Sluttbehandling - forslag til områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate, Sentrum

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /870 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/65 Komite for plan, næring og miljø /149 Bystyret Sluttbehandling - forslag til områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate, Sentrum Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate, Sentrum, slik det er vist på plankart med plan ID 1218, datert , med tilhørende planbestemmelser sist endret og planbeskrivelse sist endret Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Komitè for Plan, næring og miljøs innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate, Sentrum, slik det er vist på plankart med plan ID 1218, datert , med tilhørende planbestemmelser sist endret og planbeskrivelse sist endret Bystyrets behandling i møte den : Votering Komite for plan, næring og miljøs innstilling enstemmig vedtatt.

2 Vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate, Sentrum, slik det er vist på plankart med plan ID 1218, datert , med tilhørende planbestemmelser sist endret og planbeskrivelse sist endret Sammendrag Forslag til områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate er omarbeidet i henhold til føringer gitt i PNM-komiteens vedtak , sak 13/19. I og med at den reviderte planen ikke er i overensstemmelse med gjeldende Kommunedelplan for Bodø sentrum, har den vært ute til ny høring og offentlig ettersyn etter vedtak av Byplansjefen datert Det er kommet to merknader fra beboere i området, samt innspill fra Nordland fylkeskommune. Etter høringen er planbestemmelsen endret på to punkter. Planforslaget anbefales vedtatt slik det nå legges fram med de endringene som er gjort etter PNMkomiteens vedtak og høring/offentlig ettersyn.

3 Saksopplysninger Bakgrunn Byplansjefen vedtok etter delegert myndighet å legge forslag til områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate ut til høring og offentlig ettersyn ved vedtak av Planforslaget var utarbeidet i overensstemmelse med rammene i kommunedelplanen for Bodø sentrum. Planen var ute til høring/offentlig ettersyn våren Det kom inn to uttalelser, ingen merknader. Planforslaget ble lagt fram for Komite for plan, næring og miljø til innstilling for endelig behandling på møte , sak 13/19. PNM-komiteen fattet følgende vedtak: «PNM-komitèen anser at forslaget til områdeplan omfatter et særpreget område med et enhetlig bebyggelsesmønster og grønnstruktur. Hustypene, som er bygd ut i samme tidsperiode, har opprinnelig hatt en ensartet formgivning, materialbruk og fasadeutforming. Selv om en stor del av bebyggelsen er endret over tid, har området samlet kvaliteter som det er viktig å ta vare på. For å ta vare på verdiene i området ber komitèen om at planen gjennomarbeides med sikte på å opprettholde reguleringsmessige rammer som vil bidra til å bevare strøkets karakter, og samtidig gi mulighet for videre utvikling og tilpasning til nye behov. Bestemmelser som ikke strengt tatt er nødvendige for å støtte opp om ovennevnte intensjon, utelates.» Planforslaget er revidert i henhold til vedtaket. Hensynssone bevaring er tatt ut av plankartet, og planbestemmelsene og planbeskrivelsen er bearbeidet i forhold til dette. Vedtaket innebærer en endring i forhold til Kommunedelplan for Bodø sentrum, vedtatt Ved å ta bort hensynssone bevaring svekkes vernet. I og med at dette er en vesentlig endring av planen har det vært nødvendig å legge det reviderte planforslaget ut til ny høring og offentlig ettersyn før framlegging til endelig behandling. Byplansjefen har etter delegert myndighet gjort vedtak om utlegging til høring/offentlig ettersyn den , og planforslaget har vært utlagt i tiden 13.juli til 6. september. Det er ved fristens utløp kommet inn 5 uttalelser. Når det gjelder den tidligere planprosessen er den redegjort for i PNM-sak 13/19. Uttalelser/merknader Kulturkontoret og Geodata har ingen merknader. Nordland fylkeskommune ser en fare med endringen at planen blir mindre tydelig. De foreslår en endring i ordlyden i for å gjøre denne bestemmelsen mer tydelig, slik at «eksisterende boliger skal opprettholdes» endres til «eksisterende boliger tillates ikke revet». Ellers ingen kommentarer. Byplans kommentarer: Den opprinnelige formuleringen innebærer både at boligene ikke kan rives og at det gis begrensinger for hvilke endringer og ombygginger som tillates. Formuleringen anbefales derfor beholdt. Unni og Inge Slotten, Haakon VII gt. 101 B De viser til at planbestemmelsens 5, som omhandler tverrforbindelsen mellom A. G. Johnsons vei og Haakon 7. gate, er utformet med tanke på arealet som lekeplass som tidligere foreslått. I endelig

4 planforslag er denne kun en passasje, og de påpeker at det ikke er samsvar mellom bestemmelsen og planen. Byplans kommentarer: Planbestemmelsenes 5 endres slik at den blir i overensstemmelse med plankartet. Bjørn Willy Åmo, Anton Gisle Johnsons vei 1 b Han mener at planen bør avvises, fordi den etter hans mening ikke gir tilstrekkelig rom for utvikling og tilpasning til nye behov. Følgende forhold kommenteres: Viser til at byggegrense ikke inkluderer utvidelse av huset som er godkjent og gjennomført; utvidet tilbygg og veranda over carport. Dessuten har taket på tilbygget en form som er i strid med planbestemmelsene, og det er bygd bod utenfor byggegrensen. Planen må oppdateres i forhold til dette. Mener det ikke er overensstemmelse mellom om at eksisterende boliger skal opprettholdes, og 2.4 som sier at dersom bygning må rives skal den oppføres i tråd med planbestemmelsene/veilederen. Dette innebærer for hans eiendom at ved eventuell brann kan de ikke gjenoppføre et like stort tilbygg og veranda som de har i dag. Hevder at planbestemmelsene legger opp til flere ugunstige løsninger, spesielt kravet om nedsenket tak for tilbygg i forhold til hovedhuset. Dette mener han fører til at det må bli et sprang i gulvnivået mellom tilbygg og hovedbygning for å få tilstrekkelig romhøyde, og at huset derfor ikke kan ha livsløpsstandard. Mener at maksimums utnyttingsgrad er feil angitt (skulle vært BRA og ikke BYA), og for lavt beregnet. Mener den må økes til 153 m² etter hans beregning. Mener videre at en angivelse av utnyttingsgrad i m² i stedet for prosent gir redusert utbyggingsmulighet for de største tomtene. Påpeker at planforslaget ikke sier noe om etablering av trappenedgang til kjeller, som mange har gjort. Mener dette er en mangel. Mener det også er en mangel ved planforslaget at den ikke avklarer rømningsvei fra kjeller og mulighet til å endre størrelsen på vinduer i kjeller for å løse dette. Mener videre at planforslaget gjør det mer tungvint å gjennomføre tiltak som vindusutskifting fordi det kan utløse søknadsplikt. Mener planforslaget ikke gir mulighet for nødvendig utvidelse og tilpasning til nye behov, og heller ikke gir mulighet til å oppfylle nye miljøkrav gjennom forbedret isolasjon etc., og heller ikke krav til livsløpsstandard. Mener at disse innvendingene ikke er kommet fram i saken. Mener at det vernet som planforslaget innebærer betyr en reduksjon i verdi på eiendommen, da råderett og utviklingsmuligheter blir tatt fra eieren. Bebuder at han vil kreve erstatning om planen godkjennes. Mener at planforslaget har økonomiske konsekvenser for Bodø kommune fordi de vil kreve økt tid til saksbehandling og at det vil medføre at beboerne ikke kan bo heime så lenge som de ellers ville ha kunnet. Konkluderer med at planforslaget forkastes og legges dødt. Merknaden følger saken som trykt bilag. Byplans kommentarer: Det er korrekt at planforslaget er utformet slik at ikke alle tiltak som er gjennomført på bygningene ville blitt godkjent dersom planen gjaldt. Disse er likevel lovlige og kan ikke kreves endret. Om en situasjon skulle oppstå der bygningen må rives, f.eks. ved en omfattende brann, vil planens bestemmelser gjelde, og en gjenoppbygging må ligge innenfor disse rammene. I en slik ekstrem situasjon kan det imidlertid være grunnlag for å gi dispensasjon.

5 Når det gjelde formuleringen i vises det til kommentaren til uttalelsen fra fylkeskommunen. Byplan mener det ikke foreligger noen uoverensstemmelse mellom bestemmelsene. Kravet om nedsenket tak på en side for tilbygg trenger ikke å føre til at gulvet må senkes. Det kan enten løses ved at tilbygget trekkes inn eller redusert romhøyde ytterst. Innvendingen er derfor ikke reell. Når det gjelder utnyttingsgrad, så er den angitt som bebygd areal, BYA, i m². Dette er i tråd med Miljøverndepartementets veileder. Dette er bevisst gjort for å gi alle samme utbyggingsmulighet uavhengig av tomtestørrelsen, og har vært drøftet med beboerrepresentantene. Det er her tatt spesielt hensyn til de som har de minste tomtene. Byplan mener at angitt ramme gir en god utviklingsmulighet. De øvrige merknadene til planforslaget er en strengere tolkning enn det som forslaget gir grunnlag for. Planforslaget er ikke til hinder for å etablere utvendig kjellernedgang. Det er heller ikke søknadsplikt for å skifte vindu, så lenge plassering og form som opprinnelige vinduer overholdes. Det er heller ikke søknadsplikt for etterisolering, og kan gjøres utvendig, så lenge fasadeuttrykket ikke endres. Planforslaget er ikke til hinder for tilpasning til bevegelseshemmede. Og når det gjelder kravet om kulturfaglig uttalelse i byggesaker, så er dette en intern saksbehandling som ikke hverken gir forlenget saksbehandlingstid eller økt gebyr. I forhold til punktet om rømningsvei fra kjeller tas det inn en presisering i planbestemmelsens 2.2.4: «Vinduer skal ha samme plassering og form som de opprinnelige vinduene. For å kunne etablere rømningsvei fra kjeller kan kjellervindu utvides i høyden». For øvrig gjøres det ingen endringer i plankartet eller bestemmelsene. Vurderinger Planforslaget er resultat av en lang og grundig prosess. Hensikten har vært å ta vare på historiske og arkitektoniske verdier i en enhetlig og tidstypisk etterkrigsbebyggelse, og samtidig gi rammer for en fortsatt utvikling og tilpasning til nye behov. Etter retningslinje fra Komite for plan, næring og miljø er bebyggelsen ikke underlagt hensynssone for bevaring av kulturmiljø, men gitt bestemmelser som støtter opp om intensjonen i planen. De merknadene som er kommet inn ved ny høring har ført til at forslaget til planbestemmelser er endret på to punkt, og 5. Konklusjon og anbefaling Planforslaget anbefales vedtatt slik det nå legges fram med de endringene som er gjort etter PNMkomiteens vedtak og høring/offentlig ettersyn. Annelise Bolland Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Saksbehandler: Knut Kaspersen

6 Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Forslag til revidert plankart 2 Forslag til reviderte planbestemmelser, datert Forslag til revidert planbeskrivelse, datert Forslag til veileder, datert Merkand verning AGJv