BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR SKJERVØY KOMMUNE

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR SKJERVØY KOMMUNE Vedtatt av SKJERVØY kommunestyre den

2 Innhold: 1 Innledning 4 2 Sammendrag og konklusjon 5 3 Mål Mål for planen Målgrupper 7 4 Situasjonsbeskrivelse Befolkning og bosetting Befolkningsframskriving Kommunale utleieboliger Boligbygging i Skjervøy kommune Prisnivå på nye og brukte boliger 8 5 Oversikt over boligbehov og virkemidler Prosjektrettede virkemidler Personrettede virkemidler Kartlegging Definisjoner Kartleggingsskjemaet 10 6 Befolknings- og boforhold Innsamlede data Flyktninger 13 7 Antall og funksjon Husleieforhold/kontraktformer Omsorgsbolig Generelle utleieboliger Malenaveien og Skoleveien Oppfølging ved tildeling Kontrakter og husleie Organisering av boligforvaltningen Boligtildeling Husleieadministrasjon Eiendomsforvaltning Det private leiemarkedet Sosialtjenestens bruk av det private leiemarkedet 16 8 Økonomiske virkemidler Kommunens benyttelse av personrettede virkemidler Startlån Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd til tilpassning Prosjekteringstilskudd Bostøtte Hvilke ordninger saksbehandles i kommunen? 19 2

3 8.3 Funksjonalitet Organisering Informasjon, kjennskap, opplæring og oppdatering Økonomisk rådgivning 20 9 Oppfølging av vanskeligstilte på boligmarkedet Oppfølging av kommunale leietakere Klager Samarbeid og informasjon Generelle forhold Kommunens tomte- og utbyggingspolitikk Beliggenhet kommunale boliger 21 Vedlegg I Handlingsplan 22 Referanseliste 23 3

4 1 INNLEDNING I Stortingsmelding 49, 98-99, om boligetablering for unge og vanskeligstilte ble kommunene oppfordret til å lage en tverrsektoriell boligsosial handlingsplan. Målet med en boligsosial handlingsplan er å gi: mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene større effektivitet ved å samordne ressursene økt kunnskap om boligbehovet i kommunen økt kunnskap om statlige virkemidler bedre utnyttelse av kommunens boligmasse en mer målrettet og effektiv bruk av virkemidler Saken ble tatt opp hos den politiske ledelsen, og rådmannen fikk en arbeidsordre om å starte arbeidet. Det ble valgt styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Styringsgruppa har vært Formannskapet. Styringsgruppa hadde ansvar for at det ble satt av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift ble sikret og at mål og føringer for prosjektet ble ivaretatt. Styringsgruppa ble ledet av rådmannen. Prosjektgruppa har bestått av: Astrid Robertsen, Beate Jakobsen, Jon Ole Andreassen (politisk oppnevnt), Ragna Stakland, Ragnhild Steien Henriksen og Øystein Solstad. I tillegg har Wenche Waage Johansen bidratt. Prosjektgruppa Prosjektgruppa har utført det praktiske arbeidet med planen: registreringer, kartlegginger og gjennomgått kommunens organisering av boligoppgaver. Arbeidet skal ende opp med en oversikt over dagens situasjon og framtidige behov, og konkrete tiltak for videre behandling. Referansegruppa har bestått av: Representanter fra Eldrerådet, Grendeutvalg, Handikapforening, Ungdomsråd, Næringslivet og andre det har vært naturlig å trekke med i arbeidet. Alle har vært invitert til å delta i møter underveis, samt å bidra med råd og innspill i prosessen. 4

5 Planens virkeområde og gyldighet Boligsosial handlingsplan er en kommunal delplan. Planen må innarbeides som en del av kommuneplanen, både i forhold til arealer, økonomi og strategi. Planen rulleres etter samme prinsipp som kommuneplaner generelt. (en gang per valgperiode). 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Overordna mål for norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere egna bolig i godt og trygt bomiljø. Kommunens og sosialtjenestens oppgaver og ansvarsområder er regulert i Lov om sosiale tjenester (Sosialtjenesteloven). 3-4 sier at Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Det skal legges vekt på boliger med særlig tilpassing og med hjelpeog vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 4-5 sier at sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv. Under arbeidet med boligsosial handlingsplan for Skjervøy kommune, har det kommet fram at den største gruppa vanskeligstilte på boligmarkedet, er enslige. Mange har økonomiske problemer og forholdsvis mange har behov for en fysisk tilpasset bolig. Dette gjelder først og fremst funksjonshemmede barn, og eldre som har behov for mer lettvinte boliger. I hovedsak er det behov for rimelige, lettstelte leiligheter, som ikke trenger å være så store. Noen av de som er registrert enslige, vil likevel kunne ha behov for noe større leiligheter, fordi de har omsorg for barn i perioder. Kommunens boligpolitikk bør ta høyde for å bygge boliger tilpassa denne brukergruppa. Det er også behov for boliger til rusmiddelmisbrukere der de får oppfølging og noe tilrettelegging fra hjelpeapparatet. Det kan synes ugunstig å ha de som ruser seg og de som er blitt rusfrie i samme bomiljø. Alternativ bolig til de som er kommet tilbake fra et behandlingsopplegg synes som det beste opplegget. Dette kan også være en motivasjonsfaktor for å fullføre en behandling. Også denne gruppen vil nyte godt av at kommunen satser på boligbygging for enslig vanskeligstilte. St.Hanshaugen For å imøtekomme behovet for boliger til flyktninger, bør vi ha boliger av varierende størrelser. Fortrinnsvis store eller små boenheter retta mot store familier eller enslige. 5

6 Det er ønskelig at boligene ligger så nært sentrum og aktivitetstilbudene som mulig. Dette for å få til en bedre integrering i det norske samfunnet. Leieprisene bør være rimelige. Et økt antall små leiligheter vil også bidra til et bedre tilbud til enslige flyktninger. Kommunen bør vurdere å få tilgang til større leiligheter eller eneboliger, med tanke på bosetting av familier. Dette må ses i sammenheng med Rapport om framtidig boligforvaltning. De funksjonshemmede barna, som er registrert i kartlegginga, vil få et mye bedre tilbud når de nye avlastningsboligene på Mikalsensjorda står ferdige. Mange eldre vil også få tilgang til mer lettvinte leiligheter, når Naustet er ferdigstilt. Med tanke på at det blir stadig flere eldre, bør det vurderes å legge til rette for en større konkurransesituasjon for denne målgruppa. Dette med tanke på tilbud og etterspørsel. Nye omsorgsboliger Mikalsenjorda Når det gjelder ledige arealer til boligbygging, er det knapphet på sentrumsnære areal. Kommunen bør foreløpig ikke tildele Prestegårdsjorda til private utbyggere, men søke å beholde det siste ledige arealet i sentrum. Dette begrunnes i hovedsak med et mulig framtidig sentrumsnært arealbehov. For å gjøre det enklere for våre kunder, i å få svar på boligspørsmål, foreslår gruppa at det opprettes et sentralt boligkontor. Her vil våre kunder kunne få svar på alle henvendelser vedrørende boligspørsmål. Plangruppa foreslår dette utredet mer inngående med tanke på den praktiske gjennomføringen. Jfr. også den nye arbeids- og velferdsforvaltningen, hvor stat og kommune søker å skape gode løsninger for felles brukere. 6

7 3 MÅL På vei til egen bolig er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, foreslått i St.meld.nr 23 ( ) Om boligpolitikken. Stortinget sluttet seg til meldingen 14.juni Regjeringens mål er at alle skal bo godt og trygt. Dette gjelder også de som trenger bistand og tilrettelegging for å skaffe seg en bolig og å holde på den. Skjervøy kommune har som mål at: Alle skal så langt som mulig få bo i godt og sikkert bomiljø i egna bolig. Etablering i kommunen skal ikke oppleves som vanskelig. Malenaveien Mål for planen Planen skal være et verktøy for en god kommunal boligforvaltning og et hjelpemiddel for å nå de politiske mål man setter seg. Planen skal vise en situasjonsbeskrivelse, utførte vurderinger, konstatere endringer og tiltak med en oppfølgingsplan. 3.2 Målgrupper Hovedmålgruppene i planen er eldre og uføre, unge under etablering og vanskeligstilte på boligmarkedet. De sistnevnte kan defineres som personer som i mangel av økonomiske ressurser, med fysiske eller sosialmedisinske problemer, ikke har mulighet til å skaffe eller bli boende i egen bolig. 7

8 4 SITUASJONSBESKRIVELSE 4.1 Befolkning og bosetting Per var det 3003 innbyggere i Skjervøy kommune.ca 2400 av disse er bosatt på tettstedet Skjervøy. Siden 1998 har folketallet vært nokså stabilt. Lavest i perioden var i 1999 med 2914 innbyggere, og høyest i 2003 med 3021 innbyggere ( Andelen av barn og unge 0-17 år, var 25,7 % i 2004, i fylket for øvrig var denne andelen 24.0 %, mens det i landet for øvrig var 23,6 %. Andel eldre, 80 år og eldre, var i Skjervøy kommune 3,9 % i 2004, mot 3,9 % i fylket, og 4,6 % i landet for øvrig. 80 % er bosatt i tettbygde strøk, og befolkningen per km 2 er 6,4. For landet er befolkningen per km 2 14,1, og i Troms fylke 5,9. 65 % av innbyggerne i Troms bor i tettbygde strøk, mens for landet er det 77 %. 4.2 Befolkningsframskriving Framskriving av folkemengde per 1.1. etter alternativ MMMM 1, tyder på at folketallet i Skjervøy kommune vil øke jevnt framover mot Aldersgruppa år vil øke både blant kvinner og menn (33,7 % økning for menn, 7,2 % økning for kvinner). Blant menn vil det også være en økning i aldersgruppa år (+15,7 %), og 70 år og eldre (75 % økning). Det vil være en nedgang i aldersgruppa år (-20,4 %). For kvinner vil aldersgruppa år øke (+9,8 %), samt (+33,3 %) og 70-79(+55,5 %). Det vil være en nedgang i aldersgruppa år (-18,3) og år (-14,3 %). I de andre gruppene vil det være forholdsvis små endringer både blant kvinner og menn ( Det må poengteres at dette er etter SSB s framskrivingsmodeller. En vekst eller nedgang er også avhengig av andre forhold, som eksempelvis tilgang til arbeid osv. Spillemannsdalen 1 Alternative MMMM står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. 8

9 4.3 Kommunale utleieboliger Per har kommunen104 boliger på Skjervøy og 8 i Arnøyhamn. I tillegg eier Skjervøy boligselskap 24 boliger på Skjervøy. Arnøy boligselskap har 6 boliger i Årviksand, som kommunen disponerer for utleie. 4.4 Boligbygging i Skjervøy kommune Hustype Fullf Fullf Fullf Fullf Fullf Fullf Fullf Fullf Fullf Fullf Boliger i alt Enebolig Rekkehus o.l Tabell 4.1: Fullførte boliger i Skjervøy kommune ( 4.5 Prisnivå på nye og brukte boliger Et nytt hus på Skjervøy som er m 2, koster mellom 8500 og kr/m 2. Tomteprisene er rimelige. 1 mål stor tomt koster mellom 150 og kr. Dette inkluderer tilgang til vann, vei og kloakk. Prisen pr. råtomt var kr. 25,-/ m 2. Når det gjelder brukte hus har det de siste åra vært en god del eldre hus til salgs, noe som har ført til forholdsvis lavt prisnivå på brukte boliger. Generelt kan man si at prisnivået på brukte hus varierer mellom 5000 og kr/m 2, avhengig av plassering, alder på bolig, og hvordan arbeidsmarkedet i kommunen er. 5 OVERSIKT OVER BOLIGBEHOV OG VIRKEMIDLER En bolig er ett eller flere rom for en eller flere personer. Leilighet og hybel er en spesifisering av begrepet bolig. Med boligtilbud forstås en bolig som kan eies eller leies med leiekontrakt som faller under husleielovens bestemmelser. Boligene kan være fysisk tilrettelagt, kommunal eller privat og/eller selveie. Virkemidler som kommunen kan bruke for å gjennomføre sin boligpolitikk er personrettede og prosjektrettede virkemidler. 5.1 Prosjektrettede virkemidler Dette er virkemidler som kommunen i sitt arbeid kan benytte for å gjennomføre sin boligpolitikk. Virkemidlene benyttes primært i forhold til mer langsiktig planlegging, og kan være: Juridiske virkemidler o Kommuneplanen o Kommunedelplaner o Reguleringsplaner o Bebyggelsesplaner 9

10 o Utbyggingsavtaler o Boretts- og sameielovene Tomte- og bygningsressurser o Tomter o Andre bygg med boligpotensial o Gjeldene regulering o Pågående boligprosjekter i kommunen Sosiale tiltak o Bomiljøtjeneste o Beboermedvirkning o Områdeplan Økonomiske virkemidler o Husbankens låne- og tilskuddsordninger o Kommunale tilskuddsordninger o Eksterne finansinstitusjoner 5.2 Personrettede virkemidler Dette er virkemidler som er rettet direkte mot bruker, for at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg i og bli boende i bolig. I planen kartlegges og vurderes virkemidlene, slik at bruken målrettes og utnyttes bedre. De personrettede virkemidlene kan deles i to hovedkategorier: Virkemidler for etablering i bolig: o kommunal utleiebolig o privat utleiebolig o økonomiske virkemidler til kjøp av bolig Virkemidler for å bli boende i bolig: o booppfølging/botrening o økonomiske virkemidler til utbedring og/eller refinansiering av bolig Målrettet bruk av virkemidlene vil kunne bidra til bedre egnet boligmasse i kommunen, som er tilpasset de lokale behov bedre bomiljøer bedre ivaretakelse av boligsosiale behov i kommunens planlegging innspill til endringer av rutiner og regelverk (statlige og kommunale). 5.3 Kartlegging Ved å kartlegge boligsituasjon i vår kommune, skal det være lettere å planlegge langsiktig og å gjennomføre en god boligpolitikk. Formålet er også å få en bedre utnyttelse av og oversikt over statlige og kommunale virkemidler. 10

11 For å kartlegge boligbehov i kommunen har vi brukt statistisk materiale fra Statistisk Sentral Byrå (SSB), Husbanken (HB) og data fra egne arkiv og tidligere planer. I tillegg er det foretatt en fysisk kartlegging av vanskeligstilte. Kartleggingen er godkjent av Datatilsynet. Demografiske forhold blir sett i sammenheng med utviklingsmuligheter i kommunen, den kommunale organisering av utleieboliger, det private leiemarked og prisnivå på boliger. Videre sees det på organisering innad på kommunehuset, informasjon og kommunikasjon mot og med publikum. 5.4 Definisjoner Som definisjon av vanskeligstilte på boligmarkedet er det tre indikasjoner som er avgjørende: - At en bor svært dårlig. Det innebærer at en ikke har bolig eller snart vil miste bolig. Det kan også være at boligen er uegnet (ikke tilpassa bevegelseshemma, belasta bomiljø, for liten/stor). - At egne muligheter for å skaffe bolig er små. Dette innebærer at inntekt og formue er for lave til å etablere seg, og/eller at en har spesielle behov som gjør etablering vanskelig. Slike problemer kan være diskriminering. - At egne muligheter vil være vedvarende små, og/eller at det er barn eller en funksjonshemmet i husstanden. 5.5 Kartleggingsskjemaet Kartleggingen tar for seg husstander med utilfredsstillende boforhold. Med dette menes boforhold som er kategorisert i forhold til skjemaet. Dette er grupper som er: 1. uten egen /leid bolig 2. leieforhold som kan opphøre 3. uegnet bolig 4. store bistands- og oppfølgingsbehov Målgruppene er presisert som: økonomisk vanskeligstilt, rusmisbruker, sosial vanskeligstilt, annen funksjonshemning. 6 BEFOLKNINGS- OG BOFORHOLD 6.1 Innsamlede data For at kommunen skal kunne danne seg et bilde av boligbehov, har prosjektgruppa foretatt en kartlegging blant brukere av kommunens tjenestesteder. Av kommunens samlede husstander er ca. 4 % undersøkt i denne kartleggingen. Registreringen omfatter de som har vært i kontakt med sosialkontoret, teknisk etat, flyktningkontoret, pleie- og omsorgsavdelingen og kommunekassa. Registrerte personer er de som hadde ett behov per Det er overveiende sannsynlig at det finnes personer med boligproblemer som ikke er med i registreringen. I forhold til kartleggingen er det mulige feilkilder, f.eks. feiltolkede opplysninger fra de impliserte instanser, feil i registreringsmaterialet, feil av operatør ved innlegging av data 11

12 og feil bruk av statistikk og statistikkmateriale. Det er i undersøkelsen brukt informasjon som er tilgjengelig for tjenesteyterne, samt egne anslag fra etatene. Antall husstander Alder Totalt Husstandstype Enslig med barn Enslig kvinne Enslig mann Par med barn Annet 5 5 Totalt Tabell 6.1: Antall husstander etter alder og type husstand. Fra tabell 6.1 ser vi at den største gruppa vanskeligstilte på boligmarkedet i Skjervøy kommune er enslige menn i alderen 20 til 49 år, og enslige kvinner mellom 50 og 66 år, og Til sammen utgjør gruppen enslig kvinne og enslig mann over halvparten av husstandene med et boligbehov. Antall husstander Målgruppe 1. kjennetegn Boligsituasjon Har bolig: Leier privat kortsiktig. Har bolig: Leier privat langsiktig. Har bolig: Leier kommunalt.. Har bolig: Eier egen bolig. Har bolig: Bor hos foresatte. Uten bolig: Innkvartert privat. Uten bolig: Midlertidig innkvartert. Ikke oppgitt. Totalt. Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet Rusmiddelbruker Sosialt vanskeligstilt 3 3 Annen funksjonshemming Totalt Tabell 6.2: Antall husstander etter målgrupper og nåværende bosituasjon. Tabell 6.2 sier noe om hva som kjennetegner de vanskeligstilte på boligmarkedet. Her ser vi at økonomisk vanskeligstilt utgjør den største gruppen, mens gruppene fysisk funksjonshemmet og annen funksjonshemming til sammen utgjør nesten halvparten av husstandene. Ser vi på gruppen fysisk funksjonshemmet ser vi at alle er plassert under Har bolig: bor hos foresatte. Dette er i hovedsak funksjonshemmede barn, som vil få et tilbud når avlastningsboligene på Mikalsensjorda er ferdigstilt. St.Hanshaugen 12

13 Antall husstander Boligsituasjon Uegnet bolig Trangbodd Manglende tilgjengelighet Uforutsigbart leieforhold Mangler eget bad/wc Dårlig standard/ tilstand Ikke tilpasset bev.hemming For høye boutgifter Miljøbelastet Totalt Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier privat langsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos forestatte Uten bolig: Midlertidig 1 1 innkvartert Ikke oppgitt 1 1 Totalt Tabell 6.3: Husstander med uegnet bolig etter boligsituasjon og boligproblem. Tabell 6.3 beskriver hovedårsaken til at nåværende bolig er uegnet. Husstander som har uegnet bolig fordi den ikke er tilpasset bevegelseshemmede utgjør den største gruppa. Uforutsigbart leieforhold, og for høye boutgifter er også to dominerende grupper. Uforutsigbart leieforhold omfatter i hovedsak de som leier privat kortsiktig, samt noen som bor hos foresatte, men der det er usikkert hvor lenge dette er en løsning. En gruppe som også må tas hensyn til, er de som har uegnet bolig fordi den er miljøbelastet. Dette gjelder først og fremst personer med rusproblemer, som i dag bor i et rusbelastet miljø, og trenger å få et annet botilbud og nærmiljø. Antall husstander Målgruppe 1. kjennetegn Tiltak hovedgruppe Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig m/ oppfølging fra hjelpeapparatet Leid bolig/ oppfølging Fysisk tilpassing og oppfølging fra hjelpeapparatet Oppfølging fra hjelpeapparatet Totalt Økonomisk vanskeligstilte Fysisk funksjonshemmet Rusmiddelmisbruker 6 6 Sosialt vanskeligstilt 3 3 Annen funksjonshemming Totalt Tabell 6.4: Antall husstander etter målgruppe og anbefalte tiltak. Ser en på tabell 6.4 og anbefalte tiltak, er det tydelig at det er størst behov for rimelige, ordinære boliger. Det trengs også boliger med noe oppfølging fra hjelpeapparatet, dette gjelder særlig rusmiddelbrukere. Funksjonshemmede barn, og eldre som bor i tungvinte hus, har behov for fysisk tilpassede boliger med noe oppfølging. I tabell 6.5 kommer det fram at et fåtall (4)vil ha behov for tilsyn/kontakt flere ganger per uke. Flertallet vil klare seg med praktisk hjelp/ miljøtiltak 1-5 timer per uke, mens noen vil ha behov for tilsyn/kontakt opptil 1 gang per uke. 13

14 Antall husstander Målgruppe 1. kjennetegn Omfang av oppfølging Tilsyn/ Tilsyn/ kontakt kontakt opptil flere 1 gang ganger per uke per uke Tilsyn/ kontakt daglig Praktisk hjelp/ miljøtiltak 1-5 timer per uke Ikke aktuelt Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet Rusmiddelmisbruker 6 6 Sosialt vanskeligstilt 3 3 Annen funksjonshemming Totalt Tabell 6.5: Antall husstander etter målgruppe og omfang av oppfølgingsbehov. Oppsummering: Den største gruppen med et boligbehov/som er vanskeligstilte på boligmarkedet, er enslige. Mange er økonomisk vanskeligstilte, og forholdsvis mange har behov for en fysisk tilpasset bolig (dette gjelder først og fremst funksjonshemmede barn, og eldre som har behov for mer lettvint bolig). Totalt Det er, med andre ord, behov for rimelige, lettstelte leiligheter, som ikke trenger å være så store. Noen av de som er registrert som enslige, kan ha omsorg for barn i perioder (ikke hovedomsorg), og vil derfor ha behov for leiligheter som er store nok til at samvær med barna ikke blir vanskelig. SS,veien Som tidligere nevnt, vil de funksjonshemmede barna som er registrert her få et tilbud når de nye avlastningsboligene står ferdige. Mange eldre vil få en lettvint leilighet når Naustet er klart til innflytting. Når det gjelder rusmiddelmisbrukere har de behov for bolig der de får oppfølging og noe tilrettelegging fra hjelpeapparatet. Hovedproblemet for denne gruppen er bomiljøet. Tilbudet i dag har vært leiligheter på St. Hans-haugen og i S.S.veien. Det er ønskelig å ha et annet boligtilbud til de som returnerer etter å ha fullført et behandlingsopplegg. 14

15 6.2 Flyktninger Skjervøy kommune har over en periode på fem år hatt mellom 20 og 50 registrert bosatte flyktninger. Vedtak om bosetting ligger på ca. 10 per år. Det bosettingstallet en til enhver tid kan forvente i en kommune på vår størrelse, er mellom 30 og 40. Spørsmålet om vi skal bosette flyktninger, vil henge nøye sammen med kapasiteten på boligmarkedet, flyktningstrømmen til Norge og UDI sin bosettingspolitikk. I 2002 sto nye boliger for vanskeligstilte ferdige i Hollendervika, og flyktninger var den primære målgruppen. Flyktningkontoret disponerer fire av disse leilighetene. Kommunen ønsker ikke gettodannelser og prøver å bosette flyktningene spredt i kommunen. Erfaringsmessig er det imidlertid av stor betydning for integreringsprosessen, samt det å mestre dagliglivet i det nordnorske klimaet, at boligene ligger så nært sentrum og aktivitetstilbudene som mulig. Slik utviklingen i flyktningstrømmen til Norge er nå, ser det ut til at behovet for flyktningboliger i årene fremover primært vil være retta mot enslige unge menn uten familier, men vi kan også få overføringsflyktninger direkte fra flyktningleirer i utlandet. Overføringsflyktninger er som regel familier i varierende størrelser, men ikke sjelden er det snakk om store familier som krever boliger av en viss størrelse, noe som kan være vanskelig å finne i kommunen. Enslige menn som blir bosatt fra mottak trenger små, rimelige boliger. 7 ANTALL OG FUNKSJON Totalt disponerer kommunen 142 utleieleiligheter, på Skjervøy og Arnøy. Helse og sosialetaten har tildelingsrett til omsorgsleilighetene på Helsesenteret (10), i Skoleveien (17), i Malenaveien (11), Røde Kors boligene (8), Arnøyhamn Eldrebolig (6) og Strandveien (Prix-bygget) (11). I tillegg kommer kommunens tildelingsrett til leilighetene på Naustet. I løpet av 2004 var det totalt 73 søkere på kommunale boliger. Det var 39 tildelinger og 13 fikk avslag. Årsak til avslag er som oftest at det ikke er ledige boliger eller ikke egnede boliger for søker(e). Det tilbys bolig til søker dersom noe er ledig og egnet for vedkommende. Har vedkommende bolig, men ønsker å bytte, tilbys dette dersom det er noe ledig og ikke andre søkere med større behov. Boligstandarden er jevnt over brukbar. Mange av boligene er bygd de siste 20 åra, og de eldre boligene blir fortløpende pusset opp. Bevilgningene til vedlikehold er likevel for lave. I dag bruker Skjervøy kommune kr/m 2 per bolig per år, mens behovet er 60 kr/m 2 per bolig per år. De lave bevilgningene fører til at kun det aller nødvendigste av vedlikehold kan gjennomføres. Imidlertid har plangruppen et godt håp om at bevilgningene til vedlikehold vil øke i tiden som kommer. 15

16 7.1. Husleieforhold / kontraktsformer Omsorgsbolig For disse boligene er kriteriene at beboerne ikke kan bo hjemme i egen bolig. Årsaken kan være av fysisk eller psykisk karakter. Beboerne trenger oppfølging daglig eller ukentlig av helsepersonell. Enkelte av disse leilighetene blir også leiet ut til generell utleievirksomhet, ingen kriterier er knyttet til disse Generelle utleieboliger Disse skal fortrinnsvis leies ut til kommunalt ansatte. Ellers er det ingen spesielle kriterier for boligene, og kommunen bruker disse til alle målgrupper Malenaveien og Skoleveien Boligene i Malenaveien ble bygget under HVPU-reformen og skulle tilrettelegges for psykisk utviklingshemmede. Kriteriene for å få tildelt leilighet her er at personen har en diagnose. Boligene kan ikke brukes til generell utleievirksomhet.. Leilighetene i Skoleveien er et resultat av kravet om å ta hjem pasienter som er ferdigbehandla i psykiatrien, men som også trenger en god del oppfølging. Disse boligene skal heller ikke brukes til andre enn målgruppa. Skoleveien Oppfølging ved tildeling I omsorgsboligene, Malenaveien og Skoleveien blir beboerne fulgt opp etter behov. Andre leietakere i de generelle utleieboligene som har behov/trenger oppfølging får dette dersom beboeren(e) gir tillatelse til dette Kontrakter og husleie Leieforholdene bestemmes etter husleielov av 1999, med 3 mnd gjensidig oppsigelse. Noen få (for tiden 3) har botid, de fyller ikke kriteriene for å få tildelt bolig, men bor midlertidig fordi det var ledig bolig. Det ble fastsatt ny pris i boenhetene på 52 kr/m 2 fra

17 Kommunen har 17 leiligheter (Malenaveien og Skoleveien 2) som kan komme inn under 11.1 (behov knyttet til selve bosituasjonen som er avgjørende). Det er vanskelig å anslå hvor mange av beboerne i de kommunale boligene som kan nyttiggjøre seg lån- og tilskudd fra Husbanken, da dette ikke er undersøkt. Bostøtten er behovsprøvd og varierer fra husstand til husstand. 7.2 Organisering av boligforvaltningen Boligtildeling Veiledning til målgrupper som søker bolig gis av involverte parter. Et utvalg bestående av lege, aktuell avdelingsleder, og helse- og sosialsjef tildeler omsorgsboliger. Husleienemnda, bestående av rådmann, helse- og sosialsjef, kultur- og undervisningssjef og sekretær (fra Teknisk etat) tildeler de øvrige boligene Husleieadministrasjon Teknisk etat har ansvar for budsjett, regnskap og husleieberegning for de kommunale boligene. Dette gjelder også opprettelse av leiekontrakter etter at pleie- og omsorgsleder (når det gjelder omsorgsboliger) og husleienemnda (når det gjelder andre boliger) har tildelt bolig. Teknisk etat gir melding til kommunekassa om inn og utflytting for de kommunale boligene og kommunekassa står for fakturering og innkreving av husleie. Skjervøy kommunes boligselskap har egen administrasjon for fakturering og innkreving av husleie Eiendomsforvaltning Rådmannen og teknisk etat har ansvar for kjøp og salg av kommunale boliger, etter at nødvendige politiske vedtak er fattet av kommunestyret. Teknisk etat planlegger og gjennomfører nybygging og administrerer eiendomsregistret. Vaktmesterteamet og renholderene, som er underlagt teknisk etat, har ansvaret for vedlikehold av boligene Det private leiemarkedet Det er få private hus i kommunen som er bygd med tanke på utleie. Det er særlig behov for små til mellomstore leiligheter (1-2 soverom). Det er også stor etterspørsel etter hybler for elever ved Skjervøy videregående skole. På de kommunale boligene er det fast m 2 pris (52 kr/m 2 ), mens prisen på det private leiemarkedet varierer mellom 40 og 60 kr/m 2, ut fra standard og beliggenhet. 17

18 7.3.1 Sosialtjenestens bruk av det private leiemarkedet Sosialkontoret har ca. 3 5 saker i året der søkere får innvilget økonomisk hjelp etter lov om sosiale tjenester til depositum men da primært i kommunale leiligheter. Sosialtjenesten bruker en del tid og ressurser på boligformidling, men merker vel helst problemet når det oppstår akutte kriser som gjør folk husløse. Det kan være i forbindelse med samlivsbrudd, konflikter etc., og da kan det være vanskelig å finne et botilbud. Sosialkontoret disponerer ingen egne boliger, folk må søke på ordinær måte, men kontoret kan bistå med å skrive sosialrapport og be om at folk prioriteres ut fra den situasjonen de er i og lignende. Det er svært vanskelig for vanskeligstilte å kunne gjøre bruk av det private leiemarkedet. Private utleiere velger selv hvem de vil leie ut til, og da vil de som er vanskeligstilt ofte ikke komme i betraktning. Av det totale sosialhjelpsregnskapet på 2,3 mill (2004), er 1,1 mill brukt til dekking av boutgifter. Husutleienemnda har til enhver tid oversikt over ledig kapasitet på det kommunale boligmarkedet, og når sosialkontoret tar kontakt på vegne av noen som er i bolignød, så forsøker husutleienemnda å finne løsninger, slik at spesielt de som er i akutt krise får hjelp i en overgangsperiode inntil mer permanent bolig kan finnes. Likevel ser vi at boligbehovet i perioder er større enn det som i dag finnes av boliger, både kommunalt og privat. 8 ØKONOMISKE VIRKEMIDLER 8.1. Kommunens benyttelse av personrettede virkemidler Skjervøy kommune har følgende økonomiske virkemidler til rådighet: Startlån Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd til tilpasning Prosjekteringstilskudd Bostøtte Startlån Startlånet skal gå til personer som har problemer med å etablere seg i egen bolig og til vanskeligstilte som har behov for å kunne bli boende i boligen. I Skjervøy kommune kan alle førstegangsetablerere få startlån. Ved kjøp gis det inntil kr ,-, og til oppføring av eget bygg kr ,-. I særskilte tilfeller kan det ytes større lån til personer i de prioriterte gruppene. Tildeling av startlån saksbehandles av låneutvalget (rådmann, sosial leder økonomisjef og sekretær). 18

19 8.1.2 Boligtilskudd til etablering Dette tilskuddet kan gis sammen med startlånet. Det er imidlertid strenge kriterier for å få tilskuddet. Kravene innebærer bl.a. at søker har en økonomisk vanskelig situasjon av varig karakter. Tilskuddet annonseres og saksbehandles av sosialtjenesten, og fordeles fortløpende så lenge det er midler Boligtilskudd til tilpassning Tilskuddet kan bidra til at enkeltpersoner får en godt tilpasset ny eller brukt bolig. Tilskuddet kan gis til husstander der minst et medlem av husstanden er funksjonshemmet, over 60 år, eller sosialt vanskeligstilt. Tilskuddet kan dekke godkjente kostnader inntil kr ,- per bolig. Kommunen får små overføringer fra Husbanken, og det må legges strenge prioriteringer for tildeling. Sosialtjenesten annonserer og saksbehandler tilskuddet, som tildeles 1 gang i året Prosjekteringstilskudd Eldre og funksjonshemmede som har behov for spesiell tilpasning av boligen kan få tilskudd fra Husbanken til å dekke inntil 15 timers arkitektbistand til prosjektering. Teknisk etat bistår så langt som mulig Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk ordning som administreres av Husbanken og kommunen. Formålet er å bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe eller bli boende i en god bolig. Bostøtten er behovsprøvd, og det stilles bestemte krav til både husstanden og boligen. Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en bolig, og beholde denne. Bostøtten skal gå til dekking av løpende boutgifter for den enkelte. For å kunne motta bostøtte stilles det krav til husstanden og boligen. Målgruppen for ordningen er husstander med eldre over 65 år, barnefamilier, flyktninger på introduksjonsstønad, personer som har visse typer ytelser fra folketrygden eller er langtidsmottakere av sosialhjelp. Det stilles som hovedregel krav til boligen om at den må være over 40 m 2, ha eget kjøkken, soverom, oppholdsrom og bad samt egen adkomst. Videre stilles det krav til finansieringen, men dette kravet er det lempet på for en rekke grupper. Fra 2005 er arealkravet for barnefamilier m.fl. fjernet, og man hever dekkingsprosenten i kommunalt disponerte boliger fra 70 til 80 % av godkjente boutgifter. For bostøtteordningen er det en egen saksbehandler på sosialtjenesten (20 %). Som tabell 8.1 viser, har tallet på husstander med bostøtte i Skjervøy kommune variert mellom 111 og 128, fra 1997 til Per 1000 innbyggere er tallet på husstander med 19

20 bostøtte omkring 40, dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet (23-25) og fylkesgjennomsnitt (27-29), mens det er omtrent på samme nivå som i nabokommunene Kvænangen og Nordreisa. Når det gjelder støttebeløp per innbygger ligger Skjervøy også her over både lands- og fylkesgjennomsnitt, og også noe over beløpene for Nordreisa og Kvænangen. Antall innbyggere Antall husstander m/bostøtte Gj.snittlig Støttebeløp Samlet støttebeløp i 1000 kr Antall husstander m/bostøtte per 1000 innbyggere Støttebeløp per innbygger Hele landet , , , , , , , , Troms , , , , , , , , Skjervøy , , , , , , , , Kvænangen , , , , , , , , Nordreisa , , , , , , , , Tabell 8.1: Bostøttemottakere tredje termin ( 20

21 8.2 Hvilke ordninger saksbehandles i kommunen? Av midler fra Husbanken forvalter kommunen: Startlån, etablerings- og utbedringstilskudd Ordninger som kommunen ikke saksbehandler selv blir lite benyttet av kommunen. 8.3 Funksjonalitet Nåværende system fungerer brukbart. Kommunen informerer gjennom publikums besøk hos Lånekonsulenten, Teknisk etat og Sosialkontoret. De ulike ordningene annonserer 1 gang i året, og på nettsidene til kommunen. Alle 1. gangsetablerere som søker, får startlån. I enkelte tilfeller gis startlån også ved reetablering. Tilskudd til etablering gis til økonomisk eller sosialt vanskeligstilte. Tilskudd kan også gis til fysisk funksjonshemmede for tilpassing av boligen. Prioriterte grupper i kommunen til lån og tilskudd er ungdom under etablering, eldre og uføre, i den grad det har vært noen prioriteringer. Grupper som faller utenfor kan være søkere med så lav husstandsinntekt at de ikke kan være i stand til å betjene et startlån. Når det gjelder klagebehandling vises det alltid i vedtak fra Formannskap til klageadgang; Forvaltningsloven 27 tredje og fjerde ledd. Klagenemnd i kommunen er Formannskap. Siste klageinstans i kommunen er Kommunestyret. For startlån er det brukerutvalget som er klageinstans. Bostøtte og boligtilskudd til utbedring er ordninger som administreres av Sosialkontoret. Det er i stor grad Husbankens retningslinjer som blir lagt til grunn for utdeling av disse tilskuddsordningene. Boligtilskuddet til utbedring/tilpasning av bolig som har vært fordelt, har vært på kr årlig de siste år. (Av dette går 20 % til avsetning på Tapsfond). Dette tilskuddet gis i all hovedsak til eldre. Søknadene behandles en gang i året. Boligtilskudd til etablering ytes til vanskeligstilte og unge som toppfinansiering. Årlig tildeling til kommunen varierer, for 2004 var det på kr ,- (20 % av dette til avsetning på tapsfond). Utviklingen viser at etterspørselen etter disse midlene er mye større enn det som er tilgjengelig. 8.4 Organisering Når det gjelder utbedringstilskudd, er tildelingen 1 gang i året, i mai/juni. Utbedringstilskudd, sammen med søknad om bostøtte, behandles av Sosialkontoret. Delegerte saker/søknader behandles fortløpende etter hvor de er stilet. I tillegg er det søknader som vedtas administrativt, men som saksbehandles på de enkelte fagkontor. Det er utarbeidet retningslinjer for tildeling i alle organer. Når det gjelder saker som går til Husbanken, så følger kommunen stort sett Husbankens retningslinjer. Vedtaksmyndighet i vanlige søknader om lån/tilskudd har brukerutvalget, som består av 5 politikere. Søknad om bostøtte saksbehandles av sosialkontoret, mens Husbanken vedtar. Utbedringstilskudd og etableringstilskudd saksbehandles av brukerutvalget og vedtas av Sosialkontoret. Denne behandlingsformen vil enkelte ganger forlenge saksbehandlingstida for søknader om lån/tilskudd (m.h.t. møtevirksomheten). 21

22 8.5 Informasjon, kjennskap, opplæring og oppdatering Det er usikkert om alle kjenner til aktuell informasjon og sine rettigheter, selv om en annonserer og legger info på nettet. Informasjon skjer også gjennom møter. Alle som flytter inn i omsorgsboliger får automatisk informasjon om muligheten for å søke om bostøtte. 8.6 Økonomisk rådgivning Økonomisk rådgiving ytes av Sosialkontoret, Teknisk etat og kommunekassa ved behov. Det gis ingen obligatorisk økonomisk rådgiving ved tildeling av lån/refinansiering, men bare etter behov, og der søkerne selv ønsker det. 9 OPPFØLGING AV VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIG- MARKEDET 9.1. Oppfølging av kommunale leietakere Ved pleie- og omsorgsavdelingen følges alle opp av hjemmetjenesten. Det er ingen oppfølging av leietakerne i de vanlige kommunale boligene. Oppfølging gjøres via henvendelser til Teknisk etat. Generelle rutiner ved inngåelse av leiekontrakt: Leilighetene vises. Leietaker informeres da muntlig om muligheter for bostøtte, hva slags hjelp som kan mottas osv. dersom de ikke er i "systemet" fra før. Leietaker mottar også brev om praktiske ting som husleie, hva som inngår i den osv. Det er kun hjemmetjenesten og plo-leder som muntlig følger opp leietakere etter innflytting. Dette gjelder personer med behov for og som har rett på oppfølging Klager Klager kommer oftest inn til Teknisk etat, som enten behandler klagene, eller sender disse til rette innstans Samarbeid og informasjon Kommunen legger informasjon ut på kommunens hjemmeside på internet. Kommunen har fast samarbeid når det gjelder tildeling og forvaltning av boliger med boligselskap, næringslivet og private utleiere. Det er også et nært samarbeid internt i kommunen. 22

23 10 GENERELLE FORHOLD 10.1 Kommunens tomte- og utbyggingspolitikk Det er teknisk etat som saksbehandler og tildeler tomt. Kommunen har praktisert utbyggingsavtaler, og samarbeidet med private utbyggere. Dette har vært vanskelig i den senere tid fordi private utbyggere ikke ønsker å skrive avtale med kommunen (pga risiko). Av ledige areal er det ferdig regulert 90 tomter i Hollendervika er bygd, men det er fortsatt 60 tomter disponible. Det har vært vanskelig å få private utbyggere til å gjennomføre prosjektet, og kommunen har nå budsjettert byggetrinn 2. Det kom på 30 mill. kr, og skal opp til politisk diskusjon. Øvre del av Verftsveien er også ferdig regulert og tildelt privat utbygger, men arbeidet her er foreløpig ikke igangsatt. Øvre del av Prestegårdsjorda er egna til boliger. Private utbyggere har søkt om å få disponere dette området til å bygge 3 rekkehus med til sammen 18 leiligheter. Kommunen ønsker ikke å gi klarsignal for dette prosjektet før boligsosial handlingsplan foreligger og en har diskutert kommunens eget behov for framtidige tomter. Rådmannen har også tidligere anbefalt overfor planutvalget at Prestegårdsjorda avsettes til tomteareal som i framtiden skal brukes til kommunale boliger. Kommunale tomter disponeres normalt av kjøper i 1 år. Dersom de ikke har begynt på bygget innen denne tid tilfaller tomta kommunen. Når det gjelder tomtepriser hadde kommunen fra 2002 og fram til en aktiv politikk for å få solgt tomter. Tomteprisen var da på kr 9,50,-/m 2. Fra er tomteprisen kr 25/m Beliggenhet kommunale boliger De kommunale boligene er spredt over hele Skjervøy tettsted. I Årviksand og Arnøyhamn ligger de i bygdesentrumet. 23

24 Vedlegg I HANDLINGSPLAN Forslag til tiltak: Etablere boligkontor Øke informasjonen til innbyggerne om offentlige økonomiske støtteordninger (for eksempel ved å sende ut brosjyrer til alle husstander, arrangere åpen dag for å svare på spørsmål og gjøre de ulike ordningene kjent). Skaffe flere egna boliger. Etablere lavkostboliger, i flere størrelser, for utleie og salg. Ettervern/oppfølgingsplan for tidligere rusmisbrukere. Pusse opp eksisterende boligmasse. Ikke tildele Prestegårdsjorda til private utbyggere. 24

25 Referanseliste Boligsosial handlingsplan for Kvænangen kommune Boligsosial handlingsplan for Nordreisa kommune