonomi til dekning av økte pensjons- og lønnskostnader slik at stabilitet i tjenestetilbudet sikres ved at en unngår økonomiprosesser i løpet av driftsåret. 4. NAV skal kvalifisere brukere for arbeid og utdanning med det formål at flest mulig skal forsørge seg selv. 5. Innbyggerne skal ha rett ytelse til rett tid fra NAV. 6. Øke skatteinntekter slik at en kommer over 92 % av landsgjennomsnittet i løpet av perioden. Investeringsprosjekter Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Brutto Ørem. Netto Ferdig Prosjekt fin. Prosjekt år kostnad kostnad Nye investeringer 1. Agresso - oppgradering og videreutvikling Bølgen, investeringer Innføring av et konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) ifm anskaffelser Kabel Bommestad-Kvelde Kvelde kirkegård - prosjektering Stiftelsen Realfag - Mattepark i Hammerdalen Tjølling kirkegård Tolkeprogram (fagsystem for tolketjenesten) Sum Nye investeringer Tidligere vedtatte investeringer 9. Intern låneordning Investeringer, Bølgen Oppgradering Tele- og datanettet Rammebevilgning, inventar og utstyr diverse bygg Rehabilitering kirkegårder Vedlikehold middelalderkirker Web utviklingsprosjekter Websak: ny funksjonalitet og integrasjon Sum Tidligere vedtatte investeringer Sum investeringsprosjekter Side 39 av 186

41 1 Agresso - oppgradering og videreutvikling Fra Strategidokument Ubrukte midler i 2016 forslås gjenbevilget i Det er behov for en mindre oppgradering av Agresso i Rådmannen kommer tilbake til saken i 1. kvartalsrapport Bølgen, investeringer 2017 Bølgen har utarbeidet Strategiplan for investeringer og vedlikehold som er en rettesnor i bygnings- og eiendomsforvaltning for styret og administrasjonen. Garantitiden som gjaldt de første årene er nå forbi og det er viktig å ha et øye på evt. slitasjepunkter og forhold som ikke fungerer som planlagt- og ta tak i dette på et tidlig tidspunkt. Det er avgjørende for Bølgen sin posisjon å fremstå som en moderne arena som tilfredsstiller brukernes krav. Planen inneholder en prioritert tiltaksliste og for 2017 er det disse tiltakene som er merket i rødt, som er de tiltak som har fått høyest prioritet: Frikjøling på kjøleaggregatet (viser til tiltak 19 i Strategiplan for investeringer og vedlikehold ) Energisparende tiltak ved å bygge om isvannmaskinen som brukes til å kjøle ned bygget til frikjøl. Kostnad: kr ,- Lydanlegg (viser til tiltak 32 og 33 i Strategiplan for investeringer og vedlikehold ) Det må skiftes ut/suppleres med 4 sett trådløse mikrofoner og 4 sett «In-ear» monitorer. Kostnad: kr ,- Lysanlegg (viser til tiltak 36 og 38 i Strategiplan for investeringer og vedlikehold ) Det må skiftes ut 18 bevegelige wash og investeres i nytt lysbord til Sanden scene. Kostnad: kr ,- Høresløyfer (viser til tiltak 56 i Strategiplan for investeringer og vedlikehold ) Høresløyfene fungerer ikke tilfredsstillende og må oppgraderes og utbedres. Kostnad: kr ,- Belysning trapper i Storsal (viser til tiltak 57 i Strategiplan for investeringer og vedlikehold ) En del led dioder virker ikke. Det må byttes til trappeneser med lys over og under for å gjøre trinnene mer synlig. Kostnad: kr Sum: kr Innføring av et konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) ifm anskaffelser Fra blir det lovpålagt for kommuner å motta tilbud elektronisk. Kommunen vurderer å innføre et KGV verktøy som er mer enn minimumskravet. En anskaffelse av et KGV vil skje i tett samarbeid med VOIS. Det foreslås å sette av kr for anskaffelse og innføring av KGV verktøy i Kabel Bommestad-Kvelde Fra Strategidokument Kommunens lokasjoner i Kvelde sentrum har pr i dag ikke egen fiber, men er tilkoblet driftssentralen på Gjærdal 12. Linjer leies i dag til kr pr år. Kvaliteten på denne linja er ok, men har ikke samme standard og ytelse som resten av lokasjonene vi drifter for. Estimert pris for strekningen er ca 4 mill kr. Det anbefales at man jobber med å få samarbeidspartnere med på å dele utgiften til graving. 2 mill kr anbefales overført fra 2016 kr til Summen kan bli lavere hvis det blir flere interessenter med i grøfta. 5 Kvelde kirkegård - prosjektering Vedtak i kommunestyret 14/ , sak 280/16. Fra LKFRs handlingsplan: Kvelde vurderes som en hovedgravplass i Lågendalen. Det er få ledige graver igjen. I tillegg er gravene plassert så skjevt at flere av gravene er godt under minstemålet av hva som er lovlig å benytte. Prosjektet er vurdert til å komme på ca 6 mill kr og ønskes utført i Side 40 av 186

42 6 Mattepark i Hammerdalen installasjoner Vedtak i kommunestyret 14/ , sak 280/16. Kommunen bidrar i samarbeid med næringsliv, fylke med videre. Investeringsprosjektet innebærer at kommunen må eie installasjonen, tiltaket kan ikke være et tilskudd til en stiftelse eller fylkeskommunen. 7 Tjølling kirkegård Vedtak i kommunestyret 14/ , sak 280/16. Fra LKFRs handlingsplan: Dreneringen fungerer ikke tilfredsstillende, hvilket innebærer at lovens krav ikke oppfylles i forhold til gravlegging. I tillegg er det ved siste utvidelse ikke lagt til rette for tinestrøm. Dette er det kritisk å få i orden snarest. Prosjektet er anslått til å komme på ca 5 mill kr. 8 Tolkeprogram (fagsystem for tolketjenesten) Fra Strategidokument Fagsystem inneholder både «booking» og fakturering av tolketjenester. Dette vil effektivisere tjenesten samt sikre og ivareta inntektspotensialet. Prosjektet er forsinket fordi leverandør så langt ikke har innfridd kravspesifikasjonen. Kr overføres fra Intern låneordning Fra Strategidokument Iht KST 279/07 Strategidokument Midler til lønnsomme investeringer/enkeltanskaffelser i størrelsesorden kr til kr Lånekostnadene dekkes innenfor enhetenes egne rammer. 10 Investeringer, Bølgen Fra Strategidokument , en årlig investeringsramme til rehabilitering/ oppgradering av bygning, inventar og utstyr. 11 Oppgradering Tele- og datanettet Fra Strategidokument Investeringsramme for å ivareta utbygging og infrastruktur i takt med økt forbruk og delvis skifte ut og oppgradere utstyr. Gode IKT-løsninger er en forutsetning for effektiv tjenesteyting. 12 Rammebevilgning, inventar og utstyr diverse bygg Fra Strategidokument Det er lagt inn investeringer i kommunale bygg i budsjettrammen til Eiendom. Inventar, utstyr og opparbeidelse av uteanlegg for kommunale bygg budsjetteres i virksomhetenes budsjetter. Stab-støtte fordeler midler ved delegerte vedtak til prosjekter. 13 Rehabilitering kirkegårder Fra Strategidokument Investeringsramme er vedtatt på 3,5 mill kr hvert år i økonomiplanperioden. 14 Vedlikehold middelalderkirker Fra vedtak i Strategidokument Ekstrabevilgning på 5 mil kr i økonomiplanperioden Web utviklingsprosjekter Fra Strategidokument Arbeidet med forbedringer av tjenester på nettsidene pågår kontinuerlig for å holde følge med statlige krav til digitalisering av forvaltningen og den tekniske utviklingen forøvrig. Dette gjelder flere elektroniske skjemaer med og uten integrasjon til fagsystemer, automatisk utlisting av ledige stillinger, forbedret CHAT løsning, Side 41 av 186

43 mobil tilpasset løsning for Varsle feil, søk og tjenestevelgeren. Ved en slik satsing arbeider kommunen målbevisst mot døgnåpen forvaltning, samtidig som en oppnår sikrere saksbehandling kombinert med kortere behandlingstid. I webutviklingsprosjekter inngår også ny plattform for kommunens internettløsning. Andel av ubrukt bevilgning i 2016 overføres til 2017, 1 mill kr. 16 Websak: ny funksjonalitet og integrasjon Fra Strategidokument Kommunens saks- og arkivsystem er fra Den teknologiske utvikling og statens forventninger til en stadig mer digitalisert forvaltning krever at systemet kontinuerlig utbygges med ny funksjonalitet og nye integrasjoner. Dette må i stor grad utvikles og skreddersys i form av nye moduler slik at arkivverdig materiale blir håndtert i samsvar med gjeldende lov og regelverk. Det viktigste utviklingsarbeidet i 2017 blir å avlevere elektronisk arkivmateriale fra 2006 og fram til nå til IKA Kongsberg. Dette arbeidet må ferdigstilles før kommunesammenslåing. Side 42 av 186

44 Folkevalgte styringsorganer Beskrivelse av dagens virksomhet Består i hovedsak av: Godtgjørelser og utgifter i forbindelse kommunestyre, formannskap, komitéer, råd og utvalg. Utgifter i forbindelse med valg Støtte til kommunestyregruppene Tilskudd til æresborgere Omtale av rapporteringsområdet Omfatter utgifter iht «Godtgjørelse til folkevalgte» med virkning fra Faste godtgjørelser, møtegodtgjørelser, ledergodtgjørelser, tapt arbeidsfortjeneste, utgifter omsorgsansvar, dekning av internett og nettbrett, aviser, telefongodtgjørelser og skyssutgifter. I tillegg kommer representasjonsutgifter for ordfører, mindre gaver fra ordfører ved jubileer osv Ordfører Varaordfører Kommunestyret, 35 medlemmer Formannskapet, 11 medlemmer Komiteene, 33 medlemmer Kontrollutvalget, 5 medlemmer Planutvalget, 9 medlemmer Primæroppgavefondstyret, 3 medlemmer Gruppelederne, 8 partier Komitéer, 3 ledere Planutvalgsleder Administrasjonsutvalget, 11 medlemmer Kontrollutvalget for alkoholomsetning, 7 medlemmer Leder av fondsstyret Eldrerådet, 7 medlemmer Side 43 av 186

45 Rådet for funksjonshemmede, 9 medlemmer Innvandrerrådet, 8 medlemmer Klagenemnda, 5 medlemmer Valgkomitéen, 8 medlemmer Viltnemda, 5 medlemmer I 2016 ble Folkevalgte styringsorganer kompensert for politikernes økte godtgjøringssatser. Kompenseringen i 2016 er videreført i økonomiplanperioden. Ordningen med årlig beregning og kompensering av økte satser fortsettes videre i økonomiplanperioden, på linje med kompensering til virksomhetene i forbindelse med lønnsoppgjørene. Kompensering belastes sentralt avsatt lønnsreserve. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Kompensering folkevalgte Sentralt oppgjør 2016 KLP Sum Endring i år Tiltak forrige år Stortingsvalg Kommunevalg Sum Tiltak forrige år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Redusert bemanning ved sekretariatet Sum innsparingstiltak Nye tiltak KST 280/16 Tilskudd mat festival - lokal mat KST 280/16 Tilskudd kaninavlslag Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak: KST 139/16 Omstilling: Redusert bemanning ved sekretariatet Reduksjon stilling ved flytting av ordfører til Feyersgate 7. Nye tiltak fra behandling av Strategidokumentet: KST 280/16 Tilskudd mat festival - lokal mat Vedtak ved behandling av Strategidokumentet, se vedtaket, note 16, punkt 11 KST 280/16 Tilskudd kaninavlslag Vedtak ved behandling av Strategidokumentet, se vedtaket, note 16, punkt 10 Side 44 av 186

46 Revisjon og kontrollutvalg Beskrivelse av dagens virksomhet Består i hovedsak av: Godtgjørelser og utgifter til Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat (sekretariat for kontrollutvalget i Larvik kommune) Overføring til Telemark kommunerevisjon IKS Kontrollutvalget behandlet forslag til budsjett 2017 for kontroll og tilsyn i Larvik kommune i møte Utskrift av møtebok er vedlagt saken. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Budsjettekniske justeringer Overføring til kontrollutvalgssekretariat, justering av ramme Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Budsjettekniske justeringer Overføring til kontrollutvalgssekretariat, justering av ramme Vedtak fra Kontrollutvalget i Larvik om økt overføring til VIKS (Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgs Sekretariat) Side 45 av 186

47 Sentrale administrative funksjoner Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Rådmann Kommuneadvokaten Økonomiavdelingen HR-avdelingen Samfunnskontakt Stabsavdelingen IT-avdelingen Omtale av rapporteringsområdet Til kommuneadvokaten ligger funksjoner som: alle saker som føres for retten, alle politianmeldelser, juridisk bistand i anskaffelsesprosesser, kvalitetssikring av kontrakter, eierskapsoppfølging, juridisk støtte til ledere i hele organisasjonen. Til stabsavdelingen ligger funksjoner som: politisk sekretariat, felles postmottak, arkivtjenesten, webtjenester, samfunnssikkerhet og beredskap, bestillerfunksjon bolig, flere utviklingsprosjekt, implementering av LEAN, kvalitetssystemet, kommunikasjon og overordnet samfunnsutvikling. Til økonomiavdelingen ligger i tillegg til ansvaret for styrings- og rapporteringsdokumentene, innkjøpsfunksjonen og sekretærfunksjonen for styret i Primæroppgavefondet. Videre inngår regnskapskontoret, lønningskontoret og skatteoppkreveren. Til IT-avdelingen ligger IT- og telefoniløsninger, samt rådgiving overfor rådmannen og øvrig ledelse i optimal bruk av ny teknologi. Til HR-avdelingen ligger alle elementer i «HE-kjeden» fra rekruttering til avvikling. Avdelingen forestår alle drøftinger og forhandlinger med fagorganisasjoner som har medlemmer blant kommunens ansatte. Avdelingen har også ansvar for bedriftshelsetjeneste for kommunen. Samfunnskontakt består av fire tjenesteområder; Tolketjenesten, Servicesenteret, Alkoholbevilling og kontroll og Frivilligsentral. Servicesenteret er første linjes brukerstøtte på alle kommunale tjenester og ivaretar store deler av kommunens informasjonsplikt overfor innbyggere/kunder. Tolketjenestens Side 46 av 186

48 oppgave er å skaffe tolk og oversette for alle som trenger det. Alkoholbevilling og kontroll saksbehandler saker iht Alkoholloven og Serveringsloven. Utfordringer og strategi Spesifikt for 2017 vil være at å gi hensiktsmessig støtte til løpende drift i nåværende organisasjon og prosjektorganisasjonen for ny kommune. I tillegg skal det gjennomføres stortingsvalg uten feil og mangler. Stab støtte har en utfordring med å holde oversikt over tilgjengelig ny teknologi og ta denne i bruk både internt og eksternt. Ressurssituasjonen i sentraladministrasjonen samlet tilsier at det er vanskelig å leve opp til ønsket ambisjonsnivå hva gjelder kvalitet i saksbehandling og utviklingsarbeid. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Kvalitet og kapasitet i forhold til forventede støttetjenester internt Tydelige føringer på krav til innhold og bruk av kvalitetssystemet samt kontroll og rapportering som verktøy for forbedring, slik at stab/støtte kan levere den støtten virksomhetene etterspør innenfor sine tjenester og styringssystemer. Nedgang i antall avvik, forbedret tjenesteleveranse. Innsatsområde 2: Kvalitet og kapasitet i forhold til ekstern informasjon Døgnåpen forvaltning som bidrar til hensiktsmessig kommunikasjon og tilgjengelig informasjon og service til brukere og innbyggere. Utvidet tilbud om og bruk av elektronisk kommunikasjon. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Kvalitet og kapasitet i forhold til forventede støttetjenester internt Innsatsområde 2: Kvalitet og kapasitet i forhold til ekstern informasjon Innsatsområde 2: Kvalitet og kapasitet i forhold til ekstern informasjon Ordningen med avviksrapportering i TQM er ikke innarbeidet ennå og derfor avventes det å sette måltall for økonomiplan-perioden. Målet er at antall avvik, dvs feil/mangler i forhold til beskrevne prosedyrer i kvalitetssystemet går ned/reduseres i perioden, det vil bety at tjenesteleveranser er forbedret. Målestokken er antall "følgere" på Facebook. Ved at kommunen er mer aktiv på nett vil innbyggerne bruke tjenesten mer. Målet er økt antall "følgere" på kommunens Facebook sider. Ved at hjemmesidene er oppdatert og kvaliteten på informasjonen god, vil flere bruke hjemmesidene for å innhente informasjon. Målet er økt antall visninger på kommunens hjemmesider. Internstatistikk Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Internstatistikk Internstatistikk Side 47 av 186

49 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Lokale forhandlinger Agressokoordinator fordeling Sentralt oppgjør 2016 KLP Kompensering Bølgen kulturhus Overføring lønnsmidler fra 1040 til Lønnsoppgjør ledelse Sentralt oppgjør 2016 SPK Sum Endring i år Tiltak forrige år Prosjekt etablering Heyerdahlsenter KST 170/14 Verdiskapningsinitiativet, Sum Tiltak forrige år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Endret stillingsinnhold med finansiering KST 139/16 Redusert bemanning - næringsarbeid Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Styrking av innkjøpsseksjon Tiltak finansiert av integreringstilskudd Lisens styringsverktøyet Framsikt for planlegging, budsjettering og rapportering Statsbud. 2017: Innlemming midler til frivilligsentraler KST 280/16 Virkemidler for økning av arbeidsplasser, fagbrev for alle KST 280/16 Anskaffelser, kompetanseutvikling livsløpsanalyser og miljøvurderinger KST 280/16 Virkemidler for økt tilflytting KST 280/16 Vekstprogram for gründerbedrifter for morgendagens næringsliv og innovasjon KST 280/16 Smartby strategi KST 252/16 IT. Kartlegging av mobil- og bredbåndsdekning i LK Ekstra kostnad ved overføring av oppgaver Helse og omsorg Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Side 48 av 186

50 Tiltak forrige år Prosjekt Høyere utdannelse og kompetanse utgår fra 2017 Prosjektet er opprinnelig bevilget for årene med kr i 2014 og økt til 1 mill kr i årene Siden selskapet Campus Larvik ble etablert i 2016 er midlene for 2017 foreslått tatt ut. Prosjekt etablering Heyerdahlsenter Midler er lagt inn i 2016 for utredning av et Heyerdahl-senter i forbindelse med planprogrammet for Indre Havn. Midlene utgår fra KST 170/14 Verdiskapningsinitiativet, Det vises til KST 170/14 "Verdiskapingsinitiativet, avtale mellom prosjekteierne" hvor kommunens årlige andel i finansieringen er kr for årene 2015, 2016 og Dette er et «Vestfold-prosjekt», og tidligere fulgt opp i økonomiplanen med kr Siden rammen ikke er styrket ytterligere i forslaget, betyr dette at kr må følges opp innen samlet ramme for rapporteringsområdet «Interne funksjoner» ved omstilling/omprioritering for årene 2016 og Innsparingstiltak: KST 139/16 Omstilling: Endret stillingsinnhold med finansiering Integreringskoordinator. KST 139/16 Omstilling: Redusert bemanning næringsarbeid Reduksjon i forbindelse med avvikling av LINK. Nye tiltak Styrking av innkjøpsseksjon Viser til gjennomgang av innkjøpsstrategien. Tiltak finansiert av integreringstilskudd Integreringstilskuddet finansierer en rekke integreringstiltak samt tolketjenesten. I 2016 ligger disse midlene på NAV sitt budsjett. Når integreringstilskuddet nå forslås overført til fellesutgifter så overføres samtidig budsjettet på disse tiltakene også. Lisens styringsverktøyet Framsikt for planlegging, budsjettering og rapportering Styringssystem med mål og effekt for virksomhetene. Helhetlig modul for utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett både i tall og som ferdig økonomiplandokument klar til fremleggelse. Statsbudsjettet 2017: Innlemming midler til frivilligsenteraler Øremerket tilskudd er lagt inn i rammetilskuddet. Ekstra kostnad ved overføring av oppgaver Helse og omsorg Ekstra kostnad ved tilbakeføring av oppgaver grunnet behov for lagring på sikker sone, ny forskrift og fagkompetanse. Side 49 av 186

51 Fellesutgifter Beskrivelse av dagens virksomhet Består i hovedsak av: Pensjonsutgifter Avsetning til lønnsoppgjør Kommunestyrets tilleggsbevilgningskonto Andre fellesutgifter (hovedtillitsvalgte/verneombud, porto, KS-kontingenter, felles lisenser/annonser) Økonomiske nøkkeltall: Pensjon løpende premie: KLP 9,45 % Pensjon løpende premie: SPK 10,25 % Lønnsvekst 2017: 2,7 % Utfordringer: Det er en viktig premiss, og dermed en betydelig utfordring, at partene i lønnsoppgjøret forhandler fram avtale om lønnsoppgjør som holder seg innenfor rammen på 2,7 %. Dette får også betydelig virkning for de direkte pensjonskostnadene og for reguleringspremien allerede i Videre er det en utfordring knyttet til at rentenivået ikke stiger utover de budsjetterte forutsetningene. Side 50 av 186

52 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Sentralt oppgjør 2016 SPK Lokale forhandlinger Helse og omsorg, tillegg fra Økt tilskudd til leger og fysioterapeuter Kompensering Barneverntjenesten, økte satser Kompensering DNAS lønnsoppgjør Kompensering LKFR lønnsoppgjør Kompensering Bølgen kulturhus Lønnsoppgjør ledelse Kompensering folkevalgte Kompensering tillegg KMT Kompensering særordninger Brann K&O ekstrakompensering Komp DNAS ekstra KLP Kompensering økt tillitsvalgtressurs Sum Endring i år Budsjettekniske justeringer Tiltak finansiert av integreringstilskudd Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Flytting av integreringstilskudd Tiltak finansiert av integreringstilskudd KST 280/16 Tilskudd vennskapsbyer Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Budsjettekniske justeringer Tiltak finansiert av integreringstilskudd Integreringstilskuddet finansierer en rekke integreringstiltak samt tolketjenesten. I 2016 ligger disse midlene på NAVs budsjett. Når integreringstilskuddet nå forslås overført til fellesutgifter så overføres samtidig budsjettet på disse tiltakene også. Side 51 av 186

53 Nye tiltak Flytting av integreringstilskudd Integreringstilskuddet overføres fra NAV til fellesutgifter. Økningen i antallet som bosettes medfører at integreringstilskuddet øker med 21,9 mill kr i 2017 og 2018, 21,2 mill kr i 2019 og 19,2 mill kr i 2020 ift de 48 mill kr som ligger inne i fremskrevet budsjett. Tiltak finansiert av integreringstilskudd Integreringstilskuddet finansierer en rekke integreringstiltak samt tolketjenesten. I 2016 ligger disse midlene på NAV sitt budsjett. Når integreringstilskuddet nå forslås overført til fellesutgifter så overføres samtidig budsjettet på disse tiltakene også. KST 280/16 Tilskudd vennskapsby Fra vedtak i Strategidokumentet , note 16 punkt 7. Side 52 av 186

54 NAV Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Opplysning, råd og veiledning Økonomisk sosialhjelp Kvalifiseringsprogram Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger Gjeldsrådgiving Midlertidig botilbud Virksomhetsomtale NAV Larvik yter kommunale tjenester etter NAV loven, lov om sosiale tjenester i NAV, og introduksjonsloven. Enheten skal kvalifisere til arbeid og utdanning ved å bruke kommunale og statlige virkemidler, i samarbeid med tilliggende enheter. Formålet er å gjøre den enkelte selvforsørget og gi bedre levekår i befolkningen. Enheten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer til brukere som har behov for det, videre har kontoret tilbud om gjeldsrådgiving. De som ikke kan sørge for livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, kan ha krav på økonomisk sosialhjelp. Enheten skal også yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. NAV Larvik har plikt til å finne midlertidig botilbud til de som ikke klarer det selv. Kvalifiseringsprogrammet gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Programmet kan gis til brukere som er, eller står i fare for å bli, langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Programmet skal være arbeidsrettet og kvalifisere for arbeid eller utdanning. Programmet er ettårig, men kan forlenges med inntil ett år når særlige og hensiktsmessige grunner tilsier dette. Brukeren mottar kvalifiseringsstønad. Side 53 av 186

55 Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger gis til brukere som bosettes i kommunen etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og som i henhold til introduksjonsloven vurderes til rett og plikt til deltagelse. Programmet er 2-årig, men kan forlenges med inntil 1 år. Bruker skal kvalifiseres for arbeid eller videre utdanning. Brukeren mottar introduksjonsstønad. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Deltagere i kvalifiseringsprogram Sammen med næringslivet og ulike utdanningsaktører vil NAV videreføre og videreutvikle innsatsen mot deltagerne i kvalifiseringsprogrammet, for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir god tilknytning til arbeidslivet. Innsatsområde 2: Innvandrere Sammen med næringslivet og ulike utdanningsaktører vil NAV videreføre og videreutvikle innsatsen mot innvandrere med bakgrunn fra land utenfor EØS, for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir god tilknytning til arbeidslivet. Innsatsområde 3: Ungdom og aktivitetsplikt Sammen med næringslivet og ulike utdanningsaktører vil NAV videreføre og videreutvikle innsatsen mot ungdom for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir god tilknytning til arbeidslivet. Iverksette aktivitetsplikt for unge under 30 år som følge av lovendring. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Deltagere i kvalifiseringsprogram Innsatsområde 2: Innvandrere Innsatsområde 3: Ungdom og aktivitetsplikt Andel deltakere på KVP med overgang til arbeid eller utdanning. Måles hver måned ved å se på forholdet Styrke den enkeltes mellom antall deltagere som mulighet til å komme i arbeid avslutter programmet, og og aktivitet. Effekten er flere hvor mange av disse som i arbeid og færre på stønad. går til arbeid eller utdanning etter avsluttet program. I snitt deltar i programmet hver måned. Andel deltakere på introduksjonsprogram med overgang til arbeid eller Styrke den enkeltes utdanning. Måles hver mulighet til å komme i arbeid måned ved å se på forholdet og aktivitet. Effekten er flere mellom antall deltagere som i arbeid og færre på stønad. avslutter programmet, og hvor mange av disse som går til arbeid eller utdanning etter avsluttet program. Styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Spesielt viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse. Effekten er flere i arbeid og færre på stønad. Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Siste måling Mål 2017 Mål % 56 % 60 % 58 % 58 % 60 % 4,4 4,3 4,0 Side 54 av 186

56 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Lokale forhandlinger Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Budsjettekniske justeringer Sentralisering av integreringstilskudd Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Rammekutt drift, NAV Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Økt ramme sosialhjelp og kvalifiseringsstønad Introduksjonsordningen- styrking Statsbud. 2017: Aktivitetsplikt sosialhjelpsmottakere KST 280/16 Nye arbeidsplasser: NAV (Øk sosial hjelp) Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Rammekutt drift, NAV Det er foretatt et rammekutt. Nye tiltak Økt ramme sosialhjelp og kvalifiseringsstønad Kvalifiseringsprogrammet (KVP): Nav har i 2016 hatt et snitt på 80 personer med vedtak om KVP. Det er budsjettmidler til ca deltagere gjennom året. Det forventes at antall deltagere vil ligge på mellom 75 og 80 personer inn i Til nå har det vært et resultat på overgang til arbeid og utdanning på ca. 50 % ved avslutning av program. Kvalifiseringsstønaden viser et merforbruk i 2017 og rådmannen foreslår å styrke budsjettet med 4 mill kr i Økning økonomisk sosialhjelp: Det har vært en økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp i flere år, og dette har medført merforbruk for området. Det er økning både på boutgifter og livsopphold og rådmannen foreslår derfor å styrke budsjettet med 4 mill kr i Introduksjonsordningen- styrking Integreringstilskuddet blir fra 2017 trukket ut av budsjettrammen til NAV og overført til fellesutgifter under interne funksjoner. Økt bosetting og aktivitet ift integreringsarbeidet medfører økte utgifter for NAV og budsjettrammen foreslås styrket med 3,5 mill kr i økonomiplanperioden. Side 55 av 186

57 Statsbudsjettet 2017: Aktivitetsplikt sosialhjelpsmottagere Økning i rammetilskuddet for satsingen på dette tiltaket. KST 280/16 Nye arbeidsplasser NAV Kommunestyrets vedtak, til inndekningen, punkt 4: Effekt av økt tilsetting av unge innbyggere i arbeidslivet. Side 56 av 186

58 Hovedinntekter Beskrivelse av dagens virksomhet Området består i hovedsak av: Skatt Rammetilskudd fra staten Rentekompensasjonsinntekter Virksomhetsomtale Larviks nivå på skatteinntekter er i 2015 på 88,0 % av landsgjennomsnittet. Gjennomsnittet for Vestfold ligger på 88,6 %. Tallene er hentet fra Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2017 (Grønt hefte). Befolkningsendringen har i perioden vært på gjennomsnittlig 0,56 % pr år. Gjennomsnitt for Vestfold er på 0,86 % pr år og gjennomsnitt for landet er på 1,06 % pr år i den samme perioden. Alle tall regnet fra 1. januar 2013 til 1. januar Statistikken for innbyggertall ved utgangen av første halvår 2016 viste at Larvik de første seks månedene av 2016 hadde en økning i innbyggerantallet på 0,3 %. Vestfold hadde en gjennomsnittlig økning den samme perioden på 0,5 % og landet totalt hadde en økning på 0,4 %. I Larvik er det fortsatt slik at: Lav befolkningsvekst gir dårlig uttelling i inntektssystemet Den skattbare inntekten pr skattyter er lav Lav andel yrkesaktive i prosent av befolkningen Med dette utgangspunktet vil kommunen fortsatt ligge forholdsvis svakt an i forhold til resten av landet. Kommunen vil fortsatt ha et relativt lavt inntektsnivå og utviklingen i antallet innbyggere ligger fortsatt under landsgjennomsnittet. Side 57 av 186

59 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Tiltak forrige år Oppr.bud. enhet Refusjonsordning for ressurskrevende tjenester, økt inntekt GR-97 Rentekompensasjon for investering Rentekompensasjon for investering i skoleanlegg Rentekompensasjon for investering i omsorgsboliger Rentekompensasjon for investering i skoleanlegg Rentekompensasjon for investering i sykehjem Rentekompensason for investering i omsorgsboliger Rentekompensasjon for investering i sykehjem Rentekompensasjon for investering i kirkebygg Rentekompensasjon for investering i kirkebygg GR-97 Rentekompensasjon for investering, korrigere Refusjonsordning ressurskrevende tjenester, fjerne inntekt i Sum Tiltak forrige år Budsjettekniske justeringer Rentekompensasjon for investering i skoleanlegg, reguleres ned Rentekompensasjon for investering i omsorgsboliger, reguleres ned fra Rentekompensasjon for investering i sykehjem, reguleres ned fra Rentekompensasjon for investering i kirkebygg, reguleres ned fra Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Side 58 av 186

60 Finansielle transaksjoner Beskrivelse av dagens virksomhet Består i hovedsak av: Rente- og avdragsutgifter på kommunens egne lån Rente på inn- og utlån av Husbankmidler (Startlån) Internlån, refunderte renter og avdrag fra enheter Renter på bankinnskudd Andre renteutgifter, forsinkelsesrenter mv Avkastning av Primæroppgavefondet Avsetninger til disposisjonsfond Finansiering av investeringer Virksomhetsomtale Rente- og avdragsutgifter på kommunens egne lån beregnes ut fra den mengde lån kommunen har og hvilke nye lån som foreslås i perioden frem til Utgangspunktet for renteforutsetningene er tatt fra Kommunalbankens «Budsjettrenter », som igjen er en vurdering av blant annet de estimatene Norges Bank og SSB legger til grunn. Budsjetterte renteutgifter er i nødvendig grad korrigert for de faktiske vilkårene som er knyttet til kommunens gjeldsportefølje. Avdrag beregnes ut fra tidligere vedtak om maksimal avdragstid. Rente på inn- og utlån av Husbankmidler (Startlån) og andre renteberegninger baserer seg delvis på oppgaver og beregninger fra eksterne banker eller følger de forutsetninger som tas for den enkelte ordning. Dette er omtalt under de ordningene dette gjelder. Avkastning av Primæroppgavefondet følger kommunestyrets tidligere vedtak og fases helt ut av budsjettet fra og med Avsetninger til disposisjonsfond gjøres for å disponere årlige resultater til frie disponible driftsmidler, blant annet som en reserve i forhold til ikke-budsjetterte utgifter, nødvendige merutgifter osv. I investeringsbudsjettet finansieres alle investeringsprosjektene samlet på rapporteringsområdet. Det gjøres ved opptak av lån, kompensert merverdiavgift og frie fondsavsetninger. Ekstern finansiering og bundne fond føres på tjenesteområdenes enkeltprosjekter. Side 59 av 186

61 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Innsparing renter/avdrag, utsettelse investering fra 2016 til 2017, Festiviteten og Brunla/Stavern skoler Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Side 60 av 186

62 Overføring til kirkelige fellesråd Beskrivelse av dagens virksomhet Består i hovedsak av: Overføring til kirkelige fellesråd Virksomhetsomtale Overføringene til kirkelige fellesråd skjer delvis som et resultat av de bestemmelsene i kirkeloven som definerer hva kommunen skal dekke av drift i fellesrådet. Videre er bevilgningen styrt av de planer og vedtak det lokale fellesrådet gjør og den lokale politiske behandlingen og prioriteringen av disse. Larvik kirkelige fellesråd har i sitt møte 22. oktober vedtatt «Handlingsplan ». Dette dokumentet er tatt inn i strategidokumentet som et vedlegg. I dokumentet foreslår fellesrådet at overføringene fra Larvik kommune økes. Rådmannen har i forslaget til strategidokument for gjort en totalvurdering av fellesrådets ønsker opp mot de samlede ønskene fra de øvrige delene av den kommunale virksomheten. Det er ikke funnet rom for noen økning i rammene for Larvik kirkelige fellesråd. Side 61 av 186

63 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Kompensering LKFR lønnsoppgjør Sentralt oppgjør 2016 KLP Sum Endring i år Tiltak forrige år Kartlegging av ENØK tiltak i kirkene Sum Tiltak forrige år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Redusert overføring til LKFR Sum Innsparingstiltak Nye tiltak KST 280/16 Økning drift kirker, inkl ENØK- tiltak Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Tiltak forrige år Kartlegging av ENØK tiltak i kirkene Fra kommunestyrets vedtak, Strategidokument Det ble lagt inn kr til et prosjekt for å kartlegge ENØK-tiltak i kirkene i Side 62 av 186

64 Overføringer til andre etter vedtak/avtale Beskrivelse av dagens virksomhet Består i hovedsak av: Tilskudd for å stimulere til økt nærings- og samfunnsutvikling Overføringer til interkommunale selskaper Kjøp av VTA-plasser Overføring av driftstilskudd som følge av statlige og interkommunale avtaler Andre avtaler Utfordringer og strategi Utfordringer: Følge opp eierskap, medlemskap og avtaler Følge opp og påvirke at tilsiktet ambisjon ved selskap, medlemskap og avtaler innfris Avtalene justeres for pris- og lønnsstigning, mens for kommunens egne tjenester forventes det effektivisering/innovasjon og det gis derfor ikke kompensasjon for prisstigning Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomheten Innsatsområde 1: Eierskapsmelding 2012 Følge opp vedtak fra «Eierskapsmelding 2012» Side 63 av 186

65 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Tiltak forrige år Krisesenteret, tilskudd økes fra Frelsesarmeen - nytt kjøkken Kameratklubben Vestfoldfestspillene utgår fra Kirkens SOS Dyrebeskyttelsen Blindeforbundet - tilskudd Puss Prosjekt Høyere utdannelse og kompetanse utgår fra Sum Tiltak forrige år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling Høyere utdanning Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Økte satser for "overføring til andre etter vedtak/avtale" KST 280/16 Tilskudd Poesipark KST 280/16 Tilskudd til dyrebeskyttelsen Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak: KST 139/16 Omstilling: Høyere utdanning Tiltaket er vedtatt innspart. Nye tiltak Økte satser for "overføring til andre etter vedtak/avtale" Diverse overføringer til andre etter vedtak/avtale justeres opp i henhold til avtalene. Rapporteringsområdet har reelle utbetalinger som det foreslås kompensert for i budsjettforslaget. Side 64 av 186

66 Tjenesteområdet Helse og omsorg Vedtatte rammer for tjenesteområdet med fordeling på virksomheter Økonomiplan Virksomhet for funksjonshemmede Arbeid og aktivitet Sykehjem Psykisk helse og avhengighet Larvik helsehus Hjemmetjenester Fellesfunksjoner Sum tjenesteområdet Side 65 av 186

67 Fordeling på hovedart Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Sum Driftsinntekter Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Helse og omsorgsplanen "Mestring i alle livets faser", er i tillegg til budsjett og økonomiplan det overordnede strategiske dokumentet for helse og omsorgstjenesten. Planens hovedmål er: Tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i alle livets faser. Gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for de som trenger det, i tråd med en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. Planen har følgende satsningsområder; Barn- og unge med behov for helse- og omsorgstjenester Forsterket forebyggende innsats Frivillige, pårørende, familie og lokalmiljø som ressurs Legge til rette for mestring og deltakelse i ulike livsfaser Bærekraftige tjenester omsorg og bolig Samhandlingsreformen Helse og omsorgstjenesten i Larvik kommune er organisert i seks virksomheter og i fellesfunksjoner. Satsningsområder griper inn i alle virksomheter og det arbeides på tvers av virksomhetene og tjenesteområdet for å nå målene i planen. Helse- og omsorgstjenesteloven 1-1 gir klare føringer for tjenesteutøvelse og oppgaver: Lovens formål er særlig å: forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Verdighetsgaranti-forskriften tydeliggjør verdigrunnlag og innhold i tjenesten. Side 66 av 186

68 Utfordringer og strategi Oppfølging av planer og vedtak: KST 078/14 Plan for fremtidens helse- og omsorgstjenester Tidligere vedtatte planer plan for legetjenesten, plan for psykisk helse og demensplanen er innbakt i plan for fremtidens helse og omsorgstjenester Smittevernplan og Helse og sosial beredskapsplan KST 038/15 Boligplan Løpende omstilling og effektivisering. Innenfor tjenesteområdet skjer det løpende et omstillingsarbeid og tilpasninger for å oppnå god kvalitet på tjenestene og effektiv ressursutnyttelse. Det samarbeides på tvers av virksomhetene og søkes og mottas statlige tilskudd. Det jaktes på gode fremtidige løsninger blant annet gjennom partnerskapet i Det innovasjonsbaserte forskningsprosjektet (ISF) C3- Fremtidens helsetjeneste, et 8-årig forskningsbasert innovasjonsprosjekt finansiert av Norsk forskningsråd. Det er i 2016 gjennomført et bilprosjekt for mest mulig effektiv og økonomisk bilbruk i helse og omsorgstjenesten. Det er opprettet et ressurssenter for å sikre god faglig kvalitet på vikarer, oppnå en heltidskultur og redusere overtidsforbruket. Endringer vedtatt i kommunestyret 9/ og 10/2-2016, se del 8 Vedtakets verbalpunkter og del 9 Økonomiplan , der konsekvenser av endringer til rådmannens forslag i drift og investering er tatt inn i sin helhet, «Endringer i forhold til rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan ». Utfordringer Larvik kommune har en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Helseproblemer har direkte sammenheng med sosial ulikhet. Larvik kommune har høyere andel, uføretrygdede, sosialhjelpsmottakere og lavinntektsfamilier enn fylket og landet for øvrig. Larvik har det siste året hatt en økning av overliggerdøgn på sykehuset. Yngre tjenestemottakere med omfattende behov vokser både på landsbasis og i Larvik kommune. Mennesker med psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse og rusavhengighet har vesentlig kortere levetid enn normalbefolkningen og vil trenge omfattende tjenester på et tidlig tidspunkt. Antall boliger for vanskeligstilte og eldre dekker ikke dagens behov. Mange trenger veiledning/opplæring i det å mestre egen bosituasjon. Det er omlag 30 unge voksne som trenger bemannede boliger. Antall personer med demens øker i årene fremover og bør fanges tidlig opp og møtes med et differensiert tilbud og alternative boformer. Legevaktens lokaler er ikke i tråd med dagens krav til standard og sikkerhet. Mangel på arbeid og aktivitet som behandling for mennesker med psykiske lidelser og rusavhengig. Behov for økt bruk av digitale løsninger og velferdsteknologi i alle deler av Helse og omsorgstjenesten Tilrettelegge for kommunesammenslåing innenfor tjenesteområdet Helse og omsorg Side 67 av 186

69 Mål for hovedtjenesten Kommunestyret vedtok : Plan for fremtidens helse- og omsorgstjenester: Mestring i alle livets faser. Hovedmålet i planen er: Tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i alle livets faser. Gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for de som trenger det, i tråd med en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Barn og unges behov fanges opp og møtes med forebyggende arbeid og gode tjenester: Barn og unge er et satsingsområde i helse og omsorgsplanen. God veiledning og avlastning til familier med omsorgsoppgaver er sentralt både for tjenestekontoret og virksomhet funksjonshemmede. Ungdom med rusproblemer må fanges opp tidlig og få tiltak og hjelp. Ruskontrakter er et viktig virkemiddel. Ungdom som faller ut av den ordinære skolegang/arbeidsliv skal få meningsfulle aktiviteter/ arbeid. Barn og unge som er pårørende må sikres oppfølging og hjelp. Bærekraftige tjenester omsorg og bolig; Boligbehov imøtekommes for de som ikke selv kan skaffe bolig. Boligene skal ha en minstestandard og god geografisk spredning. Personer som trenger økt kompetanse i dagliglivets oppgaver får god opplæring og veiledning. Omsorgsboligplanen vil legge føringer for kommunens fremtidige omsorgsboliger. Larvik kommunestyre vil i 2017 ta stilling i en til en utredning om et Vestfoldtiltak for mennesker med demens etter et landsbykonsept fra Nederland. Forsterket forebyggende innsats: Helse og omsorgstjenesten bidrar til forebygging av sykdom, økt livsglede og mestring. Innbyggere opplever mest mulig mestring og livskvalitet og behovet for bistand i dagliglivet utsettes eller reduseres. Utjevne sosiale ulikheter i helse. Frivillige, pårørende, familie og lokalmiljø som ressurs; Larvik skal videreutvikle og samkjøre pårørende tilbudene i kommunen. Frivillige i tjenestene skal få nødvendig opplæring og det legges til rette for frivillighet i alle tjenester. Samarbeidet med frivilligsentralen systematiseres og styrkes. Innbyggere opplever livsglede og mestring i alle livsfaser. Hverdagsmestring og fokus på «Hva er viktig for deg?» skal prege helse og omsorgstjenestens møte med alle brukere, pasienter og pårørende; Tilbudet om hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering skal utvikles og styrkes. Ansattes kompetanse på dette området skal økes blant annet gjennom opplæring i motiverende samtale ved bruk av spillteknologi. Samhandlingsreformen. Kommunen fortsetter det gode samarbeidet med Sykehuset i Vestfold gjennom prosjektet "Samarbeid om økt kvalitet (SØK)" med et særlig fokus på overføring fra sykehus til kommunen, helseovervåkning i hjemmet og samhandlingsforløp innen psykisk helse og rus. I 2017 innføres krav om øyeblikkelig hjelp tilbud for mennesker med psykiske lidelser. Det blir viktig å legge et godt samhandlingsforløp for utskrivningsklare pasienter med psykiske helseplager og avhengighetsproblemer. Planen for reduksjon av overliggerdøgn følges opp og resultatene fremlegges for politisk behandling. Side 68 av 186

70 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Brutto Ørem. Netto Ferdig Prosjekt fin. Prosjekt år kostnad kostnad Nye investeringer 1. Alarmanlegg - sykehjem Legevakten, lydlogg til nødnettet Sum Nye investeringer Tidligere vedtatte investeringer 3. Ny omsorgsteknologi Sum Tidligere vedtatte investeringer Sum investeringsprosjekter Alarmanlegg - sykehjem Fra Strategidokument Ulike løsninger er evaluert, anbudsutlysning og valg av fremtidig system blir ferdig høsten Innkjøp vil gjennomføres i Legevakten, lydlogg til nødnettet Fra Strategidokument Prosjektet er opprinnelig fra 2015, men prosjektet er ennå ikke ferdig utviklet. Helsetjenesten driftsorganisasjon (HDO) mener det skal komme en løsning i Ny omsorgsteknologi Fra Strategidokument og tidligere Strategidokumenter. Store investeringer var planlagt til 2016, men på disse områdene med ny teknologi er det viktig med spesielt god vurdering før anskaffelse, det søkes gjenbevilget 3 mill kr til alarmer/alarmanlegg, mottak av alarmer helsevakt/responssenter (Call senter), elektronisk medisinhåndtering, elektronisk dørlås. Side 69 av 186

71 Virksomhet for funksjonshemmede Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Praktisk bistand/opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig) Praktisk bistand Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig) Avlastning (avlastningsbolig eller privat) Koordinering av hjelpetiltak Veiledning til pårørende og foreldre Virksomhetsomtale: Virksomheten gir tjenester til ca 341 brukere med særskilte behov. De langt fleste har en utviklingshemming. Virksomheten har også en gruppe brukere med dobbeltdiagnoser som inkluderer somatikk og psykiske/- fysiske utfordringer. Et fåtall av brukerne har utelukkende fysisk funksjonshemming. Virksomheten har pt ca 335 medarbeidere fordelt på ca 195 årsverk. Side 70 av 186

72 Skjematisk oversikt Nøkkeltall: Tjenester for barn og unge: Tjenesten omfatter avlastning i bolig, totalt 12 døgnavlastningsplasser som yter tjenester til 43 brukere, i tillegg administrerer tjenesten om lag 61 private avlastningstiltak. Det er det siste året etablert et nytt tilbud om råd og veiledning til foreldre som et forebyggende tiltak. Det totale omfanget av tjenester til barn og unge er ca. 130 som inkluderer også koordinatoroppdrag. Ambulante tjenester: Tjenesten utøves i brukeres eget hjem uavhengig av adresse. Denne tjenesten er i all hovedsak organisert omkring tre personalbaser. Det er om lag 80 voksne brukere som mottar ambulante tjenester. I tillegg organiseres det koordinatoroppdrag til om lag 20 personer over 18 år. Tjenester i bolig med døgnbemanning: Virksomheten disponerer 11 samlokaliserte boliger med til sammen 101 boenheter som har heldøgns bemanning. Avdelinger er ulikt organisert, med leiligheter i samlokalisert bolig, samt leiligheter i umiddelbar geografisk nærhet som kan nyttiggjøre seg muligheter for hjelp og tilsyn døgnet rundt. August 2016 åpnet ny bemannet bolig med 8 leiligheter i Valmueveien. Denne avdelingen er ikke i full drift før 1.halvår I tillegg kjøper virksomheten tjenester fra andre kommuner og private foretak i svært begrenset omfang. Det totale omfanget av tjenester opp mot brukergruppen over 18 år er omlag 211 brukere, hvorav omlag 40 av disse er brukere som omfattes av statlig tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester. Utfordringer og strategi Tjenesten har utfordringer med opp mot 30 brukere som er unge voksne og bor i foreldrehjemmet, de fleste av brukerne avventer nye boliger m/ døgnbemanning i perioden Tjenesten har i tillegg store utfordringer knyttet opp mot den eldre brukergruppen i virksomheten, og på sikt ville det være ønskelig å organisere tjenesten i egen avdeling knyttet opp mot et sykehjem. Da vil en kunne trekke veksler på kompetansen i sykehjem og gi gruppen et godt omsorgstilbud og god livskvalitet. Dette vil frigjøre 5-6 nye botilbud i allerede eksisterende omsorgsleiligheter m/ døgntjenester hvilket ville være gunstig med tanke på å møte den voksende gruppen som bor i foreldrehjemmet. Tjenesten arbeider med etablering av 2-3 omsorgsleiligheter ved å bygge ut allerede eksisterende botiltak med døgnbemanning. Dette vil kunne driftes med mindre ressurser knyttet opp mot eksisterende personalbase og være en meget god og økonomisk effektiv måte å utvide kapasiteten på. Virksomhet funksjonshemmede har i dag 2 boliger som administrerer døgn, time og annen avlastning til barn og unge i foreldrehjemmet, i tillegg til et omfattende nettverk av privat avlastning som også bidrar til at familier Side 71 av 186

73 skal klare å stå i de mange utfordrende situasjoner hverdagen byr på. Avlastning ytes primært opp mot aldersgruppen 0-18 år, men fordi vi ikke klarer å etablere alle i egen bolig er situasjonen slik at flere får avlastningstjenester også langt inn i voksen alder. I tillegg ser en at veiledning og bistand direkte inn i hjemmet kan være svært funksjonelt, og hjelpe foreldre til å sette dem i stand til å håndtere hverdagen på en best mulig måte. Virksomheten ønsker derfor å satse mer på forebyggende tjenester så som veiledning i hjemmet, for å motvirke trykket på direkte avlastningstjenester i avlastningsbolig eller privat avlastning. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Botiltak med bemanning Øke antall tilrettelagte boliger med bemanning for målgruppen. Innsatsområde 2: Tidlig intervensjon Øke innsatsen i forhold til tjenester opp mot barn og unge. Videreføre og satse på tiltak i hjemmet av forebyggende karakter. Delta i samhandling på familiesenter opp mot tidlig innsats til familier som har barn med spesielle behov. Innsatsområde 3: Velferdsteknologi Ta i bruk velferdsteknologiske løsninger overfor alle brukere som kan nyttiggjøre seg dette. Brukere som kan nyttiggjøre seg Tjenesteshop som et verktøy for større grad av brukermedvirkning. Innsatsområde 4: Hverdagsmestring Kontinuerlig tjenesteutvikling i enheten med fokus på kvalitet og effektiv ressursutnyttelse, med særlig fokus på hverdagsmestring. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Botiltak med bemanning Innsatsområde 2: Tidlig intervensjon Innsatsområde 3: Velferdsteknologi Innsatsområde 4: Hverdagsmestring Brukere som venter på botiltak med bemanning reduseres. Tallene hentes fra Profil. Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Antall brukere Tidlig intervensjon i familier bidrar til økt mestring i familien og mindre behov for Antall familier alternative tjenester inn mot barnet. Tallene hentes fra Profil. Velferdsteknologi tas i bruk enten i samhandling med andre tjenester eller som supplement for økt mestring og selvstendighet. Tallene hentes fra Profil. Kontinuerlig tjenesteutvikling i enheten med fokus på kvalitet og effektiv ressursutnyttelse, med særlig fokus på hverdagsmestring. Tallene hentes fra Profil. Antall brukere Antall brukere med praktisk bistand Side 72 av 186

74 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Helse og omsorg, tillegg fra Lokale forhandlinger Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Tiltak forrige år Helse&omsorg: Økn Valmuevn tas ut i 2016, til annet i HO Sum Tiltak forrige år Budsjettekniske justeringer Rammendring, drift 7 plasser på Presteløkka fra virksom funksjonshemmede til virksom helsehus Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Gyda - nye plasser for eldre funksjonshemmede KST 280/16 Gyda - oppstart Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Nye tiltak Gyda - nye plasser for eldre funksjonshemmede: Det er behov for boliger for målgruppen funksjonshemmede. Det foreslås å etablere tilbud til eldre funksjonshemmede i de ledige lokalene ved avdeling Gyda på Furuheim. (Trygghetsavdelingen er flyttet til Presteløkka.) Frigitte boliger brukes til udekket boligbehov. Det er behov for å tilføre midler til denne etableringen. KST 280/16 Gyda oppstart 2017 Fra vedtak i Strategidokument , note 9 (Ingen tekst). Side 73 av 186

75 Arbeid og aktivitet Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Arbeids-/aktivitetstilbud til personer med nedsatt funksjonsevne Aktivitetstilbud til mennesker med psykiske helseutfordringer Støttesamtaler til begge grupper Kompetanseheving til begge grupper Samarbeid med virksomhet for Funksjonshemmede, spesielt når det gjelder personer med farlig adferd Samarbeid med virksomhet Psykisk helse og avhengighet når det gjelder tilbud til denne målgruppen Sosial arena for eldre og andre (nærmiljøsentrene) Veiledning Virksomhetsomtale: Virksomheten gir tjenester til ca 150 brukere med ulik type funksjonshemming både medfødt og ervervet. Virksomheten gir i tillegg tilbud til ca 100 personer med psykiske helseutfordringer. Det er ca besøkende på nærmiljøsentrene (eldresentrene) hver uke. Virksomheten har pt 80 medarbeidere fordelt på ca 62 årsverk. Tjenesten som ytes omfatter brukergrupper som personer med psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Tjenesten gis med vedtak i b personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring. Virksomheten skal sikre tjenester innenfor arbeid og produksjon som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverd og deltakelse. Det gis kurs og opplæring tilpasset den enkelte bruker. Tjenesten er arbeidsrettet for de aller fleste. For de med en multifunksjonshemming er tilbudet mer rettet mot trening, opprettholdelse av ferdigheter og ny innlæring i forhold til dagliglivets ferdigheter (ADL ferdigheter). Side 74 av 186

76 Arbeids- og aktivitetstilbudet gis innenfor følgende områder: Snekker- og utetjenester Interiør og design Ved og aktivitet Kantine/matlaging Vedlikehold og bilpleie Grafisk design og trykking Gressklipping Bilreparasjoner og bilpleie Huset Er et sosialt møtested hvor brukermedvirkning og empowerment er viktige verdier for å fremme bedre psykisk helse. Huset kan tilby kurs, selvhjelpgrupper, individuelle samtaler og arbeidstrening. De arbeider aktivt med å fremme bedre psykisk helse, blant annet gjennom undervisning og jevnlige foredrag. Grønn Omsorg Grønn Omsorg tilbyr aktivitet og arbeid på Langrønningen gård, for mennesker med psykiske problemer, som er tilpasset den enkeltes behov og ferdigheter. Tilbudet omfatter stell av dyr, produksjon av ulike grønnsaker/urter, matlaging og produksjon av luer, votter, sokker og lignende. Nærmiljøsentrene (Eldresentrene) Eldre-/nærmiljøsentrene skal gi den enkelte opplevelse av sosialt felleskap, læring, utvikling og glede. Formålet er å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Nåværende eldresentra er egnet til å gi også andre innbyggere mulighet for å delta i de aktiviteter som foregår. Eldresentrene er i stor grad bygget på frivillighet og lokal tilknytting. Dette utvikles videre og stimuleres aktivt. På tre av nærmiljøsentrene serveres det middag de aller fleste dagene, også i helgene. Nærmiljøsentrene er lokalisert følgende steder: Buktasenteret Nalum eldresenter Bøkeskogen eldresenter Tårngården eldresenter Gloppesenteret Nanset eldresenter Administrering av lærlingordningen: Virksomheten administrerer lærlingene i Larvik kommune. I samarbeid med Opplæringskontoret for offentlig sektor velges lærlingene ut og fordeles til de respektive virksomhetene. Arbeid og aktivitet har oppfølging ved sykefravær og ulegitimert fravær og i de tilfellene hvor lærlingen ikke er egnet eller sliter faglig. Utfordringer og strategi Virksomheten må være forberedt på å gi tilbud til flere grupper. Særlig innenfor rusfeltet er det et økende behov. Opptrappingsplanen innenfor rusfeltet kan muligens gi nye friske midler til arbeids- og aktivitetstiltak. Arbeid som helsefremmende faktor innenfor psykisk helse er også et fokusområde. Flere med ervervet hjerneskade/nedsatt funksjonsevne vil også ha rett til rehabiliteringstjenester. Mer sammensatte og komplekse diagnoser/tilstander vil også kreve en mer omfattende og bredere kompetanse blant de ansatte. Virksomheten har ansatt flere med treårig høgskoleutdanning de siste årene. Det legges også vekt på at det kommer flere med adferds og/eller store helseutfordringer. Dette krever høy kompetanse, men også stor grad av sikkerhet ved utføring av tjenestene. Side 75 av 186

77 Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Etablere flere arbeids og aktivitetsplasser Etablere flere arbeids og aktivitetsplasser i samarbeid med privat næringsdrivende og eller offentlige aktører Innsatsområde 2: Etablere arbeids/aktivitetsplasser til unge med rusutfordringer Etablere arbeids/aktivitetsplasser til unge med rusutfordringer. Dette tilbudet er rettet mot unge under rusmisbrukere i faresonen. Innsatsområde 3: Etablere nærmiljøsentre Offisielt etablere nærmiljøsentre og gjøre disse mer attraktive for flere grupper av Larvik kommunes befolkning Innsatsområde 4: Kompetanseheving Utvide kompetansen blant brukerne av tjenesten slik at de i størst mulig grad kan arbeide/leve mest mulig selvstendig. Herunder ta i bruk innovativ velferdsteknologi Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Etablere flere arbeids- og aktivitetsplasser Innsatsområde 2: Etablere arbeids- /aktivitetsplasser til unge med rusutfordringer Innsatsområde 3: Etablere nærmiljøsentre Innsatsområde 4: Kompetanseheving Øke antall personer med arbeids og aktivitetstilbud i privat næringsliv/offentlig aktører Etablere tilbud for unge som er i fare for å etablere et varig rusmisbruk. Larvik har minst 25 som trenger tilbudet pr Ansette ungdom fra videregående skole som gir tjenester på eldresentre i helgene Utvide kompetansen blant brukerne av tjenesten slik at de i størst mulig grad kan arbeide/leve mest mulig selvstendig. Telle antall personer. Internstatistikk. Telle antall personer som benytter et slikt aktivitetstilbud Telle antall unge ansatt på eldresentre. Personalstatistikk. Spørsmål innarbeides i brukerundersøkelsen om selvmestring fra Lokal brukerundersøkelse utarbeidet i samarbeid med virksomhet for funksjonshemmede. Måles i prosent av brukere som kan utføre enkeltoppdrag på egen hånd. Siste måling Mål 2017 Mål Grunnlag s- måling 14 prosent Side 76 av 186

78 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Lokale forhandlinger Helse og omsorg, tillegg fra Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Reduksjon aktivitet på Huset KST 139/16 Endring oppstart Sum Innsparingstiltak Nye tiltak KST 280/16 Reversere redusert aktivitet på Huset KST 280/16 Transport for eldre Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak: KST 139/16 Omstilling 2016: Reduksjon aktivitet på Huset Redusere aktivitet ved Huset. KST 139/16 Omstilling 2016: Endring oppstart Endring i opptak nye brukere. Nye tiltak: KST 280/16 Reversere redusert aktivitet på Huset Fra vedtak i Strategidokument , note 8 (Ingen tekst). KST 280/16 Transport for eldre Fra vedtak i Strategidokument , note 6 (Ingen tekst). Side 77 av 186

79 Sykehjem Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Sykehjemmene Yttersølia, Rekkevik, Furuheim, Byskogen, Kvelde, Tjølling, Stavern og Grevle. Faglig oppfølging av Det Nasjonale aldershjem for sjømenn (DNAS) Korttidsplasser i institusjon Avlastning i institusjon Langtidsplasser i institusjon Avdelinger for personer med demens Hjemmetjenester i Kvelde, knyttet til sykehjemsdrift Dagsentra Dagsentra for personer med demens Dagaktivitetstilbud «Inn på tunet» Dagaktivitetstilbud «Villa kveldssol» Demensteam; utredningsteam Felles produksjonskjøkken (LKC) Driftsfunksjon alle kommunens sykehjemsavdelinger Felles vaskeri Helsehus - all drift på Byskogen, kommunale akuttplasser, avklaringsplasser, lindrendeplasser og korttidsplasser som ligger under Helsehuset i 2017 Virksomhetsomtale: Virksomheten ivaretar 264 sykehjemsplasser, med differensierte funksjoner. Virksomheten har 292 årsverk, ivaretatt av ca. 560 ansatte. Virksomheten ivaretar driften på Byskogen i 2017 som ligger under Helsehuset: 40 differensierte plasser (KAD, avklaring, lindrende og korttid) med 43 årsverk ivaretatt av ca. 79 ansatte. Fremtidige utfordringer i tjenestebehov er avgjørende for virksomhetens innsatsområder. «Hva er viktig for deg?», er grunnleggende praksis og ideologi i brukerperspektiv til pasienter i sykehjem og i demensomsorg. Dette innebærer en dreining mot behandling, rehabilitering og mestring, samt trygghet, pleie og omsorg for de mest sårbare. Dette krever brukermedvirkning, involvering og økt kompetanse mot et målrettet helhetlig Side 78 av 186

80 pasientforløp, i tråd med nasjonale føringer. Virksomheten har fra sykehjemsavdelinger med personale som i all hovedsak jobber i sykehjem. Dette vil i større grad sikre kontinuitet og helhetlig ivaretakelse av oppfølgingsbehovet til den enkelte pasient. Sykehjem korttid: Det arbeides videre med å samle korttidsplasser i enkelte avdelinger, for økt fokus på målrettet kartlegging, oppfølging og mestring. Korttidsplasser er også benyttet til avlastning for pårørende med ekstra stor omsorgstyngde. Sykehjem langtid: Alle bofelleskap for personer med demens er omgjort til institusjonsplasser. Dette har vært nødvendig for å følge opp lovverk knyttet til tvangsvedtak, iht kapittel 4A i pasient og brukerrettighetsloven. Det er pr i dag en hovedandel av personer med demens eller en betydelig kognitiv svikt også i somatiske sykehjemsavdelinger. Dette utfordrer kompleksiteten i oppfølgingsbehov, kompetansenivået og bemanningsressursen i alle sykehjemsavdelingene. Aldersutviklingen i årene som kommer tilsier at denne situasjonen vil forsterkes fremover. Økt satsning på valgmuligheter i type boform for personer med demens er nødvendig, slik at belastningen på og behovet for omsorg i eksisterende sykehjemsplasser kan avstemmes. Dagaktivitetstilbud til personer med demens: Det er etablert dagaktivitetstilbud for personer med demens på flere nivå, noe som beskrives og videreføres i Handlingsplan for fremtidens helse- og omsorgstjenester Fagplan demens rulleres i 2016 for å samstemme og følge opp føringer gitt i Helse- og omsorgsdepartementets Demensplan Det blir en stor økning i antall personer med demenstilstander i denne tidsperioden og et variert oppfølgings- og dagtilbud, med fleksibilitet i tiltak, åpningstider og avlastningsmulighet er viktige tiltak. Opplæringsprogram knyttet til "Et mer demensvennlig samfunn" er igangsatt og videreføres som et tilbud til næringsliv og handelsstanden i kommunen, for å kunne møte personer med demens i hverdagssituasjoner i samfunnet generelt på en bedre måte. Felles produksjonskjøkken LKC: Har i sin helhet produksjon av all varmmat, innkjøp og distribusjon av tørrvarer til alle kommunens sykehjem. Leverer istandgjorte middagsporsjoner til hjemmeboende i hele kommunen. Kan også i forhold til hva kapasiteten tillater bistå med cateringoppdrag for kommunens arrangementer i alle sektorer. Med krav til innkjøp av minimum 20 % økologisk eller kortreist mat, utfordres produksjonslinjene og økonomisk ramme. Kostnadene til tiltaket er kostnadsberegnet og spilt inn som nytt tiltak. Utfordringer og strategi Våre sykehjem må i årene som kommer i større grad innstilles på å dekke et sammensatt og kompetansekrevende behov for sykehjemsplasser. Dette utfordrer allerede eksisterende ressursnivå i sykehjem, og heving av ressursnivå vil være avhengig av økt økonomisk ramme for virksomheten. Fokus fremover vil i tillegg være avdelingsledelse, holdningsarbeid og etisk refleksjon, kompetanseheving, rekruttering og kontinuitet som avgjørende for å utnytte sykehjemsplasser best mulig. Et viktig satsningsområde for å sikre dette, vil være å få på plass gode og relevante kvalitetsmål for tjenesten. Det vil organisering av virksomheten fra gi et godt grunnlag for å etablere. Det er et overordnet mål at innbyggere opplever ivaretakelse, medvirkning og forutsigbarhet når sykdom rammer og dette er spesielt viktig når man er sykehjemspasient og i stor grad avhengig av andres hjelp. Fagplan Demens for Larvik kommune , arbeidet med et mer Demensvennlig samfunn og Livsglede på sykehjem vil være retningsgivende og konkrete satsingsområder i Side 79 av 186

81 Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Samhandlingsreformen Oppfølging av fagplan Demens med spesielt fokus på å koordinere tidlig innsats og støttefunksjon til ny-diagnostiserte personer med demens og deres pårørende, brukermedvirkning og involvering. Mål 1: Etablere en vedtakstjeneste som systematiserer og kvalitetssikrer oppfølging av ny-diagnostiserte personer med demens og deres pårørende. Mål 2: Videreutvikle dagtilbud i tråd med endrede pasient og pårørendebehov. Innsatsområde 2: Økt fokus og konkret satsning på pårørendesamarbeid. Mål 1: Pårørende opplever ivaretakelse, medvirkning og trygghet for sine nærmeste som bor i sykehjem. Mål 2: Systematisk oppfølging av pårørende gjennom avtalte pårørendesamtaler og pårørendemøter i avdeling. Innsatsområde 3: Enhetlig pasientforløp Sikre nødvendig implementering og bruk av et enhetlig pasientforløp i virksomheten, gjennom bruk av TQM som styring- kvalitet- og avvikssystem. Pasientforløpet skal være planlagt, evaluert og dokumentert individuelt i Profil. Mål 1: Styringssystemer som gjennom daglig bruk gir etterprøvbare tjenester, som skaper rom for kontinuerlig evaluering, læring og forbedring. Mål 2: Gjennom rekruttering, kompetansebygging, nærværsarbeid og ledelse sikre en planmessig, etterprøvbar og ressurseffektiv tjeneste. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Samhandlingsreformen Innsatsområde 2: Økt fokus og konkret satsning på pårørendesamarbeid. Innsatsområde 3: Enhetlig pasientforløp Sikre en faglig god og etterprøvbar tjeneste til pasientene gjennom etablering av konkrete kvalitetsmål for tjenesten Øke antall plasser i differensierte dagtilbud for eldre og personer med demens. Lavterskeltilbud Villa Kveldsol iberegnet. Systematisk gjennomføring av brukerundersøkelser i sykehjem hvert annet år. Kvalitet i tjeneste. Sikre en faglig god og etterprøvbar tjeneste gjennom etablering av konkrete kvalitetsmål for tjenesten. Antall årsverk i pasientrettede tjenester med fagog høyskoleutdanning, %-vis økning. Ny måling fra Antall differensierte plasser hentes fra Profil og avdelingsstatestikk. Tallene er samlet dagtilbud pr. uke. Gjennomføring av brukerundersøkelser i sykehjem hvert annet år. Rapporteres i tekstformat i standardisert analyse av resultat brukerundersøkelsen. Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 40,0 % Ja Ja Ja Side 80 av 186

82 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Helse og omsorg, tillegg fra Lokale forhandlinger Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Tiltak forrige år Styrking av helse og omsorg Sum Tiltak forrige år Budsjettekniske justeringer Korrigering av årsverk mellom sykehjem og hjemmetjenester Trygghetsavdeling flyttes fra sykehjem til Helsehus, Presteløkka Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Side 81 av 186

83 Strategidokument Kommunestyrets vedtak Psykisk helse og avhengighet Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Tidlig intervensjon o Mestringskurs/-program o Korttids kognitiv terapi Ambulerende tjenester o Praktisk bistand og/eller opplæring o Helsetjenester i hjemmet o Støttekontakt o Motivasjonssamtaler, støttesamtaler og koordinering av hjelpetiltak o Lavterskel- og skadereduserende helsetjenester med feltpleie Botiltak med del-/heldøgns bemanning o Praktisk bistand og/eller opplæring o Helsetjenester i hjemmet o Motivasjonssamtaler, støttesamtaler og koordinering av hjelpetiltak Heldøgns omsorgsplasser korttid og langtid i institusjon Pårørendearbeid Virksomhetsomtale: Virksomheten gir tjenester til ca 550 brukere med psykiske lidelser. Av disse har ca 150 et alvorlig rusmiddelproblem i tillegg. Virksomheten har 150 medarbeidere fordelt på ca 75 årsverk. Våre tjenester baseres på tre hovedforløp, i tråd med Helsedirektoratets veileder «Sammen om mestring»: Hovedforløp 1: Milde og kortvarige problemer Hovedforløp 2: Kortvarige, alvorlige problemer/lidelser og langvarige, mildere problemer/lidelser Hovedforløp 3: Alvorlige og langvarige problemer/lidelser Side 82 av 186

84 Tidlig intervensjon: Tjenestene baseres på hovedforløp 1. Eksempler kan være nyoppstått angst, mild til moderat depresjon, enkle traumelidelser, kritiske livshendelser eller bruk av rusmidler uten klar funksjonssvikt. Virksomheten benytter ruskontrakt, hasjavvenningsprogram, korttids kognitiv terapi, KID-kurs (depresjonsmestring) og KIBkurs (leve med belastning) for at målgruppene snarest mulig skal komme i posisjon til å mestre egen livssituasjon. Ambulerende tjenester: Tjenestene tilbys personer med problemer/lidelser i alle tre hovedforløp, enten i deres egne hjem eller på avtalt møtested. Flere ansatte har kompetanse og ansvar spisset mot spesifikke målgrupper, og jobber i team som samarbeider særlig med pårørende, spesialisthelsetjenester og politi. Bolig, helse og aktivitet er sentrale målområder. Formålet er å bidra til mestring for et mest mulig selvstendig og meningsfullt liv. Ambulerende tjenester retter seg hovedsakelig mot personer over 18 år, men skal allikevel ha et fokus på barn, ungdom og unge voksne for å forebygge utvikling av problemer knyttet til rus og psykisk helse i kommende generasjoner. Botiltak med del-/heldøgns bemanning: Virksomheten disponerer til sammen 23 boenheter i tre samlokaliserte boliger med heldøgns bemanning. I tillegg to sentrumsnære boliger med til sammen 15 boenheter som har bemanning deler av døgnet. En ny bolig i Dronningensgate med plass til 7 personer som har behov for heldøgns omsorg er under oppføring. Tjenesten er primært rettet mot pasienter/brukere i hovedforløp 3. Heldøgns omsorgsplasser i institusjon: Virksomheten drifter en avdeling for personer med psykiske lidelser og/eller ruslidelser ved Yttersølia sykehjem. Tjenestene rettes primært mot pasienter/brukere i hovedforløp 2 og 3, og omfatter 8 langtidsplasser og 4 korttidsplasser. Korttidsplassene omfatter kommunale akutt døgnopphold for å forebygge innleggelse i sykehus, og for pasienter som skrives ut fra sykehus som fortsatt trenger tett medisinsk oppfølging og observasjon. Pårørendearbeid Tjenestene samarbeider med pårørende i alle pasientforløp. Virksomheten tilbyr råd og veiledning, og tilstreber å involvere pårørende slik at de opplever å bli delaktig som en ressurs. Virksomheten driver Møteplass, et møte mellom pårørende og fagpersoner med formål å skape ny kunnskap og økt brukermedvirkning. Dette betraktes som en viktig læringsarena for virksomhetens ansatte. Utfordringer og strategi Opptrappingsplanen for rusfeltet Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats. Denne innsatsen gjelder personer som står i fare for, er i ferd med å utvikle, eller har lettere/moderate rusproblemer, og for personer med alvorlig rusavhengighet, samt deres pårørende. Med opptrappingsplan på rusfeltet forventes det en overføring av frie midler til nye tiltak for disse målgruppene i kommunen. Nye oppgaver til kommunen I samhandlingsreformen legges det til grunn at kommunene skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter innen psykisk helse og rus. Dette tydeliggjøres ved at regjeringen innfører kommunal plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud for personer med psykisk helse- og rusproblematikk fra Utfordringen er å tilrettelegge for tjenestene med tanke på de uklare økonomiske rammene, kravet om økt sykepleie- og legedekning og hvor mange institusjonsplasser det er behov for. I veiledningsmaterialet om øyeblikkelig hjelp anbefales det at tilbudet bør bygge på de eksisterende døgntilbudene som er etablert for somatiske pasienter. Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling tilsvarende somatikken er ventet i Det er også stor usikkerhet i forhold til finansiering av nye og allerede igangsatte enetiltak med ressurskrevende tjenester. Side 83 av 186

85 Behov for omstilling For å møte disse oppgavene på best mulig måte med tanke på virksomhetens mål, målgruppenes behov, samt samfunnsøkonomi, må det tilrettelegges for ambulerende tjenester på kveld og helg. Iverksetting av dette parallelt med innføring av øyeblikkelig hjelp døgntilbud, vil bidra til å redusere behovet for heldøgns omsorg og innleggelse på sykehus, slik at pasienter kan bo lengst mulig i egen bolig. Regjeringen vil styrke tjenestetilbudet i kommunene ved å innføre krav om psykologkompetanse fra Virksomheten er i startfasen på dette arbeidet ved at en psykolog er ansatt. Psykologen leder blant annet et mestringsteam der terapeuter i ambulerende tjenester benytter 20 prosent av sine stillinger til korttids kognitiv terapi. Erfaringer så langt viser at behovet for lavterskel helsetilbud til personer med behandlingsbehov ved kortvarige, milde til moderate lidelser er større enn virksomheten klarer å håndtere med de ressurser og tiltak som finnes i dag. Det er opprettet ytterligere 1 psykologstilling med tiltredelse våren Psykologstillingene er delfinansiert med prosjektmidler. Virksomheten opprettet høsten 2015 en prosjektstilling som erfaringskonsulent, fullfinansiert av prosjektmidler. Virksomheten hadde ikke økonomi til å videreføre stillingen og avviklet prosjektet høsten Føringer fra sentrale myndigheter, samt uttrykt behov fra fagfeltet, brukere og pårørende viser at erfaringskompetanse må inn som en del av det helhetlige tjenestetilbudet. Virksomheten vil arbeide for å få opprettet en fast stilling som erfaringskonsulent i løpet av planperioden. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Hverdagsmestring Tilrettelegge for samordnet og helhetlige tjenesteforløp for personer med alvorlige og langvarige problemer/lidelser, slik at de kan mestre å bo lengst mulig i egen bolig. Innsatsområde 2: Tidlig intervensjon psykisk helse Tidlig oppdagelse og behandling av kortvarige, milde til moderate lidelser hos voksne. Innsatsområde 3: Tidlig intervensjon rus Forebygge utviklingen av rusmiddelproblemer hos ungdom og unge voksne. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Hverdagsmestring Innsatsområde 2: Tidlig intervensjon psykisk helse Innsatsområde 3: Tidlig intervensjon rus Ambulerende tjenester jobber i turnus på kveld og helg i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Virksomheten gir tilbud om lavterskel helsetilbud individuelt og i gruppe til personer med depresjoner, angst og lette traumelidelser. Forebygge utvikling av rusmiddelproblemer hos ungdom og unge voksne ved å tilby dem ruskontrakt i samarbeid med politiet. Antall personer med behov for heldøgns bemanning reduseres. Tallgrunnlaget hentes fra søkerlisten på bemannet bolig og Profil. Øke antall personer som får tilbud om korttids kognitiv terapi. Tallgrunnlaget hentes fra Profil. 90 % av alle ungdommene på ruskontrakt fullfører i henhold til kontrakten. Tallgrunnlaget hentes fra Profil. Siste måling Mål 2017 Mål % 50 % % 100 % 80,0 % 90,0 % 90,0 % Side 84 av 186

86 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Lokale forhandlinger Helse og omsorg, tillegg fra Sum Endring i år Tiltak forrige år Dele opp tiltak , tiltaket tilbakeføres Helseomsorg: Fordeling rammer etter saldering Styrking av helse og omsorg Psykologstilling til psykisk helse- og rusomsorg i kommunen Erfaringskonsulent: Sikre at erfaringskompetanse blir verdsatt og brukt i praksisfeltet Sum Tiltak forrige år Budsjettekniske justeringer Dronningensgate, drift. Overføres fra fellesfunksjoner til Psykisk helse Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Reduksjon avdelingsleder Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Statsbud. 2017: Opptrappingsplan for rusfeltet, videreføring Ambulerende tjenester i turnus Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling 2016: Reduksjon avdelingsleder To avdelinger er slått sammen. Nye tiltak Statsbudsjettet 2017: Opptrappingsplan for rusfeltet, videreføring Det er lagt inn midler til opptrappingsplan i rammetilskuddet. Ambulerende tjenester i turnus Tilbudet til hjemmeboende psykisk syke gis i hovedsak på dagtid. Det er behov for å utvide tilbudet til å omfatte kveld og helg. Dette for å følge opp kommunens ansvar for behandling og oppfølging av brukere innenfor området psykisk helse og rus. Tiltaket vil forebygge behovet for innleggelse i sykehus og institusjon. Flere brukere kan bo i egen bolig! Side 85 av 186

87 Larvik helsehus Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Driftes sammen med Fellesfunksjoner - kommuneoverlege i 2017: Legevakt Leger i institusjon Leger i helsestasjon Fengselshelsetjeneste Migrasjonshelse og vaksinasjonskontor Ambulant sykepleieteam Psykososialt kriseteam Driftes sammen med virksomhet Sykehjem i 2017 Byskogen sykehjem: Kommunale akutte døgnplasser (KAD) Byskogen sykehjem: Avklaringsavdeling Byskogen sykehjem: Lindrende avdeling Byskogen sykehjem: Korttidsavdeling Driftes sammen med virksomhet Hjemmetjenester i 2017 Presteløkka rehabiliteringssenter Presteløkka forebyggende helsearbeid og gruppeaktiviteter Presteløkka "Trygghet og trening" Side 86 av 186

88 Larvik interkommunale legevakt Larvik interkommunale legevakt har beredskap gjennom hele døgnet, med fast ansatte leger og sykepleiere. Ambulant team bistår alle avdelinger i Helse og omsorg med avansert observasjoner, vurdering og behandling, og er et ledd i å redusere innleggelser på sykehus. Innenfor helse og omsorg, har kommunelegen ansvar for leger tilknyttet virksomhetsområde sykehjem, leger i helsestasjon, fengsel og legevakt. Gjelder også for migrasjonshelse, vaksinasjonskontor og psykososialt kriseteam. Larvik helsehus spesialiserte sykehjemsplasser. «Hva er viktig for deg?», er grunnleggende praksis og ideologi i brukerperspektiv. Dette innebærer en dreining mot behandling, rehabilitering og mestring, samt trygghet, pleie og omsorg for de mest sårbare. Krever brukermedvirkning, involvering og økt kompetanse mot et målrettet helhetlig pasientforløp. Vil i større grad sikre kontinuitet og helhetlig ivaretakelse av oppfølgingsbehovet til den enkelte pasient. Spesialiserte sykehjemsplasser: Plassene er lokalisert til Byskogen sykehjem, og rommer 6 kommunale akutte døgnplasser (KAD), 7 avklaringsplasser (for pasienter som skrives ut fra sykehus og fortsatt trenger tett medisinsk oppfølging, observasjon og behandling), 7 lindrende senger, samt 20 korttidsplasser. Presteløkka rehabiliteringssenter. Avdeling Presteløkka planlegger og yter tverrfaglig rehabilitering i henhold til vedtak, både i heldøgnsplasser, gruppeaktiviteter. Lavterskeltilbudet "Trygghet og trening er ikke vedtaksbasert. Presteløkka er et kompetansesenter for rehabilitering, som skal bidra til kompetanseheving i Helse- og omsorgssektoren. Tjenesteomfang avdeling Presteløkka rehabiliteringssenter: Ca 300 pasienter får tilbud om opphold. (Antall plasser utvidet fra 16 plasser til 23 plasser i perioden.) Gruppetilbud: 15 grupper med ca 291 deltagere Trygghet og trening til 8 plasser. (Trygghetsplasser overført fra Furuheim.) Utfordringer og strategi Legevaktens lokaler er ikke i tråd med dagens krav til standard, hygiene og sikkerhet. Det er behov for omfattende oppgradering og ombygging for å få en funksjonell standard. Bruken av avklaringsplasser bør kvalitetssikres for å ha kapasitet til å ta i mot pasienter fra sykehuset. Bruken av KAD-plasser (Kommunale akutte døgnplasser) bør i tillegg kvalitetssikres for å brukes hensiktsmessig. Side 87 av 186

89 Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Videreutvikle kompetanse om riktig bruk av KAD plasser og avklaringsplasser. 1 Optimalisere bruken/tilbudet KAD-plasser (Kommunale akutte døgnplasser). Få til et tettere samarbeid om bruk av KAD-plasser mellom fastleger, legevakt og hjemmetjenester. 2 Avklaringsplassene - utvikle økt tverrfaglig samarbeid for raskere tilbakeføring hjem. Innsatsområde 2: Presteløkka skal være et integrert ledd i kommunens rehabiliterings satsing. 1 Utvikle lavterskeltilbudet "Trygghet og Trening" i nye lokaler på Presteløkka - skal dekke innbyggernes behov. 2 Kvalitetssikre gruppetilbudene på Presteløkka. 3 Videreutvikle Presteløkka som kompetansesenter for rehabilitering. Bidra til utvikling på området i hele omsorgstjenesten. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Videreutvikle kompetanse om riktig bruk av KAD plasser og avklaringsplasser. Innsatsområde 2: Presteløkka skal være et integrert ledd i kommunens rehabiliterings satsing. Økt bruk av KAD-plasser mot målgruppe Kompetanseheving innen rehabilitering for ansatte i omsorgstjenesten Kvalitetssikre gruppetilbudene på Presteløkka i forhold til opplevd fallrisiko Lavterskeltilbudet "Trygghet og Trening" utnyttes. Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Antall belagte plasser 28,0 % 60,0 % 80,0 % Antall gjennomførte internseminar Antall deltakere med opplevd redusert fallrisiko Utnyttelsesgrad i forhold til kapasitet. Siste måling er Gyda før flytting ,0 % 5,0 % 20,0 % 87,0 % 100,0 % 100,0 % Side 88 av 186

90 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Lokale forhandlinger Helse og omsorg, tillegg fra Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Tiltak forrige år Økning Valmueveien tas ut i 2016, til annen virksomhet i HO Sum Tiltak forrige år Budsjettekniske justeringer Styrking av Helse og omsorg Trygghetsavdeling flyttes fra sykehjem til Helsehus/Presteløkka Leger i Helsestasjon, flyttes fellesfunksjoner/kommuneoverlege Rammeendring - dekning av drift 7 plasser på Presteløkka fra Fellesfunksjoner til Helsehus Rammendring, drift 7 plasser på Presteløkka fra virksom funksjonshemmede til virksom helsehus Ungdommens helsestasjon, til fellesfunksjoner/kommuneoverlege Psykososialt kriseteam, til fellesfunksjoner/kommuneoverlege Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Gj-gang arb-avtale kommuneleger, institusjon KST 139/16 Gj-gang arb-avtale kommuneleger helsestasjon Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Statsbud. 2017: Habilitering/rehabilitering, opptrappingsplan Statsbud. 2017: Øyeblikkelig hjelp rus Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak: KST 139/16 Omstilling: Gjennomgang arbeidsavtaler kommuneleger i institusjon og helsestatsjon Tiltak for å redusere kostnader.. Nye tiltak: Statsbudsjettet 2017: Habilitering/rehabilitering, opptrappingsplan Det er lagt inn midler i rammetilskuddet til satsingen. Statsbudsjettet 2017: Øyeblikkelig hjelp rus Det er lagt inn midler i rammetilskuddet til satsingen. Side 89 av 186

91 Hjemmetjenester Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Helsetjenester (hjemmesykepleie) i hjemmet dag, kveld og natt. Sykehjem ved Søbakken sykehjem 12 plasser Velferdsteknologi, trygghetsalarmer drift og betjening hele døgnet Praktisk bistand Praktisk bistand rengjøring Omsorgsboliger med heldøgns bemanning Dagsenter Bøkeskogen Hjelpemiddelsentral- inkludert syn og hørselskontakt Ergoterapitjenester, barn og voksne Fysioterapitjenester, barn og voksne Hverdagsrehabilitering Kreftkoordinator Tilsynstjenester og bakvakt for andre virksomheter Helse og Omsorg, Natt. Helsehus - drift av Presteløkka for 2017 o Døgnrehabilitering ved Presteløkka rehabiliteringssenter - 23 plasser o Lavterskeltilbud "Trygghet og Trening" - 8 plasser o Forebyggende helsearbeid og gruppeaktiviteter i regi av Presteløkka rehabiliteringssenter Side 90 av 186

92 Virksomhetens medarbeidere: Assistenter, ergoterapeuter, fagkonsulent, fysioterapeuter, helsefagarbeidere, hjelpepleiere, hjelpemiddelteknikkere, hjemmehjelpere, kreftkoordinator, ledere, merkantilmedarbeidere, omsorgsfagarbeidere, syn og hørsel kontakt, sykepleiere, vernepleiere. Hjemmetjenester: 244 årsverk, fordelt på ca. 380 ansatte. 25,5 årsverk driftstilskudd fysioterapeuter, fordelt på 31 personer. Andel Helsehus: 25 årsverk, fordelt på ca. 43 ansatte Virksomhetsomtale: "Hva er viktig for deg?" Virksomhetenes avdelinger gir et kvalitativt, tverrfaglig og enhetlig tjenestetilbud til våre pasienter, gjennom fokus på mestring og deltakelse i ulike livsfaser, uavhengig av bosted. Vårt mål at våre pasienter skal kunne bo hjemme så lenge det er faglig forsvarlig, med fokus på "Hva er viktig for deg?" og den enkeltes egne ressurser, med et forbyggende perspektiv. Hjemmesykepleie og praktisk bistand planlegges og ytes i henhold til vedtak, i samarbeid med den enkelte pasient, i henhold til virksomhetens plan for pasientforløp (TQM), og i samhandling med interne og eksterne samarbeidsparter. Avdeling Natt har virksomhetsovergripende tjenesteoppgaver. Avdeling Ergo, fysio og hjelpemidler ivaretar virksomhetsovergripende tjenester i form av rehabilitering og habilitering, kartlegging og tilpasning av hjelpemidler, og saksbehandler mht tjenesteyting til egne pasienter (barn og voksne). Kreftkoordinator har en virksomhetsovergripende rolle. Tjenesteomfang hjemmetjenesteavdelingene og praktisk bistand: Døgnkontinuerlige helsetjenester til ca pasienter i alle aldre med forskjellige diagnoser og behov. Praktisk bistand til ca 480 pasienter. Betjener ca 700 alarmer. Tjenesteomfang avdeling Ergo, fysio og hjelpemidler: (2016 tall ut september, estimert til 12 mndr.) Fysioterapi (antall henvisninger): ca 215 Ergoterapi (antall henvisninger): ca Hverdagsrehabilitering (vedtak/ gjennomførte forløp): 90 Hjelpemiddellageret: totalt inkl. henvendelser, reparasjoner, inn- og ut levering: ca Utfordringer og strategi Virksomheten utfører sine oppgaver i henhold til førende lovverk og Larvik kommunes bestemmelser. Tjenestene utformes på bakgrunn av vedtak, basert på individuelle behov, og vurdert og fattet av kommunenes tjenestekontor. Tjenestens omfang justeres kontinuerlig inn mot den enkelte pasient endrede behov. Helse- og omsorgstjenesteloven 1-1 gir klare føringer for virksomhetens tjenesteutøvelse og oppgaver. Verdighetsgarantiforskriften tydeliggjør verdigrunnlag og innhold i tjenesten. Virksomhetens fokus er på "Hva er viktig for deg?", - pasientens ressurser og evne til egenmestring, motivasjon og livskvalitet, rehabilitering og faglig god omsorg og kvalitetssikre dette gjennom bruken av pasientforløp i TQM. Virksomheten har gjennomført (2016) en omfattende prosess for å kvalitetssikre og etablere et godt gjennomarbeidet fundament for videre utvikling av tjenesten. Vedtatt plan har medført en organisatorisk Side 91 av 186

93 justering (iverksatt ) som innbefattet en helhetlig plan for alle avdelingene. Kommunestyrets vedtak vedrørende Søbakken krever andre tiltak som medfører økte kostnader for å imøtekomme dette. Samhandlingsreformen bidrar gjennom rask utskrivning og økte behandlingsmåter, til en økning i antall pasienter i hjemmetjenesten, og en økning i den enkelte pasients behov for tjenester; økt og endret kompetanse og økt tidsbruk. Virksomheten utfordres på både kompetanse og ressurser for å kunne yte forsvarlig kvalitet på tjenesten til den enkelte pasient, samt på godt planlagt og gjennomført samhandling på tvers av avdelinger og virksomheter. Virksomhetens budsjett ble i 2016 styrket med 3,25 mill kr for å iverksette hverdagsrehabilitering. Virksomheten har ansatt fagpersoner for å utføre denne tverrfaglige tjenesten, det er utarbeidet gode systemer tilpasset Larvik kommune, gjennomført opplæring og iverksatt hverdagsrehabilitering i alle avdelinger. Hverdagsrehabilitering for hele kommunen var i full drift høsten 2016, i en tverrfagligmodell i samarbeid mellom motorteamet og de ansatte i avdelingene. Effekten av dette sees gjennom økt livskvalitet hos den enkelte pasient, og ved gjenvinning av funksjoner som "snur "/ utsetter behov for varige tjenester. Forskning viser også at tidlig kartlegging og iverksetting av tiltak som bidrar til mestring av eget liv, bidrar til at innbyggerne kan bo og føle seg trygge i egen bolig lengre. Riktig og god fagkompetanse i hjemmetjenesten er avgjørende for å forbygge og utsette behov for tyngre og kostnadskrevende tjenester i form av sykehjem og innleggelser/overliggerdøgn i sykehus. Økt bruk av velferdsteknologi gir muligheter. Dette utfordrer organisasjonen på å tenke nytt og stille krav til ny kompetanse. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Videreutvikle en organisasjonsstruktur som ivaretar de tjenester våre innbyggere har vedtak på Etablere og videreutvikle en organisasjonsstruktur som ivaretar de tjenester innbyggerne i Larvik har vedtak på, på en faglig godt planlagt, etterprøvbar og ressurseffektiv måte. 1 Innbyggere i Larvik opplever ivaretakelse, medvirkning og forutsigbarhet når sykdom rammer, gjennom medvirkning, individuell planlagt, dokumentert og fagbasert helsehjelp. 2 Implementering og bruk av et planlagt pasientforløp gjennom vårt styringssystem TQM gir styringsdata for evaluering og kontinuerlig forbedring. 3 Utrede og etablere fagkompetanse og tiltak for å ivareta fagkomplekse tjenestetilbud. (Virtuell avdeling). Innsatsområde 2: Beholde eller øke pasientens egenopplevde livskvalitet Beholde eller øke pasientens egenopplevde livskvalitet ved bruk av pasientens egne ressurser og økt egenmestringsevne. 1 Fokus på hverdagsmestring som begrep og fokus på pasientens ressurser. I møte med pasienten skal alle ansatte ha fokuset «Hva er viktig for deg?». Ta i bruk motiverende intervju som metode. 2 Antall pasienter som tilbys hverdagsrehabilitering som en tidsavgrenset vedtaksbasert tverrfaglig tjeneste økes. 3 Koordinere tidlig innsats og støttefunksjoner til ny-diagnostiserte personer med demens og deres pårørende. 4 Ivareta/ øke egenmestring ved kartlegging og anskaffelse av nødvendige/riktige hjelpemidler og bruk av velferdsteknologi. Side 92 av 186

94 Innsatsområde 3: Fastsette standard, og kartlegge/planlegge for virksomhetens eksisterende og kommende kompetansebehov 1 Etablere gode rutiner for rekruttering, opplæring, samt oppfølging av nyansatte. Slik kan virksomheten ha riktig kompetanse for å løse oppgaver. 2 Fokus på nærværsarbeid med mål om redusert sykefravær. 3 Utvikle lederkompetanse. 4 Utvikle gode samhandlingsarenaer i avdeling og virksomheter. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Videreutvikle en organisasjonsstruktur som ivaretar de tjenester våre innbyggere har vedtak på Innsatsområde 2: Beholde eller øke pasientens egenopplevde livskvalitet Innsatsområde 3: Fastsette standard, og kartlegge/planlegge for virksomhetens eksisterende og kommende kompetansebehov Tjenesten gjennomføres i tråd med vedtak om tjenestens omfang, fattet av tjenestekontor, og kontinuerlig justert iht pasientens reelle behov. Antall pasienter som tilbys hverdagsrehabilitering som en tidsavgrenset vedtaksbasert tverrfaglig tjeneste økes. Øke andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov 80 år og eldre. Dreie tjenestene mot rett nivå i omsorgstrappen, slik at flest mulig kan bo hjemme. Virksomheten skal ha riktig kompetanse inn mot oppgaver. Dette medfører en ønsket økning av ansatte med høyskole/universitetsutdanning. Differansen mellom vedtakstid (tjenestens direkte pasientrettede tidsbruk) og utført tid (oppdraget tidsbruk i arbeidslister) skal ikke være større enn 15 %. Rapport fra Profil. Ny måling fra IPLOS-registrering og egen statistikk. Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høyskole/universitet. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 15,0 % 10,0 % ,3 % 12,0 % 14,0 % 38,0 % 40,0 % 50,0 % Side 93 av 186

95 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Økt tilskudd til leger og fysioterapeuter Helse og omsorg, tillegg fra Lokale forhandlinger Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Tiltak forrige år Hverdagsrehabilitering implementeres i Larvik kommune Styrking av helse og omsorg Sum Tiltak forrige år Budsjettekniske justeringer Korrigering av årsverk mellom sykehjem og hjemmetjenester Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Ubesatt Logoped stilling Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Styrking hjemmetjenesten, hverdagsmestring og bemanning av fremtidige omsorgsboliger Søbakken - konsekvenser av kommunestyre vedtak Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling 2016: Ubesatt logopedstilling Stillingen bortfaller Nye tiltak Styrking hjemmetjenesten, hverdagsmestring og bemanning av fremtidige omsorgsboliger Styrking Hjemmetjenester og Hverdagsmestring. Samhandling Presteløkka, ambulerende team og virtuell avdeling. Behov for å opprettholde fokus på brukernes egenmestring for å unngå tjenester på sikt. Styrke samhandling mellom hjemmetjenestens rehabiliteringspersonal og Presteløkka for bedre resultat og samordnet innsats. Med dagens teknologi, fag kompetanse og forskyvning av oppgaver fra 2 linje til kommunehelsetjenesten, sammen med utfordringer med overligger døgn må det etableres en virtuell avdeling som har fokus på oppfølgning av krevende pasienter. Denne etableringen må skje i samarbeid Side 94 av 186

96 med Hjemmetjenester. Mange kan da behandles hjemme, og slipper innleggelse på sykehus og/eller sykehjem. Det etableres heldøgns omsorg i nybygde Omsorgsboliger i Kvelde og på Frøytunet. Bemanning vil finansieres delvis av eksisterende hjemmetjeneste og delvis av tilførte midler. I hovedsak vi bemanningen styrkes på kveld, natt og helg. Søbakken - konsekvenser av kommunestyre vedtak Konsekvenser av Kommunestyrevedtak 172/16. Som en konsekvens av kommunestyrets vedtak om opprettholdelse av Søbakken som en inne/ute avdeling, må rammene økes for å oppretthold dagens behov både på Søbakken og for øvrig i Hjemmetjenester. Side 95 av 186

97 Fellesfunksjoner Beskrivelse av dagens virksomhet Dekker fellesfunksjoner for hele tjenesteområde Helse og omsorg, samt endel økonomiske tilskudd og overføringer Består av: Boligkontoret Tjenestekontoret Miljørettet helsevern Koordinering av kommunens folkehelsearbeid Kommuneoverlege Fastleger - turnusleger Fellesfunksjoner drifter alle legetjenester, legevakt, psykososialt kriseteam og migrasjon/vaksinasjonskontor som ligger på virksomhet Helsehus i 2017 Kvalitetsrådgiver Friskliv/mestring/SØK Det Nasjonale aldersmenn for sjømenn, økonomi og oppfølging Forsking og utvikling Velferdsteknologi Biladministrasjon Ikt og administrative støttefunksjoner Ressurssenter/vikarpool Utviklingsprosjekter Side 96 av 186

98 Virksomhetsomtale Boligkontoret: Boligkontoret vil i 2016 motta ca 500 søknader om bolig. Gjennomsnittlig antall søknader om omsorgsbolig er 10 pr. mnd. Det er stor etterspørsel etter Startlån. Antall innvilgende lån vil ligge på ca 150 i 2016, men en samlet utlånsum på ca 100 mill kr, en økning på 70 lån og ca 50 mill kr. Boligkontoret har oppgaven med låneforvaltning. Boligkontoret behandler ca 50 søknader om Boligtilskudd til etablering, og vil utbetale ca 7 mill kr. Ca 30 søkere av Boligtilskudd til tilpasning, vil få utbetalt vel 1,5 mill kr. Fra 2017 vil disse tilskuddene inngå i rammetilskuddet til kommunene, og det vil bli kommunenes ansvar å sørge for tilskuddsmidler. Også Husbankens utbetalinger av bostøtte er lavere enn i Stadig færre får Husbankens bostøtte, Vel 100 husstander i Larvik mistet bostøtte etter likningen for 2015 ble lagt til grunn. Boligkontoret registrerer ca 1100 søknader om bostøtte, og det utbetales ca 24 mill kr. Boligkontoret behandler ca. 30 søknader om «Kommunal bostøtte i omsorgsbolig» hvert år, og det vil beløpe seg til omlag kr i netto utgift i Boligkontoret har forvaltningen av vel 750 kommunalt disponerte utleieboliger og tildelingen av 225 omsorgsboliger i borettslag. Boligkontoret har opprettet en stilling som Boligrådgiver i Hensikten er å gi rådgivning og veiledning i boligplanlegging for mestring i alle livets faser. Det gjennomføres årlig ca befaringer, besøk med boveiledning og boligrådgiving. Tjenestekontoret: Tjenestekontoret har som mål å tenne og fremme de enkeltes egne drivkrefter med mål om egenmestring. For de som er i behov av kommunale helse- og omsorgstjenester skal avdelingen tilstrebe ressurseffektive og koordinerte tjenester med rett tiltak til rett tid. Tjenestekontoret koordinerer årlig ca utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten. I 2017 utvides samhandlingsreformen til å også omfatte utskrivningsklare pasienter fra rus og psykisk helse. God samhandling med sykehuset og internt i kommunen er avgjørende for en god overføring. Man har i 2016 hatt en klar økning i antall overliggerdøgn, med 605 døgn første halvår. Tjenestekontoret behandler ca saker per år, samt er kommunens koordinerende enhet, som er en lovpålagt tjeneste. I tillegg drifter avdelingen tjenestene omsorgslønn, støttekontakt og den nylig rettighetsfestede ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Friskliv/mestring/SØK i samarbeid med Lardal kommune Friskliv og Mestring består av Frisklivssentralen, Pårørendesenteret og Lærings- og Mestringssenter. Målet er å mestre livet på tross av sykdom eller belastninger og fremme fysisk og psykisk helse. Hver fulltidsstilling i Frisklivssentral hjelper i gjennomsnitt 84 personer pr år med å endre levevaner. Dersom hver fulltidsstilling i Frisklivssentral hjelper minst én inaktiv person til et aktivitetsnivå lik de nasjonale anbefalingene, ser den samfunnsøkonomiske gevinsten av innsatsen ut til å kunne være flere ganger stillingskostnaden (Veileder for kommunale Frisklivssentraler). Ved Friskliv og Mestringer benyttes tiltak med dokumentert effekt etter anbefaling fra helsedirektoratet. Enheten har tilbud om grupper, kurs og veiledning for å fremme helse og forebygge sykdom, eller mestre hverdagen til tross for store utfordringer. Det er etablert samarbeides med brukerorganisasjoner og frivillige. Pårørendesenteret har tilbud til alle pårørende uavhengig av diagnose. Samarbeid med Sykehuset i Vestfold er eget satsingsområde organisert som samhandlingsprosjektet SØK Sammen om Økt Kvalitet. Larvik skal være foregangskommune i god samhandling. Enheten er involvert i kommunens bidrag som partner i et Innovasjonsbasert forskningssenter Fremtidens helse. Senteret er finansiert av Forskningsrådet. Side 97 av 186

99 Miljørettet helsevern og helsemessig beredskap Folkehelseloven kap. 3 angir kommunens ansvarsområder innenfor miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Tilsyn, rådgiving, uttalelser og behandling av klagesaker er sentrale oppgaver for avdelingen. Avdelingen koordinerer videre Helse- og omsorgs beredskapsplaner og beredskapsarbeid regulert gjennom Lov om helsemessig og sosial beredskap med forskrifter. Oppdatering av helseberedskapsplaner, risiko- og sårbarhetsanalyser, planlegging og gjennomføring av beredskapsøvelser, kompetanse utvikling i virksomhetene samt deltagelse i kommunens sentrale beredskapsnettverk er sentrale oppgaver. Koordinering av kommunens folkehelsearbeid 40 % stilling som folkehelsekoordinator for kommunen er tillagt Helse -og omsorg og innplassert i kommunalsjefens fellesfunksjon. Stillingens hovedoppgaver er knyttet til å koordinere kommunens arbeid med utarbeidelse og oppdatering av folkehelseoversikter, bidra til tverrsektoriell kompetansebygging, informasjon internt og eksternt samt oppfølging av partnerskapsavtalen om folkehelse med Vestfold Fylkeskommune. Kommuneoverlege og fastleger Kommuneoverlege er fast ansatt i 100 % stilling og er overordnet medisinskfaglig rådgiver for kommunen. Innenfor helse og omsorg har kommunelegen ansvar for fastleger og legetjenester tilknyttet virksomhetsområde institusjon, psykisk helse, barne- og ungdomstjenester, fengsel og legevakt. I tillegg kommer ansvar for miljørettet helsevern, smittevern og legemiddelhåndtering, samt ansvar for migrasjonshelse, vaksinasjonskontor og psykososialt kriseteam. Larvik kommune har 37 fastlegehjemler, fordelt på 14 legekontorer. Overføring av legetjenester og legevakt er hovedårsak til den store økningen på området Fellestjenester. Legevakt Larvik interkommunale legevakt har beredskap hele døgnet med fast ansatte leger og sykepleiere. Ambulant team bistår alle avdelinger i Helse og omsorg med avansert observasjoner, vurdering og behandling, og er et ledd i å redusere innleggelser på sykehus i henhold til Utviklingsprosjekter, velferdsteknologi og kompetanseoppbygging For å styrke kvaliteten på tjenestetilbudet er satsing på kompetanseutvikling samordnet innen Helse og Omsorg. Virkemiddel er å bidra til økt læring på arbeidsplassen, e-læring for ledere og ansatte, kurser og undervisning i virksomhetene. Fokus på samhandling og støtte til utdanning for å møte innbyggernes behov for fremtidens helse- og omsorgstjenester. Satsing på ny kompetanse/medarbeiderdrevet innovasjon og teknologi som støtter opp under formålet for hverdagsmestring, hverdagsrehabilitering, demens, kvalitet i legemiddelhåndtering, bruk av velferdsteknologi og brukermedvirkning. Det gis tilpasset språkopplæring og tilpassing av minoritetsspråklige arbeidskraft via MIKS. Egen fagutdanning av ufaglærte i tjenestene som vil bli helsefagarbeidere via TOPP. Bruk av velferdsteknologi har et særlig fokus på økt trygghet og selvstendighet for hele befolkningen, samt innovasjon av tjenestetilbudet og gevinstrealisering som følge av dette. Her er trygghetsalarmer, GPS, elektronisk medisindosetter samt utvikling og bruk av elektronisk oppfølging av medisisnske data viktige elementer. Etablering av responssenter er et nødvendig tiltak i 2017, dette for å kunne håndtere alle typer varslinger. Side 98 av 186

100 Fellesfunksjoner for tjenesteområde helse og omsorg Fellesfunksjoner er samlet for å gi helhetlige og rasjonelle støttefunksjoner til alle virksomheter i Helse og omsorg. Fagsystemene Profil og Infodoc, helsenett, ansvar for statistikk samt elektronisk personellplanlegging og rapportering (GAT). Ansvar for iverksetting og oppfølging av ressurssenter/vikarpool. Støttefunksjoner i forhold til personal og lønn, innkjøp, biladministrasjon og økonomi. Oppfølging av innovasjonsprosjektet framtidens helsetjeneste C3. Utfordringer og strategi Larvik har det siste året hatt en stor økning av overliggerdøgn på sykehuset. Samordne og styrke innsats for å redusere helseforskjeller i befolkningen og styrke innsatsen for at befolkningens psykiske helse blir sunnere. Behov for økt bruk av digitale løsninger og velferdsteknologi i alle deler av Helse og omsorgstjenesten Antall boliger for vanskeligstilte dekker ikke dagens behov. Mange trenger veiledning/opplæring i det å mestre egen bosituasjon. Behov for bedre samhandling mellom ulike nivåer og samarbeidspartnere i helsetjenesten Sikre en bærekraftig Helse og Omsorgstjeneste i framtiden. Migrasjonshelse Tilrettelegge for kommunesammenslåing med Lardal innenfor tjenesteområdet Helse og Omsorg Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Bidra til bedre folkehelse, hverdagsmestring, og bruk av velferdsteknologi i befolkningen MÅL 1: Ta i bruk E-læring for økt mestring i befolkningen MÅL 2: Bruk av velferdsteknologi i vedtatt plan. Antall innbyggere som har tatt i bruk velferdsteknologiske hjelpemidler øker. MÅL 3: Utvikle responssenter for alle henvendelser fra innbyggerne, med fokus på hjelp til selvhjelp og rask tilbakemelding. MÅL 4: Utvikle ordning for bedre teknisk oppfølging av fagsystemer og teknologi. MÅL 5: Samordne og styrke innsatsen for å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen. MÅL 6: Videreutvikle frisklivsentral, pårørendesenter og Lærings- og mestringssenter i samarbeid med Lardal kommune og i nært samarbeid med frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner. MÅL 7: Økt samhandling med andre aktører i helse og omsorgstjenesten for optimalisering av ressursutnyttelse og helhet i tjenestetilbudet. Innsatsområde 2: Sikre helhetlige og trygge pasientforløp og helhetlig dokumentasjonssystem som er knyttet opp mot pasientens kjernejournal. MÅL 1: Det er etablert god struktur for fagsystemer i helse og omsorg og kommunen får en godkjent elektronisk pasientjournal (EPJ) MÅL 2: Overliggerdøgn halveres Side 99 av 186

101 Innsatsområde 3: Bidra til en bærekraftig helse og omsorgstjeneste ved satsing på tidlig intervensjon og tilrettelegging for et trygt og verdig liv i egen bolig. MÅL 1: Boligbehov imøtekommes for de som ikke selv kan skaffe bolig. Boligene skal ha en minstestandard og god geografisk spredning. Personer som trenger økt kompetanse på dagliglivets oppgaver får boveiledning og får økt mestring og kompetanse. MÅL 2: Gjennom systematisk og tverrsektorielt fallforebyggende arbeid, bidra til å redusere hoftebensbrudd i befolkningen. Innsatsområde 4: Planlegge for en god sammenslåing innenfor Helse og omsorg mellom Lardal og Larvik kommune MÅL 1: Gjennom god samhandling etableres likeverdige tjenester MÅL 2: Det utarbeides helhetlige og like systemer for hele helse og omsorgstjenesten Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Bidra til bedre folkehelse, hverdagsmestring, og bruk av velferdsteknologi i befolkningen Innsatsområde 2: Sikre helhetlige og trygge pasientforløp og helhetlig dokumentasjonssystem som er knyttet opp mot pasientens kjernejournal. Antall velferdsteknologiske hjelpemidler øker med 40% Forbedre skår i helseprofiloversikt på muskel/skjelettplager i befolkningen Forbedre skår i helseprofiloversikt på psykiske symptomer/lidelser i aldersgruppen år Antallet overliggerdøgn på sykehuset halveres med utgangspunkt fra prognose overliggerdøgn 2016 Innsatsområde 3: Bidra til en bærekraftig helse Bostedsløse skal ikke vente og omsorgstjeneste ved mer enn 3 mnd. på tildeling satsing på tidlig intervensjon av fast bolig og tilrettelegging for et trygt og verdig liv i egen bolig. Ta ut statistikk fra Profil som viser antall digitale trygghetsalarmer, GPS/lokaliseringsteknologi, elektroniske medisindispensere, andre velferdsteknologiske hjelpemidler. Antall muskel/skjelettplager pr innbygger. Hentet fra Folkehelseprofilen. Antall psykiske symptomer/lidelser pr innbygger. Hentet fra Folkehelseprofilen Antall overliggerdøgn. Hentes fra sykehus statistikk. Antall bostedsløse som har ventet mer enn 3 måneder på tildeling av fast bolig. Hentes fra internstatistikk. Siste måling Mål 2017 Mål Maks 600 Maks Side 100 av 186

102 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Økt tilskudd til leger og fysioterapeuter Sentralt oppgjør 2016 KLP Kompensering DNAS lønnsoppgjør Helse og omsorg, tillegg fra Lokale forhandlinger Agressokoordinator fordeling Lønnsoppgjør ledelse Komp DNAS ekstra KLP Sum Endring i år Tiltak forrige år Dronningensgate, drift fra Styrking av helse og omsorg Husebyjordet, drift fra Sum Tiltak forrige år Budsjettekniske justeringer Dronningensgate, drift. Overføres til Psykisk helse Styrking av Helse og omsorg Leger i Helsestasjon, flyttes fra helsehus- ansvar kommuneoverlege Overføring til Helsehuset, dekning drift 7 av plasser på Presteløkka Ungdommens helsestasjon, flyttet fra helsehus, kommuneoverlege Psykososialt kriseteam, flyttet fra helsehus. kommuneoverlege Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling Fellsf, red st, evt prosjektfinansiering KST 139/16 Økt husleieinngang Sum Innsparingstiltak Nye tiltak DNAS økte driftsutgifter Statsbud. 2017: IKT Modernisering av Husbanken Statsbud. 2017: Innlemming boligsosialt tilskudd Statsbud. 2017: Innlemming boligsosialt kompetansetilskudd KST 280/16 Økt ramme KST 280/16 Besparelser på grunn av økt ramme KST 280/16 Tilskudd Kultur og omsorg KST 280/16 Tilskudd trivselstiltak for eldre Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Side 101 av 186

103 Innsparingstiltak KST 139/16 Gjennomgang fellesfunksjoner Eventuelt reduksjon stilling, eventuelt prosjektfinansiering KST 139/16 Økt husleieinngang Leane tomgangsleie. Nye tiltak DNAS økte driftsutgifter Økte driftsutgifter til Det Norske Aldershjem for Sjømenn i forbindelse med gjennomgang av avtale. Det viser seg at ved gjennomgang at DNAS har fått for lite kompensert for KLP fra og med Det samme gjelder antall timer for utført hjemmetjeneste. Anslaget er foreløpig stipulert til dette følges opp og ev justering må innarbeides i 1. kvartal Statsbudsjettet 2017: IKT Modernisering av Husbanken Tilskudd overført fra Husbanken til kommunene. Statsbudsjettet 2017: IKT Innlemming boligsosialt tilskudd Tilskudd overført fra Husbanken til kommunene. Statsbudsjettet 2017: IKT Innlemming boligsosialt kompetansetilskudd Tilskudd overført fra Husbanken til kommunene. KST 280/16 Økt ramme Fra behandling av Strategidokumentet, note 10: Det utarbeides tiltak sammen med HOK med en retning om økt brukerinvolvering og aktivisering med fokus på hjemmetjenestene og som ivaretar konklusjonene i ressursrapporten. Økt satsing på rus og psykologi skal også være ivaretatt. Det ventes at tiltakene vil gi besparelser i forhold til en videreføring av dagens tjenester. Besparelsene dokumenteres. Ramme er redusert i 2017, da tiltak ikke forventes iverksatt før KST 280/16 Besparelser på grunn av økt ramme Fra behandling av Strategidokumentet, note 11: Besparelse fra KST 280/16 Tilskudd Kultur og omsorg Fra behandling av Strategidokumentet, note 16, punkt 3: Ikke avklart hva dette er ment til. KST 280/16 Tilskudd trivselstiltak for eldre Fra behandling av Strategidokumentet, note 16, punkt 4: Ikke avklart hva dette er ment til. Side 102 av 186

104 Tjenesteområdet Kultur og oppvekst Vedtatte rammer for tjenesteområdet med fordeling på virksomheter Økonomiplan Skole Barnehage Barne- og ungdomstjenester Larvik læringssenter Kultur, idrett og fritid Stab Kultur og oppvekst Kultur og oppvekst Fordeling på hovedart Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Sum Driftsinntekter Sum Side 103 av 186

105 Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenesteområdet Kultur og oppvekst er i stor grad rettet mot målgruppen 0-16 år, men har også eldre ungdom, voksne og eldre som brukere av våre tjenester. Innen oppvekstområdet er det særlig virksomhet Barnehage, virksomhet Skole, virksomhet Kultur, idrett og fritid, og virksomhet Barne- og ungdomstjenester som er sentrale. Gjennom året har det blitt jobbet med, og utarbeidet, en plan for helhetlig oppvekst. Plan for helthetlig oppvekst skal sikre trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og unge. Den beskriver helhetlige og samordnede strategier og tiltak for å fremme dette. Barn og unge skal oppleve kvalitet i et likeverdig barnehage-, skole-, helse-, omsorgs- og kulturtilbud. Tjenesteområdet må ha fokus på kvalitetsmessig gode basistjenester rettet mot alle, og samtidig koordinerte og tverrfaglige tjenester rettet mot dem som trenger noe ekstra tilpasninger. Barnehagene og skolene er de vesentligste leverandørene av basistjenester rettet mot alle barn og unge. Barnehagene, både de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene, har fokus på gode tjenester og faglig utvikling. Lavere barnetall medfører utfordringer knyttet til struktur. Dette må følges opp ift tilpasninger for å sikre robuste og kostnadseffektive barnehager som ivaretar det pedagogiske innholdet. Fagerli barnehage åpnet høsten 2016 og har blitt en svært god barnehage. Byskogen barnehage er under planlegging og vil etter planen være klar til åpning Skolesektoren har fokus på det digitale hamskiftet og driver utstrakt lederutvikling og utvikler stadig prosedyrer og systemer som kvalitetssikrer tilbudet til alle elever i skolen. Det er et stort fokus på å øke elevenes kompetanse. Målingene på de nasjonale prøvene viser at vi er på rett vei, men at det fortsatt er et stykke vei igjen. Arbeidet med rullering av skolebruksplanen har startet opp og vil komme til politisk behandling i juni Det er en stor utfordring at for mange ikke gjennomfører videregående opplæring. Ofte kan barn og unges psykiske helse være en av årsakene til dette. Det er viktig at sektoren har kunnskap om de bakenforliggende årsakene til dette og har et samordnet fokus på og kompetanse rundt dette. Barnevernstjenesten i Larvik leverer godt, men er under stort press mht meldinger og oppfølging av barn og unge og deres familier. Mer av ressursene må vris mot forebyggende tiltak slik at slike tjenester får et mindre trykk. Larvik har gode tjenester rettet mot innvandrerbefolkningen. Økningen i antall som mottar tjenester fra Larvik kommune har økt i 2016 og har medført ytterligere trykk på de bygningsmessige utfordringer vi har innenfor disse tjenestene. Man har allikevel klart å håndtere dette på en god måte, men man må arbeide for å finne gode og bærekraftige løsninger på dette for fremtiden. Kultur, idrett og fritid har et stadig økende fokus på innhold, samtidig som anleggsområdet ivaretas på en god måte. Larvik har i 2016 tatt skrittet mot å bli Norges Poesihovedstad ved å arrangere den første Poesifestivalen. Arbeidet med planen mot radikalisering og voldelig ekstremisme følges godt opp av bl.a. Politirådet og SLTkoordinator, og et omfattende arbeid med kompetanseheving har blitt gjennomført rettet mot ansatte i skoler og barnehager. Utfordringer og strategi Profil og prioriteringer Det er av avgjørende betydning at barn og unge settes i stand til å håndtere fremtiden sin, samtidig som oppvekst har en viktig egenverdi. Særlig er det fokus på å kunne gjennomføre videregående opplæringen da forskning tydelig viser at det går bedre med dem som gjennomfører dette enn de som ikke gjør det. I dag er det for mange som ikke klarer dette, ofte på grunn av at man er faglig svak, ikke er inkludert i et fellesskap der man opplever mestring og vennskap eller at man sliter med psykiske vansker. Tjenesteområdet har følgende strategier: Organisasjonsutvikling (ledelse, organisasjonskultur og holdninger), empowerment (medvirkning, innflytelse og kontroll på eget liv) og systematisk satsning på kompetanse (livslang læring for riktig kompetanse), relasjonskompetanse og implementeringskvalitet. I tillegg Side 104 av 186

106 er det fokus på helhetlige tjenester der vi leverer gode basistjenester, men hvor vi også klarer å møte brukerens behov ved å "skreddersy" faglig, koordinerte tjenester i tett dialog med brukeren. Vi må forebygge sosial ulikhet gjennom å sikre gode og trygge oppvekst- og levekår, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse og seksuell orientering. Alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Tverrfaglig arbeid innad i tjenesteområdet og kommunen forøvrig er viktig for å motvirke marginalisering, bidra til utjevning av levekårsforskjeller og fremme barns og ungdoms deltakelse i og innflytelse på ulike samfunnsområder. Det har vært en utfordring med ulike betalingsrutiner for bruk av kommunale idrettsanlegg for skolene. Fra 2017 iverksettes en felles avtale utarbeidet av idrett/skole. Dette innebærer at skolene får full tilgang til hallene i skoletiden. Oppfølging av planer og vedtak: Skolebruksplan KST 076/13 ble vedtatt juni 2013 (progresjon i planen er som vedtatt). Fagerli skole er ferdig til innflytting Det påbegynnes rullering av skolebruksplanen høsten Denne kommer til behandling i kommunestyret juni Det legges opp til en bred og inkluderende prosess. SIKT3 KST 086/15 er vedtatt. Det er bevilget midler både til investering og drift. Planen gjennomføres så raskt det lar seg gjøre på en forsvarlig måte, noe som medfører at det kan strekke seg ut i 2018 før alle investeringer er gjort. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Flere over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse Ved et tverrfaglig og kontinuerlig arbeid med kvalitet i oppvekstmiljøet gir Larvik landets beste læringsmiljø. I 2020 skal andelen barn og unge med psykiske lidelser og symptomer reduseres Alle barn og unge skal få tjenester som fremmer medvirkning og mestring. Tiltak for barn og unge med psykiske lidelser skal styrkes og utvikles i samarbeid med Helse og omsorg og spesialisthelsetjenesten (Mestring i alle livets faser). KO skal styrke samarbeidet mellom NAV, Kultur og oppvekst og Helse og omsorgstjenestene om tiltak for ungdom i fare for utvikling av psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer. KO skal lage samarbeidsstrukturer som sikrer at barn og unge deltar i fysisk aktivitet over tid. KO skal spre kunnskap om sunt kosthold og legge til rette for sunne valg på de arenaene der barn og unge oppholder seg. KO skal bidra til å skape gode settinger for samhandling og etablering av støttende sosiale nettverk rundt barn og unge. KO skal legge til rette for deltakelse og medvirkning gjennom å samarbeide med barn og unges familie og nettverk. Mobbing og opplevd ensomhet blant barn og unge reduseres innen 2020 Det skal videreutvikles tiltak som sikrer et inkluderende oppvekstmiljø uten mobbing og trakassering. KO skal etablere et systematisk samarbeid med lag og organisasjoner for å sikre deltakelse og inkludering. Tjenesteområdet skal tilby foreldrestøttende tiltak og barn og unge skal oppleve at deres følelsesmessige identitet blir støttet. Det gjelder bl.a. krysskulturell identitet, religiøs identitet og kjønnsidentitet. Sikre trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og unge Ved å videreutvikle helhet, koordinering, samarbeid og likeverdige tjenester på tvers innenfor tjenesteområdet vil barn og unge oppleve kvalitet i et likeverdig barnehage-, skole-, helse-, omsorgs- og kulturtilbud. Side 105 av 186

107 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Brutto Ørem. Netto Ferdig Prosjekt fin. Prosjekt år kostnad kostnad Nye investeringer 1. Etterbruk av E Skoleadministrativt program Sum Nye investeringer Tidligere vedtatte investeringer 3. Grunnskole, IKT - opprettholde standard SIKT 3 - Investering Sum Tidligere vedtatte investeringer Sum investeringsprosjekter Etterbruk av E18 Fra KST 078/16. Ifølge føringer i Tertialrapport 2/2015 er spillemidler mottatt i 2015 reservert til prosjektet Etterbruk av E18. 2 Skoleadministrativt program Fra KST 078/16. Gjenbevilgning investeringsprosjekter fra 2015 til Midlene er opprinnelig budsjettert i 2013 og 2014 (Strategidokument ) med tilsammen 1,3 mill kr. Programmet viste seg ikke å holde mål. Det arbeides fortsatt med å finne et fagsystem som innfrir kravspesifikasjonen. 3 Grunnskole, IKT - opprettholde standard Fra Strategidokument Iht Strategidokument og senere strategidokumenter er midlene forutsatt å ivareta utbygging av infrastruktur i takt med økt forbruk og delvis skifte ut og oppgradere utstyr. Det er overført ubrukte midler fra 2015 til 2016, slik at total ramme i 2016 er kr Dette er planlagt overført til 2017 for bruk i SIKT 3 - Investering I henhold til KST 099/16 skal oppfølging av SIKT 3 innarbeides i strategidokumentet , i henhold til også KST 086/15 med vedtak av SIKT 3 planen. Budsjett for investeringer i SIKT 3 planen var 4,976 mill kr eks.mva. I 2016 er det bevilget 2,670 mill kr inkl. mva. Klargjøring av infrastruktur til å kunne gjennomføre 1:1 med ipad på alle skoler er godt i gang, og planlegges videreført i 2017, slik at det fra skoleåret 2017/2018 er ipad til alle elever i Larvikskolen. Restbudsjett basert på SIKT 3 planen i KST 086/15 utgjør 3,550 mill kr. Revidert budsjett for virksomhet Skoles andel av klargjøring av infrastrukturen utgjør 3,062 mill kr i Det bes også om driftsmidler til å gjennomføre prosjektet, se eget tiltak på drift. Side 106 av 186

108 Skole Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: 10 barneskoler 4 barne- og ungdomsskoler 4 ungdomsskoler Verdensmesteren (introduksjonstilbud for minoritetsspråklige barn i grunnskolealder) 14 Skole Fritidsordninger (SFO) knyttet til skoler med barnetrinn Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) Fellesområde for grunnskole Virksomhetsomtale: Larvikskolens visjon er «Læring først. Visjonen blir utdypet og konkretisert i mål og strategier, gjennom planen «Kvalitet i skolen», i henhold til KST 158/13, som viderefører den røde tråden i utviklingsarbeidet i Larvikskolen. De sentrale kvalitetsområdene er vurdering, grunnleggende ferdigheter, læringsmiljø, foreldresamarbeid og ledelse. Forskning om hva som øker elevenes læring og trivsel i skolen, øker i omfang. Skoleleders ferdigheter i å lede lærernes læring og utvikling er avgjørende for å påvirke elevenes læringsutbytte. Skoleeier vil gjennom system for kvalitetsvurdering og utvikling være «tettere på» elevens læring. Årlig «Tilstandsrapport med kvalitetsmelding», vil være en del av Larvikskolens system for kontinuerlig kvalitetsforbedring. Det skal være fortsatt fokus på ledelse i skolen, vurdering for læring, god undervisningspraksis, økt læring med digitale verktøy og ivaretakelse av et godt psykososialt læringsmiljø. Kvalitetsvurderinger Skolene har siden 2015 gjennomført kvalitetsvurderinger gjennom skolebasert vurdering. Dette er i tråd med kravene i opplæringsloven. Arbeidsmåten er kunnskapsbaserte metoder i utviklings- og forbedringsarbeid som er bestemt for Larvikskolen. Disse er innøvd i alle skolene gjennom innsatsområdene «Vurdering for læring», «Ungdomstrinn i utvikling» og «Ledelse av læring». Skoleeier har gjennomført skolebesøk med klasseromsbesøk på alle skoler. Kvalitetsvurderinger vil videreføres med fokusområder i revidert utgave av planen «Kvalitet i skolen ». Elevenes læringsutbytte og skolenes progresjon i innsatsområdene følges opp i kvalitetsvurderingsverktøyene PULS Side 107 av 186

109 og VOKAL. Kvalitetsvurderinger, skolebesøk og analysekompetanse i skoleledelsen skal videreutvikles i perioden. Økt læring for alle elever med digitale verktøy SIKT 3 planen, jf KST 086/15, er iverksatt fra 2016, i henhold til Strategisk plan for den digitale Larvikskolen. Videre implementering av SIKT 3 fortsetter i Planen følger Larvikskolens mål om økt læring, klasseledelse, vurdering for læring og tilpasset opplæring, nå med digitale verktøy. Lærere og elever er opplært i bruken av Google for Education på ipad og/eller PC. Det er ipad på ett helt trinn på alle skoler og alle lærerne har ipad fra høsten D-pedagoger fortsetter sin opplæring med pedagogisk og metodisk bruk av ipad i undervisningen. Prosjektet Økt læring med digitale verktøy videreføres. Alle skoler har laget en implementeringsplan, samt en prosess i kvalitetssystemet PULS, som bidrar til at skoleeier kan følge implementeringen over tid. Ledelse i skolen Teamledere gjennomfører utdanning i skoleledelse, som avsluttes våren Det er et samarbeid med KS (Kommunenes sentralforbund) og BI (Bedriftsøkonomisk institutt). Utdanningen videreføres ved at nyansatte teamledere og lærere som kan rekrutteres til teamledere deltar på den nye ordningen «Ledelse i skolen». Ordningen med videreutdanning av nytilsatte rektorer, videreføres med studiet «Lederskap og omstilling», som er rektorutdanning på BI. Det sikres på denne måten at skoleledelsen får nødvendig kapasitet til å lede lærerens utvikling og læring mot forbedring av elevenes læringsutbytte på egen skole. Kompetanseutvikling for lærere Larvikskolen har siden 2010 hatt 88 lærere og 13 tospråklige lærere med i videreutdanning i ulike fag. Videreutdanning for lærere, i henhold til den statlige ordningen «Kompetanse for kvalitet», skal bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring, slik at elevene er godt rustet for livslang læring, for fremtidig arbeidsliv og for aktiv deltakelse i samfunnet. Satsingen på videreutdanning skal også bidra til økt faglig og didaktisk kompetanse for lærere og være et tilbud særlig tilrettelagt for at skoleeier skal kunne oppfylle kompetansekravene for undervisning i engelsk, matematikk og norsk. Skoleåret 2016/2017 har Larvikskolen 22 lærere i utdanning og 9 av disse tar videreutdanning innenfor realfag. I løpet av studiet skal lærerne dele sin kunnskap for å skape et kollektivt løft på egen skole. Kompetanseplanen for Larvikskolen, i henhold til KST 065/15 beskriver kompetansebehovet i et 10 års perspektiv. Vennskap, inkludering og sosial kompetanse (VIS) VIS som prosjekt ble avsluttet juni 2016 med en felles kunst- og håndverksutstilling i Bølgen og Sliperiet. Det ble også gjennomført en felles Bøkeskogdag med alle 1. klassinger og alle skolestartere i barnehagene. Arbeidet med Vennskap, Inkludering og Sosial kompetanse videreføres i «Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø», i henhold til KOK 023/16. Planen implementeres på skolene høsten Planen understreker Larvikskolens nulltoleranse for mobbing og krenkende atferd. Informasjon om elevens rettigheter, hvordan Larvikskolen skal forebygge mobbing, krenkende atferd og oppfølging når mobbing blir oppdaget, skal gjennomgås på alle foreldremøter. Beredskapsteamet mot mobbing startet opp høsten 2016, og skal bistå elever, foresatte og skoler i vanskelige saker. Erfaringer fra prosjektåret med VIS, om fordeler ved økt medvirkning og medbestemmelse av elevene, har medført at skoleeier vil videreutvikle elevrådskonferanser, intervjuer av elever og dialogkonferanser som viktige tiltak i framtidige endringsprosesser. Realfagskommune Larvik er nå inne i sitt andre år som realfagskommune. Prosjektperioden varer til og kommunen får faglig og økonomisk støtte fra Utdanningsdirektoratet. I 2017 vil flere skoler og barnehager blir trukket inn i prosjektet. Målet med prosjektet er å øke elevenes læringsutbytte. Gjennom felles kompetanseheving av lærere i barnehage og skole skal man utvikle gode undervisningsmetoder på begge arenaer. Deltakende Side 108 av 186

110 barnehager og skoler er: Helgeroa barnehage, Sentrumssatelitten barnehage, Solstad barnehage, Brunla ungdomsskole, Frostvedt skole, Hedrum ungdomsskole, Kvelde skole, Mellomhagen ungdomsskole, Nanset skole, Tjodalyng skole og Østre Halsen skole. I evalueringen våren 2016, kom det fram at de ansatte har fått ny kompetanse gjennom felles kurs og nettverkssamlinger. Mer praktisk matematikk har blitt tatt i bruk i undervisningen, som igjen øker motivasjon og refleksjon hos elevene. Det fremheves at samarbeid på tvers av skoler og barnehager er nyttig. Samarbeidet fører til endringer av undervisningsmetoder i klasserommet. Faglig fremgang vil bli evaluert etter gjennomføringen av nasjonale prøver høsten Prosjektgruppa vil også bistå i utviklingen av det pedagogisk undervisningsopplegget til bruk i Matematikkparken i Hammerdalen. SFO, skolefritidsordning Det er gjennomført et arbeid med å kartlegge dagens situasjon og forbedre kvaliteten på SFO tilbudet. Prosjektet har fått navnet «Kvalitet i SFO». Brukerundersøkelser og kartlegging av ansattes meninger er innhentet. Det er gjennomført flere piloter for endringer i SFO; «Gode relasjoner på SFO», «Aktiv SFO», «Kulturpakke SFO» og «God mat på SFO». Evalueringen i ettertid vil avgjøre hvilke endringer som legges inn i fast rutine. Det legges opp til kompetanseheving blant de ansatte på SFO. Det er viktig med et godt og tett samarbeid med skolen. Det gir forutsigbarhet for barna i overgangen mellom SFO og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT arbeider for økt tilpasset opplæring, gjennom systemrettet arbeid i skolene. Bedre tilpasset opplæring gir bedre læring for elevene og færre henvisninger til PP-tjenesten. Dette frigjør tid som PPT kan bruke på skolene til systemrettet arbeid. PPT og skolene samarbeider rundt elever med faglige og sosiale utfordringer. Kompetanseheving av PP rådgivere og ansatte i skoler og barnehager gjøres jevnlig, med egne kursrekker for aktuelle tema. Tidlig innsats er viktig, derfor forsøker man tilpassede opplegg i samarbeid med foresatte før det iverksettes spesialpedagogiske tiltak. PPT og skolene fokuserer samtidig på kvalitetsheving av spesialundervisningen. Viktige elementer i dette arbeidet er: «Alle elever hører til» og «Alle elever trenger utfordringer og skal bli stilt krav til». Verdensmesteren (VM) VM gir alle nyankomne minoritetsspråklige barn og ungdom en god start på grunnskolen. Tilbudets lengde er basert på elevens individuelle utvikling. Da fokuseres det på grunnleggende norskopplæring og innføring i norsk skole. Det er samtidig en viktig innfallsport for hele familien inn i det norske samfunnet. Informasjonen på skolens hjemmeside er mulig å oversette til det språket brukeren har behov for. Det fokuseres på samarbeidet med foresatte, tilbud om FlexID-kurs. FlexID har et sterkt ressursperspektiv og har til hensikt å oppmuntre elevene til å se mulighetene snarere enn begrensningene i sin situasjon, med fokus på identitet, ferdigheter, ressurser og utfordringer. Navnet henspeiler det å ha en fleksibel identitet. Gode overganger fra VM og ut til nærskolen vektlegges, noe som innebærer kompetanseoverføring fra VM til de andre skolene. Lærere som har «tospråkelig fagopplæring» på VM, følger elevene ut i sin nærskole. Regional plan for et helhetlig opplæringsløp (RPHO) RPHO er vedtatt av fylkestinget. Det er et forpliktende dokument for barnehage og skole i Larvik. Planen legger vekt på å se hele læringsløpet fra barnehage med grunnskole til fullført og bestått videregående skole. Planen vektlegger kvalitet i opplæringen og gode sammenhenger mellom de ulike institusjonene. Planen vektlegger, med sin IKO modell, tidlig innsats for barn og unge. Larvik arbeider med bakgrunn i Plan for helhetlig oppvekst, med felles satsinger for skole og barnehage, aktiv bruk av rutinen «Fra uro til handling» og videreføring av familiesentermodellen. På ungdomstrinnet vektlegges Utdanningsvalg med karriereveiledning. Larvikskolen har utarbeidet fagplan for elevene på trinn. Larvik kommune har et godt samarbeid med Thor Heyerdahl videregående skole med rektornettverk 2 ganger pr år, rådgivernettverk og faglige nettverk mellom lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole. Side 109 av 186

111 Utfordringer og strategi Virksomhet Skole arbeider med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel Et like verdig liv for alle Utdanningsnivået i Larvik stiger. Det er flere som har fagkompetanse fra videregående opplæring og høgskoleutdanning. Barnehagene og skolene i Larvik har et godt læringsmiljø som vektlegger relasjoner, sosial kompetanse og gode læringsresultater Skolen skal sammen med hjemmet legge grunnlaget for at elever fullfører og består videregående skole. Å gjennomføre videregående skole gir et godt grunnlag for deltakelse i yrkesliv og samfunn. Larvikskolen har for mange elever de laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver. De nasjonale prøvene viser elevens måloppnåelse innenfor de grunnleggende ferdighetene lesing og regning. Nasjonale prøver måler også kompetansenivået i engelsk. Resultatene fra skolene i Larvik viser store utfordringer tidlig i læringsløpet i forhold til å få gode lesere. Lesing er helt grunnleggende for videre læring i skolen. Tidlig innsats skal vektlegges. Et godt skolemiljø er grunnleggende for elevens læring og trivsel. Det er nulltoleranse for mobbing og krenkelser. Dette er et kontinuerlig arbeid for å inkludere og å forebygge utenforskap. Elevers fravær følges tett opp. Stort fravær er en kritisk faktor for videre utdanning og yrkesliv. Rutinen «Fravær til handling» brukes. Befolkningsvekst Larvik kommune har lav befolkningsvekst. Gode skoler øker Larvik kommunes attraktivitet for tilflytning. Strategi Virksomhetens strategi for å imøtekomme utfordringsbildet er å videreføre «Kvalitet i skolen» - med kontinuitet og fornyelse Ledelse av læring Økt læring med digitale verktøy Kunnskap for kvalitet Helhet i oppvekst og opplæringsløpet Barnet og foresatte skal oppleve kontinuitet i barnets oppvekst og læringsløp. Virksomhet Skole arbeider tett med andre tjenester for å gi tidlig innsats når det trengs og for å skape gode sammenhenger mellom barnehage skole ungdomsskole videregående skole. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Økt læring med digitale verktøy SIKT3 planen «Det digitale hamskiftet i Larvikskolen» videreføres. Alle elever får en ipad tilgjengelig til bruk i undervisningen. Fokus på læring med digitale verktøy opprettholdes. Opplæring av lærerne i relevant digital didaktikk og og pedagogisk bruk av ipad og G Suite for Education fortsetter. Ferdigheter fra iktplan.no skal være synlig i alle årsplaner. Innsatsområde 2: Ledelse i skolen Nyansatte teamledere og lærere som kan rekrutteres til teamledere deltar på «Ledelse i skolen». Nyansatte rektorer uten videreutdanning i skoleledelse, deltar på «Lederskap og omstilling». Skoleeier viderefører skoleutviklingstiltak som kontinuerlig øker kvaliteten på lærernes læring og utvikling på den enkelte skole, gjennom oppfølging av skolelederne. Side 110 av 186

112 Innsatsområde 3: Vennskap, inkludering og sosial kompetanse (VIS) «Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø» videreføres, jf KOK 023/16, og implementeres på skolene. HelART revitaliseres og samordnes med erfaringer fra VIS prosjektet. Skoleeier er tydelig på nulltoleranse for mobbing og krenkende atferd i Larvikskolen. Innsatsområde 4: Realfagskommune Helhetlig og strategisk arbeid for å forbedre ferdigheter og kunnskaper i realfag. Satsningen skal gå fra barnehage til fullført grunnskole. Det prioriteres at arbeidet skal være kunnskapsbasert. Fagnettverk med Høgskolen i Sør-Øst Norge, og undervisningsformer som skaper økt motivasjon og læring i matematikk og naturfag videreutvikles. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Økt læring med digitale verktøy Innsatsområde 1: Økt læring med digitale verktøy Innsatsområde 1: Økt læring med digitale verktøy Innsatsområde 1: Økt læring med digitale verktøy Innsatsområde 1: Økt læring med digitale verktøy Innsatsområde 1: Økt læring med digitale verktøy Innsatsområde 1: Økt læring med digitale verktøy Innsatsområde 1: Økt læring med digitale verktøy Innsatsområde 1: Økt læring med digitale verktøy Elevenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk har progresjon. Elevenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk har progresjon. Elevenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk har progresjon. Elevenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk har progresjon. Elevenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk har progresjon. Elevenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk har progresjon. Elevenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk har progresjon. Elevenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk har progresjon. Elever i Larvikskolen opplever at vurdering av prestasjoner og arbeid brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse. Nasjonale prøver på 5. trinn lesing har 5 prosentpoeng færre elever på laveste mestringsnivå. Nasjonale prøver på 8. trinn lesing har 5 prosentpoeng færre elever på laveste mestringsnivå. Nasjonale prøver på 9. trinn lesing har 5 prosentpoeng færre elever på laveste mestringsnivå. Nasjonale prøver på 5. trinn engelsk har 5 prosentpoeng færre elever på laveste mestringsnivå. Nasjonale prøver på 8. trinn engelsk har 5 prosentpoeng færre elever på laveste mestringsnivå. Nasjonale prøver på 5. trinn regning har 5 prosentpoeng færre elever på laveste mestringsnivå. Nasjonale prøver på 8. trinn regning har 5 prosentpoeng færre elever på laveste mestringsnivå. Nasjonale prøver på 9. trinn regning har 5 prosentpoeng færre elever på laveste mestringsnivå. Alle skoler i Larvik har grønt nivå på indikatoren for vurdering (PULS), noe som betyr at man har tilfredsstillende oppfølging av vurderingsforskriften. Siste måling Mål 2017 Mål ,6 % 27,6 % 12,6 % 10,5 % 5,5 % 0,0 % 6,3 % 1,3 % 0,0 % 33,6 % 28,6 % 13,6 % 13,6 % 8,6 % 0,0 % 29,2 % 24,2 % 9,2 % 12,7 % 7,7 % 0,0 % 7,1 % 2,1 % 0,0 % Grønn Grønn Grønn Side 111 av 186

113 Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Økt læring med digitale verktøy Innsatsområde 1: Økt læring med digitale verktøy Innsatsområde 3: Vennskap, inkludering og sosial kompetanse (VIS) Elevenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk har progresjon. Elever som går ut av grunnskolen har faglig og sosial kompetanse til å møte kravene i videregående utdanning. Nasjonale prøver på 5. trinn lesing har 5 prosentpoeng færre elever på laveste mestringsnivå. Andelen elever som har gjennomført VG1 er høyere enn gjennomsnittet av de siste tre foregående år. Resultatene presenteres med tall for de tre siste år. Tidligere målt andel utgjør: 2013: 87,7 %, 2014: 87,1 %, 2015: 83,5 %. Alle skoler i Larvik har grønt Elever i Larvikskolen trives nivå på indikatoren for trivsel på skolen og opplever (PULS), noe som betyr at trygghet og sosial tilhørighet. man har tilfredsstillende oppfølging av læringsmiljøet. Siste måling Mål 2017 Mål ,6 % 27,6 % 12,6 % 86,1 % 85,6 % 85,4 % Grønn Grønn Grønn Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 SPK Sentralt oppgjør 2016 KLP Lokale forhandlinger Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Tiltak forrige år KST 189/13 Strat.dok. - Økt antall lærere på ungdomstrinnet pga redusert tilskudd KST 189/13 Strat.dok. Tidlig innsats KST 225/15 Strat.dok. - Gjennomføre kompetanseplan KST 225/15 Strat.dok. Verbalpunkt 2 - Fysisk aktivitet EIE/Skole/Barnehage: Driftstekniker på Torstvedt skole og barnehage Sum Tiltak forrige år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Innsparing SPK KST 139/16 Fysisk aktivitet i skolen - Omstilling Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Strat.dok : SIKT 3 - Drift Statsbudsjett 2017: Tidlig innsats skole Statsbudsjett 2017: Ny naturfagstime (helårsvirkning) Statsbudsjett 2017: Økning i elevtall private skoler KST 280/16 Skole. Økt antall lærere ungdomstrinn KST 280/16 Skole. SIKT 3 drift Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Side 112 av 186

114 Sammendrag budsjett Virksomheten Skole tildeles en økonomisk budsjettramme for å utøve oppgaven med opplæring i Larvikskolens grunnskoler. Som forvalter av midlene er målet for skole å bruke tildelte midler på best mulig måte for å øke elevenes læring. Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret 2011/2012 hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng under snittet for landet fikk kommunen stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet på ca. 9,6 mill kr pr år, fra skoleåret 2013/2014. Etter statens tilskudd, har Larvikskolen økt gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Ordningen bortfaller imidlertid fra skoleåret 2017/2018. Da blir det utfordrende for Larvik kommune å opprettholde gode resultater for gruppestørrelse og grunnskolepoeng. SIKT3 planen er iverksatt, i henhold til KST-086/15. Ønskede økonomiske tiltak til virksomhetens investeringsmidler og driftsmidler skal bidra til å implementere planen for fullt på alle skoler, jf. KST-099/16. Innsparingstiltak Innsparing SPK Statens pensjonskasse reduserer premien sin fra 11,15 % i 2016 til 10,25 % i Effekten av dette utgjør en besparelse på 2,3 mill kr for Skole. KST 139/16 Fysisk aktivitet i skolen - Omstilling 2016 Vedtaket knyttet til fysisk aktivitet, vedtatt innspart i KST 139/16- Omstilling 2016, gjennomføres ikke. Kuttet på 1 mill kr i 2017 innarbeides i skoles ramme. Nye tiltak Strategidokument : SIKT 3 - Drift I henhold til KST 099/16 skal oppfølging av SIKT 3 innarbeides i strategidokumentet , iht også KST 086/15 med vedtak av SIKT 3 planen, hvor det i ettertid ikke ble innarbeidet økonomiske konsekvenser i strategidokumentet for SIKT 3 planen er delvis iverksatt. Fra høsten 2016 har ett trinn på hver skole ipad til alle elever. Fra høsten 2017 planlegges det utvidet til å gjelde alle trinn på alle skoler, dersom økte driftsmidler prioriteres. Det vil da være over ipader i Larvikskolen. Disse vil i hovedsak bli leaset. Fra driftsbudsjettet for SIKT3 prosjektet ble utarbeidet i 2015, har det vært noen endringer i priser og andre forutsetninger for beregninger. Antall elever har økt og kostnad for leasing av ipader har økt. Samtidig er leasingavtalen endret på antall år, noe som reduserer leasingpris pr år. Enkelte skoler har allerede noen ipader som virksomheten ikke behøver å bytte ut umiddelbart, og det reduserer forventet kostnad de første årene. Budsjettbeløpet for 2017 og 2018 er derfor noe redusert, med halvårsvirkning fra høsten 2017, mens det fra 2018 er helårsvirkning. Det bes også om investeringsmidler til dette, for å klargjøre infrastrukturen på skolene, se eget punkt om investeringsmidler. Rådmannen har funnet rom for å tilføre 3,5 mill kr mot behov for 5 mill kr i 2018, og 5,7 mill kr i 2019 og Dersom SIKT 3 planen skal gjennomføres som forutsatt, må øvrige driftsmidler finansieres innenfor Skoles egen ramme. Statsbudsjettet 2017: Tidlig innsats skole 2017 Det er lagt inn midler i rammetilskuddet til tiltaket. Statsbudsjettet 2017: Ny naturfagstime (helårsvirkning) Det er lagt inn midler i rammetilskuddet til helårsvirkning av tiltaket. Side 113 av 186

115 Statsbudsjettet 2017: Økning elevtall private skoler Det er gjort fradrag i rammetilskuddet for økt elevtall i private skoler. KST 280/16 Skole, økt antall lærere ungdomstrinn, vedtaket, note 11 Statlig tilskudd avsluttes våren 2017, totalt 9,656 mill kr i Noe er kompensert i økonomiplanen. Dette er mellomværende mellom dagens tilskudd, og tiltak som er vedtatt i økonomiplan. Beløpet er øremerket virksomheten Skole, men ikke nødvendigvis ungdomsskolen alene. KST 280/16 Skole. SIKT 3 drift Se første punkt under «Nye tiltak». SIKT 3 fullfinansieres uten at det går ut over Skolens rammer. Side 114 av 186

116 Barnehage Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: 16 kommunale barnehager Tilskudd til 21 ikke- kommunale barnehager Virksomhetsomtale: Barnehagene i Larvik skal fremstå som gode, trygge og omsorgsfulle arenaer for barns sosiale og faglige læring og utvikling. Barnas primære behov i i barnehagen er mestring, omsorg, respekt og tilhørighet. I tillegg er det viktig med faglig sterke voksne som kan møte barnas nysgjerrighet og utforskertrang med åpenhet og fordypning. Det er viktig for barnas utvikling og trivsel at hele personalet bidrar og samarbeider om å utvikle barnehager med høy kvalitet. Kommunen har implementert HEL ART i alle barnehager og i dette arbeidet er det et spesielt fokus på at alle voksne fremstår på en helhetlig og konsekvent måte. Målet med Hel Art i barnehagen er å utvikle de voksnes relasjonskompetanse og at de sammen fremstår som gode rollemodeller for barn. De voksne må kommunisere felles, tydelige og forståelige regler og grenser til barna og hele personalet må følge dette lojalt opp. Det er viktig til å utvikle barns sosiale kompetanse, medvirkning og relasjonskompetanse. Forståelse for sosiale forhold og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Barn trenger å inngå i stimulerende samspill for å utvikle seg optimalt. Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen. Derfor er det viktig at personalet gjennom holdningsskapende arbeid og konkret handling skaper et trygt, inkluderende og stimulerende barnehagemiljø som forebygger mobbing. Barns trivsel er de voksnes ansvar og rammeplanen for barnehagen uttrykker at barnehagen har en samfunnsoppgave i "tidlig forebygging av diskriminering og mobbing". Planen Kvalitet i barnehage ble utarbeidet i 2016 og planenes intensjon er å skape kvalitativt gode barnehager som fremmer barns helse, trivsel, læring og utvikling. Planen vil følge opp arbeidet som er gjort i Kvalitet i Oppvekst og sikre gode overganger mellom barnehage og skole og et helhetlig læringssyn. I tillegg vil rammeplanens føringer om innhold og sju fagområder legges til grunn for planen. Side 115 av 186

117 De syv fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Utfordringer og strategi Barnehagestruktur og barnetallsutviklingen Alle barn som ønsker det, og er født før 1. desember det året de søker oppstart, har rett på barnehageplass. Det betyr at kommunen til en hver tid må ha tilstrekkelig med barnehager. I Larvik har man i årene hatt en negativ barnetallsutvikling. Det har ført til overskudd av barnehageplasser. Det er lite kostnadseffektivt for en kommune å ha plasser stående tomme. Det er også en faglig utfordring at enkelt barnehager blir så små at det pedagogiske miljøet reduseres. Tilskudd til private barnehager I Larvik går ca 55 % av barn i barnehage i private barnehager. De har etter loven krav på tilskudd fra kommunen i tillegg til foreldrebetalingen. Tilskuddet er basert på regnskapstall fra de kommunale barnehagene to år tidligere og faktisk barnetall. Dette tilskuddet skal vedtas i Strategidokumentet. Utfordringen er knyttet til at kommunen på tidspunktet Strategidokumentet behandles fremdeles ikke vet hvor mange barn som kommer til å gå i de private barnehagene i Derfor må tilskuddet beregnes ut fra SSBs prognoser, barnetallet som er på dato for behandling og sannsynlighetsberegning. De yngste i barnehagen De siste årene har barn i barnehage blitt betydelig yngre enn tidligere. Barn kan nå starte i barnehagen 9 mnd gamle. Larvik har en betydelig andel 0- åringer i barnehagene sine. Dette krever ny kunnskap hos de ansatte. Det er viktig med innsikt og kunnskap om nyere hjerneforskning, tilknytningsteori, små barns grunnleggende behov i barnehagen og nyere barnehageforskning effekter av tidlig start i barnehage. Digital kompetanse Det er nødvendig å styrke både utstyrssiden og kompetansen til de ansatte i pedagogisk bruk av Ipader og smartboard. Skal barnehagen lykkes med digitale verktøy, må de voksne være digitalt kompetente. Alle må læres opp i å bruke digitale verktøy som nettbrett, datamaskin og kamera. Også de som ikke bruker det fast i egen arbeidsdag. Kjennskapen gir forståelse for at andre jobber med dette. Barnehagene i Larvik ligger svært langt etter for eks skole når det gjelder materiell og utstyr. Strategi Faglig gode tjenester Samarbeid, samordning og koordinering Tett foreldresamarbeid Kompetanseheving Analysekompetanse Side 116 av 186

118 Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: De yngste i barnehagen Dette er et prosjekt for å bedre ivareta de yngste barna i barnehagen. Felles kompetanseheving for ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager for å sikre økt kunnskap om de yngste i barnehagene. Målet er å øke kompetansen og forståelse av barns utvikling, og grunnleggende behov, tilknytning, følelsesmessig støtte og nyere hjerneforskning hos alle de som arbeider med små barn i barnehager i Larvik. Det skjer i samarbeid med PPT og Helse og psykologtjenesten i tjenesteområdet Kultur og oppvekst. Alle ansatte i småbarnsavdelinger skal ha gjennomgått kompetansehevingen i løpet av Innsatsområde 2: VIS vennskap, inkludering og sosial kompetanse Videre satsing på forebyggende arbeid i barnehage for å hindre mobbing og utenforskap og sikre inkludering og sosial mestring. Alle barn har noen å leke med i barnehage og ingen opplever mobbing. Innsatsområde 3: Tett på realfag og teknologi Helhetlig og strategisk arbeid for å forbedre ferdigheter og kunnskaper i realfag. Satsningen skal gå fra barnehage til fullført grunnskole. Arbeidet skal være kunnskapsbasert med blant annet fagnettverk og lærende møter som verktøy for å nå målene. Øke interessen, kunnskapen og forståelse for realfagenes betydning i et tidlig læringsløp. Økt forståelse av betydningen av fordypelse og forskertilnærmelsen. Tett samarbeid med IFokus og PI parken om et tilbud til 5 åringene og om kompetansehevende tiltak for ansatte. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: De yngste i barnehagen Innsatsområde 2: VIS vennskap, inkludering og sosial kompetanse Barn starter tidligere i barnehage enn før og det er viktig at de voksne har spesiell kompetanse på barnas utvikling og spesielle behov. 5 åringer og 1.klassinger i alle barnehager og skoler i kommunen deltar på VIS dagen i Bøkeskogen. Alle ansatte som arbeider med de yngste i barnehagen skal gjennomføre en kursrekke på tre kvelder. Alle barnehager og skoler med 1.klassetrinn deltar på Bøkeskogdagen juni 2017 Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 80,0 % 100,0 % 90,0 % 100,0 % 100,0 % Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Lokale forhandlinger Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Tiltak forrige år KST 225/15 Strat.dok. Barnehage Regulering tilskudd private barnehager KST 190/14 Strat.dok. Barnehage Netto endring i tilskudd private barnehager Side 117 av 186

119 Økonomiplan Beløp i KST 190/14 Strat.dok. Barnehage Redusert husleie jf. ny barnehage Fagerli KST 280/16 Barnehager - strukturelle endringer EIE/Skole/Barnehage: Driftstekniker på Torstvedt skole og barnehage Sum Tiltak forrige år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Str.dok Barnehage: Endring tilskudd private barnehager KST 139/16 Barnehage Omstilling 2016 Komm.bhg. med redusert avdeling KST 139/16 Barnehage Omstilling Reduksjon i driftsutgifter Tanum barnehage - stenger deler av bhg Redusert ramme barnehage- redusert barnetall Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Statsbudsjett 2017: Gratis kjernetid i private barnehager (helårsvirkning) Statsbudsjett 2017: Gratis kjernetid i kommunale barnehager (helårsvirkning) Statsbudsjett 2017: Økte kommunale barnehageutgifter Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Strategidokument : Endring tilskudd private barnehager Beregning av tilskudd til private barnehager for Satser for driftstilskudd 2017 er basert på regnskap fra kommunale barnehager for Foreløpig estimat er basert på kjente faktorer pt. KST 139/16 Omstilling Barnehage omstilling, Kommunal barnehage reduserer med en avdeling. KST 139/16 Omstilling Barnehage omstilling reduksjon driftsutgifter Tanum barnehage Stenge deler av barnehager. Redusert ramme barnehage- redusert barnetall Larvik kommunes demografifremskriving tilsier at barnetallet reduseres i økonomiplanperioden og samtidig er redusert i forhold til det antallet barn som ligger til grunn for tallene som ligger i eksisterende økonomiplan. Effektene av dette slår hovedsakelig inn i perioden Nye tiltak Statsbudsjett 2017: Gratis kjernetid i private barnehager (helårsvirkning) Det er lagt inn midler i rammetilskuddet til tiltaket. Statsbudsjett 2017: Gratis kjernetid i kommunale barnehager (helårsvirkning) Det er lagt inn midler i rammetilskuddet til helårsvirkning av tiltaket. Statsbudsjett 2017: Økte kommunale barnehageutgifter Det er lagt inn midler i rammetilskuddet. Side 118 av 186

120 Barne- og ungdomstjenester Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Jordmortjeneste Helsestasjonstjeneste, 0 5 år Skolehelsetjeneste i barneskoler, ungdomsskoler og videregående skole Helsestasjon for ungdom, år Åpen barnehage Smittevern Home-Start familiekontakten Larvik Psykologtjenester Mødregrupper Barneverntjeneste tjenester til barn og unge i hjemmet, 0 18 år Barneverntjeneste tjenester til barn og unge utenfor hjemmet, 0 18 år Barneverntjeneste tjenester til ungdom i ettervern, år Gyda ressurssenter med Lille Gyda Boliger til enslige mindreårige flyktninger (15-18 år) Vertskommune for barneverntjenester i Lardal kommune Virksomhetsomtale: Tidlig innsats Barne- og ungdomstjenester skal bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst med god omsorg i et helsefremmende miljø som grunnlag for sosial kompetanse, god helse, læring og mestring. Nyere forskning viser at trygg tilknytningen til stabile, omsorgsfulle foreldre og det tidlige samspill mellom barnet og foreldrene er avgjørende for barnets helse og utvikling. Den tidlige innsatsen, fra graviditeten av, er derfor et viktig innsatsområde. Tidlig forebygging gir også store samfunnsmessige gevinster. En helhetlig satsing i tilbudet til utsatte sped- og småbarn i alderen 0-4 år vil både kunne forebygge at disse barna utvikler alvorlige vansker senere i livet, og at behovet for å sette inn omfattende, kostnadskrevende barneverntiltak blir redusert. Hjemmebesøk, ved jordmor og/eller helsesøster, til alle nyfødte er prioritert. Kvaliteten på kartlegging av barnets utvikling og omsorgssituasjon i helsestasjonen er bedret ved implementering av kunnskapsbaserte Side 119 av 186

121 metoder. Det tverrfaglige prosjektet «Føre var» er et samarbeid mellom jordmor, helsesøster, psykolog og barnevern. "Føre var" jobber etter modell for tidlig, tverrfaglig, tett oppfølging av familier som har flere risikofaktorer knyttet til barnets omsorg og utvikling. Mødregruppene gir tilbud til mødre som har behov for et tilrettelagt tilbud over tid. Barnets utvikling, samspill mor/barn og mødrenes utdanning /arbeid er i fokus. De åpne barnehagen er en arena for støttende sosiale nettverk, erfaringsutveksling og lek for foreldre med de minste barna. Home-Start familiekontakten koordinerer frivillig hjelp i familier med førskolebarn som opplever utfordringer og en belastende hverdag. Kvello-modellen: Kvaliteten på undersøkelsen i barneverntjenesten sikres ved å kartlegge risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som påvirker barns omsorgssituasjon som grunnlag for rett tiltak. Jordmor, helsesøster og psykolog skal bruke Kvello-metoden for å kunne sette inn rett tiltak tidlig i alder og problemutvikling - før det blir en sak i barneverntjenesten. Foreldreveiledning er satt i system og er et tilbud til alle foreldre i et samarbeid mellom helsestasjon, barneverntjenesten og Larvik læringssenter. Foreldrene gir tilbakemelding på at foreldreveiledningskurset «trygghetssirkelen» (COS-P) bidrar til at foreldrene opplever seg mer kompetente, har større forståelse for barnets behov og mer trygghet i foreldrerollen. Barn og unges psykisk helse Barn, unge og deres foreldre skal få hjelp til å mestre egne utfordringer og leve gode liv. Barn og unge skal bli sett og hørt, der de er og slik de er. Psykologtjenestene er et lavterskel psykologtilbud som gir korttidsbehandling ved psykiske vansker og veiledning til foreldre og ansatte i helsetjenester, barnehage og skole. Psykolog er tilgjengelig for elever i grunnskolen og på videregående skole. Skolehelsetjenesten følger fastsatt program som sikrer oppfølging av elevene på alle klassetrinn. Programmet inneholder tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse, eks psykologisk førstehjelp og hjelp til enkeltelever. Det jobbes med forebyggende tiltak rettet mot vold og seksuelle overgrep og kompetanse til å oppdage utsatte barn og unge slik at de får tidlig og riktig hjelp. Lett tilgjengelig fagpersoner i familiesenter/helsestasjon og skolehelsetjenesten bidrar til dette. Tidlig seksuell erfaring kan ha sammenheng med psykiske vansker og atferdsproblemer. Barn og unge får kunnskap om seksuell helse for å forebygge skadelig seksuell praksis. Elevene får undervisning i klasser i et samarbeid mellom skolehelsetjenesten, skole og Incestsenter. Det er også et samarbeid med ungdomsklubben «fabrikken». LOS-prosjektet er et tilbud til ungdom år med høyt skolefravær som har sammenheng med manglende støtte fra foreldre, manglende sosialt nettverk og/eller helseproblemer (psykisk eller fysisk). NAV er et tverrfaglig samarbeid hvor målet er god helse, utdanning, jobb eller annen sysselsetting for ungdom i NAV. "Sammen i dag, på egne ben i morgen". Enslige mindreårige flyktninger får en fasebasert oppfølging etter en trefase modell (innflytting/landing, vekst og utvikling, utflytting) hvor ungdommene blir møtt med de forutsetningene og behovene de har. Ungdommen blir rustet til å stå på egne ben og delta aktivt i samfunnet med sosiale og praktiske ferdigheter, forståelse av normer og verdier og god utdanning og jobberfaring. Arbeidet er basert på nyere hjerneforskning og traumeforståelse. Samarbeid med barn og unge og deres nettverk Barneverntjenesten og tjenestene til enslige mindreårige flyktninger samarbeider med ungdom i prosjektet «Mitt liv». Dette er et nasjonalt utviklingsarbeid for et bedre barnevern, gjennom at barn og unge får god informasjon, får si sin mening, blir tatt på alvor og får mer innflytelse i sitt eget liv. Samarbeidet med barnevernproffene (ungdom med erfaring fra barnevernet) lokalt fortsetter. De har innflytelse på systemnivå og gir konkrete innspill til tjenestene. Det er et mål at alle barn og unge skal ha like muligheter. Gjennomført skolegang kan bidra til dette, derfor vektlegges dette. Det er et samarbeid med ungdom i barnevernets ettervern og enslige mindreårige Side 120 av 186

122 flyktninger for å sikre at de gjennomfører videregående skole, utdanning og/eller jobb. Mange har sommerjobber som ofte fører til videre jobbmuligheter. Gyda ressurssenter gir et tilbud til ungdom, ofte i samarbeid med deres foreldre, som ikke kan bo hjemme i kortere eller lengre perioder. Det er med på å forhindre akuttplasseringer, institusjonsplasseringer i andre kommuner og gi ungdommen et tilbud i sitt nærmiljø slik at de kan opprettholde sin skolegang og sitt sosiale nettverk. «Våre barn» prosjektet har som mål å rekruttere fosterhjem i barn og unges familie og utvidede nettverk. Kontinuitet ved å unngå flyttinger og kvalitet i barnets omsorgssituasjon skal sikres. Organisasjonsutvikling LEAN brukes som metode for kontinuerlig forbedring og bedre internkontroll i saksbehandlingen i barneverntjenesten. Det skal tas i bruk i resten av virksomheten. Hovedområdene for kompetanseheving er metode for nettverksintervensjon (familieråd), migrasjon og migrasjonshelse, traumebevisst omsorg/stressforståelse, nyere hjerneforskning/spedbarns forskning, kunnskap om barnets utvikling, barnesamtalen, foreldreveiledningsmetoder og Kvello-metoden. Utfordringer og strategi Utfordringer Levekår og sosiale ulikheter har betydning for barnets oppvekst. De sosiale forskjellene i helse danner en gradient; jo høyere sosioøkonomisk status, jo bedre helse og mestring. Barn i familier med lav utdanning, dårlig økonomi og liten tilknytning til arbeidslivet har dårligere utgangspunkt for egen helse (psykisk og fysisk), læring og mestring. Det er en utfordring å gi alle barn og unge like muligheter. Ungdomsundersøkelsen 2013 viser at andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landet som helhet. Ungdomsundersøkelsen viser også at andelen unge (ungdomsskole) med psykiske vansker er høyere enn i landet som helhet. Barn som pårørende; barn med foreldre med sykdom, psykisk lidelse og/eller rusproblematikk er selv utsatt for belastninger som kan føre til sykdom og frafall fra skole og arbeidsliv. Barn og unge i gråsonen mellom ulike tjenestetilbud som har sammensatte, omfattende problemer kan få for dårlig tilbud og bli kasteballer i systemet. Dette fordi ansvaret kan være uklart og tiltakene er kostnadskrevende. Barneverntjenesten har ingen buffer mot særlig kostnadskrevende tiltak. Virksomheten har bygd ut sitt tilbud for å kunne ta imot 20 enslige, mindreårige flyktninger i 2016 og 40 i Uforutsigbarhet i hvor mange flyktninger som kommer til Norge gjør at det er vanskelig å beregne omfanget av tjenestetilbudet. Det kan føre til manglende inntekter i Ungdom som kommer som flyktninger har ofte store belastninger og flere har krigstraume. Strategier Faglig gode tjenester, levert på en menneskelig sett god måte i et system som fremmer helhet Lett tilgjengelige tjenester - for alle Tidlig innsats (i alder og problematikk) - tett oppfølging ved behov Medvirkning i et empowermentperspektiv - utnytte kompetansen i barn og unges sosiale nettverket Samarbeid, samordning og koordinering av kommunens tjenestetilbud Fleksibilitet i tiltak Sikre tilknytning til skole Samarbeid med frivillige Side 121 av 186

123 Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Tidlig innsats mot de yngste barna Tidlig innsats med kraftfulle, virksomme tiltak målrettet mot de yngste barna; fra graviditet og de første leveårene Innsatsområde 2: Fremme barn og unges psykiske helse. Fremme barn og unges psykiske helse. Innsatsområde 3: Samarbeid med utvidede nettverk Samarbeid med barn og unge, deres familie, slekt og utvidede nettverk for å sikre medvirkning, innflytelse og utnyttelse av deres ressurser og kompetanse. Innsatsområde 4: Identifisere tidstyver (Lean) Identifisere tidstyver og jobbe smartere for å frigjøre tid til primæroppgavene og tilgjengelighet for barn og unge. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Tidlig innsats mot de yngste barna Innsatsområde 1: Tidlig innsats mot de yngste barna Innsatsområde 2: Fremme barn og unges psykiske helse. Innsatsområde 3: Samarbeid med utvidede nettverk Innsatsområde 3: Samarbeid med utvidede nettverk Innsatsområde 3: Samarbeid med utvidede nettverk Innsatsområde 4: Identifisere tidstyver (Lean) Hjemmebesøk til alle nyfødte som grunnlag for lett tilgjengelige tjenester, tidlig i alder. Reduksjon i andel barn med barneverntiltak. Reduksjon i andel unge med depressivt stemningsleie. Reduksjon i andel unge som rapporterer på ensomhet. Familieråd benyttes som metode for å sikre medvirkning og samarbeid med barn og unges familie og sosiale nettverk. Familieråd i familiesentrene (FIF) med reflekterende team som metode benyttes ved sammensatt problematikk hvor mål og tiltak er uklart. Startmøter benyttes som metode for å sikre medvirkning og effektivitet i undersøkelsessaker i barneverntjenesten. Barneverntjenesten løses sine oppgaver innen lovpålagt frist. Helseundersøkelser i helsestasjonen er et tilbud til alle barn. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Andel unge med depressivt stemningsleie (Ungdata) Andel unge som rapporterer på ensomhet (Ungdata) Antall familieråd i Barne- og ungdomstjenester. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 94,0 % 97,0 % 5,4 % 5,3 % 4,8 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 21,0 % 19,0 % 17,0 % Antall familieråd (FIF) pr år Antall startmøter i barneverntjenesten pr. år. Antall fristbrudd i barneverntjenesten (BLD) Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder ,0 % 94,0 % 97,0 % Side 122 av 186

124 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Kompensering Barneverntjenesten, økte satser Lokale forhandlinger Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Vakant helsesøsterstilling KST 139/16 Ekstern finansiering av 40 % stilling Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Økning i kommunens egenandel på tiltak i barneverntjenesten KST 280/16 BUT. Barne- og ungdomsarbeid KST 280/16 BUT. Home-Start 0,5 stilling Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling 2016 vakant helsesøsterstilling Midlene spares inn i KST 139/16 Omstilling 2016 ekstern finansiering av 40 % stilling Det søkes prosjektmidler til dekning av del-stilling. Nye tiltak Økning i kommunens egenandel på tiltak i barneverntjenesten Det er meldt at kommunens egenandel for plassering i fosterhjem og barneverninstitusjon skal øke i Hva dette utgjør i kostnader, beregnet ut fra dagens antall plasseringer, er noe usikkert. Ut i fra antall plasseringer i 2016 vil økt egenandel gi en merkostnad på 1,3 millioner. Dette med utgangspunkt i en 10 % økning. Økningen kan bli større. Rådmannen har funnet rom til å tilføre 1 mill kr til kompensasjon for økte egenandeler. Ytterligere kostnader må finansieres innenfor Barne- og ungdomstjenesters egen ramme. KST 280/16 BUT Barne- og ungdomsarbeid, vedtak i Strategidokument , note 15 Hjelpetiltak for vanskeligstilte barn og ungdom KST 280/16 BUT Home-Start 0,5 stilling Vedtak i Strategidokument , note 7 (Ingen tekst) Side 123 av 186

125 Larvik læringssenter Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Norskskolen Voksenopplæringa med Kombinasjonsklassen Verket Virksomhetsomtale: Larvik læringssenter(lls) består av Voksenopplæringa/Kombinasjonsklassen, Norskskolen og VERKET. LLS gir opplæring i samsvar med lover og forskrifter til nyankomne voksne flyktninger og innvandrere og til voksne som har behov for en fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom og skade. I tillegg gis det et lavterskel aktivitetstilbud til personer som ikke fanges opp av det ordinære tiltaksapparatet. Norskskolen Norskskolen gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere og flyktninger etter Introduksjonsloven. Norskopplæring gis til personer som har rett og plikt til slik opplæring, bare rett, bare plikt eller ingen av delene. Norskskolen plasserer årlig ut elever i språktrening i ulike kommunale enheter og private virksomheter. Deltakerne avlegger digitale norskprøver på ulike nivåer, og resultatet av denne viser hvilket språknivå deltakeren befinner seg på ut fra en skala fra A1, A2, B1 og B2. Disse prøvene avlegges elektronisk og gjennom en muntlig prøve i tillegg. Norskskolen har et prosjekt i samarbeid med VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) der målet er å effektivisere norskopplæringen slik at deltakere som kartlegges til å håndtere en rask progresjon når målet om B2 i løpet av ett år. Voksenopplæringa med Kombinasjonsklassen Voksenopplæringa gir opplæring til voksne som etter Opplæringslova har rett til fornyet grunnskoleopplæring. Voksne med slik rett har også rett til rådgivning for å kartlegge sitt opplæringsbehov, og rett til en opplæring som er tilpasset sin kompetanse og behov for progresjon. Voksenopplæringa gir også spesialundervisning til de som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne. Dette inkluderer også de som har rett til logopeditjenester etter Opplæringslov. Voksenopplæringa gir også Side 124 av 186

126 opplæring i grunnleggende ferdigheter til deltakere i TOPP i Helse- og omsorgstjenestene og i Larvik kommunale renhold sitt utdanningsprogram. Dette er prosjektmidler fra den nasjonale satsningen "Kompetansepluss". Larvik kommune v/larvik læringssenter og Vestfold fylkeskommune v/ Thor Heyerdahl videregående skole(thvs) har siden 2007 hatt et samarbeid om Kombinasjonsklassen og siden 2011 har dette vært et forsøk, godkjent etter Opplæringslova 1-4. Kombinasjonsklassen er et opplæringstilbud på THVS. Tilbudet gis til minoritetsspråklige ungdommer mellom 16 og 19 år som ikke har faglig og/eller norskspråklig kompetanse til å følge et ordinært studieprogram i den videregående skole. Dette er ofte elever som har kommet til Norge i sen ungdomsskolealder. I Kombinasjonsklassen får elevene opplæring i fem fag samt kroppsøving, og elevene avlegger grunnskoleeksamen for voksne når de er klare for det. Det er kontinuerlig inntak hele året. Kombinasjonsklassens resultater og erfaringer har bidratt til at innføringstilbudet nå er hjemlet i opplæringsloven fra august Verket VERKET er et tilbud for personer og grupper som av ulike grunner faller utenfor arbeidslivet. VERKET tilbyr et bredt og variert aktivitetstilbud innenfor data, malerkurs, design, musikk. Det er også en åpen kafe på VERKET og en egen butikk for salg av produkter fra VERKET. VERKET samarbeider med flere instanser for aktivisering og oppfølging av enkelte med spesielle behov og som trenger mer eller mindre individuell oppfølging. Samarbeidspartnere er Virksomhet for psykisk helse og avhengighet, skoler, Oppfølgingstjenesten på videregående og NAV. Flere har blitt kanalisert videre i tiltak, utdanning eller arbeid. Verkets kafe er fra høsten 2015 godkjent som bedrift for lærekandidater i restaurant- og matfag. Verket har 354 medlemmer hvor 200 av disse er knyttet til en aktivitet. I snitt gjennom året står det rundt ca 60 personer på venteliste for aktivitet grunnet fulle grupper. Medlemsundersøkelsen gjennomført i 2015 viser en jevn fordeling i alder fra 18-69, der gruppa peker seg ut som noe større i antall. Det er eget aktivitetstilbud for asylsøkere i mottak finansiert av Larvik mottak. For hvert semester lages det en aktivitetskalender. Andre tjenester fra Larvik læringssenter ICDP foreldreveiledningsprogram der målet er å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgspersoner i deres omsorgsrolle (samspillet), og å bygge bro mellom omsorgsgivers omsorgsverdier og de verdier de møter i det norske samfunnet. Det er nå veiledere på til sammen ni språk. Programmet tilbys i samarbeid med Barne- og ungdomstjenester. I 2016 har Larvik kommune hatt et samarbeid med Barne - og ungdomsdirektoratet der ICDP brukes i veiledning av foreldre som har barn i faresonen for å bli radikalisert. Dette er et oppdrag fra Justisdepartementet i forbindelse med tiltak 19 i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme. FLEXID -et bevisstgjøringskurs som retter seg mot barn og unge med flerkulturell oppvekst i Norge. Det har et sterkt ressursperspektiv og har til hensikt å oppmuntre ungdommene til å se mulighetene snarere enn begrensningene i deres situasjon, med fokus på identitet, ferdigheter, ressurser og utfordringer. FARGESPILL - Larvik i samarbeid med Kultur, idrett og fritid - flerkulturelt kunstnerisk prosjekt der 160 barn og unge fra over 28 forskjellige land, inkludert Norge, medvirker. De representerer flere religiøse retninger, og har svært ulik alder og bakgrunn. Det settes opp en forestilling med høyt kunstnerisk nivå årlig i Kulturhuset Bølgen. MIKS i samarbeid med Helse og omsorg - Et opplæringsløp for minoritetsspråklige med både undervisning og kombinert språk- og arbeidspraksis i helse- og omsorgstjenesten. Utfordringer og strategi Utfordringer: Utdanningsnivået i Larvik er lavere enn sammenliknbare kommuner. Arbeidslivet i dag stiller stadig større krav til formell kompetanse. Voksne har behov for fleksible og effektive utdanningsløp. Riksrevisjonen har gjort en undersøkelse av tilbudet om grunnopplæring til voksne som viser at befolkningen har lite kjennskap til rettighetene sine innenfor voksenopplæring og at kommunene mangler satsning på Side 125 av 186

127 informasjonsarbeid. Undersøkelser viser at en del voksne har høy motivasjon for å tilegne seg kompetanse som kan gi bedre mulighet for jobb og utdanning. Det er et generelt problem at voksne med lite utdanning og svake grunnleggende ferdigheter deltar i mindre grad enn andre i organisert opplæring og i andre læringsaktiviteter. Det er store sosiale ulikheter i psykisk helse i befolkningen. Grupper med høy utdanning har færre psykiske plager, lavere risiko for depresjon, er mer tilfredse med livet og opplever mer sosial støtte enn grupper med lav utdanning. I hele 2015 / 2016 har LLS opplevd en økt etterspørsel i alle avdelinger. Det er utfordringer knyttet til at virksomheten er lokalisert på 5 ulike steder og at ikke alle bygg er hensiktsmessige. Dette gjør noe med kvaliteten og effektiviteten på tilbudet som gis. Strategier: Få til en samlokalisering som legger til rette for mer effektiv drift, bedre utnyttelse av ressursene og en videreutvikling av tilbudene. Bedre informasjonsarbeidet om rettigheter til opplæring for voksne. Ta i bruk og videreutvikle, fleksible, nettbaserte opplæringsprogrammer. Opprettholde et godt faglig arbeid og sikre gode samarbeidsstrukturer internt og med eksterne partnere. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Digital hver dag. En satsing på grunnleggende digitale ferdigheter i LLS Alle områder i samfunnet krever digitale ferdigheter: Arbeidsliv, samfunnsliv, privatliv og skole og barnehage. Målet er å sikre økt digital deltakelse og kompetanse. Det tas i bruk samme læringsplattform som Larviksskolen, Google Apps for education, og har sammen med NAV Larvik dette som felles innsatsområde. Innsatsområde 2: Styrke innsatsen for voksne som ikke er i arbeid eller utdanning Redusere ventelister på Verket og sikre en overgang til arbeid og utdanning for medlemmer som har behov for det. Tilby effektive kvalifiseringsløp i tråd med Meld. St. 16 "Fra utenforskap til ny sjanse" - Samordnet innsats for voksnes læring. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Digital hver dag. En satsing på grunnleggende digitale ferdigheter i LLS Innsatsområde 2: Styrke innsatsen for voksne som ikke er i arbeid eller utdanning Norskskolens deltakere ligger over landsgjennomsnitt på norskprøver 30 elever avlegger grunnskoleeksamen på Voksenopplæringa. Elever fra Kombinasjonsklassen fullfører og består videregående opplæring. Redusere venteliste på Verket og sikre overgang til arbeid og utdanning for brukere av tjenesten. Folkehelsebarometeret, tema levekår. VGS eller høyere utdanning år. Innmelding og registrering på tilbud på Verket. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 81,0 % 85,0 % Side 126 av 186

128 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 SPK Lokale forhandlinger Sentralt oppgjør 2016 KLP Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Redusere lønnskostnader Innsparing SPK Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling 2016, redusere lønnskostnader Det legges vekt på innsparing og samordning av oppgaver. Innsparing SPK Statens pensjonskasse reduserer premien sin fra 11,15 % i 2016 til 10,25 % i Effekten av dette utgjør en besparelse på kr for LLS. Side 127 av 186

129 Kultur, idrett og fritid Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Bibliotek Kulturskole Idrett Fritid Kulturavdeling Virksomhetsomtale: Bibliotekets virksomhet er regulert av Lov om folkebibliotek med endringer av 1. januar 2014, Bibliotekplan for Vestfoldbibliotekene og virksomhetens egen virksomhetsplan. Biblioteket skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, tilbudene skal gjøres kjent og være tilgjengelig for alle. Brukerundersøkelser gir Larvik bibliotek meget høy score på servicenivå og kompetanse hos de ansatte. Arrangementene og bibliotekets tilgjengelighet er også høyt verdsatt av bibliotekets brukere. Larvik bibliotek er et Litteraturhusbibliotek med stor vekt på rollen som uavhengig møteplass, arena for offentlig samtale og debatt, og byens sted for litteraturformidling. Arbeidet med å rekruttere nye brukere er derfor et viktig mål slik at flest mulig kan benytte seg av denne arenaen og møteplassen. Larvik Kulturskole bygger på grunnskoleloven, hvor kommunene i 1997 ble pålagt å ha et offentlig musikk- og kulturskoletilbud i kommunen. Kulturskolen fikk ny rammeplan høsten 2014 med den overordnede hensikt å konsolidere kulturskolen som skoleslag. Undervisningen på Larvik kulturskole er fordelt på musikk, visuelle kunstarter, musikkteater, småbarns-grupper, samt gruppebasert undervisning i barnehager, på enkelte skoler og innenfor pleie og omsorg. Det gis også tilbud til elever med spesielle behov. Larvik kulturskole ønsker å legge vekt på et mangfoldig tilbud som treffer godt i barne- og ungdomskulturen. Kulturskolen vil gi et kunstfaglig opplæringstilbud som så mange barn og unge i Larvik som mulig vil benytte seg av. Kulturskolen ønsker å ta vare på de tradisjonelle kunstfagene samtidig som skolen er innovativ og nyskapende i forhold til andre tilbud og uttrykk, samt å styrke Larvik kulturskole som sosial møteplass. Etterspørselen fra barn og unge i Larvik kommune som ønsker å benytte seg av tilbudene til Larvik kulturskole er stor og økende. Det ses derfor fortløpende på alternative organiseringsformer for å gi så mange som mulig en plass ved skolen. Det er imidlertid en utfordring å gi alle et faglig og pedagogisk forsvarlig tilbud, noe som medfører venteliste på enkelte av aktivitetene ved skolen. Side 128 av 186

130 Fargespill- i samarbeid med Læringssenteret, er et flerkulturelt kunstnerisk prosjekt der 160 barn og unge fra over 28 forskjellige land, inkludert Norge, medvirker. De representerer flere religiøse retninger, og har svært ulik alder og bakgrunn. Det settes opp en forestilling med høyt kunstnerisk nivå årlig i Kulturhuset Bølgen. Innenfor idrett og friluftsliv er Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , retningsgivende og sentral. Handlingsplanen i denne inneholder visjon, mål og tiltak samt handlingsprogram for de kommende år. I handlingsplanen forsøkes det å balansere behovet for forutsigbare gode rammebetingelser for idretts- og friluftslivsforeningene med utviklingstiltak innenfor frivillighet, anlegg, arrangement, talentutvikling, kompetanse, samhandling, folkehelse samt barns og ungdoms fysiske aktivitet. I tråd med dette er et overordnet mål å tilrettelegge for at det blir flere fysisk aktive under 20 år. Det viser seg at omtrent 60 % av befolkningen under 20 år er medlemmer i idretts- og friluftslivsorganisasjoner og dette tallet ønsker man å forbedre ytterligere. Totalt er ca. 40 % av befolkningen tilsluttet idretts- og friluftslivsorganisasjonene i Larvik. Kulturavdelingen omfatter tilskudd til lag og foreninger og øvrig tilskuddsforvaltning innenfor kulturområdet. Kulturskrinet gir tilbud til alle barn i grunnskolen. Den kulturelle spaserstokken gir tilbud til eldre innenfor og utenfor institusjonene. Her ligger også ansvaret for andre kulturarrangement, og 17. mai-komitéene administreres av avdelingen. Andre arrangementer er i regi av frivillige organisasjoner, men støttes økonomisk. Avdeling fritid har to hovedområder: tilrettelagt fritid og Fabrikken, Kongegata 1. Tilrettelagt fritid har et stort antall fritidsgrupper der brukere kan møte uten at de må ha et vedtak. Fabrikken, Kongegata 1, er en åpen og dynamisk møteplass hvor ungdommen kan møtes og være kreative med veiledning av voksne. Fabrikken er en trygg arena hvor ungdommene blir sett og ivaretatt. Fabrikken har en styrke ved at man både kvalitativt og kvantitativt kan følge opp ungdommen ut i fra antall besøkende. Fabrikken er åpen tre dager i uken og det utarbeides en aktivitetskalender for hvert semester. Larvik skal etablere seg som Norges poesihovedstad. Denne satsingen ligger organisert i Kultur, idrett og fritid. Utfordringer og strategi Utfordringer: Flere barn og unge faller utenfor organiserte fritidsaktiviteter. Dette gjelder både innen idretten og kulturaktiviteter. Barne- og ungdomskulturen blir stadig mer preget av en prestasjonskultur og Ungdomsundersøkelsen 2013 viser at andelen ungdomsskoleelever med psykiske vansker er høyere enn i landet som helhet. Larvik har en økende andel barn og unge som lever i familier med svært begrensede midler. Ungdomshuset Fabrikken har behov for et tettere samarbeid med ungdomsskolene i kommunen. En fysisk aktiv befolkning og fysiske aktive innbyggere gir god folkehelse, mestring og trivsel. Dette forutsetter gode tilrettelagte og utbygde friluftsområder/idrettsanlegg og offentlige rom, i tillegg et høyt antall klubber, lag og foreninger. Larvik kommunes prioriteringer til å realisere planlagte idrettsanlegg herunder nybygg og rehabilitering er meget viktig i denne sammenheng. Det har vært en utfordring med ulike betalingsrutiner for bruk av kommunale idrettsanlegg for skolene. Fra 2017 iverksettes en felles avtale utarbeidet av idrett/skole. Tilskuddsordningen for lag og foreninger øker ikke i takt med behovet disse har og dermed er det utfordrende å gi frivilligheten den forutsigbarheten de har behov for å opprettholde aktiviteten/tilbudet, og ikke minst til utvidelse og videreutvikling. For Larvik bibliotek setter lokalene begrensning for videre utvikling av tjenestene og tilbudet til Larviks befolkning. Et gammelt og umoderne bygg krever store investeringer for å møte de behov en moderne bibliotekdrift krever. Side 129 av 186

131 Satsingen på Larvik som poesihovedstad krever utstrakt samhandling med interne og eksterne aktører. Denne satsingen må forankres og synliggjøres i hele Larvik kommune i årene fremover. De praktiskestetiske fagene bør styrkes. Forskning tilser at en god kvalitativ satsing på disse ikke bare øker den estetiske kompetansen, men også den sosiale kompetansen, egenutvikling, kreativ sans og innovasjon. Strategier: Faglige gode tjenester som treffer godt i målgruppa Tett samhandling med virksomhet skole og barnehage Undersøkende holdning til en dynamisk barne- og ungdomskultur. Fleksible tiltak Innovativ tjenesteproduksjon Tett samarbeid med lag og foreninger. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Utvikling og implementering av tjenester Utvikle kvalitativt gode tjenester innenfor virksomhetsområde Kultur, idrett og fritid, og implementere disse tjenestene i andre relevante virksomheter. Innsatsområde 2: Videreutvikle Kulturskolens tilbud Etablere og videreutvikle et tilbud i Larvik kulturskole som legger til rette for at barn og ungdom som ønsker det får kvalitativ god kunstfaglig opplæring. Innsatsområde 3: Tilpassing av aktivitet og anlegg Sikre at aktivitet og anlegg er tilpasset de ulike gruppers behov og ønsker, særlig de som i dag driver lite idrett og friluftsliv. Innsatsområde 4: Økt aktivitet blant barn og unge Øke aktiviteten blant barn og unge som selv ikke finner fram til de organiserte og uorganiserte tilbudene. Innsatsområde 5: Styrke lag og foreninger Styrke frivillige lag og foreninger, utvikle organisasjonsform og øke aktivitet og deltagelse. Innsatsområde 6: Videreutvikle biblioteket som møteplass Larvik bibliotek skal etablere seg som byens viktigste møteplass og øke besøkstallet til 4,6 besøk pr. innbygger pr. år. Tilbudene skal videreutvikles innenfor litteraturformidling, kulturformidling og kunnskapsformidling. Biblioteket skal bidra i etableringen av Larvik som Poesihovedstad. Side 130 av 186

132 Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 2: Videreutvikle Kulturskolens tilbud Innsatsområde 3: Tilpassing av aktivitet og anlegg Innsatsområde 3: Tilpassing av aktivitet og anlegg Innsatsområde 5: Styrke lag og foreninger Etablere og videreutvikle et tilbud i Larvik kulturskole som legger til rette for at Tall hentet fra blant annet barn og ungdom som ønsker GSI det får kvalitativ god kunstfaglig opplæring. Siste måling Mål 2017 Mål Sikre at aktivitet og anlegg er tilpasset de ulike gruppers Aktiv Larvik: Deltakere i ulike behov og ønsker, særlig de som i dag driver lite idrett og friluftsliv. aktiviteter og alder Sikre at aktivitet og anlegg er tilpasset de ulike gruppers Utleie/bruk av kommunale behov og ønsker, særlig de idrettsanlegg i forhold til total som i dag driver lite idrett og kapasitet friluftsliv. Styrke frivillige lag og foreninger, utvikle organisasjonsform og øke aktivitet og deltagelse. Larvik bibliotek skal etablere seg som byens viktigste møteplass og øke Innsatsområde 6: besøkstallet til 4,6 besøk pr. Videreutvikle biblioteket som innbygger pr. år. Tilbudene møteplass skal videreutvikles innenfor litteraturformidling, kulturformidling og kunnskapsformidling. Økning i % av tilskuddsrammen til lag og foreninger. Utgangspunkt er 9,6 mill kr. 83,0 % 85,0 % 90,0 % 0,0 % 1,0 % 4,0 % Antall besøk pr innbygger 4,4 4,5 4,6 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Lokale forhandlinger Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Tiltak forrige år KST 225/15 og 10/2-2016: Tilskudd til Åres skytterlag Styrke tilskudd lag og foreninger Nesjarslaget KIF: Slaget på Nesjar Indeksregulering av husleie Sliperiet KST 190/14 Nesjar-slaget, økt tilskudd 2015 og Lesesal i Stavern Styrke HC idrett Sum Tiltak forrige år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Side 131 av 186

133 Økonomiplan Beløp i Nye tiltak Driftsmidler for Fagerli idrettshall KST 162/16 og 262/16 Fleksibel tilskuddsordning KST 280/16 Tilskudd Larvik Barokk KST 280/16 Tilskudd Kaupang-prosjektet KST 280/16 Tilskudd Tiki festival KST 280/16 KIF. Styrking handicapidretten Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Nye tiltak Driftsmidler for Fagerli idrettshall Nye Fagerli skole har egen idrettshall som driftes av avdeling Idrett i virksomheten Kultur, idrett og fritid. Det er så langt ikke lagt inn midler til å drifte denne idrettshallen. Derfor løftes disse driftsmidlene nå inn som et tiltak i Strategidokumentet. Rådmannen har funnet rom for å tilføre 1 mill kr i 2017 og 0,5 mill kr hvert år fra Behovet er 1,15 mill kr. Ytterligere kostnader må finansieres innenfor virksomhetens egne rammer. Fleksibel tilskuddsordning Vedtak i KST 162/16: Retningslinjer vedtatt i KST 262/16. Larvik kommune setter årlig av kr til en fleksibel tilskuddsordning der det fortløpende gjennom året kan søkes midler fra. Beløpet det kan søkes om bør ikke overstige kr og tildeling foretas administrativt av kulturavdelingen. Kostnadene innarbeides i Strategidokumentet for perioden KST 280/16 Tilskudd Larvik Barokk, note 16, punkt 9 (Ingen tekst) KST 280/16 Tilskudd Kaupang-prosjektet, note 16, punkt 2 (Ingen tekst) KST 280/16 Tilskudd Tiki festival, note 16, punkt 6 (Ingen tekst) KST 280/16 KIF. Styrking handicapidretten, note 14 (Ingen tekst) Side 132 av 186

134 Stab Kultur og oppvekst Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Barnehagemyndighet Funksjon for kvalitetssikring Funksjon for kommunikasjon og informasjon SLT-koordinator Rådgiver/Oppvekstkoordinator Virksomhetsomtale: Barnehagemyndigheten følger opp kommunens ansvar som myndighetsutøvelse i forhold til Barnehageloven med forskrifter. Utøvende barnehagemyndighet er organisert under virksomhetsområdet Barnehage, men rapporter i forhold til barnehagemyndighet direkte til kommunalsjef. Kvalitetsfunksjonen skal følge opp at virksomhetene og tjenenesteproduksjonen foregår i tråd med de overliggende strategier og systemer. Hovedfokus for funksjonen er: Kvalitetssikring: Sørge for at virksomhetene løser sine oppgaver i tråd med overordnede føringer Systematisk kvalitetsarbeid Virksomhetsstyring (i samarbeid med virksomhetsleder) Identifisere forbedringsområder Sette i verk tiltak Sikre at tiltakene har effekt Kommunikasjons- og informasjonsfunksjonen skal bidra positivt i arbeidet med å profilere virksomhetene på en profesjonell og god måte. Hovedfokus for funksjonen er: Side 133 av 186

135 Bidra til å formidle noe av det som foregår i tjenesteområdet både i interne kanaler og til massemediene gjennom aktivt å vurdere, produsere og popularisere nyhetsstoff Bidra til en tydelig og åpen kommunikasjon eksternt mot media, samfunnet for øvrig og internt i Larvik kommune Bidra til kommunikasjonsstrategien og utviklingsarbeid knyttet til kommunikasjon og omdømme i Larvik kommune Innholdsproduksjon og publisering i digitale kanaler og sosiale medier Generell kompetanseheving i organisasjonen knyttet til kommunikasjonsfeltet SLT-koordinator (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) er lagt inn under kommunalsjef for å sikre god kommunikasjon og oppfølging innenfor alle virksomhetsområdene og kunne bidra strategisk. SLT-koordinator følger også opp den vedtatte planen mot radikalisering og voldelig ekstremisme med tiltaksdel. Rådgiver/Oppvekstkoordinator skal blant annet bidra til gjennomføring av Plan for helhetlig oppvekst i hele tjenesteområdet, økt koordinering av tjenestene innenfor Kultur og oppvekst inn mot barn og unge, implementering av digitalt samhandlingsverktøy (IT-system for tett oppfølging av barn og unge) og gjennomføring av felles prosjekter innenfor tjenesteområdet. Rådgiveren er også leder for Beredskapsteamet mot mobbing. Utfordringer og strategi Staben og stabsfunksjonene knyttet til tjenesteområdet Kultur og oppvekst har et samordnende og helhetlig fokus. Staben skal bidra til at man både videreutvikler gode basistjenester innenfor området, men også har et fokus på samhandling og koordinering mellom virksomhetene for å nå de overordnede målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel: 1. Tverrfaglig og kontinuerlig arbeid med kvalitet i oppvekstmiljøet gir Larvik landets beste læringsmiljø og bidrar til økt tilflytting til Larvik 2. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse Fokus må være både å videreutvikle kvalitetsmessige gode basistjenester rettet mot barn og unge, men også å sørge for riktig kompetanse, samhandling, tverrfaglighet og koordinering der dette kreves. Derfor har vi visjonen "Sammen for barn og unge - medvirkning, mestring og mangfold". Kritiske suksessfaktorer er definert til å være tidlig innsats og samarbeid på tvers. Prioriterte handlingsområder er helsefremmende arbeid, fellesskap og inkludering og familie og nettverk. For å sikre at målsettingene nås, vil temaet implementeringskvalitet være kompetanseområde i 2016 og frem til våren Staben vil ha en viktig rolle i å gjennomføre ståstedsanalyse og å iverksette tiltak og bidra til å implementere dette sammen med lederne innenfor virksomhetsområdene. Barnehagemyndigheten skal sikre oppfølging av både de kommunale og de private barnehagene i tråd med barnehagelovens bestemmelser. Det er viktig at myndigheten både har tilstrekkelig kompetanse og har kapasitet til å følge opp dette på en god måte. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Identifisere, avklare, planlegge og gjennomføre tiltak Identifisere, avklare, planlegge og gjennomføre tiltak slik at dette gir ønsket effekt innen hovedfokusområdene Side 134 av 186

136 Innsatsområde 2: Iverksetting og utvikling av tiltak Iverksette og utvikle tiltakene på en slik måte at virksomhetene og tjenenesteproduksjonen foregår i tråd med de overliggende strategier og systemer og at de bidrar positivt i arbeidet med å profilere virksomhetene på en profesjonell og god måte. Innsatsområde 3: Nettverk «Kvalitet» og «Kommunikasjon» Bidra i nettverkene «Kvalitet» og «Kommunikasjon» og sikre implementering i tjenesteområdet. Innsatsområde 4: Myndighetsutøvelse innenfor barnehageområdet God myndighetsutøvelse innenfor barnehageområdet i tråd med lovmessige krav. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 4: Myndighetsutøvelse innenfor barnehageområdet Tilsyn med barnehagene i Rapporter fra gjennomførte Larvik gjennomføres i tråd med tilsyn i barnehagene i Larvik. oppsatt plan. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 100,0 % 100,0 % Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Lønnsoppgjør ledelse K&O ekstrakompensering Lokale forhandlinger Sum Endring i år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling Utøvelse av barnehagemyndighet overført. til virksomhet barnehage Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling 2016: Utøvelse av barnehagemyndighet overført til virksomhet Barnehage Barnehagemyndigheten er overført til virksomheten Barnehage. Side 135 av 186

137 Tjenesteområdet Areal og teknikk Vedtatte rammer for tjenesteområdet med fordeling på virksomheter Økonomiplan Larvik Brannvesen Landbruk Arealplan KMT-Forvaltning KMT Øya Byggesak Geodata Stab areal og teknikk Areal og teknikk Fordeling på hovedart Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Sum Driftsinntekter Sum Side 136 av 186

138 Beskrivelse av dagens virksomhet Profil og prioriteringer Areal og teknikks prioriteringer gjenspeiler hovedutfordringene for Larvik kommune, for lav befolkningsvekst og behovet for høyere utdanning og faglig kompetanse i befolkningen. Det er derfor naturlig at tjenesteområdet har en tydelig profil og prioriteringer mot: Kunnskap om drivkrefter for befolkningsvekst Utvikle attraktive byer og tettsteder Boligplanlegging- og boligbygging God infrastruktur Nye arbeidsplasser Kommunikasjonsplattformen for vekst og utvikling Videreutvikling og tilrettelegging for kompetansekrevende næring Klimaendringer, spesielt økt ekstremvær, og kommunesammenslåing gir også utfordringer som skal løses. I tillegg kommer den daglige drift som krever sine prioriteringer innenfor hver av virksomhetene. Gjennom åpne prosesser, dialog og ansvarlighet skal vi utvikle vår attraktivitet ovenfor innbyggerne, næringsliv og egne medarbeidere. Vi skal gjøre det ved å ta målene i kommuneplanens samfunnsdel inn i hverdagen, gjennom bruker- og kundefokus og gjennom å utvikle en trygg, modig og effektiv organisasjon. Arenabygging som trekker inn frivillig sektor og næringslivet kan bidra til samfunnsutvikling. Et samarbeid mellom Areal og teknikk som tilrettelegger, næringsliv og frivillig sektor kan skape nye og spennende muligheter for utviklingen av lokalsamfunnet. Rollen som planmyndighet er viktig i denne sammenhengen. Areal og teknikk er myndighetsutøver i en rekke sammenhenger og har på mange områder myndighet til å fastsette påbud og forbud eller gi tillatelser, tilskudd og bevillinger. Dette er disposisjoner som kan være bestemmende for enkeltindividers, bedrifters eller organisasjoners rettigheter og plikter. Dette stiller krav til juridisk og faglig kompetanse i organisasjonen. Alle medarbeidere i Areal og teknikk skal være seg bevisst sin rolle som omdømmebygger og samfunnsutvikler gjennom å ha kunnskap og fokus på helheten og kvaliteten i oppdraget til tjenesteområdet. Utfordringer og strategi Utfordringer I en hverdag hvor det er ubalanse mellom oppgaver og ressurser (økonomi og ansatte), er det viktig å prioritere ressurser og kompetanse slik at det blir størst mulig effekt igjen for innsatsen. Areal og teknikks utfordringsbilde spenner fra å bidra til samfunnsutvikling, utnytte teknologiske løsninger på en bedre og bredere måte, å ha en differensiert og profesjonell kundebehandling, en stadig synkende veikapital, bidra til å redusere trafikkulykker til sikker og tilfredsstillende leveranse av vann og avløp, levere beredskap og forebyggende tiltak. Uavhengig av små og store utfordringer innen de enkelte virksomhetene vil hovedutfordringen til Areal og teknikk være summen av de forventninger som stilles til oss og vår evne til å levere. Å ivareta befolkningens trygghetsfølelse og å sikre kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner omfattes av begrepet samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet er for det første å kunne identifisere risiko. Dernest å forebygge og håndtere så vel ekstraordinære hendelser som dagligdagse hendelser. Samfunnssikkerhet innebærer også å forhindre at mindre hendelser blir så mange at det går ut over samfunnet. Areal og teknikk vil ha et fokus på gode løsninger for å møte utfordringene som vil komme med klimaendringene og spesielt økt ekstremvær. Brukerne av Areal og teknikks tjenester er kompetente, forventningsfulle og vil bruke teknologiske løsninger i større og større grad i fremtiden. Side 137 av 186

139 Helhetlig informasjon ut bidrar til åpne prosesser og dialog. Helhetlig informasjon krever kunnskap og kompetanse. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Larvik Brannvesen Videreutvikle brannvesen-samarbeid i regionen generelt, og se spesielt på samarbeid med Sandefjord. Innsatsområde 1: Landbruk Overholde statens frister for kommunens saksbehandling for søknader om produksjonstilskudd. Innsatsområde 1: Arealplan Fullføre «Planer under arbeid», ref. vedtatt kommunal planstrategi. Innsatsområde 1: KMT F Gjennomføre rehabilitering av vann- og avløpsledninger for å ha en tilfredsstillende leveringssikkerhet og kvalitet i ledningsnettet og for å tilpasse oss vedtatte /realiserte utbygginger både når det gjelder bolig- og næringsområder. Innsatsområde 1: KMT Øya Kartlegge fareområder og flaskehalser i forhold til mulige oversvømmelser og iverksette forebyggende tiltak. Innsatsområde 1: Byggesak Kommunens planer skal gjennomføres gjennom behandling av enkeltsaker hvor helhetsbildet ivaretas. Gjennom saksbehandlingen skal det legges til rette for en utvikling til beste for samfunnet og den enkelte. Innsatsområde 1: Geodata Fortsette utviklingen av effektive og forutsigbare prosesser for oppmålingssaker, krav om sammenslåing av eiendommer og seksjoneringssaker. Innsatsområde 1: Stab-støtte Være pådriver og bidra til gjennomføringen av handlingsprogrammet i klima- og energiplanen i planperioden. Side 138 av 186

140 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Brutto Ørem. Netto Ferdig Prosjekt fin. Prosjekt år kostnad kostnad Nye investeringer 1. Brann, utvikling av dykkerberedskap Brann, Utvikling av dykkerberedskap Digitalisering av eiendomsarkivet Fontene Torget Fortau Bøkeskogen, Gunnar Thoresensvei Gamle Stavernsvei nytt fortau, trafikksikkerhet Herregården-Karistranda VVA, etappe 1 til etappe Indre havn - midlertidige tiltak Investeringer avløp Investeringsmidler vann Ny veihøvel Nye LED gatelys og oppgradering av fortau Skredsikring Faret Trapper Mesterfjellet, begge sider Ula Camping innløsing av bygg Sum Nye investeringer Tidligere vedtatte investeringer 16. Asfaltering, fra Brann, ny stigebil Etablering gang/sykkelvei Ladestasjoner EL-bil Ny feiebil Øya Ny spylebil (2018) Rehabilitering avløp Rehabilitering vann Veiformål Sum Tidligere vedtatte investeringer Sum investeringsprosjekter Brann, utvikling av dykkerberedskap Utvikling av "under- overflateredning". Rådmannens forslag. 2 Brann, utvikling av dykkerberedskap Vedtak i kommunestyret 14/ , sak 259/16 Dykkerberedskap. Prosjektet er utvidet. Det er lagt inn 1,6 mill kr til i investeringsregnskapet. I driftsregnskapet er det lagt inn kr i Digitalisering av eiendomsarkivet Fra Strategidokument En har i dag et manuelt arkiv uten sikring og som ikke fungerer godt nok. Ressurskrevende å følge kunder. Høy risiko for tap ved brann, vannlekkasje, ikke-legitime endringer i mapper og mapper som blir borte. Kostnadsestimatet er 3 år gammelt. Det vil være et innsparingspotensial i kroner, samt at det har et sikkerhets- og serviceaspekt. Det er flere enheter/avdelinger som bruker arkivet internt i tillegg til eksterne kunder/brukere. Fremdriften i prosjektet er forsinket. Rydding av arkiv er mer omfattende enn antatt. Prosjektet følger revidert fremdriftsplan og forventes fullført i løpet av Side 139 av 186

141 4 Fontene Torget Fontenen på torget har vært ute av drift i 2015 og I forbindelse med de arbeidene som ble gjort på torget i september 2016 ble deler av fontenen demontert for å få avklart skadeomfang og hvor omfattende reparasjonen av fontenen blir. Det foreslås å bevilge 2 mill. til rehabilitering av fontenen i Fortau Bøkeskogen, Gunnar Thoresensvei Det er mye gangtrafikk langs veien mot Bøkeskogen langs Gunnar Thoresens vei. Fordi det er parkerte biler langs hele strekningen er dette trafikksikkerhetsmessig uheldig. Det er derfor et ønske om å opparbeide fortau langs denne strekningen. Opparbeidelse innenfor eksisterende veiareal vil ikke kreve regulering, dette er sjekket med Fylkesmannen. En slik opparbeidelse vil innebære at parkeringen her forsvinner. Nye parkeringsplasser (to rekker) mot «strykejernet» blir etablert i 2016 i henhold til godkjent reguleringsplan for å kompensere for tapet av de plassene som forsvinner. Det foreslås at dette gjøres i to etapper, etappe 1: parkering, etappe 2: fortau. Anslått kostnad til opparbeidelse av fortauet i etappe 2 er 2 mill kr som foreslås utført i Gamle Stavernsvei/Solliveien: nytt fortau, trafikksikkerhet 2 mill kr til TS-tiltak kommunen har fått midler fra Statens vegvesen til et TS-tiltak langs Gamle Staverns vei (forbi Lysheim barnehage) det skal bygges ensidig fortau, anlegges nytt veglys, opphøyd gangfelt med intensivbelysning og settes opp nytt lehus på busstopp. 7 Herregården-Karistranda VVA, etappe 1 til etappe 2 Fra Strategidokument Midlene er fordelt fra rammebevilgningene til vei-, vann- og avløpsformål. Prosjektet er delt opp i 2 etapper. Etappe 1 er ferdig. Etappe 2 startet høsten 2016 og blir ferdig sommeren Indre Havn - Midlertidige tiltak. Ny sentrumsnær treningspark og treningsbane for basketball som vil ligge i umiddelbar tilknytning til eksisterende aktivitetsområde og tursti i Indre havn. Basketballbanen er et lavterskeltilbud som krever lite utstyr og vil være åpen for allmenn idrettslig virksomhet samt ha trinnfri atkomst fra den eksisterende universelt utformede turstien. Både basketballbanen og treningsparken vil være sentrumsnære samlingsplasser for ungdom hvor det er mulig å utøve fysisk aktivitet, og de ønskes etablert på arealer som i dag benyttes til parkeringsplasser og har tilstrekkelig belysning Økte investeringsmidler til vann og avløpsanlegg: KOU vann og avløp ble vedtatt av Kommunestyret En viktig del av KOUen er handlingsplanen. Handlingsplanen legger opp til følgende investeringer i perioden: (millioner kr) ,1 90,6 74,5 64,4 Handlingsplanen har vært et viktig grunnlag for innspill til strategidokumentet for hvert av årene. Prognosene fra 2013 viser noe lavere investering i 2017 enn for de andre årene. Administrasjonen forelår å øke investeringene med 25 mill. kr for (8 mill. kr for vann og 17 mill. kr for avløp). Totalt foreslås 89,4 mill kr i Bakgrunnen for dette er blant annet at det er i gang store prosjekter for utskifting av gamle og dårlige ledningsanlegg. Det er samtidig ønskelig å starte opp prosjektering og utførelse av andre viktige tiltak. Dette gjelder blant annet fornyelse av ledningsanlegg i Reipbanegata/Frankendalsveien der Statens vegvesen planlegger oppgradering av vei/fortau. Enkelte år er det brukt mindre midler enn det som er satt av. Noe av årsaken til dette er manglende kapasitet internt for å avvikle prosjektene. I løpet av 2016 er kapasiteten styrket. Dette gjør at det vil være mulig å gjennomføre flere prosjekter. Side 140 av 186

142 11 Ny veihøvel Eksisterende veihøvel blir 21 år gammel i Behovet for en veihøvel er spesielt stort når det er vinter og mye snø. I tillegg brukes den jevnlig til vedlikehold av grusveier. Det er vanskelig å leie inn slikt utstyr fordi alle, som vedlikeholder veier, har samme behov for maskinene samtidig til vintervedlikehold. Kommunen vil ikke klare oppdraget med å holde veiene fremkommelige dersom veiskrape ikke er tilgjengelig. Det foreslås å bevilge 4,0 mill kr til ny veihøvel i Nye LED gatelys og oppgradering av fortau Det er generelt stort behov for utskifting av trestolper og eldre armaturer. I tillegg er det nesten alltid behov for å etablere nytt gatelys med jordkabel i forbindelse med graving for å skifte ut vann- og avløpsledninger. Dette er anslått til 4 mill kr. LED lys innføring og oppgradering av gamle veglys til LED er helt nødvendig og det må være en viss fremdrift i utskiftingen, også steder hvor det ikke er VA anlegg. En stor del av gatelysnettet er utgått på dato. Gamle armaturer med kvikksølvdamp lamper bør skiftes ut med nye LED lys. Dette er anslått til 1 mill kr. Det foreslås slått sammen til en pott på til sammen 5 mill kr. 13 Skredsikring Faret Fra Strategidokument Det skal foretas skredsikring av kvikkleiresone Stubberud, vedtatt i KST 061/13. Det ble satt av 2 mill kr til forprosjekt og regulering i I 2015 og 2016 er bevilget tilsammen 40 mill kr. Sikringstiltaket er ferdig. Følgende gjenstår: Oppsetting av skilt, bygging av fiskehytte, eventuelle erstatninger på bygg pga setningsskade, tilleggsutfylling i Lågen pga endret bunnforhold og oppfølging av erklæringer og tinglysning. 14 Trapper Mesterfjellet, begge sider Trappene på begge sider av Mesterfjellet er i dårlig forfatning og bør skiftes ut. Utbedring av trappene har en total kostnad anslått til 2,0 mill. kr. Tiltaket foreslås utført i Ula Camping innløsing av bygg Innløsing av bygninger: Det foreligger avtale om at bygningen skal innløses av Larvik og Sandefjord kommune. Det er avhold to takster av byggene og resultatet er at dette vil koste 1,3 mill. for Larvik i Asfaltering, fra 2016 Fra Strategidokument Midler til investeringer (kapital) på vei er i ,5 mill kr pr år. For at ikke veikapitalen skal reduseres ytterligere bør dette beløpet økes med 5 mill kr. Asfaltplanen og de prioriteringer som er gjort i denne følges. 17 Brann, ny stigebil Fra Strategidokument Stigebilen er en 2000 modell og på tross av vesentlige vedlikeholdskostnader moden for utskifting. Høyderedskap er nødvendig. 18 Etablering gang/sykkelvei Fra Strategidokument , note 9. Det er ønskelig å forskuttere gang-/sykkelvei mellom Stavern og Helgeroa langs fylkesvei 301 eller opprette et fond til dette prosjektet. Side 141 av 186

143 19 Ladestasjoner EL-bil Fra Strategidokument Bygging av kommunale ladepunkter. Iht KST 022/16 "Konsekvenser av Statsbudsjettet for 2016 og korreksjoner i vedtatt budsjett-/økonomiplan" presiseres til å gjelde utbygging av kommunale ladepunkter. 20 Ny feiebil Øya Fra Strategidokument Den store feiebilen som KMT Øya bruker til rengjøring av gater og torg, er gammel og bør skiftes ut i Ny spylebil (2018) Fra Strategidokument Spylebilen som KMT Øya hovedsakelig bruker til vedlikehold av avløpsledninger er gammel og bør skiftes ut i Investeringen kommer inn under VA-området Rehabilitering avløp og vann Fra Strategidokument Investeringene på avløp budsjetteres i henhold til tiltakene som er foreslått i KOU vann og avløp KOU en ble behandlet av Kommunestyret i sak 088/ Veiformål Fra Strategidokument Investering veivedlikehold ble økt med 3 mill kr årlig fra og med Detaljene i veivedlikeholdet er beskrevet i «KOU vei og trafikk» som ble behandlet av Kommunestyret Trafikksikkerhetstiltakene gjennomføres som beskrevet i «KOU trafikksikkerhet» som ble behandlet i Kommunestyret Side 142 av 186

144 Larvik Brannvesen Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Brann- og ulykkesberedskap Forebyggende brannvern og tilsyn Feiing av fyringsanlegg Virksomhetsomtale: Det er viktig å gi kommunens innbyggere en høy grad av sikkerhet når det gjelder brann og ulykkevern. Organisering av det forebyggende arbeid og beredskapsarbeid skal bidra til at alle som bor og oppholder seg i kommunen skal oppleve trygghet. Beredskapens innsatsstyrke er døgnkasernert med 6 mannskaper. Det er i tillegg etablert et regionalt avtalebasert samarbeid som sikrer en robust, slagkraftig og kompetent beredskap for små og store hendelser. Brannforebyggende arbeid skal gjennom tilsyn, informasjon og deltakelse bidra til fokus på sikkerhet og miljø. Side 143 av 186

145 Brannvesenets primæroppgaver: Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane. Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner. Være innsatsstyrke ved brann. Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Etter anmodning å yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Beredskapen er utstyrt for: Brannslukning Redning Utslipp RITS (rednings innsats til sjøs) spesialutstyr for innsats ved brann om bord på skip Hjertestartere plassert i mannskapsbiler Utfordringer og strategi Kort om utfordringsbildet: Utfordringsbildet i langtidsperioden er tilpassing i beredskapsorganisasjonen som følge av endret statlig infrastruktur. Lange vei- og jernbanetunneler er nye utfordringer i vår region. Videre utfordrer ekstremvær den lokale beredskapskapasiteten. Arbeid med trygge lokalsamfunn og omfattende behov for sikkerhetstenking på mange områder er krevende mht disponering av ressurser. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Samarbeid brannvesen Videreutvikle brannvesen-samarbeid i regionen generelt, og se spesielt på samarbeid med Sandefjord. Innsatsområde 2: Forebyggende brannvern Gjennomføre forebyggende arbeid etter risiko/sårbarhetsvurdering og behovsfeiing i tilstrekkelig omfang slik at fyringsanlegg fungerer som forutsatt. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Samarbeid brannvesen Innsatsområde 2: Forebyggende brannvern Ferdigstille og implementere felles ROS for Larvik og Sandefjord i løpet av Etablere eget kompetansemiljø for feiing og boligtilsyn innen Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 100,0 % 100,0 % 50,0 % 80,0 % 100,0 % Side 144 av 186

146 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Agressokoordinator fordeling Kompensering særordninger Brann Lokale forhandlinger Sum Endring i år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Driftskonsekvens Brann, utvikling av dykkerberedskap Sum Driftskonsekvens Nye tiltak KST 259/16 Brannvesenet. Dykkerberedskap Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Driftskonsekvenser av inversteringstiltak Brann, utvikling av dykkerberedskap Årlig driftskostnader ved investering i «underoverflateredning Nye tiltak KST 259/16 Brannvesenet - Dykkerberedskap Sak behandlet i samme møte som Strategidokumentet. Vedtaket har konsekvenser både for drifts- og investeringsbudsjettet. Det etableres et fullverdig dykkerberedskap. Side 145 av 186

147 Landbruk Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Lovforvaltning Tilskuddsforvaltning Tjenesteyting Viltforvaltning Virksomhetsomtale: Virksomhetsområde Landbruk har utstrakt kontakt med brukere og driver veiledning innenfor en rekke saksområder i landbruket både jordbruk og skogbruk. Det gjelder i hovedsak innenfor lovgivningen og tilskuddsordningene, men også innenfor gjødsling og overdragelse av landbrukseiendommer. Godkjenning av utbetalinger fra gårdenes skogfond er en sentral arbeidsoppgave. Lovforvaltningen gjelder hovedsakelig delingssaker etter jordloven og konsesjonssaker, dels med priskontroll, etter konsesjonsloven. Saker om boplikt, både på landbrukseiendommer og for boliger etter kommunal forskrift til konsesjonsloven, er også lagt til virksomhetsområdet. Søknader om bygningstiltak på landbrukseiendommer og nydyrking behandles også. Innenfor tjenesteområdet har Landbruk et omfattende samarbeid med Arealplan, Byggesak, Geodata og KMT Forvaltning. I arbeidet med kommuneplanen og ved utarbeidelse av reguleringsplaner som berører LNF- og grøntområder, deltar Landbruk i prosessene og gir landbruksfaglige uttalelser til planene. Mange delingssaker gjelder landbrukseiendommer, og disse må behandles etter jordloven. Bygningsmessige tiltak på landbrukseiendommer og prosjekter som berører landbruksområder blir godkjent/vurdert av Landbruk. Gjennom vedtak innenfor en rekke tilskuddsordninger bidrar virksomheten til at gjeldende landbrukspolitikk gjennomføres i praksis. Den viktigste tilskuddsordningen som er delegert kommunen, er produksjonstilskudd i jordbruket. Andre tilskuddsordninger er: spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL), nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) og regionalt miljøprogram (RMP) med 27 forskjellige ordninger. Tilskudd til drenering av dyrka jord ble gjeninnført som ny tilskuddsordning i Når det søkes om bygdeutviklingsmidler, går de fleste søknader til Innovasjon Norge, men det er virksomhet Landbruk som veileder søker og avgir uttalelse til søknadene. Side 146 av 186

148 I forbindelse med utbetalinger av tilskudd fra de forskjellige tilskuddsordningene og utbetaling fra den enkelte skogeiers skogfond er Landbruk pålagt å utføre en omfattende kontroll av tiltak opp mot regelverket for de forskjellige ordningene. Landbruk kontrollerer også prosjekter godkjent av Innovasjon Norge og anviser utbetaling av tilskudd, lån og rentestøtte til disse. Innenfor vannforvaltningen er Larvik omfattet av 4 vannområder. Det er laget tiltaksplaner for hvert enkelt vannområde. Landbruk har som sektormyndighet, jf. vannforskriften, ansvar for å bidra til gjennomføring av tiltak som gjelder landbruket i kommunen. Viltforvaltningen er lagt til virksomhet Landbruk. Landbruk svarer på/behandler daglige henvendelser og er sekretariat for den politisk valgte viltnemnda. Utfordringer og strategi Kort om utfordringsbildet: En sentral oppgave for Landbruk er å behandle søknader innenfor forskjellige statlige tilskuddsordninger. Behandlingen innebærer også kontroll med at opplysningene som gis i forbindelse med søknadene, er riktige. Behandlingen, som resulterer i utbetaling av et tilskudd, er vedtak som kan påklages. For Landbruk er arbeidet med behandlingen av søknadene en statlig pålagt oppgave. Staten setter frister overfor kommunen for når søknadene og eventuelt kontrollene innenfor ordningene skal være ferdig behandlet. Det er flere statlige tilskuddordninger som gjelder tiltak for å forbedre miljøet i landbruksområdene, blant annet tiltak som faller inn under vannforskriftens bestemmelser. Det gjelder spesielt regionalt miljøprogram (RMP) og spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Landbruk ønsker å utnytte ressursene som er til rådighet innenfor disse ordningene, på en bedre måte for å forbedre miljøet. Arbeidet på landbrukskontoret innebærer omfattende kontakt med næringsutøverne og grunneierne i landbruket både på telefon og ved besøk inne og ute. De fleste søknader sendes elektronisk. Det er en utfordring å få gitt god informasjon til brukerne innenfor vårt arbeidsfelt. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Frister saksbehandling Overholde statens frister for kommunens saksbehandling for søknader om produksjonstilskudd. Innsatsområde 2: Økt bruk av SMIL-ordningen Øke bruken av tilskudd til landbruket innenfor tilskuddsordningen SMIL. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Frister saksbehandling Innsatsområde 2: Økt bruk av SMIL-ordningen Alle søknader om produksjonstilskudd er behandlet innen statens fastsatte frister. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 100,0 % 100,0 % Øke innvilgningen av SMILtilskudd med ca 10 % per år. Tilskudd etter søknad. I 2016 ble det innvilget kr Side 147 av 186

149 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Overføring lønnsmidler fra 1040 til Lokale forhandlinger Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Side 148 av 186

150 Arealplan Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Utarbeidelse av kommunens arealplaner med tilhørende utredninger Behandling av private planforslag Utarbeidelse og behandling av områdeplaner og detaljerte reguleringsplaner Virksomhetsomtale: Larvik er på vei inn i store planoppgaver som vil ha betydelige konsekvenser for utformingen av byen. Arealplan må fortsette å bygge en profesjonell prosjektorganisasjon som kan arbeide målrettet med utviklingen av Larvik by og nye, store boligområder rundt byen, Indre havn, framtidig, ny jernbane gjennom byen, vei- og havneproblematikk etc. Arealplan møter fremtidens utfordringer med en arealstrategi som har følgende bærende prinsipper: Bærekraftig utbyggingsmønster Tydelig senterstruktur Miljøvennlig transportsystem En helhetlig overordnet arealplanlegging skal ivareta og styrke innbyggernes helse i et langsiktig perspektiv. Utfordringer og strategi Kort om utfordringsbildet: Det er vedtatt gjennomføring av store utredningsoppgaver i planperioden Ressursene, både personellmessig og bevilgede driftsmidler, står ikke i forhold til oppgaveporteføljen. Det koster å løfte Larvik i tråd med vedtatte mål og strategier. En stø kurs er ressursbesparende og vil gi utvikling over tid. Side 149 av 186

151 Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Fullføre "Planer under arbeid" Fullføre «Planer under arbeid», ref. vedtatt kommunal planstrategi. Innsatsområde 2: Iverksette nye utredninger og planoppgaver Iverksette nye utredninger og planoppgaver i tråd med vedtatt kommunal planstrategi. Innsatsområde 3: Planressurser Ha tilstrekkelige ressurser til behandling av private planforslag. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Fullføre "Planer under arbeid" Innsatsområde 2: Iverksette nye utredninger og planoppgaver Innsatsområde 3: Planressurser Rapportere kvartalsvis på den enkelte plans fremdrift og måloppnåelse. Rapportere kvartalsvis på den enkelte oppgaves fremdrift og måloppnåelse. Rapportere på den enkelte plans fremdrift og hvilket vekstpotensial som ligger i planen. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Lokale forhandlinger Sentralt oppgjør 2016 KLP Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Reduserte inntekter Arealplan Martineåsen og Tenvik områdeplan Indre Havn områdeplan Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Nye tiltak Martineåsen og Tenvik områdeplan. Planen blir ikke ferdig før i Det foreslås derfor at det bevilges kr i 2017 for å sluttføre planen. Indre Havn områdeplan Planen blir ikke ferdig før i Det foreslås derfor at det bevilges kr i 2017 og kr i 2018 for å sluttføre planen. Side 150 av 186

152 KMT-Forvaltning Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Vann, avløp og renovasjon (VAR) Vei, trafikk Park og friområder Prosjekt Virksomhetsomtale: KMT F er Larvik kommunes plan- og forvaltningsenhet innen kommunaltekniske tjenester. Kommunen har ca km med ledninger, hvorav ca 500 km vannledning, 200 km overvannsledning og 400 km avløpsledninger. Kommunen har vel 100 kloakkpumpestasjoner, 3 renseanlegg for avløp og ett hovedvannverk. KMT F skal sikre at innbyggerne får rent og nok vann, at avløpsvannet føres til godkjent renseanlegg slik at belastningen på resipienten holdes innenfor gjeldende miljøkrav og at avfallet blir hentet fra forbruker og viderelevert til godkjent mottak. Larvik kommune har fortsatt stor andel med asbestsementledninger (hovedsakelig på vann). Utskifting av disse har vært og er et prioritert område. Hittil er over halvparten av ledningene skiftet ut, hovedsakelig i grisgrendte strøk. Framover vil det bli skiftet ut færre meter pr år fordi en kommer mer inn i bolig- og sentrumsstrøk. I tillegg blir det aktuelt å øke utskifting av støpejernrør. KMT F har ansvaret for å drifte og vedlikeholde 270 km med kommunale veier, 32 km med gangog sykkelveier og gatelys. I tillegg gjennomføres trafikksikkerhetsprosjekter i henhold til vedtatte planer hvert år. KMT F må intensivere innsatsen innenfor gatelys, bla må det skiftes ut armaturer til LED-lys. Side 151 av 186

153 KMT F har ansvar for å vedlikeholde og drifte dekar friområder, 300 dekar parker og 215 lekeplasser. Utfordringer og strategi Kort om utfordringsbilde: Ved utvelgelsen av hvilke vann- og avløpsledninger som skal skiftes ut sees det på tilstand, alder og antall lekkasjer. I tillegg tilpasser KMT F sine planer i forhold til vedtatte/realiserte utbygginger både når det gjelder bolig- og næringsområder. I forbindelse med utarbeidelsen av kommunalteknisk plan utreder vi bl.a. følgende: Bedre sikkerheten for vannforsyning Bedre samordning av avløpsløsninger i Lågendalen (Lardal og Larvik) Bedre kapasitet på eksisterende avløpsstreng fra Bommestad til Hølen Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Rehabilitering vann- og avløpsledninger Gjennomføre rehabilitering av vann- og avløpsledninger for å ha en tilfredsstillende leveringssikkerhet og kvalitet i ledningsnettet og for å tilpasse oss vedtatte /realiserte utbygginger både når det gjelder bolig- og næringsområder. Innsatsområde 2: Trafikksikkerhet God fremkommelighet på veinettet og trafikksikkerhetsarbeid mot en nullvisjon. Det er bevilget ekstra midler slik at framkommeligheten på g/s-veier og fortau skal være minst like god som på veinettet. Innsatsområde 3: Ivaretakelse av lekeplasser Lekeplasser i Larvik kommunes parker og friområder skal være sikre og av god kvalitet. Innsatsområde 4: Gjenvinningsgrad avfall Avfallet skal leveres videre til godkjent sluttbruker slik at en oppnår økt gjenvinningsgrad i forhold til 2015 nivå. Side 152 av 186

154 Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Rehabilitering vann- og avløpsledninger Innsatsområde 2: Trafikksikkerhet Innsatsområde 3: Ivaretakelse av lekeplasser Innsatsområde 4: Gjenvinningsgrad avfall Alle prøver av drikkevannet skal oppfylle krav til vannkvalitet. Utbygging og drift av avløpsvann skal ligge godt innenfor myndighetenes krav til fjerning av fosfor med minimum 90 %. Søke om tilskudd til og gjennomføre min. 2 trafikksikkerhetstiltak pr. år. Brøyting av gang- og sykkelveier skal skje ved 1 cm snø. Rydding og strøing skal intensiveres slik at det er trygg framkommelighet på prioriterte gang- og sykkelveier og fortau hele vinteren. Kontrollere minimum 50 lekeplasser pr år og oppgradere minimum 10 pr. år til godkjent standard. Dokumentasjon på standard og utført kontroll skal være samlet og søkbar i en egen database. Gjenvinningsgrad skal være større enn 60,4%, som var 2015-nivå. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 90,0 % 90,0 % ,0 % 60,5 % 60,5 % Side 153 av 186

155 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Lokale forhandlinger Sentralt oppgjør 2016 KLP Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Tiltak forrige år KMT-VAR: Endring gebyrer AVLØP Avløpsgebyrer: Endring i avsetning til, bruk av fond, gebyrinntekter, endret ramme KMT-VAR: Fjerne del av budsjettert bruk av fond i KMT-VAR: Fjerne budsjettert bruk av fond i Renovasjonsgebyrer: Endring i fond, gebyrinntekter, endring ramme Vann-gebyrer: Endring i avsetning til, bruk av fond og gebyr inntekter, endret ramme KMT-VAR: Endring gebyrer RENOVASJON fra KMT-VAR: Endring gebyrer VANN KST 225/15 og 022/16: Tilskudd til sykkelhotell KST 130/15: Skøyteis på torget KST 190/14: Gang- og sykkelvei Helgeroa-Stavern Sum Tiltak forrige år Budsjettekniske justeringer Endring i inntekter, vanngebyr Endring i inntekter, avløpsgebyr Endring i inntekter, renholdsgebyr Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Endring i inntekter, renholdsgebyr Endring i inntekter, vanngebyr Endring i inntekter, avløpsgebyr Statsbudsjett 2017: Bevilgning fra vegdirektoratet (obs feil, er valgdirektorat) KST 280/16 KMT. Regulering gang- og sykkelveier KST 280/16 KMT. Vedlikehold private veier Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Nye tiltak Endring i inntekter, renholdsgebyr, vanngebyr og avløpsgebyr Økonomiplanen er endret i henhold til beregning av nye takster. Statsbudsjettet 2017: Bevilgning av vegdirektoratet, obs! er feil, er valgdirektoratet Midlene er for Stortingsvalget og flyttes til Folkevalgte styringsorganer i 1. kvartalsrapport. KST 280/16 KMT. Regulering gang- og sykkelveier Vedtaket, note nr 22. Undergangen på Elveveien skal inkluderes. KST 280/16 KMT. Vedlikehold private veier Vedtaket, note nr 21. Ingen tekst. Side 154 av 186

156 KMT Øya Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Vei Vann og avløp Parker, friområder og lekeplasser Skjærgårdstjeneste Virksomhetsomtale: Virksomheten er Larvik kommunes operative enhet innen kommunaltekniske tjenester. Tjenestene spenner over et vidt område og gjennomføres i samarbeid med andre kommunale virksomheter, organisasjoner, næringsliv og innbyggerne i Larvik kommune. Området Vei utfører drift og vedlikehold av asfaltveier, grusveier og G/S veier. Oppgavene er kantslått og klipping av vegetasjon langs veier, feiing, reparasjon av skader, grøfting, skilting, sluktømming, brøyting og bortkjøring av snø i sentrum samt strøing og salting. Området Vann og avløp utfører vedlikehold på alt ledningsnett som Larvik kommune eier. Det sørges for å reparere vannlekkasjer i løpet av kort tid, vi drifter og reparerer brannhydranter samt vedlikeholder og reparerer kummer og ventiler. På avløpssiden driftes og repareres avløpsledningsnettet med kummer og overløp slik at det ikke renner avløpsvann ukontrollert ut i naturen. I tillegg blir drift og vedlikehold av overvannsledninger og systemer stadig viktigere på grunn av klimaendringene. Parkavdelingen drifter og vedlikeholder kommunens parker, friområder og lekeplasser. Dette arbeidet består av plenklipping, innkjøp, planting og vanning av blomster, beskjæring av trær, busker og hekker, kontroll og reparasjon av lekeutstyr, benker og bord. I tillegg legges det store ressurser inn på å bekjempe ugress og svartlistede planter. Skjærgårdstjenesten sørger for utsetting av badebøyer, badetrapper, badeflåter, vedlikeholder brygger på friområder samt tømmer og frakter søppel til land fra strender, holmer og skjær. Virksomheten skal gjennom målrettet arbeid innenfor sine ansvarsområder sørge for kostnadseffektive og gode nok løsninger slik at de som bor i og besøker kommunen opplever at Larvik kommune har tilfredsstillende kontroll innenfor de nevnte ansvarsområdene. Side 155 av 186

157 Utfordringer og strategi Kort om utfordringsbilde: Klimaendringene gjør at kapasiteten i dagens avløp- og overvannssystemer ikke vil være tilstrekkelige med fremtidens nedbør. Dette gjelder særlig i byer og tettsteder der harde flater gjør at minimalt av overflatevann blir absorbert. Dette stiller strenge krav til etablering, drift og vedlikehold av ledningsnettet og øvrig infrastruktur. Kommunen ønsker økt bruk av kollektivtransport og flere myke trafikanter for å redusere utslipp og fremme folkehelsen. Dette stiller større krav til etablering, drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Forebygge oversvømmelser Kartlegge fareområder og flaskehalser i forhold til mulige oversvømmelser og iverksette forebyggende tiltak. Sørge for at stikkrenner, kulverter og grøfter opprettholder tilstrekkelig kvalitet og kapasitet. Innsatsområde 2: Vintervedlikehold gang- og sykkelstier Økt vintervedlikehold av gang- og sykkelveier for å gi publikum mulighet til å gå og sykle året rundt. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Forebygge oversvømmelser Innsatsområde 2: Vintervedlikehold gang- og sykkelstier Alle kommunens om lag veisluk skal tømmes og vedlikeholdes i løpet av perioden. Med pr år vil det innebære hvert 3. år for alle. På lang sikt skal alle tømmes/vedlikeholdes årlig. Utvide brøyte- og strøkapasiteten på prioriterte gang- og sykkelveier gjennom å etablere flere brøytelag og investere i nytt materiell i Siste måling Mål 2017 Mål Side 156 av 186

158 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Kompensering tillegg KMT Lokale forhandlinger Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Tiltak forrige år Vedlikehold gang og sykkelveier Sum Tiltak forrige år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Resusert veivedlikehold, ikke G/S veier Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling 2016: Redusert veivedlikehold, ikke G/S-veier Veivedlikeholdet søkes redusert. Side 157 av 186

159 Byggesak Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Saksbehandling etter Plan- og bygningsloven Saksbehandling etter Friluftsloven Saksbehandling etter Forurensningsloven Virksomhetsomtale: Rammene for virksomheten følger av lovgivningen og av overordnede planer som er vedtatt av kommunestyret, i første rekke de ulike arealplanene samt samfunnsdelen av kommuneplanen. Byggesak bidrar gjennom byggesaksbehandling og veiledning til at utbygging skjer i tråd med vedtatte planer og innenfor rammene av lovverket. Byggesaksbehandlingen skal være effektiv, uten at det går på bekostning av kvalitet. Byggesak ivaretar helheten og miljøhensynet i utslippssakene. Allmenhetens rett til ferdsel og opphold i utmarksområdene og herunder stillingtagen til konflikter knyttet til definisjonen av blant annet innmark/utmarksbegrepet omfattes også av byggesak sitt ansvarsområde. Byggesak omfatter dessuten veiledning til brukerne som gis i forhåndskonferanser og av servicesenteret. Tilbakemeldinger gjennom god dialog med aktørene i bransjen gir større gjensidig forståelse til beste for samfunnet og verdifulle innspill til forbedring. Utfordringer og strategi Kort om utfordringsbilde: Byggesak behandler svært mange saker i løpet av et år. Det er derfor viktig å ha gode rutiner som sikrer saksflyt, likebehandling og at alle saker ses i sammenheng med kommunens overordnede mål om befolkningsvekst og kompetanseøkning. Side 158 av 186

160 Stadige endringer i lovverket, samt økte kunnskaper om klimaendringer, innebærer et behov for kompetanseheving dersom byggesak skal ha den nødvendige faglige kompetansen også i fremtiden. God kvalitet i byggesaksbehandlingen kan bidra til god utvikling til beste for den enkelte og samfunnet. Den endringen man de senere år har fått i lovverket, hvor ansvaret for byggetiltak flyttes fra kommunen til utbygger, medfører behov for økt fokus på tilsyn for å sikre god kvalitet på byggverk. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Kvalitet saksbehandling Kommunens planer skal gjennomføres gjennom behandling av enkeltsaker hvor helhetsbildet ivaretas. Gjennom saksbehandlingen skal det legges til rette for en utvikling til beste for samfunnet og den enkelte. Innsatsområde 2: Saksbehandlingstid Redusere antall ubehandlede saker/lagerbeholdningen for å sikre raskere og mer effektiv saksbehandling. Innsatsområde 3: Tilsyn byggesaker Økt fokus på tilsyn i byggesaker. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Kvalitet saksbehandling Innsatsområde 2: Saksbehandlingstid Innsatsområde 3: Tilsyn byggesaker Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Antall dispensasjoner skal i perioden reduseres til samme nivå som Hente tall fra Kostra sammenlignbare kommuner. 12-ukerssaker skal behandles innen 8 uker. 3-ukers saker skal behandles innen 3 uker. Det skal utarbeides en tilsynsplan som legger føringer for prioritering av oppgaver og som fastsetter mål for gjennomføring av tilsyn. KOSTRA. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager KOSTRA. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Opptelling. 0,0 % 100,0 % 100,0 % Side 159 av 186

161 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Lokale forhandlinger Sentralt oppgjør 2016 KLP Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Inntekter Byggesak Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Nye tiltak Inntekter Byggesak Inntektene på virksomheten Byggesak har vært betydelig lavere enn budsjettert i flere år. De budsjetterte inntektene anses som urealistisk å oppnå og det foreslås derfor å redusere inntektsanslaget med 2 mill kr. Side 160 av 186

162 Geodata Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Landmålingstjenester herunder kundeveiledning Lokal matrikkelmyndighet Eierseksjonering Behandling av egenerklæringer om konsesjonsfrihet Sammenslåing Adressering Distribuering av eiendomsinformasjon og kart Geografiske informasjonssystemer Virksomhetsomtale: Landmålingstjenester og kundeveiledning - utfører saksbehandling etter plan- og bygningsloven, lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) og eierseksjonsloven. Det avholdes oppmålingsforretninger og utarbeides matrikkelbrev. I tillegg til ren saksbehandling er det en høy grad av service til kunder og brukere i form av råd og veiledning, herunder en del rettslige spørsmål vedrørende eiendom og tinglysing. Lokal matrikkelmyndighet - fører Matrikkelen, med oppdaterte opplysninger om eiendommer, adresser og bygninger. Eierseksjonering - ansvar for eierseksjonering. Konsesjonsfrihet - behandling av egenerklæring om konsesjonsfrihet ved eiendomssalg og fradelinger. Sammenslåing ansvarlig for kontroll og tinglysning av krav om sammenslåing av eiendommer i kommunen. Adressering sørger for tildeling av veinavn, husnummer og stedsnavn. Distribuering av eiendomsinformasjon og kart ansvarlig for utlevering av eiendomsinformasjon fra matrikkel og avgiftsregister samt elektroniske kart til meglere, advokater og konsulenter gjennom Infoland-portalen. Geografiske informasjonssystemer - innsamling, forvaltning og distribusjon av geografiske data. Dette gir administrasjonen, kommunens innbyggere og næringsliv informasjon til støtte for en bærekraftig utvikling og en effektiv tjenesteproduksjon. Side 161 av 186

163 Har ansvaret for kommunens kartverk, og administrerer kart på internett. Bidragsyter til kommunens beredskapsarbeid. Utfordringer og strategi Kort om utfordringsbildet: Geodatas utfordringsbilde er å ha rett bemanning og kompetanse i forhold til de lovpålagte arbeidsoppgavene som omtales i virksomhetsomtalen. Videre å etablere, forvalte og distribuere ajourførte egenskapsdata til intern og ekstern planlegging og saksbehandling, herunder også bla risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsdata. Konsekvenser av en eventuell lovendring i Matrikkelloven kan føre til endringer i kommunens oppgaver på fagområdet over tid. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Oppmålingssaker Fortsette utviklingen av effektive og forutsigbare prosesser for oppmålingssaker, krav om sammenslåing av eiendommer og seksjoneringssaker. Innsatsområde 2: Oppdatert kartgrunnlag Etablere prosjekter i samarbeid med Kartverket for ajourføring av kartdata, flybilder og høydegrunnlag samt etablere løsninger for synkronisering av oppdaterte kartdata mellom kommunen og Kartverket. Innsatsområde 3: Kvalitet på matrikkelføringen Høyne kompetansen for kvalitetssikring av matrikkelføringen, og ha tilstrekkelig overlapp av mannskaper til å overholde lovpålagte tidsfrister. Side 162 av 186

164 Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Oppmålingssaker Innsatsområde 2: Oppdatert kartgrunnlag Innsatsområde 3: Kvalitet på matrikkelføringen Overholde 16 ukers fristen for oppmålingsaker. Overholde 6 ukers fristen for krav om sammenslåing og seksjoneringssaker. Effekten av innsatsområdet kommer først til syne når og ved at sluttbrukerne hele tiden har et oppdatert kartgrunnlag. Overholde tidsfristene for føring i matrikkelen. For føring av bygg gjelder 5 virkedager, forøvrig er tidsfristene i innsatsområde 1 også omfattet av matrikkelføringen. Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Internstatistikk Internstatistikk ,0 % 100,0 % Internstatistikk Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Lokale forhandlinger Sentralt oppgjør 2016 KLP Agressokoordinator fordeling Sum Endring i år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Kutt konsulenttjenester Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling 2016: Kutt i konsulenttjenester Det leies inn konsulenttjenester i mindre skala. Side 163 av 186

165 Stab areal og teknikk Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Funksjon for implementering av kvalitetssystemet TQM Stab-støtte funksjoner Forvaltning og saksbehandling etter særlovverket Bindeledd og ressurs for strategisk satsning innenfor miljøarbeidet i Larvik kommune Miljøforvaltning Virksomhetsomtale: Kommunen har en langsiktig strategi for klima- og energiarbeidet gjennom klima- og energiplanen. Denne er et verktøy for å styre utviklingen i en retning som forebygger klimaendringer og tilpasning til kommende klimaendringer. Miljøarbeidet i kommunen må være en del av alle virksomhetsområder og det må arbeides i et langsiktig perspektiv. Klima- og energiplanen er rullert i 2016 og et hovedfokus vil være å bidra i de ulike virksomhetene til gjennomføring av tiltakene for å nå målene i denne. Miljø har ansvar for forvaltning og saksbehandling etter særlovverket der dette ikke er delegert til andre tjenesteområder. Stabsfunksjonen skal følge opp at virksomhetene og tjenenesteproduksjonen foregår i tråd med de overliggende strategier og systemer. Hovedfokus for funksjonen vil være å bidra slik at virksomhetene løser sine oppgaver i tråd med overordnede føringer (kvalitetssikring), systematisk kvalitetsarbeid, identifisere forbedringsområder via Situasjonssenteret og foreslå tiltak til korrigeringer for virksomhetsleder. Side 164 av 186

166 Utfordringer og strategi Kort om utfordringsbilde: Effektmål innenfor oppfølging av handlingsprogrammet Klima- og energiplanen avhenger av andre tjenesteområder, økonomi og ressurser som ikke Stab-Støtte kontrollerer eller har instruksjonsmyndighet over. Stab-Støtte har stor sårbarhet i forhold til gjennomføring av oppgaver. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Klima- og energiplan Være pådriver og bidra til gjennomføringen av handlingsprogrammet i klima- og energiplanen i planperioden. Innsatsområde 2: Situasjonssenteret Situasjonssenteret er etablert og tatt i bruk som arena for læring og forbedring. Innsatsområde 3: Kvalitetssystem TQM TQM er på plass for hele Areal og teknikk i Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Klima- og energiplan Innsatsområde 2: Situasjonssenteret Innsatsområde 3: Kvalitetssystem TQM Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Bevisstgjøre tjenesteområdene gjennom kunnskapsbyggende og holdningsskapende arbeid innenfor temaplan Klima- og Opptelling. energi Måles i antall igangsatte tiltak i handlingsprogrammet. Innen utgangen av 2017 skal 15 tiltak være igangsatt. Alle medarbeidere i Areal og teknikk kjenner organisasjonens mål. Alle virksomheter og Stab- Støtte har tatt dette i bruk. Questback. 0,0 % 100,0 % 100,0 % Opptelling. 0,0 % 100,0 % 100,0 % Side 165 av 186

167 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Lokale forhandlinger Lønnsoppgjør ledelse Sentralt oppgjør 2016 KLP Sum Endring i år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Ingen ansettelse av kommunikasjonsrådgiver Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling 2016: Ingen ansettelse av kommunikasjonsrådgiver Stillingen besettes ikke. Side 166 av 186

168 Tjenesteområdet Eiendom Vedtatte rammer for tjenesteområdet med fordeling på virksomheter Økonomiplan Beløp i Renhold Forvaltning, drift og vedlikehold Utvikling og forvaltning Stab eiendom Sum tjenesteområdet Eiendom Fordeling på hovedart Budsjett Økonomiplan Beløp i Driftsutgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter Sum Driftsutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Sum Driftsinntekter Sum Side 167 av 186

169 Beskrivelse av dagens virksomhet Eiendomsvirksomheten i Larvik Kommune utgjør en vesentlig del av den totale virksomheten. Totalt er det ca m2 under forvaltning, herav ca m2 eide bygg og ca m2 leide bygg. Bygningsmassen spenner fra gamle kulturbygg, skoler med forskjellige byggetrinn til topp moderne skoler og barnehager. Eiendomsvirksomheten har også vedlikeholdsansvaret for ca 800 boliger, hvorav ca 400 er egeneide. Den samlede forsikringsverdien av eiendomsmassen utgjør ca 4,3 milliarder kroner. Årlig brukes anslagsvis 135 millioner kroner til forvaltning, drift og vedlikehold inklusiv energikostnader. Årlige investeringsbudsjetter knyttet til utvikling, nybygg og eiendommer utgjør millioner kroner. Bygg og lokaler er en sentral innsatsfaktor for å sikre gode og effektive tjenester som kommunen yter til sine innbyggere. Utfordringer og strategi Eiendomsvirksomheten i Larvik Kommune står overfor utfordringer knyttet til både vedlikehold, effektiviseringsbehov og løpende tilpasning av bygningsmassen i forhold til nye og endrede behov innen de øvrige tjenesteområdene. En vellykket håndtering av disse utfordringene krever gode styringsverktøy, rutiner og strategier. Etterslepet av vedlikeholdet må reduseres for å bevare og øke verdien i eiendomsmassen. En aktiv, profesjonell og effektiv forvaltning skal sikre optimalisering av den eiendomsmassen som kommunen til enhver tid er eier og leier av. Larvik kommune kan få en utfordring fremover med å opprettholde det årlige nivået på investeringer. Utgifter til å betjene lån har økt kraftig de siste årene og det vil derfor være nødvendig å bremse denne utviklingen. Det er i 2016 utarbeidet en ny rapport over vedlikeholdsetterslepet. Denne rapporten viser en økning i etterslepet på vedlikeholdet. Dette kommer som en konsekvens av for lite midler avsatt til vedlikehold av kommunens bygninger. Vedlikeholdsetterslepet over tid har bygget seg opp til et nivå som gjør planlagt vedlikehold meget utfordrende med de midler som i dag er avsatt til dette formålet. Midlene til vedlikehold går med til akutte tiltak og da dessverre ikke til planlagt vedlikehold som en god eiendomsforvalter burde gjøre. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Eiendom Eiendom skal utvikle, forvalte og drifte attraktive og fremtidsrettede bygg og eiendommer. Investeringsbudsjett Beløp i Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Nye investeringer Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Borgejordet barnehage - nytt ventilasjonssystem Brannsikring Dr. Holmsvei Byskogen sykehjem - nødstrøm De fem kulturhus - Herregården Dronningensgate 17 - omsorgsboliger Formidlingssenter på Kaupang Frøy skole - oppgradering av svømmehall Furuheim sykehjem - brannsikring og kjøling/ Side 168 av 186

170 Beløp i Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter ventilasjonssystem Ferdig år Brutto Prosjekt kostnad Ørem. fin. Netto Prosjekt kostnad Gjærdal 12 - nye garderober IT revle sykehjem - nødlys og belysning Grevle sykehjem - Teknisk installasjon for rensing av vann Guriskogen Vest - kjøp og regulering av tomter Guriskogen Vest, opparbeidelse av infrastruktur Herregården - nytt tåkesprinklingsanlegg og utvendig sprinkling Hvarnes skole - oppgradering av lysarmaturer og sikringsskap Legevakt - prosjektering Leilighet Furuheim sykehjem omgjøres til fellesareal Mesterfjellet skole - ny 1-10 skole Munken - Brannsikringstiltak Omsorgsboliger Kvelde Presteløkka sykehjem - Teknisk installasjon for rensing av vann Regulering av arealer på Tagtvedt Rekkevik sykehjem - Teknisk installasjon for rensing av vann Solstad Vest - regulering og salg av tomter Stavern sykehjem - Teknisk inst for rensing av vann Stavern sykehjem - ventilasjonsaggregat med kjøling Tjodalyng ungdomsskole vent-system og vinduer Utsettelse samlokalisering Brunla/Stavern skoler Utsettelse samlokalisering Brunla/Stavern inventar Utvidelse Frøytunet Valmueveien 9 - nye utleieboliger Vedlikehold kommunale bygg Sum Nye investeringer Tidligere vedtatte investeringer 33. Brunla - utvidelse, inventar og utstyr Brunla/Stavern skole, samlokalisering Byskogen - ny barnehage Festiviteten - investeringer Husebyjordet - nye omsorgsboliger Investeringer ifm EPC-kontrakter Ny Barnehage i Byskogen, inventar Ny Tun Barnehage Rammebevilgning - ENØK-inv i kommunale bygg Rammebevilgning - investeringer Eiendom Rammebevilgning - kjøp av komm flyktningeboliger Rammebevilgning - kjøp av kommunale utleieboliger Rammebevilgning - oppgradering skolebygg Stavern Idrettspark Kaken Torstvedt - ny 1-7 skole Torstvedt barnehage Sum Tidligere vedtatte investeringer Sum investeringsprosjekter Side 169 av 186

171 1 Borgejordet barnehage - nytt ventilasjonssystem Prosjektet er gjenbevilget fra Brannsikring Dr. Holmsvei Boligene i Dr. Holmsvei er oppført i tre med konstruksjoner av treverk. Byggeår ca Det er ikke gjennomført brannsikringstiltak på disse boligene etter byggeår. Boligene har derfor stor spredningsfare ved en eventuell brann. Det er 3 bygg med 8 leiligheter i hvert bygg. Boligene er tenkt sikret med sprinkling, alarmsentral samt komfyrvakter. 3 Byskogen sykehjem - nødstrøm Prosjektet er tildelt midler fra rammebevilgning 2016 og vil bli fullført i De fem kulturhus - Herregården Gjenbevilget fra Dronningensgate 17 - omsorgsboliger Ny bolig med heldøgns omsorg med byggestart i 2016 vil stå ferdig i 2017, 7 boenheter og personellbase. 6 Formidlingssenter på Kaupang Fra Strategidokument og KST 170/15. Prosjektet er overført fra Interne funksjoner, Sentrale administrative funksjoner. Reguleringsarbeidene er ferdig i Kommunestyret vil i løpet av 2016 bli forelagt en sak om rammene for et nytt formidlingssenter og opparbeidelse av kommunal infrastruktur i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplanen. Det er i 2014 brukt ca kr , i 2015 ca kr og ingenting i Ubenyttet ramme i 2016 justeres ned og overføres til Frøy skole - oppgradering av svømmehall Gjenbevilget fra Furuheim sykehjem - brannsikring og kjøling/ventilasjonssystem Prosjektet er gjenbevilget fra Gjærdal 12 - nye garderober IT Prosjektet er gjenbevilget fra Grevle sykehjem - nødlys og belysning Prosjektet er tildelt midler fra rammebevilgning og vil bli fullført i Grevle sykehjem - Teknisk installasjon for rensing av vann Prosjektet er tildelt midler fra rammebevilgning og vil bli fullført i Guriskogen Vest - kjøp og regulering av tomter Prosjektet er tildelt midler fra rammebevilgning og vil bli fullført i Guriskogen Vest, opparbeidelse av infrastruktur Reguleringsplanen for området ble vedtatt i Det trengs nå budsjettmidler til opparbeidelse av infrastrukturen på det 93 dekar store området. Området vil ha tilsammen 115 boenheter og tomteområdet skal selges og inntektene skal da dekke investeringene som er gjort. Kostnadene til opparbeidelse av infrastrukturen er beregnet til 16,55 mill. kroner. 14 Herregården - nytt tåkesprinklingsanlegg og utvendig sprinkling Prosjektet er gjenbevilget fra Side 170 av 186

172 15 Hvarnes skole - oppgradering av lysarmaturer og sikringsskap Midler tildelt fra rammebevilgning. Prosjektet vil bli ferdigstilt i Legevakt - prosjektering 2017 Larvik legevakt trenger nye lokaler. For å etablere et tilfredsstillende grunnlag for valg av legevaktens fremtidige lokalisering, vil det kreves en forprosjektering. Det vises til sak i kommunestyret 14. desember 2016: «FORPROSJEKT NY LOKALISERING AV LARVIK LEGEVAKT» for nærmere beskrivelse av behov og alternativer. Forprosjektet planlegges gjennomført våren 2017, og antas å koste kr Leilighet Furuheim sykehjem omgjøres til fellesareal Det er 15 leiligheter tilknyttet Furuheim Sykehjem. Disse boligene foreslås gjort om til leiligheter med heldøgns bemanning. Det er nødvendig å bygge om 1 av leilighetene til fellesareal for beboerne. På denne måten blir det felles arealer tilknyttet leilighetene. Driftskostnader er beregnet til 5 millioner kroner årlig for heldøgns bemanning, iht kommunestyresak om fremtidige behov for omsorgsboliger. Midler til drift legges inn fra Mesterfjellet skole - ny 1-10 skole Skolen har vært i drift siden 1/ Det gjenstår noe garantiarbeider. Skolen er ferdigstilt og overtatt av kommunen fra entreprenør. Prøvedriftsperioden er avsluttet og sluttfaktura med entreprenør er avklart. Sluttnotat er mottatt fra OPAK. Total kostnadsramme for prosjektet er kr Prosjektet har hatt uforutsette kostnader til flytting av pellets anlegg. Dette måtte gjøres pga manglende leveranse fra Viking Varme AS. Det er også påført prosjektet uforutsette kostnader til forurenset masse. Det er imidlertid en pågående prosess hvor kommunen søker regress for disse kostnadene. Uforutsette kostnader er hittil dekket av reserver i prosjektet. Totalt så forventes det at prosjektet er innenfor kostnadsrammen på 223 mill kr. Totalentreprenøren har fremdeles gjenstående garantiarbeider med feil monterte himlinger. Arbeidene følges opp av byggherre-administrasjon og antas ferdigstilt og godkjent i primo Munken - Brannsikringstiltak Prosjektet er tildelt midler fra rammebevilgning og vil bli fullført i Omsorgsboliger Kvelde Kvelde har ingen omsorgsboligkompleks med tildelingsrett for etablering av heldøgns bemanning. Dette området har en underdekning av boliger til formålet, i tillegg til en stor andel eldre. I sak om Fremtidig behov for omsorgsboliger og øvrige boliger med bemanning er det foreslått 16 boliger. Antall og plassering er valgt ut fra en driftseffektiv størrelse og med mulighet for sambruk av personale ved sykehjemmet. Eiendom jobber med å erverve areal i nærheten av sykehjemmet i Kvelde. 21 Presteløkka sykehjem - Teknisk installasjon for rensing av vann Prosjektet er tildelt midler fra rammebevilgning og vil bli fullført i Regulering av arealer på Tagtvedt En privat utbygger skal regulere naboarealer og det er derfor naturlig at kommunen tar sine arealer samtidig, slik at området er klart til utbygging. 23 Rekkevik sykehjem - Teknisk installasjon for rensing av vann Prosjektet er tildelt midler fra rammebevilgning og vil bli fullført i Side 171 av 186

173 24 Solstad Vest - regulering og salg av tomter Prosjektet er tildelt midler fra rammebevilgning og vil bli fullført i Stavern sykehjem - Teknisk installasjon for rensing av vann Prosjektet er tildelt midler fra rammebevilgning og vil bli fullført i Stavern sykehjem - ventilasjonsaggregat med kjøling Prosjektet er gjenbevilget fra Tjodalyng ungdomsskole - ventilasjonssystem og nye vinduer Prosjektet er gjenbevilget fra Utsettelse samlokalisering Brunla og Stavern skoler Vedtak i kommunestyret 14/ , sak 280/16 Strategidokument Endring i forhold til Rådmannens forslag. Utsettelse 2 år i påvente av planarbeid i henhold til revisjon av skolebruksplan. 29 Utsettelse samlokalisering Brunla og Stavern skoler inventar og utstyr Vedtak i kommunestyret 14/ , sak 280/16 Strategidokument Endring i forhold til Rådmannens forslag. Utsettelse 2 år i påvente av planarbeid i henhold til revisjon av skolebruksplan. 30 Utvidelse Frøytunet Utvidelse med 8 nye bo enheter. Frøytunet er et vel etablert omsorgsboligkompleks bestående av 2 blokker. Boligene ligger i et område med størst andel innbyggere over 67 år, og det vil i framtida bli stort behov for boliger med heldøgns omsorg. De to blokkene er velegnet for å bygges sammen. I tilbygget er det mulig å bygge 8 nye boliger, samt fellesareal og personalbase. Husbanken gir tilskudd til denne type ombygging/påbygg. 31 Valmueveien 9 - nye utleieboliger Prosjektet er overtatt Noe oppfølging gjenstår. 32 Vedlikehold kommunale bygg Vedtak i kommunestyret 14/ , sak 280/16 Strategidokument Endring i forhold til Rådmannens forslag. 33 Brunla - utvidelse, inventar og utstyr Prosjektet er under utredning. Det er i perioden 2014 til 2017 lagt inn 60 mill kr. I sak 139/16 "Omstilling 2016" er det vedtatt å skyve på 21,2 mill kr fra 2016 til Vedtatte midler i 2017 foreslås flyttet til Det er også foreslått en prisregulering på 3 mill kr. Se punkt 29 prosjektet er utsatt 2år. 34 Brunla/Stavern skole, samlokalisering Prosjektet er under utredning. Det er i perioden 2014 til 2017 lagt inn 60 mill kr. I sak 139/16 "Omstilling 2016" er det vedtatt å skyve på 21,2 mill kr fra 2016 til Vedtatte midler i 2017 foreslås flyttet til Det er også foreslått en prisregulering på 3 mill kr. Se punkt 28 prosjektet er utsatt 2år. Side 172 av 186

174 35 Byskogen - ny barnehage Barnehagen skal stå ferdig til juni Byggestart er noe forsinket grunnet klargjøring av trafikkløsning. 36 Festiviteten - investeringer Festiviteten er restaurert utvendig. Det er vedtatt i sak 127/14 at det gjennomføres et forprosjekt på innvendig restaurering og ombygging. I Strategidokument ble det lagt inn 25 mill kr i årene I forbindelse med Strategidokument ble det lagt inn ytterligere 12,574 mill kr i Det vil bli fremmet en egen sak til kommunestyret med forslag til ombygging. I sak 139/16 "Omstilling 2016" er det vedtatt å skyve prosjektet til senere år. Det foreslås nå å legge inn en prisjustering i 2018 på 1,7 mill kr. 37 Husebyjordet - nye omsorgsboliger Det etableres 16 omsorgsboliger på Husebyjordet i tilknytning til Tjølling sykehjem. Prosjektet er godkjent av Husbanken i forhold til retningslinjer for investeringstilskudd. Leilighetene er på ett plan og består av ett eller to soverom, bad. bod, entre, stue/kjøkken. I tillegg bygges et pårørenderom (soverom og bad), store fellesarealer og base for personell. Velferdsteknologi implementeres i prosjektet. Prosjektet skal stå ferdig høst/forvinter Investeringer ifm EPC-kontrakter Fra Strategidokument Bevilget tilsammen 35 mill kr. 5 mill kr i 2016 og 15 mill kr i 2017 og Investeringer i forbindelse med eventuelle inngåelser av EPC kontrakter for byggene. Det forutsettes at tiltakene har en fornuftig tilbakebetalingstid og at de over tiltakenes levetid gir kommunen og miljøet en besparelse. Totalrammen blir først klar i løpet av Dette etter at alle bygg er analysert og kontrakt inngått med leverandør. ENOVA-tilskudd kan bli gitt både til utredning og gjennomførelse av tiltakene. 39 Ny barnehage i Byskogen inventar Det er lagt inn midler i 2017 og Ny Tun Barnehage I h.t barnehagebruksplanen skal det etableres en ny barnehage på Tun. En antar en totalkostnad på 40 mill kroner og ferdigstillelse i Rammebevilgning - ENØK-investeringer kommunale bygg Fra Strategidokument , fra vedtaket, note 9: Kartlegging og gjennomføring av kommunale byggs muligheter for energiøkonomisering. Det er foreslått at prosjektet tas som en videreføring av det påstartede EPC prosjektet. 42 Rammebevilgning - investeringer Eiendom Midlene brukes etter behov på kommunens bygg. Dette bidrar til en redusert økning av det store vedlikeholdsetterslepet. 43 Rammebevilgning - kjøp av kommunale flyktningeboliger Prosjekt fra Strategidokument i LKE. Det er bevilget 15 mill kr i 2013 og 30 mill kr i de etterfølgende år. Larvik kommune har vedtatt å bosette inntil 125 flyktninger i Tidligere har bosetting av flyktninger stort sett gått gjennom et privat utleiemarked, men med bistand fra det offentlige ved garantier for depositum og for eksempel bostøtte. Slik leiet bolig har ofte en høy pris, selv om det er variabel kvalitet både på boligene og bomiljøene. På grunn av lav tilgang til egnede leieboliger er det ofte ikke tilgjengelige boliger når anmodning om bosetting kommer fra IMDI. Ved ankomst ønsker Larvik kommune at flyktninger tildeles varige boliger, i gode bomiljøer og med en standard i tråd med verdiene i KST 173/11. Flyktninger skal kunne bosette seg på ulike steder i kommunen, og med tilgang til kollektivtrafikk. Dersom beboerne finner tilhørighet i lokalmiljøet, og ikke ønsker å flytte, skal de kunne bli boende. Side 173 av 186

175 Det er gunstige vilkår fra Husbanken for dette formålet, og boligene skal være selvfinansiert gjennom husleie. Husbanktilskudd lå på 40 % i 2013 og 2014, men er nå redusert til 20 % i 2015 og til 13,3 % fra Rammebevilgning - kjøp av kommunale utleieboliger Prosjekt fra Strategidokument i LKE. Det er bevilget 15 mill kr i 2013 og 30 mill kr i de etterfølgende år. Kommunen har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte i boligmarkedet. Å bo trygt og godt er grunnleggende for et godt liv. Kommunalt eide boliger som leies ut skal være varige, i gode bomiljøer og med en standard i tråd med verdiene i KST 173/11. Vanskeligstilte i boligmarkedet skal kunne bo i hele kommunen og med tilgang til kollektivtransport. Eiendom har forhåndsgodkjent ramme for anskaffelser og utvikling, slik at man kan kjøpe egnede boliger når de legges ut for salg, eller gjennomføre utbyggingsprosjekter. Boligene skal være selvfinansiert gjennom husleie. Husbanktilskudd lå på 40 % i 2013 og 2014, men er nå redusert til 20 % i 2015 og til 13,3 % fra Rammebevilgning - oppgradering skolebygg Vedtak i Strategidokument Midlene brukes etter behov på de forskjellige skolebyggene. Prosjektet videreføres til Stavern Idrettspark Kaken Tiltaket er en oppfølging av KST 021/10 og omhandler ny flerbruks-/turnhall inkl garderober, styrketreningsrom, kontorfasiliteter, infrastruktur og parkering ved Stavernhallen. Ny kunstgressbane er tatt ut av prosjektet, ref KST 103/13, og rammen er derfor redusert med 12 mill kr i 2016, fra 67 mill kr til 55 mill kr. Mulig ferdigstillelse i Fremdrift er ikke som planlagt, det gjenbevilges derfor 20 mill kr fra 2016 til Det legges også inn prisvekst på 5 mill kr i Torstvedt - ny 1-7 skole Bygging av ny 1-7 skole på Torstvedt. Skolen skal være ferdig til overtakese på slutten av Total kostnadsramme kr 414 mill kroner. 48 Torstvedt barnehage Midlene er flyttet fra 2017 til Side 174 av 186

176 Renhold Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Daglig og periodisk renhold av egne og innleide bygg Verdibevarende renhold/vedlikehold Hovedrent Byggvask Samarbeid med andre enheter i LK for å finne nye leveransemuligheter Virksomhetsomtale: Virksomheten Renhold skal være en aktør som sørger for å holde byggene forskriftsmessig rene og presentable. Det er et mål å være den virksomheten som med stolthet skal kunne sikre at kommunen fremstår som innbydende i forhold til både hva som sees og hva som oppfattes. Virksomheten har ca. 70 årsverk fordelt på 95 ansatte. Virksomheten er inndelt i tre soner: nord, sentrum og sør, med en operativ renholdsleder i hver. I tillegg kommer et ambulerende team som er tilknyttet de enkelte sonene. Totalt renholdes ca m2 bygg. Disse er fordelt på skoler, barnehager, familiesentra, idrettshaller, kulturbygg og administrasjonsbygg. Virksomheten utfører også renhold etter bestilling fra andre virksomheter og aktører i kommunen. Utfordringer og strategi Tjenesten har utfordringer med å holde renholderne motiverte i forhold til stadig nye krav til effektivisering. Tjenesten har i tillegg store utfordringer i forhold til eldre bygg som skal renholdes med en arealnorm som kun tar utgangspunkt i gulvareal. I den forbindelsen er det viktig med inkludering og samhandling slik at den enkelte renholder får god forståelse for tjenesteleveransen til kommunen. Dette forsøkes løst ved at: Det arrangeres frokostmøter hvor det informeres om status i virksomheten og det legges vekt på involvering og medvirkning. Side 175 av 186

177 Det gjennomføres sonemøter hvor den enkelte operative renholdsleder informerer om de daglige utfordringer. Det er god organisering av sonene slik at det enkelte team blir styrket i forbindelse med korttidsfravær. Renhold er et krevende yrke og med stor arbeidsbelastning. Med mange eldre bygg og tungt renhold er det utfordrende å holde sykefraværet nede. Utfordringene forsøkes løst ved: God dialog for å finne frem til gunstige løsninger i forhold til arbeidsmetoder. Å søke tilskudd til kollegastøtte og arbeidshjelpemidler som tilretteleggingstiltak. Økt bruk av maskiner. Fokus på holdningsarbeid, kompetanseheving og rekruttering. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: God oversikt over renholdsarealene Implementere FDV program som ivaretar en god oversikt over renholdsarealene. På denne måten får en bedre organiseringen av renholdet og mer effektiv ressursbruk. Innsatsområde 2: INSTA 800 kontroller Videreføre systematisk revisjon i forhold til INSTA 800 kontroller. Innsatsområde 3: Sykefravær Redusere sykefraværet. Innsatsområde 4: Kjønnsbalanse Flere menn innenfor renhold. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: God oversikt over renholdsarealene Innsatsområde 2: INSTA 800 kontroller Innsatsområde 3: Sykefravær Innsatsområde 4: Kjønnsbalanse Få lagt inn alle renholdarealene i FDVprogrammet innen utgangen av 2017 Redusere renhold kostnadene til kr 160 pr m2 i løpet av perioden. Gjennomføre to årlige INSTA800 kontroller på de enkelte brukerstedene. Redusere sykefraværet til 9 % i perioden. Flere menn innenfor renhold. Antall % av renholdsarealet på m2 som er lagt inn. Kostra tall vedr utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 80,0 % 0,0 % Antall kontroller 2,0 2,0 2,0 Kommunens fraværsstatistikk 11,9 % 10,0 % 9,0 % Antall menn rekruttert. 5,0 6,0 10,0 Side 176 av 186

178 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Lokale forhandlinger Sum Endring i år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling Redusere vikarbruk KST 139/16Omstilling Koordinere renholdere bedre Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling 2016: Redusere vikarbruk og koordinere renholdere bedre Bruk av vikar reduseres og arbeidsoppgaver organiseres for å løse oppgavene. Side 177 av 186

179 Prosjekt, drift og vedlikehold Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Teknisk drift Egne boliger Stiftelsesboliger Drift av bioenergianlegg Håndverk Inneha byggherrefunksjonen for Larvik kommune i bygge- og utviklingsprosjekter. Være prosjektansvarlig og byggherrens prosjektleder i byggeprosjekter. Virksomhetsomtale: Virksomheten Prosjekt, drift og vedlikehold har det totale drifts- og vedlikeholdsansvaret for alle kommunalt eide bygg, på totalt ca m2 bygningsmasse. Disse spenner fra gamle kulturbygg, skoler med forskjellige byggetrinn til topp moderne skoler og barnehager. Dette krever stadig tilførsel av ny kompetanse og evne til fornyelse. Det leies også inn ca m2 med administrasjonsbygg, m2 kulturbygg og m2 barnehager. Virksomheten innehar også byggherrefunksjonen for Larvik kommune i de prosjekter som bestilles fra rådmannen. Ved siden av dette har virksomheten også vedlikeholdsansvar for ca 400 kommunalt eide boliger, samt levering av vedlikeholdstjenester til Larvik kommunale boligstiftelse (ca 400 boliger). Virksomheten har 32 ansatte: 1 virksomhetsleder, 6 bygningsansvarlige, 1 energirådgiver, 6 prosjektledere, 1 prosjektassistent, 11 bygg-driftere og 6 håndverkere. Side 178 av 186

180 Utfordringer og strategi Gode og effektive bygninger må være funksjonelle over tid, både i forhold til sine bruksmål og med hensyn til forvaltning, drift og vedlikehold. Godt verdibevarende vedlikehold og kostnadseffektiv drift er viktig. Verdibevarende vedlikehold er planlagt vedlikehold som utføres for å hindre forfall som følge av bruk og normal slitasje. Det er økonomisk fordelaktig å kunne utnytte hele den tekniske levetiden på flest mulig bygningsdeler før utskifting. Som følge av manglende verdibevarende vedlikehold over mange år har kommunens bygningsmasse et vedlikeholdsetterslep. Dette fører til at behov for rehabilitering av bygningene oppstår hyppigere enn ved systematisk vedlikehold, og at driftskostnader forbundet med skader og plutselige hendelser er høyere enn i en portefølje med bedre teknisk tilstand. Det har også vært satt av for lite til løpende drift og vedlikehold. Når reparasjon av skader utsettes og nødvendig vedlikehold ikke følges opp, vil det oppstå følgeskader på bygninger. Dette vil påvirke brukerne. I ytterste konsekvens vil det gi helseplager for ansatte og brukere som følge av for eksempel fuktproblematikk og dårlig inneklima. Dagens manglende satsning på oppgradering og drift/vedlikehold kan ikke opprettholdes over tid uten å gi alvorlige konsekvenser. Bygningenes tilstand vil forverres, og en vil etter hvert risikere å måtte stenge bygg som følge av uakseptable forhold for ansatte og brukere. Vedlikeholdsetterslepet som er identifisert består av tiltak som anbefales utført i løpet av nærmeste fremtid. En utsettelse av tiltak vil medføre følgeskader og økte kostnader knyttet til oppgradering. Riktig bruk av personell og kompetanseheving er viktig for å oppnå rasjonell og effektiv drift. Kommunens bygg har høyt energiforbruk. Gjennom kartlegging og EPC-prosjekt er det et mål å redusere energiforbruket. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Vedlikehold Redusere vedlikeholdsetterslepet ved å søke mer midler samt drive en aktiv og profesjonell forvaltning. Innsatsområde 2: Energiforbruk i kommunale bygg Redusere energiforbruk i kommunale bygg gjennom EPC prosjekt. Innsatsområde 3: Brannforebyggende tiltak Kartlegge behovet for brannforebyggende tiltak, samt installere komfyrvakter i alle boliger. Side 179 av 186

181 Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Vedlikehold Innsatsområde 2: Energiforbruk i kommunale bygg Innsatsområde 3: Brannforebyggende tiltak Redusere økningen i eiendomsmassens vedlikeholdsetterslep. I 2014 var etterslepet kr 225 mill. I Egen rapport på 2016 er etterslepet kr 266 vedlikeholdsetterslep. mill. D.v.s ca. 10 % økning hvert år. Målet er å redusere dette til 0 % i perioden. Øke vedlikeholdsmidler til kr 100 pr m2 i perioden. Installere komfyrvakter i alle boliger ved leietakerskifter. Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning pr m2 Fra oversikt i FDV system, alt. skjema 13 til SSB. Skjema 35 A delt på areal Redusere energiforbruket i formålsbygg. (Pr d.d. er byggene med 30 % i innrapporterte tall usikre, det perioden. Tar utgangspunkt i foregår i sammenheng med 2014 tall på 180 kwh pr m2. EPC prosjektet en kvalitetssikring av tallene) Kartlegge behov for brannforebyggende tiltak i alle kommunens boliger i løpet av perioden. Tall fra FDV systemet Plania. Siste måling Mål 2017 Mål ,0 % 8,0 % 0,0 % ,0 % 80,0 % 100,0 % ,0 30,0 385,0 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Sentralt oppgjør 2016 KLP Lokale forhandlinger Sum Endring i år Tiltak forrige år ENØK tiltak kommunale bygg EIE/Skole/Barnehage: Driftstekniker på Torstvedt skole og barnehage Sum Tiltak forrige år Budsjettekniske justeringer Flytting av ramme fra PDV til Stab pga omorganisering Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Redusere bruk av konsulenter og innleid arbeidskraft KST 139/16 Redusere tomgangsleie Sum Innsparingstiltak Nye tiltak KST 280/16 Eiendom. Vedlikehold etter omprioriteringer Frostvedt skole - riving av gammel del iht KST-vedtak FDV-kostnader, Valmueveien Side 180 av 186

182 Økonomiplan Beløp i Statsbud. 2017: Momskompensasjon sameier Momskompensasjon for sameier - motvirke konsekvens av Statsbud Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Nye tiltak KST 280/16 Eiendom: Vedlikehold etter omprioriteringer 2016 Eiendom har i 2016 vært nødt til å bruke ca 2 mill kr av vedlikeholdsbudsjettet til flytting av paviljongene etter Hovland barnehage. For å minske vedlikeholdsetterslepet økes rammen for 2017 tilsvarende, slik at utsatt vedlikehold i 2016 kan tas i Frostvedt skole - riving av gammel del iht KST-vedtak I henhold til KST 080/15 er det vedtatt å rive den gamle delen av skolen. Estimert kostnad er 2 mill kr. FDV-kostnader, Valmueveien 9 Valmueveien 9 ble tatt i bruk i Eiendom er i Kvartalsrapport 2 tilført midler i 2016 til FDV kostnader. Dette er en videreføring. Statsbudsjettet 2017: Momskompensasjon sameier Fra regjeringens forslag til Statsbudsjett for Regjeringen foreslår at borettslag og sameier som samarbeider med kommunen om helse- og omsorgstjenester, tas inn i momskompensasjonsordningen. Dette vil gi økt fleksibilitet i valg av samarbeidsløsninger mellom kommuner og private aktører. Utvidelsen av ordningen finansieres gjennom et trekk i rammetilskuddet på 35 millioner kroner. Trekket er skjematisk beregnet og fordelt på landets kommuner og for Larvik utgjør dette en reduksjon på kroner. Det vises til en bolig for utviklingshemmede i Holmenveien i Oslo. Der har foreldre i samarbeid med kommunen etablert et borettslag med heldøgnsomsorgstilbud. Etter dagens regler vil de måtte betale moms både av byggekostnader og drift. En kommunal bolig eller en kommersiell aktør vil imidlertid slippe denne kostnaden. Endringen innebærer at også disse borettslagene kan få momsfritak, slik at flere kan få den tryggheten det er å eie en egen bolig. I Larvik har alle boligene innen helse- og omsorgstjenestene momsfritak, både kommunens egne og de innleide fra LKBS. For tjenesteområdet Eiendom innebærer forslaget et trekk i rammen. Side 181 av 186

183 Utvikling og forvaltning Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: - Eiendomsutvikling Salg og kjøp av eiendom Effektiv utnyttelse av eksisterende eiendom Strategisk vurdering av kortsiktige og langsiktige behov for bygg og tomteareal - Eiendomsforvaltning Utleieforvaltning av egne bygg Innleie av bygg og lokaler Utleie og innleie av grunn Være kommunens representant som grunneier Virksomhetsomtale: Virksomheten har ansvaret for å utvikle egen eiendom, anskaffe og selge eiendom, samt forvalte den eiendomsmasse som kommunen til enhver tid er eier av og leier. Det arbeides kontinuerlig med optimalisering av eiendomsutnyttelsen. Det foretas kortsiktige og langsiktige behovsvurderinger, herunder gjennomføring av salg. Det arbeides kontinuerlig med vurdering av behov for innleid areal. Det anskaffes kontinuerlig boliger for utleie til flykninger og økonomisk vanskeligstilte. Dette gjøres i samarbeid med Boligkontoret og NAV. Utfordringer og strategi Det er til tider en utfordring å fremskaffe de boliger det til enhver tid er behov for. Tilgangen på mindre leiligheter er begrenset, og behovet for å bygge nytt er dermed økende. Dette tar tid og en levering som samsvarer med behovet vil være utfordrende. En mulig løsning vil kunne være innleie og/eller tilvisningsavtaler. En kontinuerlig endring i behovene er en utfordring i forhold til en optimalisering av eiendomsmassen. Det samme er den etter hvert betydelige alder på den kommunale bygningsmasse. En effektiv arealutnyttelse vil ofte kreve ny bygningsmasse, eller eventuelt en omfattende fornyelse av bygningsmassen. Side 182 av 186

184 Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Effektivisere arealbruk Effektivisere arealbruken, samt avhende eiendommer som ikke lenger tjener kommunens behov. Innsatsområde 2: Anskaffelse av boliger Optimalisere anskaffelsen av bestilte boliger til flykninger og økonomisk vanskeligstilte. Innsatsområde 3: Kontroll på leie- og festeavtaler Løpende leie- og festeavtaler legges inn i FDV programmets forvaltningsmodul. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Effektivisere arealbruk Innsatsområde 2: Anskaffelse av boliger Innsatsområde 3: Kontroll på leie- og festeavtaler Redusere antall m2 formålsbygg pr. innbygger til 3,8 m2. Gjennomføre boligbehovsmøter en gang pr. måned. Alle avtaler skal være registrert i FDV programmets forvaltningsmodul innen utgangen av Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Siste måling Mål 2017 Mål ,0 4,0 4,0 Egen måling. 0,0 11,0 11,0 Egen måling. 0,0 % 100,0 % 100,0 % Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Lokale forhandlinger Sentralt oppgjør 2016 KLP Sum Endring i år Tiltak forrige år Omregulering etterbruk skolebygg, fra Areal og Teknikk til Eiendom Sum Tiltak forrige år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Avvikle uutnyttede bygg Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling 2016: Avvikle uutnyttede bygg Uutnyttede bygg søkes solgt så raskt som mulig Side 183 av 186

185 Stab eiendom Beskrivelse av dagens virksomhet Består av: Økonomisk støtte og rådgivning HR, arkiv og arkivrutiner. Videreutvikling av fagsystemer. Prosjektutvikling, mulighetsstudier og strategi i tidlig fase i utviklingsprosjekter. Administrering og gjennomføring vedrørende brukeravklaringer. Virksomhetsomtale: Områdets hovedformål er å utvikle gode systemer og rutiner slik at man oppnår de strategiske målene som Eiendom har satt seg på kort og lang sikt. Området omfatter også deltagelse i prosjektutvikling, mulighetsstudier og strategi i tidlig fase i prosjekter. Side 184 av 186

186 Utfordringer og strategi Eiendom og kommunen har tatt i bruk nye kvalitets- og fagsystemer, samt det at ny HR struktur er under etablering. Stabs utfordringer er å få alle virksomhetene fullt ut til å benytte de nye systemene og rutinene på en slik måte at de overordnede målene oppnås. Innenfor Eiendom er det flere yrkesgrupper som tradisjonelt har høyt sykefravær grunnet tungt arbeid, f.eks. renholdsyrket. Mål for tjenesteområdet/innsatsområde for virksomhetene Innsatsområde 1: Sykefravær Bidra med aktiviteter som reduserer det totale sykefraværet på tjenesteområdet. Innsatsområde 2: TQM Bidra til implementering, og opplæring, i bruk av TQM. Innsatsområde 3: Plania (FDV) Effektivisere Plania (FDV) for å hente ut gevinster for hele område eiendom. Effektmål for tjenesteområdet/ønsket effekt for virksomhetene Overordnet mål Mål Indikator/målemetode Innsatsområde 1: Sykefravær Innsatsområde 2: TQM Innsatsområde 3: Plania (FDV) Redusere sykefraværet på Eiendom til 8,5 % Alle ansatte skal ha kunnskap om kvalitetssystemet i løpet av Alle ledere skal ta i bruk kvalitetssystemet i sitt daglige virke i Implementere forvaltningsog renholdsmodulen i Siste måling Mål 2017 Mål 2020 Sykefraværsstatistikken 9,5 % 9,3 % 8,5 % Egen måling. 10,0 % 100,0 % 100,0 % Egen måling. 10,0 % 100,0 % 100,0 % Egen måling. 0,0 % 100,0 % 100,0 % Side 185 av 186

187 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Vedtatt budsjett Endring i år Lønnsoppgjør ledelse Sentralt oppgjør 2016 KLP Sum Endring i år Budsjettekniske justeringer Flytting av ramme fra PDV til stab pga omorganisering Sum Budsjettekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Reduksjon 20 % stilling resepsjon KST 139/16 Reduksjon av kurskostnader Sum Innsparingstiltak Nye tiltak KST 280/16 Eiendom. Tilstandsanalyse vedlikeholdsplan KST 280/16 Eiendom. Anskaffelser, kompetanseutvikling, livsløpsanalyser og BREEAM Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak KST 139/16 Omstilling 2016: 20 % stilling resepsjon Stillingen reduseres. KST 139/16 Omstilling 2016: Reduksjon av kurskostnader Tjenesteområdet kutter ramme for kurs og seminarer. Nye tiltak KST 280/16 Eiendom: Tilstandsanalyse vedlikeholdsplan Kommunestyrets vedtak, note 18: Pr i dag har kommunen kun oversikt over vedlikeholdsbehov på bakgrunn av dagens tilstand/funn. I forbindelse med forvaltningsrevisjonsprosjektet "Eiendomsforvaltning" i Larvik kommune anbefaler revisor blant annet at en "videreutvikler planleggingen av vedlikeholdet". I den forbindelse er det behov for å kartlegge alle bygningsdelene i kommunens eiendomsmasse, slik at det kan lages en vedlikeholdsplan i hele byggenes levetid. Dette er et omfattende og tidkrevende arbeid som det må leies inn kapasitet til. KST 280/16 Eiendom: Anskaffelser, kompetanseutvikling, livsløpsanalyser og BEEAM Kommunestyrets vedtak, note 19: I henhold til Rådmannens kommentarer til fellesforslag Klima- og energiplan. Side 186 av 186

188 Larvik kommune