Forslag til løsning for en fremtidig organisering og finansiering av de tekniske planleggingstjenestene i landbruket

Transkript

1 Forslag til løsning for en fremtidig organisering og finansiering av de tekniske planleggingstjenestene i landbruket - rapport fra gruppe nedsatt i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2007

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Tidligere vurderinger av de tekniske planleggingstjenestene i landbruket Vurderinger fra Landbrukets Forsøksringer og Fylkesmannen Landbrukets Forsøksringers vurderinger Fylkesmannens vurderinger Gruppens samlede vurderinger Endringer i plan- og bygningsloven - konsekvenser Organiseringen av forsøksringsystemet Spesielle hensyn til de tre nordligste fylkene Etablering av regionale prosesser og tidsaspekt knyttet til innfasing Økonomiske og administrative konsekvenser Gruppens vurdering av fremtidig økonomiske behov Gruppens forslag til en fremtidig modell Valg av modell Innfasing Økonomiske behov Videre oppfølging

3 1. INNLEDNING Med utgangspunkt i St.prp. nr 77 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2007 endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m., ble det nedsatt en gruppe som fikk mandat til å foreslå en enhetlig løsning for å dekke landbrukets behov for teknisk bygningsplanlegging i hele landet. Partene er enige om at det blir nedsatt en ny gruppe bestående av representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Landbrukets Forsøksringer, Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Denne gruppa får, med bakgrunn i konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa ovenfor [se pkt. 1.1], i oppdrag å foreslå en enhetlig løsning for å dekke landbrukets behov for teknisk byggningsplanlegging i hele landet, herunder eventuelt behov for offentlig støtte. Gruppa skal også foreslå en realistisk innfasing av det nye systemet i hele landet. I den sammenheng må det spesielt tas hensyn til de tre nordligste fylkene sine utfordringer på området, blant annet med tanke på hvordan disse fylkene kan fases inn i en ny modell (St.prp. nr 77 ( ): 65). Gruppen har bestått av: Ragnar Mjelde, underdirektør Landbruks- og matdepartementet (leder av gruppen). Wenche Østrem, avdelingsdirektør Landbruks- og matdepartementet. Per-Harald Agerup, næringspolitisk sjef Norges Bondelag. Knut Sjøvoll/Ole Anton Teigen, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Lars-Martin Julseth, landbruksdirektør Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Anders Heen, direktør Landbrukets Forsøksringer. Kjell Bruvoll, spesialrådgiver Innovasjon Norge. Siri Lothe, rådgiver Landbruks- og matdepartementet (sekretær for gruppen). Arbeidsgruppen har gjennomført tre møter. Oslo

4 2. BAKGRUNN I forbindelse med at Fylkesmannen overtok landbruksavdelingene i 1993 ble de tekniske planleggingstjenestene i landbruket skilt ut som egne enheter med resultatansvar hos Fylkesmannen. Ettersom det ikke har vært et fullgodt privat alternativ for denne tjenesten i alle deler av landet, har det av den grunn vært nødvendig at det offentlige gir et visst tilbud innenfor teknisk planlegging. Tjenesten skiller seg vesentlig fra andre oppgaver Fylkesmannen ivaretar både med hensyn til innhold og at det er et konkret krav om inntjening. Flere av embetene har av den grunn stilt spørsmål ved hensiktsmessigheten i at Fylkesmannen skal ivareta en slik oppgave. 2.1 Tidligere vurderinger av de tekniske planleggingstjenestene i landbruket Som en faglig bakgrunn for de forslag som ligger i denne rapporten vises det til rapport fra en tidligere arbeidsgruppe av Vurdering av tekniske planleggingstjenester i landbruket. Denne arbeidsgruppen bestående av representanter fra Fylkesmannen, Innovasjon Norge og Statens landbruksforvaltning ble nedsatt av Landbruks- og matdepartementet for å vurdere dagens behov for tekniske planleggingstjenester i landbruket og kartlegge status i forhold til hvordan tekniske planleggingstjenester blir ivaretatt i fylkesmannsembetene i dag. Den tidligere arbeidsgruppen pekte i sin rapport på at av 18 fylkesmannsembeter tilbyr fremdels 12 embeter teknisk planlegging av landbruksbygg per i dag. Dette utgjør til sammen ca 25 årsverk hos Fylkesmannen. I de fylkene der ordningen er avviklet har private firmaer eller forsøksringer overtatt tjenestene. Den tidligere arbeidsgruppen konkluderte i rapporten med at behovet for tekniske planleggingstjenester for landbruksbygg er stort, og at det fremdeles er behov for en helhetlig prosjekteringsprosess med hensyn til ivaretakelse av byggeskikk og kulturlandskap. En modell der planleggings- og rådgivingsoppgaver, herunder også teknisk bygningsplanlegging utføres av landbrukets egne organisasjoner ble ansett som det optimale. Forsøksringsystemet ble ansett som den organisasjonen som var nærmest til å overta et slikt ansvar. For å sikre et kvalitativt godt tilbud over hele landet og ivaretakelse av viktige samfunnsinteresser ble det sett på som nødvendig at det offentlige stiller med grunnfinansiering og knytter klare betingelser om innhold i tjenestene. Konklusjonen fra den tidligere arbeidsgruppen ligger til grunn for denne gruppens forslag til løsning for de tekniske planleggingstjenestene i landbruket. 3. VURDERINGER FRA LANDBRUKETS FORSØKSRINGER OG FYLKESMANNEN Fylkesmannen ved landbruksavdelingene og Landbrukets Forsøksringer er de to mest sentrale partene i forbindelse med en overgang til en ny løsning for tjenesten. Gruppen 3

5 har derfor bedt de to organisasjonene om å gjøre sine vurderinger i forhold til tilstanden for tjenestene per i dag og kapasitet og behov knyttet til innfasing av et nytt system. 3.1 Landbrukets Forsøksringers vurderinger Landbrukets Forsøksringer vurderer det slik at de som sentralt organ er i stand til å overta ansvaret for tjenestene. På regionalt nivå vil LFR igangsette ulike prosesser for å finne de beste løsningene sammen med de som utfører oppgaven per i dag regionalt, samt sørge for å involvere Tine, Nortura, Felleskjøpet m.fl. i de regionale prosessene. LFR jobber med å etablere større ringer regionalt. LFR peker på at denne prosessen er kommet langt mange steder i landet, noe som gjør at organisasjonen blir bedre rustet til å overta oppgaven. I noen fylker er det imidlertid mange forsøksringer, og det vil derfor ta noe tid å få til større endringer. LFR vurderer det slik at det bør gjennomføres regionale prosesser for å finne de beste løsningene i disse fylkene. I forhold til de nordligste fylkene vurderer LFR det slik at Landbruk Nord 1 vil være i stand til å overta tjenesten i Troms. LFR er innstilt på å få til fleksible overgangsordninger mellom organisasjonen og Fylkesmannen, og vil ta ansvar for å sette i gang gode prosesser regionalt allerede fra Ved overtaking av personell eller ved nytilsetting, vil disse bli plassert i miljø/kontorfellesskap med andre enheter det er naturlig å samarbeide med. For å imøtekomme de kravene som er stilt til ivaretakelse av de tekniske planleggingstjenestene i landbruket vil LFR gjennomføre følgende hovedtiltak; 1. Etablere et økonomisk bærekraftig, landsdekkende tilbud om bygningsteknisk planlegging. 2. Etablere et rådgivningsnettverk hvor alle involverte parter deltar og samarbeider, herunder - Etablere et opplæringstilbud til bønder som planlegger å bygge for å gi de nok kompetanse i byggeprosessen. - Sørge for kunnskapsoppbygging for planleggerne. - Drifte nettsted for teknisk planlegging. - Være pådrivere for å få FoU-aktivitet innen landbruksbygg. - Være et kontaktledd for offentlig og private institusjoner innen landbruksbygg. 3.2 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens vurderinger er kommet fram ved drøftinger og innspill fra landbruksdirektørene i forbindelse med tidligere omtalte rapport av , og dels 1 Landbruk Nord er en sammenslutning av de fleste forsøksringene i Troms og de fleste avløserlagene i Troms og noen enkeltmedlemmer i Finnmark. 4

6 ved at Fylkesmannens medlem i arbeidsgruppa har konsultert sine kolleger hos Fylkesmennene i arbeidet høsten Fylkesmannen mener det fortsatt er stort behov for tilgang på tekniske planleggingstjenester til landbruket i hele landet. For å sikre høy kompetanse i planleggingstjenestene bør det videreføres og utvikles et nettverk mellom planleggerne. Spesialkompetanse bør sikres for brukere i hele landet gjennom et slikt nettverk. Fylkesmannens vurderinger av tjenestene per i dag og framtidige planer, viser at det er stor variasjon i dagens organisering fra fylke til fylke. De fleste av fylkesmannsembetene har bygd ned eller bygger ned tjenestene og ønsker å tilpasse seg og samarbeide om ny løsning som blir vedtatt. Fylkesmannen mener det er en god løsning at ansvaret for de tekniske planleggingstjenestene overtas av Landbrukets Forsøksringer som sentralt organ, og at regionale forsøksringer får ansvaret for å tilby planleggingstjenester på kort eller lang sikt. Det bør gjennomføres regionale prosesser i samarbeid med fylkesmennene for å sikre at tilbudet av planleggingstjenester blir optimalt i alle deler av landet. Private tilbydere i markedet som Tine, Nortura og Felleskjøpet m.fl. bør involveres i de regionale prosessene for å avklare hva slags tilbud som bør opprettholdes av disse, og eventuelt hva som bør overtas av LFR. I de regionale prosessene bør det også avklares med Fylkesmannen om og eventuelt hvor mange planleggere som kan overføres til forsøksringsystemet. Det er viktig at de ansattes rettigheter blir godt ivaretatt ved eventuell overføring til LFR. Det bør være fleksible overgangsordninger, men ansvaret bør overføres til LFR fra et bestemt tidspunkt i hele landet. Fylkesmannen peker videre på at enkelte fylker ikke har en god nok sammenslutning av forsøksringer som kan overta tjenestene per i dag, særskilt i forbindelse med enkelte av de nordligste fylkene. Fylkesmannen vurderer det slik at Landbruk Nord er et aktuelt alternativ til det offentlige i Troms fylke, men ikke tilstrekkelig for Nordland og Finnmark, der lange reiseavstander og flere små forsøksringer gjør det mindre aktuelt at lokale forsøksringer overtar. Her kan det være fornuftig å vurdere samlokalisering i landbruksavdelingene hos Fylkesmannen. Eventuelle avtaler mellom LFR og Fylkesmannen om samlokalisering med landbruksavdelingene bør kunne inngås for kortere eller lenger sikt. 4. GRUPPENS SAMLEDE VURDERINGER Med bakgrunn i mandatet og vurderingene nevnt ovenfor, må det tas stilling til en rekke overordnede problemstillinger knyttet til tjenesten og innfasingen av den. For å gi en helhetlig overordnet vurdering knyttet til innfasing av et nytt system er det nødvendig å ta hensyn til Plan- og bygningsloven, organiseringen av forsøksringsystemet og de nordligste fylkenes utfordringer på området. Det er også nødvendig å ta hensyn til etablering av regionale prosesser, tidsaspektet for innfasingen, samt ivaretakelse av hensyn til arbeidsmiljøloven og forholdet til de ansattes organisasjoner. 5

7 4.1 Endringer i plan- og bygningsloven - konsekvenser Etter dagens ordning er det meldeplikt for bygging av landbruksbygg, men ikke søknadsplikt etter 93 i Plan- og bygningsloven. Dette innebærer at kommunen ikke er pålagt å føre kontroll med planlegging og bygging av landbruksbygg. Bygninger som er offentlig finansierte skal imidlertid sluttgodkjennes av kommunen. I utformingen av ny Plan- og bygningslov (PBL) ligger det an til at det blir søknadsplikt for landbruksbygg, men med visse unntak for mindre byggeprosjekt. Endringer i PBL, med søknadsplikt for landbruksbygg vil medføre at det er kommunene som vil være kontrollmyndighet på området og sluttgodkjenner landbruksbyggene. En slik endring vil øke behovet for en velutbygd teknisk planleggingstjeneste. Gruppen foreslår derfor løsninger på en fremtidig organisering av de tekniske planleggingstjenestene i landbruket ut fra de nevnte planlagte endringene i PBL. 4.2 Organiseringen av forsøksringsystemet Forsøksringene er private rådgivningsorganisasjoner i landbruket som er styrt av medlemmene. Forsøksringene er i hovedsak finansiert av bøndene selv, men de mottar også støtte fra statlig hold, og i noen grad også kommunene. Det er 68 forsøksringer i landet, og de har til sammen ca medlemmer. Landbrukets Forsøksringer (LFR) er en interesse- og serviceorganisasjon for alle landets lokale ringer. LFR inngår medlemskap og avtaler på vegne av ringene, fordeler det statlige tilskuddet til ringene og sørger for drift og koordinering av større prosjekter som utføres i ringene. I LFR er det tilsatt 8 medarbeidere pluss 5 fagkoordinatorer som er plassert i relevante fagmiljøer rundt i landet. I rapporten fra den tidligere arbeidsgruppen av blir forsøksringsystemets noe løse organisering pekt på som en svakhet, der hver enkelt forsøksring drives og eies lokalt. Det kan derfor synes komplisert å samordne ringene om å tilby tjenesten over hele landet. Også Fylkesmannens og LFRs vurderinger viser at det store antallet ringer i enkelte fylker kan utgjøre et problem i forhold til regional organiseringsform og tidsperspektivet knyttet til innfasing av tjenesten. Gruppen legger til grunn at de omstruktureringene LFR skisserer i sine vurderinger løser de organisasjonsmessige utfordringene på sikt (jf. pkt 2.1). Gruppen forutsetter videre at LFR i problematiske regioner selv tar ansvar for tjenesten og arbeidsgiveransvaret for de som overføres fra FM (jf. pkt 3.5) inntil organiseringen av ringsystemet er bygd opp på en slik måte at ringene har tilstrekkelig faglig, økonomisk og organisatorisk tyngde til å kunne utføre oppdraget på en tilfredsstillende måte i hele landet. 4.3 Spesielle hensyn til de tre nordligste fylkene I gruppens mandat knyttet til å foreslå en realistisk innfasing av det nye systemet i hele landet, skal det spesielt tas hensyn til de tre nordligste fylkene sine utfordringer på området. I de tre nordligste fylkene er det store avstander og mange små forsøksringer. 6

8 Særlig stiller Fylkesmannen seg tvilende til muligheten til å få til et godt tilbud gjennom forsøksringene i Nordland og Finnmark. I Troms vurderer LFR det slik at Landbruk Nord vil være i stand til å ta oppgaven. Som tidligere nevnt i rapporten vil LFR igangsette ulike prosesser knyttet til innfasing regionalt. Gruppen mener at det er spesielt viktig at det gjennomføres gode regionale prosesser i de tre nordligste fylkene for å imøtekomme disse fylkene sine utfordringer på området. I Nordland og Finnmark med store avstander og små ringer, kan det bli aktuelt at planleggerne blir tilsatt i LFR sentralt i samlokalisering med FM. Gruppen mener det av den grunn også er behov for at det blir tilført ekstra midler til disse fylkene til å kunne bygge opp og ivareta tjenestene. 4.4 Etablering av regionale prosesser og tidsaspekt knyttet til innfasing Den tidligere arbeidsgruppens rapport peker på at det må påregnes en viss overgangsperiode, der Fylkesmannens fagfolk på området må være behjelpelige med å overføre erfaringer og kunnskap for å medvirke til kompetansebygging i forsøksringene. Det kan også være aktuelt å overføre utstyr og låne deler av arkivmaterialet hos Fylkesmannen. Som tidligere nevnt er LFR innstilt på å få til fleksible overgangsordninger mellom organisasjonen og Fylkesmannen, og vil ta ansvar for å sette i gang gode regionale prosesser. Gruppen mener at det bør utarbeides regionale planer for innfasing av tjenesten som konkretiserer både de aktuelle regionale problemstillingene og tidsaspektet for innfasing av tjenesten. Det må også her tas spesielt hensyn til de nordligste fylkene. Gruppen foreslår at Landbrukets Forsøksringer overtar det overordnete ansvaret for tjenestene knyttet til teknisk planlegging i landbruket, og at tjenesten skal være operativ fra Gruppen legger til grunn at FM og private tilbydere innenfor teknisk planleggingstjeneste i landbruket blir involvert i de regionale prosessene for å få til fleksible overgangsordninger og klargjøre hverandres arbeidsområder. 4.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Per i dag er det fremdeles 12 fylkesmannsembeter som tilbyr tekniske planleggingstjenester til landbruket. Dette utgjør ca 25 årsverk, fordelt på ca. 29 personer (jf. rapport av ). Overføring av ansvar for tjenestene knyttet til teknisk planlegging fra Fylkesmannen til LFR berører derfor også de hos Fylkesmannen som per i dag har dette som sin arbeidsoppgave. Gruppen mener at en overføring av ansatte fra Fylkesmannen til LFR bør skje i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 16, slik at de ansatte får de rettigheter og plikter som følger av disse bestemmelsene. Gruppen mener videre at det må tas konkret stilling til håndteringen av den enkelte berørte ansattes arbeidsforhold, med vurdering av eventuelle behov for særskilte ordninger og vekt på å finne fram til gode 7

9 regionale løsninger. Det legges ellers til grunn at arbeidsmiljølovens bestemmelser og andre aktuelle lover blir fulgt og at nåværende arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene blir involvert i omorganiseringen av tjenesten så tidlig som mulig. Ettersom det er fylkesmannsembetene som har arbeidsgiveransvar for de berørte ansatte i dag, er det Fornyings- og administrasjonsdepartementet som har ansvaret for informasjon til og drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene. Dette bør imidlertid også skje i samarbeid med LMD. Gruppen legger til grunn at de berørte ansatte blir informert om saken på en tilfredsstillende måte. For å sikre et godt tilbud over hele landet og for ivaretakelse av ønskede landbrukspolitiske målsettinger og samfunnsmessige behov, pekte den tidligere arbeidsgruppen på nødvendigheten av at det offentlige stiller med en grunnfinansiering vurdert ut fra regionale forhold. Det ligger til denne gruppens mandat å anslå behov for offentlig støtte. Ettersom det er et krav om inntjening knyttet til de tekniske planleggingstjenestene hos fylkesmannsembetene per i dag knytter det seg ikke særskilte midler til å ivareta tjenesten over Fylkesmannens ordinære driftskapittel Riksrevisjonen har gjentatte ganger hatt gjennomgang på Fylkesmannens regnskaper knyttet til teknisk planlegging, og har gitt merknader på at det er ulik praksis for regnskapsføring og beregning av resultatene for tjenesten. Gjennom Fylkesmannens elektroniske embetsoppdrag for 2007 og Landbruks- og matdepartementets tildelingsbrev over kapittel 1144 post 77 for 2007 er det gitt signal om at tjenestene skal ivaretas på en slik måte at utgiftene ikke overskrider inntektene. Den reelle kostnadsdekkingen av tjenestene hos Fylkesmannen ligger i dag mellom 30% og 60 %, og Fylkesmannen ser det ikke som realistisk å få til en tilnærmet full kostnadsdekning ved brukerbetaling. Gruppen anser av den grunn som en forutsetning for en vellykket omorganisering at det avsettes midler til dette i en overgangsperiode. 4.6 Gruppens vurdering av fremtidig økonomiske behov Anslag basert på Landbrukets Forsøksringer sine vurderinger tilsier at tjenestene på landsbasis vil ha behov for et driftstilskudd på ca 6 millioner kroner 2. I en overgangsfase vil det påløpe ekstra utgifter til de regionale prosessene, og LFR anslår at dette vil ligge på mellom 1-2 millioner kroner per år. Når et nettverk av planleggere er fullt ut operativt, vil det samtidig være realistisk å se for seg lavere driftskostnader for hvert år. Gruppen deler LFRs synspunkt på at det ikke ser ut til å være noen mulighet for at et slikt tilbud kan bli selvfinansierende selv på sikt. I de nordligste fylkene med store avstander må det betydelige årlige overføringer til. Det er også behov for et godt sentralstyrt nettverk for å sikre kvalitet i tjenestene. 2 Knyttet til etablering og drift av tjenesten (kap 2.1 pkt 1), og etablering av rådgivningsnettverk, kompetanseoppbygging og initiering til FoU-aktivitet (kap 2.1 pkt 2). 8

10 Gruppen ser det ikke som realistisk å overføre ansvaret for tjenesten til LFR før Gruppen mener likevel det er viktig at LFR så tidlig som mulig og allerede i løpet av 2008 kommer i gang med gjennomføring av tiltak for å opprettholde et trykk på prosessen. Gruppen anslår at de årlige behovene for tilskudd for å bygge opp og ivareta de tekniske planleggingstjenestene i hele landet blir: 2008: 0,5 mill. til oppstart av regionale prosesser. 2009: 1,5 mill. til gjennomføring av regionale prosesser. 2010: 1,5 mill. til regionale prosesser, samt 6 mill. i driftstilskudd. 2011: 6 millioner i driftstilskudd. 2012: Ny vurdering av økonomiske behov fra 2012 skal vurderes innen Gruppen legger til grunn at LFR rapporterer årlig til avtalepartene på status for organisering og ivaretakelse av tjenesten. Som bakgrunn for ny vurdering av økonomiske behov fra 2012 ønsker gruppen en særskilt rapportering fra LFR. Forsøksringene er medlemsorganisasjoner som tilbyr tjenester til fastsatte priser. Ringene utfører også tjenester for ikke-medlemmer, men da til en høyere pris. Når det offentlige går inn med en økonomisk grunnfinansiering for byggteknisk rådgivning som sikrer at denne tjenesten ikke vil belaste ringenes ordinære budsjett, forutsetter gruppen at LFR tilbyr tjenesten til lik pris for medlemmer og ikke-medlemmer frem til ny vurdering av økonomiske behov tilknyttet tjenesten fra GRUPPENS FORSLAG TIL EN FREMTIDIG MODELL 5.1 Valg av modell Gruppen foreslår at Landbrukets Forsøksringer overtar ansvaret for å tilby en landsdekkende tjeneste knyttet til teknisk planlegging i landbruket. Ansvaret overføres fra Innfasing Gruppen ser det som nødvendig at det er LFR som sentralt organ som skal ha et overordnet ansvar for tjenesten i hele landet. Det skal gjennomføres regionale prosesser i hele landet for å få til fleksible overgangsordninger mellom forsøksringsystemet og Fylkesmannen i regi av LFR. LFR tar ansvar for å involvere andre alternative tilbydere av tilsvarende tjenester regionalt for å finne hensiktsmessige samarbeidsløsninger. Gruppen forutsetter at LFR selv tar ansvaret for tjenesten og arbeidsgiveransvaret for de som overføres fra FM (jf. pkt 3.5) inntil organiseringen av ringsystemet er bygd opp på en slik måte at ringene har tilstrekkelig faglig, økonomisk og organisatorisk tyngde til å kunne utføre oppdraget på en tilfredsstillende måte i hele landet. 9

11 Gruppen mener det er behov for at det blir tilført ekstra midler til de nordligste fylkene for å kunne bygge opp og ivareta tjenesten, og ser det som spesielt viktig at det gjennomføres gode regionale prosesser i disse fylkene for å imøtekomme deres utfordringer på området. I Nordland og Finnmark med store avstander og små forsøksringer, kan det bli aktuelt at planleggerne blir tilsatt i LFR sentralt, der samlokalisering med Fylkesmannen kan være en mulig løsning. Gruppen peker videre på at en overføring av ansatte fra Fylkesmannen til LFR bør skje i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 16, slik at de ansatte får de rettigheter og plikter som følger av disse bestemmelsene. Det må tas konkret stilling til håndteringen av den enkelte berørte ansattes arbeidsforhold, med vurdering av eventuelle behov for særskilte ordninger og vekt på å finne fram til gode regionale løsninger. Det legges ellers til grunn at arbeidsmiljølovens bestemmelser og andre aktuelle lover blir fulgt og at nåværende arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene blir involvert i omorganiseringen av tjenesten så tidlig som mulig. Gruppen legger også til grunn at de berørte ansatte blir informert på en tilfredsstillende måte. 5.3 Økonomiske behov Gruppen vurderer de årlige behovene for tilskudd til å ivareta tjenesten slik: 2008: 0,5 mill. til oppstart av regionale prosesser. 2009: 1,5 mill. til regionale prosesser. 2010: 1,5 mill. til regionale prosesser, samt 6 mill. i driftstilskudd. 2011: 6 millioner i driftstilskudd. 2012: Ny vurdering fra VIDERE OPPFØLGING Gruppen sender med dette rapporten til avtalepartene i jordbruksforhandlingene for videre behandling i forbindelse med jordbruksforhandlingene i