BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR KVÆNANGEN KOMMUNE

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR KVÆNANGEN KOMMUNE Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den

2 1 INNLEDNING SAMMENDRAG MÅL MÅL FOR PLANEN MÅLGRUPPER SITUASJONSBESKRIVELSE BEFOLKNING OG BOSETTING BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER PRISNIVÅ NYE OG BRUKTE BOLIGER OVERSIKT OVER BOLIGBEHOV OG VIRKEMIDLER PERSONRETTEDE VIRKEMIDLER KARTLEGGING DEFINISJONER KARTLEGGINGSKJEMAET BEFOLKNINGS- OG BOFORHOLD ANTALL OG FUNKSJON HUSLEIEFORHOLD / KONTRAKTSFORMER Trygdebolig og omsorgsbolig Generelle utleieboliger TTPU boliger Oppfølging ved tildeling Kontrakter og husleie ORGANISERING AV BOLIGFORVALTNING Boligtildeling Husleieadministrasjon...14 TEKNISK KONTOR / RÅDMANN HAR ANSVAR FOR BUDSJETT, REGNSKAP OG HUSLEIEBEREGNING FOR DE KOMMUNALE BOLIGENE Eiendomsforvaltning DET PRIVATE LEIEMARKEDET Kommunenes andel av leieboliger generelt Sosialtjenestens bruk av det private leiemarkedet ØKONOMISKE VIRKEMIDLER KOMMUNENS BENYTTELSE AV PERSONRETTEDE VIRKEMIDLER Hvilke ordninger saksbehandles i kommunen? Funksjonalitet ORGANISERING INFORMASJON, KJENNSKAP, OPPLÆRING OG OPPDATERING ØKONOMISK RÅDGIVNING OPPFØLGING AV VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIG- MARKEDET OPPFØLGING AV KOMMUNALE LEIETAKERE Klager Samarbeid og informasjon overfor nærmiljøet GENERELLE FORHOLD EKSISTERENDE OG NYE TILTAK Kommunens tomte- og utbyggingspolitikk BELIGGENHET KOMMUNALE BOLIGER TILTAK Oppfølging... 21

3 1 INNLEDNING Formålet med boligsosial handlingsplan ble presentert av Husbanken i et møte høsten 2000, for kommunenes administrasjon og politikere. Stortingsmeldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte (St meld ) oppfordrer alle kommuner til å lage en tverrsektoriell handlingsplan. Denne stortingsmeldingen var den direkte årsak til at Husbanken har igangsatt en landsomfattende dialog med alle kommuner om faktisk bruk av en slik plan. Målet med en boligsosial handlingsplan er å gi: økt kunnskap om boligbehovet i kommunen økt kunnskap om statlige virkemidler en mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene bedre utnyttelse av kommunens boligmasse en mer målrettet og effektiv bruk av virkemidler større effektivitet ved å samordne ressursene Saken ble lagt frem for kommunestyret den , og kommunestyret gikk enstemmig inn for å starte arbeidet og valgte da: Styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Styringsgruppe er Formannskapet. Styringsgruppa har ansvaret for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift sikres, samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas. Styringsgruppa ledes av rådmann Oddvar Kiærbech. Prosjektgruppa består av: Anne Marie Meli Larsen, Marit Bogstrand, Ingrid Bjerkeli, Oddvar Kiærbech, Reidar Josefsen og Arne Olsen. Prosjektgruppa utfører det praktiske arbeidet med planen: registrerer, kartlegger og gjennomgår kommunens organisering av boligoppgaver. Arbeidet skal ende opp med konkrete tiltak for videre behandling. Referansegruppa består av: Representant fra: Eldrerådet, Grendeutvalg, Helselag, Husmorlag, Handikapforening, Ungdomsråd, Næringslivet og andre det er naturlig å trekke med i dette arbeid. Referansegruppa deltar i møter underveis og kommer med råd og innspill i prosessen. Boligsosial handlingsplan må sees i sammenheng med Opptrappingsplan for psykisk helse , Handlingplan for eldreomsorgen , og Handlingsplan for helse- og sosialpersonell Boligsosial handlingsplan må videre innarbeides i kommunens arealplan / arealdelplaner og i budsjett / økonomiplan. Planen bør gjelde for kommuneplanperioden og rulleres etter samme. Prosjektgruppa 3

4 2 SAMMENDRAG Hovedutfordringene kommunen står overfor er bl.a. at Fortsatt å kunne tilby eldre et godt helse- og omsorgstilbud: Gjennomsnittsalderen på befolkningen i Kvænangen øker. Dette vil skape en økende etterspørsel etter egnede boliger, spesielt i Burfjord. Signaler gitt til administrasjonen viser at flere eldre rundt om i kommune ønsker en bolig/omsorgsbolig i Burfjord når de ikke lenger kan bo i utkanten av kommunen. Tilgjengelighet for de eldre er bedre når de bor i Burfjord. Mer sentralt med bl.a. lege, post og butikker. De eldre treffer folk, får nødvendig hjelp til å komme seg ut med rullator og oppnår større trygghet pga. boenhetenes plassering. Kommunen bør i stor grad være oppdatert over eldres situasjon rundt om i kommunen, slik at nødvendige tiltak for å bedre forholdene er til stede. Å klare å tilrettelegge for at eldre kan bo i eget hus så lenge de ønsker: Mange eldre rundt om i kommunen bor i dårlige boliger. Noen kan gjerne tenke seg å bo i en kommunal bolig i Burfjord, men har ikke råd til å leie en. Selge egen bolig vil de heller ikke, og står da uten nødvendige innskuddsmidler for omsorgsbolig. Det anbefales at når eldre sender søknad om eldrebolig, så bør enten noen fra teknisk, lånekonsulent eller noen fra helsesiden oppsøke vedkommende for å se på boligen, se på hvilke muligheter boligen gir med hensyn til fortsatt å kunne bli boende, evt. med utbedring og hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen. Dessuten gi personlig informasjon om mulige finansieringsordninger til reparasjoner/utbedringer av egen bolig. I tillegg orientere om kommunale boliger/bomuligheter. Legge til rette for boligetablering for unge og vanskeligstilte: Unge og vanskeligstilte har ofte ikke råd til å bygge seg egen bolig, selv om de gjerne kunne tenke seg å bli boende her. Prisnivået på oppføring av bolig er såpass høyt at de fleste betenker seg pga. fare for tap ved evt. salg. Kommunen har heller ikke noen gjennomgangsboliger øremerket for unge, men mange unge tildeles kommunal bolig. I Kvænangen Kommune etterspørres det små, enkle leiligheter med 1 2 soverom. Kommunen alene har ikke midler til finansiering av slike; det er ikke noe økonomi i dette. Husleie med inndekning av kapitalkostnader samt vedlikehold gir altfor høy husleie. Utbygging ved hjelp av private aktører medfører større behov for tilskudd. Kommunen bør ta opp etableringslån fra Husbanken som dekker etterspørselen. Tilskottsmidler fra Husbanken er etter dagens forhold og fremtidige, ikke tilstrekkelig etter anslått behov. Hvis de kommunale utlånsreglene endres slik at det ikke settes noen spesiell beløpsgrense oppad for videreutlån og at det blir en individuell vurdering av hver enkel lånesøker, bør det føre til en mer målrettet og stimulert boligetablering i kommunen. Det bør opplyses bedre om kommunens subsidiering av boligtomter. 4

5 3 MÅL Alle skal så langt som mulig få bo i godt og sikkert bomiljø i sin egen bolig. Etablering i kommunen skal ikke oppleves som vanskelig Mål for planen Planen skal vise en situasjonsbeskrivelse, vurderinger, tiltak og en oppfølgingsplan. 3.2 Målgrupper Eldre og uføre, unge under etablering og vanskeligstilte på boligmarkedet. De sistnevnte kan defineres som personer som i mangel av økonomiske ressurser, med fysiske eller sosialmedisinske problemer ikke har mulighet til å skaffe eller bli boende i egen bolig. 4 SITUASJONSBESKRIVELSE 4.1 Befolkning og bosetting. Pr var det bosatt 1427 mennesker i Kvænangen Kommune. I løpet av 6 år har kommunen opplevd en nedgang i folketallet på 162 personer, eller 10,2 %. Til sammenligning kan nevnes at det for Troms fylke som helhet omtrent ikke vært endringer i folketallet for årene Bosettingen i Kvænangen kommune er spredt, med variert bosetting. Antall husstander er pr : Burfjord 369 Kjækan 22 Sørstraumen 250 Jøkelfjord 38 Reinfjord 26 Spildra 22 Valan / Seglvik 6 Valg av bosted har i stor grad vært bestemt av hvor en kan finne et utkomme. Boligstandarden er forholdsvis bra, med flertall av selveide eneboliger. I kommunen er det også en del nedlagte småbruk og bolighus, som stort sett benyttes som ferieboliger. Disse kan, med riktige tiltak, bli en ressurs for kommunen sett i forhold til framtidig boligetablering. 4.2 Befolkningsframskrivning Når det gjelder befolkningsframskrivning i kommunen forventer vi ikke noen større nedgang i folketallet fram mot Økningen i folketallet vil skje i aldersgruppen år, mens det i de andre aldersgruppen vil være tilbakegang. 5

6 4.3 Kommunale utleieboliger Når det gjelder kommunale utleieboliger disponerer kommunen pr : 63 boenheter; herav 30 PO-enheter (Burfjord), 4 TTPU-boliger (Burfjord) og 29 til andre (Reinfjord 2, Sørstraumen 1, Kjækan 6 og Burfjord 20). Boligbygging i siste 10-årsperiode: Boligbyggingen i perioden 1990 til 1999 viser en økning på 64 boliger, eller ca. 10%. Hovedvekten av disse var 4 og 5-roms og over. På fylkesnivå er tallene 8733 nye Husbankfinansierte boliger, eller ca. 15%, med hovedvekt på 3, 4 og 5-rom. På landsbasis er disse tallene i samme tidsrom en økning på , eller ca. 11,2%, med hovedvekt på 5-roms og over. 4.4 Prisnivå nye og brukte boliger Tabellene fra Husbanken viser at nybygging i Kvænangen etter 1996 er nærmest opphørt. Dette kan ha sammenheng med en økning i byggepriser i 95/96, renteoppgang, og få fødte i denne perioden. Prisnivået på brukte boliger i Kvænangen i 1997 var på pr. m2. I fylket for øvrig var prisen pr. m2, dvs. en forskjell på 76,9%. Gjennomsnitt på hele landet var kr , eller 98% over prisnivået i Kvænangen. I 1996 var prisnivået i Kvænangen på nye HB-finansierte boliger på pr. m2, fylket , eller 44,3% over. Landet for øvrig: kr pr. m2, eller 38,1% over vår kommune. Forskjellen i prisnivået har sammenheng med at tomteprisene i Kvænangen Kommune er subsidierte, samt at prisnivået generelt er høyere i urbane områder. Forbruk av etableringslån har i hovedsak vært innvilget gruppen ungdom, eldre og vanskeligstilte. (Med vanskeligstilte menes bl.a. personer med brutto inntekter under , personer avhengig av sosial støtte og personer uten fast arbeid/inntekt). Boligtilskudd til tilpasning blir i all hovedsak bevilget eldre og funksjonshemmede. På grunn av at gruppen eldre stadig øker (over 67 år = 19,2% i 2000), øker også etterspørselen etter tilskudd. I kommunen er det et forholdsvis stort antall boliger oppført på tallet, med behov for utbedringer. I tillegg kan flere eldre med forholdvis små boligtilpasninger fortsatt bo hjemme. Et annet forhold er at få eldre har kjennskap til hvilke ordninger som finnes ang. tilpasning og utbedring. Det vil si at nåværende tilskuddsbevilgninger vil bli altfor lite i forhold til kommende behov. 5 OVERSIKT OVER BOLIGBEHOV OG VIRKEMIDLER En bolig er ett eller flere rom for en eller flere personer. Leilighet og hybel er en spesifisering av begrepet bolig. Med boligtilbud forstås en bolig som kan eies eller leies med leiekontrakt som faller under husleielovens bestemmelser. Boligene kan være fysisk tilrettelagt, kommunal eller privat og/eller selveid. 6

7 Virkemidler som kommunen kan bruke for å gjennomføre sin boligpolitikk er personrettede- og prosjekt rettede virkemidler. 5.1 Prosjekt rettede virkemidler kan defineres som de virkemidler kommunen i sitt arbeid kan benytte for å gjennomføre kommunens boligpolitikk. Virkemidlene benyttes primært i forhold til mer langsiktig planlegging. Virkemidler kan være: - Juridiske virkemidler - kommuneplanen - kommunedelplan - reguleringsplaner - bebyggelsesplaner - utbyggingsavtale - boretts- og sameielovene - Tomte- og bygningsressurser - tomter - andre bygg med boligpotensiale - gjeldende regulering - pågående boligprosjekter i kommunen - Sosiale tiltak - bomiljøtjeneste - beboermedvirkning - områdeplan - Økonomiske virkemidler - Husbankens låne- og tilskuddsordninger - kommunale tilskuddsordninger - eksterne finansinstitusjoner 5.2 Personrettede virkemidler er de virkemidler som er rettet direkte mot bruker, for at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg i og bli boende i bolig. I planen kartlegges og vurderes virkemidlene, slik at bruken målrettes og utnyttes bedre. De personrettede virkemidlene kan deles i to hovedkategorier: virkemidler rettet mot bistand til etablering i bolig og bistand til å bli boende i bolig. Virkemidler for etablering i bolig: - kommunal utleiebolig - privat utleiebolig - økonomiske virkemidler 7

8 Virkemidler for å bli boende i bolig: - booppfølging/botrening - økonomiske virkemidler - Målrettet bruk av virkemidlene vil kunne bidra til - bedre egnet boligmasse i kommunen, som er tilpasset de lokale behov - bedre bomiljøer - bedre ivaretakelse av boligsosiale behov i kommunens planlegging - innspill til endringer av rutiner og regelverk (statlige og kommunale) Kartlegging Ved kartlegging av boligsituasjon som vi har i vår kommune, skal vi kunne planlegge en mer langsiktig og gjennomføre en god boligpolitikk i vår kommune. Formålet er også bl.a. å få en bedre utnyttelse / oversikt over statlige og kommunale virkemidler. For å kartlegge boligbehov i kommunen har vi brukt statistisk materiale fra SSB (Statistisk Sentral Byrå), Husbanken og data fra egne arkiv og tidligere planer. I tillegg er det foretatt en fysisk kartlegging av vanskeligstilte. Kartleggingen er godkjent av Datatilsynet. Demografiske forhold blir sett i sammenheng med utviklingsmuligheter i kommunen, den kommunale organisering av utleieboliger, det private leiemarked, prisnivå på boliger. Videre sees det på organisering innad på kommunehuset, informasjon / kommunikasjon mot og med publikum. Boligsosial handlingsplan bør integreres som en delplan i kommuneplan, gjelde for samme periode og rulleres etter samme Definisjoner Som definisjon av vanskeligstilte på boligmarkedet er det tre indikasjoner som er avgjørende: - At en bor svært dårlig. Det innebærer at en ikke har bolig eller snart vil miste bolig. Det kan også være at boligen er uegnet. - At egne muligheter for å skaffe bolig er små. Dette innebærer at inntekt og formue er for lave til å etablere seg, og/eller at en har spesielle behov som gjør etablering vanskelig. Slike problemer kan være diskriminering. - At egne muligheter vil være vedvarende små, og/eller at det er barn eller en funksjonshemmet i husstanden Kartleggingskjemaet Kartleggingen tar for seg husstander med utilfredsstillende boforhold. Med dette menes boforhold som er kategorisert i forhold til skjemaet. Dette er grupper som er 1. uten egen /leid bolig 8

9 2. leieforhold som kan opphøre 3. uegnet bolig 4. store bistands- og oppfølgingsbehov Målgruppene er presisert som: økonomisk vanskeligstilt, bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, 1. gangs etablert flyktning, 2. gangs flyktning, psykisk utviklingshemmet, person med psykisk lidelse, rusmisbruker, sosial vanskeligstilt, andre funksjonshemninger. 6 BEFOLKNINGS- OG BOFORHOLD For at kommunen skal kunne danne seg et bilde av boligbehov, har prosjektgruppa foretatt en kartlegging blant brukere av kommunens tjenestesteder. Av kommunens samlede husstander er ca. 4% undersøkt i denne kartleggingen. Registreringen omfatter de som har vært i kontakt med sosialkontoret, teknisk etat, pleie- og omsorgsavdelingen (Gargo) og sentraladministrasjonen i løpet av kvartal Registrerte personer er de som har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Det er overveiende sannsynlig at det finnes personer med boligproblemer som ikke er med i registreringen. I forhold til kartleggingen er det mulige feilkilder, eks. feiltolkede opplysninger fra de impliserte instanser, feil i registreringsmaterialet, feil av operatør ved innlegging av data og feil bruk av statistikk og statistikkmateriale. Det er i undersøkelsen brukt informasjon som er tilgjengelig for tjenesteyterne, samt egne anslag fra etatene. Antall husstander etter alder og type husstand Antall husstander Alder Husstandstype Totalt Enslig med barn Enslig kvinne Enslig mann Par uten barn Par med barn 1 1 Annet 1 1 Totalt Tabell 1 Totalt i undersøkelsen: 26 husstander, herav enslige kvinner i alderen og enslige menn i alderen 35-49/50-66 i overvekt. Tabellen viser at økonomiske vanskeligstilte i aldersgruppen og utgjør 26,9%. Gruppen annen funksjonshemming i alderen og over 80 skiller seg også ut med en andel av 30,7%. Av de undersøkte husstandene er barn med i 4, eller 16%. 9

10 Tabell 2 Antall husstander etter målgrupper og nåværende bosituasjon Antall husstander Boligsituasjon Målgruppe 1. kjennetegn Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier privat langsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Midl t Uten bolig: Innkvartert privat Uten Bolig: Ikke oppgitt Totalt Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet Rusmiddelmisbruker 1 1 Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt % har ikke egen bolig. Disse leier hos private, kommunen, bor hos foresatte og 1 er midlertidig helt uten bolig. Tiltak: Legge forholdene til rette for at flere skal kunne etablere seg i egen bolig. ( 2 ) Kostnad: Tabell 3 Husstander med uegnet bolig etter boligsituasjon og boligproblem Antall husstander Uegnet bolig Boligsituasjon et Trangbodd Manglende tilgjengeligh bev hemmin Dårlig standard / tilstand Mangler eget bad/wc Ikke oppgitt Ikke tilpasset Totalt Har bolig: Leier privat kortsiktig 2 2 Har bolig: Leier privat langsiktig Har bolig: Leier kommunalt 1 1 Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Uten bolig: Innkvartert privat Ikke oppgitt 1 1? Totalt enheter oppgir at de har uegnet bolig, dvs. 50%. I 5 av tilfellene er innkvarteringen hos foresatte, 7 har egen bolig som er uegnet. Dette har nok sammenheng med at boligene er gamle og ikke tilrettelagt for eks. funksjonshemmede og eldre med større plassbehov. Boligproblemer er også manglende tilgjengelighet med 39%, dvs. lang vei til offentlige instanser som kommunehus, lege, tannlege samt butikker. Rubrikken Ikke oppgitt er høye boutgifter i forhold til inntekt/trygd, og 31% har oppgitt det som årsak for uegnet bolig. Tiltak: Skaffe egnede boliger; nyoppføringer anslått 4 leiligheter ( 2 ) 10

11 Kostnad: Tabell 4 Antall husstander etter målgruppe og anbefalte tiltak Antall husstander Tiltak Tiltak hovedgru ppe Annen bolig Totalt Annen Målgruppe 1. kjennetegn Ordinær bolig uten oppfølgi ng bolig Ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet Nåværende bolig Leid Bolig/ Oppfølg. Fysisk tilpassing og oppfølgi ng fra hjelpeap paratet Totalt Nåværen de bolig Oppfølging fra hjelpeapparatet Totalt Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Denne tabellen forteller at 15 boenheter ikke trenger noen oppfølging (14+1). Derimot trenger 11 boenheter oppfølging og herav 2 fysisk tilpassing og oppfølging fra hjelpeapparatet (8+1+2). Tiltak: Bedre oppfølging, skaffe til veie midler for oppsøkende virksomhet Kostnad: Se tabell 2 Tabell 5 Antall husstander etter målgruppe og omfang av oppfølgingsbehov Antall husstander Omfang av oppfølging Totalt Ikke aktuelt Praktisk hjelp / miljøtiltak 1-5 timer per uke Tilsyn / kontakt daglig Tilsyn / kontakt flere ganger per uke Tilsyn / kontakt opp til 1 gang per uke Målgruppe 1. kjennetegn Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet 3 3 Rusmiddelmisbruker 1 1 Sosialt vanskeligstilt 5 5 Annen funksjonshemming Totalt % av husstandene har behov for oppfølging i større og mindre grad. Denne gruppen skiller seg klart ut pga. at de er økonomisk og sosialt vanskeligstilt. 57% eller 15 11

12 husstander opplyser at de ikke har behov for bistand/oppfølging. Omtrent halvparten av de som trenger oppfølging er eldre mennesker. De som trenger større kommunal bolig blir tilbudt bolig straks det er noen ledig, forutsatt at det ikke ellers er noen som går foran i boligkøen. Tiltak for å hjelpe de med vanskelig tilgjengelighet må være oppsøkende virksomhet med formål å opplyse om hvilke økonomiske muligheter som finnes i dag med tanke på evt. utbedringer/ombygging/tilpasning av boligen. For eldre mennesker det samme, men en bør også kunne opplyse om kommunale boliger som finnes i for eksempel kommunesentret Burfjord. Dessuten kunne snakke om avhending av boligen de besitter. Nær halvparten av de undersøkte husholdningene er eldre i alderen 67 og oppover. Denne gruppen er økende og med stadig større omsorgsbehov. Det vil være viktig for kommunen å kunne være i forkant av denne utviklingstrenden med hensyn til planlegging av eldreboliger, informasjon og oppdatert helsepersonell. Tiltak: Behovet for kvalifisert omsorgspersonell vil øke avsette midler i budsjett ( 2 ) Kostnad: årlig 1 ny stilling: inkl. transport 7 ANTALL OG FUNKSJON Totalt har kommunen 70 utleieleiligheter, herav 30 for PO, 4 for TTPU og 36 for andre. I år 2000 var det ca. 30 søkere til de kommunale boligene i kommunen, og 12 tildelinger. For 99 var det 13 tildelinger. Antall avslag på kommunale boliger har vært mellom 5 og 10 årlig. Disse tallene har sammenheng med at søker i første omgang kan få avslag, blir satt på venteliste og kan senere bli tildelt bolig. Vedkommende er likevel registrert med avslag. Årsak til avslag kan være at det ikke er ledige boliger eller ikke egnede boliger for søker(e) Det tilbys bolig til søker om noe er ledig og egnet for vedkommende. Det opplyses om størrelse. Har vedkommende bolig, men ønsker noe annet, tilbys det dersom en annen ikke har større behov. Boligstandarden på PO- og TTPU-boligene er jevnt over bra. De andre boligene vurderes som 30% veldig bra, 40% middels og 30% mindre bra Husleieforhold / kontraktsformer Trygdebolig og omsorgsbolig For disse boligene er kriteriene at beboerne ikke kan bo hjemme i egen bolig. Det være seg fysiske eller psykiske karakter. Beboerne trenger oppfølging daglig/ukentlig av 12

13 helsepersonell. Enkelte av disse leilighetene blir også leiet ut til generell utleievirksomhet, ingen kriterier er knyttet til disse Generelle utleieboliger Det er ingen generelle kriterier for disse boligene. Kommunen bruker disse boligene til alle målgrupper TTPU boliger Disse boligene ble bygget under HVPU reformen og skulle tilrettelegges for psykisk utviklingshemmede. Kriteriene for å få tildelt leilighet her var at personene skulle komme inn under HVPU reformen. Men boligene blir også brukt til generell utleievirksomhet på grunn av liten etterspørsel fra målgruppen Oppfølging ved tildeling For beboere i trygdebolig, omsorgsbolig og TTPU boliger blir beboerene fulgt opp daglig/ukentlig dersom beboerene selv gir tillatelse til dette. Andre leietakere i de generelle utleieboligene som har behov/trenger oppfølging får dette dersom beboeren(e) gir tillatelse til dette. Kommunen har i visse tilfeller kommet på befaring til beboere med hjemmel i husleiekontrakten Kontrakter og husleie Alle boligene har tids ubestemte kontrakter bortsett fra en. Dette vil si i praksis at alle leieforholdene bestemmes etter husleielov av Og ingen vurdering ved kontrakts fornyelse. Husleiene ble justert sist til samme kvadratmeterpris på alle boliger/leiligheter. Kommunen har 36 leiligheter som kan komme inn under 11.1 ( behov knyttet til selve bosituasjonen som er avgjørende). Det er vanskelig å anslå hvor mange av beboerne i de kommunale boligene som kan nyttiggjøre seg lån- og tilskudd fra Husbanken, da dette ikke er undersøkt. Bostøtten er behovsprøvd og varierer fra husstand til husstand. Kommunens utleiepriser er på kr pr. m² + kommunale avgifter. En leilighet på 60 m² koster kr pr. mnd. 13

14 7.2 Organisering av boligforvaltning Boligtildeling Veiledning til målgrupper som søker bolig gis av involverte parter. Et utvalg bestående av lege, avdelingsleder i hjemmetjenesten og plo.leder tildeler trygde/eldreboliger. Rådmannen tildeler de øvrige boligene. Oppfølging av beboerne i ovennevnte gruppe er hjemmetjenesten.( Hjemmetjenesten består av hjemmesykepleie, hjemmehjelp, psykiatri team eller TTPU ) Husleieadministrasjon Teknisk kontor / Rådmann har ansvar for budsjett, regnskap og husleieberegning for de kommunale boligene. Dette gjelder også opprettelse av leiekontrakter etter at pleie- og omsorgsleder (når det gjelder omsorgsboliger) og rådmannen (når det gjelder andre boliger) har tildelt bolig. Teknisk kontor gir melding til kommunekassa om inn og utflytting og kommunekassa står for fakturering og innkreving av husleie Eiendomsforvaltning Rådmannen har ansvar for kjøp og salg av kommunale boliger, etter at nødvendige politiske vedtak er fattet av kommunestyret. Teknisk kontor planlegger og gjennomfører nybygging og administrerer eiendomsregistret. Uteseksjonen har ansvaret for vedlikehold av boligene. Vaktmestertjenesten utføres av uteseksjonen og tar seg av huseierens ansvar i henhold til husleieloven DET PRIVATE LEIEMARKEDET Selv i en så liten kommune som Kvænangen er det et behov for private utleieboliger. Behovet vil selvsagt variere etter hvor det er arbeid å få og hvilke leiemuligheter det er i kommunen. Det er få private hus i kommunen som er bygd med tanke på utleie. Utleieprisen på leiligheter varierer mellom 30 og 45 kr. pr. m2 inkl. off. avgifter, avhengig av hvor i kommunen disse befinner seg. I tillegg kommer vanligvis strøm. Det er ingen private entreprenører som har bygd utleieboliger i kommunen, unntatt til næringsformål. 14

15 En stor boligreserve er tomme boliger rundt om i kommunen, og ferie/fritidsboliger. En foreløpig kartlegging i området fra Rakkenes i Sørstraumen, og opp til Fylkesgrensen til Finnmark viser følgende: Område antatt ubebodd utleid fritids/feriebolig ikke kjent andre Rakkenes- Undereidet Burfjordområdet- Fylkesgrensen Ytre Kvænangen er ikke undersøkt. Oppgitte tall for undersøkte enheter er usikre med hensyn til kategori. Utfra lokalkunnskap er disse tallene likevel en pekepinn om hvordan forholdene i kommunen er. Tilstanden på boligene er ikke kartlagt, men utfra utseende varierer disse kraftig, alt etter hvor lenge boligene har stått tomme ( forfalt ) til vanlig vedlikeholdt (bebodd ). For å få oversikt over reell boligreserve bør eierne kontaktes direkte, i de tilfeller hvor det er mulig, med et skriv som forklarer hvorfor de får henvendelsen; hva slags planer de har med boligen m.v Kommunenes andel av leieboliger generelt Kommunale boliger PO-boenheter, egne tall pr Kommunale boliger til andre pr TTPU 4 = 70 leiligheter Behovet for kommunale utleieboliger svinger, fra mangel til ledige i perioder. Dette gjelder både for pleie- og omsorgsboliger og andre utleieboliger. Som følge av ønske fra administrasjonen om boliger i reserve til ubesatte stillinger, vil det tidvis stå tomme utleieboliger. I det siste er det kommet signaler om mangel på gjennomgangsboliger til unge, spesielt i Alteidet Jøkelfjord området. Hvis det skulle bli etablert småindustri i kommunen, vil kommunen ha et akutt boligproblem, fordi nåværende reserver av utleieboliger er liten. Tiltak: Delta i nye boligprosjekter sammen med private aktører Kostnad: Sosialtjenestens bruk av det private leiemarkedet Sosialkontoret har ca. 3 5 saker i året der søkere får innvilget økonomisk hjelp etter lov om sosiale tjenester til depositum men da primært i kommunale leiligheter. Sosialtjenesten bruker en del tid/ressurser på boligformidling, men merker vel helst problemet når det oppstår akutte kriser som gjør folk husløse. Det kan være i 15

16 forbindelse med samlivsbrudd, konflikter etc., og da kan det være vanskelig å finne et botilbud. Sosialkontoret disponerer ingen egne boliger, folk må søke på ordinær måte, men kontoret kan bistå med å skrive sosialrapport og be om at folk prioriteres ut fra den situasjonen de er i og lignende. Det er svært vanskelig for vanskeligstilte å kunne gjøre bruk av det private leiemarkedet. Private utleiere velger selv hvem de vil leie ut til, og da vil de som er vanskeligstilt ofte ikke komme i betraktning. Hvor stor andel av sosialhjelpsbudsjettet som går til dekking av boutgifter kan variere fra ca %. Rådmannen har til enhver tid oversikt over ledig kapasitet på det kommunale boligmarkedet, og når sosialkontoret tar kontakt på vegne av noen som er i bolignød, så forsøker rådmannen å finne løsninger, slik at spesielt de som er i akutt krise får hjelp i en overgangsperiode inntil mer permanent bolig kan finnes. Likevel ser vi at boligbehovet i perioder er større enn det som i dag finnes av boliger, både kommunalt og privat. 8 ØKONOMISKE VIRKEMIDLER 8.1. Kommunens benyttelse av personrettede virkemidler Hvilke ordninger saksbehandles i kommunen? Av midler fra Husbanken forvalter kommunen: Etableringslån, etablerings- og utbedringstilskudd Ordninger som kommunen ikke saksbehandler selv blir lite benyttet av kommunen. Kommunale støtteordninger er tilskudd til boligbygging utenfor boligfelt med inntil kr pr. tomt; tilskudd gis med hhv. 1/3 til vei, vann og kloakk. Reduksjonen er tilsvarende hvis en el. flere av disse utelates. Tomteprisene er i dag ca. 1/3 av de reelle tomtekostnader, slik at kommunen subsidierer disse kraftig Funksjonalitet Nåværende system fungerer brukbart, men er antakelig ikke så godt kjent blant kommunens innbyggere. Kommunen informerer først og fremst gjennom publikums besøk hos Lånekonsulenten, Teknisk kontor og Sosialkontoret. Gjennom kommuneavisa Kvænangsbudstikka publiseres også tidsfrister for søknader, nyheter m.m. 16

17 Tilskuddsmidler til etablering har vært og er noe lavt, slik at det har vært forholdsvis små beløp som har blitt den enkelte søker til del, noe som er lite tilfredsstillende, sett i sammen heng med toppfinansiering til for eksempel kjøp av brukt bolig. Saksbehandlingen for de enkelte ordningene har vært utført av forskjellige instanser, slik at mulighetene for feil, mangelfull og til dels motstridende informasjon absolutt har vært til stede. Både Sosialkontoret, Tekn. kontor, Lånekonsulent og Rådmannen har vært saksbehandlere. Vedtakene blir dessuten fattet av politikere. Etter har utlån (unntatt sosiallån/bostøttemidler) stort sett vært ivaretatt av lånekonsulent. Av grupper som skiller seg ut i søker massen på kommunalt etableringslån er gruppen ungdom under etablering. (HB statistikk tab.8) den største. Nest største gruppen er økonomisk vanskeligstilte og deretter fysisk utviklingshemmede. Prioriterte grupper i kommunen til lån og tilskudd er ungdom under etablering, eldre og uføre, i den grad det har vært noen prioriteringer. Grupper som faller utenfor kan være søkere med for høy husstandsinntekt, sosialklientell som ikke har betalingsevne eller søkere som ikke har jobb. Når det gjelder klagebehandling vises det alltid i vedtak fra Formannskap til klageadgang; Forvaltningsloven 27 tredje og fjerde ledd. Klagenemnd i kommunen er Formannskap. Siste klageinstans i kommunen er Kommunestyret. Bostøtte og boligtilskudd til utbedring er ordninger som administreres av Sosialkontoret. Det er i stor grad Husbankens retningslinjer som blir lagt til grunn for utdeling av disse tilskuddsordningene. Boligtilskuddet (til utbedring/tilpasning av bolig) som har vært fordelt har vært på kr årlig de siste år. (Av dette går 20% til avsetning på Tapsfond). Dette tilskuddet gis i all hovedsak til eldre. Søknadene behandles en gang i året. Boligtilskudd til etablering ytes til vanskeligstilte og unge som toppfinansiering. På grunn av størrelsen på årlig tildelingsbeløp; kr ( 20% av dette til avsetning på tapsfond ) så blir det ikke så meget på hver søker. Utviklingen viser at etterspørselen etter disse midlene er mye større enn det som er tilgjengelig. 8.2 Organisering Søknader om lån/tilskudd (HB) saksbehandles i den rekkefølge de mottas av Lånekonsulenten. Vedtaksbehandling foretas i Formannskapet. De har møte minimum 1 gang i måneden. Når det gjelder utbedringstilskudd, er tildelingen 1 gang i året, i juni måned. Utbedringstilskudd, sammen med søknad om bostøtte, behandles av Sosialkontoret. Delegerte saker/søknader behandles fortløpende etter hvor de er stilet. I tillegg er det søknader som vedtas administrativt, men som saksbehandles på de enkelte fagkontor. 17

18 Det er utarbeidet retningslinjer for tildeling i alle organer. Når det gjelder Husbanksaker, så følger kommunen stort sett Husbankens retningslinjer. Vedtatt i Kommunestyret , sak nr. 5/94. Nye retningslinjer er utarbeidet, men ikke behandlet i Kommunestyret. Husbankens regelverk fungerer tilfredsstillende i Kvænangen Kommune. Vedtaksmyndighet i vanlige søknader om HB-lån/tilskudd har Formannskapet, som består av 5 politikere. Søknad om bostøtte og utbedringstilskudd vedtas av Sosialkontoret. Administrative vedtak blir behandlet av rådmann/ordfører. Kommunestyret er ankeinstans i alle kommunale låne/tilskuddssaker. Denne behandlingsformen vil enkelte ganger forlenge saksbehandlingstida for søknader om lån/tilskudd (m.h.t. møtevirksomheten). 8.3 Informasjon, kjennskap, opplæring og oppdatering De personrettede ordningene er nok lite kjent, uten at dette er undersøkt spesifikt. Praksis har vært at publikum møter opp på kommunehuset for å få hjelp til ulike nødvendige gjøremål. Kommunen har i liten grad gått ut blant folk med informasjon om organiseringen på kommunehuset. Det er samarbeid mellom teknisk kontor, rådmannen, sosialkontoret, lånekonsulent og næringsavdeling. i de saker der det er naturlig. Men det er ikke etablert noe fast samarbeid. Hjemmehjelp, hjemmesykepleie, ergoterapeut får ingen spesiell opplæring/oppdatering om de ulike ordninger, men leder for pleie- og omsorg informerer alle som flytter inn i omsorgsboliger om muligheten for å søke om bostøtte Økonomisk rådgivning Økonomisk rådgiving ytes av Næringsavdelingen, Sosialkontoret, Teknisk kontor og kommunekassa ved behov. Administrasjonen har ansvar for økonomisk rådgivning i forbindelse med refinansiering. Det gis ingen obligatorisk økonomisk rådgiving ved tildeling av lån/refinansiering, men bare etter behov, og der søkerne selv ønsker det. 18

19 9 OPPFØLGING AV VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIG- MARKEDET 9.1. Oppfølging av kommunale leietakere Ved pleie- og omsorgsavdelingen følges alle opp av hjemmetjenesten. Det er ingen oppfølging av leietakerne i de vanlige kommunale boligene. Generelle rutiner ved inngåelse av leiekontrakt: Leilighetene vises. Leietaker informeres da muntlig om muligheter for bostøtte, hva slags hjelp som kan mottas osv. dersom de ikke er i "systemet" fra før. Leietaker mottar også brev om praktiske ting som husleie, hva som inngår i den osv. Det er kun hjemmetjenesten og plo.leder som muntlig følger opp leietakere etter innflytting. Dette gjelder omsorgsboliger Gargo, sosialboliger og TTPU Klager Alle henvendelser vedrørende klager skal gå til Rådmannen Samarbeid og informasjon overfor nærmiljøet Kommunen driver pr. i dag ikke aktiv informasjon om sitt arbeid med å bosette vanskeligstilte på boligmarkedet, men det er planlagt å legge informasjon ut på internett kommunens hjemmeside. Kommunen har ikke etablert et fast samarbeid med borettslag/sameier evt. boligbyggelag, men aktuelle mulighet for samarbeid vurderes. 10 GENERELLE FORHOLD 10.1 Eksisterende og nye tiltak Gargo Sykehjem skal være ferdig utbygd sommeren 2002, med 18 rom fordelt på 3 fløyer. Gjeldende regulering til boligformål i forhold til kommunens behov er god. Kommunen har 4 felt som er tilrettelagt gjenom regulering, også med vann, veg og kloakk. Disse er Burfjord Syd og Øst, Sætra Boligfelt og Alteidet boligfelt. Mulighetene er til stede for ut- og ombygging i kommunen. Evt. opprettelse av eldreboliger utenfor Burfjord bør sees i sammenheng med Handlingsplan for eldreomsorgen

20 Kommunens tomte- og utbyggingspolitikk Det er teknisk sektor som saksbehandler og tildeler tomt. Kommunen har solgt tomter i alle områder i kommunen til subsidiert pris. Kommunen gir tilskudd til boligbygging utenfor kommunale boligfelt. Dette er en politisk beslutning som er gjort for å stimulere til spredt boligbygging. Ut fra politikernes forutsetninger for dette må det sies å ha vært til dels vellykket. Kommunen har ikke praktisert utbyggingsavtaler, og har ikke samarbeidet med boligbyggelag/private utbyggere. Kommunen har ikke anbefalt boligtilskudd til etablering til private utbyggere. Kommunen hadde i 2001 satt av kr til å stimulere private utbyggere til å bygge utleieboliger, uten at midlene ble brukt. Kontroll ved tilvising av bolig: De som vil ha tomt i et av de regulerte områdene får tomt. Denne tomta disponerer de i 2 år. Dersom de ikke har begynt på bygget innen denne tid tilfaller tomta kommunen BELIGGENHET KOMMUNALE BOLIGER 10%-regelen: Kommunen har ikke praksisert denne (private aktører som eier inntil 10% av omsorgsboliger og lignende). Beliggenheten for leilighetene i Burfjord er i hovedsak sentralisert rundt butikker, kommunehus og skolen. Leilighetene i Kjækan, Sørstraumen og Reinfjord er konsentrert om skolene, da disse i hovedsak er bygget for lærerene ved disse skolene. 11 TILTAK Forslag til tiltak: 1. Fortsatt tomtesubsidiering 2. Avsette midler og ressurser til oppsøkende virksomhet blant eldre/uføre med hensyn til rådgivning og veiledning for at disse gruppene skal kunne bo lengst mulig i eget hus 3. Mer effektiv utnyttelse av etableringslån: grensen for lån oppheves 4. Lage en boligoversikt over private boliger som er aktuelle for kjøp/leie 5. Det bør vurderes om det skal tilrettelegges for privat utbygging av boliger 6. Utbygging av utleie/private boliger på steder i kommunen hvor det er behov 20

21 12 Oppfølging 1 Det bør lages en lettfattelig tomteoversikt over både nye og gamle boligfelt med ledige tomter. Disse, sammen med data over disse, bør være tilgjengelig for flest mulig. Ansvar: Teknisk kontor Kostnad: program, innlegging: Avsette nødvendige midler til oppsøkende virksomhet blant eldre/uføre som trenger veiledning og hjelp. Organisere nøkkelpersoner til dette. Ansvar: Rådmann Kostnad: tabell 2,3 og Nye Retningslinjer for kommunalt etableringslån tas til politisk behandling snarest. Synliggjøre nåværende og forventede behov for boligmidler. Ansvar: Rådmann / Lånekonsulent 4 Lage en oppdatert oversikt over private boliger som er egnet for kjøp/leie. Kontakte eiere. Ansvar: Lånekonsulent / Teknisk kontor Kostnad: arbeid, transport Privat utbygging: Kontakte aktuelle aktører i regionen. Bruke Husbankens kompetanse. Ansvar: Teknisk kontor Kostnad: arbeid, møter Utbygging av utleie/private boliger: Formål: Sikre bosetting og sikre arbeidskraft. Ansvar: Teknisk kontor / Administrasjonen Kostnad: Boliger: Burfjord 10, Badderen 2, Alteidet 2, Jøkelfjord 4 Tomter, vei, vann, kloakk, prosjektering Totale tiltakskostnader kr Prosjektmidler Husbanken Tilskuddsmidler Lån Egenkapital 21

22 22