Leksvik kommune Vinnasand Leksvik TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leksvik kommune Testmann Minne skole

Transkript

1 Leksvik kommune Vinnasand Leksvik TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leksvik kommune Testmann Minne skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Leksvik kommune Testmann Minne skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolebasert vurdering Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brudd på regelverket...14 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Det overordnede temaet for det felles nasjonale tilsynet for perioden er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, og består for dette tilsynet av deltemaet skolebasert vurdering. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering velger tema basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse vurderer hvilke endringer som kan bidra til økt måloppnåelse, og følger opp disse sikrer en bred og representativ medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Gjennomføring Tilsynet med Leksvik kommune ble åpnet gjennom skriftlig varsel og Fylkesmannen gjennomførte stedlig tilsyn ved Testmann Minne skole den Avdekkede brudd på regelverket Fylkesmannen har avdekket ett lovbrudd i tilsynet med Leksvik kommune. Status på rapporten og veien videre Dette er en endelig rapport som inneholder konklusjon om lovstridige forhold. Kommuneloven 60 d sier at kommunen skal få en rimelig frist til å rette disse før pålegg blir gitt. Kommunen skal sende egenerklæring med nødvendig dokumentasjon om at de lovstridige forholdene er rettet. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, så avsluttes tilsynet da. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolebasert vurdering i Leksvik kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Testmann Minne skole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 28. oktober Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Leksvik kommune Testmann Minne skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av i hvilken grad egen virksomhet medvirker til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. I tilsynet vurderer vi om Testmann Minne skole gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med forutsetningen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen

5 Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering velger tema basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket vurderer ulike endringer som kan bidra til økt måloppnåelse og følger opp disse sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke forbedrer sin organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen for å øke elevenes måloppnåelse. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Leksvik kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse. Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I vurderingen må derfor skolen sammenholde resultatet av opplæringen med de mål og prinsipper som er formulert i læreplanverket. Denne vurderingen skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremme elevenes utvikling og utbytte av læringen. Som første del av å gjennomføre en skolebasert vurdering må skolen etablere et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må bygge på kilder som gir resultater fra faglige mål, og fra mål som omfatter elevenes trivsel og utvikling på andre områder enn de faglige. I tillegg til egne kilder har skolene tilgang til flere nasjonale kilder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkelsen. Når skolen har fått et bredt kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder. Dette skal gi skolen et grunnlag til å reflektere og analysere helhetlig i hvor stor grad skolens elever har nådd målene i læreplanverket. 5

6 Basert på denne refleksjonen må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen. Skolen skal se på områder hvor skolen vurderer at endringer i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan fremme elevenes utvikling og utbytte av opplæringen. Det vil si endringer som kan øke elevenes måloppnåelse. Valg av tema må over tid ivareta bredden av mål for opplæringen. Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Den skolebaserte vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene innenfor det skolen har valgt å se på i vurderingen. Måloppnåelsen sikter her til alle målene i læreplanverket som inngår i det valgte temaet, og ikke bare faglige mål. I kravet ligger det at skolen må vurdere endringer innenfor ulike rammebetingelser for opplæringen, og i utgangspunktet ikke bare velge å se på én type tiltak. Endringer skolen kan vurdere, er nye tiltak som for eksempel oppstart av et utviklingsarbeid. Skolen kan også vurdere om videreføring av det som skolen allerede gjør, er det beste. Skolen må vurdere endringene for skolen som helhet på systemnivå, selv om eventuelt konsekvensene av endringene i noen tilfeller primært vil vise seg for enkelte klasser eller for enkelte fag. Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å sørge for at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderingen avdekker forbedringsområder, må skolen derfor følge opp dette videre. Endringene kan både være at skolen iverksetter nye enkelttiltak, eller at de starter et utviklingsarbeid. Skolen kan også komme frem til at de kun vil opprettholde og eventuelt forsterke det de allerede gjør. I noen tilfeller kan foreslåtte endringer eller tiltak være slik at det er nødvendig med en dialog med skoleeier før tiltakene eventuelt iverksettes. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. I ordet «skolebasert» ligger det at vurderingen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og i arbeidet med endringer og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderingen blir personalet bevisstgjort på sammenhengen mellom hvordan opplæringen gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene. Lærerne vil også være sentrale i å gjennomføre de fleste endringstiltakene. Å involvere lærerne er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkes. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig. Den skolebaserte vurderingen må utføres i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre slik skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I utgangspunktet bør vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot det forsvarlige. 6

7 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannen har mottatt egenvurderingsskjemaer (EVS) som er utfylt av tre lærergrupper for trinn, trinn, og trinn, samt rektor. I tillegg har vi mottatt et årshjul for kartleggingsprøver. Utover den skriftlige dokumentasjonen baserer våre vurderinger seg på informasjon fra intervjuer med rektor, lærere og representanter fra FAU, foretatt under Fylkesmannens stedlige tilsynsbesøk, samt skolen og kommunens tilsvar på foreløpig tilsynsrapport. Skolen skal velge tema i den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse. I EVS vises det blant annet til flere kilder for informasjon; Olweusundersøkelsen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver fra Udir m.fl., SOL-kartlegging, og Elevundersøkelsen. I tillegg skriver skolen at satsningsområder velges etter resultater i kartlegging. Det informeres om at gjennomgående lokal læreplan i matematikk er under revidering. Rektor skriver at tidligere er nok ikke valg av tema basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse, men at lesing i alle fag (som har vært satsningsområde de siste to årene) kommer som et resultat av ujevnt resultat i nasjonale prøver. Temaet har vært satset på i flere år, men er ikke «fullført». Leksvik kommune er blitt realfagskommune og vil derfor i tillegg ha dette som satsningsområde videre både på små- og mellomtrinnet, samt på ungdomstrinnet men her basert på et følt behov blant lærerne på trinnet, som igjen henger sammen med dårlige resultater i nasjonale prøver og på eksamen. I intervju får vi høre at skolebasert vurdering ikke har vært et kjent begrep på skolen, og det fremgår at heller ikke innholdskomponentene eller fremgangsmåten er kjent. Når det gjelder valg av tema, reflekteres det over at dette nok ikke er basert på en bred og samlet vurdering av elevenes utbytte av opplæringen. Skolen mener likevel ikke at dette nødvendigvis har ført til at skolen har valgt feil satsningsområder, men at satsningene er blitt valgt uavhengig av dette. Det vises til at dette blant annet skyldes at skoleeier ikke hadde fokus på dette overfor skolene tidligere. I dag er Oppvekstforum Leksvik opprettet, hvor rådmann, leder hovedutvalg, ordfører, kommunalsjef, rektorer og styrere, og tillitsvalgt, sitter. Vi får høre at forumet skal avhjelpe at det ikke velges satsninger for kommunen uten at det er et opplevd behov. Skolen gjennomførte Ståstedsanalysen skoleåret 2009/2010 og skoleåret I tillegg gjennomfører skolen undersøkelsen på nytt i vår (2016). I intervju får vi høre at skolens erfaring er at Ståstedsanalysen bidro til å finne tema/områder, og at lesesatsningen blant annet kom som et resultat av dårlige resultater i nasjonale prøver i lesing. Det viste seg et behov for økt kompetanse på dette området, og en lærer tok derfor leseveilederutdanning. På den annen side får vi høre at SOL ikke ble innført på bakgrunn av en vurdering, men basert på et behov for kartlegging og et ønsket fokus på lesing. Det ble valgt å satse på temaet fordi det er viktig, ikke nødvendigvis fordi at resultatene var så dårlige. Skolen ønsker hele tiden å bli bedre. Det var leseveilederen som i utgangspunktet foreslo SOL som et verktøy i forbindelse med lesingen. I skolen og kommunens tilsvar til Fylkesmannens foreløpige tilsynsrapport, kommer det tydeligere frem hvordan arbeidet med Ståstedsanalysen foregikk skoleåret 2009/2010 og Det fremgår av denne at i forbindelse med felles gjennomgang i lærerkollegiet av Ståstedsanalysen i 2009/2010, ble «vurderingspraksis og motivasjon» valgt som tema for en grundigere vurdering. Temaet ble innrapportert til Fosen Regionråd og det ble 7

8 foretatt en ekstern skolevurdering. Som et resultat av rapporten fra vurderingsgruppen ble det bestemt at skolen skulle bli med i den statlige satsningen Vurdering for læring. I tillegg fremgår at det i forbindelse med gjennomgang av Ståstedsanalysen våren 2014 ble klart at skolen fortsatt skulle ha fokus på lesing og utvikling av lesepraksisen. Lærerne mente at det fortsatt manglet gode nok verktøy og at skolens praksis sprikte for mye. På bakgrunn av dette ble skolen med i den statlige satsningen SKU (skolebasert kompetanseutvikling) med lesing og klasseledelse som satsningsområde. Skolen valgte også å innføre SOL i samarbeid med Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag, for å få det verktøyet som skolen i følge Ståstedsanalysen manglet. Det kommer også frem av tilsvaret at skolen i samarbeid med Fosenregionen skal ha som plan å gjennomføre ekstern skolevurdering hvert tredje år. I så fall må skolen velge et tema for vurdering basert på blant annet Ståstedsanalysen, Elevundersøkelsen, organisasjonsanalyse, nasjonale prøver og Olweusundersøkelsen. Dette skjer i samarbeid mellom ansatte, skoleleder og skoleeier. Som nevnt ovenfor forholder skolen seg gjerne til Oppvekstprogrammets satsninger, samt at skolen ønsker å delta i aktuelle statlige satsninger når det er mulighet for det. Trender er derfor også avgjørende. Lærere, skoleleder og skoleeier er ikke nødvendigvis samkjørte i forhold til hvilke satsninger som skal/bør prioriteres. Her har også økonomi betydning. Til sist får vi høre at skolen har avholdt ekstra matematikk-kurs; også dette grunnet resultater på kartleggingsprøver. Når en skole skal velge tema for en skolebasert vurdering, må skolen ha kjennskap til skolens måloppnåelse. Dette krever en vurdering basert på et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette innebærer både kilder som gir resultater fra faglige mål, samt mål som går på andre områder enn rent faglige. Også annen informasjon som skolen har eller innhenter kan legges til grunn for å vurdere skolens måloppnåelse. Når skolen har avklart kunnskapsgrunnlaget og brukt dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder, må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen. Først da vet man hva det er behov for å vurdere nærmere. I EVS vises det til en del kilder som kan si noe om skolens måloppnåelse. Svarene i EVS sier imidlertid ingenting om hvordan skolen bruker denne informasjonen til å velge ut tema for skolebasert vurdering. I tillegg får vi motstridende opplysninger om hvorvidt satsningsområder mv. er valgt på bakgrunn av en skolebasert vurdering, eller en vurdering i det hele tatt og ikke bare et følt behov. Om resultater i nasjonale prøver får vi høre at lærerne mer blir presentert for resultatene, i stedet for at resultatene blir vurdert. Lærerne mener at dette nå blir tatt mer tak i, i de nye fagseksjonene, for å se hva resultatene betyr for skolen og for elevene. I intervju reflekteres det over at skolen har en god del informasjon, men at man har en vei å gå i forhold til hvordan man skal bruke denne informasjonen. Skolen er inne i en utviklingsprosess og vi opplever at de ansatte er motiverte. Skolen og kommunen har deltatt i flere satsninger de senere årene, og vi opplever at skolen nå er opptatt av selv å få et større eierskap over eget utviklingsarbeid. Bestemmelsen om skolebasert vurdering i forskrift til opplæringsloven 2-1 stiller krav til både skolen og skoleeier. At det ikke bare stilles krav til skoleeier, men også til skolen, gir skolen en 8

9 tilsvarende mulighet til selv å peke ut utfordringer og velge tema i den skolebaserte vurderingen. På tross av at skolen er inne i en god prosess og at det jobbes godt med konkrete satsninger, kan ikke Fylkesmannen legge til grunn at skolen per i dag gjennomfører skolebasert vurdering gjennomgående i tråd med kravene i forskriften. Det er ikke avgjørende hvorvidt skolen er kjent med begrepet skolebasert vurdering eller ikke det avgjørende er om skolebasert vurdering faktisk gjennomføres og om den tilfredsstiller de innholdskomponenter som lovgiver har satt for gjennomføringen. Det kom klart frem, både gjennom EVS og intervju, at skolen på tidspunktet for stedlig tilsynsbesøk ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om hva skolebasert vurdering er og innebærer. Skolen ønsket å knytte skolebasert vurdering opp i mot de pågående satsningene ved skolen og skolens arbeid ellers, men vi fant ikke at arbeidet med disse i tilstrekkelig grad tilfredsstiller kravene til skolebasert vurdering. Skolens arbeid med satsninger mv. kan gjøres til gjenstand for en skolebasert vurdering, eller en skolebasert vurdering kan være bakgrunnen for at man velger et satsningsområde. I dag ser Fylkesmannen en endring når det gjelder graden av forståelse, men vi er fremdeles ikke sikre/trygge på at skolen helt og holdent har forstått hvilken hensikt kravene til skolebasert vurdering har og dermed ikke hvilket formål de ulike innholdskomponentene har. I skolen og kommunens tilsvar til Fylkesmannens foreløpige rapport, er skolens arbeid med Ståstedsanalysen nærmere belyst (utover det vi fikk høre i EVS og intervju). Her kommer det for det første frem at skolens oppfatning av begrepet skolebasert vurdering har differert i forhold til den definisjonen som ble avklart i forbindelse med tilsynet. Skolens oppfatning har vært å gjennomføre en jevnlig grunnleggende kartlegging gjennom bruk av Ståstedsanalysen. Fylkesmannen presiserer at skolen står fritt til å bruke Ståstedsanalysen som verktøy i bruk ved skolebasert vurdering, og at Ståstedsanalysen dersom den gjennomføres som tiltenkt med alle faser og bred/representativ deltakelse kan tilfredsstille kravene i en skolebasert vurdering. Det er imidlertid ingen automatikk i dette. Når det gjelder selve gjennomføringen av Ståstedsanalysen ved skolen skoleåret 2009/2010 og 2014, kommer det frem særlig av den i 2009/2010 at Ståstedsanalysen ble brukt som et verktøy eller en inngang til å velge tema «for en grundigere vurdering». Temaet som ble valgt var «vurderingspraksis og motivasjon» (som nevnt ovenfor), og det ble foretatt en ekstern skolevurdering innenfor området som til sist resulterte i at skolen ble deltaker i Vurdering for læring. Her ser man en klar handlingsrekkefølge, med utgangspunkt i Ståstedsanalysen for valg av tema for videre vurdering. Vi ser at bruk av Ståstedsanalysen og Skoleporten for å samle inn materiale som kan si noe om skolen og elevenes måloppnåelse, kan innebære en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse, men heller ikke her er det noen automatikk. Skoleporten er ikke altomfattende og man må derfor ikke glemme de kilder til informasjon man har som er utenfor Skoleporten og som kan si noe om og ha betydning for elevens måloppnåelse. Likevel ser vi at en slik bruk av Ståstedsanalysen ved enkelte tilfeller ikke hver gang, kan tilfredsstille kravet om at skolen skal velge tema i den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse. Fylkesmannen konkluderer derfor med at lovkravet er oppfylt. Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. 9

10 I EVS kommer det frem at skolen organiserer etter resultat, og at det er en vei å gå i forhold til bruken av nasjonale prøver. Rektor skriver at dette vil komme som en selvfølgelig del av planene som skolen er i gang med å utarbeide (felles lese- og skriveplan, og felles realfagsplan). Det fremgår videre at kartlegging av måloppnåelse, resultater på fremtidige nasjonale prøver og eksamensresultater, sammenlignet med tidligere resultater vil være en del av årshjulene for disse temaene. I intervju får vi høre at skolen har etablert og delt inn tre fagseksjoner for realfag, lesing og språk, hvor man blant annet jobber med endringer. Vi får høre at skolen prøver å se det lange perspektivet i elevenes læring, og at tiltak evalueres kontinuerlig. Også Ny GIV bidrar til alternative innfallsvinkler til læring. Det er drøftet på skolen å bruke «Best practice» for å lære av hverandre. Vi får høre at skolen varierer mellom å bruke ett leseverk med samme leselekse for alle, og et læremiddel med nivådelt leselekse. Skolen mener at dette har resultert i økt leseglede hos elevene. Videre får vi høre at skolen har en styrkingsressurs, som man vurderer bruken av jevnlig. Det oppleves at småtrinnet er prioritert i forhold til denne. I tillegg får vi høre at skolen har variert organiseringen på småtrinnet, og at det på ungdomstrinnet blant annet brukes noe stasjonsundervisning. Det er etter dette tydelig at skolen er bevisst på at endringer i organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene, og at skolen hele tiden anstrenger seg for å utvikle egen undervisningspraksis. I skolen og kommunens tilsvar til Fylkesmannens foreløpige rapport får vi høre at skolen ved felles gjennomgang av resultater i Ståstedsanalysen besluttet videre tema for vurdering og satsnings- eller fokusområder. I tillegg får vi høre at det i 2009/2010 ble gjennomført ekstern skolevurdering og at det som et resultat av rapporten ble bestemt at skolen skulle bli med i den statlige satsingen VfL. På nærmere spørsmål om dette fra Fylkesmannen får vi høre at rapporten fra den eksterne skolevurderingen ble gjennomgått i lærerkollegiet og vurdert opp mot opplæringslovens bestemmelser om vurdering. Det kom i forbindelse med dette frem at det var store forskjeller både blant den enkeltes praksis samt ved tolkningen av regelverket. Den felles gjennomgangen var så grunnlaget for at skolen ønsket å delta i VfL. Med LK06 er skolen gitt et stort lokalt handlingsrom. Derfor er det sentralt at skolen vurderer hvordan de lokale valgene som skolen foretar med tanke på organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen, påvirker elevenes måloppnåelse. Hensikten med en slik vurdering er å se om endringer kan gi elevene økt måloppnåelse innenfor valgte tema. Som vist til ovenfor er skolen bevisst sin handlefrihet til lokalt å anpasse opplæringen, og har blant annet foretatt en rekke organisatoriske valg. Lærerne oppga også at de i dag jobber bedre i team og på tvers av trinn, og at dette er på grunn av grep ledelsen har tatt. For å kunne vurdere hvordan de lokale valgene påvirker måloppnåelsen, må skolen først ha kjennskap til måloppnåelsen til skolen innenfor det området de vurderer og som de har valgt tema på bakgrunn av. Totalt sett kan vi ikke se at dette er bakgrunnen for de valg som er foretatt på Testmann Minne skole. Selvfølgelig gjøres valg med utgangspunkt i å øke elevenes måloppnåelse, men vi kan ikke se den naturlige årsakssammenhengen som følge av en vurdering av måloppnåelse innenfor et konkret valgt tema/område. Utarbeidelse av årshjul mv. sikrer ikke i seg selv dette lovkravet det vil være lite hensiktsmessig at skolen årlig skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse innenfor ett og samme tema. Ved tidspunktet for gjennomføring av en ny 10

11 skolebasert vurdering, må skolen velge ut ett tema som skal vurderes, basert på skolens måloppnåelse. Hvis man år etter år skal vurdere det samme temaet, gjennomfører man ikke en skolebasert vurdering i tråd med lovgivers intensjoner. Når det gjelder den eksterne skolevurderingen i 2009/2010 har vi ikke fått tilstrekkelig godtgjort at den resulterte i en vurdering ved skolen av om endringer i organisering, tilrettelegging og gjennomføring kunne bidra til økt måloppnåelse hos elevene på det aktuelle området. I tillegg er det uansett minst seks år siden og kan vanskelig legges til grunn i en vurdering av om skolens praksis er lovlig i dag. Fylkesmannen konkluderer etter dette med at skolen ikke vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Lovkravet er ikke oppfylt. Skolen skal følge opp de endringene som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen. I EVS svares det konsekvent nei på dette kontrollspørsmålet, og det henvises til at det er rom for forbedring og at dette kan settes i et bedre system. Skolen skriver at dette vil bli gjort når de forskjellige årshjulene og planene er ferdige. I intervju får vi høre at skolen på enkelte områder som antimobbearbeidet (Olweus) og SOL har gode planer for oppfølging, men at det på andre områder kan bli bedre. Vi får også høre at det har skjedd en bedring når det gjelder oppfølging. Når det gjelder leseopplæringen får vi høre at skolen gjorde en prosess for ett års tid siden, hvor det ble bestemt å fortsette med satsningen på lesing. Alle lærere har vært med på breddeskolering i Ny GIV, for å skape et felles grunnlag for alle. Videre har alle lærere vært med på skolering i SOL, slik at alle kan kartlegge elevene. Det reflekteres over at de nok ikke ser resultatene av dette i dag, men at man forventer at de kommer. Når det gjelder den kontinuerlige oppfølgingen får vi høre at lærerne kan melde inn konkrete behov og at skolen da til en viss grad får til å endre f.eks. grupper og klasser. Vi får også høre at det å få nok tid til å samarbeide er utfordrende. Når man har gjennomført en skolebasert vurdering, må skolen ta stilling til hvilken oppfølging skolen skal ha på det som kom frem i vurderingen og hva som kan øke elevenes utbytte av opplæringen. Det følger av St.meld. nr. 47 ( ) pkt. 3.5 at en forutsetning for at vurdering i skolen skal ha virkninger for virksomheten, er at resultatene blir lagt til grunn for diskusjon og utvikling gjennom realisering av konkrete tiltak. Den felles dialogen bør ha som mål å medvirke til en felles forståelse av: forholdet mellom mål, aktivitet og resultat, hvilke problem som blir avdekket, hvilke tiltak som bør settes i verk, og hvilket ansvar for oppfølging de ulike aktørene skal ha. Denne evalueringen kan i seg selv virke bevisstgjørende, og bidra til at lærere og ledelse selv vurderer egen praksis og foretar forbedringer uten at skolen konkret bestemmer tiltak. Skoleleder må imidlertid uansett sørge for at den skolebaserte vurderingen får konkrete følger/endringer, enten gjennom enkelttiltak eller ved å starte et konkret utviklingsarbeid alt etter behov. Skolens refleksjoner i EVS og intervju knyttes ikke til endringer som har kommet frem i skolebasert vurdering, men til den kontinuerlige oppfølgingen av pågående satsninger mv. (refleksjon over daglig praksis). Fylkesmannen ser at enkelte av skolens satsningsområder typisk er områder som kunne vært gjenstand for en skolebasert vurdering, f.eks. for å kontrollere at satsningen faktisk bidrar til at skolen når de ønskede målene. Per i dag kan vi likevel ikke legge til grunn at skolen følger opp de endringer 11

12 som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen, og at dette særlig er begrunnet i at vi ikke har fått sannsynliggjort at nevnte endringer hadde sitt utgangspunkt i en skolebasert vurdering. Vi vil imidlertid understreke at vi ser at endringer settes i verk som følge av den daglige refleksjonen over praksis, og at skolen ikke vegrer seg for å sette i gang utviklingsarbeid eller sette særlig fokus på avgrensede områder. Konklusjonen på det aktuelle lovkravet når det gjelder endringer som følge av skolebasert vurdering er likevel at dette ikke er oppfylt. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. I EVS vises det til at skolen har lærere med hovedansvar innenfor ulike satsningsområder, som f.eks. SOL, 9a, mm. Alle lærerne har likevel ansvar under arbeid med disse temaene. Når det gjelder innføringen av SOL ved skolen, får vi i intervju høre at det var skolens leseveileder i samråd med skolens ledelse som tok beslutningen, og at leseveilederen i etterkant har veiledet de andre lærerne. Utover dette får vi høre at det er mange som har vært delaktige ved utvalg av skolens satsningsområder; plangruppe, fagledere, sosiallærer, arbeidsplasstillitsvalgt, rektor mv, og at skolen har en plan over hvem som gjør hva. Vi får også høre at elever og foreldre blir informert, men at man er usikre på hvor mye FAU/SU faktisk blir involvert i arbeidet. Utover dette får vi høre at lærerne setter av tid til å diskutere aktuelle utfordringer og at de opplever å ha fått mer fellestid. Skolen gjennomfører Ståstedsanalysen i løpet av våren 2016, og denne planlegges av rektor i samarbeid med plangruppe og arbeidsplasstillitsvalgt. Ved selve gjennomføringen skal alle lærerne delta. Også ved den forrige ståstedsanalysen deltok alle lærerne, men kun i de innledende fasene ikke i den kollektive refleksjonen, som er en sentral del av ståstedsanalysen. Skolen må i skolebasert vurdering sikre medvirkning fra alle berørte parter, både i arbeidet med analysen og med konklusjonene. Skolen må vurdere hvem som skal delta basert på det aktuelle temaet som er valgt. I intervju er fokuset på pågående satsninger og hvem som primært har ansvar for disse, samt medvirkning i refleksjon over daglig praksis. Vi får ikke høre om vurderinger som er gjort i forbindelse med hvem som skal medvirke eller har medvirket i skolebasert vurdering, heller ingen refleksjoner i forhold til hvem det er naturlig å sikre medvirkning fra i forbindelse med konkrete tema. Fylkesmannen kan derfor ikke legge til grunn at skolen har en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Lovkravet er ikke oppfylt. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig. I EVS vises det til årshjul for kartleggingsprøver, men at skolen har en vei å gå. Rektor konkluderer for egen del med at skolen ikke gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig, men at dette vil bli gjort når de forskjellige årshjulene og planene er ferdige. Det nevnte årshjulet for kartleggingsprøver inneholder en tabell med oversikt over når ulike kartleggingsprøver skal avholdes fra trinn innenfor fagene norsk, matematikk og engelsk, samt for digitale ferdigheter. Vi kan ikke se at årshjulet inneholder informasjon om når skolebasert vurdering skal gjennomføres. 12

13 I intervju reflekteres det om hva skolen legger i jevnlighetsbegrepet. Vi får høre at skolen ikke konkret har definert hva som ligger i jevnlig, og at skolen ikke har en felles forståelse av hva jevnlig betyr i denne sammenhengen. Videre får vi høre at hva som er jevnlig er litt avhengig av hvilket tema det gjelder. I denne sammenhengen vises det til skolens antimobbearbeid som det jobbes med kontinuerlig gjennom skoleåret samt en fast undersøkelse på våren, og skolens arbeid med SOL hvor det er bestemte datoer for når informasjon skal legges inn i VOKAL. Til sist får vi høre at skolen har gjennomført og skal gjennomføre ståstedsanalysen annethvert år, for å fastsette satsningsområder. Som nevnt ovenfor betyr jevnlig som utgangspunkt årlig, men at det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. Bakgrunnen for at det ikke er bestemt mer konkret når/hvor ofte skolebasert vurdering skal gjennomføres, er for å gi skolene et handlingsrom for selv å avgjøre hvor ofte som er nødvendig. Noen ønsker å gjennomføre vurderingen mer hyppig, mens andre mener at det er forsvarlig å gjennomføre vurderingen med mer tid i mellom. Det avgjørende er at skolebasert vurdering skjer (jevnlig). Det skal ikke være tilfeldig dersom og når det gjennomføres, og det skal heller ikke gå for lang tid i mellom hver gang man gjennomfører vurderingen. Dette er begrunnet i måten LK06 er utformet på, nemlig det at skolene lokalt skal operasjonalisere læreplanene og gjøre valg av innhold, organisering, arbeidsmåter og vurdering. Da er det særlig viktig at skolene kontrollerer seg selv og den måten man har organisert, tilrettelagt og gjennomført opplæringen på, for å se om dette medvirker til å nå målene i LK06. Testmann Minne skole gjennomfører i dag ikke skolebasert vurdering jevnlig og skolen har heller ingen felles forståelse av hva jevnlig innebærer for dem. Dersom skolen har som plan å gjennomføre Ståstedsanalysen annethvert år, kan dette i praksis tilfredsstille kravene for skolebasert vurdering dersom Ståstedsanalysen gjennomføres i sin helhet og slik den er tiltenkt. Vi understreker likevel at det ikke er noen automatikk i dette. Per i dag kan vi ikke se at de prosessene og arbeidet rundt og med de gjennomførte Ståstedsanalysene i tilstrekkelig grad tilfredsstiller kravene for skolebasert vurdering. Fylkesmannen konkluderer med at skolen ikke gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig. Lovkravet er ikke oppfylt. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Testmann Minne skole velger tema i den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse. Skolen vurderer ikke om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Skolen følger ikke opp de endringene som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen, og skolen har ikke bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen gjennomfører ikke skolebasert vurdering jevnlig. 13

14 4. Frist for retting av brudd på regelverket Fylkesmannen har i kapittel 3 konkludert med brudd på regelverket. I denne rapporten gis Leksvik kommune frist til å rette brudd på regelverket, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 28. oktober Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet. Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: 1. Leksvik kommune må sørge for at Testmann Minne skole jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. Leksvik kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. b. Skolen følger opp de endringene som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen. c. Skolen har en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. d. Skolen gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Lisa Tessem Tilsynsleder Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 14

15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Utfylte egenvurderingsskjemaer fra tre lærergrupper på trinn, trinn, og trinn, samt fra skolens ledelse. Årshjul for kartleggingsprøver Tilsvar på foreløpig rapport Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Tre lærergrupper på trinn, trinn, og trinn Rektor Representanter fra FAU 15