Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, april 2008

Transkript

1 Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, april 2008 Tema: Ugraskontroll i grønnsaksvekster uten bruk av kjemiske hjelpemidler Deltakere: Tor H. Viken, Stjørdal & omegn, Ellen Olberg, Hedmark, Mette Feten Graneng, Fosen, Leikny Toften, Tromsø & omegn, Olav Inge Edvardsen, NordVest, Kari Aarekol, Jæren, Astrid Gissinger, Aust-Agder, Fransisco Granados, Vestoppland, Anette Stryken, Lier & omegn, Ulrike Naumann, Landbruk Nord, Torgeir Tajet, GA-FA, Ingrid Myrstad, Sør- Troms, Dan Kristensen, GartneriRådgivningen i Danmark, Jan Netland, Bioforsk, Gerd Guren, fagkoordinator. Tema for årets fagsamling ble valgt ut fra de utfordringene norsk grønnsaksnæring nå står overfor med hensyn til kjemiske hjelpemidler i ugraskampen. Et naturlig besøkssted var det tyske firmaet Kress & Co utenfor Stuttgart som er kjent for utvikling av utstyr for mekanisk ugrasbekjempelse uten bruk av kjemi. I tillegg var det ønskelig å besøke dyrkere i nærheten, noe Herr Schaal fra Rijk Zwaan Tyskland og Matthias Braig fra Beratungdienst Ökologischer Gemüsebau ordnet. Ulrike Naumann (tysk som morsmål) hadde ansvaret for de ulike kontaktene og programmet og var vår utmerkede tolk underveis. Under planleggingen oppsto det mulighet for omvisning og et eget seminar for oss om ugrasbekjempelse i grønnsaker uten kjemi ved Universitetet Hohenheim. Kress & Co På Kress ble vi tatt imot av Stephan Wanke. Han hadde arbeidet i Kress i 10 år, og var ansvarlig for tegning og utvikling av ulike radrensere. Utviklingen av radrenserutstyr foregikk i tett samarbeid med grønnsaksdyrkere. Wanke hadde også ansvar for utlandet. Kress som firma var 20 år gammelt. De produserte de ulike delene andre steder i Tyskland, og noe også i utlandet. De forskjellige maskinene ble satt sammen her i Vaihingen, rett nord for Stuttgart. I tillegg til montering, foregikk også produktutviklingen her. All levering av radrenserne var på bestilling, det var ingen serieproduksjon. Radrenserne ble lagt slik at de kunne front-, midt- eller bakmonteres. Duoparallellogram Wanke viste oss først en radrenser for sådde kulturer som løk og gulrot på drill. Maskinen sto ferdig montert for levering til Østerrike. Hvert element besto av tre enheter (som gikk oppe på drillen): to dybdehjul, to rulleskjær (små) og to L-skjær. L-skjærerne var formet slik at de skar jorda ovenfra og ned. Totalt var maskinen utstyrt med 7 slike elementer, dvs en 7-rader. Prinsippet for radrensing ble kalt duoparallellogram. Dette prinsippet gir svært god dybdekontroll ved at det går et dybdehjul på hver side av såraden oppe på drillen. Radrenseren kunne brukes fra etter oppspiring, dvs når kulturen var ca 2 cm høy. Anbefalt kjørehastighet: 1-2 km/h. Det var påmontert manuell styring. Ifølge Wanke var dette fortsatt foretrukket styringsopplegg framfor kamerastyrte system. Arbeidsbredden pr. element var 40 cm, og hvert element kostet 740 Euro, hele maskinen 8000 Euro (7 elementer + rammer + styreorgan). Systemet duoparallellogram kunne monteres på rammer fra Kress, Schmotzer,

2 Rau og andre. Minste bredde på såraden var 8 cm og minste radavstand 25 cm. I tillegg kunne man montere på flankekniver, som rensket ugraset på sidene på drillen. Duoparallellogram sett forfra (venstre), sett bakfra (midten), påmontert flankekniver til høyre. Alle foto: Gerd Guren Kamerastyrt radrensing Det ble delvis vist prototyp av en radrenser som ved hjelp av kamera kunne arbeide mellom plantene i raden. Det var da nødvendig med et kamera pr. planterad. Hvert kamera styrer en sylinder som røsker eller luker mellom plantene ved hjelp av en stang som beveger seg på tvers av raden. Kamera skiller mellom ugras og kulturplante kun på størrelse og metoden kan derfor kun brukes i plantede vekster. En radius på 2,5-3 cm rundt enkeltplanta blir ikke bearbeidet. Det ble også brukt kamera for å gjenkjenne flere rader for å styre f. eks. 12 m breie stjernehakkeradrensere i sukkerroer eller i gulrot. Man kunne her så en hurtigspirende vekst mellom radene så kameraet hadde noe å styre etter i kulturer som spirte seint. Tradisjonelle radrensere Børsteradrenser. Dette radrenserprinsippet var ikke så populært lenger pga begrenset arbeidsbredde og at det må være tørt ved behandling. Rullestjernehakker. Brukes for å hyppe ned og bygge opp driller. Kress hadde som prinsipp at svarte rullestjernehakker arbeider til høyre og røde til venstre. Fingerhakker. Fingerhakkene ble utviklet for 10 år siden og er det redskapet Kress er mest kjent for i Norge. Selve fingerhakke-elementet består av polyuretan (ulik stivhet) mens det på innsiden av fingerhakkhjulet er stive tender. Fingerhakkene skal kjøres med trykk mot bakken (den fargede delen av fingerhjulet skal bøye seg). De finnes i to størrelser for grønnsaker på friland, arbeidsbredde fra 25 cm og arbeidsbredde fra 40 cm. Fingerhakkene finnes i 2-3 ulike stivhetsgrader, avhengig av jordart og kultur. Ugraset må ha maksimum 4 varige blad, mens hovedkulturen må ha godt rotfeste, eks 10 dg etter planting av kålvekster.

3 Gårdsbesøk hos Albert Burger, Nussdorf Albert Burgers gård var på 440 daa. Driften var økologisk (la om for 20 år siden), og vekstskiftet var: 1. år: korn 2. år gulrot 3. år grønngjødsling 4. år grønngjødsling Halvparten av gården lå til enhver tid i grønngjødsling, og det årlige arealet med gulrot var 80 daa. Av gjødsling ble det tilført litt kompostert hestemøkk. Jordarten var ikke ideell til gulrot, men smaken ble så god at Burger fortsatt ville satse på denne kulturen. Gulrota ble dyrket på drill. På grunn av tung jord (høyt leirinnhold), hadde han begynt å kjøre opp drillene året i forveien. Dette arbeidet startet Burger gjerne sist i august. Etter å ha begynt med dette, hadde Burger fordoblet spiringen. Drillene ble kjørt opp med en spesiell bed/drillformer. Bruk av fres var mindre heldig på hans jord. Det var 90 cm drillavstand. Ofte ble det foretatt ugrasrensking flere ganger i drillene før såing. Denne ugraskjøringen besto av å bearbeide drillen, dvs rive ned og bygge opp. Bed/drillformeren kunne derfor bli brukt 1-3 ganger avhengig av forholdene. I tillegg hadde han to andre maskiner som kunne brukes til å bearbeide drillen før såing. Hvor mange ganger han gjorde dette, varierte etter forholdene det enkelte år. Ulike maskiner for å forme og bearbeide driller til gulrot. Alle foto: Gerd Guren Første hold i 2008 ble sådd i februar. Han brukte Stanhay vakuum-såmaskin med trippelrad på drillen. Det var kun en såskive pr. de tre radene på drillen. Ønsket plantetall var 80 planter pr. løpemeter drill, og det ble sådd 92 frø pr. løpemeter. Etter såing kunne første ugrasrensing skje f. eks. med børsteradrenser når gulrota var 2-3 cm. Gulrota ble skjermet i en 16 cm brei tunell i denne operasjonen. Neste ugrasoperasjon var en rotorharv/fres som arbeidet i 50 cm bredde. Tunellene som skjermet gulrota var da 25 cm breie. Ugraset i planteraden måtte lukes 1-2 ganger. Lukingen tok totalt t/daa, og ble utført av utenlandsk arbeidskraft. Minimumsfaktoren i produksjonen var vann. Han måtte kjøpe vann (til samme pris som i Norge) hvis han ville vanne gulrota. Det var helning på deler av jorda hans. Burger hadde anlagt en fangdam lavest i terrenget for å samle opp jord som eroderte. Denne jorda kjørte han opp på jordet igjen. På grunn av helningen på jordene ønsket han å prøve ut såing av korn på sidene av drillen og i fåra får å holde jorda mer på plass. Såingen ble gjort med en av maskinene som bearbeidet drillen før såing av gulrota.

4 Burger prøvde ut 15 sorter. Nærmere halvparten av disse var å få tak i som økologisk frø. Av de mer kjente nevnte han Napoli, Navarino, Bolero, Maestro. Trippellabb for såing på drill (venstre), børsteradrenser med skjerming til gulrota (midten), fres med skjerming for gulrota (høyre). Alle foto: Gerd Guren Burger hadde ikke problem med gulrotflue, kun i enkelttilfeller nær skog. Bruk av insektsnett eller fiberduk var uaktuelt, riset ble for dårlig for opptak. ph på jorda var ca 7. Eneste skadedyrproblem var kjølmark og en jordfly-art. Det var ikke problem med nematoder. På grunn av jordforholdene oppnådde han kun % avling, salgsavlingen var 3-5 tonn/daa. Gulrota ble lagret til februar, og ble levert som 10 kg vasket vare. Vaskeprosessen kunne være vanskelig på grunn av leire på overflaten av rota. Gulrota ble levert til lokale grossister eller som abonnement. Han oppnådde en pris på cent/kg, omtrent dobbel pris av konvensjonell vare. Venstre bilde: Sådd gulrot til venstre, oppkjørte driller året i forveien i midten og bearbeidet drill til høyre. Høyre bilde: Diskusjon rundt spiring av gulrot. Begge foto: Gerd Guren Gårdsbesøk hos Waldbauer, Eberdingen Waldbauer drev gården sin etter biodynamiske prinsipper. Gården ble lagt om i Åkerarealet var 240 daa, jordarten var brunjord med løss. Driften ga livsgrunnlag for 3 voksne og 2 ansatte. Waldbauer hadde omtrent 1/3 korn, 1/3 grønnsaker og 1/3 grovfor til okser. Det ble gjødslet med 8 kg N pr. daa 2 ganger i omløpet, før eng og før korn. Vekstskiftet var 7. årig: år kløver 4. år løk 5. år gulrot 6. år gulrot 7. år korn

5 Løk Waldbauer dyrket årlig 40 daa løk. 2/3 av arealet ble plantet, mens 1/3 ble sådd. Såavstanden var 3,5 cm. Den sådde løken ble flammet før oppspiring, evt fram til krokstadiet. Ved å plante sparte han timer pr. daa i ugrasarbeid. I plantet løk ble det brukt børsteradrenser. Det ble sådd 8 planter pr. plugg som ble plantet med 25 cm avstand (Checchi & Magli). Ekstrakostnaden ved planting var 160 Euro pr. daa. Ved levering var størrelsesfordelingen: 15 % < 40 mm, 75 % mm og 10 % > 60 mm. Når løken var liten, ble det brukt børsteradrenser, seinere tradisjonelt radrenserutstyr. Sortene i løk var fra Bingenheim (frøfirma spesialisert på dyrking av bio-dynamisk frø) og Bingo. Gulrot Tidligere ble all gulrota levert til juice-produksjon, dette var ikke lønnsomt lenger, slik at 1/3 gikk til juice, 1/3 til barnemat og 1/3 til vanlig levering. For å bli levert som barnemat eller juice, var det bestemte grenser for nitratinnhold (250 mg pr. kg vare). Årlig areal med gulrot var 80 daa. Waldbauer dyrket gulrota på drill. Drillene ble kjørt opp før såing (25 cm høye driller), og striglet ned (til 15 cm høyde) før såing. Han ønsket å strigle når ugraset var på trådstadiet. Etter såing og før gulrota spirte var det aktuelt med flamming. I raden måtte det lukes etter oppspiring. Gulrota blei sådd i en mm brei stripe. Det ble sådd 100 planter pr. løpemeter, og man ønsket spirte planter pr. løpemeter. Radavstanden var 75 cm. Sortene var blant annet Abbel og Bolero. Som Burger, lette han etter nye, aktuelle sorter. Gulrota ble lagret i 5-6 mnd. Waldbauer ga uttrykk for at man ikke trengte så mange spesialmaskiner som Burger hadde for å dyrke gulrot. Drillformer til gulrot (venstre) og flammer (høyre). Foto: Gerd Guren Fangvekster Det ble sådd fangvekster (oljereddikk) på åpen jord fra august til midt i september. Denne kunne pløyes ned fra desember, forbudet mot høstpløying opphører 1. desember hvert år. Gårdsbesøk hos Georg Willmann, Ingersheim Familien begynte å drive biodynamisk jordbruk på 120 daa i området I 1970 startet de i tillegg 200 daa med biodynamisk drift på gården vi besøkte i Ingersheim. Arealet ble brukt slik: 70 daa finere grønnsaker (eks salat), 70 daa grovere grønnsaker (gulrot, beter), 40 daa grovfor til ku og resten grønngjødsling.

6 Willmann hadde interesse av å lage gode livsrom, det ble plantet og stelt vegetasjon rundt jordene. Årsnedbøren var lav (4-600 mm pr. år), og de hadde vanning (egen brønn). Av de finere grønnsaksslag med kort veksttid hadde han i snitt 2,5 kultur pr. år. Pløyedybden var 20 cm, det ble brukt spadeplog for å arbeide inn grønnsaksrester. Spinat ble gjødslet, mens isberg måtte klare seg uten. Willmann var opptatt av å ha god kontroll på ugraset. Før såing ble det harvet flere ganger. Både ved ugrasharving og radrensing påpekte han viktigheten av å utføre behandlingen når ugraset var på trådstadiet. Ved hver behandling mot ugraset ble det valgt metode og utstyr avhengig av vær, jordart og kultur. Av metodene vi så han hadde å velge mellom var: flamming, børsteradrenser, midtmontert radrenserutstyr. Han demonstrerte både radrenserutstyr og flamming for oss. Termisk ugrasbekjempelse ble brukt i ulike kulturer mellom såing og spiring, i løk og purre fram til krokstadiet. Ved solskinn kunne flammeren kjøres fortere. Demonstrasjon av termisk ugrasbekjempelse (venstre), frøproduksjon av baby-leaf (høyre). Foto: Gerd Guren Georg Willmann lagde barrotsplanter ute av kålvekster og løk. Andre kulturer fikk oppal i veksthus. Oppalsjorda besto av 30 % torv, sand og egen kompost. Oppalsjorda til selleri ble dampet for å slippe ugrasproblem. Både kålflue og sommerfugllarver kunne være problem, det ble da i tilfelle brukt fiberduk eller insektsnett. Hvis det var absolutt nødvendig ble BT (Bacillus Thurengiensis) brukt mot sommerfugllarver. I purre kunne minerflua og purremøll forårsake skade. Foruten friland hadde Willmann dyrking både i tunneler og veksthus. I tunellene vokste bl. a. ruccola (høstet på samme plante tre ganger, plantet på svart plast opptil 10 frø pr. potte), grønn knutekål, kruspersille og squash. I veksthus foregikk dyrking av reddik (vårhold), tomat (svart plast med drypp), paprika og agurk ved siden av oppal av blant annet selleri.

7 Dyrking av ruccola i tunell (venstre), oppal av selleri (midten) og dyrking av tomat i hus (høyre). Foto: Gerd Guren Komposten lå i 6-12 mnd før bruk. Innholdet besto av storfegjødsel, jord, grønnsaksavfall og kompostpreparat (bl. a. brennesle, kamille, ryllik, løvetann, vendelrot). Temperaturen kom opp i 60 grader Celsius, og sank etter hvert til 40. Hvis komposten ble liggende i flere år, ble den dampet før bruk. Kompostrankene var dekket med pressenning, og ble vendt 1-2 ganger. I tunellene ble det hvert år tilført kompost før hovedkulturen, på friland hvert 3. år. Mengden var 3-4 tonn pr. daa. Gerhard Eisenkolb fra Demeterveiledningstjensten viste oss jordprofil av ulike vekster sådd for et års siden. Profilene viste hvor dypt røttene kan gå i jorda. Jordprofil av erter, chicori og gulrot på venstre bilde og lucerne og groblad på høyre bilde. Begge foto: Gerd Guren Mattihas Braig, fra Beratungdienst Ökologischer Gemüsebau Matthias Braig arbeidet i en rådgivningsring for økologiske grønnsaksprodusenter (ikke biodynamisk). Ringen han var ansatt i hadde 100 medlemmer. 50 % av utgiftene ble betalt av staten. For å danne en slik ring, måtte det minst være 50 medlemmer pr. rådgiverstilling. De utførte ikke forsøk som ringsystemet i Norge. Rådgivingen ble gitt som 5 infoskriv pr. år, kort info på faks ukentlig i vekstsesongen, en markdag for friland og en for veksthus i sesongen, og 2 dagers seminar i vintersesongen. Infoskrivene ble laget i samarbeid med 20 andre veiledere som var tilkoblet i intranett. Medlemmene betalte kontingent i ringen etter areal og hvor intensive kulturene de dyrket. Man kunne også kjøpe en veiledningspakke med intensiv rådgiving. Omtrent 45 medlemmer benyttet seg av denne tjenesten.

8 Ugraskontoll uten herbicider, seminar med Dr. Michael Ernst, Staatschule für Gartenbau, Stuttgart-Hohenheim På forsøksstasjonen for hagebruk ved universitetet hadde de arbeidet med spørsmålet grønnsaksdyrkning uten bruk av kjemikalier siden 1990 fordi en del konvensjonelle dyrkere ville nærme seg det økologiske dyrkningsmiljøet, dvs det var fokus på integrert produksjon. Dessuten var det ikke mulig å bruke herbicider for hobbydyrkerne. Det skrives ikke referat fra dette i og med alle deltakerne har fått foredraget tilsendt. Noen kommentarer følger herved: Styringssystem Michael Ernst mente at det beste styringssystemet for ugraskontroll var GPS + fotosensor. Ved radrensing etter fotosensor med luking mellom plantene i raden kunne man kjøre i 5-7 km/t. Det måtte da være min. 25 cm mellom plantene i raden. Fotosensoren identifiserte kulturplantene kun ved størrelse, dvs at kulturplanta måtte være større enn ugraset. Maskinen Michael viste bilde av i foredraget var fra Trinkel (se link ). Ved et ultrasonisk system som fulgte radene, må man ha bed eller drill. Det er nødvendig med cm forhøyning for å bruke systemet. Omvisning på forsøksstasjonen for hagebruk tilknyttet universitetet i Hohenheim Dr. Michael Ernst og Martina Schuster (Gartenbaumeisterin) viste oss rundt. Hvilke forsøk som ble gjennomført på stasjonen, ble avgjort på et årlig møte mellom rådgivere, bønder og organisasjoner. Det var et års ventetid for å få utført forsøk. Forsøksstasjonen hadde 180 daa til disposisjon, og gjennomførte flg vekstskifte: 1. og 2. år: korn (for å homogenisere jorda og minske ugraspresset), 3. år: grønnsaker som krevde lite nitrogen, 4. år: korn, 5. år: leguminoser, 6. år: grønnsaker som krevde mye nitrogen. Jorddekke Forsøksstasjonen hadde arbeidet en del med jord-dekke, både plast, maisplast og papir. Deres inntrykk av maisplast, var at den ble brutt ned for fort. De ønsket derfor denne innsatt med mer polyetylen. Med hensyn til papirdekke, hadde de erfaring med at den ble fort nedbrutt der den kom i kontakt med jord, dvs at den lett løsnet i festet. Svære flak kunne derfor komme på avveie hvis jorddekket løsnet, noe som kunne være svært uheldig hvis jordet lå nær en trafikkert vei. Løk, plantet eller direkte sådd Vi ble vist sammenlikning av sådd løk og plantet løk på svart vlies med fiberduk. Hensikten var å få løken tidligere fram og dermed unngå store problem med løkminerflue.

9 Tuneller M. Ernst viste oss en test med ulik dekkemateriale i tunell. Det var første året i utprøving av disse. A: Vanlig PE-plastikk (SunEva) B: F-Clean: Plastikk som slipper UV- strålene gjennom. Plantene ville da ikke strekke seg så mye. Det vil bli høyere dag og lavere nattetemperatur enn den vanlige plast. Ved regnvær var det veldig bråkete å arbeide inne i tunellen, nesten umulig. Plasten så ikke ut til å danne dogg på innsiden, men denne egenskapen tapes etter få år. C: Bobleplast. Her var UV-innstrålingen redusert. I denne tunellen var forskjellene mellom dag- og nattetemperatur minst. Bobleplasten var lett å strekke og var sterk, man kunne gå på tunellen. Bobleplasten ble montert seksjonsvis, dvs bøyle for bøyle. D: Friland. F-Clean til venstre og bobleplast til høyre. Foto: Gerd Guren Ulike maskiner Vi så en prototyp på plantemaskin (for salat) som la plast, perforerte plasten for vanngjennomgang, lagde hull for planter og manuell planting. Termisk ugrasbekjempelse: Det er tidligere brukt propangass. Bruk av biogass var på vei inn. Kostnad Euro pr. daa. Bøyleradrenser fra Kress. Dan fra Danmark hadde sett denne i aksjon, og sa den fungerte veldig bra. Prototyp på plantemaskin (venstre) og bøyleradrenser (høyre). Foto: Gerd Guren

10 Veksthus Forsøksstasjonen hadde 8 veksthus hvor de prøvde ut teknikk, konstruksjon, dyrkningssystemer mm i samarbeid med bøndenes organisasjoner. I et av husene undersøkte de nå på 3. året mikroorganismen FZB24 (Bacillus subtilis var. amyloliquefaciens). Den skulle ha positive effekt på opptak av nitrogen og fosfor og i tillegg hindre sjukdom. Dette ble testet på aubergine. Det var lite virkning første året, noe forskjeller i andre års utprøving. I et annet hus undersøkte de dyrkningsteknikk for jordbær (planteputer + vanndrypp, gjødsling mm), som nå ble mer og mer vanlig å dyrke tidlig vår i hus. Kvaliteten på bæra ble bedre innendørs. Referent: Gerd Guren