ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Engerdal kommune Engerdal barne- og ungdomsskole Arkivkode: 14/8341 Tidsrom: Desember 2014 juni 2015 Fylkesmannens tilsynsgruppe: Atle Teksum, tilsynsleder Tor Reinemo, revisor Kontaktpersoner: Svein Rybråten, enhetsleder Engerdal kommune Mieke Magnusson, rektor Engerdal barne- og ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Engerdal kommune Engerdal barne- og ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolebasert vurdering Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette...11 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Tilsynet ble gjennomført med Engerdal kommune ved Engerdal barne- og ungdomsskole. Temaet for tilsynet var skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal sees i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering: har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. Gjennomføring Tilsyn med Engerdal kommune er gjennomført gjennom følgende dokumenter og møter: : Brev fra Fylkesmannen i Hedmark med varsel om tilsyn i Engerdal kommune : Frist for Engerdal kommune til å sende inn egenvurdering og dokumentasjon : Åpningsmøte og intervju på Engerdal barne- og ungdomsskole : Sluttmøte på Engerdal barne- og ungdomsskole : Frist for tilbakemelding foreløpig rapport : Endelig rapport Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju den , se vedlegg. 3

4 Avdekkede lovbrudd For punktene 1a-1f i dette tilsynet har EBUS et forsvarlig system som ivaretar forskrift til opplæringsloven 2-1. For følgende punkter har EBUS avvik i forhold til opplæringsloven 2-1: 1g: Har skolen rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres? 1h: Har skolen en rutine for gjennomføringen av skolebasert vurdering i samsvar med spm. 1 til 7? For disse to punktene har EBUS skriftlige rutiner, men disse er ikke implementert. Status på rapporten og veien videre. Fylkesmannen har i kapittel 3, punkt 1g og 1h (kontrollpunkt 7 og 8 i veiledningen) konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Engerdal kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. 4

5 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolebasert vurdering ved Engerdal barne- og ungdomsskole i Engerdal kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Engerdal kommune Engerdal barne- og ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen

6 Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Engerdal kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder. Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best 6

7 kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant. Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning). Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har fått tilsendt mange dokumenter i form av rutiner og planer som er relevante i forhold til kontrollpunktene Fylkesmannen vurderer i dette tilsynet. Disse dokumentene, som blir listet opp i vedlegget, er gjennomgått og bearbeidet på en slik måte at både lærere og skoleledelse har fått uttømmende spørsmål vedrørende kontrollpunktene. De intervjuede har deretter gått gjennom intervjuene og kommet med eventuelle korrigeringer. Engerdal barne- og ungdomsskole (EBUS) har utarbeidet et årshjul hvor de ulike oppgavene knyttet til kvalitetssikringen ved EBUS er listet opp («Kvalitetssikring EBUS / Engerdal kommune»). Verktøyene Fylkesmannen oppfatter EBUS benytter seg av for å vurdere kunnskapsgrunnlaget, er nasjonale prøver, Bokstavtest (1.trinn), Carlsten (4.trinn), Kartleggeren (6., 7., 9. og 10.trinn), Lærer-, foreldre- og elevundersøkelsen (5.-10.trinn), Bokstavtesten (1.trinn), Karakter og læringsstøttende prøver (10.trinn), Kartleggingsprøve (2.-4.trinn) og Skoleporten (karakterer). 7

8 Dokumentet «Kvalitetssikring EBUS/Engerdal kommune» viser hvordan kunnskapsgrunnlaget erverves, analyseres og bearbeides til nye tiltak med hensikt om å øke læringsutbyttet til elevene. Utviklingsplan for Engerdalsskolen er et politisk vedtatt dokument som viser hvilken retning EBUS skal ha, samt hvilke kjennetegn EBUS skal arbeide etter. I dette dokumentet henvises det til virksomhetsplan og styringskort som virkemidler for å synliggjøre de tiltakene de iverksetter etter å ha analysert kunnskapsgrunnlaget. Fylkesmannen har ikke sett styringskortet eller virksomhetsplanen. Pedagogisk kvalitetsmelding (udatert) viser hvordan kunnskapsgrunnlaget brukes og analyseres ned til konkrete tiltak. EBUS har som mål innen å høyne analysekompetansen og lage et skriftlig system for hvordan ulike resultat skal behandles og av hvem disse resultatene skal behandles av. Som en videreføring av dette, har Fylkesmannen mottatt Rutinehefte for kartlegging og Rutinehefte for nasjonale prøver. De nevnte dokumentene genererer mange faglige drøftinger ved EBUS. Intervjuene viser at flesteparten av disse drøftingene foregår på teamnivå. Fylkesmannen har fått oversendt dokumentene «Organisasjonskart EBUS, Funksjonsbeskrivelse rektor», «Funksjonsbeskrivelse assisterende rektor»,» Arbeids- og ansvarsbeskrivelse for spesialpedagogisk koordinator i Engerdal kommune», «Stillingsbeskrivelse for koordinator i grunnleggende norsk», «Utkast til funksjonsbeskrivelse for kontaktlærer» og «Arbeidstid EBUS ». Intervjuene viser at systematikken rundt drøftingene på klasseteam-nivå varierer fra team til team. Tilsynet viser at resultater og analyser i forhold til målene i læreplanverket er nedfelt i skolens kvalitetsmelding. Intervjuer viser også at rektor følger opp måloppnåelsen på enkeltindividnivå med den enkelte lærer. Intervjuer viser at det er gjort korrigeringer underveis i året, der det er blitt vurdert som formålstjenlig. Tilsynet viser videre at Engerdal kommune gjennomfører årlige styrings- og utviklingsdialogmøter med EBUS (jfr «Årshjul kvalitetssikring EBUS/Engerdal kommune». Tema i disse møtene er skolebasert vurdering, læringsmiljø og læringsutbytte. Intervjuer viser at det er medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering knyttet til årsmeldingen, der lærere gir sine analyser av spesielt nasjonale prøver. 3.3 Fylkesmannens vurderinger 1 a. Har skolen vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som skal gi informasjon om hvorvidt målene som er fastsatt i læreplanen er nådd for alle elevgrupper? Gjennom intervjuer og tilsendt dokumentasjon vurderer Fylkesmannen at EBUS har et kartleggingssystem som fungerer ihht forskrift til opplæringslovens 2-1. Intervjuer viser at klasseteamene har vært hovedarenaen for drøftinger for kompetansemålene i læreplanen og læringsmålene i arbeidsplanene. Hovedansvaret for læringsplanene var tidligere tillagt kontaktlærer. Nå har dette ansvaret blitt tillagt teamene. 8

9 1 b. Bruker skolen kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanverket? Fylkesmannens vurdering er at EBUS har et kunnskapsgrunnlag som gir grunnlag for å vurdere oppnåelsen av målene i læreplanverket. Fylkesmannen ser ikke hvordan dette kunnskapsgrunnlaget etterleves i kollegiet, i og med at det virker som de fleste drøftinger er adressert til det enkelte team. Dvs at det ikke er en felles arena der kunnskapsgrunnlaget drøftes med den hensikt å vurdere oppnåelsen av målene i læreplanverket. Vi ser imidlertid at EBUS er i prosess med dette gjennom sitt arbeid med faggrupper på tvers av team. 1 c. Er kunnskapsgrunnlaget skolen benytter relevant for å vurdere elevenes måloppnåelse? Både intervjuer og tilsendte planer og rutiner henviser til de mulighetene som finnes i Skoleporten samt noen kartlegginger EBUS gjennomfører selv. Vår vurdering er at kunnskapsgrunnlaget er relevant. 1 d. Vurderer skolen organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse? Intervjuer beskriver et system der mye evaluering og analyse delegeres fra rektor til teamledere, som igjen kommer tilbake til rektor for vurdering. Vi finner ingen beskrivelse over hva som er delegert, og følgelig hvordan denne delegeringen følges opp. Intervjuer viser imidlertid at det foregår mange diskusjoner om skolebasert vurdering på andre arenaer enn det dokumentet «Arbeidstid EBUS » lister opp. De intervjuede sier at dette fungerer fordi skolen ikke er større enn den er, og at pedagogisk personale gjennom dette blir informert om tiltak og vurderinger i forhold til egne elevgrupper. Ut fra dette vurderer Fylkesmannen at EBUS vurderer organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. 1e. Hvis den skolebaserte vurderingen viser behov for endringer, er endringene iverksatt? Gjennom intervjuer og egenvurderingsskjemaer ser vi en delegering av lederrollen ut fra rektor og over til teamledere uten at det fremkommer hva som er delegert. Intervjuer viser imidlertid til flere eksempler hvor nødvendige tiltak er iverksatt. I «Rutinehefte for nasjonale prøver» har EBUS listet opp ulike drøftinger, aktiviteter og tiltak som skal iverksettes dersom nasjonale prøver avdekker et behov for endringer. Fylkesmannen vurderer at systemet rundt nasjonale prøver er et system som fungerer ved skolen, og som viser at EBUS iverksetter nødvendige endringer der den skolebaserte vurderingen viser dette behovet. 1f. Er det bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering? I dokumentet «Årshjul kvalitetssikring EBUS / Engerdal kommune» fremkommer det ikke hvilken type medvirkning andre enn rektor skal bistå med. 9

10 Med grunnlag i intervjuer, vurderer Fylkesmannen at alle er involvert i arbeidet med den skolebaserte vurderingen i ulike fora selv om dette ikke fremkommer i dokumentet «Årshjul kvalitetssikring EBUS / Engerdal kommune». 1g. Har skolen rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres? Rutinen er beskrevet i dokumentet «Årshjul kvalitetssikring EBUS / Engerdal kommune». Intervjuer og egenvurderingsskjemaer beskriver at dette ikke er et allment kjent dokument for kollegiet. Fylkesmannens vurdering er at EBUS har en skriftlig rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres, men at denne rutinen ikke er innarbeidet i øvrige årshjul. Fylkesmannens vurdering blir følgelig at vi stiller spørsmål ved om rutinen for skolebasert vurdering er kjent for personalet eller innarbeidet som faste møtepunkt. 1h. Har skolen en rutine for gjennomføringen av skolebasert vurdering i samsvar med spm. 1 til 7? Fylkesmannen ser at rutinen er utarbeidet. Gjennom intervjuer og egenvurderingsskjemaer ser vi imidlertid at rutinen ikke er implementert. Følgelig vurderer Fylkesmannen at EBUS ikke har en rutine for gjennomføringen av skolebasert vurdering i samsvar med spm. 1 til Fylkesmannens konklusjon For punktene 1a-1f har EBUS et forsvarlig system som ivaretar forskrift til opplæringsloven 2-1. For følgende punkter har EBUS avvik i forhold til opplæringsloven 2-1: 1g: Har skolen rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres? 1h: Har skolen en rutine for gjennomføringen av skolebasert vurdering i samsvar med spm. 1 til 7? For disse to punktene har EBUS skriftlige rutiner, men disse er ikke implementert. 4. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapittel 3, punkt 1g og 1h (kontrollpunkt 7 og 8 i veiledningen) konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Engerdal kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 10

11 Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: 1. Engerdal kommune må sørge for at Engerdal barne- og ungdomsskole jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. Engerdal kommune må i denne forbindelse se til at: g. Skolen har en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres. h. Skolen har en rutine for å gjennomføre skolebasert vurdering som samsvarer med krav knyttet til: kunnskapsgrunnlag, vurdering av måloppnåelse, relevans, vurdering av organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen, iverksetting av endring og medvirkning. 5. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 4 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Atle Teksum tilsynsleder Tor Reinemo revisor 11

12 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Utviklingsplan for Engerdals-skolen Læringslyst i Sør-Østerdal Pedagogisk kvalitetsmelding Engerdal kommune Årshjul kvalitetssikring EBUS/Engerdal kommune Rutinehefte for kartlegging Rutinehefte for nasjonale prøver Tradisjonshefte Virksomhetsanalyse for Engerdal barne- og ungdomsskole 2012 Organisasjonskart EBUS Funksjonsbeskrivelse rektor Funksjonsbeskrivelse assisterende rektor Funksjonsbeskrivelse teamleder ved EBUS Arbeids- og ansvarsbeskrivelse for spesialpedagogisk koordinator i Engerdal kommune Stillingsbeskrivelse koordinator i grunnleggende norsk Utkast til funksjonsbeskrivelse for kontaktlærer Oversikt over arbeidstid EBUS EBUS-kalenderen Oversikt arbeid i faggrupper Referat fra drøftingsmøte Egenvurderingsskjema skolens ledelse Egenvurderingsskjema faglærere/kontaktlærere på 4., 7. og 9. trinn Spørreskjema for elever på 4., 7. og 9. trinn Lokal læreplan i engelsk Lokal læreplan i matematikk Regneplan for Engerdals-skolen Oversikt over regnekurs høst 2014 Lokal læreplan 4. trinn og ungdomstrinn mat og helse Lokal læreplan i norsk årstrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn Leseplan for Engerdal kommune Oversikt over lesegrupper Lokal læreplan samfunnsfag Årsplaner 4. trinn kroppsøving og norsk Periode- og ukeplan 4. trinn Årsplan matematikk 7. trinn Timeplan uke 49 og 50 Årsplan i mat og helse 9. trinn Lekseplan 9. trinn uke 48 Plan 9th Grade English week 2, 7 and 8 Egenvurdering svømming 4. trinn Evaluering av A-plan uke Arbeidsprøve uke 43 og og 50 Eksempler på prøver og vurderingskriterier Oversikt over vurderingsformer i mat og helse etter endt arbeidsøkt Rutine halvårsvurdering Eksempel på vurderingsnotatutskrift 12

13 Rutiner for utviklingssamtaler Prosess utviklingssamtale Oppsummering fra utviklingssamtale Eksempel på utfylt skjema utviklingssamtale Skjema for elevsamtale klasse Eksempler på utfylte skjema elevsamtaler klasse Spesialpedagogisk årshjul, Engerdal kommune Informasjon om spesialundervisning m.m. Mal pedagogisk rapport Eksempel på sakkyndig vurdering Eksempel på IOP Eksempel på årsrapport for spesialpedagogiske tiltak Søknad om tilleggsressurser til spesialpedagogiske tiltak Utkast til mottak av nye minoritetsspråklige elever Mal for pedagogisk rapport minoritetsspråklige elever Vedtak om særskilt språkopplæring Eksempel på IOP Ankomstmeldinger og eksempler på kartlegging av minoritetsspråklige elever Rutiner for fritak fra vurdering med karakter for grunnskoleelever i et innføringstilbud Det ble gjennomført stedlig tilsyn Svein Rybråten, leder oppvekst, deltok på åpnings- og sluttmøtet Det ble avholdt intervjuer med: Siri Enger, kontaktlærer 4. trinn Liv Kveen, kontaktlærer 7. trinn Jane I. Øien, faglærer engelsk og mat og helse Mats Lund, kontaktlærer 9. trinn Tanja Køien Andersen, spesialpedagogisk koordinator, oppvekst Gun Helén Sorkmo, koordinator særskilt norskopplæring Elin Østvang, inspektør Mieke Magnusson, rektor 13