Møteinnkalling Eldrerådet

Transkript

1 Møteinnkalling Eldrerådet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Møterom 1, 1. etasje i Ski Rådhus Møtedato: Møtetid: 11:00 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: ELD-18/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN ELD-19/13 FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRING - KRAV OM LOKALPOLITISK BEHANDLING AV KVALITETSKRAV I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN HØRING ELD-20/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE Ski, Edgar Berger leder

2 Side Møteprotokoll Eldrerådet Sakliste ELD-15/13 INFORMASJON OM BETALINGSORDNINGENE I SYKEHJEM ELD-16/13 RESSURSGRUPPE FOR UNIVERSELL UTFORMING I SKI KOMMUNE ELD-17/13 KVALITET I SYKEHJEM - FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Edgar Berger Kråkstad menighetspleie Nestleder Irene Oseth Langhus 60+ Medlem Gjertrud Lüthcke Siggerud pensjonistforening Medlem Liv Karin Dahle Hygge og reiseklubben Medlem Ingrid Faarlund Hyggelaget i ØB Medlem Ivar Kirkeng Ski pensjonistforening Medlem Turid Johansen AP Medlem Karin Jensine Skage PP 8 av 8 representanter til stede i møtet. Det var ingen kommentarer til møteinnkallingen eller protokollen fra møtet Dokumenter utdelt på møtet: Utskrivningsklare pasienter fra sykehus og venteliste til sykehjem Møtet startet med følgende orienteringer: Plan- og næringssjef i Ski kommune, Grethe Salvesvold gav en orientering om; Områderegulering i Ski sentrum, områderegulering Ski vest og kommunedelplan bydel Ski øst varsel om oppstart og planprogram på offentlig ettersyn (høring). Nyansatt seniorkontakt i Ski kommune, Torgunn Lippestad Dahl, presenterte seg selv og planer hun har for sitt arbeid fremover.

3 ELD-15/13 INFORMASJON OM BETALINGSORDNINGENE I SYKEHJEM Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Eldrerådets behandling: Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Saken tas til orientering. ELD-16/13 RESSURSGRUPPE FOR UNIVERSELL UTFORMING I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Det opprettes en ressursgruppe for universell utforming i Ski kommune 2. Rådmannen utnevner representanter fra aktuelle virksomheter. 3. Rådet for likestilling av funksjonshemmede oppnevner 1 representant og 1 vararepresentant. 4. Rådet for likestilling av funksjonshemmede er referansegruppe for Ressursgruppen universell utforming i Ski kommune Eldrerådets behandling: Eldrerådet fremmet følgende felles uttalelse: «Eldrerådet tar saken til orientering.» Votering: Eldrerådet felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Eldrerådet tar saken til orientering. ELD-17/13 KVALITET I SYKEHJEM - FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Forslag til vedtak: Kvalitet i sykehjem Forvaltningsrevisjonsrapport tas til orientering. Eldrerådets behandling: Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig Eldrerådets uttalelse er: Kvalitet i sykehjem Forvaltningsrevisjonsrapport tas til orientering. Side 2

4 EVENTUELT Eldredagen 1. oktober er under planlegging. Programmet begynner å falle på plass. Side 3

5 Saksbehandler: John Hoseth Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse / Utvalg for teknikk og miljø 26/ Kommunestyret / Eldrerådet 18/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Formannskapet / KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til framlagt forslag om å utvikle rådhuskvartalet gjennom: Oppussing og oppgradering av Kirkeveien 3 med bl.a. tilrettelegging av anretningskjøkken innenfor en ramme på 6.1 mill kr Påbygg Rådhusteateret med tilrettelegging for artister og teknisk personale, som tidligere vedtatt Påbygg Rådhusteateret med etablering av kjøkken, kantine, møterom og gjennomgang til Kirkeveien 3 Tilrettelegging av garderober og toaletter for Rådhusteateret Tilrettelegging for heis og HC-toaletter for gamle Rådhuset og Rådhusteateret Etablering av avfallstasjoner Plassering av nødstrømsagregat for Rådhuset Oppgradering av Rådhusteaterets sal og amfi Oppgradering av arkivfunskjonen 2. Det søkes innarbeidet kr i investeringsbudsjettet for 2014 og ytterligere kr i Ingress/hovedbudskap: I fbm. utredning av tiltak/kostnader knyttet til oppgradering av eksisterende kjøkken i Kirkeveien 3, ser rådmannen et behov for å sette prosjektet inn i en bredere sammenheng en konsekvensbetraktning av de betydelige investeringskostnader dette tiltaket vil kunne medføre. Samtidig arbeides det med andre tiltak innenfor den kommunale bygningsmassen i rådhuskvartalet. Dette har medført behovet for å etablere et beslutningsgrunnlag som definerer prosjektomfang, samt avdekke mulige synergier og positive bidrag både driftsmessig og økonomisk, ved samordning og samlokalisering. Saksopplysninger: Det ble bevilget 6.1 mill kroner for å pusse opp og oppgradere Kirkeveien 3. Behovet for oppgradering knytter seg særlig til kjøkkenet, mens det er et stort behov for å pusse opp alle fellesarealene og toalettene i 2. etasje. I forbindelse med gjennomgangen av hva som måtte til av tekniske tiltak for å oppfylle dagens krav, både teknisk og miljømessig, har konsulentene kommet frem til et totalt behov på 38.0 mill kr. Side 2

6 3 Rådmannen mener at det er uforsvarlig å gå videre med dette prosjektet uten å se på andre mulige løsninger. Samtidig er kjøkkenfunksjonen i Kirkeveien 3 viktig og nesten avgjørende for at Kirkeveien 3 skal fungere for de brukerne som i dag benytter seg av tilbudene der. Det foreligger ingen samlet utviklingsplan for rådhuskvartalet (Rådhuset, Rådhusteateret og Kirkeveien 3). Bebyggelsen fremstår som fysiske og selvstendige driftsenheter dog med en viss samordning av Rådhuset og Rådhusteateret bl.a. felles vannbårent varmeanlegg. Rådhuset og Rådhusteateret er samlet rundt et felles gårdsrom og har samordnede internforbindelser og nivåer Kirkeveien 3 fremstår som selvstendig som bygg, mens nivåene i kjeller/ underetasje og hovedplan er tilnærmet like nabobebyggelsen. Det foreligger ingen samlede utviklingsplaner eller visjon for rådhuskvartalet annet enn forprosjektet til Kulturhus i Ski som ble fremlagt i juni Kvartalets samlede utviklings- og arealressurser er begrenset. Ethvert tiltak bør derfor avstemmes mot fremtidige behov og krav. I mangel av en helhetlig utviklingsplan har dok. Kulturhus juni 2000 vist seg å være et tjenlig grunnlag for kartlegging av muligheter og konsekvenser. Grunnlaget gir trygghet for at de foreslåtte tiltak 1-8 (oppført nedenfor), snarere tilrettelegger for enn hindre eller skape konflikt i forhold til en fremtidig utvikling. Rådmannen vil i denne saken foreslå en løsning som ivaretar behovet for kjøkkenløsning i Kirkeveien 3 (anretningskjøkken), et nytt kjøkken som vil løse behovene for både Kirkeveien 3, Rådhuset og Rådhusteateret, ny kantine til erstatning for kantinen i rådhusets 5. etasje, samt nytt stort møterom. I tillegg foreslås en oppgradering av Rådhusteateret, løsning av arkivbehov og etablering av avfallsstasjon og plassering av nødstrømsaggregat. Vurdering: Overordnet Bebyggelsen omfattes av reguleringsplan for kvartal 6 Ski sentrum og de programmerte tiltakene berøres, således at det kreves søknad om dispensasjon fra planen. Søknad må dermed fremmes for politisk behandling og evnt. dispensasjon vil kreve gjennomføring i hht. planens rekkefølgekrav. Program Det har vært overordnet for programarbeidet å sette programelementene inn i en vurdering av de konsekvenser tiltakene enkeltvis og samlet, får i forhold til helhet og fremtidige behov. Kirkeveien 3 betegnet som K3 Rådhusteateret betegnet som RT Rådhuset betegnet som RH Følgende programelementer inngår: 1. Etablering/lokasjon av nytt kjøkken for K3, evt. sambruk med RH og RT 2. Gjennomføring av den blå boks ny sidescene m.m. for RT (rammetillatelse) 3. Etablering av ny avfalls- miljøstasjon 4. Reetablering av nødstrømsaggregat 5. Oppgradering av teaterets sal/amfi bl.a. å øke publikumskapasitet og service 6. Universell utforming krav til tilgjengelighet 7. Oppgradering av hoved arkiv ved flytting av byggesaksarkivet 8. Ombygging av nedkjøring og oppgradering av gårdsplass Programarbeidet følger fire hovedaktiviteter konferer fargeindeks: Nytt tilbygg med felleskjøkken, kantine/kafe/vestibyle og møterom (rød) Ny sidescene med lager og vareinntak (blå) Oppgradering av rådhusteateret (grønn) Andre forhold (gul)

7 4 Nytt tilbygg, p 1,5,6 U. etg. Nytt felleskjøkken får en sentral plassering med internforbindelser til alle servicesoner, via ny transport/atkomstkulvert mellom K3 RT/RH og ny + eksisterende heisanlegg. 1. etg. tilrettelegger for utvidet publikumsservice, tilgjengelighet (UU), sikkerhet (rømning) og fleksibilitet både for rådhusteateret, rådhuset og resten av områdets hovedplan. Det nye kantine/kafé-området tilrettelegger også for flytting av kantina i 5. etg. RH, som derved frigjør areal for nye kontorer/møterom. 2. etg. gir plass til møterom eller en mindre forsamlingssal. Tiltaket bidrar i betydelig grad til øket funksjonalitet og løser dagens krav til tilgjengelighet, miljøog personsikkerhet. Gjennom denne løsningen oppnår en også å få inn en heisløsning og tilrettelegging av HCtoaletter knyttet til den gamle rådhusfløyen. På den måten oppfylles også kravet om universell utforming-løsning. Dagens kantine i Rådhuset tilfredsstiller heller ikke fremtidige krav til tekniske- og HMS-krav. Frigjøring av disse arealene vil kunne nyttes som kontorer eller møterom. Ny sidescene, p 2 (Tilbygg Rådhusteateret) Ny sidescene er behandlet tidligere som egen sak, men inngår i denne planen for å sikre at nye tiltak ikke kommer i konflikt med gjennomføringen av dette lokale tiltaket. Oppgradering av rådhusteateret, p 5 og 6 Lokalisering og oppføring av tilbygg vil påvirke driften av rådhusteateret i hovedsak positivt, bl.a. ved bedring av tilgjengelighet og sikkerhet. Publikums- og utøverservice blir vesentlig bedret, noe som også i stor grad tilrettelegger for øket kapasitet og bedre fleksibilitet/drift. Andre forhold, p 3, 4, 7 og 8 Gjennomføringen av deler av eller hele tiltaksplanen, vil medføre ny eller endring av den lokale infrastruktur: 1. omlegging av drenering 2. justering av nedkjørings veg til gårdsplass i rådhusets bakgård 3. etablering av avfallsstasjon med fire sorteringscontainere 4. Permanent plassering av nødstrømsaggregat oppgradert hoved arkiv, bl.a. ved flytting av byggesaksarkivet Kirkeveien 3 2. etg Oppgradering av eksisterende lokaler i 2. etg i Kirkeveien 3, er behandlet i vedlegg f) og g) Økonomiske konsekvenser: Resurser De programmerte tiltakene vurderes som ressurs- og arealeffektive. Hvert tiltak løser flere forhold og utnytter således det etablerte. Det har også vært en forutsetning for utvikling av ideprosjektet at det knytter seg til/utnytter eksisterende anlegg slik at det ikke begrenser fremtidige planer. Ressursutnyttingen bidrar også positivt til reduserte drifts- og investeringskostnader. Oppgraderingen av Kirkeveien 3, ble kostnadsberegnet til 38 mill. kroner. Framlagte tiltak for rådhuskvartalet er kostnadsvurdert til 38 mill. kroner, men løser samtidig alle de ovennevnte problemstillinger i tillegg. I kostnadsoverslaget er det også medtatt poster for oppgraderinger i salen i Rådhusteateret. Det er også avsatt midler til flytting av byggesaksarkivet, noe som løser pålegg etter tilsyn i arkivet. Det er medtatt kostnader for 10 mill. kroner i denne del av tiltaket Rådmannen tilrår at det bevilges 38. mill. kroner. Det bør vurderes å bevilge ytterligere 10 mill. kroner for å ivareta oppgradering av Rådhusteateret og flytting av byggesaksarkivet.

8 Dette vil i så fall komme i tillegg til allerede bevilget 6.1 mill kr til Kirkeveien 3 og 12.5 mill kr til tilbygg på Rådhusteateret. Det vil være behov for å bevilge 15 mill i 2014 og 33 mill i 2015 for å gjennomføre de foreslåtte tiltakene. 5 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Tiltaket løser de fleste utfordringer med hensyn på universell utforming og HC tilpasning i Rådhusteateret og gamle Rådhus Konklusjon: Rådmannen anbefaler at de foreslåtte tiltakene gjennomføres. Dette er det nærmeste en i kommunal sammenheng kan kalle «et Colombi egg». Her løses flere utfordringer både i forhold til Kirkeveien 3, Rådhuset og Rådhusteateret med universell utforming og HC-tilpasning, samtidig som det er fremtidsrettet. Tiltaket vil også gi et vesentlig bidrag til forbedring av publikumsfasiliteter i Rådhusteateret. Dersom dette løses i et samlet byggeprosjekt vil en også spare betydelige beløp knyttet til prosjektering og riggkostnader. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Tiltaksplan med fargeindeks b) Ideskisser alle plan c) Snitt av nytt bygg i bakgården d) 3D skisse perspektiv e) Kostnadsvurdering f) Kirkeveien 3, 2. etg Nye beregninger g) Kirkeveien 3, 2. etg - Prisestimat Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

9 Saksbehandler: Frøydis Bermann Johansen Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 19/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRING - KRAV OM LOKALPOLITISK BEHANDLING AV KVALITETSKRAV I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN HØRING Forslag til vedtak: Forslag til høringsuttalelse tiltres. Hovedbudskap: Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av sendt til høring forslag om endring av Kvalitetsforskriften. En endring som innebærer at det innføres krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav knyttet til deler av kommunens helse- og omsorgstjenesten. Dvs. at denne forskriftsendringen gjelder for det som tidligere er definert som kommunens pleieog omsorgstjeneste. Saksopplysninger: Kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenesten har som formål å bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter tidligere kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Departementet peker i denne sammenheng på at kommunen har ansvar for å ha et kvalitativt godt tjenestetilbud, og i siste instans gjelder dette ansvaret for kommunens folkevalgte ledelse. Kvalitetsforskriften 3 definerer i dag krav og innhold i tjenesten som følger: Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at: tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som i varetar kontinuitet i tjenesten bruker av pleie- og omsorgstjenester og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelsen av tjenesten. I forbindelse med at kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble opphevet og erstattet av helse- og omsorgstjenesteloven ble det i den nye lovens 4-2 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet tatt inn en bestemmelse om at departementet i forskrifts form kan sette krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i kommunestyret eller annet folkevalgt organ. Det vil imidlertid være opp til den enkelte kommune selv å bestemme hvordan plikten til å sikre lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene ivaretas. Side 6

10 Det presiseres at det ikke forslås noen endringer i dagens kvalitetskrav, kun endringer som skal sikre den kommunalpolitiske behandlingen av gjeldende kvalitetskrav til tjenesten. 7 Konkret foreslås det at 3 i någjeldende forskrift endres slik at kravet om lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene ivaretas. Denne prgr. vil da lyde: 3. Oppgaver og innhold i tjenestene Kommunen skal gjennom politisk behandling etablere et system av prosedyrer som sikrer at: tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som i varetar kontinuitet i tjenesten brukere av helse- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelsen av tjenesten. For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige, nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av helse- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet selvstendighet og styring av eget liv fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold mulighet for ro og skjermet privatliv få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) mulighet til selv å ivareta egenomsorg en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie- og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise tilpasset hjelp ved av- og påkledning tilbud om eget rom ved langtidsopphold tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. For Ski kommunes del er det utarbeidet prosedyrer for de fleste av disse punktene som det er mulig å lage prosedyrer for. Prosedyrene er godkjent av kommunens Kvalitetsutvalg. Konklusjon uttalelse til høring: Ski kommune registrerer, og ser det som positivt at det ikke er foreslått noen endringer i dagens kvalitetskrav ved denne forskriftsreguleringen. Kommunen registrerer også at Departementet ut fra henvisninger til en rekke tidligere St.meldinger samt lovendring anser det som viktig at lokalpolitikerne på en likeverdig måte med kommunale ledere deltar i diskusjoner vedrørende kvalitetskrav knyttet til brukere av de gamle pleie- og omsorgstjenestene. Departementet sier videre at et krav om politisk behandling av kvalitetskrav vil være et viktig element i kommunens samlede kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid, samt tydeliggjøre de lokale folkevalgtes ansvar for kvalitet i tjenestene.

11 Det pekes også på at tilsynsmyndighetene i ulike sammenheng kun får etablert kontakt/kommunikasjon med den kommunale administrasjonen og ikke kommunepolitikerne. Ved denne forskriftsreguleringen vil det ut fra departementets vurdering bli helt tydelig at kommunestyret eller annet folkevalgt organ er ansvarlig for kvaliteten på de tjenester som kommunen er forpliktet til å levere. Det synes noe uklart hva departementet egentlig mener med at kommunen gjennom politisk behandling skal etablere et system av prosedyrer for å sikre at tjenestetilbudet og tjenestens innhold er i tråd med forskriftens krav. 8 Er det her snakk om kommunens oppbygning og beskrivelse av kvalitetssystemet, eller er det den enkelte prosedyre som dokumenterer tjenesteutførelsen som skal være gjenstand for politisk behandling? Kvalitetskravene ligger jo i Kvalitetsforskriften og den er jo kommunen forpliktet på uansett. Kommunen har registrert at det er opp til den enkelte kommune selv å bestemme hvordan plikten til å sikre politisk behandling av kvalitetskrav oppfylles. I utgangspunktet kan det synes greit med en lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til tjenesten, men en vil likevel stille spørsmål om en ikke her ved dette tvinger lokalpolitikerne langt inn i detaljerte faglige vurderinger. I tillegg kan det virke som om at det byråkratiske system ikke blir noe mindre, men heller kan øke ved denne ene forskriftsendringen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Høringsnotat «Forskrift til endring av forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav» Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

12 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 20/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune har mottatt henvendelser fra innbyggere som opplever at de må vente i uker og måneder før de får tilbud om fysikalsk behandling. Kommunen har også fått hendvendelse fra de private fysioterapeutene om økninger i ventelisten. Ski kommune har en dekningsgrad på fysioterapiårsverk som ligger over landsgjennomsnittet, men likevel har kommunen det siste året erfart at ventelistene og ventetiden for fysikalsk behandling går opp. Denne saken skal belyse, forklare og beskrive fysioterapihjemlene i kommunen, og mulige tiltak for å bedre tilgangen på fysioterapibehandling og redusere ventelister. Saksopplysninger: Ski kommune har i mange år satset på fysioterapi og forebyggende arbeid. Kommunen arbeider systematisk med skade- og fallforebyggende arbeid i Trygt Lokalsamfunn, gjennom seniorkontakten, Frivilligsentral og Frisklivsentral. Under følger offisielle KOSTRA-tall for dekningsgrad av fysioterapiårsverk for Ski kommune. KOSTRA dekningsgrad fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten (SSB, utvalgte nøkkeltall per ) År Ski Kostragruppe Akershus Landet uten Landet 13 Oslo ,4 8,6 8,8 8,8 8, ,3 8,5 8,3 8,6 8, ,4 8,5 8,6 8,7 8, ,6 8,5 8,7 8,6 8, ,1 8,6 8,8 8,6 8, ,9 8,7 8,8 8,5 8, ,5 8,7 8,8 8,6 8, ,6 8,6 8,9 8,5 8, ,0 8,7 9,1 8,6 8,7 Side 9

13 KOSTRA dekningsgrad fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten (SSB, utvalgte nøkkeltall per ) Follokommuner Ski Oppegård Frogn Vestby Ås Nesodden Enebakk ,4 11,1 11,6 9,6 8,6 7,7 8, ,3 10,5 11,8 8,8-8,3 8, ,4 10,4 11,7 8,2 7,7 7,3 9, ,6 10,6 10,9 9,1 8,0 7,4 6, ,1 10,1 11,1 9,7 8,1 6,9 6, ,9 10,5 11,2 9,8 7,2 6,5 6, ,5 9,2 11,5 8,7 8,5 6,6 7, ,6 9,1 11,7 8,8 8,8 6,7 7, ,0 9,2 10,6 8,9 8,7 6,3 7,4 10 KOSTRA-tallene viser at Ski kommune ligger over landsgjennomsnittet i dekningsgrad av fysioterapiårsverk og middels i dekningsgrad i Follo. Høsten 2014 åpner nye Finstadtunet med et utvidet rehabiliteringstilbud. Denne utvidelsen vil gi kommunen flere gruppetilbud som er rettet inn mot forebyggende aktiviteter og trening, og diagnosegrupper som arbeider spesifikt inn mot helsemestring for syke. På det nåværende tidspunkt planlegges det en styrking av 3 fysioterapiårsverk på nye Finstadtunet. Med denne økningen vil dekningsgraden av fysioterapiårsverk i Ski kommune være 10,24 fra høsten Fysikalsk behandling har forskjellige drifts- og finansieringsformer. I KOSTRA-rapporteringen er det 2 driftsformer som inngår; Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd Kommunale fysioterapeuter Den tredje driftsformen er ren privat virksomhet. Kommunen har ingen oversikt over disse, og de inngår heller ikke i KOSTRA-tallene. Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd i Ski kommune Ski kommune har 18,1 hjemmel med kommunalt driftstilskudd. Driftstilskudd for en 100 % stilling er i dag kr ,- per hjemmel. Kommunen utbetaler per år ca. 6,8 mill. i driftstilskudd. Fysioterapeutene har ulik størrelse på sine driftstilskudd. Antall fysioterapeuter Mottar driftstilskudd Sum stillingshjemler % 12, % 3, % 0, % 1, % 0,2 Kommunen har nå 20 % driftstilskudd vakant. På grunn av bestemmelser i avtaleverket (ASA 4313) kan ikke et så lite tilskudd utlyses. Denne vakansen bør vurderes opp mot små driftstilskudd i dag og ASA Kommunen arbeider med denne saken.

14 11 Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd blir finansiert via 3 inntektskilder: Driftstilskudd fra kommune avhengig av tilskuddsprosent opp til kr ,-. Refusjon for pasientbehandlinger fra Helfo Egenbetaling fra pasienter, faste takster, opp til kr 270,- per behandling. Kommunale fysioterapeuter Ski kommune har 9,5 hjemler for kommunale fysioterapeuter hvorav 3 hjemler arbeider med barn og 6,5 hjemler med voksne. For hver 100 % hjemmel mottar kommunen fastlønnstilskudd med kr ,- per år fra staten. Kommunal fysioterapi er gratis for brukerne. Henvendelser mottas fra lege, hjemmetjenesten, helsestasjon, skoler, barnehager, institusjoner, personen selv, evt. andre samarbeidspartnere. Fysioterapeuter som jobber med barn: Individuell kartlegging, behandling, opptrening. Behandling i grupper (basseng). Gir blant annet tilbud til barn med motoriske utfordringer og multifunksjonshemmede barn. Jobber på helsestasjonene, skolene, barnehagene, i hjemmet, i egne behandlingslokaler. Samarbeider tett med foreldre, PPT, sykehus, skole, barnehage, helsestasjon Fysioterapeuter som jobber med aldersgruppen 18+: Vurdering av funksjon Individuell behandling hjemme og på institusjon Behandling i grupper (basseng og andre treningsgrupper) Mottaksavdelingen på LBS (60 %) Rehab. døgn på Finstadtun (100 %) Innsatsteam (100 %) Beboere på institusjon (korttid og langtid) Fastlegens rolle Fastlegene har en sentral rolle som henviser til fysikalsk behandling. Det er ingen faste samarbeidsmøter mellom fastleger og behandlende fysioterapeuter (private og kommunale). Det er et ønske fra kommunens side at fastleger i større utstrekning tar i bruk frisklivsresepter til frisklivssentralen. Frisklivssentralen gir helseoppfølging for mennesker som har eller står i fare for å utvikle livsstilssykdommer. Fri behandling og henvisning til fysikalsk behandling Det er svært mange sykdomsgrupper som gir rett til fri fysikalsk behandling (behandling uten egenandel). Eksempler på sykdomsgrupper er; Kroniske lungepasienter med nedsatt respirasjonskapasitet Nyrelidelser Hjertelidelser Lymfødem Etter skader (brudd) Nyopererte Alvorlig organisk sykdom Kreft Kronisk artritt Degenerative leddlidelser Leddplager i forbindelse med svangerskap

15 12 Enkelte sykdomsgrupper har begrenset fri behandlingstid vanligvis 6 måneder. Mange sykdomsgrupper har rett til fri fysikalsk behandling så lenge det vurderes som medisinsk nødvendig. Majoriteten av pasienter som behandles av private fysioterapeuter med kommunal driftstilskudd i Ski kommune tilhører gruppene som gis fri behandling. Det er ikke uvanlig at pasienter går til fysikalsk behandling i mange år i strekk. Dette er et tilbud for kronikere og det skal vurderes som medisinsk nødvendig. Det er store individuelle og helsemessige forskjeller blant pasienter i samme sykdomsgruppe. Kronikere kan i liten grad forvente å bli bra etter behandlinger, men behandlingen har som mål å bedre helsetilstanden og øke pasientens mestring av egne helseutfordringer. Lange individuelle behandlingsforløp for enkelte pasientgrupper kan med god effekt erstattes av behandling i grupper. Det etableres stadig nye gruppetilbud og diagnoseskoler for pasienter både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Alle gruppetilbud har som felles mål at pasienten skal lære å mestre egen helse bedre. Samtidig gir deltakelse i gruppetilbud mer aktivitet og en type tilhørighet sammen med andre mennesker med sykdommer og redusert helse. Lange behandlingsrelasjoner kan være vanskelig å avslutte og det er særlig to årsaker til det; Pasientene opplever at det er behandlingen som holder dem gående Fysioterapeuten synes det er vanskelig å avslutte et behandlingsforhold mot pasientens ønsker, selv om den faglige vurderingen tilsier at pasienten ikke «kan bli bedre». Ventelister, produksjonstall og prioriteringer Private fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd har selv rapportert følgende tall: Ventelistetall 2011 Ventelistetall Ventelistene er ikke samordnet. Det betyr at samme pasient kan stå på venteliste ved flere fysikalske institutt. Noen institutter i Ski kommune har 4-6 måneders venteliste. Noen institutter har ikke venteliste. Antall pasienter behandlet 2011 Antall pasienter behandlet Dette er en økning i på 111 pasienter. Gjennomsnittlig antall pasienter per 17,9 Gjennomsnittlig antall pasienter per 17,9 hjemmel hjemmel Det er betydelig variasjon i antallet pasienter som får behandling hos fysioterapeuter med driftstilskudd. Gjelder fysioterapeuter som mottar 100 % driftstilskudd Flest pasienter Færrest pasienter Flest pasienter Færrest 2012 pasienter Det skal presiseres at ingen av disse fysioterapeutene oppgir at de har utført behandling hjemme hos pasienter.

16 13 Fysioterapeuter med driftstilskudd prioriterer blant annet nyopererte, pasienter med akutte plager, pasienter som er sykemeldte, og pasienter som faller inn under den enkeltes spesialområde (for eksempel psykomotorisk fysioterapi, manuell terapi og lymfødem behandling). Flere fysikalske institutt har opprettet gruppetrening for å imøtekomme økende ventelister. Ca. 80 % av pasientene som behandles bor i Ski kommune. Samhandlingsreform Samhandlingsreformen innebærer mye nytt arbeid og tenkning for kommunene. Samhandlingsreformen pålegger kommunene bl.a. et mye større ansvar for forebyggende helsetilbud. Ski kommune satser på forebyggende tiltak og behandling i et bredt spekter. Det er mange tilbud som er etablert de siste årene og det planlegges flere tilbud i nærmeste framtid. Forebyggende behandling og tiltak er både å sørge for at færre innbyggere blir pasienter og at pasienter ikke forblir i en pasientrolle i årevis. Ski kommune satser bredt og har i dag følgende tilbud for ulike pasientgrupper: Frisklivsentral som tilbyr Aktiv på dagtid, Bra Mat, røykesluttkurs og helsesamtaler. Treningsgruppe for slagrammede i Kirkeveien 3. Treningsgruppe for relativt friske eldre på Finstadtunet. Oppfølgingsgruppe for pasienter som er utskrevet fra rehabiliteringsavdelingen på Finstadtunet. Åpen treningsgruppe i Kirkeveien 3. Forebyggende hjemmebesøk ved funksjonsfall. 9 svømmegrupper per uke for voksne på Dagbo (henvisninger fra lege). Bassenggrupper for barn. «Liv og røre» - prosjekt for overvektige barn oppstart 2014 i regi av Frisklivsentralen. Samarbeid mellom Ski kommune og privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd. Det foreligger en rammeavtale mellom KS og NFF (Norsk fysioterapeutforbund) som regulerer forholdet og samarbeidet mellom den enkelte kommune og privatpraktiserende fysioterapeuter. Ski kommune har inngått lokale avtaler om driftstilskudd med 21 privatpraktiserende fysioterapeuter. Det er etablert et samarbeidsutvalg (SU) mellom Ski kommune og tillitsvalgte / kontaktperson for privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale. SU er et rådgivende utvalg og har følgende representanter: 2 fra kommunen (avdelingsleder og tillitsvalgt for kommunale fysioterapeuter) og 2 fra de privatpraktiserende (kontaktperson for de privatpraktiserende og 1 fysioterapeut). Det avholdes 4 ordinære SU-møter per år. I tillegg er det et årlig fellesmøte med private- og kommunale fysioterapeuter. Avtaleverket (ASA 4313) gir begge parter et godt grunnlag for avklaringer, planlegging og utvikling av fysioterapitjenesten i tråd med lovverk og kommunale planer. SU-møtene diskuterer jevnlig utfordringer knyttet til ventelister og prioriteringer, og hvordan kommunale og private fysioterapeuter skal utfylle hverandre på best mulig måte. Samhandlingsreformen har påvirket Ski kommune i stor grad. Det skrives ut flere pasienter fra sykehus og det forventes at kommunen forebygger innleggelser i sykehus. Ski kommune har både vært frampå og planlagt godt i forhold til Samhandlingsreformen, men har også forbedringspotensial på andre områder der i blant tilgang på fysikalsk behandling for innbyggere i kommunen. Oversikten viser at ventelisten på fysikalsk behandling har økt fra 2011 til Ski kommune skal arbeide sammen med de private fysioterapeutene for å redusere ventelisten.

17 14 Vurdering: Ski kommune har ved innføringen av Samhandlingsreformen arbeidet målrettet med strategier og endringer av arbeidsformer som for eksempel; opprettelse av mottaksavdeling på LBS, utvidete åpningstider på dagsentre, opprettelse av innsatsteam som arbeider hjemme hos pasienter, utvidet dialogen med fastlegene og prioritert kontakt mellom kommunen og Ahus. Ski kommune ønsker å redusere ventelistene på fysikalsk behandling, sørge for bedre flyt i pasientbehandlingen, gjøre ulike gruppetilbud for pasienter bedre kjent for alle parter og fremfor alt bidra til å effektivisere organiseringen av helheten i fysioterapibehandling i samarbeid med de private fysioterapeutene. Samhandlingsreformen krever samarbeid og helhetlige løsningsmodeller. Folkehelse, både i et forebyggende og behandlende perspektiv, krever at tjenester og sektorer som tradisjonelt ikke har samarbeidet i det daglige, må finne sammen. Som følge av Samhandlingsreformen må Ski kommune vurdere bruken av de samlede fysioterapiressurser i kommunen i samarbeid med de private fysioterapeutene. Utfordringer bl.a. knyttet til ventelistene på fysikalsk behandling, må drøftes på bredt grunnlag sammen med de private fysioterapeutene før kommunen fremmer eventuelle konkrete forslag til forbedringer. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) ASA 4313: Rammeavtale om drift av privat fysioterapivirksomhet. b) Kostra: Forklaring til indikator. c) Tidsserie, diagram fysioterapiårsverk pr innbyggere.

18

19

20

21 REV. DATO. KORREKSJON TEGN. KONTR. situasjon: prosjekt: SKI RÅDHUS SKI KOMMUNE GNR/BNR 134/173 fase: K V E R N A A S A R K I T E K T E R PROGRAMPROSJEKT A S UNDERETASJE U. etasje S E N T R U M S B Y G G E T POSTBOKS KOLBOTN TELEFON kvernaas.ark@kvernaas.no pro.nr: mål: print A1: print A3: 1:150 1: 300 dato: tegn: KK kontr: KK tegn.nr: A rev:

22 REV. DATO. KORREKSJON TEGN. KONTR. situasjon: prosjekt: SKI RÅDHUS SKI KOMMUNE GNR/BNR 134/ fase: K V E R N A A S A R K I T E K T E R PROGRAMPROSJEKT A S HOVEDPLAN 1. etasje S E N T R U M S B Y G G E T POSTBOKS KOLBOTN TELEFON kvernaas.ark@kvernaas.no pro.nr: mål: print A1: print A3: 1:150 1: 300 dato: tegn: KK kontr: KK tegn.nr: A rev:

23 REV. DATO. KORREKSJON TEGN. KONTR. situasjon: prosjekt: SKI RÅDHUS SKI KOMMUNE GNR/BNR 134/173 fase: PROGRAMPROSJEKT K V E R N A A S A R K I T E K T E R A S 2. etasje S E N T R U M S B Y G G E T POSTBOKS KOLBOTN TELEFON kvernaas.ark@kvernaas.no pro.nr: mål: print A1: print A3: 1:150 1: 300 dato: tegn: KK kontr: KK tegn.nr: A rev:

24 tegn: , TEKN. REGI 137, , TRAPPEROM (MESSANIN) 136,85 7, AKTIVITETSROM 5, SIDESCENE 167 TRAPPEROM SAL 135,50 3,80 134,30 134,30 2,60 U-95 SKUESPILLERINNGANG (GARDEROBER) 133,00 1,30 131,70 U-93 TRAPPEROM 0,00 0, REV. situasjon: DATO. KORREKSJON TEGN. KONTR prosjekt: SKI Ski RÅDHUS Rådhusteater; Sceneinngang TILTAKSHAVER ADRESSE ADRESSE fase: 134/173 PROGRAMPROSJEKT SKISSEPROSJEKT K V E R N A A S A R K I T E K T E R A S SNITT S E N T R U M S B Y G G E T POSTBOKS KOLBOTN TELEFON kvernaas.ark@kvernaas.no pro.nr: tegn.nr: mål: A A3: print A1: 1:1001:50 dato: rev: ML kontr: KK

25 tegn: , TEKN. REGI 137, , TRAPPEROM (MESSANIN) 136,85 7, AKTIVITETSROM 5, SIDESCENE 167 TRAPPEROM SAL 135,50 3,80 134,30 134,30 2,60 U-95 SKUESPILLERINNGANG (GARDEROBER) 133,00 1,30 131,70 U-93 TRAPPEROM 0,00 0, REV. situasjon: DATO. KORREKSJON TEGN. KONTR prosjekt: SKI Ski RÅDHUS Rådhusteater; Sceneinngang TILTAKSHAVER ADRESSE ADRESSE fase: 134/173 PROGRAMPROSJEKT SKISSEPROSJEKT K V E R N A A S A R K I T E K T E R A S SNITT S E N T R U M S B Y G G E T POSTBOKS KOLBOTN TELEFON kvernaas.ark@kvernaas.no pro.nr: tegn.nr: mål: A A3: print A1: 1:1001:50 dato: rev: ML kontr: KK

26 tegn: REV. situasjon: DATO. KORREKSJON TEGN. KONTR. prosjekt: SKI Ski RÅDHUS Rådhusteater; Sceneinngang TILTAKSHAVER ADRESSE ADRESSE fase: 134/173 PROGRAMPROSJEKT SKISSEPROSJEKT K V E R N A A S A R K I T E K T E R A S 3D SKISSE S E N T R U M S B Y G G E T POSTBOKS KOLBOTN TELEFON kvernaas.ark@kvernaas.no pro.nr: mål: dato: print IKKE A1: MÅLEST. 1:120,06 rev: ML kontr: KK tegn.nr: A20-300

27 tegn: REV. situasjon: DATO. KORREKSJON TEGN. KONTR. prosjekt: SKI Ski RÅDHUS Rådhusteater; Sceneinngang TILTAKSHAVER ADRESSE ADRESSE fase: 134/173 PROGRAMPROSJEKT SKISSEPROSJEKT K V E R N A A S A R K I T E K T E R A S 3D SKISSE S E N T R U M S B Y G G E T POSTBOKS KOLBOTN TELEFON kvernaas.ark@kvernaas.no pro.nr: mål: dato: print IKKE A1: MÅLEST. 1:120,06 rev: ML kontr: KK tegn.nr: A20-300

28 Vedlegg e) K I R K E V E I E N 3 S E N T R U M S K J Ø K K E N PROGRAM IDÉPROSJEKT 10/2013 VURDERTE KOSTNADER Med utgangspunkt i idéprosjektet for utvikling av rådhuskvartalet med Kirkeveien 3, vurderes investeringskostnadene for de programmerte tiltakene slik : Nytt areal tilbygg : samlet 560 m2 kr felleskjøkken - kantine/kafé - møterom/sal - transportkulvert mellom K3 og RT + innv. trafikkarealer - tilleggskostnad 2 mill kjøkken for innredning/utstyr inngår Ombygging av eksist. arealer : samlet 220 m2 kr transportkulvert gjennom kjeller RT - publikumsgarderobe i kjeller RT - pers.gard + HCWC Andre kostnadsbærere : = kr grunnarbeider med omlegging av drenering avsettes omlegging av nedkjøring og gårdsplass avsettes ny avfallsstasjon avsettes reetablering av nødstrømsaggregat avsettes tilpassing utomhusanlegg mellom RT og K3 avsettes lokale tiltak i K3 inkl. ny heisstol avsettes UU-oppgradering av inngangspartier m.m. avsettes Sum vurderte investeringskostnader = kr Sum inkludert mva. og prosjekteringskostnader = kr Andre del prosjekter : Inkl. mva: = kr oppgradering hoved arkiv avsettes flytting byggesaksarkiv - ombygging av rådhusteaterets sal avsettes ombygging trappeamfi nye stoler i amfi ombygging scenefront nye akustiske veggbrystninger Samlet vurderte kostnader = kr Kolbotn, KVERNAAS ARKITEKTER AS Kjell Kvernaas Ski kommune John Hoseth

29 Kirkev. 3 nye beregninger. (Vedlegg f) Anretningskjøkken: Kjøkkenet er nå gjennomgått på nytt og gjort om til et anretningskjøkken beregnet for tilførsel av mat fra et nytt sentrumskjøkken eller annet. Det er beregnet ny ventilasjons og overflater som tilfredsstiller nødvendige krav. Det er beregnet og bruke det eksisterende kjølerom og utstyr med supplering av noe nytt. Toaletter: Toalettene blir pusset opp totalt da disse utløser TEK 10 og blir tatt som et isolert område. Det er her tenkt på overflater som er lette og holde rene for og unngå lukt. Vegghengte toaletter på grunn av renhold. Her er ventilasjon ivaretatt med et lite eget aggregat i henhold til gjeldende krav. Overflater av resterende : Her er det beregnet og gjøre minst mulig men og ta gulvbelegg og male for og få lokalene lysest mulig. Det er sett opp en post til gardiner, inventar og utstyr. Det er tatt med ca 10 nye lamper til de mørkeste områdene ikke noe uten dette. EL - avvik: Her er det gått gjennom med vår Elkonsulent og estimert de avvik som er gjeldende for og lukke avvik. Brann avvik: Her må det sprinkles i U-1 og 2 etg. Det vil til gjengjeld lukke alle avvik. Ventilasjon: Her er det vår rammeavtaleleveradør som har gått gjennom det eksisterende og estimert dette. Ser det som hensiktsmessig og bruke dem da det også omfatter eksisterende gammel ventilasjon som må omreguleres i forhold til de nye. Sammendrag: Det er nå strippet ned til det mest nødvendige og estimatet er fortsatt for høyt. Det må gås en runde til om det skal enda lenger ned. Det er mulig men da blir det lite på generell oppussing. Brann og El avvik er sett som egen post om dette skal gå utenom prosjektet. Jeg ser det som sterkt kostnadsreduserende og dette slås sammen med prosjekt sentrumskjøkken. Det vil da kunne spares på prosjektkostnadene Lasse Bakke

30 Samling av prisestimater for Kirkev. 3 ( Vedlegg g.) Nr: Tekst: Rådgivende: Rammeavtale: Avvik: El-Brann Komentar: 1. Avvik El-rapporter utarbeidet av el-konsulent 5-årskontroller El -konsulent Avvik brann sprinkler u-1-og 2 etg Union Consult. 2. Ventilasjon toaletter KBS. 3. Ventilasjon kjøkken KBS 4. El-opplegg til nye ventilasjonsaggregater Stipulert. 6. Supplerende innredning og utstyr kjøkken Stipulert 7. Gardiner, inventar og utstyr resterende lokaler Stipulert 8. Kostnadsoverslag generell oppussing av overflater? Union Consult. 9. Kostnadsoverslag anretningskjøkken Union Consult. 10. Kostnadsoverslag toalettkjerne Union Consult Prosjekt Avvik El, Brann Totalsum Stipulert prosjekteringskostnad fra Union Consult resterende arbeider er på 1,2 1,6 million. ALLE PRISER ER INKL. MOMS

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62 Tom side