Verdal kommune Postboks Verdal TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Verdal kommune - Verdalsøra barneskole

Transkript

1 Verdal kommune Postboks Verdal TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Verdal kommune - Verdalsøra barneskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Verdal kommune Verdalsøra barneskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolebasert vurdering Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brudd på regelverket Kommunens frist til å rette...15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Det overordnede temaet for det felles nasjonale tilsynet for perioden er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, og består for dette tilsynet av deltemaet skolebasert vurdering. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering velger tema basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket vurderer ulike endringer som bidrar til økt måloppnåelse og følger opp disse sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Gjennomføring Tilsynet med Verdal kommune ble åpnet gjennom skriftlig varsel av , og Fylkesmannen gjennomførte stedlig tilsyn ved Verdalsøra barneskole den Avdekkede brudd på regelverket I tilsyn med skolebasert vurdering kan man maksimalt konkludere med ett brudd på regelverket. Fylkesmannen har avdekket ett brudd på regelverket i tilsynet med Verdal kommune. Status på rapporten og veien videre Dette er en endelig tilsynsrapport. Verdal kommune gis en frist for å rette bruddet på regelverket som er konstatert i denne rapporten. Fristen for tilbakemelding er

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolebasert vurdering i Verdal kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Verdalsøra barneskole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Verdal kommune Verdalsøra barneskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av i hvilken grad egen virksomhet medvirker til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. I tilsynet vurderer vi om Verdalsøra barneskole gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med forutsetningen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47, ). Det 1 4

5 overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering velger tema basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket vurderer ulike endringer som kan bidra til økt måloppnåelse og følger opp disse sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke forbedrer sin organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen for å øke elevenes måloppnåelse. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Verdal kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06). Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I vurderingen må derfor skolen sammenholde resultatet av opplæringen med de mål og prinsipper som er formulert i læreplanverket. Denne vurderingen skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremme elevenes utvikling og utbytte av læringen. Som første del av å gjennomføre en skolebasert vurdering må skolen etablere et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må bygge på kilder som gir resultater fra faglige mål, og fra mål som omfatter elevenes trivsel og utvikling på andre områder enn de faglige. I tillegg til egne kilder har skolene tilgang til flere nasjonale kilder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkelsen. 5

6 Når skolen har fått et bredt kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder. Dette skal gi skolen et grunnlag til å reflektere og analysere helhetlig i hvor stor grad skolens elever har nådd målene i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen. Skolen skal se på områder hvor skolen vurderer at endringer i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan fremme elevenes utvikling og utbytte av opplæringen. Det vil si endringer som kan øke elevenes måloppnåelse. Valg av tema må over tid ivareta bredden av mål for opplæringen. Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Den skolebaserte vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene innenfor det skolen har valgt å se på i vurderingen. Måloppnåelsen sikter her til alle målene i læreplanverket som inngår i det valgte temaet, og ikke bare faglige mål. I kravet ligger det at skolen må vurdere endringer innenfor ulike rammebetingelser for opplæringen, og i utgangspunktet ikke bare velge å se på én type tiltak. Endringer skolen kan vurdere, er nye tiltak som for eksempel oppstart av et utviklingsarbeid. Skolen kan også vurdere om videreføring av det som skolen allerede gjør, er det beste. Skolen må vurdere endringene for skolen som helhet på systemnivå, selv om eventuelt konsekvensene av endringene i noen tilfeller primært vil vise seg for enkelte klasser eller for enkelte fag. Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å sørge for at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderingen avdekker forbedringsområder, må skolen derfor følge opp dette videre. Endringene kan både være at skolen iverksetter nye enkelttiltak, eller at de starter et utviklingsarbeid. Skolen kan også komme frem til at de kun vil opprettholde og eventuelt forsterke det de allerede gjør. I noen tilfeller kan foreslåtte endringer eller tiltak være slik at det er nødvendig med en dialog med skoleeier før tiltakene eventuelt iverksettes. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. I ordet «skolebasert» ligger det at vurderingen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og i arbeidet med endringer og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderingen blir personalet bevisstgjort på sammenhengen mellom hvordan opplæringen gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene. Lærerne vil også være sentrale i å gjennomføre de fleste endringstiltakene. Å involvere lærerne er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkes. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig. 6

7 Den skolebaserte vurderingen må utføres i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre slik skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I utgangspunktet bør vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot det forsvarlige. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen har mottatt egenvurderingsskjemaer (EVS) som er utfylt av tre lærergrupper for 1. trinn, 4. trinn og 7. trinn, samt fra skolens ledelse. I tillegg har vi mottatt flere dokumenter som skolen knytter til arbeidet med skolebasert vurdering. Her nevner vi Verdal kommune sine dokumenter om De utrolige årene (DUÅ) som inkluderer plan for implementering, avtale om etablering av nytt DUÅ-program, Dinoskolen, årshjul, informasjonsmøter, planer for ulike trinn og pedagogiske refleksjonsgrupper. Videre har vi fått tilsendt Sosial læreplan for skolen, Miljø- og trivselsregler og kommunens ordensreglement, informasjon knyttet til Trivselsprogrammet og Vinterregler ved Verdalsøra barneskole. Vi har fått tilsendt referater fra teammøter for ulike trinn og for plangruppen, samtaleark for elevsamtaler og for foreldresamtaler, overgangsskjema og ukeplaner for noen trinn. Skolen har også lagt ved dokumenter som viser resultater fra elevundersøkelsen og dokumenter som brukes til individuell vurdering for ansatte, vurdering fra trinn og i evalueringsarbeid for et skoleår. Videre har vi fått lokale arbeidsavtaler for pedagogisk personale for to skoleår. Detaljert oversikt over innsendt dokumentasjon finnes i vedlegget til rapporten. Utover den skriftlige dokumentasjonen, baserer våre vurderinger seg på informasjon fra intervjuer med rektor, lærere og representanter fra Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU)/Samarbeidsutvalget (SU) foretatt under Fylkesmannens stedlige tilsynsbesøk. Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06). I EVS vises det blant annet til flere kilder for informasjon. Det vises til grunnlaget for at skolen valgte å satse på De utrolige årene (DUÅ). Det var et opplevd behov blant ansatte for å finne en måte å jobbe på som kunne være til nytte og hjelp for elever med ulike utfordringer. Det vises også til at elevundersøkelsen viste svake score og et behov for å styrke læringsmiljøet. 2008/09 ble alle lærere på småtrinnet kurset i DUÅ og videre framover har skolen og etter hvert kommunen satset på DUÅ som et redskap til å jobbe med elevenes sosiale kompetanse. Denne satsingen ble tatt inn etter en bred og samlet vurdering i både barnehager og skoler i kommunen. Det skisseres også at skolen gjennomfører evalueringer av hvert skoleår og av aktiviteter kontinuerlig i team, skolens plangruppe og i plenum. Skolens ledelse sier at tema for skolebasert vurdering velges med utgangspunkt i ansattes observasjoner, foreldre- og elevundersøkelser, kartlegginger og vurderinger som gjennomføres hvert skoleår. De vurderer selv at tema bør velges ut fra en bredere og mer samlet vurdering av elevenes måloppnåelse. 7

8 Gjennom intervju kom det fram at begrepet skolebasert vurdering ikke er et innarbeidet begrep blant skolens ansatte. Det er noe usikkerhet rundt hva dette innebærer. Det beskrives en praksis hvor det er laget arenaer for vurdering, slik som på trinn, team, fag, plangruppe og i plenum. Det beskrives mye underveisvurdering, vurdering av prosjekt, praksis, ulike tema som heim-skolesamarbeid og vurdering for læring. Det framheves at skolen har gode rutiner på dette. Det kommer fram at skolen har mange satsingsområder. Her er nevnt DUÅ, SOL, vurdering for læring, entreprenørskap og spesialundervisning. I sammenheng med satsingene gjennomføres vurderinger underveis for å se hva som fungerer bra og eventuelt hva som bør justeres. Det beskrives som kontinuerlige vurderinger innenfor satsingsområdene. Når satsingsområder ble bestemt, beskrives det som utgangspunkt i skolens opplevelse av behov for å endre praksis for å møte elevene/elevgrupper på en bedre måte gjennom å være bevisst på møtet hvor lærerne er rollemodeller og forbilder. Det henvises stort sett til kjennskap til metoder som kan fungere og at metoder er prøvd ut av andre som grunnlag for valg. Det er likevel slik at det også vises til resultater på elevundersøkelsen som grunnlag for innføring av DUÅ. Både DUÅ og SOL er nå kommunale satsinger. Skolen har arbeidet med DUÅ siden 2008 og med SOL siden Videre kommer det fram at skolen setter seg mål og at disse evalueres. Det gjøres for eksempel ved skoleslutt. Her vurderes både områder som er definert som satsingsområder for kommunen og for skolen, samt at det også vurderes områder innenfor ordinær drift. Disse vurderingene omfatter flere tema og fokusområder. Det er en gjennomgang av hvor skolen står og hvor de skal gå. Her er det bred medvirkning i den innledende fasen. Det beskrives en noe ulik praksis på hvordan denne medvirkningen følges helt fram til prioriteringene. Det beskrives at skolen har resultater fra ulike undersøkelser, men at det å bruke dette systematisk ikke er på plass enda. Som kunnskapsgrunnlag (kilder) vises til skolens opplevelse av behov i elevgruppen. De bruker også tilbakemeldinger fra lærere og FAU på målområder. Resultater fra elev- og foreldreundersøkelsen synliggjøres, men gjøres ikke til gjenstand for kollektiv refleksjon. Medarbeiderundersøkelsen følges opp med kollektiv refleksjon. Videre nevnes at skolen gjennomfører elevsamtaler, foreldresamtaler, trivselsundersøkelser, sosiometri, ukesluttprøver mm. Foresatte viser til at de kjenner satsingsområdene for skolen og at det er gjennomført vurdering av ulike slag, før tiltak velges. De opplever å få god informasjon fra skolen, men er så langt ikke involvert i skolens vurdering av egen virksomhet. For å kunne velge tema for en skolebasert vurdering, må skolen ha kjennskap til skolens måloppnåelse. Dette krever en vurdering basert på et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Dette innebærer både kilder som gir resultater fra faglige mål, samt mål som går på andre områder. Også annen informasjon som skolen har eller innhenter kan legges til grunn for å vurdere skolens måloppnåelse. Når skolen har avklart kunnskapsgrunnlaget og brukt dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for 8

9 opplæringen på ulike områder, må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen. Først da vet man hva det er behov for å vurdere nærmere. Samlet ser vi at skolen har et stort kunnskapsgrunnlag som kan gi kunnskap til skolens måloppnåelse og derved kan være grunnlag for å velge tema for den skolebaserte vurderingen. Skolen har godt organiserte arenaer for å gjennomføre drøftinger og vurderinger underveis i skoleåret. Det er lagt til rette for felles tid både for klasse, trinn, team og plangruppe. Vi erfarer at skolen har en høy bevissthet rundt hvordan disse arenaene brukes til vurdering og utvikling av skolehverdagen. Vi er av den oppfatning at dette dreier seg om refleksjon rundt skolens daglige praksis. Den evalueringen som skjer ved avslutningen av hvert skoleår, har derimot en form som skolebasert vurdering. Alle ansatte medvirker fram til prioriteringene av eventuelle tiltak skal skje. Disse skjer derimot i plangruppen. Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen, er ansattes evalueringer av skoleåret. De er knyttet til mål og satsinger som skolen har i det aktuelle skoleåret. Hensikten med skolebasert vurdering, er at skolen skal se på egen praksis med utgangspunkt i ulike tema som det gjennom et bredt kunnskapsgrunnlag viser at det er behov for å vurdere. Vi kan ikke se at valg av tema for den årlige vurderingen skolen gjennomfører, har sitt grunnlag i et slikt bredt kunnskapsgrunnlag. Temaet her velges hvert år ut fra de mål og satsinger skolen allerede har. Fylkesmannen finner at det gjennomføres skolebasert vurdering ved Verdalsøra barneskole, men at grunnlaget for å velge tema for den skolebaserte vurderingen ikke er basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse. Fylkesmannen konkluderer med at skolen ikke velger tema i den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse. Dette lovkravet er derfor ikke oppfylt. Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. I EVS kommer det fram at skolen har tilpasset opplegg etter alder og gruppesammensetning i sammenheng med DUÅ. Opplegget vurderes underveis. Det har vært opprettet refleksjonsgrupper som bygger på DUÅ. Skolen jobber også med trivselslederprogrammet, de har utarbeidet egne trivselsregler for skolen og de har inspeksjonsplaner med tilpasninger etter elevgruppen. Det beskrives en praksis hvor det er kontinuerlig vurdering av uteareal og skolebygg med fokus på elevenes trygghet og trivsel blant annet gjennom separate innganger, tilpassede leke- og aktivitetslokaler og organisering av undervisningslokaler. Det er tett oppfølging av elever og vurdering av gruppesammensetninger. De har også gjort endringer i hvordan spesialundervisningen organiseres. Skolen har stort fokus på å ivareta det sosiale læringsmiljøet for alle elevene, både ved 9

10 positiv aktivitet i friminuttene, ved organisering av dagsrytme og som fokus ved overgang til ungdomstrinnet. Gjennom intervju kom det fram at skolen vurderer kontinuerlig forhold som bruk av voksenressurser, elever med spesielle behov, organisering av grupper, bruk av rom, undervisningsmetoder og trivselsprogram. Skolen evaluerer hvordan de organiserer, tilrettelegger og gjennomfører opplæringen gjennom en prosess hvor alle deltar ved slutten av et skoleår. Det er fokus på hva de kan fortsette med og hva de bør gjøre noe med. Plangruppen tar tak i evalueringene og bidrar til å prioritere. Refleksjonsgruppene brukes til kollegabasert veiledning og er en mulighet til å ta opp problemstillinger på tvers av grupper. Det gis gode tilbakemeldinger på å bruke denne metoden. Det er jobbet med hvordan de kan bruke trinn- og teamtid og hvordan dette fungerer sammen med arbeidet i plangruppen. Det kom fram at ansatte nå opplever at de er mer i forkant av hvordan de skal organisere hverdagen. De er mer bevisst på hva som må være på plass, før de overtar en klasse, det vil si hva som er spesielt for akkurat denne gruppen. Gjennom intervju med representanter for FAU og SU ser vi at de er kjent med at skolen gjør vurderinger knyttet til organisering, tilrettelegging og gjennomføring, men at de ikke er trukket inn i dette arbeidet på annen måte enn at de får informasjon. For å kunne vurdere hvordan de lokale valgene påvirker måloppnåelsen, må skolen først ha kjennskap til måloppnåelsen til skolen innenfor det området de vurderer og som de har valgt tema på bakgrunn av. Vi ser at den vurderingen skolen gjør ved slutten av skoleåret tar utgangspunkt i hva som gir resultater og ikke, i den måten de organiserer, tilrettelegger og gjennomfører opplæringen på. Vi ser at denne evalueringen bidrar til at det faktisk gjøres endringer med utgangspunkt i ønsket om økt måloppnåelse for elevene. Skolen har mange prosesser hvor de vurderer eget arbeid med utgangspunkt i hva som er til elevenes beste. Det er vanskelig å skille klart mellom hva som er refleksjon over daglig praksis og hva som er den skolebaserte vurderingen. Det kommer også fram gjennom intervju at ansatte ikke har et klart skille på hva som er hva i denne sammenhengen. Det at tema eller område for skolebasert vurdering ikke er tydelig, bidrar til at dette er uklart. Det vil være lite hensiktsmessig at skolen årlig skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse innenfor ett og samme tema slik som vurderingen rundt skolens målområder er. Ved tidspunktet for gjennomføring av en ny skolebasert vurdering, må skolen velge ut ett tema som skal vurderes, basert på skolens måloppnåelse. Hvis man år etter år skal vurdere det samme temaet/området, gjennomfører man ikke en skolebasert vurdering i tråd med lovgivers intensjoner. 10

11 Vi ser at den vurderingen som skjer ved skoleslutt har form av en skolebasert vurdering, og at den bidrar til at skolen vurderer om endringer i organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene. Fylkesmannen konkluderer derfor med at skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Lovkravet er oppfylt. Skolen skal følge opp de endringene som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen. I EVS sier alle som har svart, at de følger opp endringer. Det vises til at det gjøres tilpasninger til elevgrupper og enkeltelever, ansatte har et mer bevisst forhold til hvordan de møter elever, foresatte og hverandre, og innspill fra personalsamarbeid på trinn, team og i plenum får betydning for skolens planer. Skolen gjennomfører blant annet tiltak som planlegges gjennom DUÅ. Evalueringer hvert skoleår danner grunnlag for den lokale arbeidstidsavtalen som blant annet gir føringer for satsinger og bruk av felles tid. I intervju hører vi at skolen følger opp endringer knyttet til DUÅ og Vurdering for læring hele tiden. Andre endringer skjer også, selv om det kan ta noe lengre tid. Det henvises da til at plangruppen skal sy sammen innspill for å få en rød tråd i utviklingen av skolen. Det beskrives også en praksis hvor det tas fatt i utfordrende forhold med det samme og at ansatte blir lyttet til og at det er rom for å drøfte stoda. Det bekreftes at ansatte jobber systematisk med det som er bestemt gjennom f.eks. fokusområder og årshjul. De endringene som gjennomføres viser blant annet tilbake til evalueringen på slutten av skoleåret. Også foresatte bekrefter at de opplever at det settes i verk endringer etter vurderinger. De nevner som eksempel at SOL har kommet etter vurderinger av leseresultater for skolen og at det er iverksatt tiltak for å sikre at alle lærer å svømme. Når man har gjennomført en skolebasert vurdering, må skolen ta stilling til hvilken oppfølging skolen skal ha på det som kom frem i vurderingen, og hva som kan øke elevenes utbytte av opplæringen. St.meld. nr. 47 ( ) pkt. 3.5 peker på at en forutsetning for at vurdering i skolen skal ha virkninger for virksomheten, er at resultatene blir lagt til grunn for diskusjon og utvikling gjennom realisering av konkrete tiltak. Den felles dialogen bør ha som mål å medvirke til en felles forståelse av: forholdet mellom mål, aktivitet og resultat, hvilke problem som blir avdekket, hvilke tiltak som bør settes i verk, og hvilket ansvar for oppfølging de ulike aktørene skal ha. Denne evalueringen kan i seg selv virke bevisstgjørende, og bidra til at lærere og ledelse selv vurderer egen praksis og foretar forbedringer uten at skolen konkret bestemmer tiltak. Skoleleder må imidlertid uansett sørge for at den skolebaserte vurderingen får konkrete følger, enten gjennom enkelttiltak eller ved å starte et konkret utviklingsarbeid alt etter behov. Av de endringer som omtales både i EVS og i intervju, er det delvis endringer som skjer gjennom ordinær drift og behov som oppstår underveis i et skoleår. Det viser at skolen har en organisering hvor det er rom for å fange opp og følge opp behov for endringer som kommer gjennom refleksjoner knyttet til daglig drift. 11

12 I denne sammenhengen er vi ute etter de endringer som har kommet fram gjennom skolebasert vurdering. Vi har sagt at evalueringen av skoleåret har form av en skolebasert vurdering. Gjennom EVS og intervju ser vi at skisserte behov for endringer tas til plangruppen som legger til rette for hvordan et nytt skoleår skal organiseres og gjennomføres. Det bekreftes at slike endringer blir gjennomført på skolen. Fylkesmannen legger til grunn at skolen følger opp de endringer som de kommer fram til i den skolebaserte vurderingen. Lovkravet er med dette oppfylt. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Gjennom skolens organisering på trinn og team og gjennom fellestid involveres alle ansatte i skolens vurderingsarbeid. Dette beskrives i EVS. Her kommer det også fram at det er faste møtepunkt for skolens ledelse og arbeidsplasstillitsvalgte og verneombud. Videre vises det til at ansatte også vurderer individuelt og at foresatte trekkes inn i dette gjennom kontaktmøter, foreldremøter og FAU-møter. Elevene deltar i samarbeidsmøter i løpet av året, de gjør valg av aktiviteter til trivselslederprogrammet og deltar delvis i kurs knyttet til trivselslederprogrammet. Det er skolens plangruppe som organiserer og koordinerer arbeidet. I intervju gir foresatte uttrykk for at de vet at skolen har bred deltakelse i vurderingsarbeidet. De nevner mange grupper som trekkes inn fra ansatte og tillitsvalgte i ulike funksjoner. Også ansatte viser til den brede deltakelsen i vurderingsarbeidet ved skolen og at ansatte deltar med litt ulik involvering alt etter område som skal vurderes. Det vises til eksempler på hvordan vurdering skjer, slik som med vurdering av målområder. Her starter arbeidet i plenum, så evaluering i team og delvis individuelt før det oppsummeres i plangruppen. Rektor gir uttrykk for at skolen har et forbedringspotensial gjennom å skape rom for den kollektive refleksjonen, men framhever også at ansatte har mulighet til å påvirke. Det framheves også at det å ha en plangruppe hvor teamlederne sitter, er nyttig da de har nærhet til arbeidet i teamene. Det kommer også fram at foresatte og assistenter ikke involveres systematisk i dette arbeidet. Skolen må i skolebasert vurdering sikre medvirkning fra alle berørte parter, både i arbeidet med analysen og med konklusjonene. Skolen må vurdere hvem som skal delta basert på det aktuelle temaet som er valgt. I intervju er fokuset på evaluering av satsninger og daglig drift av skolen, men vi hører også om den årlige vurderingen som involverer alle ansatte gjennom ulike måter å gjennomføre vurderingsarbeidet på. Her er det blant annet snakk om at alle lærere bidrar gjennom et skriftlig spørreskjema, arbeidet tas til plangruppen og har fokus på planleggingsdag. Både foresatte, ansatte og rektor reflekterer rundt hva som sikrer en bred og representativ medvirkning. Slik vi har omtalt tidligere, er den årlige vurderingen den som har form som en skolebasert vurdering. Vi har også sagt at et og samme tema som grunnlag for vurdering, ikke tilfredsstiller kravet til hvordan skolen velger tema i den skolebaserte vurderingen da denne skal være basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse. Det vil på sikt si at skolen må gjøre valg av tema med dette som 12

13 grunnlag, og da vil det å vurdere hva som er representativ medvirkning bli aktualisert mer enn i dagens vurdering. Vi kan likevel si at det er bred og representativ medvirkning i den skolebasert vurderingen skolen gjennomfører i dag. Det at det samtidig er refleksjoner rundt hva en bred og representativ medvirkning betyr, viser at skolen har en bevissthet rundt dette. Fylkesmannen legger til grunn at skolen har bred og representativ medvirkning i arbeidet med sin skolebaserte vurdering. Lovkravet er derved oppfylt. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig. I EVS beskrives deling av erfaringer og evalueringer fortløpende på trinn og team. Det vises også til elevsamtaler, kontaktmøter, foreldresamtaler, underveisvurdering, skolesluttvurdering, trivselsundersøkelser, gjennomgang av DUÅ-årshjul, teamsamarbeid, fellesarrangementer, oppsummeringer av elevstatus ved overgang til ungdomstrinnet og satsinger med mere. Her kommer det tydelig til syne at ansatte ikke skiller mellom den kontinuerlige vurderingen av skolens drift og den skolebaserte vurderingen. Gjennom intervju kom det fram litt ulike synspunkter. Jevnlig oppleves av flere som hele tiden. Det beskrives å gå inn i hverandre fordi skolen har mange vurderingsformer og at temaet som skal vurderes, avgjør hvor ofte evalueringer skjer. Det pekes også på at skolebasert vurdering har blitt et mer felles begrep nå, og det henvises da til den vurderingen som gjøres ved skoleslutt/skolestart og andre større vurderinger som skjer et par ganger i året. Rektor viser til at dette skjer en gang i året ved skoleslutt. Her er det et fast stoppunkt hvor målområder evalueres, samt at det også er en mer åpen vurdering. Det kommer også fram at det er ønskelig med en forsterkning av dette arbeidet hvor felles refleksjon vektlegges mer. Dette området har de foresatte ikke fått kjennskap til. Som nevnt ovenfor betyr jevnlig som utgangspunkt årlig, men at det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. Bakgrunnen for at det ikke er bestemt mer konkret når/hvor ofte skolebasert vurdering skal gjennomføres, er for å gi skolene et handlingsrom for selv å avgjøre hvor ofte som er nødvendig. Noen ønsker å gjennomføre vurderingen mer hyppig, mens andre mener at det er forsvarlig å gjennomføre vurderingen med mer tid i mellom. Det avgjørende er at skolebasert vurdering skjer (jevnlig). Det skal ikke være tilfeldig dersom og når det gjennomføres, og det skal heller ikke gå for lang tid i mellom hver gang man gjennomfører vurderingen. Dette er begrunnet i måten LK06 er utformet på, nemlig det at skolene lokalt skal operasjonalisere læreplanene og gjøre valg av innhold, organisering, arbeidsmåter og vurdering for å se skolens praksis opp mot elevenes læringsmiljø. Det er særlig viktig at skolene kontrollerer seg selv og den måten man har organisert, tilrettelagt og gjennomført opplæringen på, for å se om dette medvirker til å nå målene i LK06. 13

14 Verdalsøra barneskole gjennomfører en skolebasert vurdering i form av vurderingen ved skoleslutt. Skolen har derimot ingen felles forståelse av hva jevnlig knyttet til skolebasert vurdering, innebærer for dem, men den skolebaserte vurderingen blir til tross for dette gjennomført. Vi konkluderer derfor med at skolen gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig. Lovkravet er oppfylt. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Verdalsøra barneskole velger ikke tema i den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse. Skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Skolen følger opp de endringene som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen, og skolen har en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Til sist gjennomfører skolen skolebasert vurdering jevnlig. 4. Frist for retting av brudd på regelverket Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten gis Verdal kommune frist til å rette brudd på regelverket, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet. Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: 1. Verdal kommune må sørge for at Verdalsøra barneskole jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. Verdal kommune må i denne forbindelse se til at: a. Verdalsøra barneskole velger tema i den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket. 14

15 5. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittelet ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de brudd på regelverket som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Gunn Oddny Olsen Haugen Tilsynsleder 15

16 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: 4 egenvurderingsskjema besvart av tre lærergrupper og skoleledelsen Sosial læreplan for Verdalsøra barneskole De utrolige årene o Plan for implementering o Tema 2, 3, 4 og 5 for 7. trinn o Avtale om etablering av nytt DUÅ-program ved Verdalsøra barneskole (Dinosaurskole) o Barneprogram (Dinosaurskolen og Mini Dina) o Plan for arbeid med dvd-vignettene o Pedagogiske refleksjonsgrupper o Pedagogiske refleksjonsgrupper, forenklet prosedyre o Årshjul De utrolige årene o Informasjonsmøter De utrolige årene o Oversikt over program for toårsmodell, år 1 Miljø- og trivselsregler Vinterregler ved Verdalsøra barneskole Forskrift om reglement for orden og oppførsel (ordensreglement) ved skolene i Verdal kommune Ukeplan for 1. trinn Ukeplan for 4. trinn Referat fra teammøte trinn Referater fra teammøte trinn Referat fra plangruppa Elevsamtale 7. trinn Samtaleark, forberedelse til foreldresamtale Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen Overgangsskjema Kontrakt Trivselsprogrammet Informasjon til foreldre om trivselsprogrammet på barneskolen Lokalarbeidstidsavtale for pedagogisk personale skoleåret 2015/16 Arbeidstidsavtale for pedagogisk personale, skoleåret 2014/15 Individuell vurdering fra ansatte Vurdering fra trinn Vurdering team Evaluering av skoleåret Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Representanter for FAU og SU Representanter for lærere på 1. trinn Representanter for lærere på 4. trinn Representanter for lærere på 7. trinn Rektor 16