MATEMATIKK Matematikk Koder til bruk for administrasjonen: Emnekategorier

Transkript

1 MATEMATIKK 5-10 Koder til bruk for administrasjonen: Emnekategorier Kategorier merket med gult blir publisert i emnebeskrivelsen på nett Norsk In English Emnekode / Code Navn, bokmål MAT-1A: Undervisning i matematikk Navn, nynorsk Name, English Antall studiepoeng / Credits 15 Studienivå /Level of study Bachelornivå Masternivå PHD Videreutdanning (EVO) Praksisemne / Course for practical training Ja Nei Ansvarlig institutt Tilhører studieprogram EBINNL Innledning / Introduction I Matematikk 1 møter studentane matematikkdidaktiske og matematikkfaglege tema som er relevante for matematikkundervisning på trinnene Matematikk 1 er delt opp i følgjande emne: Emne 1A: Undervisning i matematikk

2 Emne 1B: Læring i matematikk Denne planen omtalar Emne 1A: Undervisning i matematikk. Til sammen dekker Emne 1A og 1B læringsutbyttet for Matematikk 1 beskrevet i de Nasjonale retningslinjene for i Grunnskulelærarutdanninga 5-10.

3 EBLUB Læringsutbytte / Learning outcome Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: dybdekunnskap om og undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, knyttet til tall, algebra og funksjoner. kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer. kunnskap om grunnleggende ferdigheter i matematikk i relasjon med utvikling av matematisk kompetanse. kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole innenfor tall, algebra og funksjoner. kunnskap om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole.

4 Ferdigheter Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, knyttet til tall, algebra og funksjoner bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis, knyttet til tall, algebra og funksjoner analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring, knyttet til tall, algebra og funksjoner kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking, knyttet til tall, algebra og funksjoner Generell kompetanse Studenten har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

5 EBFORK Forkunnskaper / Prerequisites Ingen EBOVER Faglig overlapp / Course overlap Ingen EBINNH Innhold / Content Matematikk 1 består av emnene Matematikk 1A (15 stp) og Matematikk 1B (15stp). Begge emnene omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinn. Matematikklærerrollen og undervisning og læring i matematikk står i fokus. Dette inkluderer ulike undervisningsformer, språk og kommunikasjon i matematikkfaget, læremiddel og verktøy, og læringsteorier knyttet opp mot matematikkfaget. De matematiske temaene er tall og tallforståelse, prealgebra, algebra, funksjonslære, geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning. Arbeidet i Emne 1A vil integrere faglige og didaktiske aspekter. De matematikkfaglige temaene er tall og tallforståelse, prealgebra, algebra og funksjoner. Dette innebærer arbeid med utviklingen av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall, og tilhørende utvikling av algoritmer for tallregning. Ulike aspekter ved brøk, og sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent og koblingen til proporsjonalitet behandles. Ulike aspekter ved algebra, herunder funksjonsaspektet og variabelbegrepet behandles. I forbindelse med algebra skal studentene arbeide også med overgangen fra aritmetikk til algebra. I emnet vil forskningsorienterte aktiviteter som å lese og diskutere pensumrelevante matematikkdidaktiske artikler være aktuelt. EBARB Arbeidsformer / Study methods I emnet blir det også vektlagt arbeid med fagdidaktiske tema som grunnleggende ferdigheter, læremiddel, undervisningsrollen, og instrumentell og strukturell forståelse. Detaljer i forbindelse med organiseringen av undervisning i Emne 1A vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved emnets start.

6 EBFORP Obligatoriske arbeidskrav / Mandatory assignments Gjennom studiet skal studentene få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskolen og som skal gi grunnlag for diskusjoner om skolens arbeidsformer. Arbeidsformene skal veksle mellom forelesning, diskusjoner, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe. Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det legges opp til at deler av lærestoffet arbeides med gjennom organiserte kollokviegrupper. Veiledning inngår som en naturlig del i de fleste aktiviteter. For studenter som har emnet som Fag 1: Tre arbeidskrav knyttes til emnet: Arbeidskrav 1 er et individuelt skriftlig arbeid knyttet til emnets matematikkfaglige- og didaktiske tema. Arbeidskrav 2 er et individuelt arbeid, knyttet til emnets matematikkfaglige- og didaktiske tema, som skal presenteres muntlig for medstudenter og faglærer. Arbeidskrav 3 er et gruppearbeid knyttet til praksis. Det skal leveres en skriftlig rapport. For studenter som har emnet som Fag 2: Arbeidskrav 1 er et individuelt skriftlig arbeid knyttet til emnets matematikkfaglige- og didaktiske tema. Arbeidskrav 2 er et individuelt arbeid, knyttet til emnets matematikkfaglige- og didaktiske tema, som skal presenteres muntlig for medstudenter og faglærer. Arbeidskrav 3 er et gruppearbeid knyttet til praksis. Tema er profesjonsfaglig digital kompetanse. Studentene skal planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg der det blir brukt digitale verktøy. Undervisningsopplegget skal presenteres for medstudenter og det skal leveres en skriftlig rapport. Generelt:

7 Nærmere beskrivelse av innhold i arbeidskravene kommer i semesterplanen som deles ut ved semesterstart. Noen av undervisningsøktene vil være obligatoriske. Hvilke økter dette er snakk om vil framkomme i semesterplanen som utdeles ved semesterstart. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstilles til eksamen. Hvis et arbeidskrav blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent ett eller flere arbeidskrav får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre alternativt arbeidskrav gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister. EBVURD Vurderingsform / Methods of assessment Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer. Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb Karakterskala: A-F, der F tilsvarer ikke bestått EBHJELP Hjelpemidler ved eksamen / Premitted exam materials Kalkulator og andre hjelpemidler som spesifisert av emneansvarlig faglærer EBLITT Litteratur / Literature list First for å melde inn endelig litteraturliste er ved semesterstart. EBANSV Emneansvarlig faglærer(e) / Course coordinator EBSPRAK Undervisningsspråk / Language of instruction Norsk

8 EBPROG EBUNDSEM EBSEM Progresjonskrav/ Requirements for study progression Undervisningssemester / Semester of instruction Eksamenssemester / Semester of assessment Ja Nei Høst Vår Start høst - eksamen vår Start vår - eksamen høst Høst Vår Både høst og vår

9 Koder til bruk for administrasjonen: Emnekategorier Kategorier merket med gult blir publisert i emnebeskrivelsen på nett Norsk In English Emnekode / Code Navn, bokmål MAT-1B: Læring i matematikk Navn, nynorsk Name, English Antall studiepoeng / Credits 15 Studienivå /Level of study Bachelornivå Masternivå PHD Videreutdanning (EVO) Praksisemne / Course for practical training Ja Nei Ansvarlig institutt Tilhører studieprogram

10 EBINNL Innledning / Introduction I Matematikk 1 møter studentane matematikkdidaktiske og matematikkfaglege tema som er relevante for matematikkundervisning på trinnene Matematikk 1 er delt opp i følgjande emne: Emne 1A: Undervisning i matematikk Emne 1B: Læring i matematikk Denne planen omtalar Emne 1B: Læring i matematikk. Til saman dekker Emne 1A og 1B læringsutbyttet for Matematikk 1 skildra i dei Nasjonale retningslinene for i Grunnskulelærarutdanninga EBLUB Læringsutbytte / Learning outcome Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte: Kunnskap Studenten har dybdekunnskap om, og undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning. kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring. kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole innenfor geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning. kunnskap om kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk. kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser

11 Ferdigheter Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis, knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking, knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring, knyttet til geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger. tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter Generell kompetanse Studenten har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

12 EBFORK Forkunnskaper / Prerequisites Ingen EBOVER Faglig overlapp / Course overlap Ingen EBINNH Innhold / Content Matematikk 1 består av emnene Matematikk 1A (15 stp) og Matematikk 1B (15stp). Begge emnene omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinn. Matematikklærerrollen og undervisning og læring i matematikk står i fokus. Dette inkluderer ulike undervisningsformer, språk og kommunikasjon i matematikkfaget, læremiddel og verktøy, og læringsteorier knyttet opp mot matematikkfaget. De matematiske temaene er tall og tallforståelse, prealgebra, algebra, funksjonslære, geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning. Arbeidet i Emne 1B vil integrere både faglige og didaktiske aspekter. De matematikkfaglige temaene i dette emnet er; geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning. Dette innebærer arbeid med analytisk geometri, transformasjonsgeometri og målinger. Sentralt er også arbeid med beskrivende statistikk og sannsynlighetsregning. Studentene skal skaffe seg innsikt i bruk av statistikk i samfunnet, og hva som kjennetegner tilfeldighet og usikkerhet. I emnet vil forskningsorienterte aktiviteter som å lese og diskutere pensumrelevante matematikkdidaktiske artikler være aktuelt. I emnet blir det også vektlagt spesielt arbeid med fagdidaktiske tema som språk, matematikkvansker, kartlegging og vurdering. EBARB Arbeidsformer / Study methods Detaljer i forbindelse med organiseringen av undervisning i Emne 1B vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved emnets start.

13 Gjennom studiet skal studentene få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskolen og som skal gi grunnlag for diskusjoner om skolens arbeidsformer. Arbeidsformene skal veksle mellom forelesning, diskusjoner, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe. Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det legges opp til at deler av lærestoffet arbeides med gjennom organiserte kollokviegrupper. Veiledning inngår som en naturlig del i de fleste aktiviteter. EBFORP Obligatoriske arbeidskrav / Mandatory assignments For studenter som har ement som Fag 1: Tre arbeidskrav knyttes til emnet: Arbeidskrav 1 er et individuelt skriftlig arbeid knyttet til emnets matematikkfaglige- og didaktiske tema. Arbeidskrav 2 er et individuelt arbeid, knyttet til emnets matematikkfaglige- og didaktiske tema. Arbeidskrav 3 er et gruppearbeid knyttet til praksis. Det skal leveres en skriftlig rapport. For studenter som har emnet som Fag 2: Arbeidskrav 1 er et individuelt skriftlig arbeid knyttet til emnets matematikkfaglige- og didaktiske tema. Arbeidskrav 2 handler om akademisk lesing. Studentene skal presentere en faglig artikkel på eit seminar. Arbeidskrav 3 er et gruppearbeid knyttet til praksis. Det skal leveres en skriftlig rapport.

14 Generelt: Nærmere retningslinjer for arbeidet vil bli gitt ved studiestart. Noen av undervisningsøktene vil være obligatoriske. Hvilke økter dette er snakk om vil framkomme i semesterplanen som utdeles ved semesterstart. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstilles til eksamen. Hvis et arbeidskrav blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent ett eller flere arbeidskrav får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre alternativt arbeidskrav gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister. EBVURD Vurderingsform / Methods of assessment Individuell muntlig eksamen (30 minutter forberedelsestid + 30 minutter eksamenstid) EBHJELP Hjelpemidler ved eksamen / Premitted exam materials Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb Karakterskala: A-F, der F tilsvarer ikke bestått Forberedelsestid: Alle På eksamen: Notater fra forberedelsestid + kalkulator EBLITT Litteratur / Literature list First for å melde inn endelig litteraturliste er ved semesterstart. EBANSV Emneansvarlig faglærer(e) / Course coordinator

15 EBSPRAK EBPROG EBUNDSEM EBSEM Undervisningsspråk / Language of instruction Progresjonskrav/ Requirements for study progression Undervisningssemester / Semester of instruction Eksamenssemester / Semester of assessment Norsk Ja Nei Høst Vår Start høst - eksamen vår Start vår - eksamen høst Høst Vår Både høst og vår

16 Emnekategorier Kategorier merket med gult blir publisert i emnebeskrivelsen på nett Emnekode / Code Navn, bokmål Navn, nynorsk Kode tildeles av administrasjonen. MAT-2A Perspektiv på matematikkfaget MAT-2A Perspektiv på matematikkfaget Name, English Antall studiepoeng / Credits 15 Studienivå /Level of study Praksisemne / Course for practical training Bachelornivå Masternivå PHD Videreutdanning (EVO) Ja Nei Ansvarlig institutt Tilhører studieprogram Innledning / Introduction I Grunnskulelærarutdanninga 5-10 ligg alle emna i Matematikk 2 i 6. semester. I Matematikk 2 fordjupar studentane seg i nokre av dei matematikkdidaktiske og matematikkfaglege tema frå Matematikk 1. Fokus er her meir konsentrert og forskingsretta enn i Matematikk 1.

17 Matematikk 2 er delt opp i følgjande emne: Emne 2A: Perspektiv på matematikkfaget (15 studiepoeng) Emne 2B: Problemløysing og handlingskompetanse i matematikk og fou-oppgåve (15 studiepoeng) Denne planen omtalar Emne 2A: Perspektiv på matematikkfaget. Til sammen dekker Emne 2A og2b læringsutbyttet for Matematikk 2 beskrevet i de Nasjonale retningslinjene for Grunnskulelærarutdanninga Læringsutbytte / Learning outcome Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: kunnskap om matematisk analyse, statistisk analyse og enkle matematiske modeller og kan relatere denne kunnskapen til det matematikkfaglige innholdet på trinn inngående kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk kunnskap om matematiske modellers rolle og anvendelse i et faglig prosess- og danningsrelatert perspektiv kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring i faget kunnskap om tilpassa opplæring og om flerkulturalitet som ressurs i matematikkfaget

18 Ferdigheter Studenten kan: bruke metoder innenfor matematikkdidaktisk forskning til å gjennomføre enkle matematikkdidaktiske undersøkelser bruke digitale verktøy til illustrasjon, simuleringer og beregninger knyttet til matematiske modeller legge til rette for elevers arbeid med modellering i ulike didaktiske perspektiv. vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpassa opplæring arbeide teoriforankret og systematisk med kartlegging av matematikkvansker og opplæring tilpasset elever som har matematikkvansker Generell kompetanse Studenten har: forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling forståelse for matematikkfagets betydning i utvikling av kritisk demokratisk kompetanse forståelse for, og kan initiere og lede utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning Forkunnskaper / Prerequisites Mat-2A bygger på Mat-1A og Mat-1B. Faglig overlapp / Course overlap Innhold / Content Emne 2A har fokus på tre sentrale perspektiv knyttet til matematikkfaget.

19 1. Matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling. 2. Matematikkfagets betydning for utvikling av elevers kritisk demokratiske kompetanse. 3. Tilpassa opplæring. Matematikkfaglige tema i Emne 2A er matematisk analyse og statistiske metoder. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten få innsikt i begreper som er sentrale i matematisk analyse og i statistiske metoder. I emnet skal studentene studere matematiske modellers rolle og anvendelse i et faglig prosess- og danningsrelatert perspektiv. Tilpassa opplæring vektlegges i Emne 2A. Studentene skal studere nyere matematikkdidaktiskforskning knyttet til temaet, og de skal utvikle ferdigheter og kompetanse i å vurdere læring og i å legge til rette for tilpassa opplæring for alle elever. Arbeidsformer / Study methods I emnet vil det være forventet at studenten søker støtte for valg i forbindelse med arbeid med arbeidskrav i pensumrelevante matematikkdidaktiske artikler. Detaljer i forbindelse med organiseringen av undervisning i Emne 2A vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved emnets start. Gjennom studiet skal studentene få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskolen og som skal gi grunnlag for diskusjoner om skolens arbeidsformer. Det vert nytta førelesingar, diskusjonar, presentasjonar, gruppearbeid og individuelt arbeid. Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom studentorganiserte kollokviegrupper. Veiledning inngår som en naturlig del i de fleste aktiviteter.

20 Obligatoriske arbeidskrav / Mandatory assignments Tre arbeidskrav knyttes til emnet: Arbeidskrav 1 er et gruppearbeid knyttet til praksis. Det skal leveres et skriftlig arbeid, som vil være utgangspunkt for deler av den individuelle muntlige eksamenen. Arbeidskrav 2 er et gruppearbeid, knyttet til emnets matematikkfaglige- og didaktiske tema og skal presenteres muntlig for medstudenter og faglærer. Arbeidskrav 3 er et individuelt skriftlig arbeid knyttet til emnets matematikkfagligeog didaktiske tema. Nærmere beskrivelse av innhold i arbeidskravene kommer i semesterplanen som deles ut ved semesterstart. Eit av dei obligatoriske arbeidskrava i emnet skal knytast til fagovergripande tema slik dei står skildra i studieprogramplanen Noen av undervisningsøktene vil være obligatoriske. Hvilke økter dette er snakk om vil framkomme i semesterplanen som utdeles ved semesterstart. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstilles til eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige i de to påfølgende semester etter godkjenningen. Hvis et arbeidskrav blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent ett eller flere arbeidskrav får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre alternativt arbeidskrav gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister, men senest tre uker før eksamensperioden begynner. Vurderingsform / Methods of assessment Hjelpemidler ved eksamen / Premitted exam materials Muntlig eksamen, individuell (30 minutter forberedelsestid + 30 minutter eksamenstid) Karakterskala: A-F, der F tilsvarer ikke bestått. Forberedelsestid: Alle På eksamen: Notater fra forberedelsestid og notater knyttet til Arbeidskrav 1

21 Litteratur / Literature list Frist for å melde inn endelig litteraturliste er ved semesterstart. Emneansvarlig faglærer(e) / Course coordinator Undervisningsspråk / Language of instruction Progresjonskrav/ Requirements for study progression Undervisningssemester / Semester of instruction Norsk Ja Nei Høst Vår Eksamenssemester / Semester of assessment Høst Vår Både høst og vår

22 Koder til bruk for administrasjonen: Emnekategorier Kategorier merket med gult blir publisert i emnebeskrivelsen på nett Norsk In English Emnekode / Code Kode tildeles av administrasjonen. Navn, bokmål MAT-2B Problemløsning og handlingskompetanse i matematikk Navn, nynorsk MAT-2B Problemløysing og handlingskompetanse i matematikk Name, English Fremkommer på karakterutskrift og Diploma supplement Antall studiepoeng / Credits 15 Studienivå /Level of study Praksisemne / Course for practical training Bachelornivå Masternivå PHD Videreutdanning (EVO) Ja Nei Ansvarlig institutt Tilhører studieprogram EBINNL Innledning / Introduction I Grunnskulelærarutdanninga 5-10 ligg alle emna i Matematikk 2 i 6. semester. I Matematikk 2 fordjupar studentane seg i nokre av dei matematikkdidaktiske og matematikkfaglege temaa frå Matematikk 1. Fokus er her meir konsentrert og forskingsretta enn i Matematikk 1.

23 Matematikk 2 er delt opp i følgjande emne: Emne 2A: Perspektiv på matematikkfaget Emne 2B: Problemløysing og handlingskompetanse i matematikk Denne planen omtalar Emne B: Problemløysing og handlingskompetanse i matematikk EBLUB Læringsutbytte / Learning outcome Til saman dekkjer Emne 2A og 2B læringsutbyttet for Matematikk 2 skildra i dei Nasjonale retningslinjene for Grunnskulelærarutdanninga Ved fullført emne skal studenten ha følgjande totale læringsutbytte: Kunnskapar Studenten har: - kunnskap om ulike matematiske bevistypar og argumentasjonsformer som vert nytta til å generalisere matematiske samanhengar - inngåande kunnskap om heuristiske tilnærmingsmåtar - kunnskap om kvantitative og kvalitative metodar som er relevante i matematikkdidaktisk forsking - spesialkunnskap innan eit matematikkdidaktisk emne relevant for matematikktrinn 5-10, og kan formidle dette Ferdigheiter Studenten kan: - arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing. - Bruke matematiske bevis og argumentasjonsformer og heuristiske tilnærmingsmåtar i eige arbeid og i matematikkundervisning

24 - analysere eigne og andre sine arbeidsmåtar i arbeid med matematikkoppgåver - vurdere kritisk og tilpasse arbeidsmåtar som oppmodar elevane til undring, kreativitet og evne til utforskande aktivitetar - initiere og leie lokalt utviklingsarbeid knytt til matematikkundervisning - bidra i analyse, refleksjon over og grunngiving av korleis læraren kan påverke læringsmiljøet og motivasjonen for matematikk gjennom val av undervisnings- og arbeidsformer - skrive i ei akademisk form, analysere relevant forsking og analysere og formidla eit samansett fagstoff på eit overtydande vis Generell kompetanse Studenten kan: - kommunisere om matematikkdidaktiske og matematikkfaglege problemstillingar, analysar og konklusjonar knytt til problemløysing og modellering - nytte element frå matematisk problemløysing i samband med tilrettelegging for eleven si utvikling av handlingskompetanse i matematikk - initiere og leie fou-prosjekter og andre samarbeidsprosjekt med tanke på å forbetre matematikkfaget sin praksis EBFORK Forkunnskaper / Prerequisites MAT 2 byggjer på MAT-1A og MAT-1B. EBOVER Faglig overlapp / Course overlap EBINNH Innhold / Content Emnet skal gi studenten vidare bakgrunn for å inkludere problemløysing og handlingskompetanse i matematikk i eiga undervisning, og eit utvida analysegrunnlag

25 for å løyse utfordringar knytt til arbeidsorganisering, systematikk og struktur i samband med dette i undervisning og læring. Elevar nytter matematikk i og utanfor skulen, og lærer for å utvikle evna til å bruke matematikk i framtida. Slik handlingskompetanse inneber at ein kan avgjere at ein har eit problem/ein situasjon som krev matematikk, korleis ein skal handtere eit problem og kva matematikk ein skal nytte for å handtere problemet/situasjonen. Dette vert gjort gjennom fordjuping i arbeid med problemløysing i matematikk, mellom anna ved bruk av heuristiske tilnærmingsmåtar. I denne samanheng vert det lagt vekt på: - Matematikkdidaktisk teori og praksis knytt til problemløysing som ressurs og metode - Heuristiske tilnærmingsmåtar - Kreativitet, analyse, refleksjon - Ulike typar bevisføring - Arbeid med diverse matematiske problem, refleksjon rundt og løysing av desse - Problemløysing både i praktisk samanheng, og som ein sentral del av matematikkfaget - Eleven sin utvikling av handlingskompetanse i matematikk I dette emnet skal studenten også fordjupe seg i eit sjølvvalt tema innanfor matematikkdidaktikk, med utgangspunkt i korleis matematikk vert utvikla, kommunisert og nytta. Dette forskings- og utviklingsprosjektet kan byggje på tema som har vore prioritert tidlegare i studiet. FoU-oppgåva skal vere eit prosjekt som knyt matematikkfaget saman med PEL-faget. Prosjektet kan difor til dømes vere basert på å hente inn empiriske data, utprøving eller dokument-/planstudier. Emnet har fokus på studenten som ein som kan initere og leie utviklingsarbeid knytt til matematikkundervisning. Forskingsparadigmer og forskingsmetodar vert arbeidd

26 med. I dette arbeidet vil relevant forsking, forskingsmetodar og teoriar for læring og undervisning vere sentralt. EBARB Arbeidsformer / Study methods Detaljar i samband med organisering av undervising knytt til Emne 2B vil kome fram i semesterplanen som vert delt ut ved oppstart av emnet. Gjennom studiet skal studentane få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskulen og som skal gi grunnlag for diskusjonar om arbeidsformer i skulen. Det vert nytta førelesingar, diskusjonar, presentasjonar, gruppearbeid, og individuelt arbeid. Emnet stiller og krav om sjølvstendig arbeid med pensum, mellom anna med eit individuelt mappearbeid som utgjer sluttvurderinga. Undervisning knytt til fouoppgåva vil vere i form av rettleiing og seminar. Gjennom rettleiing vil studenten få hjelp til å utvikle, drive og reflektere over sitt eige utviklingsarbeid. Seminara vil vere ein stad kor litteratur og praksis vert vevd saman, og kunnskap, erfaring og ferdigheiter vert synleg og utvikla gjennom førelesningar, presentasjonar og diskusjonar. Samarbeid med andre fagområder i utdanninga kan vere aktuelt. EBFORP Obligatoriske arbeidskrav / Mandatory assignments Studenten får oppnemnd ein rettleiar ved starten av semesteret. Nokre av undervisingsøktene vil vere obligatoriske. Kva økter dette er snakk om vil kome fram i semesterplanen som vert utdelt ved semesterstart. Fire sett med problemløysingsoppgåver. Nærare skildring av omfang, innhald og krav til framdrift i arbeid med oppgåvesetta gis ved semesterstart. Arbeidskrav knytt til fou-oppgåva: - Deltaking på undervisning knytt til metode. - Deltaking på oppgåveseminar - Presentasjon for medstudentar og rettleiarar av eige prosjekt både i ein

27 tidleg fase av arbeidet og i sluttfasen av arbeidet EBVURD Vurderingsform / Methods of assessment Eit av dei obligatoriske arbeidskrava i emnet skal knytast til fagovergripande tema slik dei står skildra i studieprogramplanen Fou-oppgåve Innlevering av ei sjølvstendig forskings- og utviklingsoppgåve som vert arbeidd med gjennom heile semesteret. Vekting 50% Mappeeksamen. Studenten leverer mappe som består av to av fire sett med problemløysingsoppgåver som er arbeidd med gjennom semesteret. Vurdering av innlevert produkt. Kriteria for vurdering vert delt ut saman med det første oppgåvesettet. Vekting 50% Karakterskala: A-F EBHJELP Hjelpemidler ved eksamen / Premitted exam materials Alle EBLITT Litteratur / Literature list Frist for å melde inn endelig litteraturliste er ved semesterstart. EBANSV Emneansvarlig faglærer(e) / Course coordinator EBSPRAK Undervisningsspråk / Language of instruction Norsk [Erstatt «norsk» dersom emnet undervises på et annet språk]

28 EBPROG EBUNDSEM EBSEM Progresjonskrav/ Requirements for study progression Undervisningssemester / Semester of instruction Eksamenssemester / Semester of assessment Ja Nei Høst Vår Start høst - eksamen vår Start vår - eksamen høst [Skriv en merknad dersom emnet går over flere semester] Høst Vår Både høst og vår

29 Koder til bruk for administrasjonen: Emnekategorier Kategorier merket med gult blir publisert i emnebeskrivelsen på nett Norsk In English Emnekode / Code Kode tildeles av administrasjonen. Navn, bokmål MAT-3A: Matematikkdidaktikk i praksisfeltet Navn, nynorsk Name, English Antall studiepoeng / Credits 15 Studienivå /Level of study Bachelornivå Masternivå PHD Videreutdanning (EVO) Praksisemne / Course for practical training Ja Nei Ansvarlig institutt Tilhører studieprogram

30 EBINNL Innledning / Introduction Matematikk 3 er et masteremne i Grunnskulelærarutdanninga Det ser på hvordan matematikk utvikles, kommuniseres og brukes, og har en forskningsbasert tilnærming. Matematikk 3 er delt inn i følgende tre emne på 15 studiepoeng: Emne 3A: Matematikkdidaktikk i praksisfeltet (høst 7. semester) Emne 3B: Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet (høst 7. semester) Emne 3C: Vitenskapsteori og metode (vår 8. semester) Matematikk 3 i helhet gir kompetansegrunnlag for masteroppgave med matematikk som masterfag. Emne 3A og 3B kan inngå som 30 studiepoengs undervisningsfag i en master med pedagogikk som masterfag. Denne planen omtaler Emne 3A: Matematikkdidaktikk i praksisfeltet. EBLUB Læringsutbytte / Learning outcome Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har - inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov innen matematikk - inngående kunnskap om vilkår for og progresjon i undervisning og elevers læring i matematikk - inngående kunnskap om vurdering innen matematikk

31 - kunnskap om hvordan et matematisk tema er oppbygd og da særlig hvordan dette er påvirket av språkbruk, bevis og historisk utvikling - kunnskap om elever sin matematiske språkkompetanse, og om vilkår for og utøving av matematiske samtaler hos elever og lærere Ferdigheter Studenten kan - på avansert nivå anvende prinsipp for læringsorientert vurdering innen matematikk og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling - vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker undervisningen og utvikler elevenes læring - gjøre faglig grunngitte valg for undervisning, inkludert i møte med sosiale, flerkulturelle og institusjonelle premisser - identifisere og stimulere elever sine muntlige og skriftlige matematiske resonnement og argumentasjon, og fremme kritisk-matematisk refleksjon - legge til rette for matematiske samtaler i undervisnings- og læringssituasjoner og identifisere språklige aspekt ved elevers utvikling av matematisk kompetanse, og kunne utvikle flerspråklige læringsmiljø i matematikk Generell kompetanse Studenten kan - analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole - på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg innen matematikk

32 - bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen - gjennomføre utforskning av lærerarbeid og didaktiske tema i egen og andres praksis EBFORK EBOVER Forkunnskaper / Prerequisites Faglig overlapp / Course overlap EBINNH Innhold / Content Følgende matematikkdidaktiske tema er hovedfokus i emnet Tilpasset opplæring Vurdering Læreprosesser i matematikk og progresjon av matematikkundervisning Språklige aspekt ved matematikklæring Emnet vektlegger hvordan matematikkdidaktisk forskning kan brukes i klasserommet. Emnets pensum er primært nasjonal og internasjonal forskningslitteratur knyttet til aktuelle tema. Emnets praksis består av at studenter gjennomfører et aksjonsforskningsprosjekt. Det matematikkdidaktiske innholdet i kurset skal aktualiseres i prosjektet, og refleksjoner fra prosjektet skal gi næring til drøfting av det matematikkdidaktiske innholdet. Prosjektet danner basis for eksamensoppgaven i emnet. Et gitt matematisk tema vil bli studert i emnet. Dette temaet vil belyse og bli belyst av de matematikkdidaktiske temaene i emnet, særlig språkbruk og argumentasjon. EBARB Arbeidsformer / Study methods Undervisningen skjer i form av forelesinger, seminar og veiledning og veksler mellom undervisning og studentaktive læringsformer. Detaljer om kursets organisering og undervisning vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved kursets start.

33 Det forventes at studentene er aktive gjennom hele emnet og bidrar til det faglige miljøet. Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom studentorganiserte kollokvier. EBFORP Obligatoriske arbeidskrav / Mandatory assignments - To skriftlige innleveringer. Den ene er knyttet til argumentasjon i det matematiske temaet og den andre er knyttet til bruk av didaktisk teori til å belyse læring av det matematiske temaet. EBVURD Vurderingsform / Methods of assessment - Studenter presenterer foreløpig prosjektrapport fra aksjonsforskningsprosjekt på seminar. - Obligatorisk deltaking på seminar. Eit av dei obligatoriske arbeidskrava i emnet skal knytast til fagovergripande tema slik dei står skildra i studieprogramplanen Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstilles til eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige i de to påfølgende semester etter godkjenningen. Hvis et arbeidskrav blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent ett eller flere arbeidskrav får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre alternativt arbeidskrav gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister, men senest tre uker før eksamensperioden begynner. Nærmere beskrivelse av arbeidskravene gis ved semesterstart. Semesteroppgave. Individuell skriftlig artikkel på omtrent 3000 ord basert på aksjonsforskningsprosjekt. Retningslinjer for arbeidet og krav til teksten blir gitt ved semesterstart. Semesteroppgaven kan være knyttet til framtidig arbeid med masteroppgaven.

34 Eksamen vil bli avholdt på digitalt eksamenssystem. Tid for innlevering blir annonsert på Studentweb og digitalt eksamenssystem. Karakterskala: A-F, der F tilsvarer ikke bestått. EBHJELP Hjelpemidler ved eksamen / Premitted exam materials Alle [Erstatt «ingen» med konkrete hjelpemidler dersom det er tillatt] EBLITT Litteratur / Literature list Frist for å melde inn endelig litteraturliste er ved semesterstart. EBANSV Emneansvarlig faglærer(e) / Course coordinator EBSPRAK EBPROG EBUNDSEM EBSEM Undervisningsspråk / Language of instruction Progresjonskrav/ Requirements for study progression Undervisningssemester / Semester of instruction Eksamenssemester / Semester of assessment Norsk [Erstatt «norsk» dersom emnet undervises på et annet språk] Ja Nei Høst Vår Start høst - eksamen vår Start vår - eksamen høst [Skriv en merknad dersom emnet går over flere semester] Høst

35 Vår Både høst og vår

36 Koder til bruk for administrasjonen: Emnekategorier Kategorier merket med gult blir publisert i emnebeskrivelsen på nett Norsk In English Emnekode / Code Kode tildeles av administrasjonen. Navn, bokmål MAT-3B: Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet Navn, nynorsk Fremkommer på karakterutskrift og vitnemål Name, English Fremkommer på karakterutskrift og Diploma supplement Antall studiepoeng / Credits 15 Studienivå /Level of study Praksisemne / Course for practical training Bachelornivå Masternivå PHD Videreutdanning (EVO) Ja Nei Ansvarlig institutt Tilhører studieprogram EBINNL Innledning / Introduction Matematikk 3 er et masteremne i Grunnskulelærarutdanninga Det ser på hvordan matematikk utvikles, kommuniseres og brukes, og har en forskningsbasert tilnærming.

37 Matematikk 3 er delt inn i følgende tre emne på 15 studiepoeng: Emne 3A: Matematikkdidaktikk i praksisfeltet (høst 7. semester) Emne 3B: Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet (høst 7. semester) Emne 3C: Vitenskapsteori og metode (vår 8. semester) Matematikk 3 i helhet gir kompetansegrunnlag for masteroppgave med matematikk som masterfag. Emne 3A og 3B kan inngå som 30 studiepoengs undervisningsfag i en master med pedagogikk som masterfag. Denne planen omtaler Emne 3B: Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet.

38 EBLUB Læringsutbytte / Learning outcome Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har - inngående kunnskap om forskning og teori innen et valgt matematikkdidaktisk område - kunnskap om forskning og teori innen ulike matematikkdidaktiske områder - kunnskap om vitenskapelige tenkemåter innen et matematisk tema, temaets historiske utvikling og hvordan temaet brukes i samfunnsmessige og vitenskapelige situasjoner - kunnskap om kritisk-matematikkdidaktiske perspektiv på matematisk kompetanse og hvordan matematikk inngår i kulturelle og sosiopolitiske sammenhenger, som demokratiske prosesser, medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet Ferdigheter Studenten kan - planlegge og gjennomføre undervisning i matematikk som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter - analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkens egenart, verdigrunnlag og historie - analysere og forholde seg kritisk til fokus, resultat og troverdighet ved nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen - velge ut og kommunisere om relevant forskningslitteratur innen matematikkdidaktikk - fremme kritisk læring, refleksjon og bruk av matematikk

39 Generell kompetanse Studenten kan - analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning innen matematikkdidaktikk og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen - kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten - dokumentere kunnskap om matematikk som fag, inkludert fagets natur, filosofiske og historiske grunnlag

40 EBFORK Forkunnskaper / Prerequisites Oppgi emnekode [MAT100] dersom det er et krav og skriv i mer generelle vendinger det som det er en anbefaling. EBOVER Faglig overlapp / Course overlap Oppgi reduksjon mellom emner, både nedlagte emner (gamle emnekoder) og emner som undervises f.eks ved andre institutt. EBINNH Innhold / Content I dette emnet vil studentene få anledning til å fordype seg i forskningen omkring selvvalgte matematikkdidaktiske tema. Det arbeides med å velge, analysere, kritisk forholde seg til og kommunisere matematikkdidaktiske forskning. Studentene vil presentere tema for medstudenter og skrive litteraturstudie. Emnet inneholder også andre matematikkdidaktiske temaer. Særlig vil demokratiske, politiske og samfunnsmessige perspektiv på matematikk bli belyst. Et gitt matematisk tema vil bli studert i emnet. Dette temaet vil belyse og bli belyst av de matematikkdidaktiske temaene i emnet, særlig matematikkfagets egenart og anvendelse av matematikk. EBARB Arbeidsformer / Study methods Undervisningen skjer i form av forelesinger, seminar og veiledning og veksler mellom undervisning og studentaktive læringsformer. Detaljer om kursets organisering og undervisning vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved kursets start. Det forventes at studentene er aktive gjennom hele emnet og bidrar til det faglige miljøet. Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom studentorganiserte kollokvier. EBFORP Obligatoriske arbeidskrav / Mandatory assignments - Studenter presenterer selvvalgt matematikkdidaktisk tema på seminar og leder diskusjon om temaet. - Obligatorisk deltaking på seminar. Eit av dei obligatoriske arbeidskrava i emnet skal knytast til fagovergripande tema slik dei står skildra i studieprogramplanen

41 EBVURD Vurderingsform / Methods of assessment Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstilles til eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige i de to påfølgende semester etter godkjenningen. Hvis et arbeidskrav blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent ett eller flere arbeidskrav får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre alternativt arbeidskrav gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister, men senest tre uker før eksamensperioden begynner. Nærmere beskrivelse av arbeidskravene gis ved semesterstart. Semesteroppgave. Litteraturstudie på omtrent 5000 ord basert på selvvalgt matematikkdidaktisk tema godkjent av faglærer. Retningslinjer for arbeidet og krav til teksten blir gitt ved semesterstart. Semesteroppgaven kan være knyttet til framtidig arbeid med masteroppgaven. Eksamen vil bli avholdt på digitalt eksamenssystem. Tid for innlevering blir annonsert på Studentweb og digitalt eksamenssystem. Karakterskala: A-F, der F tilsvarer ikke bestått. EBHJELP Hjelpemidler ved eksamen / Premitted exam materials Alle [Erstatt «ingen» med konkrete hjelpemidler dersom det er tillatt] EBLITT Litteratur / Literature list Frist for å melde inn endelig litteraturliste er ved semesterstart. EBANSV Emneansvarlig faglærer(e) / Course coordinator

42 EBSPRAK EBPROG EBUNDSEM EBSEM Undervisningsspråk / Language of instruction Progresjonskrav/ Requirements for study progression Undervisningssemester / Semester of instruction Eksamenssemester / Semester of assessment Norsk [Erstatt «norsk» dersom emnet undervises på et annet språk] Ja Nei Høst Vår Start høst - eksamen vår Start vår - eksamen høst [Skriv en merknad dersom emnet går over flere semester] Høst Vår Både høst og vår

43 Koder til bruk for administrasjonen: Emnekategorier Kategorier merket med gult blir publisert i emnebeskrivelsen på nett Norsk In English Emnekode / Code Kode tildeles av administrasjonen. Navn, bokmål MAT-3C: Vitenskapsteori og metode Navn, nynorsk Fremkommer på karakterutskrift og vitnemål Name, English Fremkommer på karakterutskrift og Diploma supplement Antall studiepoeng / Credits 15 Studienivå /Level of study Praksisemne / Course for practical training Bachelornivå Masternivå PHD Videreutdanning (EVO) Ja Nei Ansvarlig institutt Tilhører studieprogram EBINNL Innledning / Introduction Matematikk 3 er et masteremne i Grunnskulelærarutdanninga Det ser på hvordan matematikk utvikles, kommuniseres og brukes, og har en forskningsbasert tilnærming.

44 Matematikk 3 er delt inn i følgende tre emne på 15 studiepoeng: Emne 3A: Matematikkdidaktikk i praksisfeltet (høst 7. semester) Emne 3B: Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet (høst 7. semester) Emne 3C: Vitenskapsteori og metode (vår 8. semester) EBLUB Læringsutbytte / Learning outcome Matematikk 3 i helhet gir kompetansegrunnlag for masteroppgave med matematikk som masterfag. Denne planen omtaler Emne 3C: Vitenskapsteori og metode. Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har - inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske diskurser, tilnærmingsmåter og tenkemåter innen matematikkdidaktisk, matematisk og pedagogisk forskning - inngående kunnskap om relevante kvantitative og kvalitative forskningsmetoder og analyseverktøy innen matematikkdidaktikk og pedagogikk - inngående kunnskap om grunnleggende etiske problemstillinger innenfor utdanningsforskning - kunnskap om sentrale problemstillinger og forskningstradisjoner innen matematikkdidaktikk Ferdigheter

45 Studenten kan - vurdere vitenskapsteoretiske og metodiske aspekter ved matematikkdidaktisk litteratur - beskrive grunnleggende vitenskapstradisjoner og diskutere relevante retninger innen disse - drøfte hvilke følger vitenskapstradisjon og metodevalg får for formulering og gjennomføring av forskningsarbeid - utarbeide og grunngi design for et forskningsprosjekt - bruke ulike kvantitative og kvalitative forskningsmetoder Generell kompetanse Studenten kan - gjøre greie for ulike typer forskningsdesign med relevans for arbeidet med masteroppgaven - analysere og forholde seg kritisk til vitenskapsteoretiske og metodiske aspekter ved nasjonal og internasjonal forskning innen matematikkdidaktikk og pedagogikk og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen - formulere egne forskningsspørsmål og problemstillinger EBFORK Forkunnskaper / Prerequisites Oppgi emnekode [MAT100] dersom det er et krav og skriv i mer generelle vendinger det som det er en anbefaling.

46 EBOVER Faglig overlapp / Course overlap Oppgi reduksjon mellom emner, både nedlagte emner (gamle emnekoder) og emner som undervises f.eks ved andre institutt. EBINNH Innhold / Content Emnet gir vitenskapelig forankring av studentene sine egne masterprosjekt, grunnlag for senere utviklingsarbeid i skolen og innsikt i å vurdere metodiske aspekt ved forskning. Studentene skal gjøre seg kjent med grunnleggende vitenskapstradisjoner, metoder og retninger innen matematikkdidaktisk forskning, og undersøke hvilke følger disse får for formulering og gjennomføring av forskning. I skolepraksis skal et matematikkdidaktisk problemfelt undersøkes i lys av både kvantitative og kvalitative metoder for å gi innsikt i hvordan forskjellige forskningsmetoder belyser ulike aspekter ved et problemområde og besvarer ulike typer forskningsspørsmål. EBARB Arbeidsformer / Study methods Undervisningen skjer i form av forelesinger, seminar og veiledning og veksler mellom undervisning og studentaktive læringsformer. Detaljer om kursets organisering og undervisning vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved kursets start. Det forventes at studentene er aktive gjennom hele emnet og bidrar til det faglige miljøet. Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom studentorganiserte kollokvier. EBFORP Obligatoriske arbeidskrav / Mandatory assignments - Pilotutprøving av minst ett kvantitativt og et kvalitativt metodeinstrument i praksis. Erfaringer fra pilotutprøvingen blir presentert og diskutert på seminar.

47 EBVURD Vurderingsform / Methods of assessment - Prosjektplan for masteroppgaven. - Obligatorisk deltaking på seminar. Eit av dei obligatoriske arbeidskrava i emnet skal knytast til fagovergripande tema slik dei står skildra i studieprogramplanen Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstilles til eksamen. Godkjente arbeidskrav er gyldige i de to påfølgende semester etter godkjenningen. Hvis et arbeidskrav blir vurdert som ikke godkjent, skal det gis skriftlig tilbakemelding om dette. Studenter som ikke får godkjent ett eller flere arbeidskrav får tilbud om å rette opp feil og mangler (1 gang) eller gjennomføre alternativt arbeidskrav gitt av faglærer. Datoen for nytt forsøk må være i gjeldende semester og i henhold til gitte frister, men senest tre uker før eksamensperioden begynner. Nærmere beskrivelse av arbeidskravene gis ved semesterstart. Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 10 dager. Oppgaven skal være på maks 3000 ord der litteraturliste og vedlegg ikke er inkludert. Eksamen vil bli avholdt på digitalt eksamenssystem. Tid for ut- og innlevering av eksamen blir opplyst på Studentweb og digitalt eksamenssystem. Karakterskala A-F, der F er ikke bestått. EBHJELP Hjelpemidler ved eksamen / Premitted exam materials Alle

48 EBLITT Litteratur / Literature list Frist for å melde inn endelig litteraturliste er ved semesterstart. EBANSV Emneansvarlig faglærer(e) / Course coordinator EBSPRAK Undervisningsspråk / Language of instruction Norsk EBPROG EBUNDSEM EBSEM Progresjonskrav/ Requirements for study progression Undervisningssemester / Semester of instruction Eksamenssemester / Semester of assessment Ja Nei Høst Vår Start høst - eksamen vår Start vår - eksamen høst [Skriv en merknad dersom emnet går over flere semester] Høst Vår Både høst og vår

49 Koder til bruk for administrasjonen: Emnekategorier Kategorier merket med gult blir publisert i emnebeskrivelsen på nett Norsk In English Emnekode / Code Kode tildeles av administrasjonen. Navn, bokmål MAT- 4: Masteroppgave i matematikkdidaktikk Navn, nynorsk Fremkommer på karakterutskrift og vitnemål Name, English Fremkommer på karakterutskrift og Diploma supplement Antall studiepoeng / Credits 45 Studienivå /Level of study Praksisemne / Course for practical training Bachelornivå Masternivå X PHD Videreutdanning (EVO) Ja Nei Ansvarlig institutt Tilhører studieprogram EBINNL Innledning / Introduction Matematikk 4 er et masteremne i Grunnskulelærarutdanninga I dette emnet skriver studenten en masteroppgave knyttet til matematikkdidaktikk. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet og praksisorientert. Den skal ha solid forankring i matematikk og matematikkdidaktikk, og kan i tillegg omfatte element fra pedagogikk og spesialpedagogikk.