Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: Kl. 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf Offentleg servicekontor. Varamedlemar møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møte er ope for tilhøyrarar. Saksdokument er lagde ut til offentleg gjennomsyn på Offentleg servicekontor. SAKSLISTE Sak nr. Saktittel 061/11 Rekneskapsrapportar mars 2011 Storebø, Helge Andre Njåstad Ordførar Side 1 av1

2 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 061/11 KOMMUNESTYRE Henning Andersen Arkivsaknr. 11/499 Arkiv: FE-200 Rekneskapsrapportar mars 2011 Rådmannen si tilråding: Austevoll kommunestyre tek rekneskapsrapport etter mars 2011 til orientering. Vedlagte saksdokument: Bakgrunn for saka: Etter kommunen sitt økonomi- og finansreglement skal det rapporterast kvar månad om utviklinga i utgifter og inntekter. Inntektene er noko høgare på grunn av at de fyste månadane er gode skattemånader i Austevoll. I samanlikningsgrunnlaget vert det teke utgangspunkt i eit periodisert budsjett for 2011 med dei endringane som så langt er vedtekne og registrerte. Det er valt å nytta nettbudsjett for å gje eit bilete av utviklinga på kvart ansvarsområde. Når det gjed forbruk i % er det teke utgangspunkt i totalbudsjett for året. Budsjettet er så langt det let seg gjere periodisert ihht når inntektene og kostnadene kjem i rekneskapet. Denne periodisering vert kontinuerlig oppdatert og etterregistrert når avvik blir oppdaga. På område med sjølvkost har forbruk av årsbudsjett inga meining fordi sjølvkostfonda blir ført i slutten av året.

3 Rådmannen viser elles til dei månadlege meldingane om skatteinngang. Tabell 1: Driftsrekneskap og budsjettkontroll så langt i år. Rekneskap Periode Årsbudsjett p.t. bud. i NOK Forbru k Rekneskap mars 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger % Andre salgs- og leieinntekter % Overføringer med krav til motytelse % Rammetilskudd % Andre statlige overføringer % Andre overføringer Skatt på inntekt og formue % Eiendomsskatt % Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter % Driftsutgifter Lønnsutgifter % Sosiale utgifter % Kjøp av varer og tj som % inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon % Overføringer % Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter % Brutto driftsresultat % Finansinntekter 0 Renteinntekter, utbytte og % eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån % 0 Sum eksterne finansinntekter % Finansutgifter 0 Renteutgifter, provisjoner og % andre fin.utg. Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter % Utlån % Sum eksterne finansutgifter % Resultat eksterne finanstransaksjoner % Netto driftsresultat % Interne finanstransaksjoner 0 Bruk av tidligere års % 0 regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond

4 Bruk av bundne fond % 0 Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger % 0 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års % 0 regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Inntektene så langt er bokført med om lag 99,5 millionar kroner. Det vil si 33 % av årsbudsjettet. Til same tid i fjor var inntektene 85,4 millionar kroner. Inntektene er om lag 6,3 millionar kronar høgre enn budsjett. Alle inntektene er høgare enn budsjettert, bortsett frå brukerbetalingar, kor avviket er minimalt. Under posten overføringar med krav til motyting er det refusjon sjukepengar, svangerskapspermisjon og mva kompensasjon på investeringar som gjer det størst utslaget på avvik mot budsjett. Skatteinntektene vil bli kommentert under skattar og rammetilskot, eller sjå eiga sak vedrørande skatteinntekter for mars. Eigedomsskatten er omtrent som budsjettert. Brutto driftsutgifter er 2,2 millionar kroner høgare en budsjettert, og så langt i år utgjer dette 78,9 millionar kroner, til same tid i 2010 var driftsutgiftene 71,1 millionar kroner. Tabell 2: utviklinga i lønsutgifter så langt i år. Lønskostnadane ligg for dei 3 fyste månadane 415 tusen kroner under budsjett. Refusjon av sjukepengar og svangerskapspermisjon ligg 1,4 millionar kroner høgare en periodisert budsjett, som gjer at lønsutgifter så langt i år legg 1,8 millionar kroner under budsjett. Når det gjeld pensjonskostnaden får ein ikkje fullstendig oversyn før NRSP berekninga på pensjonsforsikring kjem i slutten av året. Kjøp av varer og tenester syner eit periodisert forbruk på 98 % av budsjett, totalt sett eit mindreforbruk på 350 tusen kroner. Mindreforbruket skyldast fleire forhold som manglande fakturering får andre kommunar/fylkeskommunar, faktura vi normalt mottek i slutten av året. Mykje av dette er kostnader som allereie er generert, men som vi ikkje har motteke faktura på. Overføringar syner eit forbruk på 155 %, rekneskapet viser eit meirforbruk på 5 millionar kroner. Dette skjyldast i hovudsak 2 millionar kroner på ferja, som er ført i periode 3, men budsjettert med i periode 4. I tillegg er det ført momskompensasjon

5 på 1,9 millionar kroner som heller ikkje er budsjettert under overføringar, men direkte på kostnadene. Det er i tillegg betalt ut 1,2 millionar kroner meit til dei private barnehagane. Totalt sett er rekeskapet etter 3 månader rett i underkant av 17,3 millionar kroner i rekenskapsmessig mindreforbruk. Dette skyldast at den generelt høge skatteinngangen til Austevoll dei fyste månadane. Korrigert for dette viser drifta at rekneskapet samsvarar med budsjett. Brutto budsjett for 2011 er på 308 millionar kroner mot 294 millionar kroner for Dette er ei auke på 14 millionar kroner, tilsvarande 5 %. Nettobudsjett for dei tre sektorane vist i tabell 3 er 242 millionar kroner, ei auke på heile 37 millionar kroner, tilsvarande 17 %. Dette skuldast i hovudsak at øyremerka statstilskot for barnehagane er innlemma i rammetilskotet til kommunen. Tabell 3: Samandrag budsjettkontroll pr. mars Rekneskap 2011 Budsjett p.t. Budsjett 2011 Regnskap 2010 Sentraladministrasjon og kyrkja Undervisning og kultur Helse og sosial Skatter og rammetilskot Finansiering Totalt Kort samandrag på kvar sektor:! Austevoll sine frie inntekter består av ordinær skatt, eigedom og statleg rammeoverføring fråtrekt inntektsutjamning. Sum frie inntekter er budsjettert med 253 millionar kroner.! Sentraladministrasjon har eit vesentlig mindreforbruk på offentlig servicekontor, samt eit meirforbruk på ymse tenester. Avdeling har et totalt mindreforbruk på 696 tusen kroner.! Undervisning og kultur har et overforbruk på 595 tusen kroner. Overforbruket skuldast i hovudsak tilskott til dei private barnehagane.! Helse og sosial har eit mindreforbruk på 515 tusen kroner. Dette skyldast et generelt mindreforbruk på nesten alle avdelingane. Pleie og omsorgsavdelingane har eit meirforbruk som skyldast samanslåinga.! Skatteinntekter og rammetilskot har meirinntekter på 5,6 millionar kroner. Dette skuldast i hovudsak dei auka skatteinntektene. Refusjon moms på investeringar er høgare enn budsjettert. Rammetilskot og eigedomsskatt er som budsjettert.! Finansiering har eit mindreforbruk på 1,8 millionar kroner. Det er lågare renteutgifter og avdrag enn budsjettert grunna at kostnadene blir ført og betalt i andre periodar. 1. SENTRALADMINISTRASJON Tabell 4: Budsjettkontroll sentraladministrasjon og kyrkje pr. mars 2011 Rekneskap Budsjett Budsjett Forbruk Regnskap 2011 p.t Politiske styringsorgan % Revisjon % Rådmannskontor %

6 Økonomikontor % Offentlig servicekontor % Kommunehuset % Nordstrandbygget % Ymse tenester % Kyrkja % Sum sentraladministrasjon og kyrkja % Politiske styringsorgan Politiske styringsorgan går i balanse, ingen kommentar ut over det. Revisjon Aktivitet som budsjettert. Det har vore noko meir forbruk, og det kommer til å bli ein del meir bruk av revisor i forbindelse med skifte av økonomisjef. Målet er å nå budsjett. Rådmannskontor Rådmannskontoret har et mindreforbruk samanlikna med periodisert budsjett på 245 tusen kroner. Årsaka til dette er at feiing, beredskap og naudmeldingssentral har lågare kostnader enn budsjettert, ein reknar med at dette vil balansere seg ut over året, då det kjem ein del kostnadar i seinare periodar. Økonomikontoret Økonomikontoret har eit mindreforbruk på 162 tusen kroner, dette skuldast i hovudsak faktura angåande kjøp av tenester frå andre kommunar som ikkje er fakturert. Offentlig servicekontor Mindreforbruk på kr. 805 tusen kroner skyldast fleire forhold, ein antar at dette blir korrigert i løpet av året. Kommunehuset Kommunehuset går i balanse, ingen kommentar ut over det. Nordstrandbygget skuldast høgare leigeinntekter en budsjettert. Ymse tenester Det er eit totalt meirforbruk på 472 tusen kroner på dette ansvarsområdet. Dette skuldast i hovudsak periodiseringsavvik på EDB og telefon på 504 tusen kroner og forsikring på utstyr på 213 tusen kroner. Det er eit mindreforbruk på AFP på 140 tusen. Det har også så langt i år vore færre lærlingar en budsjettert, som har gjeve eit mindreforbruk på 70 tusen kroner. Kyrkja Overføringane til kyrkja har eit meirforbruk på 83 tusen kroner. Grunnen til dette er at grunna ekstra driftsutgifter er det forskotert overføringar frå seinare periodar.

7 2. UNDERVISNING OG KULTUR Tabell 5: Budsjettkontroll undervisning og kultur pr. mars 2011 Rekneskap Budsjett Budsjett Forbru Regnskap 2011 p.t k 2010 Skulekontor % Skulepsykologisk kontor % Selbjørn skule % Møksterskule % Trolandshamar skule % Storebø skule % Austevoll ungdomsskule % Kolbeinsvik skule % Grunnskulen felleskostnad % Vaksenopplæring % Småtun barnehage % Private barnehager % Spesialpedagogiske tiltak % Kulturskule % Kulturkontor % Bibliotek % Sum undervisning og kultur % Skulekontoret Skulepsykologisk kontor. Selbjørn skule, men forbruk framleis litt høgt. Meirforbruk løn sfo. Meirforbruk vikarar. Refusjon sjukepengar lågare enn budsjettert. Dersom avvik, gjer greie for tiltak Stillingsstorleikar og føringar er justert, meirforbruk er redusert. Vikarbruk vert vurdert fortløpande. Møkster skule på grunn av at sjukepengar ikkje er refundert enda. Dersom avvik, gjer greie for tiltak Etterrapportere sjukedagar Trolandshamar skule. Storebø skule Undervisning Eit for høgt meirforbruk som skuldast manglande refusjonar og at funksjonstillegg ikkje var lagt inn i budsjett.

8 Tiltak: Korrigere budsjett innenfor rammer. Drift og vedlikehald Drift som planlagt SFO Drift som normalt Austevoll ungdomsskule Kolbeinsvik skule Drift som forventa bortset frå på fast stillingshjemmel Fast stillinghjemmel viser ein overforbruk på 17%. Dersom avvik, gjer greie for tiltak Kontroll av rekneskapen for perioden jan-mars viser at det er nøyaktig same beløp som går ut kvar månad frå denne kontoen. Overforbruket skuldast aukingar av stillingsprosentar for lærarar og assistentar etter 1.jan 2011 utan at tilsvarande endringar har blitt gjort i budsjettet. Desse endringane har samanheng med innføring av SFO på Kolbeinsvik. Vaksenopplæringa. Private barnehagar Det er eit meirforbruk i kommunalt tilskot enn kva det er budsjettert med. Det er pr mars eit meirforbruk på kr kr. Dersom avvik, gjer greie for tiltak Småtun barnehage ligg inne med heilårsdrift i budsjettet. Desse midlane vil bli nytta til kommunalt tilskot. Det er også kr avsett på fond som kan nyttast til kommunalt tilskot. Kommunen nyttar nasjonale satsar i berekninga av tilskotet. Det vil bli lagt fram sak på forvent forbruk for Ein har no tal på born som har søkt om plass frå hausten Det er fleire variablar som påverkar berekninga av kommunalt tilskot, td tal på born, alder, storleik på plassen m.m Spesialpedagogiske tiltak Det er pr februar eit mindreforbruk på kr Det vil bli brukt meir av midlane når ein har gjort einskildvedtak for dei borna som har trong for spesialpedagogisk hjelp jamfør Opplæringslova 5-7 Kulturskule Rekneskapsrapporten for kulturskulen syner til no mindreforbruk på kr eller 56 %. Dette har i all hovudsak å gjere med tidspunkt for føring i rekneskapen av ulike inntekter og utgifter: 1. Kontingent for eit halvt år er no inntektsført. 2. Kjøp av tenester som foregår jamnt gjennom heile året er ikkje betalt og utgiftsført enno, då dette vert fakturert halvårleg.

9 Ser vi bort frå desse to punkta har kulturskulen eit lite mindreforbruk på 2-3 %. Kulturkontoret, men det er eit meirforbruk på Liv&Lyst på kr og Folkehelseprosjekt kr Budsjett vil bli korrigert. Bibliotek Det ser ut som det hovudsakeleg er postane for medieinnkjøp og innbu/utstyr som gjev negativt utslag på forbruk. Dette er fordi ein kjøper inn bøker/andre media hovudsakeleg vår og haust. Dette vil difor vere i balanse ved årsslutt. Det måtte kjøpast inn ei hylle til musikk, difor vart det overforbruk på innbu-posten, der det ikkje var avsett noko særleg på budsjettet. Dersom avvik, gjer greie for tiltak I den grad det er avvik (innbu-posten) må det sparast inn på andre postar i løpet av året. Vurdering Undervisning og kultur viser totalt sett eit overforbruk, som beskrevet tidligere skyldast meirforbruk på dei private barnehagane. Elles er det eit meirforbruk på skolane inklusive vaksenopplæringa, som blir kompensert av eit mindreforbruk på grunnskulen felleskostnader. Ser ein bort frå barnehagane, er det eit mindreforbruk på rundt ein halv million i skule og kultur, og det ser ut som ein har overordna kontroll på budsjett og bruken framover. 3. HELSE OG SOSIAL Tabell 6: Budsjettkontroll helse og sosial pr. mars 2011 Rekneskap Budsjett Budsjett Forbru Regnskap 2011 p.t k 2010 Helse og sosialadministra % Helseavdelinga % Legetenesta % Sosialkontortenester % Edruskapsvern % 0 Barnevern % Heimetenester, område nor % Heimetenester, område sør % Nattevakt i heimesjukeple % Eidsbøen bufellesskap % Prosjekt "lindrande behan % Selbjørn pleie og omsorgs % Omsorgsrom selbjørn % Storebø pleie og omsorgss % Austevoll arbeidssamvirke A/S % Sum helse og sosial % Helse & Sosialadministrasjonen.

10 Helseavdelinga Jordmortenesta Har eit forbruk tilnærma budsjett Helsesøstertenesta Avdelinga har eit mindreforbruk på 15%, i hovudsak lønnsutgifter og utgifter knytta mot lønn. Ein reknar med at utgiftene vil samsvare med budsjett ved slutten av året, då ny stilling som skal tilsetjast i august, har vore periodisert ut over heile året. Dette skal no vere rett periodisert. Fysioterapitenesta. Psykiatrisk sjukepleieteneste. Legetenesta Legevakt Lege Bekkjarvik Lege Storebø og Hundvåkøy Sosialkontortenester Brukarstyrt personleg assistanse Avlastning Mindreforbruk dei tre fyste månadane Det har vore ei auka etterspurnad etter avlastning. Behovet hos enkelte er òg aukande. Ein jobbar no med avlastningstilbod for sommaren. Skulane er då stengt og føresette har behov for meir avlastning. Desse auka behova fører til at ein vil fremje eige sak på dette. Sosialkontortenester NAV Austevoll Mindreforbruk på 140 tusen kroner. støttekontakt skuldast manglande rekruttering av støttekontakter. på sosial rådgjeving og rettleiing skyldast at en ikkje har sendt refusjonskrav til NAV Hordaland, har til gode om lag kr ,-. i kvalifiseringsordninga skuldast avgang 2 brukere, begge grunna mykje fråvær på tiltak. Har pr i dag 3 brukere på KVP + ein søkjar. på økonomisk sosialhjelp skuldast ferre søkjarar enn forventa. Edruskapsvern ingen aktivitet på denne posten.

11 Barnevern på drift skuldas delvis tiltak iverksatt i 2010 er blitt rekneskapsført i 2011, og i tillegg til auka aktivitet. Dersom dette fortsetter vil det blir fremma eige sak. Pleie og omsorg Heimetenester Totalt eit mindreforbruk på kr Storebø p.o senter Totalt eit mindreforbruk på kr Kjøken Meirforbruk på kr , dette skyldast inntekter for mars ikkje er ført i rekneskapet. Nattevakt Eidsbøen Bufellesskap Mindreforbruk på kr ,-. Som i hovudsak skyldast mindreforbruk på faste stillingshjemlar og vikarar. Selbjørn pleie- og omsorgsenter Meirforbruk på 240 tusen kroner som i hovudsak skyldast overforbruk på fast stillingshjemlar og vikarar. Prosjekt Lindrande behandling Aktivitet som planlangt Austevoll Arbeidssamvirke AS Noko mindre kjøp en budsjettert, men elles som planlagt. Vurdering Helse og sosial har totalt eit mindreforbruk på 514 tusen kroner. Dette skyldast i hovudsak et mindreforbruk på legetenesta, sosialkontor, heimetenester, Eidsbøen bufellesskap og Austevoll arbeidssamvirke a/s. Barnevern har eit mindreforbruk som skuldas arbeid som ikkje er fakturert enda. I tillegg er det eit overforbruk på pleie og omsorgsavdelingane, som i hovudsak skyldast samanslåinga. Den overordna drifta av helse og sosialfunksjonen ser ut til å gå som budsjettert. 4. SKATTER OG RAMMETILSKO Tabell 7: Budsjettkontroll skattar og rammetilskot pr. mars 2011 Rekneskap 2011 Budsjett p.t. Budsjett 2011 Forb ruk Regnskap 2010 Skatter og rammetilskot %

12 Det er budsjettert med frie inntekter som består av ordinær skatt, eigedomskatt og stateleg rammeoverføring fråtrekt inntektsutjamning. Totalt har skattar og rammetilskot ei meirinntekt så langt på 5,6 millionar kroner enn budsjettert. Skatt på inntekt og formue er pr mars 41,2 millionar kroner. Dette er 2,2 millionar kroner meir en budsjettert og heile 5,3 millionar meir enn i Skatteinngangen for fyrste kvartal har vert god og langt over budsjett. Ein viser elles til ege sak angåande skattinngangen for mars. Eigedomsskatten for dei fyrste halvår blei fakturert i mars. Inntektene er her periodisert i budsjett som dei blir fakturert. Eigedomsskatten er i ballanse mot budsjett. Rammeoverføringar er pr første kvartal i henhold til budsjett. Det er så langt motteke 34,8 millionar kroner i rammetilskot, som er ei vesentlig auke i frå 2010, kor vi på tilsvarande tidspunkt hadde moteke 22 millionar kroner. Mva.kompensasjon. Til no i år er det inntektsført 1,9 millionar kroner i mvakompensasjon. Dette er vesentlig meir en budsjettert. Dette skyldast nytt regelverk som seie at mva-kompensasjonen skal inntektsførast mot investering. Dette er noko vi gjør mot slutten av året. I år skal 40 % av denne kompensasjonen føres mot investering, mot 20 % i 2010, og 60 % i FINANSIERING Tabell 8: Budsjettkontroll finansiering pr. mars 2011 Rekneskap Budsjett Budsjett Forbru Regnskap 2011 p.t k 2010 Finansiering % Det er eit meirforbruk på finansiering på 1,8 millionar kroner. I hovudsak skuldast dette feilperiodisering på avdrag og renter. Noko skuldast for mykje gebyr og rente på for seint betalte fakturaar. Periodiseringssavviket vil gå i ballanse ved årsslutt. Vurdering: Rekneskapen som heilskap er omtrent som budsjettert i perioden. En veit at det er nokon avvik får drift, spesielt på barnehagar. Ein har i tillegg en del periodiseringsavvik som på nåverande tidspunkt går i ballanse totalt sett, men som i løpet av året også vil gå i balanse på dei forskjellige postane. Vi må auke fokus på avviksrapporteringa for å holde budsjettdisiplinen oppe.