eldingsblad for Norsk Landbruksrådgiving er 4 - mai 2008 M m um N Fjordane Summerredifullbløming!Foto:RuneVereide,ForsøksringenSognog

Transkript

1 Meldingsblad Nummer 4 for Norsk - mai 2008 Landbruksrådgiving Summerred i full bløming! Foto: Rune Vereide, Forsøksringen Sogn og Fjordane

2 Innhold Leder... 2 Bjarne Kjøs - tanker og meninger etter årsmøtet... 3 Stor aktivitet i økorådgivinga... 4 Ugrasbekjempelse uten kjemi Veksttorget... 6 Motivasjon for økologisk kornproduksjon... 7 Omlegging til økologisk korndyrking - aktuelt som aldri før!... 8 I redaksjonen for Ringnytt: Anders Heen Jon Mjærum Tone Budde Erichsen Christian Brevig Kjersti Berge Anne Kristine Rossebø Frist for innsending av stoff til neste nummer: 15. juni 2008 For spørsmål og innspill, kontakt Anne Kristine Rossebø, tlf Nå er det tid for norske grønnsaker på markedet! (Foto: K. Bysveen) Ringnytt 4/08 1

3 Leder Årets jordbruksforhandlinger og resultat for Norsk Landbruksrådgiving Av Arne Magnus Aasen, styreleder og Anders Heen, direktør, LFR Forventningene forut for årets forhandlinger var store; det i seg selv gjorde forhandlingene vanskelige. Ikke uventet var det stor avstand mellom krav og tilbud, og som kjent, kom avtalepartene fram til et forslag som er sendt på høring. Dersom det, etter ur-avstemmingen, blir et ja til forhandlingsresultatet, ser vi at enkelte produksjoner har fått mer stimulans enn andre. Våre rådgivere vet mer hva rammebetingelsene blir for de ulike produksjonene. Det er sikkert mange som har synspunkter på det som har skjedd; det har også vi. For å beholde vår nøytrale rolle som rådgivingsorganisasjon, skal vi nøye oss med å kommentere det som har direkte med Norsk Landbruksrådgiving å gjøre. Begge partene hadde foreslått at vi skulle få de midlene det var søkt om for å overta ansvaret for teknisk planlegging innen landbruket. Faglagene hadde innstilt på et tillegg på 1 million kroner. Tillegget fikk vi ikke, men vi fikk 0,5 mill. i år og 1,5 mill. i 2009 øremerket dette formålet. Vi fikk også beholde tillegget fra i fjor på 3 mill som delvis var øremerket vårt arbeid med regionalisering i de lokale rådgivingsorganisasjonene. Hva som blir løsninger der vi ikke har store enheter, blir viktig drøftingstema framover. Mange av leserne er sikkert mer opptatt av det som vokser og rører seg i naturen enn resultatet av jordbruksforhandlingene. Vi har hatt både varme og kulde, hvordan blir resultatet, se det vet vi ikke. Er det ikke nettopp denne usikkerheten som gjør det spennende å være bonde og bondens rådgiver? Lykke til med årets vekstsesong! Det er overtagelsen av byggteknisk planlegging som gis mest spalteplass i protokollen for forhandlingene. Avtalepartene er enige i de konklusjoner som utredningen tidligere i år foreslo (tidligere omtalt i Ringnytt). I sluttdokumentet står det at Norsk Landbruksrådgiving skal sørge for at det gjennomføres regionale prosesser i hele landet for å få til fleksible overgangsordninger mellom forsøksringsystemet og fylkesmannen som delvis tilbyr tjenesten i dag. Videre står det at Norsk Landbruksrådgiving må ta ansvar for å involvere andre alternative tilbydere av tilsvarende tjenester regionalt for å finne hensiktsmessige samarbeidsløsninger. Vi har startet med oppgaven: Det var et møte i mars med Tine, Nortura og Felleskjøpet sentralt. Nå i juni vil det bli holdt møter med de aktuelle partene i både Nordland, Troms og Finnmark. Vi skal være klar til å overta ansvaret 1. januar Det som nå blir viktig er å ivareta den kompetansen som ligger hos Fylkesmannen. I hele landet er det mer enn 20 byggplanleggere som er tilsatt hos Fylkesmannen. Disse personene er sikkert spente på hvordan deres framtid blir, både hvem som blir arbeidsgiver og hvor de skal ha kontor. Svarene på dette skal vi få gjennom regionale prosesser. Hadde vi hatt regionale rådgivingsenheter som dekket hele fylket, ville disse vært gode arbeidsgivere for de tekniske planleggerne. Det er imidlertid bare få steder i landet vi har det. Mange er i full sving med årets forsøksfelt. Det er et viktig arbeid som blir utført av dyktige landbruksrådgivere! Foto: Solør-Odal Forsøksring 2 Ringnytt nr. 4/08

4 Årsmøte i LFR, sett fra en årsmøteutsending Av Bjarne Kjøs, styreleder i Hedmark Forsøksring Som styreleder i Hedmark Forsøksring, så er jeg levende opptatt av dens ve og vel. At vi har dyktige rådgivere og en god økonomi, til beste for våre medlemmer. Når jeg reiser på årsmøte i LFR, så er det en blanding av plikt og behov for å se til at vi får de pengene vi skal ha. Utover det kan jeg reise hjem igjen uten noen særlige forpliktelser. Nå vet jeg at jeg er utidig og ufin, men er det ikke slik småkonger er? Årsmøte i LFR samler utrolig mange dyktige og interessante deltagere. De faglige diskusjonene er givende, men jeg savner ringenes forpliktelser overfor sentralleddet. Leder Arne Magnus Aasen gjorde et godt forsøk på ringenes forpliktelser, ved å redusere overføringene til de ringene som ikke følger opp. Imidlertid tror jeg vi må gå enda lengre. Skal vi få en struktur som gir handlekraft, må vi gjøre sentralleddet sterkere. Skal vi få til en bedre struktur på ringene rundt om i landet, så må det legges, ikke bare føringer, men styring av hvordan strukturen skal være. Det ble et navneskifte på årsmøtet uten at jeg klarte å engasjere meg helt. Jeg synes det ble et flott navn og nå gjelder det å ta det i bruk. Norsk Landbruksrådgiving anmoder lokalorganisasjonene om å bruke dette året til å forberede navneskifte. Årsmøte i Norsk Bjarne Kjøs produserer potet og korn i tillegg til slaktekylling. (Foto: privat) Landbruksrådgiving skulle ha pålagt lokallagene å skifte navn. Jeg tror navnedebatten rundt om vil kunne bli lite konstruktiv. I tillegg skal vi ha en strukturdebatt om hvordan ringene skal organiseres i de forskjellige regionene. Jeg er redd vi får en langdryg diskusjon. Nå har jeg survet nok. Jeg synes styret og administrasjonen har gjort et godt stykke arbeid fram til årsmøte for å møte akkurat de utfordringene jeg her trekker fram. Både innlegg i årsmøte og valgene understreker dette. Vi har ingen tid å miste, derfor skulle jeg ønske det gikk fortere. Medlemskapet i Norsk Landbrukssamvirke vil helt sikkert bli til glede og nytte for sentralleddet og oss andre. Imidlertid er det viktig å ha med seg argumentene til de som var skeptiske. Vi skal ha en uavhengig veiledningstjeneste. Den romslige tonen som årsmøteutsendingene viste, både i og utenfor årsmøte, burde gjøre organisasjonen vår moden for større forpliktelser fra ringene til sentralleddet. Det vil gjøre oss sterkere til å møte de oppgavene vi har foran oss. Eksisterende og nye. Takk til styret for det arbeidet som er gjort og jeg har store forventninger til framtida til Norsk Landbruksrådgiving. Ringnytt 4/08 3

5 Stor aktivitet i økologirådgivinga Etterspurnaden etter rågiving innan økologisk landbruk har auka, og for 2008 er det planlagt rekordstor aktivitet innan «Økologisk Veiledningsprosjekt». Av Kjersti Berge, Norsk Landbrukssrådgiving Regjeringa sitt politiske mål er at 15 % av norsk matvareproduksjon og forbruk skal vere økologisk innan Dei siste åra har etterspurnaden etter økologiske produkt auka betydeleg. Marknaden treng økologiske produkt i langt større grad enn det norske produsentar klarer å levere. Sentrale marknadsaktørar som Tine og Bama/Gartnerhallen arbeider målretta for å auka omsetninga av økologiske produkt. Dei ønskjer å møta etterspurnaden med norske økologiske varer så snart som råd for å unngå å tapa marknad i forhold til auka import frå utlandet. Norsk Landbruksrådgiving og forsøksringane er hovudleverandør av veiledning til økologiske produsentar og til produsentar som vurderer økologiske produksjonar. Etterspurnaden etter rådgiving innan økologisk landbruk har auka, og for 2008 er det planlagt rekordstor aktivitet innan «Økologisk Veiledningsprosjekt». På landsbasis skal det etter planen gjennomførast 850 Gratis Førsteråd 100 Rådgjevingsavtalar og 85 Dyrkingsgrupper fordelt på ulike produksjonar. Gratis Førsteråd starta som prosjekt for 10 år sidan, Dyrkingsgrupper og Rådgjevingsavtalar kom som oppføljingstilbod 5 år seinare. Me har fått gode tilbakemeldingar frå oppdragsgjevar, Statens landbruksforvaltning, og signal om at dei forventar at prosjektet utviklar seg i takt med auka behov for økologisk rådgiving. Dette er signal me må ta på alvor. I ei tid med sterk vekst i etterspurnaden frå gardbrukarar er det svært viktig at Norsk Landbruksrådgiving og forsøksringane arbeider målretta med kompetansebygging med omsyn til kvalitet og kvantitet. Økologisk landbruk omfattar mange fagområde og krev i tillegg kjennskap til regelverk og tilskotsordningar som stadig er under utvikling og endring. Gjennom «Økologisk Veiledningsprosjekt» vert det kvart år brukt ressursar både til felles samlingar for prosjektmedarbeidarar og til individuell kompetansebygging. For 2008 prøver me å få til ei hospiteringsordning som skal bidra til at nye rådgivarar innan økologi skal kunna få opplæring gjennom å arbeida saman med erfarne ringleiarar. Etter kvart som forsøksringane slår seg saman er det også muleg å 4 Kjersti Berge, som arbeider med «Økologisk veiledningsprosjekt» og ØkoSau, understreker at det innan økologisk landbruk fins mange utfordringar, men også mange muligheiter! (Foto: Leif Trygve Berge, Forsøksringen Hordaland) legge opp til ei meir effektiv organisering av økologirådgivinga. Det er viktig å stille med fagleg kvalifiserte rådgivarar som har kapasitet til å nå ut til både produsentar som treng Gratis Førsteråd og til produsentar som treng fagleg oppfølging. Innan økologisk landbruk fins det mange utfordringar, men også mange muligheiter! Ein god rådgivar er offensiv i forhold til å sjå kven som sit med muligheiter til å drive økologisk. Det handlar både om ressursar på garden og personlege ressursar. Ein god rådgivar ser kva behov medlemmene har og marknadsfører rådgivingstilboda tydeleg og viser til korleis kvar enkelt produsent kan oppnå resultat ved å bruke forsøksringane. Ringnytt nr. 4/08

6 Grønnsaksringlederne på fagtur til Tyskland 28. og 29. april ugrasbekjempelse uten kjemi Av Gerd Guren, fagkoordinator grønnsaker, Norsk Landbruksrådgiving Ringlederne som arbeider med grønnsaker i Norge gjennomfører hvert år en fagtur for å bli bedre skolert i sin rådgiverrolle. Tema for årets fagsamling ble valgt ut fra de utfordringene norsk grønnsaksnæring nå står overfor med hensyn til kjemiske hjelpemidler i ugraskampen. 12 ringledere, fagkoordinatoren i grønnsaker, Jan Netland fra Bioforsk og Dan Kristensen fra GartneriRådgivningen i Danmark var med. Kress & CO Et naturlig besøkssted var det tyske firmaet Kress & Co utenfor Stuttgart i Tyskland. Kress er kjent for utvikling av utstyr for mekanisk ugrasbekjempelse uten bruk av kjemi. All levering av radrenserne var på bestilling, det var ingen serieproduksjon. Utviklingen av utstyr skjedde i tett samarbeid med grønnsaksdyrkere. Alle radrensere ble lagd slik at de kunne front-, midt- eller bakmonteres. Stephan Wanke ved Kress viste oss først og fremst et nyutviklet system, duoparallellogram, for bruk i sådde kulturer som løk og gulrot på drill. I tillegg så vi mer tradisjonelle radrensersystemer som børsteradrenser, rullestjernehakker og fingerhakker. Vi ble også forklart det nye kamerastyrte Grønnsaksringledere på omvisning på forsøksstasjonen for hagebruk tilknyttet Hohenheim Universitet. Dr. Michael Ernst lengst til venstre. (Foto:Ulrike Naumann, Landbruk Nord) radrensersystemet med lukeorgan som luker mellom plantene. Hvert kamera styrer en sylinder som røsker eller luker mellom kulturplantene ved hjelp av en stang som beveger seg på tvers av raden. Det trengs et kamera pr. planterad, og kameraet skiller kun mellom ugras og kulturplante på grunnlag av størrelse. Systemet kunne derfor bare brukes i plantede vekster. Gårdsbesøk Rådgivertjenesten for økologisk grønnsaksdyrkning (vanlig økologisk og Demeter) og frøfirmaet Rijk Zwaan lokalt hadde lagt opp gårdsbesøkene, og var også med på disse.tre av gårdsbesøkene var hos erfarne økologiske grønnsaksdyrkere. De ønsket helst å bekjempe ugraset på tråd -til frøbladstadiet. Alle tre hadde variert utstyr for ugrasbekjempelse: både brennere, børsteradrensere, fingerhakker og andre mer tradisjonelle skjær. Hvilket tiltak man satt inn, var avhengig av vær, jordart og kultur. I sådde kulturer ble det hos alle brukt termisk bekjempelse mellom såing og oppspiring. Gulrota ble sådd på drill, disse ble kjørt opp på forhånd, og gjerne bearbeidet igjen før såing. Ugraset man ikke klarte å fjerne mekanisk, ble lukt. Diskusjon rundt spiring i gulrot. Gulrota ble dyrket på drill. (Foto: Gerd Guren) forts. neste side Ringnytt 4/08 5

7 Rådgivningstjenesten Matthias Braig arbeidet i en rådgivningsring for økologiske grønnsaksprodusenter (ikke biodynamisk). Ringen han var ansatt i hadde 100 medlemmer. 50 % av utgiftene ble betalt av staten. For å danne en slik ring, måtte det minst være 50 medlemmer pr. rådgiverstilling. De utførte ikke forsøk som ringsystemet i Norge. Rådgivingen ble gitt som 5 infoskriv pr. år, kort info på faks ukentlig i vekstsesongen, en markdag for friland og en for veksthus i sesongen, og 2 dagers seminar i vintersesongen. Infoskrivene ble laget i samarbeid med 20 andre veiledere som var tilkoblet i samme intranett. Medlemmene betalte kontingent i ringen etter areal og hvor intensive kulturene de dyrket. Man kunne også kjøpe en veiledningspakke med intensiv rådgivning. Omtrent 45 medlemmer benyttet seg av denne tjenesten. Hohemheim Universitet og forsøksstasjon for hagebruk Dr. Michael Ernst ved Hohenheim Universitet lagde et spesialseminar for oss med tema ugraskontroll i grønnsaker uten herbicider. Seminaret ga en nyttig gjennomgang av ulike tema som ble diskutert ellers på fagturen. Etterpå viste han oss forsøksaktiviteten på forsøksstasjonen for hagebruk tilknyttet Universitet. Forsøksstasjonen arbeidet blant annet med jorddekke mot ugras, ulikt materiale i tuneller, dyrkningsteknikk, dyrkning i veksthus. Diskusjon rundt ugrasbekjempelse i løk. (Foto: Gerd Guren) Fullstendig referat blir lagt ut på den nye hjemmesiden til Norsk Landbruksrådgiving. Nationens flotte veksttorgrapporter - et resultat av forsøksringenes gode dugnadsinnsats! Av Tone Budde Erichsen, Norsk Landbruksrådgiving Forsøksringene gjør en fantastisk markedsføringsjobb ved å skrive ukerapporter til Veksttorgsidene i Nationen hver fredag gjennom hele vekstsesongen. Rapportene gir en presentasjon av vekstforholda over hele landet og her presenteres sesongens arbeid, utfordringer, gleder og sorger. Hva bonden gjør, hva han bør gjøre i den situasjonen han er i og kommer i, hvordan været både hjelper og ødelegger osv.. Disse rapportene er godt skrevet. Vi har fått tilbakemeldinger på at de representerer interessant stoff for Nationens lesere. Rapportene skrives regionsvis og det er til sammen 8 regioner. Det gjør at vi kan følge med på de forskjellige vekstutfordringer vi til enhver tid har i det langstrakte landet vårt. Skrivingen går på omgang mellom interesserte ringer i den aktuelle regionen. Det gjør at belastningen på den enkelte skribent ikke behøver å bli så stor, men den samlede betydningen som markedsføring av forsøksringene er stor. Dette er et eksempel på hvordan mange forsøksringer, når de går sammen, kan få til en svært god markedsføring av den allsidige kompetansen som finnes i organisasjonssystemet vårt. Vekstrapportene synliggjør både de enkelte forsøksringene og de enkelte medarbeiderne som påtar seg denne oppgaven. Som en takk for denne innsatsen, blir enkeltskribenter trukket ut til et halvt års gratis abonnement på Nationen. I tillegg får Norsk Landbruksådgiving en gratisannonse i Nationen hver måned gjennom vekstsesongen. I annonsen fokuseres det på nytten av et medlemskap i forsøksringen. Annonsen er et flott markedsføringstiltak som vi ellers ikke ville hatt budsjett til å dekke. Norsk Landbruksrådgiving er stolt over deres innsats, og vi ser fram til hver fredag når vi kan bla opp Vekstorg-sidene våre i Nationen! Tusen takk til forsøksringene og skribentene! 6 Ringnytt nr. 4/08

8 Motivasjon for økologisk kornproduksjon Av Randi Berland Frøseth, Bioforsk Økologisk Omlegging til økologisk kornproduksjon går for sakte i forhold til behov for fôrkorn og matkorn. Dette er en situasjon som Norsk Landbruksrådgiving, prosjektet «Fellesløft for norsk økologisk matkorn» og Bioforsk Økologisk sammen vil bedre på gjennom prosjektet «Motivasjon for økologisk kornproduksjon». De siste årene han man opplevd store sprik mellom tilbud og etterspørsel etter økologisk korn. I år vil halvparten av det økologiske fôrkornet være importert, mens det for noen år siden var overproduksjon av økologisk korn på Østlandet. Overproduksjonen skapte pessimisme blant produsentene. Det trengs derfor økt innsats på å motivere til omlegging og økt fokus på dyrkingsmessige muligheter. Ringlederen er alfa og omega for å nå ut til den enkelte gardbruker med kunnskap og informasjon. Mange av tiltakene i prosjektet er derfor retta mot ringledere, slik at en gjennom faglig oppdatering bedre kan selge mulighetene for økologisk produksjon til dagens konvensjonelle produsenter: Fagstoff vil bli gjort lettere tilgjengelig via Norsk Landbruksrådgivings nettbaserte kunnskapsbase (Fagforum korn) og Hospiteringsordning for ringledere Årlige samlinger med vekt på suksessfaktorer og ikkeagronomiske flaskehalser ved omlegging til økologisk kornproduksjon Nyspira kornåker. Foto: Hallingdal Forsøksring Randi Berland Frøseth er prosjektleder for «Motivasjon for økologisk kornproduksjon». (Foto: Bioforsk Økologisk) Til fagblad, aviser og Norsk Landbruksrådgivings medlemsskriv skal det gjennom hele prosjektperioden produseres informasjonsmateriell som kan motivere til økologisk korndyrking. Nye økoprodusenter som satser på kornproduksjon skal kunne få tilbud om kurs gjennom et nytt kursopplegg. De enkelte ringene oppfordres å søke FMLA om midler til demonstrasjonsfelt for å vise både aktuelle vekster og vekstskifte. Prosjektleder Randi Berland Frøseth ved Bioforsk Økologisk understreker viktigheten av dialog med ringledere for å lykkes i dette arbeidet. Det gjelder ikke bare rådgivere innen økologisk landbruk, men også de som har ansvar for konvensjonell korndyrking. Prosjektgruppa ønsker derfor tips om fagstoff som ønskes mer tilgjengeliggjort, hva som finnes av eksisterende kursmaler og til saker som kan brukes som motivasjonsstoff i meldemsblad og tidsskrifter. Det er viktig å koble prosjektet opp mot eksisterende aktivitet i ringene i kornområdene i Trøndelag og Østlandet. Prosjektet er støtta av Statens landbruksforvaltning og vil gå heilt fram til utgangen av Ringnytt 4/08 7

9 Omlegging til økologisk korndyrking - aktuelt som aldri før! av Hans Gaffke, Forsøksringen SørØst Gjør deg uavhengig av stigende gjødselpriser og økende plantevernutgifter Nøkkelen til dette, er å etablere et dyrkingsopplegg som i størst mulig grad baserer seg på gårdens ressursgrunnlag og som legger til rette for en økning av jordas naturlige fruktbarhet. Hva skal til? Ved hjelp av et mer allsidig vekstskifte med minimum 1/3 kløverrik eng i omløp, gjenskapes jordas naturlige fruktbarhet; - organisk materiale akkumuleres og nitrogen bindes ved hjelp av knollbakteriene på kløverrøttene. Praktiske erfaringer viser at toårig eng kan «brødfø» fire år med korn. Siden må det fylles på med to nye engår. Mer allsidige omløp og et lavere nitrogennivå i jorda (mindre tette åkrer og lite nyttbar mat for soppen i kornplantene) reduserer plantevernutfordringene til frøoverførte sykdommer og ugrasregulering. Gode markedsutsikter for økologisk korn Etterspørselen etter økologisk korn øker mye raskere enn produksjonen både nasjonalt og internasjonalt; - ikke minst grunnet økning i økologisk husdyrhold. Tines vedtak om å øke økomelk tillegget fra 60 øre/ liter til 85 øre/ liter fra 1. juli i år, vil sette ytterlige fart på omleggingstakten i husdyrholdet og dermed etterspørselen etter økologisk korn. Hvordan å komme i gang med økologisk korndyrking. Det beregnes en overgangstid på to år (karenstid) på et skifte fra man slutter med bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel til det kan såes en åkervekst som vil bli godkjent som økologisk dyrket. I praksis anbefales det følgende strategi for ensidig drevne korngårder: Det såes et gjenlegg med kløverrik eng i vårkorn, fortrinnsvis havre. Vårkornet kan gjødsles med kunstgjødsel og om man ønsker det sprøytes mot ugras fram til slutten av mai (obs fare for mulig skade i gjenlegg). Enga bør så ligge i to år for å bygge opp jordfruktbarhet. I disse årene kan enga enten høstes eller bare pusses med slåmaskin, halmsnitter. Dersom du begynner med omlegging av et skifte i år, vil det kunne dyrkes økologisk korn i Innmelding i økologi-kontrollorganet Debio er en forutsetning for godkjent omlegging og økologisk produksjon. Årets Jordbruksoppgjør og økologisk kornproduksjon I sluttprotokollen for årets jordbruksoppgjør står det under punkt 9. Økologisk produksjon og forbruk - Økologisk kornproduksjon: Partene er enige om at det er nødvendig å prioritere økologisk kornproduksjon spesielt i årets avtale. Partene er enige om å øke tilskuddssatsen for grønngjødsling med 137 kroner til 500 kroner per dekar. Ved omlegging til kornproduksjon gir grønngjødsling i andre karensår rett til grønngjødslingstilskudd. Partene er videre enige om at det gis arealtilskudd tilsvarende økologisk korn til arealer for krossing av korn. Det er enighet om å bruke inntil 30 mill. kroner til en tidsavgrenset kampanje som annonseres i 2008, for å øke den økologiske kornproduksjonen. Midlene kommer til utbetaling og fordeles mellom årene 2011 og 2012, som et tilskudd på om lag 100 kroner per dekar for alt korn til modning. Tilskuddet kommer som et tillegg til ordinære arealtilskudd til økologisk kornproduksjon. I tilknytning til kampanjen etableres det en forsterket veilednings- og informasjonssatsing med basis i allerede igangværende prosjekter som SLF støtter. Partene er enige om at tilrettelegging for et mer utstrakt samarbeid mellom produsenter med tanke på utveksling av husdyrgjødsel skal prioriteres. Dette vil over tid reduserer behovet for grønngjødsling. Partene er enige om å øke prisnedskrivingstilskuddet til økologisk korn med 20 øre, til en nedskrivingssats på 80 øre. Det innføres også en differensiering av prisnedskrivingssatsene for erter og oljefrø/bønnner, med et tilskudd for økologisk var på hhv 250 og 110 øre pr kg. Norsk Landbruksrådgiving og forsøksringene vil bli direkte involvert i arbeidet med å etablere en forsterket veiledningsog informasjonssatsing. Einar Strand og Anne Kristine Rossebø arbeider sammen med bl.a. Bioforsk Økologisk og FMLA Oslo og Akershus om denne saken. 8 Ringnytt nr. 4/08