Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Finstadtunet, Møterommet i 2. etg. Møtedato: Møtetid: Kl Møtet starter med en omvisning på Finstadtunet II kl Oppmøte: Parkeringsplassen til Finstadtunet II (innkjøring fra Kråkstadveien). Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN OH-30/13 OPPFØLGING AV VERDIGHETSGARANTIEN OH-31/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE OH-32/13 SAMARBEIDSAVTALE - SKIFORENINGEN OH-33/13 EVALUERING AV HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER OH-34/13 PRAKTISK BISTAND - RENGJØRING OH-35/13 DEMENSPLAN - SKI KOMMUNE OH-36/13 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN OH-37/13 ORIENTERINGSSAK - FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT NAV SKI - STYRING OG SAMARBEID Ski, Knut Tønnes Steenersen leder

2 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse OH-24/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Sakliste OH-25/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II OH-26/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE OH-27/13 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I OH-28/13 FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRING - KRAV OM LOKALPOLITISK BEHANDLING AV KVALITETSKRAV I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN - HØRING Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Knut Tønnes Steenersen FRP Nestleder Gudmund Arnljot Nyrud H Medlem Amara Mehvish Butt H Medlem Kristine Borthen H Medlem Wencke H. Wiik H Medlem Jacob Wilhelm Karikoski PP Medlem Odd Jørgen Steen AP Medlem Bodil Alvestad AP Medlem Per Alexander Bratsberg AP Medlem Anne Grethe Slåtten AP Medlem Bård Egil Hogstad SV 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokollen fra møte ble godkjent i møtet. Fra administrasjonen møtte kommunalsjef Eli Thomassen, rådmann Audun Fiskvik, Terje Smestad, John Hoseth, Nina Ansethmoen og Irén Hagen.

3 Dokumenter som ble delt ut i møtet: - Korrespondanse i forbindelse med varslet beredskap ved Akershus Universitetssykehus HF fra Tertialmelding Oversikt over utskrivningsklare pasienter, venteliste korttidsopphold og fritt brukervalg - Dokumenter om verdighetsgarantien fra virksomhetene Kråkstadtunet omsorgsboliger, Dagsentre, Hjemmetjenesten, Langhus bo- og servicesenter, Finstadtunet og Solborg bo- og aktiviseringssenter. - Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i sak Kirkeveien 3 Sentrumskjøkken - Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i sak Orienteringssak om byggeprosjektet Follo Omsorgsboliger II - Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i sak om Fysioterapihjemler i Ski kommune. - Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i sak om Forslag til forskriftsendring Krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i helse- og omsorgstjenesten. - Melding om vedtak fra Eldrerådet i sak om Kirkeveien 3 Sentrumskjøkken - Melding om vedtak fra Eldrerådet i sak om Forslag til forskriftsendring Krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i helse- og omsorgstjenesten Høring - Melding om vedtak fra Eldrerådet i sak om Fysioterapihjemler i Ski kommune. - Kommentar til sakspapirer vedrørende fysioterapihjemler i Ski kommune fra avtalefysioterapeutene i Ski kommune v/kontaktperson Gro Øyehaug - E-post vedrørende fysioterapihjemler i Ski kommune fra Elin Engeseth, Follo fysioterapi. OH-24/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til framlagt forslag om å utvikle rådhuskvartalet gjennom: Oppussing og oppgradering av Kirkeveien 3 med bl.a. tilrettelegging av anretningskjøkken innenfor en ramme på 6.1 mill kr Påbygg Rådhusteateret med tilrettelegging for artister og teknisk personale, som tidligere vedtatt Påbygg Rådhusteateret med etablering av kjøkken, kantine, møterom og gjennomgang til Kirkeveien 3 Tilrettelegging av garderober og toaletter for Rådhusteateret Tilrettelegging for heis og HC-toaletter for gamle Rådhuset og Rådhusteateret Etablering av avfallstasjoner Plassering av nødstrømsagregat for Rådhuset Oppgradering av Rådhusteaterets sal og amfi Oppgradering av arkivfunskjonen 2. Det søkes innarbeidet kr i investeringsbudsjettet for 2014 og ytterligere kr i Side 2

4 Utvalg for omsorg og helses behandling: Bård Hogstad (SV) fremmet på vegne av SV og AP følgende forslag: «Saken tas til orientering. Utvalget viser til videre behandling i formannskap og kommunestyre.» Votering: Hogstads forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Saken tas til orientering. Utvalget viser til videre behandling i formannskap og kommunestyre. OH-25/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II Forslag til vedtak: 1. Redegjørelsen for status i byggeprosjekt Follo omsorgsboliger II tas til orientering. 2. Det søkes innarbeidet i budsjett- og handlingsplan , en rammeøkning for prosjektet tilsvarende 19 mill. kroner. Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak pkt. 1 tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: Redegjørelsen for status i byggeprosjekt Follo omsorgsboliger II tas til orientering. OH-26/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling: Anne Grethe Slåten (AP) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes.» Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Saken utsettes. Side 3

5 OH-27/13 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I Forslag til vedtak: Ski kommune imøtekommer anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 50 flyktninger i 2014, og 100 flyktninger i toårsperioden Utvalg for omsorg og helses behandling: Alexander Bratsberg (AP) fremmet på vegne av AP og SV følgende forslag til vedtak: «Ski kommune imøtekommer anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette flyktninger med 75 i 2014, og 150 flyktninger i toårsperioden » Votering: Fellesforslaget fra AP og SV ble satt opp mot forslag til vedtak og forslag til vedtak innstilles med 6 (1FRP, 4H, 1PP) mot 5 stemmer (4AP, 1SV). Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: Ski kommune imøtekommer anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 50 flyktninger i 2014, og 100 flyktninger i toårsperioden OH-28/13 FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRING - KRAV OM LOKALPOLITISK BEHANDLING AV KVALITETSKRAV I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN HØRING Forslag til vedtak: Forslag til høringsuttalelse tiltres. Utvalg for omsorg og helses behandling: Anne Grethe Slåtten (AP) fremmet følgende endringsforslag til høringsuttalelsen: «Ski kommune slutter seg til departementets forslag til endringer i forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten. Forskriften er med på å sikre brukerne en kvalitativ god tjeneste og muligheter til en forutsigbarhet i forhold til forventet kvalitet. Endringen er også med på å sikre en ønsket politisk forankring av kommunens kvalitet på pleieog omsorgstjenestene.» Votering: Slåttens forslag til vedtak ble satt opp mot forslag til vedtak og Slåttens forslag ble enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg og helses vedtak: Ski kommune slutter seg til departementets forslag til endringer i forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten. Forskriften er med på å sikre brukerne en kvalitativ god tjeneste og muligheter til en forutsigbarhet i forhold til forventet kvalitet. Endringen er også med på å sikre en ønsket politisk forankring av kommunens kvalitet på pleieog omsorgstjenestene. Side 4

6 ORIENTERINGSSAKER Byggeprosjektene Follo Omsorgsboliger II og Kirkeveien 3/Rådhuset/Sentrumskjøkken v/rådmann Audun Fiskvik, Terje Smestad og John Hoseth Side 5

7 Side 1 Møteplan våren 2014.xls MØTEPLAN VÅREN 2014 Janunar Februar Mars April Mai Juni 1 on Uke 1 1 lø 1 lø 1 ti 1 to 1. mai 1 sø 2 to 2 sø 2 sø 2 on Kommunestyre 2 fr 2 ma Uke 23 3 fr 3 ma Uke 6 3 ma Üke 10 3 to 3 lø 3 ti 4 lø 4 ti 4 ti 4 fr 4 sø 4 on KLO 5 sø 5 on Kommunestyre 5 on Kommunestyre 5 lø 5 ma Uke 19 5 to 6 ma Uke 2 6 to 6 to 6 sø 6 ti 6 fr 7 ti 7 fr 7 fr 7 ma ELD/RFF Uke 1 7 on PSU/Formannskap 7 lø 8 on 8 lø 8 lø 8 ti PBU 8 to 8 sø 9 to 9 sø 9 sø 9 on TM/OH/OK 9 fr 9 ma 2. Pinsedag Uke fr 10 ma ELD/RFF Uke 7 10 ma ELD/RFF Uke to 10 lø 10 ti 11 lø 11 ti PBU 11 ti PBU 11 fr 11 sø 11 on PSU/Formannskap 12 sø 12 on TM/OH/OK 12 on TM/OH/OK 12 lø 12 ma Nordisk Uke to 13 ma ELD/RFF Uke 3 13 to 13 to 13 sø 13 ti Nordisk 13 fr 14 ti PBU 14 fr 14 fr 14 ma Uke on Nordisk 14 lø 15 on TM/OH/OK 15 lø 15 lø 15 ti 15 to 15 sø 16 to 16 sø 16 sø 16 on 16 fr 16 ma Uke fr 17 ma Uke 8 17 ma Uke to Påske 17 lø Nasjonaldagen 17 ti 18 lø 18 ti 18 ti 18 fr 18 sø 18 on Kommunestyre 19 sø 19 on Vinterferie 19 on KLO 19 lø 19 ma Uke to 20 ma Uke 4 20 to 20 to 20 sø 20 ti 20 fr 21 ti 21 fr 21 fr 21 ma Uke on Kommunestyre 21 lø 22 on KLO 22 lø 22 lø 22 ti 22 to 22 sø 23 to Dialogmøte 23 sø 23 sø 23 on 23 fr 23 ma Uke fr 24 ma Uke 9 24 ma Uke to 24 lø 24 ti 25 lø 25 ti 25 ti 25 fr 25 sø 25 on 26 sø 26 on Formannskap 26 on PSU/Formannskap 26 lø 26 ma ELD/RFF Uke to 27 ma Uke 5 27 to 27 to 27 sø 27 ti PBU 27 fr 28 ti 28 fr 28 fr 28 ma Uke on TM/OH/OK 28 lø 29 on PSU/Formannskap 29 lø 29 ti 29 to Kristi Himmelfartsdag 29 sø 30 to 30 sø 30 on KLO 30 fr 30 ma Uke fr 31 ma Uke lø Bemerk: F = Skrivefrist = Levering til respektive kommunalsjef PBU = Plan og byggesaksutvalget TM = Utvalg for teknikk og miljø OK = Utvalg for oppvekst og kultur OH = Utvalg for omsorg og helse ELD = Eldrerådet RFF= Rådet for likestilling av funksjonshemmede KLO = Klagenemnd KU = Kontrollutvalg Milepælsplan økonomi 27. mai = PBU behandler Årsberetning mai = PBU behandler Årsregnskap mai = TM/OH/OK behandler Årsberetning mai = TM/OH/OK behandler Årsregnskap juni = Formannskapet behandler Tertialrapporten 11. juni = Formannskapet behandler Årsberetning juni = Formannskapet behandler Årsregnskap juni = Kommunestyret behandler Tertialrapporten 18. juni = Kommunestyret behandler Årsberetning juni = Kommunestyret behandler Årsregnskap 2013

8 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 13/794-3 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Plan og byggesaksutvalget 42/ Utvalg for teknikk og miljø 31/ Utvalg for omsorg og helse 29/ Utvalg for oppvekst og kultur / Formannskapet / Kommunestyret / BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for vedtas i samsvar med hovedoversikter i Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel 5 og vedlegg 1. Herunder: a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme 2. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan i økonomiplanperioden vedtas som vist i Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel 4. a. Overordnet målkart vedtas i samsvar med Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel Lån, kapittel 5: a. Det tas opp lån i 2014 på inntil 250,4 mill. kroner til investeringsformål. b. Det tas opp startlån i 2014 på 70 mill. kroner til videre utlån. 4. Kommunale gebyrer fastsettes slik det fremgår av Forslag til budsjett og handlingsplan , vedlegg Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Ingress/hovedbudskap: Rådmannen legger med dette fram Forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden Forslaget viser kommunens mål og prioriteringer i fireårsperioden fram mot Dokumentet inneholder både budsjett og økonomiplan i henhold til kommunelovens bestemmelser, og periodens handlingsdel for kommuneplan Forslaget bygger på tidligere økonomiplanvedtak, og innebærer økt satsing innenfor helse- og omsorgstjenester, grunnskoler og idrett. Ski kommune har et driftsbudsjett på drøyt 1,9 mrd. kroner og planlegger investeringer for nær 1,2 mrd. kroner i perioden Saksopplysninger: Forslaget er hovedsakelig basert på forslaget til rammer for økonomiplanperioden, vedtatt av Kommunestyret 19. juni Forslaget er justert for endringer i de økonomiske rammeforutsetningene som har fremkommet i løpet av høsten, herunder de forutsetninger som ligger i regjeringen Stoltenberg sitt forslag til statsbudsjett. Side 2

9 Det har vært avholdt informasjons-/drøftingsmøter om forslag til budsjett og handlingsplan med arbeidstakerorganisasjonene på virksomhetsnivå. I tillegg er forslaget presentert for hovedtillitsvalgte og hovedverneombud ved drøfting i sentralt samarbeidsutvalg og behandling i sentralt arbeidsmiljøutvalg. Forslaget er behandlet i partssammensatt utvalg, før politisk behandling. 3 Vurdering: Det økonomiske handlingsrommet for kommunen strammes inn i økonomiplanperioden. Tunge investeringer vil føre til betydelige økte finanskostnader. Kommunen vil i de nærmeste årene gå gjennom en periode hvor det ikke er mulig å nå målsettingen om netto driftsresultat på minst tre prosent av inntektene. Innstramminger i forutsetningene for pensjonsforpliktelser svekker også det økonomiske handlingsrommet. Kommunen har imidlertid gode reserver, som er styrket med over 100 mill. kroner de siste par årene. Budsjettene kan dermed balanseres for en periode. Rådmannen understreker imidlertid at det er avgjørende å følge produksjonen tett. Det er nødvendig å hente ut en effektivisering i størrelsesorden 30 mill. kroner årlig fra budsjettåret 2015 for at kommunen skal være i stand til å styrke sine reserver ved utgangen av perioden. Økonomiske konsekvenser: Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan Konklusjon: Det vises til Forslag til budsjett og handlingsplan Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til budsjett og handlingsplan Vedlegg som ligger i saksmappen:

10 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 30/ OPPFØLGING AV VERDIGHETSGARANTIEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Denne saken belyser hvordan Ski kommune har fulgt opp verdighetsgarantien i de 6 virksomhetene som arbeider inn mot eldreomsorg. Innspill og svar fra Hjemmetjenesten, Solborg, LBS, Kråkstadtunet, Finstadtunet og Dagsentre følger saken. Verdighetsgarantien trådte i kraft fra 1. januar Den er en forskrift til lov om helsetjenesten i kommunene, og den har som formål å sikre en verdig alderdom. Saksopplysninger: Verdighetsgarantien 3 beskriver tjenestens innhold; Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. For å oppnå disse målsettingene skal tjenestetilbudet legge til rette for at følgende hensyn ivaretas: a) En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand. b) Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. c) Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene. d) Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål. e) Lindrende behandling og en verdig død. f) Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering. g) Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen. h) Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom. Ski kommune har valgt Respekt og Åpenhet som overordnede verdier for all drift i kommunen. I tillegg har de fleste virksomheter arbeidet fram egne verdier for egen virksomhet. Dette kommer også fram i svarene fra virksomhetene. Side 4

11 Svarene fra virksomhetene viser at spørsmål om verdighet og etikk blir tatt på alvor. Virksomhetene arbeider for at verdighetsgarantien skal implementeres og praktiseres i egen virksomhet. Virksomhetene bruker ulike og overlappende arbeidsmetoder for å implementere verdighetsgarantien i egen praksis. Her er noen eksempler: 5 Hjemmetjenesten bruker etisk refleksjon i hverdagen for å øke ansattes bevissthet på etiske utfordringer. Finstadtunet har utarbeidet en egen handlingsplan for implementering av verdier og holdninger. Dagsentre arbeider for at virksomhetens verdier skal prege det daglige arbeidet. LBS arbeider for at egne valgte verdier og verdighetsgarantien skal være ledende i deres daglige arbeid. Vurdering: Etisk bevissthet og verdibasert arbeid er svært viktig for Ski kommune. Dette er et arbeid som strekker seg over tid, som aldri stopper og som forandres og tilpasses underveis. Kommunen vil fortsette sitt arbeid for å følge og legge til rette for anvendelse av verdighetsgarantien. Økonomiske konsekvenser: Nei Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Nei Konklusjon: Saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Svar fra virksomhetene

12 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 20/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 26/ Utvalg for omsorg og helse 26/ Utvalg for omsorg og helse 31/ FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune har mottatt henvendelser fra innbyggere som opplever at de må vente i uker og måneder før de får tilbud om fysikalsk behandling. Kommunen har også fått hendvendelse fra de private fysioterapeutene om økninger i ventelisten. Ski kommune har en dekningsgrad på fysioterapiårsverk som ligger over landsgjennomsnittet, men likevel har kommunen det siste året erfart at ventelistene og ventetiden for fysikalsk behandling går opp. Denne saken skal belyse, forklare og beskrive fysioterapihjemlene i kommunen, og mulige tiltak for å bedre tilgangen på fysioterapibehandling og redusere ventelister. Saksopplysninger: Ski kommune har i mange år satset på fysioterapi og forebyggende arbeid. Kommunen arbeider systematisk med skade- og fallforebyggende arbeid i Trygt Lokalsamfunn, gjennom seniorkontakten, Frivilligsentral og Frisklivsentral. Under følger offisielle KOSTRA-tall for dekningsgrad av fysioterapiårsverk for Ski kommune. KOSTRA dekningsgrad fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten (SSB, utvalgte nøkkeltall per ) År Ski Kostragruppe Akershus Landet uten Landet 13 Oslo ,4 8,6 8,8 8,8 8, ,3 8,5 8,3 8,6 8, ,4 8,5 8,6 8,7 8, ,6 8,5 8,7 8,6 8, ,1 8,6 8,8 8,6 8, ,9 8,7 8,8 8,5 8, ,5 8,7 8,8 8,6 8, ,6 8,6 8,9 8,5 8, ,0 8,7 9,1 8,6 8,7 Side 6

13 KOSTRA dekningsgrad fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten (SSB, utvalgte nøkkeltall per ) Follokommuner Ski Oppegård Frogn Vestby Ås Nesodden Enebakk ,4 11,1 11,6 9,6 8,6 7,7 8, ,3 10,5 11,8 8,8-8,3 8, ,4 10,4 11,7 8,2 7,7 7,3 9, ,6 10,6 10,9 9,1 8,0 7,4 6, ,1 10,1 11,1 9,7 8,1 6,9 6, ,9 10,5 11,2 9,8 7,2 6,5 6, ,5 9,2 11,5 8,7 8,5 6,6 7, ,6 9,1 11,7 8,8 8,8 6,7 7, ,0 9,2 10,6 8,9 8,7 6,3 7,4 7 KOSTRA-tallene viser at Ski kommune ligger over landsgjennomsnittet i dekningsgrad av fysioterapiårsverk og middels i dekningsgrad i Follo. Høsten 2014 åpner nye Finstadtunet med et utvidet rehabiliteringstilbud. Denne utvidelsen vil gi kommunen flere gruppetilbud som er rettet inn mot forebyggende aktiviteter og trening, og diagnosegrupper som arbeider spesifikt inn mot helsemestring for syke. På det nåværende tidspunkt planlegges det en styrking av 3 fysioterapiårsverk på nye Finstadtunet. Med denne økningen vil dekningsgraden av fyrioterapiårsverk i Ski kommune være 10,24 fra høsten Fysikalsk behandling har forskjellige drifts- og finansieringsformer. I KOSTRA-rapporteringen er det 2 driftsformer som inngår; Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd Kommunale fysioterapeuter Den tredje driftsformen er ren privat virksomhet. Kommunen har ingen oversikt over disse, og de inngår heller ikke i KOSTRA-tallene. Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd i Ski kommune Ski kommune har 18,1 hjemmel med kommunalt driftstilskudd. Driftstilskudd for en 100 % stilling er i dag kr ,- per hjemmel. Kommunen utbetaler per år ca. 6,8 mill. i driftstilskudd. Fysioterapeutene har ulik størrelse på sine driftstilskudd. Antall fysioterapeuter Mottar driftstilskudd Sum stillingshjemler % 12, % 3, % 0, % 1, % 0,2 Kommunen har nå 20 % driftstilskudd vakant. På grunn av bestemmelser i avtaleverket (ASA 4313) kan ikke et så lite tilskudd utlyses. Denne vakansen bør vurderes opp mot små driftstilskudd i dag og ASA Kommunen arbeider med denne saken. Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd blir finansiert via 3 inntektskilder: Driftstilskudd fra kommune avhengig av tilskuddsprosent opp til kr ,-. Refusjon for pasientbehandlinger fra Helfo Egenbetaling fra pasienter, faste takster, opp til kr 270,- per behandling.

14 Kommunale fysioterapeuter Ski kommune har 9,5 hjemler for kommunale fysioterapeuter hvorav 3 hjemler arbeider med barn og 6,5 hjemler med voksne. For hver 100 % hjemmel mottar kommunen fastlønnstilskudd med kr ,- per år fra staten. Kommunal fysioterapi er gratis for brukerne. Henvendelser mottas fra lege, hjemmetjenesten, helsestasjon, skoler, barnehager, institusjoner, personen selv, evt. andre samarbeidspartnere. Fysioterapeuter som jobber med barn: Individuell kartlegging, behandling, opptrening. Behandling i grupper (basseng). Gir blant annet tilbud til barn med motoriske utfordringer og multifunksjonshemmede barn. Jobber på helsestasjonene, skolene, barnehagene, i hjemmet, i egne behandlingslokaler. Samarbeider tett med foreldre, PPT, sykehus, skole, barnehage, helsestasjon Fysioterapeuter som jobber med aldersgruppen 18+: Vurdering av funksjon Individuell behandling hjemme og på institusjon Behandling i grupper (basseng og andre treningsgrupper) Mottaksavdelingen på LBS (60 %) Rehab. døgn på Finstadtun (100 %) Innsatsteam (100 %) Beboere på institusjon (korttid og langtid) 8 Fastlegens rolle Fastlegene har en sentral rolle som henviser til fysikalsk behandling. Det er ingen faste samarbeidsmøter mellom fastleger og behandlende fysioterapeuter (private og kommunale). Det er et ønske fra kommunens side at fastleger i større utstrekning tar i bruk frisklivsresepter til frisklivssentralen. Frisklivssentralen gir helseoppfølging for mennesker som har eller står i fare for å utvikle livsstilssykdommer. Fri behandling og henvisning til fysikalsk behandling Det er svært mange sykdomsgrupper som gir rett til fri fysikalsk behandling (behandling uten egenandel). Eksempler på sykdomsgrupper er; Kroniske lungepasienter med nedsatt respirasjonskapasitet Nyrelidelser Hjertelidelser Lymfødem Etter skader (brudd) Nyopererte Alvorlig organisk sykdom Kreft Kronisk artritt Degenerative leddlidelser Leddplager i forbindelse med svangerskap Enkelte sykdomsgrupper har begrenset fri behandlingstid vanligvis 6 måneder. Mange sykdomsgrupper har rett til fri fysikalsk behandling så lenge det vurderes som medisinsk nødvendig. Majoriteten av pasienter som behandles av private fysioterapeuter med kommunal driftstilskudd i Ski kommune tilhører gruppene som gis fri behandling.

15 Det er ikke uvanlig at pasienter går til fysikalsk behandling i mange år i strekk. Dette er et tilbud for kronikere og det skal vurderes som medisinsk nødvendig. Det er store individuelle og helsemessige forskjeller blant pasienter i samme sykdomsgruppe. Kronikere kan i liten grad forvente å bli bra etter behandlinger, men behandlingen har som mål å bedre helsetilstanden og øke pasientens mestring av egne helseutfordringer. 9 Lange individuelle behandlingsforløp for enkelte pasientgrupper kan med god effekt erstattes av behandling i grupper. Det etableres stadig nye gruppetilbud og diagnoseskoler for pasienter både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Alle gruppetilbud har som felles mål at pasienten skal lære å mestre egen helse bedre. Samtidig gir deltakelse i gruppetilbud mer aktivitet og en type tilhørighet sammen med andre mennesker med sykdommer og redusert helse. Lange behandlingsrelasjoner kan være vanskelig å avslutte og det er særlig to årsaker til det; Pasientene opplever at det er behandlingen som holder dem gående Fysioterapeuten synes det er vanskelig å avslutte et behandlingsforhold mot pasientens ønsker, selv om den faglige vurderingen tilsier at pasienten ikke «kan bli bedre». Ventelister, produksjonstall og prioriteringer Private fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd har selv rapportert følgende tall: Ventelistetall 2011 Ventelistetall Ventelistene er ikke samordnet. Det betyr at samme pasient kan stå på venteliste ved flere fysikalske institutt. Noen institutter i Ski kommune har 4-6 måneders venteliste. Noen institutter har ikke venteliste. Antall pasienter behandlet 2011 Antall pasienter behandlet Dette er en økning i på 111 pasienter. Gjennomsnittlig antall pasienter per 17,9 Gjennomsnittlig antall pasienter per 17,9 hjemmel hjemmel Det er betydelig variasjon i antallet pasienter som får behandling hos fysioterapeuter med driftstilskudd. Gjelder fysioterapeuter som mottar 100 % driftstilskudd Flest pasienter 2011 Færrest pasienter 2011 Flest pasienter 2012 Færrest pasienter Det skal presiseres at ingen av disse fysioterapeutene oppgir at de har utført behandling hjemme hos pasienter. Fysioterapeuter med driftstilskudd prioriterer blant annet nyopererte, pasienter med akutte plager, pasienter som er sykemeldte, og pasienter som faller inn under den enkeltes spesialområde (for eksempel psykomotorisk fysioterapi, manuell terapi og lymfødem behandling). Flere fysikalske institutt har opprettet gruppetrening for å imøtekomme økende ventelister. Ca. 80 % av pasientene som behandles bor i Ski kommune.

16 10 Samhandlingsreform Samhandlingsreformen innebærer mye nytt arbeid og tenkning for kommunene. Samhandlingsreformen pålegger kommunene bl.a. et mye større ansvar for forebyggende helsetilbud. Ski kommune satser på forebyggende tiltak og behandling i et bredt spekter. Det er mange tilbud som er etablert de siste årene og det planlegges flere tilbud i nærmeste framtid. Forebyggende behandling og tiltak er både å sørge for at færre innbyggere blir pasienter og at pasienter ikke forblir i en pasientrolle i årevis. Ski kommune satser bredt og har i dag følgende tilbud for ulike pasientgrupper: Frisklivsentral som tilbyr Aktiv på dagtid, Bra Mat, røykesluttkurs og helsesamtaler. Treningsgruppe for slagrammede i Kirkeveien 3. Treningsgruppe for relativt friske eldre på Finstadtunet. Oppfølgingsgruppe for pasienter som er utskrevet fra rehabiliteringsavdelingen på Finstadtunet. Åpen treningsgruppe i Kirkeveien 3. Forebyggende hjemmebesøk ved funksjonsfall. 9 svømmegrupper per uke for voksne på Dagbo (henvisninger fra lege). Bassenggrupper for barn. «Liv og røre» - prosjekt for overvektige barn oppstart 2014 i regi av Frisklivsentralen. Samarbeid mellom Ski kommune og privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd. Det foreligger en rammeavtale mellom KS og NFF (Norsk fysioterapeutforbund) som regulerer forholdet og samarbeidet mellom den enkelte kommune og privatpraktiserende fysioterapeuter. Ski kommune har inngått lokale avtaler om driftstilskudd med 21 privatpraktiserende fysioterapeuter. Det er etablert et samarbeidsutvalg (SU) mellom Ski kommune og tillitsvalgte / kontaktperson for privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale. SU er et rådgivende utvalg og har følgende representanter: 2 fra kommunen (avdelingsleder og tillitsvalgt for kommunale fysioterapeuter) og 2 fra de privatpraktiserende (kontaktperson for de privatpraktiserende og 1 fysioterapeut). Det avholdes 4 ordinære SU-møter per år. I tillegg er det et årlig fellesmøte med private- og kommunale fysioterapeuter. Avtaleverket (ASA 4313) gir begge parter et godt grunnlag for avklaringer, planlegging og utvikling av fysioterapitjenesten i tråd med lovverk og kommunale planer. SU-møtene diskuterer jevnlig utfordringer knyttet til ventelister og prioriteringer, og hvordan kommunale og private fysioterapeuter skal utfylle hverandre på best mulig måte. Samhandlingsreformen har påvirket Ski kommune i stor grad. Det skrives ut flere pasienter fra sykehus og det forventes at kommunen forebygger innleggelser i sykehus. Ski kommune har både vært frampå og planlagt godt i forhold til Samhandlingsreformen, men har også forbedringspotensial på andre områder der i blant tilgang på fysikalsk behandling for innbyggere i kommunen. Oversikten viser at ventelisten på fysikalsk behandling har økt fra 2011 til Ski kommune skal arbeide sammen med de private fysioterapeutene for å redusere ventelisten. Vurdering: Ski kommune har ved innføringen av Samhandlingsreformen arbeidet målrettet med strategier og endringer av arbeidsformer som for eksempel; opprettelse av mottaksavdeling på LBS, utvidete åpningstider på dagsentre, opprettelse av innsatsteam som arbeider hjemme hos pasienter, utvidet dialogen med fastlegene og prioritert kontakt mellom kommunen og Ahus.

17 11 Ski kommune ønsker å redusere ventelistene på fysikalsk behandling, sørge for bedre flyt i pasientbehandlingen, gjøre ulike gruppetilbud for pasienter bedre kjent for alle parter og fremfor alt bidra til å effektivisere organiseringen av helheten i fysioterapibehandling i samarbeid med de private fysioterapeutene. Samhandlingsreformen krever samarbeid og helhetlige løsningsmodeller. Folkehelse, både i et forebyggende og behandlende perspektiv, krever at tjenester og sektorer som tradisjonelt ikke har samarbeidet i det daglige, må finne sammen. Som følge av Samhandlingsreformen må Ski kommune vurdere bruken av de samlede fysioterapiressurser i kommunen i samarbeid med de private fysioterapeutene. Utfordringer bl.a. knyttet til ventlistene på fysikalsk behandling, må drøftes på bredt grunnlag sammen med de private fysioterapeutene før kommunen fremmer eventuelle konkrete forslag til forbedringer. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Notat til utvalg for omsorg og helse b) ASA 4313: Rammeavtale om drift av privat fysioterapivirksomhet. c) Kostra: Forklaring til indikator. d) Tidsserie, diagram fysioterapiårsverk pr innbyggere. e) E-post fra Elin Engeseth, Follo fysioterapi f) E-post fra Gro Askland Øyehaug, kontaktperson for privatpraktiserende fysioterapeuter i Ski Eldrerådets behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Saken tas til orientering.

18 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. 12 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Saken tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling : Anne Grethe Slåten (AP) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes.» Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Saken utsettes.

19 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: C22 &01 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 29/ Utvalg for oppvekst og kultur / Utvalg for omsorg og helse 32/ Formannskapet / Kommunestyret / SAMARBEIDSAVTALE - SKIFORENINGEN Forslag til vedtak: Samarbeidsavtale med Skiforeningen vedtas med følgende punkter: 1. Økningen i årlige driftskostnader på kr ,- innarbeides i ØP fra Tilskuddsbeløpet utgjør for 2014 kr ,-. Beløpet reguleres årlig med 3 %. 2. Avskrivning til fornying av maskiner og utstyr på kr ,- innarbeides i ØP fra 2014 og reguleres årlig med 3 %. 3. Punkt 1 og 2 forutsetter at likelydende avtale vedtas i Oppegård kommune. Ingress/hovedbudskap: Samarbeidsavtalen mellom Skiforeningen, Oppegård kommune og Ski kommune gir innbyggerne et svært godt tilbud, både vinter og sommer. Saken legges frem nå, da evalueringsarbeidet har tatt noe tid og ble ikke ferdig før rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan var ferdigstilt. Saken skal behandles parallelt i Oppegård og Ski kommuner. Saksopplysninger: Samarbeidsavtalen mellom Ski kommune og Skiforeningen går tilbake til vinteren 1971/72, hvor Ski kommune bidro med kr ,-. Avtalen som i dag foreligger er fra 1996 og har blitt videreført hvert 3. år. Ved avtaletidspunktet i 1996 var driftstilskuddet på kr ,- og har blitt indeksregulert hvert år med ca. 3 %, slik at Ski kommune i 2013 betalte kr ,- i tilskudd. Våren 2013 ble det satt ned en arbeidsgruppe for å gjennomgå avtale og arbeidet som er gjort og som ønskes videreført av Skiforeningen i samarbeid med Ski kommune og Oppegård kommune. Skiforeningen har preparert skiløyper i - og for Oppegård og Ski kommuner siden snøscooteren ble vanlig å bruke på 1970-tallet, og senere med prepareringsmaskin og snøscooter fra begynnelsen på 1980-tallet. Finansieringen av løypearbeidet har i mange år vært et samarbeid mellom Oppegård og Ski kommuner. Det årlige bidraget fra kommunene og de lokale medlemskontingentene i Skiforeningen finansierer arbeidet. Ski kommune kan ikke opprettholde løypenettet i samme standard og for den samme sum penger som Skiforeningen kan tilby. Hvis avtalen ikke blir fornyet, vil løypenettet i Ski med all sannsynlighet ikke bli vedlikeholdt det/de kommende år. Det er verken økonomi eller mannskap i kommunen til dette nå. Side 13

20 Løypebasen har sørget for kontinuitet i 30 år i forhold til samarbeidet med kommunene, grunneierne, skiklubbene og publikum. Det er etablert et godt praktisk samarbeid mellom kommunene og Skiforeningen. Skiforeningens engasjement i Sørmarka i dag: 14 Sommerarbeid: Løypevedlikehold: rydding, merking, skilting, utbedringer Grunneierkontakt (avtaler om skiløyper og sykkelstier) Vedlikehold maskiner Drift og vedlikehold av ca 100 km merkede sykkelstier Drift og vedlikehold turveier Oppsynsmenn i skogen Vinterarbeid: Preparering av skiløyper og lysløyper (døgnkontinuerlig vakt både hverdag og helg), samt snøproduksjon Vedlikehold av løyper og utstyr Arrangere skiskoler Hjelper skoler, lag og foreninger med preparering av løyper til skirenn og lignende Oppdatert føremelding på Skiforeningens hjemmeside og link til denne siden på hjemmesiden til ØB. Ved lite snø: - Økt produksjon av snø - Drift og vedlikehold sykkel- og skiløyper - Kjører opp skiløyper på golfbanene i området Skiforeningen har etablert og vedlikeholder sykkelskilt, trillestier osv. Skiforeningen legger til rette skiløypene slik at de kan benyttes som gode og tørre turveier i sommerhalvåret. Sykkelveinettet blir vedlikeholdt med skilt og klopplegging av våte partier (trillestiene). Storparten av skiløypene i Sørmarka ligger i Ski kommune. Ca 2/3 av løypenettet går på privat grunn, mens noe under 1/3 går i Ski kommuneskoger. Noen data: Ca. 250 km rødmerkede skiløyper Ca. 170 km blir preparert Ca 100 km sykkelstier Det er satt opp ca 175 løypeskilt Det er satt opp ca 100 sykkelskilt Det er satt opp 16 store turtavler Ski har 5 lysløyper Oppegård har 4 lysløyper Sammenlignet med andre fritidsmarker i Norge, er Sørmarka en av de best tilrettelagte og best vedlikeholdte. I snøfattige vintre er løypenettet også godt egnet til fotturer og sykkelturer på mange strekninger. Turkart for Oppegård og turkart for Ski og Skiforeningens egne løypekart viser løypenettet og sykkelmulighetene. Skiforeningen preparerer til arrangementer osv. for idrettslag og foreninger. I tillegg kjøres løyper for skoler og barnehager til skidager, og så langt de rekker; nærløyper på jorder i nærheten av skolene Follo barne- og ungdomskole, Ski skole (Rullestadjordene), Siggerud, Finstad og Bøleråsen skole. Skiforeningen har også stasjonert en maskin og snøscooter i Kråkstad i tillegg til snøscooter og den nye maskinen som går i Sørmarka.

21 Skiforeningen har daglig føremelding på telefon og internett for Oppegård/Ski og Sørmarka. Skiforeningen har snøproduksjonsanlegg hvor det produseres snø til kunstsnøløype og skileikområde på Greverud. Området blir svært mye benyttet av innbyggerne i begge kommunene. Anlegget er finansiert gjennom midler hovedsakelig fra Oppegård kommune, spillemidler, Norges Skiforbund og Skiforeningen. 15 På Greverud er det barneskiskole med ca deltakere hvert år og den lokale Barnas Holmenkolldag blir arrangert med ca. 800 deltakere. Skiskoleområdet brukes flittig av skoler, barnehager, allidrettsgrupper, skigruppene i idrettslagene samt uorganiserte. Greverud er et fint skileikområdet for familiene og er det eneste løypetilbudet i Sørmarka i snøfattige vintere. Vinteren 2012/13 deltok 16 skoler/sfo er og 23 barnehager på skiskole på Greverud. 10 fra Oppegård kommune og 20 fra Ski kommune. Skiløypene, skianlegget på Greverud, barneskiskolene, Barnas Holmenkolldag på Greverud og andre aktiviteter er lavterskeltilbud hvor det kun er behov for enkelt utstyr. Dette er viktig både for å ivareta ski som en viktig del av vår kultur, samt ut fra et folkehelseperspektiv. Gjennom barnehagene og skolene når vi også de barn som av ulike årsaker er lite fysisk aktive. Vurdering: Skiforeningen gjør en formidabel innsats med skiløyper og sykkelstier i Ski kommune. Kommunerepresentantenens vurdering: Fremtidige mål og ønsker fra Oppegård kommune og Ski kommune: Arbeidsgruppa har videreført avtalen fra 1996 og mener den er rasjonell og har en god praksis og god samarbeidsform/opplegg for skiløyper og sykkelstier i Sørmarka: 1. Dagens samarbeidsform med Skiforeningen fungerer svært godt.. Skiforeningen er en ideell interesseorganisasjon og innehar stor fagkompetanse og har profesjonelt utstyr for oppgavene. Skiforeningen har lang erfaring med tilrettelegging for friluftsliv i Sørmarka. Det er Skiforeningen som har bygd opp dagens tilbud innen løypenettet. Skiforeningen innehar alle grunneieravtaler og eier alle skilt som er satt ut i marka. 2. Pålegg om større dugnadsinnsats fra idretts- og friluftsorganisasjonene i løypenettet synes ut i fra tidligere erfaringer urealistisk. Kontinuitet og stabilitet i arbeidsinnsatsen vil bli svært usikker. 3. Å legge løypearbeidet og annen tilrettelegging for friluftsliv som Skiforeningen i dag utfører ut på anbud kan være et alternativ. Det er i dag få aktuelle entreprenører som har relevant maskinpark og fagfolk. 4. Betaling fra turgåere for bruk av løypenettet er ikke forenlig med Friluftsloven. 5. Finansieringsmåter: Årlig tilskudd til skiløyper innarbeides som faste beløp i kommunenes økonomiplaner. Reguleres årlig med 3 %. Arbeidsgruppens anbefaling: Arbeidsgruppen finner ikke grunnlag for å foreslå andre samarbeidsformer enn det kommunene i dag har med Skiforeningen i Sørmarka. Støtten til Skiforeningen bør innarbeides i kommunens økonomiplaner og reguleres årlig med 3 %.

22 16 Den siste avtalen ble inngått i 1996 og senere videreført og indeksregulert. Etter 1996 er driftskostnadene til prepareringsarbeidet økt mer enn indeks blant annet som følge av høyere beredskap og kvalitet på løypene. I tillegg er snøproduksjonsanlegg etablert med tilhørende driftskostnader. Investeringskostnadene har tidligere ikke ligget inne i tilskuddsbeløpet, men blitt løst ad hoc med kommunale tilskudd og spillemidler. Av hensyn til forutsigbarhet anbefales det å legge beløpet inn som en del av det årlige tilskuddet. Gjensidig oppsigelse innen 1. mai hvert år. Skiforeningens kostnadsoppsett for arbeidet med ski - og sykkelløyper i Sørmarka synes realistisk. Skiforeningen har en kapitalkostnad på ca. 1 million kroner i året på løypemaskiner og mannskap, dette dekkes av Ski kommune, Oppegård kommune og medlemmene av Skiforeningen. Økonomiske konsekvenser: Kostnader til drift og vedlikehold av skiløypenettet i Sørmarka er i siste hånd Skiforeningens ansvar. Skiforeningen opplyser at lønnskostnader og driftsutgifter i distrikt Sørmarka beløper seg til kr ,- uten avskrivninger (2012). Oppegård kommune og Ski kommune bidrar med en del praktisk hjelp i form av traktorgraving og vedlikehold av løypenettet. Oppegård kommune og Ski kommune bidrar med økonomisk støtte. Tilskudd fra Oppegård kommune påløper til kr (2013) Tilskudd fra Ski kommune påløper til kr (2013) Medlemstall pr : Oppegård kommune: 1609 Ski kommune: 1128 Driftskostnader: Driftskostnadene for løypearbeid og snøproduksjon var i 2012 kr Med 3 % årlig regulering utgjør det kr i Beløpet foreslås å deles likt på samarbeidspartnerne Oppegård kommune, Ski kommune og Skiforeningen. Dette utgjør i 2014 kr ,- som vil bli regulert årlig som tidligere. Avskrivninger/midler til fornying av utstyr: Nye verdier på eksisterende maskiner og utstyr beregnes til kr. 4,4 mill i Oppegård kommune og Ski kommune. Det forutsettes spillemiddelfinansiering som utgjør kr. 1 mill. ved fornying av utstyr. Restbeløpet på 3,4 mill kr fordeles likt mellom partene over 10 år. Dette utgjør i 2014 kr ,- som reguleres hvert år. Skal Ski kommune ansette fagarbeidere (1,5 stilling) for å få utført jobben, vil det utgjøre årlig ca ,- i lønnskostnader uten noen form for tillegg. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Naturopplevelse og friluftsliv gir grunnlag for den enkeltes bidrag til en bærekraftig utvikling. Friluftsliv gir inspirasjon og kunnskap om å ta medansvar for bærekraftig utvikling. I tillegg til økologisk bærekraft bidrar friluftslivet til en vel dokumentert helseeffekt, opplevelse av trygghet og tilhørighet avgjørende faktorer for en bærekraftig utvikling i et lokalsamfunn. Skiforeningens mangeårige innsats i skogene i Ski kommune med naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon og preparering har vært og er avgjørende for Ski kommunes gode omdømme innen tilrettelegging for friluftslivet.

23 17 Forskning viser at tilrettelagte turløyper er den arenaen som er mest benyttet til fysisk aktivitet på nasjonalt plan. Turløypene er tilgjengelig for barn, unge, voksne og eldre hele året, og det er en fin arena for familieaktivitet. Det at løypene er kostnadsfrie å benytte gir også de med lavere sosioøkonomisk status gode muligheter til å være aktive. Skiforeningen gjør en god jobb med å vedlikeholde løyper som legger til rette for helårsaktivitet. Fysisk aktivitet har helt tydelig en helsemessig gevinst i form av bedret fysisk helse, samtidig som det har en positiv effekt på psykisk helse. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at samarbeidsavtalen med Skiforeningen fornyes. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport fra arbeidsgruppen b) Utkast til avtale Vedlegg som ligger i saksmappen:

24 Saksbehandler: Maria Stensvold Ånonsen Arkiv: F74 Arkivsaksnr.: 13/442-6 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 33/ Kommunestyret / EVALUERING AV HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Forslag til vedtak: 1. Evalueringen tas til orientering. 2. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner evalueres igjen om to år. Ingress/hovedbudskap: Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem som rammer både barn, ungdom, voksne og eldre. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, kan føre til helseskader, nedsatt velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse. Det er også allment akseptert at vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ble vedtatt av kommunestyret i Ski kommune oktober Planen skulle evalueres etter ett år. Saksopplysninger: Jf. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner var ett av tiltakene å ansette en familievoldskoordinator. Stillingen ligger inne i budsjettvedtak 12/ med en ramme på kr På grunn av tilsettingsprosesser ble midlene fra våren 2013 overført til høsten 2013, og koordinator ble ansatt 05.august 2013 i en 40 % engasjementstilling. Etter noe drøfting av stillingstittel synes det å være tittelen familievoldskoordinator som best beskriver arbeidets koordinerende form og innhold. Arbeidsoppgavene som ligger til stillingen per nå er å utarbeide en kompetanseplan, tilrettelegge for gjennomføringen av planen, samt være kommunens kontaktperson på saksområdet. Det er laget et utkast til kompetanseplan. Det skal jobbes videre med denne i et arbeidsutvalg som er nedsatt, samt i en ressursgruppe. Vold i nære relasjoner ble tatt opp som tema i Politiråd , og det er planlagt et utvidet Politiråd der vold i nære relasjoner er tema våren Dette sees i lys av at Politiet i Follo fra våren 2014 innfører et nytt risikovurderingsverktøy, SARA (Spousal Assault Risk Assesment Guide) noe som vil konkretisere behovet for oppfølging og tiltak fra kommunens side. (Politiet oppretter en egen koordinatorstilling for arbeidet med SARA.) Fremdrift på området kompetanseheving Arbeidsutvalg Det er satt ned et arbeidsutvalg (AU) som består av familievoldskoordinator, SLT-koordinator og seniorkonsulent jf. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Arbeidsutvalget jobber tett med utarbeidelse og oppfølging av kompetanseplanen i Ski kommune. Side 18

25 19 Ressursgruppe Det er arbeidet med å samle en ressursgruppe med fagpersoner som skal jobbe med kompetanseplanen slik at den blir et konkret og relevant arbeidsverktøy inn mot ansatte og innbyggere i Ski kommune. Det er et mål at planen skal sette vold i nære relasjoner på dagsorden i kommunen ved å (1)arbeide med kompetanseheving om temaet hos virksomhetsledere og ansatte innenfor de ulike virksomhetene, (2) tilrettelegge for godt samarbeidsklima, samt (3) drive informasjons og holdningsskapende arbeid rettet mot kommunens innbyggere generelt. I ressursgruppen sitter representanter fra barnevern, barnehage, eldreomsorg, atferdsteam, helsestasjon, SLT og skole. Det arbeides med å hente inn fagpersoner fra andre virksomheter som jobber tett med både barn, ungdom, voksen og eldre i Ski kommune. Første møte i ressursgruppen ble avholdt tirsdag 22.oktober Fagdag Det er satt av tid til en fagdag om vold i nære relasjoner mandag 27.januar fra kl Målgruppen for fagdagen er virksomhetsledere samt to ansatte fra hver virksomhet. Rådmannen med ledergruppe og ordfører er invitert. Det arbeides nå med å få på plass foredragsholder til fagdagen. Fokuset denne dagen vil være på å skape en felles forståelse for fenomenet vold i nære relasjoner, og legge til rette for samarbeid på tvers av virksomheter. Informasjonsarbeid Familievoldskoordinatoren har brukt noe tid høsten 2013 til å besøke virksomheter og informere om stillingen og arbeidet med tematikken vold i nære relasjoner i Ski kommune. Familievoldskoordinatoren har foreløpig møtt Fagnettverk velferd, Krise og incestsenteret i Follo, barnevernet, Politiet i Follo, bestillerkontoret, rektorene på barne og ungdomsskolene, psykisk helseteam og miljøarbeidertjenesten. Det arbeides videre med å synliggjøre arbeidet mot vold i nære relasjoner, og å sette temaet på dagsorden i kommunen. Det er lagt ut informasjon om arbeidet familievoldskoordinator skal ha fokus på, på Ski kommune sine hjemmesider. ØB skal gjøre et intervju i november 2013 for å presentere familievoldskoordinator og arbeidsoppgavene som hører til stillingen. Familievoldskoordinator er invitert som foredragsholder på Nasjonal konferanse om samarbeid og samordning i arbeidet mot vold i nære relasjoner 26.november 2013 for å snakke om kommunale koordinatorstillinger. Konferansen holdes i regi av Justis og beredskapsdepartementet. Vurdering: Arbeidet med vold i nære relasjoner er et prioritert arbeid fra nasjonalt nivå, jf blant annet Handlingsplan fra Justis og beredskapsdepartementet Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Ski kommune sin Handlingsplan mot vold i nære relasjoner er et viktig virkemiddel for å ha en oversikt over tiltak som finnes i kommunen knyttet opp mot vold i nære relasjoner. Å utvikle kompetanse tar tid og krever planlegging. Det er dessuten nødvendig å få innspill fra virksomheter i kommunen slik at kompetansehevingen oppleves relevant ut fra de tjenestene den enkelte virksomheten tilbyr. Ski kommune er nå i en oppstartsfase for å se hvilke kompetansehevende tiltak for virksomhetsledere og ansatte i kommunen som kan sikre innbyggere i kommunen god oppfølging og hjelp. I dette arbeidet vil det også være viktig å tilrettelegge for et godt samarbeidsklima med interne og eksterne samarbeidspartnere. Økonomiske konsekvenser: Det er i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner satt opp tiltak i de kommunale tjenestene for å bidra til å bygge et godt lokalsamfunn. Ansvaret for tiltaket er plassert i den enkelte virksomhet i kommunen. Kompetanseheving er etterspurt, noe som gjør at virksomhetene på et senere tidspunkt vil kunne se behovet for noe mer ressurser for å drifte tiltakene. Eksempler på tiltak er beredskapsplasser i barnehage og gjennomgangsbolig.

26 20 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Vold i nære relasjoner fører til at mennesker blir syke, og får redusert livskvalitet. Gode tiltak, som eksempelvis arbeid med kompetanseheving, vil kunne bidra til at innbyggerne opplever å møte trygge og handlekraftige fagpersoner som samarbeider til det beste for innbyggerne. Konklusjon: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner følges opp videre, og evalueres om to år. Ski, Audun Fiskvik Rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

27 Saksbehandler: Line Stenerud Arkiv: F20 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 34/ PRAKTISK BISTAND - RENGJØRING Forslag til vedtak: Dagens praktisering hvor tjenesten praktisk bistand rengjøring i hovedsak ytes hver 3.uke, videreføres. Ingress/hovedbudskap: I møte ba utvalg for omsorg og helse om bla. å få følgende saker til utvalgsbehandling: Kriterier ved tildeling av praktisk bistand i hjemmet hjemmehjelp, minimumstildeling hver 3. uke. Etter en orientering i møtet gjorde utvalg for omsorg og helse følgende vedtak: 1. Saken tas til orientering 2. Tjenesten praktisk bistand ytes i hovedsak hver 14. dag Vedtaket er ikke satt i verk. En økt hyppighet av praktisk bistand rengjøring i hovedsak til hver 14. dag, har økonomiske konsekvenser som fordrer en egen behandling. Saksopplysninger: Praktisk bistand er en lovpålagt tjeneste som i hovedsak omfatter hjelp til renhold av brukeres hjem. Kriterier for tildeling av denne tjenesten er at brukeren må ha et særlig hjelpebehov på grunn av alder, sykdom, psykisk eller fysisk funksjonshemming. Samhandlingsenheten gjør en vurdering av hver enkelt søker sitt bistandsbehov og omfanget av hjelpen blir utmålt individuelt. Hva den enkelte får hjelp til, antall timer og hyppighet vil således variere. Tildelingen av praktisk bistand rengjøring er fordelt slik: hver uke hver14.dag hver 3.uke hver 4. uke Antall brukere Antall timer Brukere som får vedtak om hjelp hver 14. dag eller oftere, har behov for hyppig renhold grunnet luftveisplager, allergier eller andre spesielle forhold. De fleste har praktisk bistand til rengjøring av boligen hver 3. uke. Dette er en innarbeidet praksis og i overensstemmelse med de fleste brukers ønsker og andre kommuner sin praksis. Enkelte brukere har hjelp hver 4. uke etter eget ønske. Praktisk bistand blir utført at Renholdspartner Øst AS (16 brukere) eller Ski kommune sin hjemmetjeneste (249 brukere). Begge leverandørene utfører praktisk bistand - rengjøring i henhold til kravspesifikasjonen. Dette innebærer blant annet at kommunen og Renholdspartner Øst AS planlegger sine oppdrag i forhold til bevegelige helligdager og høytidsdager. Dersom en bevegelig helligdag eller høytidsdag faller på en dag det er avtalt at tjenesten skal utføres, skal leverandør i samarbeid med brukeren finne en annen dag for utføring av tjenesten. Dette innebærer at hjelp til rengjøring uteblir ikke i 6 uker dersom en avtale faller på en høytidsdag. Side 21

28 22 Vurdering: Praktisk bistand til rengjøring av boligen 1,5 time 2 timer hver 3. uke, blir vurdert som hjelp på forsvarlig nivå. Samtidig kan det sies at denne praksisen representerer i mange tilfeller et minstenivå. En økt hyppighet fra 3.hver til 2. hver uke, vil således gi hjelp til rengjøring utover dette nivået. Det usikkert hvor mange som vil ønske denne tjenesten hyppigere enn 3. hver uke. De fleste av brukerne gir inntrykk av at dagens praksis er i overensstemmelse med deres ønsker. Praktisk bistand til rengjøring i hovedsak hver 14. dag fordrer økt bemanning og har økonomiske konsekvenser. Rådmannen har i sitt budsjettforslag BHP , styrket hjemmetjenesten med 2 sykepleiestillinger. Dette som følge av samhandlingsreformen. Pasienter skrives raskere ut fra sykehuset, de er dårligere ved hjemkomst og kompleksiteten i behovet for hjelp hjemme er økende. For å sikre en robust hjemmetjeneste med nødvendig kompetanse, finner rådmannen det nødvendig å styrke sykepleietjenesten i hjemmet. Rådmannen prioriterer ikke å benytte disse midlene til å heve nivået på praktisk bistand til rengjøring av boligen. Økonomiske konsekvenser: Rengjøring 3. hver uke 17,3 ganger pr år Rengjøring 2. hver uke 26 ganger pr år Differanse 8,7 ganger pr år Endring i % 50,2 Antall timer praktisk bistand rengjøring: 380 timer Timepris: 418 kr Utgifter pr år: Rengjøring 3. hver uke, 380 timer kr Rengjøring 2. hver uke, 380 timer kr Differanse kr Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Er ikke vurdert Konklusjon: Av hensyn til den generelle økonomiske situasjonen tilrår ikke rådmannen endring av tjenesten praktisk bistand rengjøring til og i hovedsak ytes hyppigere enn hver 3.uke. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef

29 Saksbehandler: Tove Embretsen Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 35/ Kommunestyret / DEMENSPLAN - SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Demensplan Ski kommune , godkjennes. 2. Handlingsplandelen må vurderes i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Ingress/hovedbudskap: Rådmannen legger med dette fram forslag til demensplan for Ski kommune for perioden Demensplanen er Ski kommunes langsiktige plan og overordnede styringsdokument for en helhetlig demensomsorg i kommunen. Planen skal legges til grunn for lokal demensomsorg, utvikling av kommunal virksomhet, og samhandling med andre myndigheter og aktører i lokalsamfunnet. Demensplanen legger premisser for fysisk planlegging av tiltak rettet mot personer med demenssykdom og deres pårørende. Saksopplysninger: 1.1 Bakgrunn 1.2 Statlige mål og styringssignaler 1.3 Planprosessen 1.4 Virkninger og oppfølging av planen 1.5 Noen hovedtrekk i planen 1.1 Bakgrunn Kommunen skal ha en demensplan som ivaretar kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Demensplanen skal ha et fokus på forebyggende arbeid og en beskrivelse av fremtidige behov for tiltak innenfor behandlingskjeden. Planen legges til grunn for lokal demensomsorg, utvikling av kommunal virksomhet og samhandling med andre myndigheter og lokalsamfunnet. Utarbeidelse av en demensplan for Ski kommune er et prosjekt som ble utført på oppdrag fra rådmannen. Styringsgruppen besto av Rådmannens ledergruppe. En god demensplan skal sikre at personer med demens er ivaretatt i fremtidige prioriteringer. Demensplanen for Ski kommune integreres i kommunens øvrige planverk. Planen er forankret i Kommuneplanen og er bygget opp under følgende hovedmål og strategier for pleie- og omsorg: Vi har tatt for oss status for demensomsorgen i Ski kommune i dag. Hvilke utfordringer har vi i dag og for fremtiden, resultatmål for 2014 og i 2025 Side 23

30 24 Mål, pleie og omsorg: Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Sikre brukermedvirkning Brukerne opplever god informasjon, service og tilgjengelighet 1.2 Statlige mål og styringssignaler Omsorg for personer med demens og deres pårørende har blitt betydelig vektlagt fra statlig hold de seneste årene. Statlige dokumenter som har vært retningsgivende i planarbeidet. Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, mulighet og mening, Helse og omsorgsdepartementet Demensplan 2015, Den gode dagen, Helse- og omsorgsdepartementet (Delplan til Omsorgsplan 2015) Glemsk men ikke glemt! Om dagens situasjon og fremtidens utfordringer for styrking av tjenestetilbudet til personer med demens, Sosial- og helsedirektoratet Planprosessen Sommeren 2012 ble det satt ned en prosjektgruppe som skulle utarbeide en demensplan for Ski kommune. Prosjektgruppen bestod av deltagere som representerte de ulike virksomhetene innenfor helse og omsorg som til daglig har ansvar for omsorg til personer med demenssykdom og deres pårørende. Prosjektet skulle etter planen vært ferdig høsten 2012, men prosjektgruppen kom til at det var behov å forlenge prosjektperioden for å sikre at alle deler i omsorgstrappen ble ivaretatt. 1.4 Virkninger og oppfølging av planen Strategier: Legge til rette for at innbyggere kan bo i egen bolig så lenge som mulig ved å: Planlegge å bygge boenheter med god tilgjengelighet En robust hjemmetjeneste som bidrar til at innbyggere kan velge å bli boende i egen bolig Dagtilbud tilrettelagt for personer med demens Legge til rette for etablering av sosiale møteplasser med variert innhold Innbyggere skal oppleve at tjenestene er forutsigbare og at standarden er i samsvar med lovverket Utvikle en fleksibel tjeneste i dialog og samarbeid med bruker og pårørende Ta i bruk ny teknologi når dette er faglig forsvarlig og etisk vurdert Øke antall sykehjemsplasser spesielt tilrettelagt for personer med demens Utvikle demensplasser på sykehjem for utredning / avlastning, for yngre personer med demens, og personer med et stort skjermingsbehov (forsterkede plasser) Informasjonsstrategi Kompetanse 1.5 Noen hovedtrekk i planen Prosjektgruppen har i demensplanen sett på status i oppfølging av personer med demenssykdom og deres pårørende i de ulike virksomhetene (omsorgsnivåene) i Ski kommune i dag. Videre har vi sett på utfordringer fremover og utarbeidet forslag til fremtidig organisering av tjenestetilbudet og nye tiltak. Det er også lagt vekt på behov for informasjon og økt kompetanse. Ved å opprette et kompetansesenter for demens kan dette generere kunnskap og samtidig komme personer med demens, deres pårørende og ansatte til gode. Vurdering: Det legges opp til en rød tråd gjennom hele behandlingskjeden fra forebyggende arbeid for personer med demens og deres pårørende frem til sykehjemsplasser tilrettelagt for personer med demens.

31 25 Ski kommune har i dag ut fra beregninger over 300 personer med demenssykdom, hvorav 60 % bor hjemme og 40 % i institusjon. I 2020 vil antall personer med demenssykdom øke til 450. Omfanget på hjelpebehovet viser at kommunen trenger en demensplan som omfatter tiltak for både brukere og deres pårørende, fra sykdom debuterer og gjennom hele behandlingsløpet. Økonomiske konsekvenser: I handlingsplanen er foreslått følgende tiltak for 2014 Demenskonsulentstillingen økes til 1,0 årsverk. I dag er det 0,5 årsverk. Lønnsutgifter til økning av stillingen er lagt inn i budsjett for 2014 i virksomheten Solborg bo- og aktiviseringssenter. I tillegg er det foreslått tiltak som dekkes innen virksomhetenes eksisterende økonomiske ramme i Handlingsplanen peker på behov for økte ressurser i fremtiden. Disse tiltakene vil bli gjenstand for vurdering i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og handlingsplan. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Behovet til dagens mennesker blir dekket uten at det svekker grunnlaget for fremtidige generasjoner til å dekke behovene sine. Ved å opprette tiltak med muligheter for fleksibilitet gir det rom for en bærekraftig utvikling. Konklusjon: Befolkningsveksten i Ski kommune og forventet økende antall eldre vil medføre et økt antall personer med demenssykdom. Økningen i antall eldre og derav flere med demenssykdom skyter fart mot I dag er demenssykdom en irreversibel sykdom og det er fortsatt usikkerhet om dette vil endre seg de nærmeste årene. Det er derfor nødvendig å planlegge fremtidens demensomsorg i kommunen for å få til et brukervennlig og forsvarlig tjenestetilbud med økonomisk forutsigbarhet og muligheter for fleksibilitet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Demensplan-Ski kommune

32 Saksbehandler: Kristian Seiersten Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 36/ Kommunestyret / BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Ingress/hovedbudskap: Boligsosial handlingsplan ble tatt til orientering av Formannskapet Handlingsdelen er utarbeidet og innlemmet i boligsosial handlingsplan. Det utføres mye godt arbeid på det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune. Husbankens virkemidler utnyttes godt og samhandlingen mellom virksomheter er bra. Kommunen har allikevel uløste oppgaver innenfor dette fagfeltet, og den boligsosiale handlingsplanen prioriterer ulike grupper med behov. Saksopplysninger: Boligsosial handlingsplan er utarbeidet i Mandat for igangsetting ble godkjent i rådmannens ledergruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe. Prosjektgruppa har bestått av representanter fra boligkontoret, samhandlingsenheten, NAV sosial og flyktning, samt miljøarbeidertjenesten. Planen var til orientering i formannskapet hvor følgende vedtak ble fattet: Foreløpig versjon av boligsosial handlingsplan tas til orientering. Konkret handlingsdel utarbeides senere og innlemmes i den foreliggende boligsosiale handlingsplanen. Handlingsdelen er ferdigstilt høsten 2013 og tar utgangspunkt i de strategier og tiltak som ligger i planen, med utgangspunkt i de prioriterte gruppene. Handlingsdelen plasserer ansvar for oppfølging, og gir tidsperspektiv og økonomisk ramme for tiltakene. Vurdering: Det utføres mye godt boligsosialt arbeid i Ski kommune. Kommunen har en aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Startlån, bostøtte og boligtilskudd utnyttes godt, og det ble i 2012 utbetalt over 70 mill. i startlån. Det er lite tap på startlån. Det er mange søkere på kommunal bolig, men ventelisten har ikke økt vesentlig. Samhandlingen mellom ulike virksomheter innenfor det boligsosiale fagfeltet er bedret etter opprettelsen av boligteamet, hvor det gjøres prioriteringer for tildeling av boliger til vanskeligstilte. Her tas det også opp andre aktuelle problemstillinger. Kommunen har økt sin boligmasse vesentlig de siste årene, og tilstanden på denne er hovedsakelig god. Kommunen finansierer boligbygging og kjøp gjennom lån og tilskudd i Husbanken, og har utnyttet disse virkemidlene godt. Boligforvaltningen er organisert som en selvfinansieringsmodell, hvor forvaltning, drift og vedlikehold, samt renter og avdrag på lån finansieres gjennom denne. Side 26

33 27 Planen legger KOSTRA-grupper til grunn i karleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet. Her viser det seg at det er størst behov for boliger til personer med behov for tilrettelagt bolig. Ut fra KOSTRA-tall og opparbeidet kunnskap om det boligsosiale fagfeltet i kommunen mener prosjektgruppa at det er klart størst boligbehov innenfor denne gruppen. Andre prioriterte grupper i planen er behovet for midlertidig botilbud, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen. Planen viser at på tross av bedret samhandling er det fremdeles uløste utfordringer. Spesielt ved planlegging av boliger for vanskeligstilte i kommunen. Økonomiske konsekvenser: Økte rammer knyttet til bygging og/eller kjøp av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder flyktninger, funksjonshemmede, rus, psykiatri og økonomisk/sosialt vanskeligstilte. Behovet tas opp årlig i forbindelse med behandlingen av budsjett- og handlingsplan. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Boligsosial handlingsplan

34 Saksbehandler: Iren Hagen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 37/ ORIENTERINGSSAK - FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT NAV SKI - STYRING OG SAMARBEID Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet forvaltningsrevisjonsrapport «NAV Ski Styring og samarbeid» i sitt møte , sak 21/13, se vedlegg a. Saksutredningen foreligger på siste side. Rådmannens uttalelse fremkommer på sidene Kommunestyret behandlet saken i møte og fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten «NAV Ski Styring og samarbeid» til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder. Saken skal behandles i utvalg for omsorg og helse som en orienteringssak. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Særutskrift med rapport «NAV Ski Styring og samarbeid Side 28

35 Ski kommune Forslag til budsjett og handlingsplan Sperrefrist 29. oktober 2013 kl

36 Forsiden: Finstadtun 2 Illustrasjon: BRIGHT arkitekter AB Produksjon: Ski kommune - hustrykkeriet Produksjonsdato:

37 Innhold 1 Innledning Utfordringer Regionale utfordringer Lokale utfordringer Befolkningsutvikling Prognoser og premisser for perioden Samfunnsutvikling Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Kommuneplanens profil Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Handlingsplan for oppfølging av kommuneplanen Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden Utvikling Netto resultatgrad Netto lånegjeld per innbygger Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene Forslag til statsbudsjett Rentemarkedene Budsjett og økonomiplan Driftsbudsjettet Hovedoversikten drift Til fordeling drift Investeringsbudsjettet Hovedoversikt investering Tjeneste- og organisasjonsutvikling Rammeendringer Overordnet målkart Pleie og omsorg Helsetjenester Sosialtjenester Barnevern Grunnskole Barnehage Tekniske tjenester... 72

38 6.10 Eiendomsforvaltning Kultur og fritid Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer Kirkeformål Organisasjon Attraktiv arbeidsplass Sykefravær Brukertilfredshet Brukermedvirkning i dialogprosess Lønnsoppgjør, seniortiltak og pensjon Sentral stab og støtte Vedlegg Vedlegg 1 Investeringsprosjekter Vedlegg 2 Avgifter, gebyr og brukerbetaling

39 1 Innledning Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden Forslaget viderefører tidligere økonomiplanvedtak, og innebærer økt satsning innenfor helse- og omsorgstjenester, grunnskoler og idrett. Ski kommune har et driftsbudsjett på drøyt 1,9 mrd. årlig og planlegger investeringer for nær 1,2 mrd. kroner i perioden Rådmannen foreslår å styrke de økonomiske rammene for tjenestene. Det er nødvendig for å imøtekomme befolkningsveksten, og for å sikre fortsatt god utvikling av Ski kommunes tjenester. Prognoser viser at kommunen ligger an til å få nye innbyggere i handlingsplanperioden. Det er usikkerhet knyttet til anslaget, men andelen i aldersgruppen over 67 år vil øke raskt uavhengig av takten i boligbyggingen. Ski kommune har jobbet aktivt med å forbedre kvaliteten i tjenestetilbudet. Sammenlignende tall fra Kommunebarometeret 2013, som nå favner bredere i sine målinger enn tidligere, rangerer kommunen som nr. 88 av landets kommuner en forbedring på nær 200 plasser i løpet av de siste fire årene. I løpet av 2014 åpnes Finstadtun 2. Dette er den største enkeltstående investeringen i planperioden. Åpningen av sykehjemsplasser innebærer en stor satsning på helse- og omsorgsfeltet. Nye plasser avhjelper på kommunens behov for å kjøpe institusjonsplasser eksternt, og det nye bygget bidrar til en mer rasjonell institusjonsdrift. Budsjett og handlingsplan Side 1

40 Ski kommune satser på helsefremmende og forebyggende tjenester i bred forstand. Innenfor helse- og omsorgstjenestene styrkes hjemmetjenesten, dagsentrene og helsestasjonene. I lys av folkehelseperspektivet settes det av midler til å styrke driftskapasiteten ved idrettsanleggene. Eikeliveien barnehage åpnes i I tiden frem mot åpning videreføres den midlertidige barnehagen i Vestveien. Fra høsten 2014 legges det opp til utvidelse av retten til barnehageplass, til å gjelde barn som fyller ett år før 1. november i barnehageåret. Satsningen på tiltak som skal redusere behov for spesialundervisning i grunnskolen videreføres. I tillegg økes kapasiteten i tilbudet rettet mot minoritetsspråklige elever. Gjennom regjeringen Stoltenberg sitt forslag til statsbudsjett legges det opp til videreføring av satsningen på valgfag i ungdomstrinnet og kulturskoletilbud i skole/sfo. Haugjordet ungdomsskole vil fortsatt delta i tilskuddsordningen som gjør forsøk med styrket lærertetthet. Budsjettet følger opp IKT-strategien for Ski kommune. Det legges opp til å fornye infrastruktur og maskinpark. Det er nødvendig for å sikre stabile og effektive tjenester for både skoler og administrasjon. Arbeidet med byutvikling er viktig for utformingen av hvordan Ski skal være i fremtida. Satsningen med bruk av inntil 7 mill. kroner i fireårsperiode videreføres. Det økonomiske handlingsrommet for kommunen strammes kraftig inn i økonomiplanperioden. Tunge investeringer, som toppes ved byggingen og åpningen av Finstadtun 2, vil føre til betydelig økte finanskostnader. Kommunen vil i de nærmeste årene gå gjennom en periode hvor det ikke er mulig å nå målsettingen om netto driftsresultat på minst tre prosent av inntektene. Innstramminger i forutsetningene for pensjonsforpliktelser svekker også det økonomiske handlingsrommet. Imidlertid har kommunen gode reserver, som er styrket med over 100 mill. kroner de siste par årene. Budsjettene kan dermed balanseres for en periode. Rådmannen understreker imidlertid at det er avgjørende å følge produksjonen tett. Det er nødvendig å hente ut en effektivisering i størrelsesorden 30 mill. kroner årlig for at kommunen skal være i stand til å styrke sine reserver ved utgangen av perioden. Budsjett og handlingsplanen viser kommunens mål og prioriteringer i fireårsperioden frem mot Dokumentet inneholder både budsjett og økonomiplan i henhold til kommunelovens bestemmelser, og periodens handlingsdel for kommuneplan Forslaget til budsjett og handlingsplan er utarbeidet på innspill fra, og i samarbeid med kommunens virksomheter, og er drøftet i lokale og sentrale samarbeidsutvalg. 22. oktober 2013 Audun Fiskvik rådmann Budsjett og handlingsplan Side 2

41 2 Utfordringer Ski kommune er i utvikling. Utviklingen påvirkes både av lokale og regionale faktorer, og kommunen må søke å finne gode løsninger som ivaretar kommunens innbyggere, tiltrekker seg nye innbyggere og sikrer fremtidsrettede og trygge arbeidsplasser. Dette kapittelet gjengir de viktigste utfordringer og rammebetingelser kommunen står overfor i perioden, gitt i Kommuneplan Regionale utfordringer Flere innbyggere og arbeidsplasser Oslo og Akershus rommer en fjerdedel av Norges befolkning. Frem mot 2025 forventes en vekst i innbyggertall på opp mot 30 prosent, noe som tilsvarer om lag flere innbyggere i Follo. Veksten i antall arbeidsplasser i hovedstadsområdet er anslått til om lag i samme periode. Sterk økning i antall eldre Det blir en kraftig vekst i antall eldre, både nasjonalt og regionalt. I Ski forventes gruppen 67+ å øke med om lag 30 prosent frem til Dette er noe lavere enn for Akershus sett under ett. Budsjett og handlingsplan Side 3

42 Vekst i biltrafikken Biltrafikken øker i hovedstadsregionen. I tillegg til økte klimagassutslipp, representerer Biltrafikkveksten også støy, luftforurensning og økt fare for trafikkulykker. Næringstransport forsinkes når veiene fylles opp av persontransport som kunne vært tatt kollektivt. Et godt utviklet kollektivtilbud vil avlaste veinettet. Økt internasjonal konkurranse mellom storbyregioner Osloregionen utmerker seg i europeisk sammenheng med sterk økonomi og gode levekår, men har samtidig en perifer lokalisering. Det er derfor i samspillet mellom byen og omlandet at hovedstadsområdet kan oppnå en størrelse og en næringsmessig sammensetning som kan måle seg med andre storbyregioner i Europa. Svaret på disse utfordringene er tettere regionalt samarbeid, både om næringsutvikling og samordnet areal og transportutvikling. Det er definert omforente mål og strategier for slikt samarbeid, der flerkjernestruktur, miljøvennlige transportløsninger og satsing på næringer med internasjonal konkurransekraft er sentrale elementer. 2.2 Lokale utfordringer De regionale utfordringene er også Skis utfordringer For å møte de regionale utfordringene som er beskrevet foran, er det nødvendig å utvikle samordnede og effektive areal- og transportløsninger, der innbyggerne bor tettere og er mindre avhengige av personbil enn i dag. Som arealplanmyndighet har kommunen en nøkkelrolle i å oppfylle regionale målsettinger. Tilsvarende har kommunen en viktig rolle i arbeidet for økt regional konkurransekraft gjennom tilrettelegging for en bærekraftig næringslokalisering (rett virksomhet på riktig sted), og attraktive tettsteder både for økonomisk aktivitet og bosetting. Effektivitet og attraktivitet, både som lokalsamfunn og arbeidsgiver Som de fleste norske kommuner har Ski en rekke utfordringer knyttet til det å gi innbyggerne et tilfredsstillende tjenestetilbud og til å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. Det vil stilles krav til videre omstilling og effektivisering av kommunale tjenester, både for å lette kostnadsnivået og for å sikre kvalitet på tjenestene. Ski kommune er en del av det pressede arbeidsmarkedet i hovedstadsregionen, og har store utfordringer med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med privat sektor og andre offentlige virksomheter. Kommuneøkonomi Den største utfordringen for Ski kommune er imidlertid kommuneøkonomien. For å oppnå en «sunn» kommuneøkonomi med tilstrekkelig beredskap for svingninger i utgiftsnivå og mulighet for egenfinansiering av investeringer, anbefaler fylkesmannen en netto resultatgrad på over tre prosent. Kommunesektoren har de siste årene opplevd et misforhold mellom de oppgaver som skal utføres og inntektene til finansiering av disse. I tillegg er det et økende gap mellom innbyggernes forventninger til og opplevelse av tjenestetilbudet. Dette vil kunne sette Ski kommunes økonomi ytterligere under press de nærmeste årene. Budsjett og handlingsplan Side 4

43 Vekst i innbyggere og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur som for eksempel kapasitet og kvalitet på avløpsnettet, skolekapasitet og utvikling av pleie- og omsorgstilbudet. Budsjett og handlingsplan Side 5

44 3 Befolkningsutvikling Ski kommune vokser. Det blir flere barn og ungdommer, men gruppen over 67 år er den som øker mest. Kommunens tjenestetilbud må gjenspeile befolkningssammensetningen og deres behov. I dette kapittelet ser vi nærmere på prognosene for befolkningsutviklingen i Ski. 3.1 Prognoser og premisser for perioden I kommuneplanen er det tatt høyde for en årlig befolkningsvekst i kommunen på 2 prosent, i all hovedsak kanalisert til Ski og Langhus. Prognosen for befolkningsutvikling frem mot utgangen av handlingsplanperioden (2017) og kommuneplanperioden (2022) vises i diagrammet på neste side, sammen med historiske tall. Per 1. juli 2013 var folketallet i Ski Diagrammet på neste side viser en stigning til ved utgangen av Budsjett og handlingsplan Side 6

45 Tall pr Befolkningsutvikling Faktisk innb.tall (SSB) Prognose ant innb (egen) Undersøkelser viser at ni av ti nordmenn 1 sier at de vil bo i en by eller under 30 minutters kjøreavstand fra en by hvis de skulle kjøpe bolig i dag. Tilgang til tog skaper et stort vekstpotensiale. Med en fremtidig reisetid på 12 minutter fra Ski til Oslo, legges det til rette for stor vekst i kommunen. Dette vekstpotensialet har kommunen tatt høyde for i sitt boligprogram, som igjen ligger til grunn for befolkningsprognosene. Vekst utover det som ligger i kommuneplanen blir vurdert i de pågående byutviklingsplanene for Ski og Langhus, jf. kapittel 4 Samfunnsutvikling. Befolkningsutviklingen i Ski er interessant både for kommuneøkonomien og for tjenesteproduksjonen. Antall innbyggere, og befolkningssammensetningen, vil ha betydning for størrelsen på rammetilskuddet kommunen mottar fra staten og påvirker således inntektene til Ski direkte. Sammensetningen i befolkningen er av stor betydning når kommunen skal planlegge videre utvikling innenfor blant annet barnehage og skole, samt helse- og omsorgssektoren. Diagrammet på neste side viser befolkningsutvikling inndelt etter ulike aldersgrupper. 1 Opinion Perduco på oppdrag av DNB Eiendom, oktober 2012 Budsjett og handlingsplan Side 7

46 Antall personer Antall personer Befolkning inndelt etter ulike aldersgrupper år 6-18 år år 67 år + Utviklingen viser en økning i alle aldersgrupper. Fra 2012 til 2017 viser utviklingen en økning på ti prosent i antall barnehagebarn, fem prosent i antall skolebarn og -ungdom, mens aldersgruppa over 67 år vil øke med 17 prosent, og utgjøre 23 prosent av befolkningsøkningen. Prognosen viser at befolkningen i aldersgruppen år vil øke med ni prosent, hvilket vil utgjøre 60 prosent av den totale befolkningsutviklingen i perioden, tilsvarende personer. Barnehage- og grunnskolealder Befolkningsdataene per 1. juli 2013 viser at kommunen har barn i aldersgruppen 1-5 år. Befolkningsprognosen viser at antall barn i alderen 1-5 år forventes å øke med 200 ved utgangen av Befolkning i aldersgruppen 1-15 år år 6-12 år år Budsjett og handlingsplan Side 8

47 Antall personer Ski kommune har nådd målsetningen om full barnehagedekning. Det ligger en forventning i befolkningsprognosen om en vekst i aldersgruppen 1-5 år. Dette vil øke behovet for antall barnehageplasser. Det er planlagt en ny barnehage i Eikeliveien i Ski, som i 2015 vil gi 109 nye plasser. Ut ifra prognosen vil det kunne være behov for enda en ny barnehage. Dette tas det høyde for i investeringsbudsjettet for Per 1. juli 2013 utgjorde antall grunnskolebarn barn. Ved utgangen av 2017 vil dette tallet ventelig være økt med 300 elever. Skolebyggene i Ski kommune vurderes å ha tilfredsstillende kapasitet i planperioden. Hebekk skoles kapasitetsproblemer ble løst inntil videre ved oppsett av midlertidige paviljonger. De siste prognosene tilsier at det relativt kort tid etter budsjett- og handlingsplanperioden vil kunne oppstå et udekket plassbehov ved Ski ungdomsskole og Ski skole. Forholdet vil vurderes årlig i lys av hvordan økt boligbygging vil slå ut i økt barnetall. Løsninger med midlertidige paviljonger kan være aktuelt. Slike paviljonger kan etableres raskt. De kan på en fleksibel måte løse kapasitetsutfordringene fram til en langsiktig og kapasitetssterk skolestruktur er avklart og er på plass. Dette er spesielt relevant for Ski by, med flere store planprosesser for videre byutvikling. Befolkning over 67 år For Ski kommune er det vekst både i gruppen år og gruppen fra 80 år. I årene frem mot 2017 er det ventelig at det er denne aldersgruppen som vil ha høyest vekst Befolkning over 67 år år år 90 år + Byggingen av Finstadtun 2 vil føre til at kapasiteten på sykehjemsplasser og plasser med heldøgns omsorg og pleie, ved økonomiplanperiodens utløp vil være nær statens anbefalte nivå og nær ambisjonsnivået i målkartet (25 prosent av andelen eldre over 80 år). Budsjett og handlingsplan Side 9

48 Ski kommune hadde i 2012 en dekningsgrad på 21,6 prosent på sykehjemsplasser av befolkningen i aldersgruppen over 80 år. Sykehjem er et svært kostnadskrevende, men nødvendig omsorgstilbud. Det er viktig at tilbudene på lavere nivå i omsorgstrappen er godt utbygd for å kunne forebygge behov for sykehjemsplass. I Ski kommune har verken dagsentertilbudene eller hjemmetjenesten vært styrket i tråd med behovene. Kapasiteten må være tilstrekkelig innen dagsentre, også for demente, hjemmetjenesten og korttidsplasser. På den måten skal kommunen gi flere et tilpasset omsorgstilbud. Rådmannen foreslår i budsjett og handlingsplan at disse tjenestene styrkes. Selv om kommunen fokuserer på forebygging og kompensering vil behovet for institusjonsplasser være økende. Både på grunn av at det blir flere eldre over 80 år i kommunen, men også på grunn av spesialisthelsetjenestens utskrivningspolitikk. Samhandlingsreformen fordrer at kommunen i større grad ivaretar behovet for en sykeseng, enten det er før, i stedet for, eller etter sykehusbehandling. Det betyr at behovet, i minst like stor grad som tidligere, fordrer høy dekningsgrad på sykehjemsplasser, i kombinasjon med et godt utbygd forebyggende og kompenserende hjelpetilbud. Budsjett og handlingsplan Side 10

49 4 Samfunnsutvikling Ski kommune skal fylle sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, følge opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling, samt samhandle aktivt og målrettet med regionale aktører og nabokommuner. På både kort og lang sikt skal kommunen være et attraktivt bo-, oppvekst-, arbeids- og rekreasjonsområde. En attraktiv kommune er viktig for dagens innbyggere, men også for at kommunen skal framstå som attraktiv for nye innbyggere og virksomheter. 4.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Ski kommuneplan inneholder mål, strategier og føringer for utvikling av lokalsamfunnet, kommunale tjenester og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen skal: Fungere som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring Bygge på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion Bidra til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt Budsjett og handlingsplan Side 11

50 Kommuneplanen legger rammer for hvor sterk befolkningsvekst kommunen bør ha og hvordan denne veksten skal fordeles. Enkelte temaer er trukket fram som viktige politikkområder og gitt egne kapitler i samfunnsdelen i kommuneplanen. Arealdelen med planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Arealdelen bestemmer hvor det kan bygges og fortettes, og hvilke områder det er viktig å bevare som landbruks-, natur- og friluftsområder. Planlegginghjulet Budsjett/-1- årig handlingsdel Årsmelding 1 - årshjul Økonomiplan/ 4-årlig handlingsdel 4 - årshjul Planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel Planprogram Koplingen mellom den 12-årige kommuneplanen og den 4-årige handlingsplanen m/årsbudsjett (økonomiplanen) Kilde: Kommunenes sentralforbund Norsk plansystem forutsetter en tett kopling mellom den 12-årige kommuneplanen og den fireårige budsjett og handlingsplan, se illustrasjon. Budsjett og handlingsplan fungerer som handlingsplan for kommuneplanen, jf. kapittel 4.4. Her konkretiseres tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. Kommuneplanens befolkningsprognoser med boligprogram er en viktig overbygning for kommunens investeringer i handlingsplanperioden. 4.2 Kommuneplanens profil En viktig hensikt med Kommuneplanen er å forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski by. Planen fokuserer både på den fysiske utviklingen av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt, og på arbeidsformer og organisering for gjennomføring av ønsket byutvikling. Ski kommunes visjon, «Ski kommune på sporet til fremtiden», refererer både til Skis muligheter som jernbanekommune og til utfordringer og ambisjoner knyttet til utvikling av kommunen som tjenesteyter og organisasjon. Kommuneplanen har følgende satsningsområder: 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv 2. Utbyggingsmønster og arealforvaltning 3. Samferdsel 4. Boligpolitikk 5. Verdiskaping og arbeidsplasser 6. Klima, energi og miljø 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet som overordnede premisser 8. Utvikling av sentrale tjenesteområder (tjeneste- og organisasjonsutvikling) Budsjett og handlingsplan Side 12

51 4.3 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Kommuneplan og Planstrategi (vedtatt desember 2012) stiller krav om offensive kommunale plangrep gjennom hele økonomiplanperioden. Kommunen legger opp til offentlig-privat samarbeid om plankostnader knyttet til prioriterte områdereguleringer og kommunedelplan Ski øst. I Budsjett og handlingsplan ble det bestemt at økonomiplanfondet kan belastes innenfor en ramme på 7 mill. kroner i perioden Hovedtyngden av denne ressursbruken vil komme i Det vil bli gitt tertialvis rapportering til kommunestyret på fremdrift og bruk av midler. I fireårsperioden vil følgende oppgaver kreve spesielt stor oppmerksomhet: Gjennomføring av store og komplekse områdeplaner Områderegulering Ski sentrum ( /2015) Dette er en klassisk sentrumsplan, med vekt på urbane samferdselsløsninger og tilrettelegging for varierte bymessige funksjoner og arbeidsplasser med mange ansatte. Kommuneplanen setter høye mål om å gjøre Ski til en fremtidsby innen områder som klima, miljø og byutforming. Reguleringsplan for nye Ski stasjon (vedtatt desember 2012) og Vegog gateplan Ski (vedtatt november 2012) er viktige grunnlag for planarbeidet. Planprogram har vært på høring og vil bli endelig fastsatt innen utgangen av Det vil bli gjennomført en rekke tematiske utredninger som del av planarbeidet. Områderegulering Ski vest ( ) Dette er et sentrums- og stasjonsnært område som på grunn av at Follo sykehus aldri ble realisert, i stor grad er ubebygd. I kommuneplanen er området avsatt til kontor, tjenesteyting og institusjoner, eventuelt boliger på del av området. Lokalisering av offentlige funksjoner, både kommunale, statlige og eventuelt fylkeskommunale, er en sentral problemstilling i dette planarbeidet. Planarbeidet vil bli tett koordinert med områderegulering av Ski sentrum. Planprogram har vært på høring og vil bli endelig fastsatt innen utgangen av Områderegulering Langhus sentrumsområde ( ) Langhus er kommunens største kommunedelsenter. Planarbeidet skal avklare fremtidig lokalisering av lokalt handels- og servicesenter på Langhus, og deretter legge rammene for en stedstilpasset fortettingsstrategi for valgt senterlokalisering. Transportløsninger, grønnstruktur og utvikling av lokalt handels- og servicetilbud er sentrale temaer i planarbeidet. Planens utbyggingsstrategier skal bygge opp under jernbanen, først og fremst Vevelstad stasjon. Planprogram har vært på høring og vil bli endelig fastsatt ved årsskiftet 2013/2014. Kommunedelplan for bydel Ski øst ( /2015) Igangsetting av planarbeidet er forankret i kommunal planstrategi (vedtatt 2012). Planen skal avklare langsiktige prinsipper for utvikling av bydelen i tråd med føringene fra kommuneplan og planstrategi. Kommuneplanen beskriver bydelen som en stor reserve for bymessig transformasjon med betydelig innslag av boliger med tilhørende funksjoner, og anbefaler en trinnvis utvikling med økt boligbygging og fornyelse/transformasjon av næringsområder. Planprogram har vært på høring og skal etter planen fastsettes endelig Budsjett og handlingsplan Side 13

52 innen utgangen av Det vil bli gjennomført en rekke tematiske utredninger som del av planarbeidet. Langsiktig utbyggingsstrategi for Ski og Langhus ( ) Kommunal planstrategi slår fast at kommuneplanen ikke skal rulleres i inneværende kommunestyreperiode. Som forberedelse til neste kommuneplanrullering skal det imidlertid avklares langsiktige utbyggingsstrategier for Ski by og Langhus tettsted. Prosessen vil vise om det er hensiktsmessig å definere en fysisk grense, eller om rammene for tettstedsvekst bør nedfelles i prinsipper for utbygging og vern. Planlegging av teknisk og sosial infrastruktur som grunnlag for befolkningsvekst Kommuneplanen slår fast at utbygging ikke kan skje før teknisk og sosial infrastruktur er etablert (vegnett, vann, avløp, barnehager, skoler med mer). Tilrettelegging av slik infrastruktur krever innsats knyttet til både planlegging, investering og gjennomføring: Gjennomføring av vedtatt tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Realisering av planens tiltak i tråd med vedtatt fremdrift er en forutsetning for realisering av videre utbygging av boliger og næring, både i Ski og Langhus tettsteder. Som grunnlag for områdereguleringene i Ski tettsted ble det i 2012 utarbeidet en fagrapport «Veg- og gateplan Ski». Planen følges nå opp ( ) med konkretisering av prioriterte samferdselstiltak, både på fylkesvegnettet og det kommunale vegnettet. En tilsvarende, men enklere trafikkanalyse vil bli gjennomført for Langhus i løpet av planperioden. Analysene vil bli lagt til grunn både for videre by-/tettstedsplanlegging og for Ski kommunes innspill til samferdselsprioriteringer på fylkesvegnettet. Det vil bli gjennomført et utviklingsprosjekt om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg (skoler, barnehager med mer) i Ski tettsted. Målet er korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner, og en utforming av kommunale bygg med uteområder som gjør de til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet. Utviklingsprosjektet vil bli lagt til grunn for de store planarbeidene i Ski by (Ski sentrum, Ski vest og bydel Ski øst) og for fremtidige investeringsbudsjetter. Videreføring av store samferdselsprosjekter Follobanen Follobaneprosjektet er det største samferdselsprosjektet i Norge, og får landets hittil lengste jernbanetunnel. Nytt dobbeltspor mellom Oslo S og kollektivknutepunktet Ski skal i samspill med Østfoldbanen gi en ny hverdag for togpassasjerene. Arbeidet med tunnelen antas å ta om lag fire år, hvor byggestart er i 2014 og ferdigstillelse i Deretter vil det være en toårsperiode med etablering av jernbaneteknikk og klargjøring av linjen for ordinær drift. Sett fra Ski kommunes ståsted er bygging av dagstrekning mellom Ski og Langhus, samt en trygg og miljømessig god håndtering av steinmassene som skal tas ut under bygging av den lange tunnelen, blant de største utfordringene. Ski stasjon Ombygging av Ski stasjon vil gjøre Ski til ett av de viktigste kollektivknutepunktene i hovedstadsområdet. Stasjonen bygges i tre faser. Den første ble gjennomført og besto av omfattende kabelomlegging. Den andre fasen er igangsatt og består av bygging av fire jernbanespor for parkering av persontog. Disse skal tas i bruk desember Den siste fasen er den store ombyggingen av stasjonen, med oppstartsbevilgning i statsbudsjettet for Budsjett og handlingsplan Side 14

53 2014 og ferdigstillelse i De gjenstående arbeidene krever fortsatt tett samarbeid mellom Jernbaneverket, Ski kommune og andre regionale samferdselsmyndigheter, både når det gjelder tekniske detaljer, estetikken og helheten i anlegget. Minimering av de negative konsekvensene av de store byggearbeidene både for innbyggere og næringsdrivende vil være en hovedutfordring. E18 Kommunedelplanen som avklarer trasé for nye E18 gjennom Ski ble godkjent i Statens vegvesen har startet arbeidet med ny reguleringsplan for strekningen Retvet (syd i Ski kommune) - Vinterbro. Et ferdig forslag til reguleringsplan ventes å foreligge høsten 2015, med mulighet for politisk behandling i kommunestyrene i Ski og Ås våren Forventet byggestart for E18 Retvet-Vinterbro er i Standarden på nye E18 fra Momarken til Vinterbro blir firefelts motorveg med midtdeler. Andre viktige utviklingsoppgaver Videreføre implementeringen av samhandlingsreformen, blant annet etalering av tilbud om øyeblikkelig hjelp døgn Oppfølging av boligsosial plan Oppfølging av strategi for bosetting av flyktninger Oppfølging av handlingsplan mot vold i nære relasjoner Oppfølging av demensplan Oppfølging av handlingsplan for barnehage, skole og SFO Kontrollsystem for skole og SFO, utarbeiding av system og gjennomføring av pilot Videreføre satsingen «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring», blant annet bedre tilbud til elever fra språklige minoriteter Utarbeide veileder om redusert skolefravær og forsvarlig arbeid med stort skolefravær Revidert strategi for utvidet barnehagekapasitet, bl.a. revisjon av kommunale vedtekter Videreføring av strategi for rekruttering av pedagogisk personell (førskolelærere) til barnehagene Rullering av handlingsplan for universell utforming Rullering av trafikksikkerhetsplan Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Revisjon av vedlikeholdsplan for kommunale bygg Strategi for avhending av kommunale eiendommer Kommunale byggeprosjekter som planlegges igangsatt eller ferdigstilt i fireårsperioden Samlokaliserte boliger Oppgradering av Ski ungdomsskole Gang-/sykkelvei Kråkstad Eikeliveien barnehage Finstadtun Bygging av ambulansestasjon Budsjett og handlingsplan Side 15

54 Follo omsorgsboliger Vardåsen barnehage, inklusive grunnerverv Solborgveien 2, byggetrinn Kirkeveien 3, sentrumskjøkken Solborgveien 4-6, byggetrinn Solborg 1956-bygget Hebekk skole, rehabilitering 4.4 Handlingsplan for oppfølging av kommuneplanen Tabellen nedenfor viser alle oppgavene i Ski kommuneplan og kommunal planstrategi som skal gjennomføres i løpet av kommuneplanperioden, og hvilke oppgaver som vil bli prioritert i perioden Den er avgrenset til oppgaver av en viss størrelse og som derved er sentrale i rådmannens forslag til prioritering av ressursbruk de neste fire årene. Oppgaver som er gjennomført er tatt med for helhetens skyld og er vist i kursiv. Kommuneplan og planstrategi Handlingsplan Tidsramme Overordnede rammer Videreutvikling av overordnet plansystem: Kommuneplanen skal følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen Befolkningsvekst og boligbygging Kommuneplanen tar høyde for en befolkningsvekst på 25 % og bygging av over nye boliger i planperioden. Boligene er fordelt på plansoner (skolekretser) for å få en grov indikasjon på konsekvenser for skole, barnehage og andre kommunale tjenester. - Videreutvikling av årshjulet for økonomiplanprosessen - Videreutvikling av indikatorer i resultater og måloppnåelse. - Rapportering om omdisponering av dyrket og dyrkbar mark inn i Grønt regnskap - Kommunal planstrategi 2012, inkl. nye befolkningsprognoser. - Utarbeiding av langsiktig kommunalt investeringsprogram for kommuneplanperioden, inkl. en mulighetsstudie om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg (skoler, barnehager m.m.) Løpende Løpende Gjennomført fom. årsmelding 2011 Vedtatt i kst Nye befolkningsprognoser utarbeidet 1. halvår Budsjett og handlingsplan Side 16

55 - Boligbyggingen styres gjennom rekkefølgebestemmelser om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes Løpende Kommuneplanens satsningsområder 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv Ski kommune skal fylle rollen som regionsenter og kollektivknutepunkt og følge opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling, både i egen planlegging og i samhandling med andre regionale aktører og nabokommuner. Sammen med nabokommunene vil Ski utnytte næringsmessige synergier av Follobanen og Universitetet på Ås, som styrkes ytterligere i Det er også et mål å få til mer formalisert samarbeid med regionale myndigheter og kompetansemiljøer, spesielt om utvikling av Ski tettsted. 2. Utbyggingsmønster, arealforvaltning og tettstedsutvikling Forsterkning av et knutepunktbasert utbyggingsmønster, der hovedtyngden av veksten i innbyggere og arbeidsplasser kanaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Bymessig utvikling av Ski tettsted har hovedfokus i planen og gis førsteprioritet i økonomiplanperioden Arealeffektiv vekst i tettstedene gir grunnlag for mer miljøvennlige transportløsninger, gode rammer for innbyggernes liv og for fremvekst av mer kunnskapsbasert næring. Ski by skal tilføres kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud. - Deltakelse i og påvirkning av ulike nye regionale utviklingsprosjekter, blant annet: plansamarbeid om samordnet areal- og transportutvikling i Oslo/Akershus - Andre regionale (tidligere fylkeskommunale) planer av betydning for Skis utvikling, bl.a. rullering av plan for handel, service og senterstruktur - Follorådsprosjekter om regionale utviklingstemaer, bl.a. befolkningsprognoser, klima/miljø, samferdsel, næringsutvikling og samhandlingsreform Ferdigstilles Områderegulering Ski /15 sentrum - Områderegulering Ski vest Områderegulering Etter 2014 Skorhaugåsen - Områderegulering Fremdrift ikke avklart Jonsrudåsen- Bråten-Slora -Områderegulering Langhus /15 sentrumsområde - Kommunedelplan (KDP) /15 bydel Ski øst - Utvikle nye Løpende, spesielt i samarbeidsmodeller for arbeidet med kunnskapsbygging om og områdereguleringer realisering av ønsket og KDP. byutvikling Mål for utvikling av Ski by: Ski skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap - Rullering av kulturplan, Kultur for alle Fremdrift ikke avklart 1 I kommuneplanen er planen kalt «områderegulering Nordre Finstad» Budsjett og handlingsplan Side 17

56 Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem - Utarbeide forvaltningsplan for Waldemarhøy Kapelldammen 1 - Klassifisering av kulturminner (evt. som el av områdereguleringer) - Samarbeid med nabokommuner om areal- og transportutvikling i områder som bør utvikles på tvers av kommunegrensene Dialog og avklaring, blant annet gjennom det regionale plansamarbeidet for areal og transport. 3. Samferdsel Det skal bygges opp under høyfrekvente kollektivlinjer, først og fremst jernbanen, men også buss. Nye samferdselsinvesteringer rettes inn mot styrking av kollektivtilbudet og tilrettelegging for gående og syklende. Næringslivets transporter lokalt må søkes minimalisert gjennom riktig lokalisering, og hovedtyngden av boligveksten må komme nær høyfrekvente kollektivtilbud, dvs. Ski og Langhus. Trafikksikkerhet skal vektlegges i tråd med nasjonal politikk, og parkering, inkl. innfarts- og sykkelparkering, er et viktig tema i videre tettstedsutvikling. 4. Boligpolitikk Kommuneplanen omhandler både den generelle boligforsyningen og boligtilbud til innbyggere med særskilte behov. Sentrale mål er variasjon og bredde i boligtyper, størrelse og pris, og boligområder med kvalitet knyttet til arkitektur, nærmiljø, universell utforming og miljøriktige løsninger. Kommuneplanens arealdel gir rom for både volum og bredde i boligforsyningen. Kommunens behov for å styre boligbyggingen blir ivaretatt ved rekkefølgebestemmelse om at teknisk og - Utredning av langsiktige utbyggingsstrategier for Ski og Langhus tettsteder Oppstart Rullering av Hvert 2. år trafikksikkerhetsplan Innspill til Akershus Løpende, hovedinnspill hvert 4. samferdselsplan/ Oslopakke 3 år. - E 18, ny trasé Vinterbro Akershus grense, regulering Follobanen, byggeperiode Ski kollektivknutepunkt, byggeperiode (hovedarbeider) - Veg- og gateplan for Ski Kst. tettsted vedtak nov Trafikkanalyse Langhus tettsted - Parkering tema i veg- og gateplan Ski tettsted og område-reguleringsplaner for Ski og Langhus sentrumsområder - Regionalt prosjekt om parkeringspolitikk i Follo - Tilrettelegge for boligvekst i arealplanleggingen i tråd med vekstvolum og -profil i kommuneplanen i arealplanleggingen, jf. oversikt over områdereguleringer og større planoppgaver i pkt. 2 over. - Oppfølging av kommuneplanens ulike krav til kvalitet og nyskaping knyttet til boligutvikling og sikring av boligtilbud til grupper med / Løpende Løpende 1 Kulturarven som ressurs i byutviklingen er et utredningstema i planarbeidene for videreutvikling av Ski by. Parallelt med arbeidet med sentrumsplanen vil det blant annet bli gjennomført en kulturmiljøanalyse. Budsjett og handlingsplan Side 18

57 sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes. Utbyggingstakt og -volum kan også styres gjennom salgs- og utbyggingsavtaler. spesielle behov. 5. Verdiskaping og arbeidsplasser Prinsipper for næringslokalisering tydeliggjøres (rett virksomhet på riktig sted i lys av transportbehov og arbeidsplassog/eller kundeintensitet). Strategier for næringsutvikling i Ski sentrum fokuseres spesielt. Store deler av arealene i kort gangavstand fra Ski stasjon forbeholdes arbeidsplasser med mange ansatte og/eller besøkende. Regionalt samarbeid i næringspolitikken skal vektlegges. 6. Klima, energi og miljø Kommuneplanen følger opp anbefalingene i Ski kommunes Klima- og energiplan om at kommunens arealplanlegging skal redusere transportbehovet gjennom et konsentrert og arealeffektivt utbyggingsmønster, kombinert med regionale strategier for næringslokalisering og samferdsel. Utfordringer knyttet til naturmangfold og vannkvaliteten i vann og vassdrag, jfr. EUs vanndirektiv og de pågående samarbeidsprosjektene om Morsa (Vannsjø/Hobølvassdraget) og PURA (Bunnefjorden m/årungen og Gjersjøvassdraget), står også sentralt. 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet Skal legges til grunn for planens øvrige satsningsområder. Planens mål og strategier for tettstedsutvikling og transport har stort fokus på attraktive og trygge forhold for fotgjengere og syklister. De positive folkehelseeffektene av dette fremheves. - Revidere og videreutvikle boligpolitisk handlingsplan. - Prinsippene for næringslokalisering følges opp i arealplanleggingen, jfr. pkt. 2 over. - Formalisere samarbeidet med Follo næringsråd og andre interessesammenslutninger på næringsområdet -Være pådriver og deltaker i regionalt samarbeid om næringsutvikling - Gjennomføre tiltakene i klima- og energiplanen Rullering av klima- og energiplanen - Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter - Gjennomføre tiltakene i den regionale forvaltningsplanen for vannregion 1 innen 2015 (planperiode 1) og hovedplan for vann og avløp i Ski - Rullering av tiltaksanalysen og tiltaksprogram for den regionale forvaltningsplanen/vannforskriftens planperiode 2 ( ) - Oppfølging av vedtatt tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. - Opprettholde godkjenningen som Trygt lokalsamfunn - Videreutvikle folkehelsestatistikk - Utarbeide prinsipper og handlingsplan for oppfølging av universell utforming i planer etter PBL. - Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2013 Løpende Igangsatt 2012, videreutvikles løpende Løpende Løpende Oppstart 2013 Oppstart Gjennomføring Løpende Løpende, i årlig økonomiplanprosess Årlig, «tung» rullering hvert 4. år Budsjett og handlingsplan Side 19

58 - Risiko og sårbarhetsanalyser - Oppdatere beredskapsplaner og gjennomføre årlige øvelser Gjennomføres ved alle arealplaner Løpende Budsjett og handlingsplan Side 20

59 5 Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden Kommunen har det overordnede ansvaret for store deler av velferdstilbudet til sine innbyggere. En sunn og sterk kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for et godt velferdstilbud. Kapittelet presenterer den økonomiske utviklingen for Ski kommune og viktige forutsetninger som spiller inn i budsjett- og handlingsplanperioden. 5.1 Utvikling Det er fortsatt knyttet store utfordringer til å dekke det økende behovet for tjenester til alle deler av innbyggerne i Ski kommune, og det har det vært i flere år. Kommunens lånegjeld med økte renter og avdrag blir høyere for hvert år, og det blir også driftsutgiftene. Samlet har dette gitt kommunen stadig større utfordringer ved saldering av de årlige budsjettene. Det har derfor i flere år vært nødvendig å gjennomføre betydelige innsparings- og effektiviseringstiltak for å balansere kommunens inntekter og utgifter. I slike tider er det viktig å bygge opp disposisjonsfond som en økonomisk sikkerhet mot uforutsette utgiftsøkninger og sviktende inntekter. Budsjett og handlingsplan Side 21

60 Prosent Netto resultatgrad Netto resultatgrad, eller netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 1, gjenspeiler den andel av løpende driftsinntekter som kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. For å sikre kommunen en sunn økonomistyring på sikt anbefaler fylkesmannen at netto resultatgrad ligger over tre prosent. Med et positivt driftsresultat over tid vil kommunen bedre kunne takle svingninger i utgiftsnivået, samt ha mulighet til å finansiere en viss grad av investeringene uten låneopptak. For at Ski kommune skal ha en sunn og bærekraftig økonomi tilsvarer dette et beløp per i dag i størrelsesorden 55 mill. kroner eller mer som bør avsettes til fond eller overføres til finansiering av investeringsregnskapet. Kommunens tjenestetilbud innenfor eldreomsorg, tjenester til innbyggere med spesielle behov, skoler og barnehager, har hatt stor vekst. Det har ikke vært rom for å budsjettere med positivt driftsresultat de siste årene i henhold til fylkesmannens anbefaling. Rådmannen finner ikke rom i budsjett og handlingsplan for å legge frem minimum tre prosent netto resultatgrad for hele perioden 2. Rådmannen har kontinuerlig fokus på organisering av driften slik at resultatgraden kan styrkes. I perioder som nå med høyt investeringsnivå, som igjen gir rask økning i rente- og avdragsbelastningen på driftsinntektene, vil det være særlig krevende å budsjettere med ønsket resultatgrad. Ski kommune avsluttet 2012 med en netto resultatgrad på 6,2 prosent. Til sammenligning viser tall fra Statistisk sentralbyrå (KOSTRA-tall) at netto resultatgrad i 2012 for sammenligningskommunene i kommunegruppe 13 3 endte på 2,6 prosent. I 2012 lå øvre kvartil på 4,1 prosent for netto resultatgrad. Diagrammet viser utviklingen i netto resultatgrad for de siste ti regnskapsårene, samt budsjettert anslag for Netto resultatgrad 7,3 6,3 5,3 4,3 3,3 2,3 1,3 0,3-0, B2013-1,7-2,7 Ski kommune Øvre kvartil Kommunegruppe 13 1 Skatt, tilskudd (inkl. rammetilskudd), refusjoner og brukerbetalinger. 2 Premieavvik og merverdiavgiftskompensasjon investeringer påvirker resultatgraden. Dette er forhold som bør hensyntas ved vurdering av om netto driftsresultat er tilfredsstillende eller ikke. 3 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. Budsjett og handlingsplan Side 22

61 Kroner Netto lånegjeld per innbygger Investeringene i Ski kommune har gjennom flere år vært økende. Det er gjennomført store investeringer innenfor områdene skole, barnehage og omsorg. Ny skole og barnehage på Siggerud står nå klar, dessuten ny barnehage på Langhus. Sykehjemskapasiteten utvides og Finstadtun 2 blir ferdigstilt i Likevel står kommunen fortsatt overfor et stort investeringsbehov i årene som kommer. Forslag til rammer for perioden innebærer blant annet ferdigstillelse av Samlokaliserte boliger, kapasitetsutvidelse Ski ungdomsskole, Kirkeveien 3 sentrumskjøkken, gang og sykkelvei Kråkstad, Eikeliveien barnehage og bygging av ambulansestasjon ved Ski sykehus. Som et resultat av de mange og store investeringene de siste årene og utover i planperioden øker Ski kommunes netto lånegjeld per innbygger. Antall innbyggere er den viktigste driveren for kommunens inntekter og utgifter. Økt lånegjeld per innbygger, utover prisvekst, er derfor en viktig indikator for å illustrere investeringenes belastning på kommunens økonomiske handlingsfrihet. Kommunens investeringer finansieres i stor grad ved lånopptak. Diagrammet under viser utviklingen i lånegjeld per innbygger i regnskapsårene , samt anslag for årene i budsjettperioden. Stolpene for Ski kommune viser utvikling i lånegjeld fordelt per innbygger. De samlede investeringene finansieres i tillegg også ved salg av eiendommer og diverse tilskudd Netto lånegjeld per innbygger B2013 B2014 B2015 B2016 B2017 Lån tatt opp før Nye lånopptak selvfin. Nye låneopptak selvfin. Kommunegruppe 13 Øvre kvartil For årene illustreres hvordan kommunens gjeld per nedbetales, samtidig som gjeld per innbygger fortsetter å øke, hovedsakelig på grunn av lånopptak innenfor de selvfinansierende tjenestene. Fra og med 2015 vil kommunens gjeld som finansieres av frie inntekter reduseres. Budsjett og handlingsplan Side 23

62 Andelen selvfinansierende lånopptak estimeres på bakgrunn av budsjetterte investeringer innenfor selvkostområdene, herunder vann og avløp 1 (VA-området). Selvfinansierende lånopptak finansieres av brukerbetalinger. KOSTRA-tall viser at Ski kommune hadde en netto lånegjeld per innbygger på kr ved utgangen av Det er en økning på i underkant av kr fra året før. Diagrammet viser at netto lånegjeld per innbygger i Ski kommune har ligget omtrent på samme nivå som kommunegruppe 13 i hele den viste perioden. Diagrammet benytter konserntall ved sammenligningen og gir derfor god sammenlignbarhet, ved at all gjeld kommunene svarer for inkluderes. Ved sammenligning med landets øvre kvartil lå Ski ganske likt i 2003, men har siden det økt i forhold til dette sammenligningsgrunnlaget Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, for eksempel andel fremmedkapital, nedbetalingstid med mer. De siste ti årene har kommunen hatt en økning i rente- og avdragsutgifter. Unntakene er i 2011 og 2012 hvor det er et fall, blant annet grunnet salg av anleggsmidler. Salget bidro til å finansiere investeringer slik at låneopptaket ble lavere. Fallet må også ses i sammenheng med svært gunstig renteutvikling. Det budsjetterte investeringsnivået til kommunen er fortsatt høyt, noe som resulterer i at rente og avdragsbelastningen vil fortsette å øke fremover. Rentebelastningen henger naturlig nok tett sammen med utviklingen i rentemarkedene. Økning i lånerenten med ett prosentpoeng, fra 2,75 til 3,75 for kommunens lån, vil medføre en utgiftsøkning på 18,5 mill. kroner i renteutgifter for 2014 (helårseffekt). Diagrammet på neste side viser utviklingen i renter og avdrag i prosent av driftsinntektene for de siste ti regnskapsårene, og budsjettert anslag for 2013, samt prognosetall for planperioden Prognosetall for driftsinntekter er med utgangspunkt i budsjettall fra 2013, påplusset 80 mill. kroner, og med en økning på 10 mill. kroner årlig utover i perioden. 1 Kommunal og regionaldepartementets veileder beskriver hvordan investeringer på selvkostområdene tas inn i gebyrgrunnlaget på området og derved bidrar med inntekter som kalkulatorisk dekker kommunens rente- og avdragskostnader. Budsjett og handlingsplan Side 24

63 Prosent Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, B2013 P2014 B2015 B2016 B2017 Ski kommune Øvre kvartil Kommunegruppe 13 KOSTRA-tall 2012 viser at Ski kommune ligger relativt nær kommuner i kommunegruppe 13 i årene og under finanskrisen. I 2009 gikk rentenivået ned og finanskostnadene for sammenligningskommunene sank. Ski flater ut fra 2009 og synker i 2011 og Ved å sammenligne Ski kommune med landets øvre kvartil viser diagrammet at de 25 prosent beste kommunene har en lavere andel renter og avdrag av driftsinntektene gjennom hele perioden. 5.2 Forslag til statsbudsjett I forslag til statsbudsjett for 2014 legges det opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,7 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, som er foreslått fordelt med 4,3 mrd. kroner til kommunene og 900 mill. kroner til fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med befolkningsvekst, pensjonskostnader og nye oppgaver. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2014 på om lag 3,3 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Kommunenes merutgifter som følge av befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter er anslått til å bli 2,5 mrd. kroner. Knapt 1 mrd. kroner er knyttet opp til nye oppgaver, regelendringer og lignende som kompenseres med økte inntekter. I forslag til statsbudsjett legges det til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) for 2014 på tre prosent. I dette ligger det inne en anslått lønnsvekst på 3,5 prosent 1. Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammer for Rentekostnader og pensjonskostnader som øker mer enn lønnsveksten dekkes ikke av deflatoren. 1 I vektet lønns- og prisvekst for kommunesektoren (deflator) teller lønn i underkant av 2/3. Budsjett og handlingsplan Side 25

64 Midlene er i all hovedsak innlemmet i kommunenes frie inntekter gjennom innbyggertilskuddet. Midlene fordeles deretter til kommunene som en del av rammetilskuddet etter å ha blitt korrigert for de enkelte kommunenes utgiftsbehov 1. I statsbudsjettet fremlegges særlige satsninger som påvirker kommunenes rammer i Den nylig tiltrådte regjering har varslet at de i deres forslag til statsbudsjett vil legge fram forslag som vil kunne påvirke Ski kommunes økonomi fremover. Pleie og omsorg I 2013 dekker staten 80 prosent av kommunenes netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på per person. Regjeringen Stoltenberg foreslår en innstramming i ordningen ved at kommunene i 2014 får kompensert 77,5 prosent av netto lønnsutgifter over nytt innslagspunkt på 1,01 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg vil gi tilsagn om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser i perioden Innenfor ordningen med statlig investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås det at det kan gis tilsagn om tilskudd til heldøgnsplasser i 2014, tilsvarende 101 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves til kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser. Det budsjetteres med at kommunen benytter ordningen for delfinansiering av Finstadtun 2. Regjeringen Stoltenberg har tidligere varslet at kommunene fra 216 vil få en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelpdøgnopphold. Kommunene kan søke om tilskudd det året tilbudet starter opp. Helse Regjeringen Stoltenberg foreslår 180 mill. kroner for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tjenestene skal bidra til å fremme barns psykiske helse, ernæring og fysisk aktivitet, forebygging og avdekking av vold og overgrep, forebygging av mobbing og redusert frafall i skolen. Regjeringen Stoltenberg har tidligere varslet at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode frem til plikten trer i kraft. Etter hvert som øyeblikkelig hjelptilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kroner av rammetilskuddet. Sosial Tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene ved NAV-kontoret, foreslås økt med 20 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg vil etablere en ny, nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Det foreslås en samlet bevilgning på 96 mill. kroner til ordningen, som skal gi flere barn og unge mulighet til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Integreringstilskuddet økes med 250 mill. kroner. 1 Utgiftsbehovet beregnes ut fra et sett kriterier med hensyn til befolkningens sammensetning og sammenligning med landets øvrige kommuner. Budsjett og handlingsplan Side 26

65 Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte foreslås styrket med 67 mill. kroner Barnehager Maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass foreslås fastsatt til kroner per måned, noe som gir en reell reduksjon i maksimalprisen på 45 kroner per måned. Kommunen foreslås kompensert for merutgiftene ved en økning i rammetilskuddet på 163 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg vil på sikt innføre to barnehageopptak i året gjennom en gradvis opptrapping, jf. Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage. I 2014 foreslås det å øke kommunenes rammetilskudd med 241 mill. kroner til å etablere en tredel av plassene som er nødvendig for å innføre to opptak. Opptrapping av likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager fortsetter. I statsbudsjettet bevilges 170 mill. kroner til økt tilskudd til private barnehager. Med regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag for 2014 holdes minimumstilskuddet til ikkekommunale barnehager på 96 prosent av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager. Grunnskole Valgfag ble innført på 8. trinn høsten 2012 og på 9. trinn fra høsten Regjeringen Stoltenberg foreslår 68 mill. kroner til innføring av valgfag på 10. trinn fra høsten Valgfagene vil med dette være innført på hele ungdomstrinnet. Kommunene kompenseres for helårseffekten av 9. trinn. Det ble fra høsten 2013 innført én uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn). Helårsvirkning av tiltaket er lagt inn i forslag til statsbudsjett med 106 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg foreslår en investeringsramme på 1 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. For perioden har Ski kommune fått en ramme på 70,2 mill. kroner. Ski kommune nyttiggjør seg ordningen i forbindelse med ombyggingen av Siggerud skole. Barnevern Det foreslås å øke den øremerkede tilskuddsordningen til det kommunale barnevern med ytterligere 85 mill. kroner. Økningen skal gi rom for 150 nye stillinger. Kommunene kan søke om midler til stillinger, både saksbehandlerstillinger og stillinger knyttet til tiltaksutvikling, og til kompetanse- og samhandlingstiltak. Det foreslås å øke rammetilskuddet til kommunene med 15 mill. kroner i 2014 som kompensasjon for endring i barnevernloven. Endringen innebærer at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Den kommunale egenandelen ved institusjonsplassering er foreslått økt med en tredjedel til om lag kroner per måned per barn. Kommunesektoren foreslås kompensert med en økning i rammetilskuddet på om lag 160 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan Side 27

66 Det foreslås å innføre en kommunal medfinansiering på ti prosent for barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner i Rentemarkedene Inneværende budsjettperiode ( ) la til grunn at renten ville stige i løpet av økonomiplanperioden. Utviklingen i rentemarkedet siden den gang gjør at det er realistisk å budsjettere med samme profil også for neste periode ( ), med noe økning utover i perioden. Innskuddsrenten er derfor nedjustert med et kvart prosentpoeng for hele budsjettperioden. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt den videre renteutviklingen. Rådmannens forutsetninger for rentenivå omtales under kapittel Driftsbudsjettet. Norges Banks viktigste virkemiddel er styringsrenten, og på rentemøtet 19. september 2013 ble det vedtatt å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Hovedstyret vedtok styringsrenten bør ligge i intervallet 1 2 prosent i perioden fram til neste rapport som legges frem 5. desember 2013, med mindre norsk økonomi blir utsatt for store forstyrrelser. Dette er en lavere styringsrente enn normalt, og selv om norsk økonomi går godt, er prisveksten lav. Det antas at styringsrenten holder seg på dagens nivå frem mot sommeren neste år, og at den deretter økes gradvis mot et mer normalt nivå. I pengepolitisk rapport fra Norges Bank, publisert 20. juni 2013, ble det påpekt at vekstutsiktene både nasjonalt og internasjonalt var noe svekket. Videre at inflasjonen fortsatt var lav, og at det var utsikter til at det ville ta lengre tid enn tidligere antatt før prisveksten tok seg opp. Det er fortsatt stor usikkerhet om den internasjonale økonomiske utviklingen. Rentene internasjonalt er svært lave. Sentralbankene internasjonalt gjør hva de kan for å holde hjulene i gang, men styringsrentene ventes å være nær null lenge både i USA, i euroområdet, i Storbritannia og i Japan. I de største industrilandene ventes de første renteøkningene først mot slutten av 2014 og i løpet av Generelt er internasjonal økonomi i ulage. Finanskrisen som startet for fem år siden med problemer i de store internasjonale bankene, har utviklet seg til en dyp krise i statsfinansene i mange land. Utfordringene er særlig store i Europa, og mange land må nå kutte kraftig i offentlige utgifter for å gjenvinne tillit, og i euroområdet faller aktiviteten. Flere land har svært høy arbeidsledighet. I noen land går over halvparten av de unge uten jobb. Den svake utviklingen internasjonalt merkes også nasjonalt. Bedrifter innen treforedling, møbel- og metallindustri preges av et høyt norsk kostnadsnivå og svak etterspørsel fra flere av våre naboland. Samlet går det fortsatt godt i norsk økonomi og arbeidsledigheten er lav. Utviklingen i norsk økonomi gir holdepunkter for at prisveksten vil ta seg opp og at styringsrenten etter hvert kan økes. De svært lave rentene internasjonalt begrenser hvor raskt styringsrenten nasjonalt bør settes opp. Samtidig kan et langvarig lavt rentenivå bidra til at husholdninger, virksomheter og kommuner tar for stor risiko og bygger opp for høy gjeld. Slike ubalanser kan få negative ringvirkninger lenger fram, da mange av de som foretar investeringer med økonomisk binding i lang tid, ikke alltid tar høyde for høyere renter enn i Budsjett og handlingsplan Side 28

67 dag. Til sammenligning viser en enkel stresstest for Ski kommune at økt rente på ett prosentpoeng i 2014 vil gi økte renteutgifter på 18,5 mill. kroner samme år (helårseffekt). I det siste har den europeiske sentralbanken varslet kraftfulle tiltak for å redusere rentene på medlemslandenes gjeld. Dette har virket, og finansmarkedene og aksjemarkedene har roet seg. Det har også avspeilet seg i resultatene for Statens pensjonsfond utland eller «oljefondet» som Norges Bank forvalter. Fondet hadde en avkastning på 4,7 prosent eller 167 mrd. kroner i tredje kvartal. Markedsverdien av fondet er nå mrd. kroner. Verdensøkonomien kan nå være nær en konjunkturbunn, men usikkerheten er fortsatt stor. Mange land må gjennom svært krevende omstillinger, for det skal lite til før ny uro blusser opp. Som en liten, åpen økonomi påvirkes Norge av det som skjer internasjonalt. 5.4 Budsjett og økonomiplan Budsjettforslaget består av fire spesifikasjoner: Hovedoversikt drift viser kommunens finansiering av løpende utgifter og inntekter, og utleder rammen som fordeles til drift i tjenesteproduksjonen Sum fordelt til drift vises i egen spesifikasjon på virksomhetsnivå Hovedoversikt investering viser kommunens investeringer og finansieringen av disse Detaljoversikt investeringer Kommuneloven gir rammer for skillet mellom drift og investering og for overføring/bruk av finansieringskilder i hver av de respektive delene Driftsbudsjettet Hovedoversikten viser en saldert økonomiplanperiode Som det fremgår er det nødvendig å effektivisere driften i de kommende årene. De siste års høye investeringsnivå gjør at rente- og avdragsutgiftene øker kraftig i perioden. Sammen med skjerping av betingelsene for pensjonsutgifter, og endret håndtering av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, gjør det at det ikke er mulig å nå målet om netto driftsresultat på minst tre prosent av driftsinntektene. Imidlertid har kommunen gode reserver, som er styrket med over 100 mill. kroner de siste par årene. Bruk av disse gjør at budsjettet de enkelte årene kan balanseres. Rådmannen forutsetter at det hentes ut en effektivisering på i størrelsesorden 30 mill. årlig for at kommunen skal være i stand til å igjen styrke reservene ved utgangen av perioden Hovedoversikten drift Budsjettpostene forklares fortløpende etter hovedoversikten på neste side. Budsjett og handlingsplan Side 29

68 (i kr) R Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte 4 skatter 5 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og 8 låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsm. 14 mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til 18 investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk Frie inntekter Frie inntekter er avgjørende for økonomisk handlefrihet og utvikling av tjenestetilbudet i kommunen. Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene disponeres fritt av kommunen, i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. Frie inntekter fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av skatteinntekter. Det betyr at endringer i skatteinntekter, både nasjonalt og lokalt, vil påvirke rammetilskuddet. De forutsetningene som legges til grunn ved beregning av frie inntekter for 2014 og videre i planperioden, er basert på forslag til statsbudsjett for 2014 og forventninger om den videre økonomiske utviklingen i Ski kommune. Nasjonale forutsetninger I statsbudsjettet for 2014 legger regjeringen Stoltenberg til rette for en fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Regjeringen Stoltenberg legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende to prosent, regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i Revidert nasjonalbudsjett Veksten er 1,2 mrd. kroner høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, en realvekst tilsvarende 1,7 prosent. Veksten i frie inntekter i 2014 må blant annet ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Av disse utgiftene antas 2,8 mrd. kroner dekket innenfor de frie inntektene. I tillegg til realveksten i frie inntekter legger Regjeringen til Budsjett og handlingsplan Side 30

69 rette for en særskilt styrking av flere kommunale tjenesteområder. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 5.2 Forslag til statsbudsjett. I statsbudsjettet er skatteanslaget oppjustert med 1,8 mrd. kroner, herav kommunene 1,45 mrd. kroner. Det kommunale skattøret for personlige skattytere foreslås redusert med 0,2 prosentpoeng til 11,4 prosent i Lokale forutsetninger Ved beregningen av skatt og rammetilskudd har rådmannen benyttet Kommunenes sentralforbunds prognosemodell, hvor endringene i inntektssystemet og statsbudsjettet er innarbeidet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Kommuner som har skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet mottar en tilleggskompensasjon på 35 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 prosent av landsgjennomsnittet gjennom inntektsutjevningen. Samtidig får kommuner som har skatteinngang over landsgjennomsnittet et trekk på 60 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Sentralt i vurderingen av utvikling i frie inntekter er forholdet mellom utviklingen i Ski kommune og det nasjonale gjennomsnittet, både med hensyn til befolkningsutvikling og skattevekst. Rådmannens forslag for 2014 bygger på kommunens egen prognose for lokalt skatteanslag. Det budsjetteres med en vekst i frie inntekter på om lag 88 mill. kroner i forhold til budsjettet for Kommunens andel av skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd fra staten er de viktigste frie inntektene. Premissene for disse bygger på regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Rådmannen legger til grunn at Ski kommunes skattevekst i 2014 er 3,8 prosent fra prognose for Det gir en skatteinntekt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på drøyt 104,6 prosent. Det er på nivå med forutsetningen for 2013-budsjettet og også siste tilgjengelige nasjonale data for Rådmannen vil prinsipielt være tilbakeholden med å tilråde forskuttering av frie inntekter fremover i økonomiplanperioden. Dette har sammenheng med at virksomhetenes utgiftsside i begrenset grad tar høyde for økte kostnader ved befolkningsvekst utover Rådmannen har imidlertid gjort et påslag for økt skatteinngang på 10 mill. kroner årlig i perioden Det kompenserer delvis budsjettert rente- og avdragsvekst ved kommunens investeringer i perioden. Posten for andre generelle statstilskudd er knyttet til ordningen for rente- og avdragskompensasjon for tidligere investeringer ved Reform 94, sykehjem og omsorgsboliger, skoleanlegg og kirkebygg. (i 1000 kr) B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Budsjett og handlingsplan Side 31

70 Renteinntekter og utbytte Renteinntektene er basert på budsjettert gjennomsnittslikviditet og budsjettert innskuddsrente. Renteinntektene på startlån er deretter lagt til. For avkastning på innskudd og plasseringer (driftslikviditet og overskuddslikviditet) har rådmannen lagt til grunn følgende rentesats: : nominell rente 3,25 prosent I forhold til budsjett og handlingsplan er innskuddsrenten nedjustert med et kvart prosentpoeng for budsjettperioden , som svarer bedre til dagens markedsrente. Det legges til grunn en gjennomsnittslikviditet på 300 mill. kroner. Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Renter på alle kommunens lån Renteutgiftene gjelder kommunens løpende lån 1. I tillegg kommer anslag på renteutgift på prognostiserte ennå ikke opptatte lån i 2013, og av estimert låneopptak i resten av økonomiplanperioden Estimatet baserer seg på forslag til investeringsbudsjett. Eventuell forsinket fremdrift i investeringene gir grunnlag for å redusere anslaget på renteutgifter i planperioden. (i kr) B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Renteinntekter Renteutgifter Inneværende budsjettperiode ( ) la til grunn at renten ville stige i løpet av økonomiplanperioden. Utviklingen i rentemarkedet siden den gang gjør at det er realistisk å budsjettere med samme innlånsrente også for neste periode ( ). Rådmannen forutsetter at renten vil stige i økonomiplanperioden i forhold til dagens nivå og har lagt til grunn følgende rentesatser for den delen av låneporteføljen som har flytende rente for de enkelte år i perioden: 2014: nominell rente 2,75 prosent : nominell rente 3,00 prosent Rentesatsene er lagt til grunn for nye lån som tas opp, samt den del av porteføljen som i ligger på flytende rente. Omtrent halvparten av Ski kommunes låneportefølje 2 (49,6 prosent) har fastrenteavtaler per andre tertial Usikkerhet knyttet til renteutviklingen gjelder lån med flytende rente, samt eventuelle nye lån som tas opp i desember Økning i lånerenten med ett prosentpoeng i 2014 for kommunens lån utgjør en merutgift på 18,5 mill. kroner i drift for 2014 (helårseffekt). 1 Inklusiv startlån og boligforvaltningens lån. 2 Eksklusiv startlån og boligforvaltningens lån. Budsjett og handlingsplan Side 32

71 Startlån - renter Kommunen har en innlånsportefølje på 365,8 mill. kroner per oktober 2013, fordelt på syv lån. I tillegg kommer låneopptak i 2013 på 70 mill. kroner. Det er lånt ut 65,6 mill. kroner hittil i Kommunen tilbyr sine kunder den samme rentesats på sine utlån som kommunen selv har i Husbanken, med et tillegg på 0,25 prosentpoeng. Merinntekten, stipulert til 1 mill. kroner, finansierer blant annet kommunens administrasjonskostnader i forbindelse med forvaltning av ordningen. (i kr) B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Renteinntekter Renteutgifter Beregningene for renteutgifter bygger på Husbankens beregninger, med tilhørende fast/flytende rente i hele planperioden. I tillegg er det for estimerte nye lån i perioden tatt utgangspunkt i en rente på 2,75 prosent som lagt til grunn i budsjett og handlingsplan Avdrag på lån Avdragsutgiftene gjelder kommunens løpende lån, prognostiserte låneopptak i 2013 og budsjetterte låneopptak i resten av økonomiplanperioden. Avdrag på startlån belastes investeringsbudsjettet og inngår ikke her. Kommunens lån avdras over 30 år og avdrag beregnes på grunnlag av gjeld ved inngangen til budsjettåret. Avdragstiden er innenfor kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag 1. Ved beregning av gjeld er det tatt hensyn til budsjetterte inntekter i investeringsbudsjettet som bidrar til å holde nede låneopptak som finansieringskilde. Eksempelvis er det innarbeidet et revidert anslag på merverdiavgiftskompensasjonen tilpasset investeringsnivået og forventet salg av anleggsmidler. Ski kommune hadde per en samlet lånegjeld på 2,05 mrd. kroner. Dette gjelder både startlån, lån som finansieres av husleieinntekter i Boligforvaltningen, samt lån som finansieres av «kommunekassen» og VA-området. (i kr) B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Avdragsutgifter Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte: a. Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Budsjett og handlingsplan Side 33

72 Avsetninger Budsjettforslaget gir følgende avsetning til/bruk av fond i perioden: (i kr) B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Avsetning til ubundne fond: Rente- og avdragsfond Leasingfond Orgelfond Økonomiplanfond (netto) Sum avsatt til ubundne fond Bruk av ubundne fond Økonomiplanfond (netto) Sum bruk av ubundne fond Bruk av bundne fond: Fond Finstad skolekrets Sum bruk av bundne fond Netto avsetninger Ubundne driftsfond vil trolig måtte tæres på i , før kommunen igjen oppnår resultater som kan budsjetteres til avsetninger fra Kommunen har gode reserver, og har de siste par årene styrket de ubundne reservene med over 100 mill. kroner. Ved utgangen av 2012 var kommunens ubundne driftsfond på 136 mill. kroner, tilsvarende 7,6 prosent av driftsinntektene. Ved disponeringen av årsresultatet for 2012 ble fondene styrket med over 30 mill. kroner. Dette plasserer kommunen blant øvre kvartil i landet. I tillegg har kommunen ubundne investeringsfond på om lag 130 mill. kroner. Merverdiavgiftskompensasjon for investeringsutgifter Tidligere lovpålagt ordning med overføring av merverdiavgiftskompensasjon påløpt ved investeringer fra drift til investeringsbudsjettet, gjaldt forskriftsmessig fra året I 2010 skulle minimum 20 prosent av kompensasjonen fra investeringer tilbakeføres investeringsbudsjettet til finansiering der, og for 2011, 2012 og 2013 henholdsvis 40, 60 og 80 prosent. Ski kommune har mottatt relativ høy merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringsutgifter som følge av høyt investeringsnivå de siste årene. Budsjettert beløp overført fra drift til investeringsbudsjettet ligger på i underkant av 44 mill. kroner i 2013, det vil si at om lag 11 mill. kroner ble holdt igjen til saldering av driftsbudsjettet. Budsjettåret 2014 er det første året etter overgangsordningen, noe som innebærer at det ikke inntektsføres merverdiavgiftskompensasjonen i driftsbudsjettet. Kompensasjonen føres i sin helhet som en inntekt i investeringsbudsjettet, og det vil følgelig ikke holdes igjen noe til saldering av driftsbudsjettet. Budsjett og handlingsplan Side 34

73 5.4.3 Til fordeling drift (i kr) R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Rådmannskontor Økonomi/HR Fellestjenester Politisk virksomhet IKT HR Pedagogisk virksomhet Ski skole Hebekk skole Finstad skole Langhus skole Vevelstadåsen skole Siggerud skole Kråkstad skole Bøleråsen skole Ski ungdomsskole Haugjordet ungdomsskole Kommunale barnehager Barnehage Barnehage Finstadtunet Langhus bo- og servicesenter Solborg bo- og akt.senter Kråkstadtunet omsorgsboliger Botjenester Hjemmetjenesten Miljøarbeidertjenesten Dagsentre NAV Ski kommune Samhandlingsenheten Familiens hus Boligkontor Plan, byggesak og geodata Eiendom Kommunalteknikk VIP Kommunalteknikk VARFS Kultur Virksomhetsovergripende Kirkeformål m.v Sum fordelt til drift Økonomi og HR var frem til 2013 en virksomhet. Denne ble delt i Økonomi og HR Barnehage 1 og Barnehage 2 er slått sammen til en virksomhet med benevnelsen Kommunale barnehager. 3 Boligkontoret er ikke lenger egen virksomhet, men en avdeling i Eiendom Budsjett og handlingsplan Side 35

74 5.4.4 Investeringsbudsjettet Det er behov for store investeringer i økonomiplanperioden Innbyggernes forventninger og behov til oppgradering, og dessuten kapasitetsutvidelse av bygningsmassen, er høye. Investeringsnivået i Ski kommune har derfor i mange år vært svært ambisiøst Hovedoversikt investering (i kr) R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B a* Investeringer anl.midler, ord b* Investeringer i anleggsmidler, selvfin Sum investeringer i anleggsmidler Utlån (startlån) / forskutteringer Avdrag på lån, startlån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7a* Bruk av lånemidler, ordinære b* Bruk av lånemidler, selvfin c* Bruk av lånemidler, startlån Sum bruk av lånemidler Inntekt fra salg av anl.midler a Tilskudd til investeringer b Tilskudd til investeringer, selvfin Mottatte avdrag utlån, startlån Andre inntekter, mvakomp. inv Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum egen finansiering Sum finansiering Udekket/udisponert * Spesifikasjonen er innarbeidet fra budsjett 2013/2014 og vil kun fremkomme i budsjettsammenheng. Spesifikasjon av selvfinansierende lar seg ikke isolere i regnskapene. Investeringer i anleggsmidler Kommunestyret vedtok i K-sak 56/2013 (rammesaken) investeringsbudsjettet for perioden Investeringsnivået ble vedtatt til 392 mill. kroner i 2014, og til sammen 917 mill. kroner i økonomiplanperioden, inkludert selvfinansierende prosjekter VA og boligforvaltningen. De vedtatte rammer for perioden innebærer blant annet ferdigstillelse av Samlokaliserte boliger, kapasitetsutvidelse og oppgradering Ski ungdomsskole, Kirkeveien 3 sentrumskjøkken, gang- og sykkelvei Kråkstad, Eikeliveien barnehage, Finstadtun 2 og bygging av ambulansestasjon. I budsjett og handlingsplan foreslår rådmannen justeringer i rammene slik at investeringsbehovet i 2014 vil ligge på 476,5 mill. kroner, og for hele økonomiplanperioden på mill. kroner. Det vil si en økning på 254,4 mill. kroner for hele perioden i forhold til rammesaken. Størstedelen av differansen utgjøres av prosjekt Tiltaksplan VA, Budsjett og handlingsplan Side 36

75 sentrumskjøkken i Kirkeveien 3 og Follo omsorgsboliger. Forslaget tar hensyn til den fremdrift som ble lagt til grunn for saken om revisjon av investeringsbudsjettet i K-sak 20/2013. Tabellarisk oversikt med tekstkommentarer over alle investeringer med forslag til budsjett i perioden, fremkommer i vedlegg 1. Utlån, startlån og forskuttering Ski kommune formidler startlån til kommunens innbyggere. I 2011 og 2012 ble det utbetalt henholdsvis 59,7 og 73,9 mill. kroner. Kommunen har etter fjerde tildeling i 2013 utbetalt til sammen 65,6 mill. kroner. Det er søkt Husbanken om 70 mill. kroner i 2013, og for økonomiplanperioden vurderes det å være et tilsvarende behov per år. Det kan søkes om startlån til kjøp/bygging, utbedring og refinansiering av boliglån. Boligprisene i Ski er høye og det gjør det t vanskelig for grupper med lavere inntekter å konkurrere på boligmarkedet. Startlån som topplån eller som fullfinansiering, gunstig rente og fleksibel nedbetalingstid på inntil 30 år, gjør det enklere for mange å kjøpe egen bolig. Det tilbys i dag flytende rente, samt fast rente med henholdsvis tre, fem og ti års bindingstid. Det vises til kapittel Driftsbudsjett for omtale av renter på startlån. Avsetninger Det er kun budsjettert med avsetninger i 2014 og 2015 i planperioden. Det skal avsettes kr til Orgelfond begge årene i henhold til K-sak 119/2011. Bruk av lånemidler Sum bruk av lånemidler består av startlån, bruk av lån til selvfinansierende prosjekter og generelle opptak av lån. Tallet påvirkes av inntekter fra salg av anleggsmidler, diverse investeringstilskudd og eventuelle overføringer fra driftsregnskapet. Kommunens totale lånebehov vurderes på slutten av året. Inntekt fra salg av anleggsmidler Investeringsbehovet 1 for 2014 er på 476,5 mill. kroner. Totalt for perioden legges det opp til et investeringsbehov på mill. kroner. Av dette skal om lag 659 mill. kroner finansieres av kommunale midler 2. På grunn av de svært stramme driftsrammene vil det ikke være mulig å finansiere det ambisiøse investeringsbudsjettet til Ski kommune kun med låneopptak. Økonomiplanen for forutsetter salg av eiendom som finansieringskilde for deler av investeringene. Det budsjetteres med salg av anleggsmidler i perioden på til sammen 300 mill. kroner. Rådmannen vil i egen sak komme tilbake til hvilke eiendommer som foreslås solgt de enkelte år. Da vil blant annet hensynene mellom realisering av likviditet ved salg, og kommunens eventuelle behov for å fortsatt sitte som eier, vurderes. Utfallet av pågående planprosesser kan ha betydning for markedsverdien. Med dagens rentenivå erstatter eiendomssalg for 100 mill. kroner knapt 7 mill. kroner i rente- og avdragsbelastning de påfølgende årene. 1 Alle investeringer inkl. selvfinansierende prosjekter ved kommunalteknikk og boligforvaltningen, men startlån. 2 Finansiering kan være eksterne lån, salg av anleggsmidler, tilskudd eller overføringer fra drift. Budsjett og handlingsplan Side 37

76 Tilskudd til investeringer Kommunen benytter seg av tilskuddsordningen til Husbanken vedrørende investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I forslaget til statsbudsjett foreslås det en økning i tilskuddsatsene. De maksimale tilskuddssatsene prisjusteres for omsorgsboliger til kr og for sykehjemsplasser til kr Det er budsjettert med at kommunen benytter ordningen til delfinansiering av Finstadtun 2. Her forventes det en engangsinntekt for sykehjemsplasser, ved ferdigstillelse i 2014, på 56 mill. kroner. I tillegg mottar kommunen tilskudd ved kjøp av boliger for utleie på 20 prosent av kjøpesummen. Det er budsjettert med kjøp av boliger for boligforvaltningen på 12 mill. kroner i 2014, og 10 mill. kroner i resten av planperioden. Dette gir kommunen en årlig inntekt på henholdsvis 2,4 mill. kroner og 2 mill. kroner i perioden. Mottatte avdrag utlån - startlån Mottatte avdrag forutsettes å gjenspeile kommunens egne avdrag på startlån. Andre inntekter Det budsjetteres ikke med overføring fra drift til investering i planperioden. Tidligere ordning ga kommunen anledning til å overføre en del av merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer, men fra 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. Se for øvrig kommentar om kompensasjon under kapittel Driftsbudsjettet. Budsjett og handlingsplan Side 38

77 6 Tjeneste- og organisasjonsutvikling Kommunen har ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal levere tjenester av god kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Behovet for kommunale velferdstjenester øker i årene fremover som følge av befolkningsutvikling. I dette kapittelet vil det redegjøres for de økonomiske prioriteringene som rådmannen foreslår for perioden Satsingsområder og utfordringer for de ulike tjenesteområdene vil presenteres i tjenesteområdenes egne kapitler. 6.1 Rammeendringer Aktivitetsnivået i 2013 foreslås videreført i Allerede eksisterende tjenester som ikke er omtalt i budsjett og handlingsplan , er altså videreført i samme volum og med samme kvalitet som i Tabellen på neste side viser forslag til budsjett og handlingsplan Foreslåtte rammeendringer fra budsjett 2013 fremkommer for hvert av tjenesteområdene. Budsjett og handlingsplan Side 39

78 (i kr) Tjenesteområde B 2013 Endring 2014 Endring 2015 Endring 2016 Endring 2017 Pleie og omsorg Helsetjenester Sosialtjenester Barnevern Grunnskole Barnehage Tekniske tjenester Eiendomsforvaltning Kultur Organisasjon Tilskudd til interkommunale samarb former Kirkeformål Lønn og pensjon Sum fordelt til drift Det foreslås en ytterligere styrking av budsjettet til følgende tjenester: Under Pleie og omsorg foreslås det å styrke tiltak innenfor Dagsentre, Samhandlingsenheten og Hjemmetjenesten med 12,6 mill. kroner i I tillegg budsjetteres økninger i vederlagsinntekter og utsatt oppstart av Finstadtun 2, avlastningsbolig for barn og bolig for personer med utviklingshemning. Helsetjenester foreslås styrket med ytterligere 3,3 mill. kroner i 2014 til styrking av skole- og helsestasjonstjenesten, kommunens medfinansiering av sykehusbehandling og pasientskadeerstatning. Sosialtjenester foreslås styrket med ytterligere om lag 5,2 mill. kroner i Andelen innbyggere som har behov for sosialhjelp har økt. Det foreslås derfor en økning i rammen til sosialhjelp i I tillegg inkluderer forslaget midler til finansiering av to ruskonsulenter. Barnevern foreslås styrket med ytterligere 0,65 mill. kroner til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylmottakere. Grunnskole foreslås økt med ytterligere om lag 2 mill. kroner i 2014 for å styrke opplæringen til minoritetsspråklige barn i skolen. I tillegg foreslås det bevilget midler til tiltak for å redusere skolefravær, -nekting og -vegring samt til innføring av valgfag på 10. trinn. Barnehage foreslås økt med ytterligere 6,6 mill. kroner i Økningen gjelder tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Tekniske tjenester foreslås styrket med ytterligere 2,3 mill. kroner i 2014 til oppfølging av vedtatt idrettsplan, til forskjønning av gågaten og tilsetting av en veiingeniør knyttet til trafikksikring. Budsjett og handlingsplan Side 40

79 I tusen Eiendomsforvaltning foreslås styrket med ytterligere 2,5 mill. kroner i 2014 til dekning av husleie, fellesutgifter, forvaltning, drift og vedlikehold av Westgaarden samt til leie av moduler til Vestveien midlertidige barnehage. Kultur og fritid foreslås styrket med ytterligere 0,56 mill. kroner til finansiering av kulturskoletimen i SFO-tiden i Organisasjon foreslås styrket med ytterligere 2,6 mill. kroner i 2014, til oppfølging av IKTstrategien vedtatt av Kommunestyret i 2013, til gjennomføring av ulike brukerundersøkelser og til økning av møtegodtgjørelser til folkevalgte. Kommunes tjenesteomfang vil i 2014 vil totalt utgjøre mrd. kroner og fordeler seg som vist nedenfor. Den kraftige veksten i nettorammen for Organisasjon skyldes at inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, føres direkte i investeringsbudsjettet fra Budsjett 2013 og Budsjett 2013 Budsjett Overordnet målkart Målkartet er tidligere vedtatt som overordnet styringsdokument av kommunestyret. Rådmannen foreslår at arbeidet med mål og målkart videreutvikles. Det ligger til rette for å benytte både Kommunebarometeret, KOSTRA-tall og brukerundersøkelser i dette arbeidet. Rådmannen vil komme tilbake til hvordan dette kan løses fremover. Budsjett og handlingsplan Side 41

80 Fokusområde Mål Indikator Siste resultat Ambisjonsnivå 1 Brukere Brukermedvirkning Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess % God tjenestestandard Styrere og pedagogiske ledere i barnehage med godkjent førskolelærerutd. (KOSTRA) 80,5 % 87 % Elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing (nasjonale prøver) 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk (nasjonale prøver) Elevenes grunnleggende ferdigheter i regning (nasjonale prøver) 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,2 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,0 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,3 Blant de 1/3 beste resultatene Blant de 1/3 beste resultatene Blant de 1/3 beste resultatene Plasser i institusjon i prosent av innbyggere over 80 år (egen opptelling) 22,6 % 25 % Hjemmetjenestens fremmøte ift. tildelt hjelp (egen registrering) 100 % % Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten (KOSTRA) 4,7 mnd. 6 mnd. Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre mnd. (KOSTRA, egen telling) 5,2 % 0 % God service og tilgjengelighet Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder % Medarbeidere Ski kommune er en attraktiv arbeidsgiver Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass 6 (medarbeiderundersøkelse) 77 % 75 % Sykefravær Sykefravær siste 12 måneder 8,9 % 7,0 % Samfunn og miljø 7 God håndtering av miljøutfordringer Energiforbruk KWh/m 2 /år 6,2 % reduksjon 10 % reduksjon 8 Miljøsertifiserte virksomheter 38 % 67 % 9 Økonomi God budsjettoppfølging Budsjettforbruk 96,7 % 99,5 % 100,5 % Sunn kommuneøkonomi Netto resultatgrad siste 4 år 2,8 % 3,0 % 1 Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer, for eksempel 1-4 eller 1-6. Enkelte av disse omregnes til en felles skala fra % for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer tilgjengelig. Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 %. 2 Se kap Barnetrinnet har en skala på 1-3, mens ungdomstrinnet har en skala på avvik på renhold 5 Se kap Resultat på påstander om meningsfylte oppgaver, god lønnspolitikk, tilrettelegging for kompetanseutvikling, seniortiltak, etc. 7 Indikatorer for ønsket lokalsamfunnsutvikling (areal, samferdsel, næring m.m.) vil bli utviklet i løpet av HP-perioden. 8 Reduksjonen skal måles ift. resultat 2007 og målet skal oppnås innen Mål innen 2013 Budsjett og handlingsplan Side 42

81 6.3 Pleie og omsorg I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunen har ansvar for pleie, omsorg og hjelp i brukernes hjem og i institusjoner. Kommunen skal kunne tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering, helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, samt plass i institusjon, herunder sykehjem og avlastningstiltak. Tjenesteområdet består av sykehjemmene, Kråkstadtunet omsorgsboliger, botjenester, hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten med personlig assistanse og avlastningsbolig for barn, dagsentrene og samhandlingsenheten. KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutg. per innbygger. pleie og omsorg., i kroner Netto driftsutg. pleie og omsorg per innbygger 80 år og over, i kroner Netto driftsutg. pleie og omsorg per innbygger 67 år og over, i kroner Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning, i prosent Produktivitet / Enhetskostnader Korr.brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, i kroner Korr.brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester, i kroner Dekningsgrader Plasser i institusjon av innbyggere 80 år og over, i prosent Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetj. per 1000 innb. 80 år og over Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil ,6 19,0 18,5 16,6 16,9 24, Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). Budsjett og handlingsplan Side 43

82 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, i timer Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, i timer 0,31 0,31 0,88 0,48 0,28 0,5 0,35 0,35 0,2 0,37 0,19 0,46 KOSTRA-tallene viser at netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorgstjenesten i Ski er lav sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet for øvrig. Til en viss grad kan dette ha sammenheng med at Ski kommune har en større andel av befolkningen i yngre aldersgrupper. Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning er forholdsvis høy, men det er fortsatt behov for økt kompetanse. Det er stor forskjell på enhetskostnadene per plass i institusjon og per mottaker av hjemmetjenester. Dette viser hvor viktig det er å styrke det forebyggende arbeidet og hjemmetjenesten slik at flest mulig kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass i institusjon økte noe mer fra 2011 til 2012 enn økningen fra år til år utgjorde tidligere. Dette har blant annet sammenheng med innføring av Samhandlingsreformen, hvor en avdeling ved Langhus bo- og servicesenter ble omgjort til mottaksavdeling for ferdigbehandlede pasienter. Det fremkommer fra KOSTRA-tallene at plasser per institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over er forholdsvis lav. Grunnen til dette er at plassene på Kråkstad omsorgsboliger ikke regnes med da disse ikke er definert som institusjon i KOSTRA. Den totale dekningsgraden i 2012 var på 21,6 prosent. Kommunen ligger høyt når det gjelder legedekning i sykehjem, noe som var en bevisst satsning i forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen. Denne økningen har vært nødvendig grunnet sykehusenes endrede utskrivningspraksis, der pasientene stadig tidligere blir definert som ferdigbehandlet. Dette fører til at pasientene i etterkant har behov for stadig mer ressurskrevende medisinske tjenester. Fysioterapidekningen i sykehjem er lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, men denne vil øke betydelig i forbindelse med åpningen av Finstadtun 2. Utfordringer Hovedutfordringer for pleie- og omsorgstjenestene i årene som kommer er økningen i antallet eldre med påfølgende økt behov for pleie- og omsorgstjenester, og nye oppgaver som kommunen har fått ansvaret for som følge av Samhandlingsreformen og sykehusenes endrede utskrivningspraksis. Fra vil kommunen også få ansvaret for akutte innleggelser i døgnplasser som alternativ til sykehusinnleggelser. Økningen i antall demente medfører behov for at stillingen som demenskonsulent utvides fra 50 prosent til 100 prosent stilling. Demenskonsulenten driver blant annet pårørendeskole og veiledning til pårørende og ansatte. Budsjett og handlingsplan Side 44

83 Antall plasser Virksomhetene innen pleie- og omsorg melder om behov for økt kompetanse blant annet som følge av raskere utskrivning av pasienter fra sykehus, og også som en følge av nye livsforlengende behandlingsmetoder, samt statlig nedbygging av institusjonstjenestene. Samhandlingsreformens intensjon er å ansvarliggjøre kommunene slik at det iverksettes forbyggende tiltak som kan bremse utviklingen av livsstilssykdommer. Utfordringer er imidlertid hvordan kommunens ressurser skal kunne strekke til både forebyggende tiltak og til kostbare sykehusinnleggelser/hjelpetiltak i påvente på at de forebyggende tiltakene skal kunne redusere fremtidig hjelpebehov. Sykehjemmene Sykehusenes utskrivningspraksis har endret seg det siste året. Pasientene blir raskere skrevet ut og fører til press på kommunens sykehjemsplasser og hjemmesykepleie. I begynnelsen av 2013 måtte Ski kommune betale for mange overliggerdøgn. For å bøte på dette ble det inngått avtale om kjøp av seks sykehjemsplasser utenfor kommunen. I tillegg har Finstadtunet utvidet antall plasser med fire ved å gjøre om fire enkeltrom til dobbeltrom. Dette har ført til at antallet overliggerdøgn nå er lavt. Plasser i sykehjem/heldøgns omsorgsplasser for eldre Sykehjem Kråkstadtunet omsorgsboliger Veiledende norm Statlig veiledende norm for sykehjemsplasser/ bolig med heldøgns omsorg og pleie, sier at denne skal være tilsvarende 25 prosent av andelen eldre over 80 år. Diagrammet ovenfor viser sykehjemsdekningen i forhold til statlig veiledende norm i perioden fra 2011 og frem til Når Finstadtunet 2 åpner i september 2014, vil 50 nye plasser stå ferdige. Av disse vil 32 av plassene bli disponert av beboere fra Solborg som følge av oppussing der. Dekningsgraden vil da øke fra 22,6 prosent til 23,1 prosent av andelen eldre over 80 år. I 2016 vil de nyoppussede plassene på Solborg bli tatt i bruk, men ombygningen medfører at sykehjemmet får seks færre plasser. Samlet vil dekningsgraden bli 25,1 prosent. Imidlertid forventes antallet eldre 80+ å øke i 2017 og dekningsgraden vil da synke til 24,5 prosent. Budsjett og handlingsplan Side 45

84 De nye sykehjemsplassene vil bestå av 20 langtidsplasser og åtte nye kortids- /rehabiliteringsplasser. Økt fokus på opptrenings- og rehabiliteringsplasser vil kunne redusere behovet for langtidsplasser og gi innbyggerne mulighet til å bo lengre hjemme i eget hjem. Når de resterende 30 plassene tas i bruk i 2016 vil også disse bli prioritert til ulike typer korttidsopphold. Finstadtunet vil ved ferdigstillelsen bestå av sykehjemmet, kultursenteret, vaskeriet som flyttes fra Solborg, et varmtvannsbasseng og en café. Sykehjemmene må i korte eller lengre perioder yte svært ressurskrevende tjenester. Enkelte beboere krever en-til-en og også to-til-en oppfølging hele døgnet. Det har til tider vært nødvendig å leie inn vektere for å beskytte beboere og ansatte mot enkelte beboere. Det har også vært nødvendig å kjøpe en tilrettelagt plass utenfor kommunen. I statsbudsjettet foreslås det at kompensasjonsgraden i toppfinansieringsordning for ressurskrevende helse- og sosialtjenester reduseres fra 80 til 77,5 prosent. I tillegg økes innslagspunktet for refusjon til 1,01 mill. kroner. Dette vil medføre en mindre refusjon til Ski kommune på anslagsvis 1,3 mill. kroner. Tjenester til beboere i eget hjem Virksomhet for hjemmetjenester, Kråkstadtunet omsorgsboliger, botjenester, miljøarbeidertjenesten og samhandlingsenheten yter alle tjenester til brukere som bor i eget hjem. Virksomhet for hjemmetjenester yter tjenester til 520 brukere i ulik alder og antallet øker hvert år. Over halvparten av brukerne er over 80 år og av disse er stadig flere over 90 år. I de nærmeste årene er det forventet en vekst i innbyggertallet i gruppen 90+, mens gruppen år er nærmest konstant. Samtidig kommer utskrivningsklare pasienter raskere tilbake til kommunen fra sykehuset enn tidligere og flere har behov for sammensatte og avanserte tjenester i hjemmet. For å kunne ivareta alle nye oppgaver er det nødvendig å ha en robust hjemmetjeneste som kan medføre at pasientene blir boende lenger i egne hjem. Kommunene er fra pålagt finansieringsansvar for medisinsk forbruksmateriell, (bandasjemateriell og lignende) for brukere som mottar sykepleie. Dette vil medføre en merutgift på om lag 0,2 mill. kroner for virksomheten. Kråkstadtunet omsorgsboliger er et alternativ til sykehjem for beboere med noe mindre omsorgsbehov enn ordinære sykehjemsbeboere. Beboerne leier sin egen bolig, har bistand fra pårørende, men har i tillegg tryggheten ved at det alltid finnes personell til stede. Imidlertid har det i den senere tid skjedd en dreining i beboermassen slik at det blir stadig flere beboere med sykehjemsbehov. For å kunne ivareta oppgavene knyttet til disse beoberne er det nødvendig at sykepleierressursene ikke bindes opp i servicefunksjoner som vaskeri, matservering og oppvask. Virksomhet botjenester yter tjenester til 33 beboere fordelt på fem avdelinger. Det er et økende behov for bolig med bemanning for denne gruppen. Det er planlagt ti nye leiligheter og personalbase. Bygget er forventet ferdigstilt i begynnelsen av 2015 og vil avhjelpe noe på behovet. Budsjett og handlingsplan Side 46

85 Innen habiliteringsområdet, spesielt rettet mot mennesker med utviklingshemming, er riktig bemanning helt nødvendig. Et viktig tiltak som det satses på er råd og veiledning. Et atferdsteam som bistår ansatte og foreldre er opprettet. Miljøarbeidertjenesten består av fem avdelinger som yter tjenester til personer med ulike funksjonshemninger og/eller ulik grad av psykiske utfordringer med eller uten rusavhengighet. Virksomheten leverer over direkte brukerrettede vedtakstimer fordelt på 633 vedtak. Behovet for avlastning for familier med barn med ulike funksjonsnedsettelser er økende og det er planlagt ny avlastningsbolig for barn. Inntil den er driftsklar er det etablert utvidede tilbud i eksisterende bygg. Forebygging Dagsentre yter forebyggende tjenester på dagtid med fokus på rehabilitering og habilitering ved dagsentrene. I tillegg drives tilrettelagt arbeid og aktivitet ved Dagbo der det også er etterskoletidsordning for ungdommer med stort tilsyns- og oppfølgingsbehov. Innen pleie og omsorg er en satsning på hjemmetjenestene og dagtilbudene sentrale, likeledes bruken av korttids- og avlastningsplasser. Disse satsningene vil kunne forebygge behovet for langtids institusjonsplasser. Det er ønskelig at dagplasser kan bidra til at brukerne opplever at de har et godt og tilstrekkelig tilbud som gjøre det mulig å bo hjemme lengst mulig, samt å bidra til en meningsfull hverdag samtidig som ektefeller, barn og andre pårørende avlastes. Dagtilbudene kan gjøre det mulig for pårørende å fortsette i jobb. Det antas at manglende dagplasser vil øke etterspørselen og presset på heldøgnstjenester. Dagsentrene i Kirkeveien 3 og på Langhus har i dag 94 brukere og dagsentrene i Idrettsveien 7 og på Kjeppestad gård har 95 brukere. Ved dagsenteret i Kirkeveien 3 og på Langhus har brukerne tilbud om opphold 1-3 dager i uken. Ved dagsenteret i Idrettsveien 7 og på Kjeppestad gård har man ikke faste plasser. Det er om lag 55 personer som er avhengig av transport til dagsentrene hver dag. Denne transporten er en absolutt forutsetning for at brukerne skal kunne benytte dagtilbudene. I tillegg hentes og bringes en del av brukerne på Kjeppestad gård med virksomhetens biler til og fra Ski stasjon. Fra juli 2014 vil ungdom med sammensatte funksjonshemninger i alder år, ha behov for nytt aktivitetstilbud på dagtid og praktisk bistand etter skoletid. Dette er brukere med stort behov for hjelp, tett oppfølging; en-til-en og to-til-en i stellesituasjoner. Det er derfor nødvendig med styrket bemanning med kvalifisert personell. Ungdommene har også behov for transport til og fra dagsenteret. Dette tiltaket vil avlaste pårørende. Flere mennesker med alvorlig grad av demens har behov for plass på dagsenter.ski kommune har i dag brukere med behov for dagsenter. For å ivareta disse er det nødvendig å styrke bemanningen med kvalifisert personell. Bemanningen i dag er bare tilstrekkelig til å ta imot en bruker per dag med behov for en til en bemanning. Tiltaket vil kunne utsette behovet for langtidsplass på institusjon og avlaste de pårørende. Budsjett og handlingsplan Side 47

86 Arbeidet mot vold i nære relasjoner Arbeidet mot vold i nære relasjoner er startet opp og det er tilsatt konsulent med kompetanse fra fagområdet i 20 prosent stilling. Det er utarbeidet handlingsplan for arbeidet og for å nå målene i handlingsplanen, foreslår rådmannen stillingen utvidet. Det pågår parallelt et interkommunalt prosjekt som skal vurdere om dette området er noe Follo-kommunene vil jobbe sammen om. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Pleie og omsorg i 2014 er 17,0 mill. kroner. (i kr) Driftsramme 2013, Pleie og omsorg Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ) FT/SH: Nye plasser sykehjem og dagplasser FT: Ikke behov for tilrettelegging under byggeperiode FT: Arbeidstøy BT: Ny boliger for personer med utviklingshemninger SH: EST reduksjon kjøp av plasser SH: Justering vederlagsberegning SH: Videreføring av veilederstilling Nye budsjettforslag Økonomiplan FT: Utsatt oppstart kultur- og aktivitetssenter SB: Utvidelse av 50 % demenskonsulent til 100 % KT: Frigjøring av avdelingssykepleierressurs BT: Utsatt bolig for personer med utviklingshemminger HT: Pålagt finansiering bandasjer og forbr.matr HT: Styrking med 2 sykepleierstillinger HT: Redusert behov arbeidstøy MT: Utsatt oppstart avlastningsbolig barn DS: Styrking bemanning og transport for personer med sammensatte funksjonshemminger DS: Styrking av avdelingslederstilling til 100 % DS: Økte satser VTA-plasser SH: Kjøp av 6 sykehjemsplasser utenfor kommunen SH: Kjøp av plasser for særlig utagerende brukere SH: Styrking Familievernkoordinator SH: GRS midler overført HR, overføring mellom virksomheter SH: Ressurskrevende tjenester for brukere SH: Økning vederlagsinntekter Reduksjon av kompensasjon for ressurskrev. tjenester Netto budsjettramme FT=Finstadtunet, BT=Botjenester, SH=Samhandlingsenheten, KT=Kråkstadtunet omsorgsboliger, HT=Hjemmetjenesten, MT=Miljøarbeidertjenesten, DS=Dagsentre Budsjett og handlingsplan Side 48

87 Flere av tiltakene som foreslås er nødvendige av hensyn til lovkrav, konsekvenser av samhandlingsreformen eller iverksetting av tidligere kommunestyrevedtak. Rådmannen mener at den forslåtte økningen innen pleie- og omsorg viser at kommunen satser forebyggende ved at tiltak som dagsenter, Kråkstadtunet, demenskonsulent og hjemmetjenester prioriteres. Budsjett og handlingsplan Side 49

88 6.4 Helsetjenester I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helsetjenester. For å ivareta ta dette har kommunen ansvar for og tilbyr følgende tjenester: Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler og helsestasjonstjeneste. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. I henhold til Lov om folkehelsearbeid skal kommunen fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. I tillegg skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Under helsetjenester sorterer også den kommunale medifinansiering og ikke lovpålagte tiltak som Ski tryggere lokalsamfunn, Frisklivssentral, Hjelper n og Seniorkontakten. Budsjett og handlingsplan Side 50

89 KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger, kommunehelsetjenesten, i kroner Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb. 0-5 år, i kroner Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb år, i kroner Dekningsgrad Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, i prosent Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år, antall Årsverk av jordmødre pr fødte, antall Fastlegeregisteret Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil ,4 59,3 63,4 58,3 46,1 94,7 43,6 39,2 33,9 34,7 0 94,3 Gjennomsnittlig listelengde Reservekapasitet fastlege Kommunens netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjenesten er forholdsvis lave, men som det fremgår av tabellen over, brukes en forholdsvis stor andel av utgiftene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Antall nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst har økt de siste årene, men er fortsatt lav. Endret praksis medfører at alle med nyfødte barn tilbys hjemmebesøk. Årsverk av helsesøstre per innbyggere 0-5 år er noe høyere enn kommunegruppe 13. Med i antallet helsesøstre regnes også helsesøster på videregående skoler. Ski kommune som har to videregående skoler bruker følgende mer helsesøsterressurser enn kommuner som ikke har videregående skoler. Det fremgår av KOSTRA-tallene at det tilsynelatende er dårligere dekning med hensyn til jordmødre i 2012 enn foregående år, mens dekningen med hensyn til helsesøstre har steget. Dette skyldes at det da helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble innfaset i Familiens Hus, ble beregningsmåten mellom ulike stillingskategorier i tjenesten gjennomgått og endret. Det var tidligere benyttet en metodikk for delingen mellom stillingskategorier som var uklar og vanskelig å håndtere. Med virkning fra inneværende år vil rapporteringen være korrekt. Årsverk av jordmødre per fødte er i dag 44,7. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). Budsjett og handlingsplan Side 51

90 Utfordringer Som en følge av Samhandlingsreformen flyttes helsetjenester i større grad fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Dette stiller kommunehelsetjenesten overfor helt nye og krevende utfordringer. Spesielt gjelder dette den medisinskfaglige behandlingen i sykehjem. Kommunehelsetjenesten er nært knyttet til pleie- og omsorgstjenestene og står overfor de samme utfordringene knyttet til økningen i antall eldre og nye oppgaver som følge av Samhandlingsreformen. Fra 2016 er kommunene pålagt å drive øyeblikkelig hjelp-døgnplasser som skal kunne erstatte behandling i sykehus. Det er anbefalt å samlokalisere funksjoner for utsatte pasientgrupper med behov for kompetansekrevende tjenester. Kommunens ivaretakelse av den fremtidige plikten til å ta imot øyeblikkelig hjelp som døgntilbud blir utredet i det interkommunale prosjektet «Samhandlingsreformen i Follo». Foreløpig utredes muligheten for å bygge på en etasje på Ski sykehus i samarbeid med de øvrige Follo-kommunene. Kommunens ansvar for nødmeldetjeneste og annen akutt medisinsk hjelp ivaretas via interkommunalt samarbeid om legevaktstjenesten. Samtidig med utfordringene nevnt ovenfor, skal kommunen drive forebyggende arbeid slik at innbyggerne selv kan ta vare på egen helse. Medfinansiering av sykehusbehandling Medfinansiering av sykehusbehandling ligger an til en noe økt kostnad i Kostnadene knyttet til overliggerdøgn økte kraftig de første månedene av Dette skyldes at kommunen leier seks sykehjemsplasser utenfor kommunen. Når Finstadtun 2 står ferdig i 2014, vil det ikke lenger være nødvendig å leie disse plassene. Legetjeneste For fastlegene er antallet pasienter på gjennomsnittlig listelengde høyt og det er liten reservekapasitet. Dette gjør at pasientene har små muligheter til å velge den fastlegen de ønsker. Det er opprettet en ny fastlegehjemmel som vil bøte på dette forholdet. Rekruttering av kommuneleger er en løpende utfordring. Denne type stillinger gir ikke legene mulighet for spesialisering, noe som medfører at legene står relativt kort i stillingen før de søker seg over til spesialisthelsetjenesten eller til en fastlegepraksis. Utfordringen med flere pasienter med store medisinskfaglige behov, gjør at det å finne spesialiseringsløp som gjør at legene blir værende i kommunen, blir en prioritert oppgave. Assertive Community Treatment team (ACT-team) ACT er en intensiv, teambasert behandlingsmodell innen psykiatrien som kjennetegnes ved at behandlerne oppsøker pasienten i pasientens eget lokalsamfunn, etablerer kontakt på pasientens premisser, samt dekker ulike behov på tvers av fag og sektorer. Eksisterende ACT-prosjekt har vært til god nytte for en gruppe brukere med sammensatte og alvorlige utfordringer innenfor rus og/eller psykiatriske lidelser. Formålet har vært å opprettholde en regelmessig og tett kontakt med pasientene for å kunne følge tilstanden, og med dette utgangspunkt gi effektiv behandling og rehabilitering. Formålet er også å tilgjengeliggjøre tjenester for brukere som ikke benytter seg ordinære behandlingstiltak i Budsjett og handlingsplan Side 52

91 kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten. ACT-teamet har vært drevet på prosjektbasis med delvis statlige tilskudd siden 2010/11 og prosjektperioden avsluttes februar Det kan ikke forventes videre statlige tilskudd, og en videreføring av fast drift av ACT-team forventes å gi merkostnader for Ski kommune på om lag 0,2 mill. kroner. Forebygging, habilitering og rehabilitering KOSTRA-tallene viser at andel nyfødte som får hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, er lav. Det er et absolutt mål at alle skal få et slikt tilbud. Utfordringen er at KOSTRA viser antall gjennomførte besøk, men i den grad familier ikke ønsker slikt tilbud, vil dette redusere måloppnåelsen. I dag får alle tilbud om hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Det er besluttet at det skal opprettes en avdeling i Familiens Hus som særskilt skal ivareta og utvikle ikke-vedtaksbaserte lavterskeltiltak. I denne avdelingen inngår Hjelper n som skal ivareta psykisk helse hos barn, unge og deres familier. Hjelper n søkes nå styrket med en stilling gjennom prosjektmidler med fokus på tiltak for barn/ungdom med skolefravær. Dette vil bli gjort i nært samarbeid med pedagogisk virksomhet. I denne avdelingen vil også Utekontakten være organisert. Utekontakten vil endre profil og det vil bli satt fokus på grupper av barn og ungdom i risikosonen. Det vil bli arbeidet tett opp mot skole, Hjelper n og andre relevante miljøer. Frisklivsentralen er et lavterskeltilbud som hjelper og støtter personer som ønsker å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold eller røykeslutt. Tilbudet gis ved individuelle samtaler og gruppebaserte aktiviteter og kurs. Man trenger ikke å ha en diagnose eller være syk for å delta. Et langsiktig forebyggende arbeid skal redusere behovet for fremtidige helsetjenester. Folkehelsebarometeret for Ski kommune viser utfordringer innen hjerte/karsykdom, KOLS og astma hos barn og voksne. Ved en styrking av Frisklivsentralen vil det være mulig å arbeide med flere målrettede tiltak. Rådmannen har ikke funnet rom for å øke dette tiltaket i budsjettet, men vil vurdere dette nærmere i løpet av det kommende året. Lov om folkehelsearbeid pålegger kommunen ansvar for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Kommuneoverlegen og folkehelsekoordinator har hovedansvaret for disse oppgavene. Kommuneoverlegens stilling har blitt økt fra 70 til 100 prosent stilling. I forslag til statsbudsjett foreslås en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene inngår i rammetilskuddet til kommunen og utgjør for Ski kommune 1,1 mill. kroner. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Helsetjenester i 2014 er 4,6 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan Side 53

92 (i kr) Driftsramme 2013 Helsetjenester Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ) SH: tilskudd overgrepsmottak SH: regulering driftstilskudd fysioterapeuter SH: capita-tilskudd fastleger SH: medfinansiering sykehusbehandling Nye budsjettforslag Økonomiplan SH: pasientskadeerstatning SH: regulering driftstilskudd fysioterapeuter SH: utvidelse av kommuneoverlegesti SH: medfinansiering sykehusbehandling SH: Miljørettet helsevern overført fra Fellestj SH: kursmidler legene Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Netto budsjettramme SH=Samhandlingsenheten Med unntak av at kommuneoverlegestillingen er økt, er det ikke foreslått aktivitetsøkninger innen området helsetjenester utover det som følger av tidligere inngåtte avtaler og kommunale- og statlige føringer. Budsjett og handlingsplan Side 54

93 6.5 Sosialtjenester NAV forvalter økonomisk sosialhjelp med tilhørende råd og veiledning, kvalifiseringsprogram og stønad, midlertidig bolig, rustiltak og individuell plan med hovedfokus på arbeid og aktivitet. KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, i kroner Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, i prosent Dekningsgrader Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år, i prosent Utdypende tjenesteindikatorer Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil , ,6 34,2 38,8 64,7 3,7 3,5 4,2 : 2,9 4,8 Gjennomsnittlig stønadslengde, i måneder 6,3 5,8 4,7 : 3 4,5 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer, i prosent Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, i prosent Sosialtjenesten inkludert sysselsettingstiltak Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak per innbygger år, i kroner 48,7 46,5 33,4 : 18,8 32,5 44,5 45,7 48,6 : 31,9 48, Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger ligger lavere enn kommunegruppe 13 og er om lag på samme nivå som i Ski bruker en relativt større andel av netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid enn kommunegruppe 13. Gjennomsnittlig stønadsbeløp per stønadsmottaker per måned er redusert med kr 171 fra Årsaken er at en høyere andel av de som mottar stønad over tid har fått andre inntekter enn sosialhjelp som hovedinntekt. Dette skjer gjennom aktiv bruk av arbeidsmarkedstiltak og bruk av kvalifiseringsprogrammet, samt bruk av helserelaterte ytelser fra folketrygden. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). Budsjett og handlingsplan Side 55

94 Gjennomsnittlig stønadsperiode for dem som mottar økonomisk sosialhjelp er en av de faktorene som i størst grad påvirker den totale utbetalingen. Gjennomsnittlig stønadslengde har gått ned med om lag 30 prosent fra 2009 til I samme tidsperiode gikk antall sosialhjelpsmottakere ned fra 2009 til 2011, men fra 2011 til 2012 gikk antallet opp fra 617 til 731. Utfordringer Kommuneplanen fastslår at NAV skal sikre vanskeligstilte gode levekår ved økonomisk bistand, hjelp til bolig, arbeid og aktivitet. I 2012 ble resultatet for sosialstønad i nærheten av budsjett etter at utgiftene til økonomisk sosialhjelp ble redusert med om lag 4 mill. kroner fra Fra april 2013 har denne utviklingen snudd ved at antallet stønadsmottakere har økt og utgiftene til sosialhjelp igjen øker. Det er grunn til å gå ut fra at dette skyldes underliggende trender som blant annet kommer på grunn av høye boligpriser og en høyere arbeidsledighet. For 2014 vil det være behov for å øke budsjettrammen for å møte denne utviklingen. Det arbeides aktivt med tidlige tiltak for de som er nye sosialhjelpssøkere og tett arbeidsrettet oppfølging av dem som har stønad over tid. Dette kan også motvirke en fortsatt økning av antall stønadsmottakere neste år. Usikkerheten gjør at det kan planlegges med et lavt anslag på 230 stønadsmottakere per måned og et høyt anslag på 240 for neste år. Fra mars 2010 ble ordningen arbeidsavklaringspenger (AAP) innført som en midlertidig ytelse over folketrygden. Denne ordningen varer inntil fire år og har aktivitetsplikt. Målet er å avklare brukere på denne ytelsen mot arbeid eller varig uføre. I Ski har det vært mellom 900 og stønadsmottakere på denne ordningen siden den ble innført. Fra mars 2014 vil den første gruppen avsluttes på AAP. Disse kom fra de gamle ordningene attføring, rehabiliteringspenger og tidsbestemt uføre. Per september 2013 gjenstår det fortsatt i overkant av 200 brukere som ikke er endelig avklart i Ski. Det er sannsynlig at noen av disse sakene fortsatt vil være uavklarte per 1. mars 2014, når AAP-ytelsen opphører. Videre vil det hver måned etter mars også være brukere på AAP som når maksgrense for ytelsen uten endelig avklaring. For en del av disse vil det være økonomisk sosialhjelp som vil være eneste mulighet for inntektssikring for denne perioden. Flere NAV-kontor i landets kommuner er i samme situasjon som Ski. Det arbeides aktivt for at antallet som vil være aktuelle for sosialhjelp vil bli så lavt som mulig. Det er svært vanskelig å beregne hvor mange som vil ha behov for dette. Det kan anslås en lav økning på 30 stønadsmottakere i løpet av 2014 og et høyt anslag på en økning på 50. NAV har flere tiltak for å møte utfordringene. Kvalifiseringsprogrammet vil i løpet av høsten 2013 ta inn 20 nye deltakere av dem som i dag mottar økonomisk sosialhjelp. Dette bidrar både til å redusere antallet stønadsmottakere på sosialhjelp og gir mottakerne tettere individuell oppfølging med sikte på avklaring mot arbeid. Det er plukket ut noen langtidsmottakere på sosialhjelp med store helseproblemer som det ikke har vært mulig å få til en utprøving av arbeidsevne på. Det er satt av ressurser til å gjennomføre en arbeidsevnevurdering med sikte på å fremme søknad om varig uføretrygd for disse. Budsjett og handlingsplan Side 56

95 Måneder Alle som henvender seg som nysøkere på NAV fordi de er arbeidsledige og uten inntekter, sikres en god kartlegging og oppfølging. De som har krav på livsoppholdsytelser i en overgangssituasjon får raskt tilbud om arbeidsmarkedstiltak dersom de ikke kan komme fort ut i ordinært arbeid. De som har andre behov kartlegges og henvises til videre oppfølging. Målet med all oppfølging på NAV er arbeid først. Også dem med nedsatt arbeidsevne følges opp med mål om arbeid. Høsten 2013 er det tatt i bruk en egen standard for arbeidsrettet brukeroppfølging som også gjelder mottakere av økonomisk sosialhjelp. Disse har god tilgang på arbeidsmarkedstiltak. Noen får også tettere oppfølging blant annet gjennom kvalifiseringsprogrammet. Ungdom under 26 år følges opp av et eget ungdomsteam ved NAV Ski. Teamet sikrer bedre ressurser til oppfølging av denne brukergruppen og det er høy faglig kvalitet på denne oppfølgingen. Det samarbeides tett med Oppfølgingstjenesten, rusteam og andre aktuelle instanser for å sikre riktige tiltak til hver enkelt bruker. Så langt i 2013 har det ikke vært økning i antall stønadsmottakere i denne aldersgruppen. NAV vil også i 2014 gjennomføre tiltak for å redusere stønadsperiodens lengde ved at det satses aktivt på kvalifiseringsprogrammet og arbeidsmarkedstiltak. 8 Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp Ski kommune Kommunegruppe 13 Nedre kvartil Øvre kvartil I april 2013 ble forsøket med «Kjerneoppgaver i NAV-kontor» startet i Ski. NAV Ski er et av fem NAV-kontorer i landet som har fått prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til å prøve ut avklaring og oppfølging av brukere med nedsatt arbeidsevne ut i ordinært arbeidsliv. Målet er å utvikle oppfølgingsmetodikk på NAV-kontoret og få en vurdering av om det er mulig å få bedre formidlingsresultater til ordinært arbeidsliv for denne gruppen enn ved tradisjonell bruk av attføringsbedrifter i skjermet sektor. Det legges spesiell vekt på å bygge opp et nettverk av arbeidsgivere som har et sosialt engasjement og som kan ta imot brukere med denne bakgrunnen. Per slutten av september har NAV Ski 65 deltakere i Jobbjakten, fordelt som følger: Budsjett og handlingsplan Side 57

96 20 i praksis i ordinær virksomhet fem i vikariat eller i fast jobb to under veiledet oppstart av egen bedrift to til kvalifisering gjennom truckførerkurs 24 som foreløpig vurderes som avklaringskandidater 12 nye kandidater siste uker, hvorav over halvparten trolig er avklaringskandidater NAV Ski bosetter de flyktningene kommunen har avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å ta imot. Fremskaffing av boliger har vært en av utfordringene i dette arbeidet. I 2013 har Husbanken fokus på bosetting av flyktninger, noe som gir kommunen mulighet til å søke om tilskudd til kjøp av bolig på opp mot 40 prosent. Virkemidlene til NAV rettet mot arbeid brukes aktivt og det er etablert et samarbeid med pedagogisk virksomhet der arbeidsrettet grunnskole er en del av introduksjonsprogrammet for flykninger. De som går ut av introduksjonsprogrammet går i stor grad til ordinært arbeid eller utdanning. Ski tilhører nå den nest beste kommunegruppen i landet etter IMDis rangering. Ski har per juni barn som mottakere av kontantstøtte, mot 216 mottakere for samme periode i Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Sosialtjenester i 2014 er om lag 5,2 mill. kroner. (i kr) Driftsramme 2013, Sosialtjenesten Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ) Ingen endring Nye budsjettforslag Økonomiplan Ruskonsulentstillinger - tidligere prosjektfinansiert Økt sosialstønad Netto budsjettramme Budsjett og handlingsplan Side 58

97 6.6 Barnevern Barnevernstjenestens oppgave er å bidra til å gi barn en god og trygg oppvekst. Tjenesten er organisert gjennom Familiens Hus og omfatter et bredt spekter av tjenester med en fellesnevner; tilbud til barn og ungdom og deres familier. Dette gjelder tjenester som er lovpålagte. Et særtrekk ved virksomheten at den yter tjenester, men også utøver nødvendig myndighetsutøvelse. KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, i kroner Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, i kroner Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år, i prosent Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, i prosent Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år, i prosent Produktivitet Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, antall Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år, antall Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, i prosent Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, i prosent Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil ,9 2,2 2,9 : 3,3 5,4 4 3,4 3,5 : 4,3 6,8 3,2 2,7 2,8 : 3 5,2 15,1 13,3 13,7 : 15,7 23, ,4 3,4 3,1 4,5 19,8 7 5,2 : 12,9 39, : Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år sier noe om tilstrømningen til barnevernet og behovet for barnevernstjenester. En høy andel kan også både si noe om kultur og praksis for å melde inn saker til barnevernet. Ski kommune ligger her på 2,9 prosent mot 5,4 prosent i landets øvre kvartil. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). Budsjett og handlingsplan Side 59

98 Prosent Prosent Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Ski Kommunegruppe 13 Nedre kvartil Øvre kvartil Det er et lovkrav å utarbeide tiltaksplaner for alle barn i barnevernet. Med plan menes at barnet har fått utarbeidet en tiltaks- eller omsorgsplan som omtaler hvilke behov det enkelte barn har og hvordan kommunen ser for seg at disse behovene kan dekkes gjennom eksplisitte tiltak. I Ski utgjør andelen barn med utarbeidet tiltaksplan 86 prosent. 60 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Ski Kommunegruppe 13 Nedre kvartil Øvre kvartil Hele 94,8 prosent av undersøkelsene virksomheten foretar seg har kortere behandlingstid enn tre måneder. Til sammenligning ligger de beste 25 prosent av landets kommuner i intervallet 87,9 prosent eller høyere. Ski kommune har hatt en svært positiv utvikling i forhold til dette nøkkeltallet gjennom flere år. Utfordringer Det foreslås i statsbudsjettet for 2014 å innføre en kommunal medfinansiering på ti prosent av utgiftene over innslagspunktet for statlig refusjon av utgifter til barnevernstiltak til enslige, Budsjett og handlingsplan Side 60

99 mindreårige asylsøkere. Per i dag refunderes utgiftene med 100 prosent. Rådmannen foreslår å bevilge 0,65 mill. kroner til dette i Ansvarsfordelingen mellom statlig barnevern og kommunalt barnevern er under endring. Dette innebærer at oppgaver i større grad skal ivaretas av kommunen. Der forventes at disse endringene vil kunne ivaretas uten ytterligere tilførsel av ressurser. Det er utfordringer knyttet til omstilling og effektivisering innad i virksomheten og i samarbeid med andre virksomheter i Ski. Prosessen knyttet til arbeid på tvers av tjenester i Familiens Hus skal i 2014 videreføres og styrkes. Det er ønsket en omstilling for å kunne vri tjenestetilbudet til mer forebyggende lavterskeltilbud. For å lykkes er det en forutsetning at alle virksomhetene i kommunen som yter tjenester til barn, unge og familier, samhandler godt og har en felles tilnærming til en faglig plattform. Den største utfordringen ligger i å sikre et godt lavterskeltilbud, slik at kommunen fanger opp de som har behov for hjelp tidlig nok, og før det er nødvendig å iverksette tyngre og mer kostnads- og ressurskrevende tiltak. Tiltaksarbeidet styrkes ved at det høsten 2013 etableres en egen tiltaksgruppe med tre stillinger. Gruppen lokaliseres i første omgang i barneverntjenesten, men målsettingen er å kunne plassere denne tiltaksgruppen under Forebyggende avdeling. Fokuset i planperioden er å redusere saker med behandlingstid ut over tre måneder ytterligere. Andelen med barn på tiltak skal utgjøre 100 prosent. Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Barnevern i 2014 er 0,65 mill. kroner. (i kr) Driftsramme 2013, Barnevern Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ): Ingen vedtak Nye budsjettforslag Økonomiplan Barnevernstiltak til enslige, mindreårige asylsøkere Netto budsjettramme Budsjett og handlingsplan Side 61

100 6.7 Grunnskole Skolens hovedoppgave er å utvikle hele mennesket på en slik måte at barn, unge og voksne trives og får et grunnlag for livslang læring. Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter og faglig kunnskap slik at de kan mestre sitt liv og delta i arbeid og fellesskap. I samarbeid med hjemmet skal skolen sørge for opplæring av høy kvalitet, tilpasset elevenes evner og forutsetninger. Tjenesteområdet består av seks barneskoler, to ungdomsskoler, to 1-10 skoler og en fådelt skole for trinn. I tillegg omfatter tjenesteområdet åtte skolefritidsordninger, én spesialskole (Follo barne- og ungdomsskole) og pedagogisk virksomhet. Pedagogisk virksomhet består av skole- og barnehageavdeling, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæring. En alternativ opplæringsarena (Verkstedvegen) er organisert i pedagogisk virksomhet. Ski kommune har ansvar for grunnskoleelever. SFO gir tilbud til barn. KOSTRA-nøkkeltall Fra og med 2011 er spesialskoler og elever ved spesialskoler inkludert i tallene til ordinære grunnskoler. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tallene fram til og med Prioritering Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år, i kroner Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, i prosent 6,6 6,7 6,2 7 1,7 5,5 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring, i prosent 2,7 2,9 2,7 3,8 0 2,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, i prosent 8 10,2 8,4 7,9 7,7 12 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn, i prosent 4,4 6,2 4,8 5,1 4,5 8,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn, i prosent 9,6 11,5 9,9 8,9 8,6 14,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn, i prosent 11,1 14,2 12,1 10,6 9,3 15,4 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt, i prosent 17 22,8 19,6 17,9 14,8 21,6 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO, i prosent 80,2 82,5 83,4 64, ,2 Personell Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 81 82,5 82,2 88,1 82,4 91,1 Budsjett og handlingsplan Side 62

101 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år er betydelig lavere enn gjennomsnittet for referansekommunene. Ski har en kostnadseffektiv skoledrift, med relativt store skoler målt i elevtall og lite behov for skoleskyss. Andel elever som får særskilt norskopplæring og andel elever som får morsmålsopplæring holder seg relativt stabilt. Ski har en lavere andel for begge indikatorene enn referansekommunene. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning har etter en økning i 2011, gått ned for alle trinnene i Dette ser ut til å være en trend også for flere av referansekommunene. Også andelen timer til spesialundervisning av totalt antall lærertimer totalt har gått ned. Dette er resultat av langsiktig og målrettet arbeid i tråd med prosjektet «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring». Andel elever i SFO har gått marginalt opp. Sammenlignet med referansekommunene har Ski en svært høy andel elever i SFO. Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning holder seg relativt stabilt. Ski ligger noe under kommunegruppe 13. Det er generelt lærermangel, og Ski kommune ligger i et pressområde som konkurrerer med andre sentralt beliggende kommuner som Oppegård og Oslo. Det jobbes kontinuerlig med å få tilsatt personell med godkjent lærerutdanning. Utfordringer Kommuneplanens mål fastslår at barn og unge skal ha trygge oppvekstsvilkår og en tilpasset opplæring og utdanning. Ski kommune skal bidra til at hjemmet gir barn og unge omsorg og utviklingsmuligheter. Skolene skal ha en kvalitet som gjør barn og ungdom i stand til å møte krav og kunnskap, handlingskompetanse og omsorgsevne. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO «Handlingsplan for barnehage, skole og SFO » er utarbeidet for å bidra til en helhetlig innsats for å utvikle kommunens utviklings- og utdanningstilbud til sine barn og unge. Målsetningen er at barn og elever skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Handlingsplanen legger føringer for hva kommunens barnehager, skoler og SFO er skal ha fokus på frem til 2022 og rammer for hvordan det skal jobbes med dette. Satsningsområdene i planen er læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter og ytterligere konkretisering av disse områdene vil rulleres årlig. Skolemiljø Skolene i Ski arbeider kontinuerlig med å forbedre praksis og kvalitet for å gi elevene et godt skolemiljø i tråd med kapittel 9a i Opplæringsloven. Det arbeides bevisst med et positivt læringsmiljø og holdningsskapende arbeid med fortsatt søkelys på elevenes arbeids- og læringsmiljø, samt arbeid mot mobbing. Syv skoler er fra høsten 2013 i gang med og arbeider etter modellen «Positiv atferd støttende miljø og samhandling» (PALS). Flere skoler vil kunne ta i bruk modellen i løpet av inneværende skoleår dersom det er ønskelig fra skolens side. PPT gir veiledning til skolene i dette utviklingsarbeidet. Målsetningen er bedre læringsutbytte for skolene i Ski ved at det jobbes målrettet med læringsmiljø og samhandling. Budsjett og handlingsplan Side 63

102 Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning på tvers av fag, og i deler av faget engelsk. Resultatene danner grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid både lokalt og nasjonalt. For skoleåret 2012/2013 oppnådde man følgende resultater i Ski kommune: (Avvik på henholdsvis minimum 0,2 på 5. trinn og 0,3 på 8. og 9. trinn er signifikante) 5. trinn (skala 1-3) 8. trinn (skala 1-5) 9. trinn (skala 1-5) Ski Landet Ski Landet Ski Landet Engelsk Lesing 2,1 2 3,2 3,1 3,5 3,5 Regning 2,1 2 3,3 3,1 3,4 3,4 Ski kommune har som målsetning at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner og at man skal ha en positiv utvikling fra år til år. Sett i forhold til de ambisjoner som er satt av kommunestyret, har man delvis måloppnåelse på 5. trinn ved at kommunen ligger blant den beste tredjedelen i landet i lesing, regning og engelsk, men det er ikke framgang fra året før. Resultatene på 8. trinn og 9. trinn gir ikke indikasjoner på full måloppnåelse per i dag. Trenden er imidlertid positiv på 8. trinn. Kommunen er blant den beste tredjedelen i landet, og det er framgang fra året før i regning og engelsk. Skoleeier vil som tidligere følge opp og analysere resultatene fra nasjonale prøver og undersøkelser i samarbeid med skolene og pedagogisk virksomhet. Ski-skolen viderefører satsingen på språk og lesing som grunnleggende ferdigheter på alle trinn, da lesing er en forutsetning for godt læringsutbytte og er avgjørende for å tilegne seg andre grunnleggende ferdigheter (i regning, muntlig, skriving og digital kompetanse). Spesialundervisning Ved skolestart høsten 2013 har om lag 300 elever enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette utgjør om lag 7,5 prosent av grunnskoleelevene i Ski. Dette er en nedgang fra tidligere år hvor prosenten har vært rundt ti prosent. De aller fleste av disse elevene får spesialundervisningen på nærskolen. Per i dag får om lag 30 av de 300 elevene spesialundervisning i separate opplæringstilbud. Disse elevene har sitt skoletilbud på henholdsvis Follo barne- og ungdomsskole, Sofiemyrtoppen eller Verkstedvegen. Flere av elevene som er fosterhjemsplassert i andre kommuner får også spesialundervisning. Sentrale elementer i arbeidet med å redusere spesialundervisningen er bedre tilpasset opplæring (systemtiltak) basert på evidensbaserte innsatser, ressursteam ledet av rektor på den enkelte skole, styrkning av PPT for å ha bedret kapasitet til veiledning og kompetanseheving, og endret fordelingsnøkkel som skal gi skolene økt fleksibilitet. Fra august 2013 er det også forskriftsendringer i opplæringsloven som styrker kravet til skolene om at det for elever med mulige spesielle behov skal prøves ut og dokumenteres tilpasset opplæring i større grad, forut for henvisning til PPT. PALS vurderes også å være et sentralt element i dette arbeidet. Budsjett og handlingsplan Side 64

103 Skolene skal videreføre arbeidet med tiltakene fra prosjektet «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring». Det er jobbet langsiktig med bedre tilpasset opplæring i grunnskolen. Arbeidet må videreutvikles og det må i større grad også gjennomføres i barnehage og voksenopplæring. Barnehage og skole skal ha varierte aktiviteter som bidrar til gode utviklingsmuligheter for barn og elever, og som gir redusert behov for spesialundervisning i tråd med lokale føringer. Dette er også sentralt med tanke på tidlig innsats. I voksenopplæringen vurderes det å være behov for å bedre tilbudet til voksne med ervervede skader og syns- og hørselsnedsettelser som gir behov for fornyet opplæring i grunnleggende ferdigheter på grunnskolens område. Bruk av systematisk gode forskningsbaserte tiltakskomponenter videreføres, og flere evidensbaserte tiltak for tilpasset opplæring skal innarbeides. Ny GIV (Gjennomføring i videregående opplæring) har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Tiltaket videreføres da metodene som brukes i Ny GIV vurderes å gi bedre opplæring for alle elevene i Ski-skolen. Praksisorienterte undervisningsopplegg er i St.mld.nr 22, , Motivasjon Mestring Muligheter fremhevet som tiltak for å øke elevenes læringsmotivasjon. Praksisorienterte valgfag er innført på 8. og 9. trinn. Høsten 2014 vil 10. trinn bli faset inn. Grunnskole styrkes med 0,4 mill. kroner til dette i Verkstedveien er definert som en alternativ sosial- og spesialpedagogisk opplæringsarena for elever som strever med å få et forsvarlig utbytte av ordinær opplæring ved skolene. KOSTRA-tallene for 2012 viser at 97,9 prosent av elevene i Ski hadde direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. PPT jobber i henhold til Opplæringsloven med kompetanseheving, organisasjonsutvikling og sakkyndighetsarbeid, herunder vurdere blant annet behovet for spesialundervisning. Dette gjelder både barn i førskolealder, elever i grunnskolen og voksne som tar grunnskoleopplæring. Tjenesten skal også utføre systemarbeid i form av at PPT skal bistå barnehagene, grunnskolene og voksenopplæringen for å gi et best mulig tilbud så tidlig som mulig. PPT har i dag avviklet ventelistebruk og henvisninger fordeles til fagperson innen rimelig tid. Skoleåret 2012/2013 ble det mottatt 208 nye henvendelser og dette er en økning fra 2011/2012 hvor antallet var 175. PPT vurderer at det er tiltakende utfordringer knyttet til stort skolefravær og skolevegring. Dette er ressurskrevende saker som krever god koordinering og samhandling, og hvor man må handle målrettet og raskt. Implementering av skolevegringsprosjektet med utarbeidelse av rutiner for arbeidet med stort skolefravær og skolevegring vil også være et prioritert arbeid i Rådmannen foreslår å styrke tiltaket med 0,4 mill. kroner fra Sentrale oppgaver i 2014 vil være implementering av velfungerende ressursteam på alle skoler med fokus på tilpasset opplæring, systemtiltak, tiltaksskisser og spesialundervisning. PPT vil i 2014 også iverksette og holde kurs i Agression Replacement Training (ART), et multimodalt program for etablering av sosial kompetanse. Språkopplæring for minoritetsspråklige Antall unge flyktninger og innvandrere uten grunnskoleopplæring er økende. Rådmannen foreslår å styrke tilbudet til elever med behov for særskilt norskopplæring med 2 mill. kroner fra Dette for å gi en bedre tilpasset opplæring og et økt fokus på særskilt norskopplæring, for så å redusere behovet for to-språklig fagopplæring og morsmålsundervisning. En ny innføringsklasse lagt til Ski tettsted, foreslås opprettet fra Budsjett og handlingsplan Side 65

104 2014. De nåværende innføringsklassene ved Vevelstadåsen skole og Haugjordet ungdomsskole, omfatter nå 17 elever fordelt på alle ti trinn. Voksenopplæring Voksenopplæringens grunnskoleenhet opplevde en kraftig økning i elevtallet også i skoleåret 2012/2013. Elevtallet var på det meste 74 mot 54 året før. Tjenesten har regelmessige henvendelser omkring mulige nye elever. Nasjonalitet, antall år på skole tidligere og språkferdigheter varierer sterkt, men felles for alle er et stort behov for tett oppfølging for å kunne gjennomføre grunnskole på estimert tid. Det undervises i grunnskolefagene norsk (grunnleggende norsk og eksamensrettet norsk), matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Nesten alle elevene tar eksamen og får grunnskolevitnemål i løpet av de to-tre årene som de er elever ved skolen. I samarbeid med IMDi og NAV er det i tillegg til ordinært grunnskoletilbud utarbeidet et arbeidsrettet grunnskoletilbud. Kommunen har fått midler fra IMDi og denne egne klassen er i drift fra høsten Skolefritidsordning SFO tilbyr varierte aktiviteter og samarbeider med det lokale idretts- og kulturlivet. Om lag 82 prosent av elevene på trinn deltar på skolefritidsordningen i Ski. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområde Grunnskole i 2014 er 4,7 mill. kroner. (i kr) Driftsramme 2013, Grunnskole Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ) Nytt IKT-utstyr i Voksenopplæringen Volumøkning Korreksjon tiltak spesialundervisning Overgangsordning ny kriteriemodell, jf. K-sak 34/13 og 55/ Nye budsjettforslag Økonomiplan Fokus på skolefravær, skolevegring og skolenekting Styrking minoritetsspråklig opplæring Valgfag 10. trinn Leie av hallkapasitet Netto budsjettramme Budsjett og handlingsplan Side 66

105 6.8 Barnehage Barnehagen gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1-5 år. Den skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud som skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Ski kommune har 20 kommunale og ni private barnehager. Tilbudet omfatter også fire familiebarnehager og to åpne barnehager, samt en tilrettelagt avdeling for barn med store funksjonshemninger. Per har Ski kommune hele barnehageplasser i de kommunale barnehagene. I tillegg er det 60 plasser i de åpne barnehagene. KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, i kroner Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass, i prosent Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år utvalgte land, i prosent Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage, i prosent Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime, i kroner Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning, i prosent Andel pedagogiske ledere med annen pedagogisk utdanning, i prosent Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil ,1 90,1 89, ,3 93,4 75,6 74,9 82,9 74,9 65,8 88,9 97,5 97,7 97,9 96,5 83,7 95, ,6 95,2 74, ,5 88,4 76,2 95,3 7,3 9,4 6,4 4,6 0 6,7 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). Budsjett og handlingsplan Side 67

106 Fra og med 2011 gis den statlige finansieringen av barnehagene som rammetilskudd til kommunen og ikke som midler øremerket barnehageområdet. Inntektene for barnehageområdet er derfor vesentlig redusert og gjør at netto driftsutgifter for 2011 ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. Sammenlignet med referansekommunene viser tall fra 2012 at Ski er den kommunen som har lavest netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år. Ved utgangen av 2012 var barnehagedekningen for aldersgruppen 1-5 år i Ski 89,7 prosent. Nedgangen fra tidligere år vurderes å være på grunn av økt tilflytting i løpet av kort tid, mens det i samme periode ikke ble ferdigstilt nye barnehager som ville økt kapasiteten. Dette gjaldt spesielt Finstad-området. Dekningsgraden viser for øvrig at Ski har en relativ stor andel kommunale barnehager og at hovedtyngden av barna har heltidsplass (97,9 prosent). Barnehagen er en viktig arena for integrering og språkutvikling for minoritetsspråklige barn. Dekningsgraden for aldersgruppen 1-5 år er samlet sett 89,7 prosent, mens det er 77,1 prosent av de minoritetsspråklige barna i samme aldersgruppe som går i barnehage. Andelen har økt med 9,7 prosent fra 2010 til 2012, og Ski har en langt høyere bruk av barnehage blant minoritetsspråklige enn kommunegruppe 13. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime angir hvor mye kommunen bruker brutto på å produsere en oppholdstime. De kommunale barnehagene i Ski drives effektivt og ligger lavere enn referansekommunene. En sterk vekst i antall barnehageplasser nasjonalt har ført til mangel på og stor konkurranse om barnehagelærere, spesielt i Oslo og Akershus. Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning i Ski har økt med om lag åtte prosent fra 2010 til Kommunen ligger fortsatt et stykke under referansekommunene. Flere av de pedagogiske lederne som er på dispensasjon har annen relevant høyskoleutdanning. Utfordringer Kommuneplanens mål fastslår at Ski kommune skal ha gode barnehager med plass til alle. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO fastslår at barn og elever skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Kommunen har nådd målet om full barnehagedekning. Full barnehagedekning defineres som at alle barn med lovfestet rett til plass har fått tilbud. Rett til plass har barn som fyller ett år før 1. september, er bosatt i kommunen og har søkt innen søknadsfristen, jf. Barnehageloven 12a. Alle søkere med rett til barnehageplass har fått tilbud om plass. Ikke alle har takket ja, da de ikke har fått plass i ønsket barnehage/område. Det er en stor utfordring å ha nok barnehageplasser til nye søkere som kommer gjennom året. Spesielt er det behov for plasser til barn som fyller ett år etter 1. september, da disse per i dag ikke har rett til barnehageplass. Fra januar 2014 estimeres det at det vil være omlag 60 søkere på venteliste. Dette er nye søkere som ikke har krav til plass etter barnehageloven og som er nytilflyttet. Vestveien barnehage er høsten 2013 etablert som ny midlertidig barnehage i Ski tettsted. Denne barnehagen ga 50 nye plasser. Det er også planlagt en ny femavdelings barnehage i Budsjett og handlingsplan Side 68

107 Eikeliveien i Ski som skal ferdigstilles i Denne vil gi 109 nye plasser, 81 plasser for barn over tre år og 28 plasser for barn under tre år. På grunn av planer om betydelig utbygging av boliger i Ski tettsted, peker rådmannen i K-sak 107/12 på at det er en betydelig interesse for barnehageplass i Ski sentrum. Rådmannen mener at det derfor kan være behov for enda en ny barnehage. Forslag til investeringsbudsjett tar av den grunn høyde for utbygging av en ny barnehage på Vardåsen for ferdigstillelse i august Ski kommune har kjøpt barnehageeiendommen som tidligere var eid av Ski sykehus/a-hus. Denne barnehagen på Vardåsen kan utvikles til en moderne femavdelings barnehage. For øvrig er behovet for flere barnehageplasser størst i Kråkstad. En ny barnehage på Kråkstad vil frigjøre mange plasser i Ski tettsted. Rådmannen foreslår at en ny barnehage på Kråkstad prioriteres før Vardåsen. Rekruttering av førskolelærere prioriteres høyt. Våren 2013 ble det nedsatt en gruppe bestående av to intervjuteam som gjennomførte alle intervjuene og fordelte søkerne til aktuell barnehage. Denne ordningen videreføres også i Personalets kompetanse er den viktigste forutsetningen for at hvert enkelt barn skal sikres et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, der en god arena for omsorg, lek og læring står sentralt. Ski kommune arbeider for å styrke kompetansen til de ansatte, samt øke antall førskolelærere. I tillegg til spesifikke etter- og videreutdanningstilbud, har Ski kommune avtale med Høgskolen i Oslo om tilbud til assistenter om barnehagelærerutdanning samtidig som de er i arbeid. Høsten 2013 startet fire nye assistenter på dette studiet. Det har de siste årene også vært flere assistenter som har tatt fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Dette øker kompetansen hos ansatte i barnehagene og oppleves som gode tiltak for å sikre god kvalitet. Det å ha et nettverk og motta veiledning den første tiden som barnehagelærer, kan ha avgjørende betydning for å sikre at nyutdannede blir værende i barnehagen. Et tiltak for å beholde pedagogisk personale, er at kommunen opprettholder tilbudet om veiledning og nettverksdeling til nyutdannede barnehagelærere også i Lederutvikling er et av områdene barnehagene mener det er viktig å satse på. Stor utbygging av barnehager de siste årene har på landsbasis ført til mangel på og stor konkurranse om førskolelærere, spesielt for Oslo og Akershus. Ski kommune hadde i 2012 en førskolelærerdekning på om lag 80,5 prosent, og har dermed nådd målet i handlingsplanperioden som er 80 prosent. Budsjett og handlingsplan Side 69

108 120 Styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelæreutdanning Ski Kommunegruppe 13 Nedre kvartil Øvre kvartil Diagrammet viser utviklingen for styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning fra i Ski kommune. Etter en nedgang i 2010 og 2011 er andelen på vei opp og er nå omtrent på nivå med Til tross for en økning på 7,3 prosent fra 2011 ligger fortsatt Ski kommune lavere enn både kommunegruppe 13 (88 prosent) og øvre kvartil (95 prosent). Selv om det er en svak økning i andel styrere og pedagogiske ledere i barnehagen med godkjent førskolelærerutdanning, er det viktig å opprettholde arbeidet med å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Barnehagene vil i 2014 fortsette arbeidet med rekruttering av flere førskolelærere. Det er satt ned en gruppe som skal jobbe med å se på ulike tiltak for å rekruttere nye førskolelærere til Ski. Ski kommune ønsker å gi barnehagebarn og skoleelever de beste utviklingsmuligheter gjennom en stadig utvikling av kommunens barnehager, skoler og SFO er. For å få en varig utvikling er det nødvendig med et vedvarende engasjement og en konsentrert innsats. «Handlingsplan for barnehage, skole og SFO » er derfor utarbeidet. Handlingsplanen skal bidra til at barnehager, skoler og SFO er jobber kontinuerlig med et ekstra fokus på sentrale områder som legger til rette for best mulig læring og utvikling for det enkelte barn. Satsningsområdene i planen er læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Strukturelle forhold som full barnehagedekning og bemanningsnormer er sentrale elementer, men det vurderes å være behov for å fokusere på bedre tilbud og bedre kvalitet. Barnehager som arbeider godt med læringsmiljøet og grunnleggende ferdigheter, bidrar til at barn får realisert sitt potensiale for læring og utvikling. Bedre kvalitet i barnehagen vil blant annet gi barn bedre utviklingsmuligheter slik at de blir bedre forberedt til skolestart. Bedre tilfredshet med tilbudet som gis i barnehagen vil også ha en positiv effekt for de ansatte. Barnehagene i Ski startet i 2011 prosjektet «Lære sammen - i et utforskende miljø». Prosjektet er tenkt å ha en varighet på ti år. Per september 2013 er det 21 barnehager som er med; 14 kommunale og sju private. Prosjektet henter inspirasjon fra «Reggio Emilia» og Budsjett og handlingsplan Side 70

109 kontaktskapende kommunikasjon. Prosjektet handler om å utvikle det fysiske læringsmiljøet i barnehagen, kommunikasjon, pedagogisk dokumentasjon og barns medvirkning. Målet er at alle barnehagene i løpet av disse ti årene skal delta i prosjektet, og at dette vil bidra til utvikling og økt kvalitet i barnehagen. For at barna skal ha en trygg og god overgang fra barnehage til skole er det viktig å ha gode rutiner for skolestart. Det er gjort positive erfaringer med å etablere vennegrupper for alle barn som skal begynne på skolen, og dette videreføres også i Tilskudd til ikke-kommunale barnehager økes med en deflator på tre prosent. Satsene for tildeling av tilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager vil etter økningen være kr per barn under tre år, og kr per barn over tre år. Om nødvendig justeres satsene når detaljbudsjettet foreligger. Tilskuddet avregnes i tillegg etter budsjettårets slutt, slik at tilskuddet baseres på reelle utgifter i kommunale barnehager. For familiebarnehager benyttes nasjonale satser. Rådmannen legger til grunn av kommunen følger maksimal foreldrebetaling fastsatt i statsbudsjettet. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Barnehage i 2014 er 11,7 mill. kroner. (i kr) Driftsramme 2013, Barnehage Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ) Volumøkning Midlertidig treavdelings barnehage Ski sentrum Nye budsjettforslag Økonomiplan Eikeliveien barnehage Driftskostnader utvidelse Kråkstad barnehage Tilskudd ikke-kommunale barnehager Økt brukerbetaling barnehager Netto budsjettramme Budsjett og handlingsplan Side 71

110 6.9 Tekniske tjenester de frivillige organisasjonene. En god by- og tettstedsstruktur, gode bomiljøer, rene natur- og friluftsområder, trygge ferdselsårer og rent drikkevann er nødvendig for et velfungerende lokalsamfunn. For å oppnå den utviklingen som kommuneplanen legger opp til med god kvalitet på bygninger og uteområder, er det nødvendig med en målrettet og profesjonell kvalitet på de tekniske tjenestene i kommunen. Det er også en forutsetning at det er en god og bred kontaktflate mellom det offentlige, det private og Tjenesteområdet består av virksomhetene kommunalteknikk og plan, byggesak og geodata. KOSTRA-nøkkeltall Produktivitet Nærmiljø; Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist, i kalenderdager Nærmiljø; Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist, i kalenderdager Dekningsgrad Vann; Andel av husholdningsabonnentene som har installert vannmåler, i prosent Utdypende tjenesteindikatorer Vann; Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år, i prosent Vann; Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder, i år Vann; Andel av total vannleveranse til lekkasje, i prosent Avløp; Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder, i år Avløp; Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år, i prosent Renovasjon; Husholdningsavfall per innbygger (kommune), i kg Renovasjon; Utsortert husholdningsavfall per innbygger (kommune), i kg Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil ,518 1,189 1, ,021 0, ,36 0,54 0,72.. 0,08 0, Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). Budsjett og handlingsplan Side 72

111 Saker med 12-ukers lovbestemt saksbehandlingsfrist gjelder større og mer komplekse byggesaker. Tallene viser at kommunens saksbehandlingstid for disse har vært relativt jevn i de siste årene, men i 2011 var tiden noe kortere. Hovedgrunnen til dette var at kommunen mottok færre store byggesaker dette året. Byggesaker med tre ukers frist er mindre komplekse saker, dessuten saker som er i samsvar med lovverk og er også uten nabomerknader i det de sendes inn. Saksbehandlingstiden for disse sakene har også ligget på et jevnt nivå de siste årene, men hadde en mindre økning i 2011 på grunn av noe større saksmengde. Mengden saker er konjunkturavhengig. Sammenlignes saksbehandlingstider med nedre og øvre kvartil ligger Ski kommune i mellom, og dessuten lavere enn kommunegruppe 13. Andel av husholdninger med vannmåler har ligget stabilt på 97 prosent de siste årene. Dette er langt over landets beste kvartil som ligger på 46 prosent. Ski kommune påla alle private husholdninger å installere vannmålere som leies av kommunen, innen utgangen av Vedtaket omfattet også de husstander som kun har avløp/privat vann. Dette ble nedfelt i «Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Ski kommune», 6 Forbruksgebyr, vedtatt av kommunestyret den : «Alle abonnenter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris per m 2. Forbruket måles med installert vannmåler». Andel vann til lekkasje har økt noe de siste årene og ligger mellom landets nedre og øvre kvartil. Det er fokus på utskifting av ledningsnett i Ski kommune og beregnet gjennomsnittsalder for henholdsvis vann- og spillvannsledninger ligger på 34 og 24 år. Ledningsnettene fornyes nå fortløpende, og gjennomsnittet for de siste tre årene for fornying av vann- og spillvannsledningsnett, er henholdsvis 1,4 og 0,7 prosent. Husholdningsavfall per innbygger ligger høyt over landets øvre kvartil. Trenden for Ski er økende, men det gjelder også utsortert avfall per innbygger. Disse to indikatorene beveger seg mot hverandre, noe som må betegnes som positivt. Utfordringer Kommunalteknikk Kommunalteknikk har tjenesteområdene vei, idrett og park (VIP) og vann, avløp, renovasjon, feiing og slam (VARFS). Sistnevnte er selvfinansierende. Innen VIP inngår planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale veier, gang- /sykkelveier og fortau, idrettsanlegg, parker, bed og plener, utearealer for de kommunale eiendommene, søppelhåndtering i Ski sentrum, Langhus og Siggerud samt badeplasser og andre friarealer. Det selvfinansierende området har et bredt oppgavespekter og kompetansebehov. Det omfatter planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold av vann- og avløpsnett, høydebassenger, trykkforsterkere og pumpestasjoner, vassdragsovervåking, renovasjon og slamtømming. I tillegg omfattes området av feiing av piper og kontroll av ildsteder til Nordre Follo brannvesen IKS, samt beredskap i krisesituasjoner. Tilgangen på oppdrag er stor, spesielt innen vann- og avløpsområdet. Dagens entreprenørmarked er svært krevende. Rekruttering av alle typer faglært arbeidskraft er en stor utfordring, som følge av virksomhetens grensesnitt mot privat næringsliv. Budsjett og handlingsplan Side 73

112 Vei, idrett og park har i dag 12,5 årsverk mot 18 i Dette er en kraftig reduksjon som går betydelig ut over vedlikehold av utearealer og veg. Vegene som ikke ble oppgradert med statlige midler fra tiltakspakken 2009 preges av manglende vedlikehold. Klimaendringene i form av økt nedbør er med på å forverre utviklingen. Rådmannen foreslår at det ansettes en veiingeniør med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunalteknikk har ansvar for drift og vedlikehold av idrettsparker, idrettsanlegg utomhus og kunstgressbanene i kommunen. Anleggene har høy kapasitetsutnyttelse og brukes hyppig av kommunens innbyggere. Stadig flere nye anlegg er eller vil bli satt i drift. Anleggene skal driftes etter norsk standard for drift av idrettsanlegg. Mottak av spillemidler forutsetter at kommunen drifter etter denne standarden. Bevilgninger til drift har ikke holdt tritt med utviklingen av idrettsanleggene i Ski, med mange nye baner og anlegg. Hyppig bruk gir stor slitasje og flere driftsutfordringer, og krever derfor økte rammer. Ski kommune står overfor store utfordringer vedrørende tiltak/fornyelse av ledningsnettet. Fylkesmannen sin utslippstillatelse til Nordre Follo renseanlegg IKS gir Ski kommune en rekke frister blant annet til risikovurdering, utfordringer på grunn av klimaendringer, drift, bruk av best mulig teknologi og påslipp til avløpsnettet (industri). Tjenesten har per i dag ikke ingeniører utover til bruk på vann og avløp, noe som gjør gjennomføringen av kommunale prosjekter svært vanskelig. Som en midlertidig løsning skal gjennomføring av tiltaksplanen av den grunn delvis utføres ved hjelp av innleide ingeniører. Plan, byggesak og geodata Plan, byggesak og geodata utfører saksbehandling og leverer tjenester innenfor arealplanlegging, byggesak, private planforslag, eiendomsetablering, geodata (kart)forvaltning, klima, miljø/grønt regnskap, grunnerverv og forurensing. Foruten behandling av innkomne saker, produserer tjenesteområdet egne arealplaner. Tjenesten har ansvar for myndighetsutøvelse i medhold av plan- og bygningsloven, forurensingsloven, matrikkelloven, eierseksjonsloven, stadnamnloven og naturmangfoldloven. Disse lovene har som formål å fremme bærekraftig utvikling for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Det skal planlegges og saksbehandles slik at tiltak blir i samsvar med planer og forskrifter, og at byggetiltak utføres forsvarlig også med hensyn til vern og bruk av ressurser. Planlegging og vedtak skal være forutsigbare og være i medvirkning med alle berørte interesser og myndigheter. Viktig i dette arbeidet vil være en satsing på ytterligere samkjøring av plan, eiendomsdannelse og byggesak. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Utfordringene til området ligger hovedsakelig i planlegging av nye E18 og oppfølgingen av Follobanen og Ski stasjon. Kommunen har selv ansvar for å utarbeide områdereguleringer for Ski sentrum, Langhus sentrumsområde og Ski vest. Dette er komplekse planoppgaver som prioriteres høyt, parallelt med oppfølgingen av de store samferdselsprosjektene. Behovet for tilrettelegging av barnehager, sykehusutbygging og annen infrastruktur betinger også fokus på utarbeiding og behandling av detaljreguleringsplaner, i tillegg til løpende behandling av private detaljreguleringsplaner. Sterk befolkningsvekst medfører press og forventninger om tilrettelegging av byggetomter for økt boligproduksjon. Budsjett og handlingsplan Side 74

113 Antall byggesaker, forurensningssaker og utslippssaker ligger per september 2013 på et normalt nivå. Saksbehandlingstiden holdes innenfor lovpålagte tidsfrister. Geodata og oppmåling har stor pågang knyttet til etablering av nye eiendommer og eierseksjoner. Saksbehandlingstiden ligger nå innenfor de lovpålagte tidsfrister. Bemanningssituasjonen for Grunnerverv, i deler av 2013, har medført at fremdriften i ett større prosjekt har vært noe dårligere enn forventet. I forbindelse med innføring av nytt geodatasystem vil det i en overgangsperiode være behov for økt bruk av ressurser for å utarbeide nye rutiner og innføring av nye oppgaver. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområde Tekniske tjenester i 2014 er -6,4 mill. kroner. (i kr) Tekniske tjenester, selvkostområdet Tekniske tjenester, kun selvkostområdet Red. tilskudd IKS førte til økt ramme for kommunalteknikk Driftsramme 2013, Tekniske tjenester Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ) KT: Oppgradering av området ved Fosstjern KT: Flytting av interne tjenester fra 605 til PBG: Nye programmoduler KT: Økte inntekter/bruk av fond (selvkost) Nye budsjettforslag Økonomiplan KT: Forskjønnelse av gågata KT: Veiingeniør KT: Oppfølging idrettsplan KT: Økte inntekter/bruk av fond (selvkost) Netto budsjettramme KT = Kommunalteknikk, PBG = Plan, bygg og geodata. Netto ramme er redusert blant annet på grunn av et økt inntektskrav for selvkostområdet. Gebyrinntektene øker utover i perioden som følge av økt kapitalgrunnlag (kalkulatoriske renter og avskrivninger) Budsjett og handlingsplan Side 75

114 6.10 Eiendomsforvaltning Kommunens eiendomsmasse kan deles inn i tre grupper; tjenestebygg, strategiske eiendommer og kommunale boliger. Bygninger, eiendommer og utearealer er viktige ressurser i driften og i utviklingen av kommunen. Ski kommune forventer å få god kapasitet på tjenestebyggene de nærmeste årene når vedtatte utbygginger er gjennomført. Avhengig av veksten i folketallet kan det være behov for økt kapasitet på flere av de største tjenesteområdene i løpet av en tiårsperiode. De siste årene er det satt fokus på vedlikeholdet i kommunesektoren, hvor det er et betydelig etterslep. Tjenesteområdet består av virksomhet eiendom. Tidligere virksomhet boligkontor er fra en avdeling under virksomhet eiendom. Boligkontoret er delvis selvfinansiert. KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, i kroner Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger, i kroner Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere, antall Produktivitet Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, i kroner Utdypende tjenesteindikatorer Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil Andelen nye søknader, i prosent Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig, i prosent Andel nyinnflyttede flyktninger, i prosent Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger ligger i 2012 på kr av kommunens totale netto driftsutgifter, altså noe mer enn i både 2010 og Til 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). 4 Boligforvaltningen beveget seg fra et svakt underskudd tidligere år og endte med et overskudd i Budsjett og handlingsplan Side 76

115 sammenligning har 25 prosent av landets kommuner brukt kr eller høyere, mens 25 prosent har brukt kr eller lavere. Energikostnader per kvadratmeter endte ved utgangen av 2012 med et forbruk på 159 kwh/m 2 /år, og det koster 111 kroner per kvadratmeter. Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger viser at kommunen ligger på samme nivå som Kommunegruppe 13, mens landets nedre kvartil ligger relativt høyt i forhold til Ski. Utfordringer knyttet til eiendomsforvaltning Hovedansvaret til eiendomsforvaltning er å ta seg av forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer, kommunale boliger (eide og leide), ut- og innleiekontrakter, startlån inn og ut og andre Husbank-saker som boligtilskudd/statlig bostøtte, samt forvaltning av skadeforsikringer og renhold. Området har utfordringer knyttet til stadig økende bygningsmasse som både skal betjenes mannskapsmessig med hensyn til blant annet tilsyn, samt løpende ordinære utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV); bygningsmessig vedlikehold, energi, renhold, utgifter til vann, avløp, renovasjon og husleie med mer. Tjenesten vil fortsette å effektivisere driften gjennom nye løpende aktiviteter. Fra et par år tilbake har tjenesten tatt i bruk et internt verktøy FDV-web som håndterer all FDVdokumentasjon og som styrer rutinemessige arbeidsoppgaver for alle driftsmedarbeidere. Alle nye bygg legges automatisk inn i dette fagsystemet, dessuten de mest relevante installasjonene i eldre bygg. Sammen med sentral driftsstyring av varme, ventilasjon med mer i byggene (SD-anlegg), har FDV-weben gitt tjenesten mulighet til å effektivisere arbeidet og spare energikostnader. Fra 1. mars 2013 ble det innført servicetorg for driftsoppgaver hvor virksomhetene i Ski kommune selv leverer inn bestillinger om feilrettelser, reparasjoner, vedlikeholdsbehov med mer i sine bygg. Det opprettholdes tett oppfølging av energi, vann, avløp og renovasjon for å nå målene i kommunens klima- og energiplan. Ett av målene i klima- og energiplanen er at energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med minst ti prosent innen utgangen av år 2013 (i forhold til 2007-nivå). Dette måles ved totalt energiforbruk (kwh) per kvadratmeter per år. Energiforbruket i 2007 var 178 kwh/m 2. Ski har som ambisjon å ha et energiforbruk på maksimalt 160 kwh/m 2 /år innen Ved utgangen av 2012 var forbruket 159 kwh/m 2 /år. Ski kommune jobber fortløpende med å ivareta det ytre. Barnehager som er bygget etter passivhusstandard er nye Siggerud barnehage og Langhus barnehage, sistnevnte også bygget med brønnpark (jordvarme) som forventes å bli tatt i bruk høsten Nybygget ved Siggerud skole er bygget med lavenergistandard. Det er også her installert brønnpark som betjener skolen og barnehagen. Kommunen bygger i disse dager brønnpark ved Bøleråsen skole. Denne brønnparken er forventet satt i drift ved årsskiftet 2013/2014. Finstadtun 2 får også brønnpark, som også skal betjene eksisterende Finstadtun 1. Et passivhus er forutsatt å bruke mindre enn 80 kwh per kvadratmeter. Et lavenergihus skal bruke mindre enn 100 kwh per kvadratmeter. Budsjett og handlingsplan Side 77

116 Lov- og forskriftspålagte oppgaver prioriteres. Det kan gå på bekostning av brukertjenester som andre kommunale tjenesteleverandører stadig melder et økende behov for. Eiendomsforvaltning arbeider med å få etablert en ordning med ambulerende vaktmestere for å dekke dette behovet. For å finansiere dette sees det for tiden på et mulig samarbeid mellom alle virksomhetene og NAV. NAV stiller seg positive til dette. Renholdet i deler av bygningsmassen i Ski kommune er fra satt ut til privat aktør. Samtidig innføres det ny standard (INSTA 800) som blir gjennomført i hele kommunen. Som følge av konkurranseutsettingen av deler av renholdet vil det fra 2014 være tredjepartskontroll på alt renholdet. Tjenesten er årlig ansvarlig for prosjektering og gjennomføring av et betydelig antall investeringsprosjekter; nybygg, tilbygg og utvidelser samt større oppgraderingsprosjekter av investeringsmessig karakter. Etter å ha styrket prosjektavdelingen med tre nye prosjektledere i 2013 vil kjøp av eksterne konsulenttjenester bli redusert. Husleie og fellesutgifter Ski kommune har ni innleieavtaler for kontorlokaler og lokaler for Verkstedveien skole. I dette inngår lokaler som leies av Westgaarden AS som er heleid av Ski kommune. Leieforholdet i Westgaarden er på m 2. FDV (forvaltning, drift, vedlikehold) i egne lokaler Merutgifter i 2014 for forvaltning, drift og vedlikehold av egne lokaler som skyldes økte arealer som følge av nye bygg eller utvidelse av bygg, anslås til 2,7 mill. kroner. Dette gjelder hele/deler av følgende bygg; Siggerud barnehage, Finstadtun 2, Rådhusteateret, Westgaarden og innleie av moduler til Vestveien barnehage. Det årlige beløpet øker til 4,7 mill. kroner fra 2015 på grunn av helårsvirkning for Finstadtun 2 og oppstart av Eikeliveien barnehage. Tilsynsordning idrettshaller I samsvar med verbalvedtak fra kommunestyret er det inngått tilsynsordning for idrettshallene Kråkstad, Siggerud og Langhus inklusiv FolloTRYKK arena. Dette ble utført av idrettslagene selv tidligere. Kontrolltiltak radon og legionella Det er i flere år gjort kontroll og forebyggingstiltak med hensyn til radon og legionella. Forebyggingstiltakene går løpende videre som et ledd i den ordinære drift/fdv. Tidligere har aktuelle tiltak, ut over det driftsmessige, vært dekket med investeringsmidler. Det er i den senere tid gjennomført radonmålinger på alle kommunale bygg. Ingen av målingene viser for høye verdier når ventilasjonsanleggene er i drift. Tiltak for å fjerne radon de stedene hvor grenseverdiene tilsier tiltak kan utsettes uten helsemessig risiko. Ut over de forebyggende tiltak angående legionella er det i de senere årene faset ut kilder til vekst av legionella. Det er registrert forhold der tiltak bør gjennomføres, men slike tiltak er ikke lovpålagte og kan derfor utsettes. Miljøsertifisering I klima- og energiplanen er det satt som mål at minst to tredjedeler eller 67 prosent av kommunens virksomheter skal være miljøsertifiserte innen utgangen av I 2012 ble Budsjett og handlingsplan Side 78

117 NAV Ski, Vestråt barnehage og Dagsentre i Ski kommune miljøfyrtårnsertifiserte. I 2013 er ingen nye virksomheter sertifiserte, men Ski Rådhus er i ferd med å resertifiseres for tre nye år. Det er seks Grønt flagg-sertifiserte skoler og barnehager i Ski. Andelen virksomheter som er miljøsertifiserte er 29 prosent. De barnehagene som er sertifiserte kan ikke inkluderes i andelen da disse nå er samlet i en virksomhet. Det er i dag 34 virksomheter i Ski kommune mot 35 i fjor. I tillegg er antall virksomheter på rådhuset færre, slik at tallene ikke er sammenlignbare med fjorårets andel sertifiseringer på 28,5 prosent. Utfordringer knyttet til boligpolitiske virkemidler Boligkontoret - startlån Det er stor etterspørsel etter startlån i Ski kommune, og kommunen har om lag 70 mill. kroner årlig i låneopptak fra Husbanken til videre utlån. Behov for kjøp og utbedring av boliger utgjør om lag 200 søknader per år. Boligmarkedet i Ski kommune er tøft. Det er få aktuelle boliger og prisene er høye. Nye boligprosjekter er som oftest for dyre for startlånskundene. Erfaring viser at mange er med i budrundene for de samme boligene, men startlånskundene får ikke tilslag da boligene ofte selges kroner eller mer over takst. Boligkontoret følger derfor eiendomsmarkedet tett for å finne egnede boliger. Boligforvaltningen - kommunale utleieboliger Boligforvaltningen er den delen av boligkontoret som er selvfinansierende, og utgiftene der dekkes av husleieinntekter og boligtilskudd. Boligforvaltningen er ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale utleieboliger, omsorgsboliger, preste-/prosteboliger, boliger med og uten tilsyn, til sammen om lag 400 boliger. Det arbeides kontinuerlig med vedlikehold av boligmassen, og ved oppussing etterstrebes det blant annet å gjennomføre tiltak som reduserer energibruken i boligene. I den forbindelse arbeides det aktivt for å hente inn lån og tilskudd. Dette er viktig for at boligforvaltningen skal kunne være selvfinansierende og at husleiene skal ligge på et forsvarlig nivå. Utkastelser og restanser er redusert etter opprettelse av nytt boligteam i virksomheten. I henhold til Ski kommunes plan for bosetting av flyktninger, og utfordringer knyttet til andre vanskeligstilte på boligmarkedet, er det fremdeles behov for at kommunen kjøper boliger til utleie. Utfordringen er at bevilgningen til prosjekt «Kjøp av boliger» de siste årene har ligget i størrelsesorden 10 mill. kroner. Dette anses som en minimumsbevilgning som kun dekker forpliktelsene knyttet til mottak av flyktninger. Antall kommunale boliger har økt noe fra 2011 til 2012, men KOSTRA-tall viser likevel at Ski kommune har få kommunale boliger per tusen innbyggere i forhold til sammenlignbare kommuner. Ski har kun halvparten så mange boliger som landets øvre kvartil. KOSTRA-tall per 2012 viser dessuten at 96 husstander står på venteliste, mot 82 i Ventelisten fordeler seg på spesielt behov for tilrettelagt bolig, rusmiddelmisbrukere, personer med psykiske lidelser og flyktninger. Budsjett og handlingsplan Side 79

118 Finansiering sikres gjennom lån og tilskudd fra Husbanken. For å få kjøpt boliger er kommunen avhengig av egnede boliger i markedet og økonomisk handlingsrom. Det har de siste årene blitt kjøpt mange kommunale utleieboliger og behovet synes økende, spesielt i forhold til bosetting av flyktninger. Målet er å redusere ventelistene på kommunal bolig, og dermed sikre alle Ski kommunes innbyggere et trygt og godt botilbud. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Eiendomsforvaltning i 2014 er 5,2 mill. kroner. (i kr) Driftsramme 2013, Eiendomsforvaltning Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ) E: Netto endring FDV utgifter kommunale bygg E: Husleie og fellesutgifter innleide lokaler E: Interne overføringer B: Netto endr. leieinnt. til dekning av renter og avdrag Nye budsjettforslag Økonomiplan E: Netto endring FDV utgifter kommunale bygg E: Husleie og fellesutgifter merarealer E: Tilsynsordning idrettshallene Kråkstad, Siggerud, Langhus inkl. FolloTRYKK Netto budsjettramme E = Eiendom, B = Boligkontoret frem til Gjelder Solborgvn. 2, Finstadtun 2, Eikeliveien bhg, Siggerud bhg. og Vestveien midlertidige bhg. Budsjett og handlingsplan Side 80

119 6.11 Kultur og fritid innbyggerne. Kulturlivet er viktig for å gjøre kommunen til et attraktivt sted både for innbyggere og tilreisende. Gode kulturelle møteplasser som bibliotek, kulturhus, kulturskole og idrettsarenaer skaper trivsel og lokal identitet. Kunstopplevelser og deltagelse i kulturaktiviteter har også stor egenverdi og er av betydning for utviklingen av enkeltindividets personlighet og livskvalitet. En av kommunens mange oppgaver er å arbeide for at rammebetingelsene for disse aktivitetene er best mulig for Tjenesteområdet består av Ski bibliotek med lokalhistorisk arkiv, Kontra kulturskole, rådhusteatret, kommuneskogen, viltnemnda, frivilligsentralen, fire fritidsklubber, idretten, Waldemarhøy bygde- og kultursenter, kunstnerisk utsmykking samt annen kunst og kulturformidling, kulturminner/kulturarv, utleie av kommunale bygg inklusive idrettshaller, bad og kulturbygg, spillemidler til kultur og idrettsbygg samt nærmiljøanlegg, dessuten tilskudd til allment kulturarbeid, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter til kultursektoren av kommunens totale netto driftsutgifter, i prosent Herav: Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge, i prosent Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil ,2 3,2 3,4 3,9 2,6 4,2 11,5 12,2 10,7 9,7 3,9 10,9 Netto driftsutgifter til folkebibliotek, i prosent 24,7 25,6 22,6 14, ,8 Netto driftsutgifter til idrett, i prosent 0,5 3,4 3,1 11,6 3 14,4 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, i prosent Netto driftsutgifter til musikk- og kulturskoler, i prosent Dekningsgrad 31,1 32,4 38,8 21,2 1,5 22,2 11,4 9,3 11,4 11,9 12,8 24,4 Besøk i folkebibliotek per innbygger, i antall 6,1 6,1 5,7 4,4 2,2 5,3 Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn 6-15 år, i prosent 9,2 9,9 9,8 11,8 12,3 32,2 Netto driftsutgifter til kultursektoren ligger i 2012 på 3,4 prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, altså noe mer enn i 2011 men også lavere enn i Til sammenligning har 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). Budsjett og handlingsplan Side 81

120 25 prosent av landets kommuner en verdi på 4,2 prosent eller høyere, mens 25 prosent har 2,6 prosent eller lavere. I snitt har hver innbygger besøkt biblioteket i underkant av seks ganger i løpet av året Andel elever i musikk- og kulturskole er økende, men ligger lavt sammenlignet med landets beste, og omtrent i tråd med sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 13. Samlet lengde av turveier/-stier og løyper er stabilt på 370 km, noe som er over kommunegruppe 13 på 265 km og langt over landets øvre kvartil som ligger på 100 km. Utfordringer Kommuneplanens mål fastslår at Ski kommune skal være en levende by og ha gode tettsteder med bredt og tilgjengelig tilbud for egenaktivitet og kultur- og idrettsopplevelser. Det er meget stor aktivitet i Ski, og v Kultur og fritid behandler mellom utleieforhold i bygningsmassen per år. Området kultur og fritid omfavner mange og veldig forskjellige tjenestetilbud: Ski bibliotek Biblioteket har nå tatt i bruk selvbetjente utlånsautomater. Dette har ført til at publikum i stor grad selv kan registrere sine utlån, og 63 prosent av utlånet foregår nå via utlånsautomater. Biblioteket ønsker å videreutvikle automatiseringen ved å innføre radiobrikker for identifisering og tyverisikring (RFID brikker) og innleveringsautomater. Da vil biblioteket få et tilnærmet selvbetjent utlåns- og innleveringssystem. Endringen vil medføre at biblioteket i perioder, på visse tidspunkt i løpet av dagen, kan utvide åpningstiden uten å øke bemanningen. På sikt kan automatisering gi mulighet for en utvidelse av åpningstiden med to timer per dag, mandag til fredag. Dette gir en økt åpningstid på til sammen 520 timer per år. Kontra kulturskole Kulturskolen er mer aktiv enn noen gang, og har per høsten 2013 om lag. 800 elever, inkludert kulturskoletime-tilbudet til nesten 200 elever. Det er fortsatt svært lange ventelister, spesielt på piano og gitar, totalt 329 elever. Fokus kommende år er på grunnskole og frivillig musikkliv. På den måten kan kommunen nå enda flere barn og virkeliggjøre kulturskolen som et ressurssenter. Allerede i 2012 vedtok Ski kommune å videreutvikle kulturskolen til et ressurssenter for skolene og barnehagene i Ski. Det ble startet med skolene og kommunen har nå prosjekter i gang på de aller fleste skolene. Kulturskoletimen, som ble vedtatt i statsbudsjettet i fjor, støtter opp under dette, men byr på flere utfordringer. Det skal tilbys én time i uken på trinn fra høsten Modellen som er valgt gir mange barn en flott inngang til et rikere lærings- og oppvekstmiljø. Det betyr at nærmere 800 elever får et kor eller instrumentalopplæringstilbud dette året. En av de største utfordringene i 2014 er imidlertid å kunne gi dem som har fått et år med instrumentalopplæring en videre utvikling. Kulturskolen har flinke lærere med liten rotasjon på elevmassen, noe som gjør at elever allerede i dag må vente i mange år på opptak til enkelte instrumentgrupper. Fordi ordningen er ny av året er ikke alle konsekvenser som følge av ordningen kartlagt. Dette vil fortløpende bli evaluert. Budsjett og handlingsplan Side 82

121 Ski Rådhusteater Rådhusteatret har siden 2003 vært drevet som kulturhus og har et rikholdig program med store og små arrangementer. Det var i 2012 om lag besøkende fordelt på 178 arrangementsdager. I 2013 har aktiviteten økt ytterligere. Utfordringene har lenge vært at bygget er gammelt og dårlig vedlikeholdt, noe som har ført til at brannvesenet har gitt restriksjoner på bruk av scenen/området bak scenen, blant annet på grunn av utilfredsstillende brannsikkerhet og rømningsveier. Det er dessuten fuktskader som følge av dårlig drenering og vannlekkasjer. Det er behov for utbedringer på HMSområdet/universell utforming, samt at lagerkapasitet mangler. For å løse dette, er det vedtatt å bygge ut lokalene vil derfor være preget av bygging av det vedtatte tilbygget til Rådhusteatret. Pålegg i forhold til HMS, fukt og brannsikkerhet vil da bli ivaretatt. Kommuneskogen, vilt-, fiske-, friluftslivs- og motorferdselsforvaltning Friluftsliv og verneinteresser skal være det bærende grunnlaget i forvaltningen av kommuneskogene. Et strengt lovverk gir føringer for forvaltningen, blant annet årlig hogstkvantum. Kommuneskogenes hovedinntektskilde er salg av tømmer, men nå er skogbruksnæringen i Norge inne i sin verste krise noen sinne. Som følge av nedleggelser av papirfabrikker blir avsetning på tømmer stadig vanskeligere og tømmerprisene synker. Som eksempel kan det nevnes at Tofte papirfabrikk, som nå er nedlagt, kjøpte så mye som en fjerdedel av Norges tømmer. Det hugges i dag kubikkmeter skog mot kubikkmeter for noen år tilbake. Prognosene for 2014 og de nærmeste årene ser ikke bedre ut med tanke på dette. Fra å være 80 ansatte på midten av 1900-tallet er det nå kun to ansatte igjen. Nå brukes bare innleide entreprenører, det betyr at kostnadene er redusert i tråd med inntektene. Den samfunnsøkonomiske verdien av kommuneskogene vurderes imidlertid som svært høy, og vedlikehold av skogarealene fortsetter foreløpig som før. Opprettholdelse og intensiv forvaltning av gode og populære friluftslivsområder er et svært viktig bidrag i et folkehelseperspektiv. Tilretteleggingen er god. På sikt, muligens i løpet av en fireårs periode, spores optimisme. Det finnes alternative inntektsmuligheter for Ski kommune på kommuneskogområdet. Ski er andelseier i Viken skog som jobber med å videreutvikle andre måter å utnytte tømmer på, blant annet til biodrivstoff til fly. Follo fjernvarmeanlegg skal på sikt gå over fra å bruke pellets og gass til å bruke flis fra tømmer. Biobrenselanlegget på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås fyres på flis fra lokaldistriktet. Fjernvarmeanlegget på Gardermoen fyres også 100 prosent på flis, både varme og varmtvann. Bruk av biobrensel har nullutslipp av CO2. Frivilligsentralen Frivilligsentralen er godt etablert på Waldemarhøy bygde- og kultursenter, med høy aktivitet på dagtid fra mandag til torsdag. Det er særlig gruppen foreldre i barselpermisjon, flyktninger, innvandrere og seniorer som er faste brukere av tiltakene. Fritidsklubbene i Ski; Kjeller n, Lavesi, Kråkstad og Siggerud Det drives to fritidssentre og to klubber i Ski, som leverer et bredt og mangfoldig aktivitetstilbud. For å nå de gruppene kommunen ønsker med dette tilbudet, er det viktig at kvaliteten på tjenesten opprettholdes. Budsjett og handlingsplan Side 83

122 Fritidsklubbene har identiske utfordringer med små budsjetter som gir liten fleksibilitet i driften. Det vil derfor i året som kommer bli vurdert om en annen og mer helhetlig organisering av klubbene kan gi en mer kostnadseffektiv drift. Idretten Organisert idrett gir god folkehelsegevinst, og i Ski kommune er det om lag aktive medlemmer i idrettslagene. Kommunen er rikt utstyrt med idrettsanlegg i alle deler av regionen. Det finnes åtte haller for innendørsidrett med til sammen ni spilleflater, dessuten en ishall og en tennishall. I tillegg er det et friidrettsanlegg, 14 fotballbaner, fem ballbinger, to skytebaner, fem tennisbaner og fire svømmehaller. Anleggene har høy kapasitetsutnyttelse og det etterspørres stadig nye anlegg. Mange idrettsanlegg og hyppig bruk gir stor slitasje og mange driftsutfordringer. Kommunen tilbyr mange gode orienteringskart, og i 2014 ønsker kultur og fritid å få utgitt et nytt turkart for alle som liker uorganiserte aktiviteter. Vennskapskommuner Ski kommune utveksler kultur med følgende vennskapskommuner; Gladsaxe, Solna, Pirkala og Viimsi. Aktuelle tiltak er barnejazzfestivalen i Ski/Kråkstad, nordisk jazzutveksling i Gladsaxe, Kjeller n rock, nordisk kunstutveksling, samt tilskudd til reiser for lag og foreninger. Kultur, idrett og friluftsliv skaper trivsel, lokal identitet og virker forebyggende på flere felt som helse, psykiatri og rus. Idrett, kunst og kultur har også en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av enkeltindividets personlighet og livskvalitet. Kultur og fritid sin oppgave er å arbeide for at rammebetingelsene for disse aktivitetene er best mulig for alle Ski sine innbyggere. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Kultur og fritid i 2014 er 0,5 mill. kroner. (i kr) Driftsramme 2013, Kultur og fritid Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ) Opphør avsetning til Orgelfond Økte leieinntekter v/kontra Kulturskole Markering av grunnlovsjubilèet og kvinners stemmerett Nye budsjettforslag Økonomiplan Manglende leieinntekter Krokhol golf etter konkurs Kulturskoletime i SFO, helårsvirkning Netto budsjettramme Budsjett og handlingsplan Side 84

123 7 Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål Kapittelet omhandler Ski kommunes tilskudd til interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27 og kommunens driftstilskudd til kirkeformål; Ski kirkelige fellesråd og lovbestemte tilskudd til livssyns- og trossamfunn. 7.1 Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer Tilskuddene gjelder interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27. Tilskudd til interkommunale selskap foreslås økt med 4,8 mill. kroner fra 2013 til Rammen er etter dette på 84,5 mill. kroner. Trekkes tilskuddsbeløp som inngår i de selvfinansierende virksomhetene fra, er kommunens økning i utgifter til formålet på 3,5 mill. kroner. På neste side spesifiseres kommunens foreslåtte budsjetterte tilskudd til de enkelte interkommunale samarbeid sammenlignet med Behovene for tilskudd fra deltakerkommunene behandles og vedtas i respektive styre Budsjett og handlingsplan Side 85

124 (i kr) Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring Økning Tilskudd til Follo Kvalifiseringssenter IKS ,8 % Tilskudd til Follo distriktsrevisjon ,5 % 46 Tilskudd til Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat ,5 % 10 Tilskudd til Kemneren i Follo ,0 % 291 Tilskudd til Follo Legevakt IKS ,0 % 256 Tilskudd til Follo Krisesenter IKS ,6 % 84 Tilskudd til Follo Incestsenter IKS ,1 % 23 Tilskudd til Follo Barnevernsvakt IKS ,2 % 242 Tilskudd til Landbrukskontoret i Follo ,3 % 53 Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS ,2 % 800 Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS, feiing **) ,4 % 92 Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS, sivilforsvar ,1 % 37 Tilskudd til Nordre Follo renseanlegg IKS **) ,7 % 844 Tilskudd til Follo Ren IKS **) ,4 % 288 Tilskudd til Empo ,0 % 70 Tilskudd til Legevakt Ahus ,1 % 400 Sum tilskudd ,0 % **)Sum tilskudd som inngår i kommunens selvkostområder ,6 % Sum tilskudd som inngår i kommunens selvkostområder ,8 % Herav tilskudd Nordre Follo brannvesen IKS og sivilforsvar som inngår i virksomhet Kommunalteknikk I statsbudsjettet har Ski kommune som vertskommune fått kr til deltidsutdanning for brannpersonell. Utgifter knyttet til Follo Ren IKS, Nordre Follo brannvesen IKS-feiing og Nordre Follo renseanlegg IKS inngår i kommunens selvkostområder. I tillegg til de ovennevnte virksomhetene deltar Ski kommune i vertskommunesamarbeid. Her har vertskommunen ansvaret for virksomheten og den avgjørende myndigheten i saker som angår driften. Et eksempel på dette er det administrative vertskommunesamarbeidet om Follo barne- og ungdomsskole etter kommunelovens 28b. Inneværende år har Ski kommune 14 elevplasser ved Follo barne- og ungdomsskole. Større økninger i tilskudd, utover konsekvenser av lønns- og prisjusteringer, kommenteres her: Follo kvalifiseringssenter Økningen gjelder helårsvirkning av opprettelse av 0,94 prosent lærerstillinger høsten 2013 og økte leieutgifter ved utvidelse av lokaler. Økningen er nødvendig for å kunne ivareta krav i Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere; særlig krav om 1 Follo krisesenter og Follo incestsenter ble slått sammen i Follo krisesenter og Follo incestsenter ble slått sammen i 2013 Budsjett og handlingsplan Side 86

125 opplæring innen tre måneder etter vedtak og tilbud om opplæring på høyere nivå. Nybegynnergruppene er økt fra tre til fire. Follo legevakt Ved en dom i Arbeidsretten fra er det varslet nye regler for innmelding av småstillinger i pensjonsordningen. Det vil ikke lenger være en nedre grense for antall timer for stillinger før medlemskap i pensjonsordning. Legevaktgodtgjøringen blir pensjonspliktig og utgiften er beregnet til å bli kr Utgiften fordeles på deltakerkommunene. Nordre Follo brannvesen Det er vedtatt ny brannstasjonsplassering i Ytre Enebakk og et depot i Flateby. I forbindelse med ny plassering er det foreslått opprettet 3,64 prosent nye årsverk i Flytting av brannstasjonen til Ytre Enebakk vil være ferdig ved årsskiftet Depotstasjon foreslås etablert Det blir økt husleie ved leie av nye lokaler. Kemneren i Follo Kemneren foreslår økte lønnsutgifter ved tilpasning av lønn til markedsnivå for å rekruttere nye medarbeidere med adekvat kompetanse. Det er heller ikke tidligere tatt høyde for full stillingsprosent i alle hjemler. Follo barnevernvakt Ekstra kostnader ved utvidelse av Follo barnevernvakt fordeles over to år, første år var 2013 siste år Kirkeformål Området omfatter kommunens driftstilskudd til Ski kirkelig fellesråd og lovbestemte bidrag til øvrige livssyns- og trossamfunn. Rådmannen foreslår at netto ramme for Ski kirkelig fellesråd for 2014 økes med 0,38 mill. kroner. Økningen består av opprettelse av en 50 prosent stilling til diakon på Langhus; 0,3 mill. kroner og lønnsvekst kr Langhus menighet har hittil selv finansiert en 50 prosent diakonstilling, men anser det ikke lenger som økonomisk forsvarlig med egenfinansiering av stillingen. Det kan ikke forventes ytterligere tilskudd fra Borg Bispedømmeråd til diakonale stillinger. Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for området Interkommunale og kirkeformål i 2014 er til sammen 4,5 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan Side 87

126 (i kr) Driftsramme 2013 Interkommunale Forvaltningsrevisjonsrapport Nye budsjettforslag Økonomiplan Deltidsutdanning brannpersonell Innplassering av tilskudd til landbruksformål Økt tilskudd Netto budsjettramme Driftsramme 2013 Kirkeformål Nye budsjettforslag Økonomiplan Diakon Langhus 50 % stilling Lønnskompensasjon Netto budsjettramme Budsjett og handlingsplan Side 88

127 8 Organisasjon Ski kommune skal ha robuste fagmiljø og levere tjenester av god kvalitet med effektiv ressursbruk. Vektlegging av kjerneoppgavene er nødvendig for å kunne sikre framtidig økonomisk handlingsrom og tjenestetilbud. Kommuneorganisasjonen skal ha oversikt over, utfordre og stimulere til god ressursbruk og gode resultatet. Den skal kontinuerlig søke etter forbedringspotensial ved oppgaveløsning, blant annet ved bruk av ny teknologi. Organisasjonen skal rekruttere og beholde medarbeidere som er kompetente og myndiggjorte. Kommunen har som mål å være en attraktiv arbeidsplass som klarer å rekruttere, beholde og utvikle motiverte og kompetente medarbeidere. Organisasjonen skal utfordre og stille krav til medarbeidere, men også gi tillit og aktiv støtte. 8.1 Attraktiv arbeidsplass Det vil også i 2014 være fokus på Ski kommune som attraktiv arbeidsplass. Kommunen benytter flere innfallsvinkler for å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for de ansatte. Som eksempler kan nevnes konkurransedyktig lønn sett opp mot sammenlignbare kommuner, muligheter for kompetanseutvikling finansiert via stipend/lønnstilskudd, fleksibel arbeidstid, bedriftshelsetjeneste, permisjonsordninger, gode pensjonsbetingelser via kommunens forsikringsleverandør og seniortiltak. Kommunen forsøker også å markedsføre seg positivt gjennom arbeidet med å rekruttere og ta inn lærlinger/lærekandidater. Budsjett og handlingsplan Side 89

128 Ski kommune har som mål å gjennomføre årlige medarbeiderundersøkelser. Formålet med undersøkelsen er å gi et balansert bilde av faktorer som påvirker medarbeidernes arbeidssituasjon og trivsel, og gi grunnlag for en videre prosess omkring konkrete forbedringstiltak. I 2013 ble det gjennomført medarbeiderundersøkelse utviklet av Kommunenes sentralforbund, og 84 prosent av alle ansatte deltok. Det er en markant økning sammenliknet med de siste årene og gir dermed et bedre grunnlag for å vurdere hva som fungerer godt og hva som bør bli bedre. Snittet på undersøkelsen er 4,6 (på en skala fra 1-6, der 6 er best). Oppfølgingsarbeidet i etterkant av medarbeiderundersøkelsen blir ivaretatt med en arbeidsmiljødag samt lokale prosesser i den enkelte virksomhet. 8.2 Sykefravær Oppfølging av sykefravær vil være et viktig satsningsområde også i Det gjennomsnittlige sykefraværet i Ski kommune fra tredje kvartal 2012 til tredje kvartal 2013 var på 8,94 prosent. Sett opp mot fjorårets tall på 9,19 prosent er dette en svak nedgang, og harmonerer med utviklingen på nasjonal basis. Kommunens ambisjonsnivå for sykefravær siste 12 måneder fra overordnet målkart i budsjett og handlingsplan var mindre eller lik 9 prosent. Ambisjonsnivået for sykefravær i budsjett og handlingsplan for er 7 prosent. Det er sesongmessige svingninger i sykefraværet og derfor blir et gjennomsnitt på årsbasis ofte høyere enn kvartalsvis måling for eksempel i sommerhalvåret. KS har publisert tall på landsbasis fra andre kvartal 2012 til første kvartal 2013, hvor det totale sykefraværet i kommunene var på 9,8 prosent. Legger vi disse beregningene til grunn for Ski kommune er tilsvarende tall 7,9 prosent. Årsakene til sykefravær er sammensatt og det er derfor komplisert å finne de direkte årsakene. Kommunen jobber systematisk og målrettet for å redusere sykefraværet ved hjelp av blant annet følgende tiltak: Dialogmøter avholdes etter sju ukers fravær og gjennomføres med lege og bedriftshelsetjeneste til stede Kurs og opplæring av ledere i Ski kommune innenfor HMS-feltet Arbeidsmiljødag for ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten Egen kontaktperson i HR for den enkelte virksomhet Bedriftshelsetjeneste med et helsefremmende fokus Virksomhetsvise prosjekter med vekt på å redusere sykefraværet Arbeidet med å redusere sykefraværet og styrke tiltak som bidrar til dette vil fortsette i Budsjett og handlingsplan Side 90

129 8.3 Brukertilfredshet I tillegg til elevundersøkelsen som gjennomføres sentralt, er det hittil i 2013 satt i gang brukerundersøkelse ved Langhus bo- og servicesenter, ved Solborg bo- og aktiviseringssenter og i hjemmetjenesten. Brukerundersøkelser er besluttet skal gjennomføres med jevne mellom, minimum hvert annet år. Undersøkelsen er forutsatt å være et verktøy/hjelpemiddel for å klarlegge hvilken innflytelse brukerne reelt sett har og gi tilbakemeldinger på hvordan bruker/pasient opplever kvaliteten på kommunens tjenester. Frem til 2012 er det laget plan for hvilke brukerundersøkelser som skal gjennomføres det aktuelle år. For alle undersøkelsene de siste årene, med unntak av elevundersøkelsen, har svarprosenten stort sett vært lav; helt ned i 20 prosent. Dette tilsier at validiteten ikke er til å stole på. På bakgrunn av den lave oppslutningen og liten kapasitet, ble det ikke laget plan for brukerundersøkelser i Kommunens kvalitetsutvalg besluttet å foreta en gjennomgang av området og vurdere eventuelle alternative muligheter for å innhente brukernes opplevelse/vurdering av tjenestene. I K-sak 63/13 «Brukerundersøkelser i Ski kommune» ble det redegjort for status i dag og foreslått hvordan gjennomføring av brukerundersøkelser skal foregå i neste budsjett- og handlingsplanperiode. Det synes rimelig å kunne gjennomføre seks til sju undersøkelser per år inklusive de sentrale undersøkelsene for elever, foreldre og SFO. Ut fra erfaring med gjennomføring av brukerundersøkelser i kommunen og den svarprosent som tidligere er oppnådd, foreslår rådmannen at tjenesten (fire til fem undersøkelser) kjøpes av eksternt firma, tilsvarende 0,3 mill. kroner. Innbyggerundersøkelsen foretas hvert fjerde år. Hvilke tjenester som dette blir i 2014 vil rådmannen komme tilbake til. 8.4 Brukermedvirkning i dialogprosess Kommunen har som mål å utvikle tjenestene i samspill med brukerne, forvisse seg om at brukernes og innbyggernes behov står i fokus, og at tjenestene har slik kvalitet og standard som politiske vedtak forutsetter. Brukermedvirkning i brukerråd og dialogprosess skal bidra til utvikling av god og riktig tjenestekvalitet i samarbeid med brukerne av kommunens tjenester. Brukerrådet har rådgivende funksjon i forhold til å bedre kvalitet i tjenesten. Målet for brukerråd er å styrke engasjement og medbestemmelse, bedre kvalitet og kreativitet, tilrettelegge for dialog mellom politikere og brukere og at politikerne får kunnskap om virksomheten. Det avholdes møte om høsten etter at rådmannens forslag til handlingsplan og budsjett er offentlig, og et møte avholdes om våren i forkant av dialogmøte på virksomheten/enheten. Møtene tar for seg virksomhetens prioriteringer av saker som skal løses på virksomheten og virksomhetens prioriteringer mot rammesak. Budsjett og handlingsplan Side 91

130 Virksomhetene innen de fleste tjenesteområdene har velfungerende brukerråd som gir nyttige innspill til driften. Noen få virksomheter har ikke brukerråd. Dette kan skyldes forhold som for eksempel at virksomheten ikke har organiserte brukere, at virksomheten yter generelle tjenester overfor innbyggere, eller fordi virksomheten først og fremst yter tjenester overfor andre virksomheter/politikere. Det kan også skyldes at brukerne mottar tjenester som det er knyttet stor fortrolighet rundt, for eksempel barnevernet. I disse tilfellene har rådmannen bestemt at man likevel innkaller politikerne til et dialogmøte der informasjon om virksomheten generelt, måloppnåelse, kvalitet, økonomi og utfordringer/utviklingsoppgaver står på programmet, slik at politikerne blir kjent også med disse virksomhetene. Innspillene fra dialogmøtene følger rammesaken, og det er derfor uheldig om ikke alle virksomhetene er representert. 8.5 Lønnsoppgjør, seniortiltak og pensjon Samlet rammeendring for lønnsoppgjør, seniortiltak og pensjon blir 45,1 mill. kroner. Inkludert i beløpet er statsbudsjettets forslag til kompensasjon for anslått lønnsvekst på 3,5 prosent som er lagt til grunn for rådmannens budsjettforslag. Budsjetterte midler til lønnsoppgjør fordeles til virksomhetene når konsekvenser av tariffavtaler og lokale forhandlinger er sluttført og beregnet. Inkludert i beløpet er en reduksjon i premieavvik 1. Premieavviket blir bokført i forbindelse med regnskapsavslutningen slik at regnskapet blir belastet med den beregnede pensjonskostnaden. Amortiseringsordningen 2 gjør at kommunen får økte pensjonskostnader i de kommende årene. Anslåtte satser og beløp knyttet til pensjon beregnes av kommunens pensjonsleverandører og vil normalt revideres halvårlig. Rådmannen vurderer da behovet for å endre de budsjettmessige forutsetningene. Satsene for pensjonsavsetninger endres fra 2013 til 2014 foreløpig som vist i tabellen nedenfor. Satser for pensjonsavsetning DNB - fellesordningen (tidligere Vital) 18,50 % 19,09 % Kommunal Landspensjonskasse, sykepleierordningen 21,50 % 21,90 % Statens pensjonskasse, undervisningspersonale 11,24 % 12,24 % Kommunestyret vil i 2014 bli forelagt en sak om bytte av pensjonsleverandør for fellesordningen, ettersom DNB sier opp avtalen med alle kommunale kunder. 1 Premieavviket beregnes som differansen mellom pensjonskostnader og pensjonsutgifter. Premieavviket føres i sin helhet i det året det oppstår, og amortiseres deretter årlig over den kommende tiårsperioden. 2 Stortinget endret f.o.m kommunenes regnskapsprinsipp knyttet til pensjon slik at det nå er beregnede pensjonskostnader som er tellende for resultatet i regnskapet. Hensikten med denne ordningen er å motvirke betydelige variasjoner i sektorens pensjonsutgifter fra år til år, og skape en jevnere belastning i kommuneregnskapene. Budsjett og handlingsplan Side 92

131 Seniortiltak Kommunens retningslinjer for seniorpolitiske tiltak ble revidert i 2012 og gjort gjeldende fra Tiltakene gjelder alle ansatte i aldersgruppen 62 år og over. Seniortiltakene gjelder feriedager; en uke/ fem dager eller kr i ekstra lønn per kalenderår og individuelt tilrettelagte tiltak tilsvarende kr Tilskuddet er ment å brukes til tiltak som letter den enkelte arbeidstakers jobbhverdag, for eksempel redusert arbeidstid, kompetansehevende tiltak eller tilrettelegging for økt mobilitet i organisasjonen. 8.6 Sentral stab og støtte Tjenesteområdet består av de sentrale stabs- og støtteenhetene som utgjøres av rådmannens kontor/stab og virksomhetene Økonomi, HR, Fellestjenester og IKT. De sentrale stab- og støtteenhetene yter service og støtte til de tjenesteytende virksomhetene og har hovedoppgaver innenfor: Planarbeid, overordnet oppfølging av kommuneplan, juridisk veiledning, informasjon Budsjett og handlingsplan, økonomirapportering, regnskapsføring, lønnskjøring, fakturering, inkasso og parkeringstjenester HR-strategi, personaladministrasjon og -forvaltning, rekruttering, kompetanse, tariff og forhandling, organisasjonsutvikling og endring, HMS, måling/statistikk og analyse Politisk sekretariat, servicetorg, post, trykkeri, arkiv, innkjøp, kvalitetskontroll, salgsog skjenkekontroll Forvaltning og drift av kommunens felles administrative systemer og større fagsystemer, innkjøp av IKT-utstyr, teknisk brukerstøtte, telefoni KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kroner per innbygger, i kroner Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, per innbygger, i kroner Lønnsutgifter, administrasjon og styring, per innbygger, i kroner Lønn, administrasjon av totale lønnsutgifter, i prosent - Lønn, administrasjon av totale lønnsutgifter, i prosent ,5 5,6 6,3 6,4 6,7 10,1 4,6 4,6 5,2 5,9 5,8 8,5 Ski kommunes netto driftsutgifter og brutto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter i kroner per innbygger ligger i 2012 i likhet med tidligere år fortsatt lavere enn 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). Budsjett og handlingsplan Side 93

132 sammenligningskategoriene. Det har vært en økning per år i Ski kommune. Dette skyldes blant annet prisstigning og konsekvenser av lønnsoppgjørene det enkelte år. Lønnsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter har økt noe fra 2011 til 2012, men er som i tidligere år lavere enn kommunegruppe 13 og den øvre kvartil for landet. Utfordringer De fleste stabs- og støtteenhetene vil bli engasjert i omlevering/bruk av nye systemer på økonomi-, HR- og innkjøpssiden i Kommunens nåværende økonomi- og HR-system fases ut i 2013/2014. Det har vært problemer med å få tatt i bruk all funksjonalitet i nåværende system ERV. Samtidig har leverandøren besluttet at systemet ikke vil videreutvikles. Kommunen har kommet til enighet med leverandøren om omlevering til Agresso. Overgangen betyr overgang til en velprøvd løsning, som benyttes av om lag halvparten av landets kommuner. Med omleveringen vil kommunen få tilgang til støtteverktøy for innkjøpsprosessen. Systemskifter av en slik størrelse er krevende, men helt nødvendig for at kommunens tjenester skal få bedre støtte i gjennomføringen av de administrative oppgavene. Arbeidet med overgang til Agresso tar til høsten 2013, og skal være sluttført innen Kommunestyret vedtok i sak 50/13 «IKT-strategi for Ski kommune » å styrke IKTtjenestene. I tråd med strategiplanen ser rådmannen behov for å styrke IKT-delen av stabsog støtteenhetene i kommende budsjettår. Årlige handlingsplaner skal beskrive hvordan målene i strategidokumentet skal oppnås og økonomiske konsekvenser innarbeides i budsjett og handlingsplan. Kommunen har gode IKT-tjenester, men bærer til tider preg av et stort etterslep og svak helhetlig styring og kontroll. Virksomhet IKT har forholdsvis lav bemanning og arbeidet har blant annet vært preget av brannslukking og ad-hoc etablering av nye tjenester. Flere sektorovergripende systemer er ikke godt nok utnyttet og heller ikke integrert som planlagt. Bruk av nye IKT-tjenester vil effektivisere organisasjonen og bidra til at kommunens innbyggere får moderne tjenester. For å kunne tilby øvrige virksomheter gode IKT-tjenester, må kompetanse og kapasitet i virksomheten styrkes. Rådmannen foreslår at man i løpet av 2014 begynner med gradvis oppbemanning og rekruttering av tilsvarende tre stillinger og foreslår i første omgang en bevilgning på 1,8 mill. kroner til formålet. Helårsvirkning av årsverkene vil utgjøre 4 mill. kroner fra og med Dette er i tråd med kommuneplanens mål og strategier for organisasjonen om effektivitet i tjenester, utvikling av nye løsninger og oppbygging av robuste fagmiljøer. Det ligger også utfordringer i overgang til digitalt arkiv med tilhørende saksbehandling og elektronisk signatur. Utvikling av et mer rasjonelt servicetorg med ytterligere enkel saksbehandling ønskes videreført. Budsjett og handlingsplan Side 94

133 Rådmannens budsjettforslag Sum rammeendring for området stab og støttefunksjoner under Organisasjon i 2014 er 4,3 mill. kroner. I tillegg kommer den tekniske effekten av at ordningen for merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer er endret. Dette utgjør 45,6 mill. kroner. For perioden synliggjør oversikten at det er behov for å effektivisere kommunens samlede drift i størrelsesorden 30 mill. kroner årlig. (i kr) Driftsramme Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ) Opphør stilling rådmannskontor Reduksjon bevilgning lederutviklingsprogram Bortfall oppgradering uteområder i Ski Lisens styringsverktøy Bevigning - Vestveien midlertidig barnehage Bortfall ekstraordinært vedlikehold i Ski Valg kun annet hvert år Opphør tiltak for å redusere sykefravær Nye budsjettforslag Økonomiplan Interne overføringer Godtgjøring til folkevalgte Brukerundersøkelser Styrket tjenestestøtte IKT Teknisk justering, herunder bortfall av komp inv Effektiviseringsbehov Netto budsjettramme Erfaringsvis vil enkelte stillinger stå ubesatt gjennom deler av året. Rådmannen foreslår å videreføre ordningen fra 2013 som har etablert at budsjettmidler tilhørende stillinger som står ubesatt over én måned trekkes fra virksomhetenes budsjettrammer. Sum rammeendring for området Organisasjon lønnsoppgjør, seniortiltak og pensjon i 2014 er 45,1 mill. kroner Driftsramme Nye budsjettforslag Økonomiplan Lønnsoppgjør, seniortiltak og pensjon Korrigert netto budsjettramme Budsjett og handlingsplan Side 95

134 Det er kun prosjekter med foreslått bevilgning i budsjettperioden 2014 til 2017 som omtales her. Enten fordi prosjektene er helt nye, eller fordi rådmannen anbefaler en tilleggsbevilgning eller flytting av bevilgning i tid (forskyvning). Investeringene ble vedtatt i Rammesaken i juni 2013, i K-sak 56/13. Endringer fra Rammesaken til Forslag til budsjett- og handlingsplan er merket med gult. Budsjett og handlingsplan Side 96 Vedlegg Vedlegg 1 Investeringsprosjekter Prosjektnummer: Prosjektnavn: (i kr) Prosjekteier: Opprinnelig prosjektbevilgning Økn.+/redi oppr. bevilgning Ny total prosjektbevilgning Akkumulert bruk fom tom Forslag til budsjett 2014 Forslag til budsjett 2015 Forslag til budsjett 2016 Forslag til budsjett Ikt-investeringer 103 Løpende - Løpende Nettsted 102 Løpende - Løpende Parkeringsplasser 101 Løpende - Løpende Kap.utvidelse, Kjeppestad gård Samlokaliserte boliger Follo omsorgsboliger Finstadtun II, inv. og utstyr Solborgvn.2, inv. og utstyr Solborgvn. 4-6, byggetr Solborg 1956 bygget Møbler fellesareal Solborg Barnevernslokalene Kap.utv. Ski ungd.skole Hebekk skole, rehab Veilys, ombygging til måling Vent. Rådhuset 1, 2, 4, 5 og 6. et Nytt gulv Skihallen Innlev.automat Ski bibliotek Adgangskontroll komm. bygg

135 Budsjett og handlingsplan Side 97 Prosjektnummer: Prosjektnavn: (i kr) Prosjekteier: Opprinnelig prosjektbevilgning Økn.+/redi oppr. bevilgning Ny total prosjektbevilgning Akkumulert bruk fom tom Forslag til budsjett 2014 Forslag til budsjett 2015 Forslag til budsjett 2016 Forslag til budsjett Ombygging Ski brannstasjon IT verktøy innkjøpsavd Vardåsen bhg, inkl grunnerverv Vardåsen bhg, inv. og utstyr Biler, mask,utst VAR 606 Løpende - Løpende Va ledn.nett gågata Kulvert for avløp gj Tiltak tilt.plan V/A 606 Løpende - Løpende Rehab.komm.veier 605 Løpende - Løpende Trafikksikring 605 Løpende - Løpende Parkarbeider Steinlagers plass Gang-/sykkelvei-kråk Feltutbygging C1/C Biler, mask,utst VIP 605 Løpende - Løpende Oppgrad. el og brann 603 Løpende - Løpende Oppgr. komm. bygg 603 Løpende - Løpende Bhg/skoler oppgr.ute 603 Løpende - Løpende Eikeliveien barnehage, inkl inv/utstyr Finstadtun Solborgvn.2 byggetr Finstad skole gymsal Omb.v.bår.varme Kråk Bygging ambulansesta Kjøp boliger utleie 601 Løpende - Løpende Kulturarena-tekn.opp 611 Løpende - Løpende Oppgrad. komm. utl.bygg Geodata. FKB kartlegging Middelalderkirkene-f Orgelfond

136 Budsjett og handlingsplan Side 98 Prosjektnummer: Prosjektnavn: NYE PROSJEKTER - vedtatt i Rammesaken: (i kr) Prosjekteier: Opprinnelig prosjektbevilgning Økn.+/redi oppr. bevilgning Ny total prosjektbevilgning Akkumulert bruk fom tom Forslag til budsjett 2014 Forslag til budsjett 2015 Forslag til budsjett 2016 Forslag til budsjett El. medisinkabinett sykehjem LBS senger Solborg, utstyr til storkjøkken Kråkstadtunet møbler Hjemmetjenesten nøkkelskap Felles ortofoto/skråfotoprosjekt Eikeliveien fortau, grunnerverv Eikeliveien fortau Solborgvn 2, fortau/spillvannsledning Langhus bytte av kunstgress NYE PROSJEKTER - høsten 2013, vedtas i BHP 14-17: SUM hele planperioden : Kirkeveien 3, sentrumskjøkken Turvei Siggerud-Langhus IKT-pc'er Oppgradering Ski ungdomsskole SUM alle prosjekter: EKSISTERENDE PROSJEKTER: IKT-investeringer Bevilgningen vil bli benyttet til ny IKT-infrastruktur, herunder blant annet servere, programvare og nettverk Nettsted Bevilgningen går til kontinuerlig fornyelse og oppdateringer av Ski kommunes nettsider.

137 Parkeringsplasser Bevilgningen benyttes til opparbeidelse og oppgradering av parkeringsplasser. Prosjektet med oppgradering til ny sikkerhetsstandard for betalingsautomatene ble avsluttet i Kapasitetsutvidelse Kjeppestad gård Rådmannen anbefaler en utvidelse av dagens kapasitet innenfor psykiatrisk dagtilbud på Kjeppestad gård. Det var tenkt at prosjektet skulle omfatte regulering, renseanlegg og et frittstående nybygg på 120 m2, men rådmannen ser nå at dette tiltaket ligger langt frem i tid, hvis det skal realiseres på denne måten. Det skyldes først og fremst en omfattende reguleringsprosess, der Statens vegvesen høyst sannsynlig vil kreve gang/sykkelvei til sentrum. Rådmannen anbefaler nå at kommunen utnytter det potensialet som ligger i eksisterende reguleringsplan. Dvs. å bygge et tilbygg på 30 m2 til ett av uthusene. Musikkrommet fra 2. et. kan da flytte inn i dette tilbygget. Ellers bygges det rampe til hovedbygningen, og gangen skal heves slik at det blir flatt gulv inn til de fire rommene. Dette vil ivareta kravene til universell utforming. Resterende midler brukes til å skifte noen vinduer, utbedre kjøkkenet samt bad/toalett med mer Samlokaliserte boliger Det er vedtatt bygging av 17 selvstendige enheter inklusive personalbase. Rundt % av årlige kapitalkostnader finansieres av husleieinntekter og tilskudd fra Husbanken. Det er mange som i dag trenger slike boliger, både for kort- og langtidsleie. Etableringen av boligene vil sette kommunen bedre i stand til å møte nye utfordringer som samhandlingsreformen vil medføre når ordningen som signalisert, med betaling for utskrivningsklare pasienter, også gjøres gjeldende for nye målgrupper. Rådmannen anbefaler også prosjektet fordi det vil gi et bedre faglig samarbeid innenfor gruppen Follo omsorgsboliger Innskjerpede statlige føringer tilsier at en utvidelse av Follo omsorgsboliger ikke kan realiseres som først planlagt. De pårørende til beboerne ønsker heller ikke at dagens Follo omsorgsboliger utvides, ut over de 11 leilighetene som er der i dag. De pårørende ønsker også at brakkeløsningen som er satt opp i tilknytning til Follo omsorgsboliger fjernes. Det er et økende behov for slike omsorgsleiligheter. Rådmannen anbefaler at tomten omreguleres slik at det kan bygges et bygg med separate omsorgsleiligheter 10 meter nordvest for dagens Follo omsorgsboliger. Det nye bygget kan bestå av 8 leiligheter, et administrasjonslokale som tilsvarer 2 leiligheter, og et fellesareal som tilsvarer 1 leilighet, totalt et bygg på 680 m2. Rådmannen anbefaler også at de eksisterende leilighetene etterisoleres. Follo Omsorgsboliger er et kaldt bygg som ikke har fått nødvendig vedlikehold siden det ble bygget på 1990-tallet. Ca. 75 % av årlige kapitalkostnader finansieres av husleieinntekter og tilskudd fra Husbanken. Budsjett og handlingsplan Side 99

138 Solborgveien 4 og 6, byggetrinn 2 Byggetrinn 2 kan inneholde inntil 40 leiligheter/boenheter over fire etasjer. Om disse skal bygges i ett byggetrinn eller to, må avklares på et senere tidspunkt Solborg 1956-bygget Ved åpning av Finstadtun 2 på nyåret 2014 foreslår rådmannen at 1956-bygget på Solborg rehabiliteres med bad på alle rom. Antall rom reduseres fra 32 til 25 og gjenåpnes i desember Møbler fellesareal Solborg bo- og aktiviseringssenter Det er kommet forespørsel fra brukergruppen til Solborg bo- og aktiviseringssenter om å kjøpe nye møbler til fellesarealene Barnevernslokalene Barnevernet har økt bemanningen de siste årene for å slippe og kjøpe dyre konsulenttjenester. Dette har medført at lokalene ikke er tilpasset det antall mennesker som jobber der Kapasitetsutvidelse Ski ungdomsskole Det blir trolig behov for en kapasitetsutvidelse ved Ski ungdomsskole i handlingsplanperioden, og rådmannen foreslår en utvidelse av dagens ungdomsskole med inntil 1 paralleller Hebekk skole, rehabilitering Hebekk skole er i dag to-paralleller. Formålet med bevilgningen for 2012 var å overføre brakker fra Siggerud til Hebekk skole for og foreløpig løse skolens kapasitetsbehov for flere klasserom, fagrom, grupperom, arbeidsrom og rom med tanke på SFO-kjøkken og servering. Skolen har fra høsten 2013 tre-paralleller på tre klassetrinn. Det er derfor behov for to moduler allerede fra skolestart Nybygg/ombygging på Hebekk skole vil skje i henhold til rullert handlingsplan. Budsjett og handlingsplan Side Finstadtun 2, inventar og utstyr Inventar og utstyr kjøpes inn ved ferdigstillelse i Solborgveien 2, inventar og utstyr Inventar og utstyr kjøpes inn ved ferdigstillelse i 2015.

139 Veilys, ombygging til måling I henhold til tariff-forskriften 1999 er det nettselskapene som har ansvar for at energiforbruk blir målt. De fleste veilysanlegg er umålte og forbruket er stipulert etter lampeeffekt og en gjennomsnittlig brennetid på 4000 timer per år. Jf. Toll og avgiftsdirektoratets Rundskriv nr. 10/2005 og forskrift om særavgifter forbruksavgifter på elektrisk kraft Det stilles nå krav til at alle nye (2006) anlegg skal være målte. Det er sendt ut på høring en ny revisjon av forskriften der det foreslås krav til avansert måle- og styringssystem fra Dette kan fordyre anleggene. Noen netteiere har tolket Forskriften slik at de kan fakturere med et påslag på 20 % for påstått tap i nett og forkoblingsutstyr på umålte veilysanlegg. Dette er påklaget og avvist fra de kommunene som har fått et slikt påslag Ventilasjon Rådhuset På grunn av at 6. et. er for politisk aktivitet og noe møter for administrasjonen på dagtid, er det ønskelig å installere et eget ventilasjonsanlegg for 6. et. Det foreslås individuell styring av alle rom i forhold til temperatur og CO2, slik at ventileringen av 6. et til enhver tid er tilpasset faktiske bruk. Et eget ventilasjonsanlegg for 6. et. vil forbedre inneklimaet i resten av bygningen (tilgang på mer luft). Samtidig vil det ikke lenger være nødvendig å kjøre ventilasjon for hele høyblokka ved møter på kveldstid i 6. et. Dette forventes å redusere energiforbruket, og dermed styrke Ski rådhus som miljøfyrtårn. Ventilasjon i 3. et. er bygget om og det ble meget vellykket. Alle rom der har nå til- og fra luft som er iht. normen Nytt gulv Skihallen Da hallgulvet er 23 år gammelt må det legges nytt topplag med tilhørende merking. Nytt topplag vil virke noe skadeforebyggende mht. slitasjeskader i ben hos brukerne, og være en utsettende faktor mht. tidspunkt for senere totalutskifting av hele hallgulvet Selvbetjent innleveringsautomat Ski bibliotek På grunn av økt utlån er det nødvendig å investere i innleveringsautomat av bøker. Det er tidligere bevilget 0,5 mill. kroner til utlånsautomater, 60 % av utlånet skjer nå via utlånsautomatene. For å opprettholde tilbudet uten å øke lønnskostnadene bør det investeres i utlånsautomat. For å spare lønnskostnader er det også nødvendig å investere i innleveringsautomat av bøker Adgangskontroll komm. bygg Det er etablert kameraovervåkning på Ski skole, Skotbu skole, Langhus skole, Kråkstad skole, Kråkstadhallen og Vevelstadåsen skole. I denne forbindelse er det foretatt nødvendig oppgradering av Rådhusets sentrale server. Bevilgning i 2014 dekker også adgangskontroll (skallsikring) på skolene Kråkstad, Bøleråsen og Hebekk. Budsjett og handlingsplan Side Ombygging Ski brannstasjon Det er behov for kontorer til forebyggende arbeid hos Nordre Follo brann.

140 Vardåsen bhg, inkl. grunnerverv Ski kommune har kjøpt Ski sykehus barnehage. Dagens barnehage er liten, svært nedslitt og mange utelekeapparater er i dårlig stand. Den vil bli oppgradert eller erstattet av ny barnehage. Den nye barnehagen er planlagt nybygget med fem avdelinger og 109 plasser. Reguleringsprosess pågår, herunder med tanke på tomteutvidelse som vil medføre behov for grunnerverv Vardåsen bhg, inventar og utstyr Innkjøp av inventar og utstyr følger planleggingstakten på barnehagen og stipuleres etter antall plasser og avdelinger som planlegges. Forventes innkjøpt så snart barnehagen står klar VA ledningsnett gågata Utbedring av vann- og avløpsledninger i Idrettsveien, samt utette ledninger, svanker etc. Utsatt fremdrift. Forventet ferdigstillelse er uavklart Kulvert for avløp gjennom Ski stasjon Plan for ny trase for hovedavløpsledning fra Ski sentrum gjennom stasjonsområdet er utarbeidet. Anleggsarbeidene følger Jernbaneverkets fremdrift. Totalentreprise utlyses høsten Tiltak tiltaksplan VA Rehabilitering av vann-/avløpsledninger for å redusere forurensning av vassdrag. Hovedplan VA ble vedtatt av kommunestyret i Kommunalteknikk har utarbeidet en omfattende tiltaksplan som en konsekvens, og den omhandler ca. 40 prosjekter for perioden Prosjektene er viktige m.h.t. utviklingen av Ski. Prosjektene Rehabilitering vannforsyning, Rehabilitering avløp og Utbedring betongledninger er nå lagt inn under dette prosjektet med egne tiltaksnummer, og prosjektmidlene er også overført. Budsjett og handlingsplan Side IT verktøy innkjøpsavdelingen Dette er et system som skal avhjelpe innkjøpsavdelingen med en del rutinearbeid, og inkluderer opplæring Fornyelse biler og maskiner, VAR Fortløpende utskifting av biler og maskiner for vann og avløp Rehabilitering kommunale veier Rehabilitering av kommunale veier i kommunen, inkludert asfaltering av grusveier.

141 Trafikksikring Sikring av trafikkfarlige punkter eller strekninger. Gjennomføres i sommersesongen. Bevilgningen brukes til grunnerverv for tiltak som gjennomføres av Statens vegvesen langs fylkesveier, samt til mindre kommunale tiltak Parkarbeider «Steinlagers plass» Opprusting av området ved «Steinlager-skulpturen». Fremdriften er utsatt på grunn av pågående planlegging for Stasjonstorg og kollektivområde Gang-/sykkelvei Kråkstadveien Prosjektet gjelder sikring av myke trafikanter, blant annet skolevei. Plan er utarbeidet og grunnerverv pågår per i dag. Statens vegvesen har i sin handlingsplan stipulert prosjektet på ca 2,8 km til om lag 41 mill. kroner. Ski kommune vil søke fylket om midler, men vil måtte dekke grunnerverv, planlegging og muligens noe av anleggskostnadene. Noe usikkerhet med hensyn til byggestart Oppgradering elektrisitet og brann På flere kommunale bygg er det utført utbedringsarbeider i el-tavler, branntettinger og utskifting av branndører og -vegger, samt utskifting av alarmanlegg. Oppgradering av elektriske anlegg og brannteknisk utbedring planlegges for å etterkomme pålegg fra myndighetene Oppgradering kommunale bygg På en rekke bygg er det utført bygningsmessige oppgraderinger; rehabilitering av dusj/garderobeanlegg, utskifting av vinduer, ombygginger/flere kontorplasser i rådhuset. På dette prosjektet føres også påløpte kostnader til etterarbeider fra andre avsluttede byggeprosjekter Barnehager/skoler oppgradering ute Ved flere bygg er det asfaltert, det er satt ut nye lekeapparater, husker, klatrestativer, samt oppgradert sandkasser, for å tilfredsstille forskriftskrav og å opprettholde tilbudet til barn og unge. Budsjett og handlingsplan Side Biler, maskiner, utstyr VIP Fortløpende utskifting av biler og maskiner for vei, idrett og park.

142 Eikeliveien barnehage Reguleringsplan for tomten vedtas i Det er kunngjort og mottatt tilbud på grunnundersøkelser i Anskaffelse av forprosjekt og senere totalentreprise vil bero på utfallet av grunnundersøkelsen Finstadtun 2 Finstadtunet skal bygges ut med 50 nye sykehjemsplasser, og i tillegg er det gjort utredning om vaskeri. Etter inngått avtale med totalentreprenør startet arbeidene sensommeren Arbeidet har hatt god fremdrift. Prosjektet omfatter også utskifting til vannbåren varme i eksisterende bygg Solborgveien 2, byggetrinn 1 Dette blir ny base for hjemmetjenesten, samt avlastningsbolig for barn, med hovedvekt på spesialboliger. Prosjektgruppe med innspill fra arbeidsgrupper har lagt frem romprogram. Det foreligger skisseprosjekt fra arkitekt. Neste trinn er anskaffelse av prosjekteringsgruppe for utarbeidelse av konkurransegrunnlag for totalentreprise Finstad skole gymsal: Gymsalen er fra 1971 da skolen var ny. Ny gymsal ble ikke tatt inn i utbyggingsprosjektet av Finstad skole i Det foreslås å oppgradere eksisterende lokale Ombygging vannbåren varme Kråkstad Ski kommunes varmesentral i Kråkstad samfunnshus betjener nå samfunnshuset, Kråkstadhallen, deler av skolen og deler av Kråkstadtunet. Prosjektet sikter mot å utvide til at varmesentralen dekker det øvrige av Ski kommunes byggeareal i Kråkstad sentrum Bygging av ambulansestasjon for utleie Det er laget et forprosjekt for bygging av ambulansestasjon. Dette i samarbeid med arkitekt og leietakerens (Oslo universitetssykehus HF) representanter i henhold til samarbeidsavtalen med Oslo universitetssykehus HF. Neste trinn er anskaffelse av prosjekteringsgruppe for utarbeidelse av konkurransegrunnlag for totalentreprise Kjøp av boliger for utleie I boligpolitisk handlingsplan av 2003 ble det vedtatt å kjøpe inntil 20 kommunale utleieboliger årlig. Behovet for flyktningeboliger er dessuten økende. Det er kjøpt inn 24 boliger i Åsveien 4, som er finansiert med 9,7 mill. kroner i tilskudd og resten ved ordinært låneopptak. Det er i Budsjett og handlingsplan Side 104

143 tillegg kjøpt 18 boliger i Idrettsveien 64, som er finansiert med 1,5 mill. kroner i tilskudd og resten ved ordinært låneopptak. Det er også kjøpt en enkelt bolig finansiert med 20 % tilskudd og resten ved ordinært låneopptak Kulturarena, teknisk oppgradering Det tekniske utstyret på Rådhusteatret må jevnlig fornyes og utvides. I 2012 ble mye av lyset erstattet av led-lamper, noe som reduserer strømutgiftene Oppgradering kommunale utleiebygg Det ble noen forsinkelser i arbeidet med Waldemarhøy bygde- og kultursenter fordi overføring av Frivilligsentralen til Waldemarhøy ble ni måneder forsinket. Oppgraderingen er planlagt gjennomført i Geodata FKB kartlegging Ajourføring og oppgradering av basiskartdata (terreng, veier, bygg etc.) i Follo. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med kommunene i Follo og andre offentlige etater (GEOVEKST). Prosjektet er iht. geodataplanen for Akershus Orgelfond Ski middelalderkirke Det er vedtatt at det skal avsettes til fond i planperioden. Dette finansieres ved overføring fra drift, da man ikke kan lånefinansiere avsetninger. Det ble/blir avsatt 0,6 mill. kroner i 2012 og 2013, og 0,75 mill. kroner i 2014 og Deretter stilles midlene til kirkens disposisjon mot søknad, kostnadsoverslag og fremdriftsplan El. medisin kabinett sykehjem Det er utarbeidet en rapport i forbindelse med vurdering av elektronisk medisinkabinett. Som det fremgår av rapporten så ligger det et vesentlig potensiale i besparelser på tid og utgifter. Det vil variere mellom sykehjemmene, men antas og ligge mellom og kroner i året. Dette er basert på interne vurderinger og erfaringstall fra tilsvarende ordninger i andre kommuner. Det anbefales derfor at sykehjemmene Finstadtunet, Langhus bo- og servicesenter og Solborg bo- og aktiviseringssenter kan gå til innkjøp av slike kabinetter. Budsjett og handlingsplan Side Middelalderkirkene, fjerning plastmaling Her har vi samarbeid med Riksantikvar for å finne en god løsning for å fjerne malingen. NYE PROSJEKTER TATT INN I RAMMESAKEN :

144 LBS senger Da Langhus bo- og servicesenter ble åpnet, ble det kjøpt 26 senger av type Princess 300. De sengene produseres ikke lenger, og det er heller ikke mulig å få kjøpt deler til reparasjon av sengene. Sengene har vært i bruk i over 12 år, og det er nå en del reparasjoner på sengene. Virksomheten kjøpte restlager av deler fra produsent av sengen da de sluttet å produsere denne type. Det finnes ikke lenger restlager, og det vil i årene fremover være behov for å skifte ut sengene. Markedspris per seng er omlag kr , og virksomheten anslår at i løpet av de neste fire årene må sengene skiftes ut, 6 senger i 2014, 7 senger årlig i 2015, 2016 og Solborg, utstyr til storkjøkken Storkjøkkenet på Solborg er gammelt og mye av utstyret her er over 20 år gammelt. Den gang hadde kommunen bare et sykehjem, og lagde middag til langt færre personer. Siden den gang har både Langhus bo- og servicesenter og Finstadtunet kommet til. Når Finstadtunet øker med ytterligere 50 plasser i 2014 må kjøkkenet fornyes og dimensjoneres opp utstyrsmessig for å kunne produsere til flere personer uten å øke bemanningen Kråkstadtunet møbler En god del av Kråkstadtunets møbler er ca 30 år gamle. De er utslitte, uergonomiske og lite tilpasset dagens beboergruppe. Formålet med innkjøp av nye møbler er å oppgradere standarden og inneha møbler som er tilpasset de behov som finnes i dagens beboergruppe Hjemmetjenesten nøkkelskap Kjøp av nøkkelskap med kontrollenhet. Sikre og effektivisere håndtering av nøkler til brukere, nøkkelbokser og biler. Redusere tidsbruk og utgifter i forbindelse med tap av nøkler, omkoding av bokser og utskifting av låser Felles ortofoto/skråfotoprosjekt Frem til 2013 har man operert med tre ulike typer kartlegginger; FKB-kartlegging, ortofoto-kartlegging og skråfoto-kartlegging. Behovet for nye oppdaterte kart tilsier ny kartlegging hvert 4. år, dette er også i tråd med geodataplanen. Den teknologiske utvikling har kommet så langt at man ved neste skråfoto og ortofoto-kartlegging kan slå sammen disse til ett felles prosjekt, dvs at vi reduserer antall kartlegginger fra tre til to. Dette vil også redusere de totale kostnadene til kartleggingstjenester Eikeliveien fortau, grunnerverv Prosjektet gjelder erverv av grunn langs Eikeliveiens østside. Formålet med ervervet er å skaffe grunn for å anlegge fortau. Bygging av fortau er satt som en premiss i forbindelse med bygging av ny barnehage i Eikeliveien. Budsjett og handlingsplan Side 106

145 Eikeliveien fortau Prosjektet gjelder bygging av fortau langs Eikeliveiens østside. Bygging av fortau er satt som en premiss i forbindelse med bygging av ny barnehage i Eikeliveien Solborgvn. 2, fortau og spillvannsledning På skrå over eiendommen fra nord mot syd ligger to kommunale ledninger (spillvanns- og overvannsledning) som begrenser utnyttelsen av tomten med ca. 2,4 dekar, da det ikke kan bygges nærmere enn tre meter fra ledningene. Det er i K.st.sak 68/11, vedtak til reguleringsplanen, lagt inn en rekkefølgebestemmelse om at ledningen må flyttes før eiendommen kan bebygges. Med tanke på trafikksikkerheten i området må det bygges fortau fra Kirkeveien, langs Eikjolveien frem til Solborg, før eiendommen kan bebygges Langhus, bytte av kunstgress Kunstgressbaner har en levetid på inntil 10 år. I 2014 må kunstgresset på Langhus stadion byttes, og helst også på 7 er banen. Begge toppdekkene utløser nye spillemidler, men dette må uansett forskutteres Kirkeveien 3, sentrumskjøkken Prosjektet innebærer en rekke bygningsmessige oppgraderinger av Kirkeveien 3 og Rådhusteateret. Det skal blant annet tilrettelegges et anretningskjøkken i Kirkeveien 3. Rådhusteateret skal få et påbygg med tilrettelegging for artister og teknisk personale, samt at det skal etableres kjøkken, kantine, møterom og gjennomgang til Kirkeveien 3. Dessuten tilrettelegging av garderober og toaletter for Rådhusteateret, og heis og HC-toaletter for gamle Rådhuset og Rådhusteateret. Samtidig skal det etableres avfallsstasjoner og det skal plasseres nødstrømsaggregat for Rådhuset. Rådhusteaterets sal og amfi skal oppgraderes og det samme for arkivfunksjonen. Prosjektmidler fra Oppgradering terrasse Dagsenter Kirkeveien 3, Ombygging Kirkeveien 3 helsestasjon/adm. og Tilbygg rådhusteateret omdisponeres til dette felles prosjektet. Rådmannen har fremmet en egen sak for kommunestyret høsten 2013 om dette prosjektet. Budsjett og handlingsplan Side 107 NYE PROSJEKTER TATT INN I BUDSJETT- OG HANDLINGSPLAN :

146 Turvei Siggerud-Langhus Turveien mellom Vevelstad og Siggerud ligger oppå hovedvannledningen fra Oslo til Ski og på kloakkledningen fra Siggerud. Den er opprinnelig laget for å vedlikeholde vannledningen. Turveien anbefales reparert/oppgradert med oljegrus der det er hull og slitasje. Dette dekket vurderes som et fullgodt dekke til gående og syklendes bruk IKT pc er Prosjektet gjelder innkjøp av nye PC er til ansatte i kommunen samt elever i skolene. Innkjøpet skal erstatte eldre PC er som må oppgraderes, og som ikke takler Microsoft sine nye løsninger/oppgraderinger fra 1. april Manglende oppgradering vil gjøre administrasjonen og skolene sårbare i videre drift Oppgradering Ski ungdomsskole Ski ungdomsskole trenger generell oppgradering av både klasserom, ganger, møterom og toaletter. Oppgraderingen vil blant annet imøtekomme nye krav til HMS. Budsjett og handlingsplan Side 108

147 Vedlegg 2 Avgifter, gebyr og brukerbetaling Administrasjon Parkering Forslag: Tidsintervallen settes til kl (08-18) på samtlige p.plasser i tillegg til økning i satser på 4 % Gjeldende sats 2013 Forslag til sats 2014 Parkering ved parkeringsplassene ved Torget og Jernbanen. 6 - Maksimum 3 timer 1 time 22,00 23,00 inkl. mva 2 timer 26,00 27,00 inkl. mva 3 timer 35,00 37,00 inkl. mva Parkering Idrettsplassen/Ski stadion Per time 12,00 12,00 inkl. mva Per døgn 30,00 30,00 inkl. mva Parkering ved plassene øst for Rådhuset, Vestvegen og Ski nye kirke Per time 14,00 15,00 inkl. mva Parkering ved parkeringsplassene ved Ski eldresenter, Vestråt og Jernbaneplassen Per time 22,00 23,00 inkl. mva Parkering ved alle parkeringsplasser unntatt Torget, Jernbanevn. 6, nærmest Rådhuset og Ski eldresenter Per døgn 72,00 75,00 inkl. mva Leie av parkeringsplass Per mnd.: 1-3 mnd 850,00 875,00 inkl. mva Per mnd.: 4-6 mnd 800,00 825,00 inkl. mva Per mnd.: 7-9 mnd. 750,00 775,00 inkl. mva Per mnd.: mnd 700,00 725,00 inkl. mva Fakturering og inkasso Budsjett og handlingsplan Side 109 Mva. 10 kort for 12 mnd. Per kort 630,00 650,00 inkl. mva Fakturagebyr Per faktura 50,00 50,00 mva 1. gangs purring Per faktura 1/10 av inkassosatsen 1/10 av inkassosatsen ingen mva 2. gangs purring Per faktura 3/10 av inkassosatsen 3/10 av inkassosatsen ingen mva Forsinkelsesrente i hht Finansdepartementets forskrift Prosent per år 9,00 9,50 ingen mva Abonnement på sakspapirer Formannskapspapirer Per år 432,00 485,00 mva Kommunestyrepapirer Per år 281,00 310,00 mva Formannskap- og kommunestyrepapirer Per år 490,00 540,00 mva Etablererprøve for leder av serveringssted Per avlagt prøve 400,00 400,00 ingen mva Kunnskapsprøve for salg eller skjenking av alkohol Per avlagt prøve 300,00 300,00 ingen mva Barnehage* Maksimal månedlig sats per barn, (husstandens samlede brutto årsinntekt over kr ) Per barn/mnd 2 330, ,00 Minimum månedlig sats per barn, (husstandens samlede brutto årsinntekt mellom kr 0 og kr ) Per barn/mnd 864, ,00 Kosttillegg i henhold til plasstørrelse Hel plass/mnd 200,00 200,00 ingen mva ingen mva ingen mva

148 * Juli måned er betalingsfri Søsken moderasjon barn nr 2 i bhg Per barn/mnd 699,00 708,00 Søsken moderasjon fra barn nr 3 i bhg Per barn/mnd 1 165, ,00 SFO 5 dager per uke (inkl. mat) Per barn/mnd 2 280, ,00 4 dager per uke (inkl. mat) Per barn/mnd 1 850, ,00 3 dager per uke (inkl. mat) Per barn/mnd 1 450, ,00 Enkeltdag (når skolen er åpen) Per barn/dag 210,00 210,00 Enkeltdag (når skolen er stengt) Per barn/dag 380,00 380,00 Gebyr for sen henting av barn Per påbegynt kvarter 175,00 175,00 ingen mva ingen mva ingen mva ingen mva ingen mva ingen mva ingen mva ingen mva Levekår Helse- og omsorgstjenester i institusjon Egenandeler iht. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Praktisk bistand Husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag: - Under 2 G Per time 113,00 120,00 ingen mva Maks. per måned 175,00 180,00 ingen mva - 2G-3G Per time 210,00 216,00 ingen mva Maks. per måned 630,00 648,00 ingen mva - 3G-4G Per time 246,00 253,00 ingen mva Maks. per måned 1 232, ,00 ingen mva - 4G-5G Per time 258,00 265,00 ingen mva Maks. per måned 1 752, ,00 ingen mva - Over 5G Per time 270,00 278,00 ingen mva Maks. per måned 2 190, ,00 ingen mva Trygghetsalarm - Husstandens samlede inntekt under 3G - Husstandens samlede inntekt over 3G Per måned, analog linje 175,00 180,00 Per måned, GSM linje 205,00 Per måned, analog linje 445,00 460,00 Per måned, GSM linje 485,00 Etableringsgebyr 700,00 780,00 ingen mva ingen mva ingen mva ingen mva ingen mva Kråkstadtunet Kostpris Per måned 2 300, ,00 ingen mva Budsjett og handlingsplan Side 110

149 Servicesenteret for eldre og uføre, Kirkeveien 3 Kaféen - Frokost 25,00 25,00 inkl. mva - Middag Per porsjon 60,00-100,00 60,00-110,00 inkl. mva Fotpleie Per behandling 450,00 490,00 ingen mva Frisør Klipp 300,00 325,00 inkl. mva Vask og klipp 325,00 350,00 inkl. mva Vask, legg og føhn 300,00 325,00 inkl. mva Permanent 850,00 950,00 inkl. mva Dagtilbud Opphold dagtilbud Kirkeveien 3 mat og transport Per dag 72,00 74,00 Opphold dagtilbud Langhus mat og transport Per dag 72,00 74,00 - Mat dagtilbud Langhus; frokost, middag, ingen mva ingen mva frukt og kaffe/te Per dag 65,00 65,00 inkl. mva Egenbetaling for lunsj, Idrettsvn. ingen 7/Kjeppestad gård Per dag 20,00 25,00 mva Transport Til og fra dagtilbud Tur/retur 20,00 Rehabiliteringsavdelingen Bassengtilbud Dagbo Per semester 640,00 640,00 Tekniske hjelpemidler, korttidsutlån 500,00 500,00 ingen ingen ingen Boligkontoret Etableringsgebyr startlån Per lån 1 500, ,00 ingen mva Inngå fastrenteavtale i lånetiden Per avtale 750,00 750,00 ingen mva Endring av låneavtale ved prioritetsfravikelse, pantefrafall mv Per endring 500,00 500,00 ingen mva Brudd på fastrenteavtale Per brudd 1 000, ,00 ingen mva Termingebyr Per termin 40,00 50,00 ingen mva Kultur og fritid Kråkstad samfunnshus, sporadisk utleie - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Mandag - torsdag per dag Storsal Gratis Gratis Spisesal Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Hele huset Gratis Gratis Fredag - søndag, per dag Storsal 1 550, ,00 Spisesal 1 150, ,00 Kjøkken 270,00 270,00 Hele huset 2 300, ,00 Budsjett og handlingsplan Side 111

150 - For pensjonister og funksjonshemmede Mandag - torsdag, per dag Storsal Gratis Gratis Spisesal Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Hele huset Gratis Gratis Fredag til søndag, per dag Storsal 1 550, ,00 - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år, inkl. Pensjonistforeningene på kveldstid Spisesal 1 150, ,00 Kjøkken 270,00 270,00 Hele huset 2 300, ,00 Mandag - torsdag, per dag Storsal 725,00 Gratis Spisesal 520,00 Gratis Kjøkken 270,00 Gratis Hele huset 1 150,00 Gratis Fredag til søndag, per dag Storsal 1 550, ,00 - For forretningsmessige kurs, private arr.,øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Spisesal 1 150, ,00 Kjøkken 270,00 270,00 Hele huset 2 300, ,00 Mandag - torsdag, per dag Storsal 1 550, ,00 Spisesal 1 150, ,00 Kjøkken 270,00 270,00 Hele huset 2 300, ,00 Fredag til søndag, per dag Storsal 3 100, ,00 Spisesal 2 300, ,00 Kjøkken 550,00 550,00 Hele huset 5 200, ,00 Kråkstad samfunnshus, fast utleie - For barne og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Mandag - torsdag, 1. kveld i uken fra tom Storsal Gratis Gratis Spisesal Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Hele huset Gratis Gratis Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Spisesal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast Kjøkken Ikke fast utleie utleie Budsjett og handlingsplan Side 112

151 Hele huset Ikke fast utleie Ikke fast utleie - For pensjonister og funksjonshemmede Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal Gratis Gratis Spisesal Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Hele huset Gratis Gratis Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Spisesal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Hele huset Ikke fast utleie Ikke fast utleie - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år, inkl. Pensjonistforeningene på kveldstid Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal 5 700, ,00 Spisesal 1 700, ,00 Kjøkken 0,00 0,00 Hele huset 6 800, ,00 Ikke fast Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie utleie Ikke fast Spisesal Ikke fast utleie utleie Ikke fast Kjøkken Ikke fast utleie utleie Ikke fast utleie Hele huset Ikke fast utleie - For forretningsmessige kurs, private arr.,øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal Ikke fast utleie Spisesal Kjøkken Hele huset Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Langhuset - sporadisk utleie - For barne og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Spisesal Kjøkken Hele huset Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Mandag - torsdag per dag Storsal Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Møterom 2. etg Gratis Gratis Tilfluktsrom Gratis Gratis «Bokkafe» Gratis Gratis Fredag - søndag, per dag Storsal 1 550, ,00 Budsjett og handlingsplan Side 113

152 - For pensjonister og funksjonshemmede Kjøkken 270,00 270,00 Møterom 2. etg. 470,00 470,00 Tilfluktsrom 470,00 470,00 «Bokkafe» 570,00 570,00 Mandag - torsdag, per dag Storsal Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Møterom 2. etg. Gratis Gratis Tilfluktsrom Gratis Gratis «Bokkafe» Gratis Gratis Fredag - søndag Storsal 1 550, ,00 Kjøkken 270,00 270,00 Møterom 2. etg. 470,00 470,00 Tilfluktsrom 470,00 470,00 «Bokkafe» 570,00 570,00 - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år, inkl. Pensjonistforeningene på kveldstid Mandag - torsdag, per dag Storsal 725,00 Gratis Kjøkken 270,00 Gratis Møterom 2. etg. 310,00 Gratis Tilfluktsrom 310,00 Gratis «Bokkafe» 570,00 Gratis Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Møterom 2. etg. Ikke fast utleie Ikke fast utleie Tilfluktsrom Ikke fast utleie Ikke fast utleie «Bokkafe» Ikke fast utleie Ikke fast utleie - For forretningsmessige kurs, private arr.,øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Mandag - torsdag, per dag Storsal 1 550, ,00 Kjøkken 270,00 270,00 Møterom 2. etg. 670,00 670,00 Tilfluktsrom 670,00 670,00 «Bokkafe» 880,00 880,00 Fredag til søndag, per dag Storsal 3 100, ,00 Kjøkken 550,00 550,00 Møterom 2. etg. 880,00 880,00 Tilfluktsrom 880,00 880,00 «Bokkafe» 1 450, ,00 Budsjett og handlingsplan Side 114

153 Langhuset - fast utleie - For barne og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Mandag - torsdag, 1. kveld i uken fra tom Storsal Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Møterom 2. etg Gratis Gratis Tilfluktsrom Gratis Gratis «Bokkafe» Gratis Gratis Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Møterom 2. etg Ikke fast utleie Ikke fast utleie Tilfluktsrom Ikke fast utleie Ikke fast utleie «Bokkafe» Ikke fast utleie Ikke fast utleie - For pensjonister og funksjonshemmede Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal Gratis Gratis Kjøkken Gratis Gratis Møterom 2. etg Gratis Gratis Tilfluktsrom Gratis Gratis «Bokkafe» Gratis Gratis Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Møterom 2. etg Ikke fast utleie Ikke fast utleie Tilfluktsrom Ikke fast utleie Ikke fast utleie «Bokkafe» Ikke fast utleie Ikke fast utleie - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år, inkl. Pensjonistforeningene på kveldstid Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal 5 700, ,00 Kjøkken 0,00 0,00 Møterom 2. etg 2 600,00 Gratis Tilfluktsrom 2 600,00 Gratis «Bokkafe» Ikke fast utleie Ikke fast utleie Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Møterom 2. etg Ikke fast utleie Ikke fast utleie Tilfluktsrom Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie «Bokkafe» Ikke fast utleie - For forretningsmessige kurs, private arr.,øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal Ikke fast utleie Ikke fast utleie Budsjett og handlingsplan Side 115

154 Kjøkken Ikke fast utleie Møterom 2. etg Ikke fast utleie Tilfluktsrom Ikke fast utleie «Bokkafe» Ikke fast utleie Fredag - søndag Storsal Ikke fast utleie Kjøkken Ikke fast utleie Møterom 2. etg Ikke fast utleie Tilfluktsrom Ikke fast utleie «Bokkafe» Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie Waldemarhøy - sporadisk utleie - For lag og foreninger /kommunale avdelinger Mandag - torsdag pr dag Storsal m/kjøkken 520,00 Gratis Møterom 2. etg. Gratis Fredag, lørdag, søndag og helligdager Storsal m/kjøkken 1 800, ,00 - Private arrangementer Møterom 2. etg. Gratis Mandag - torsdag Storsal m/kjøkken 1 800, ,00 Fredag, lørdag, søndag og helligdager Storsal m/kjøkken 4 700, ,00 Waldemarhøy - fast utleie - For lag og foreninger Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal m/kjøkken 4 700,00 Fredag, lørdag, søndag og helligdager Storsal m/kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast utleie Ikke fast utleie - Private arrangementer Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Storsal m/kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast uleie Fredag, lørdag, søndag og helligdager Storsal m/kjøkken Ikke fast utleie Ikke fast uleie Dagbo peisestue - sporadisk utleie - KUN For lag og foreninger /kommunale avdelinger Mandag - torsdag Peisestue m/kjøk 410,00 Gratis Fredag, lørdag, søndag og helligdager Peisestue m/kjøk 1 050, ,00 Dagbo peisestue - fast utleie - KUN For lag og foreninger /kommunale avdelinger Mandag - torsdag, 1 kveld i uken fra tom Peisestue m/kjøk 4 150, ,00 Ikke fast Fredag, lørdag, søndag og helligdager Peisestue m/kjøk 1 050,00 utleie Skolelokaler sporadisk utleie Budsjett og handlingsplan Side 116

155 - For barne og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Mandag - fredag per dag Gymsaler Gratis Gratis Auditorier, aula m Gratis Gratis Spesialrom Gratis Gratis Klasserom Gratis Gratis Grupperom Gratis Gratis Kantiner Gratis Gratis Dagbo + badene: Gymsal 260,00 260,00 Svøm.hall m/gard 670,00 670,00 Gymsal+svøm.h 930,00 930,00 Lørdag - søndag, per dag Gymsaler 410,00 410,00 Auditorier, aula m 930,00 930,00 Spesialrom 310,00 310,00 Klasserom 210,00 210,00 Grupperom 100,00 100,00 Kantiner 930,00 930,00 Dagbo + badene: Gymsal 570,00 570,00 - For pensjonister og funksjonshemmede Svømmehall m/gard 930,00 930,00 Gymsal+svømmehall 1 550, ,00 Mandag - fredag, per dag Gymsaler Gratis Gratis Auditorier, aula m Gratis Gratis Spesialrom Gratis Gratis Klasserom Gratis Gratis Grupperom Gratis Gratis Kantiner Gratis Gratis Dagbo + badene: Gymsal 260,00 260,00 Svømmehall m/gard 670,00 670,00 Gymsal+svømmehall 930,00 930,00 Lørdag - søndag, per dag Gymsaler 410,00 410,00 Auditorier, aula m 930,00 930,00 Spesialrom 310,00 310,00 Klasserom 210,00 210,00 Grupperom 100,00 100,00 Kantiner 930,00 930,00 Dagbo + badene: Gymsal 570,00 570,00 Svømmehall m/gard 930,00 930,00 Gymsal+svømmehall 1 550, ,00 Budsjett og handlingsplan Side 117

156 - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år, inkl. Pensjonistforeningene på kveldstid Mandag - fredag, per dag Gymsaler 410,00 410,00 Auditorier, aula m 620,00 620,00 Spesialrom 310,00 310,00 Klasserom 210,00 210,00 Grupperom 100,00 100,00 Kantiner 930,00 930,00 Dagbo + badene: Gymsal 370,00 370,00 Svømmehall m/gard 670,00 670,00 Gymsal+svømmehall 1 050, ,00 Lørdag - søndag, per dag Gymsaler 830,00 830,00 Auditorier, aula m 1 400, ,00 Spesialrom 460,00 460,00 Klasserom 310,00 310,00 Grupperom 150,00 150,00 Kantiner 1 400, ,00 Dagbo + badene: Gymsal 830,00 830,00 Svømmehall m/gard 1 050, ,00 Gymsal+svømmehall 1 800, ,00 - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrangementer, åpne møter og lignende Mandag - fredag, per dag Gymsaler 930,00 930,00 Auditorier, aula m 1 100, ,00 Spesialrom 570,00 570,00 Klasserom 830,00 330,00 Grupperom 210,00 210,00 Kantiner 1 100, ,00 Dagbo + badene: Gymsal 930,00 930,00 Svømmehall m/gard 1 050, ,00 Gymsal+svømmehall 1 910, ,00 Lørdag - søndag, per dag Gymsaler 1 860, ,00 Auditorier, aula m 2 200, ,00 Spesialrom 570,00 570,00 Klasserom 830,00 330,00 Budsjett og handlingsplan Side 118

157 Grupperom 260,00 260,00 Kantiner 2 200, ,00 Dagbo + badene: Gymsal 1 860, ,00 - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Svøm.hall m/gard 2 060, ,00 Gymsal+svøm.h 3 800, ,00 Per time per uke i ett skoleår Gymsaler Gratis Gratis Auditorier, aula m Gratis Gratis Spesialrom Gratis Gratis Klasserom Gratis Gratis Grupperom Gratis Gratis Kantiner Gratis Gratis Dagbo + badene: Gymsal 5 540, ,00 - For pensjonister og funksjonshemmede Svøm.hall m/gard 8 790, ,00 Gymsal+svøm.h , ,00 Per time per uke i ett skoleår Gymsaler 1 050, ,00 Auditorier, aula m 1 240, ,00 Spesialrom 520,00 520,00 Klasserom 520,00 520,00 Grupperom 210,00 210,00 Kantiner 930,00 930,00 Dagbo + badene: Gymsal 5 540, ,00 - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år, inkl. Pensjonistforeningene på kveldstid Svøm.hall m/gard 8 790, ,00 Gymsal+svøm.h , ,00 Per time per uke i ett skoleår Gymsaler 3 100, ,00 Auditorier, aula m 3 850, ,00 Spesialrom 1 860, ,00 Klasserom 1 050, ,00 Grupperom 410,00 410,00 Kantiner 3 100, ,00 Dagbo + badene: Gymsal 8 630, ,00 Svøm.hall m/gard , ,00 Gymsal+svøm.h , ,00 Budsjett og handlingsplan Side 119

158 - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrange-menter, åpne møter og lignende Per time per uke i ett skoleår Gymsaler 7 450, ,00 Auditorier, aula m 9 300, ,00 Spesialrom 4 700, ,00 Klasserom 2 800, ,00 Grupperom 930,00 930,00 Kantiner 5 600, ,00 Dagbo + badene: Gymsal , ,00 Svøm.hall m/gard , ,00 Gymsal+svøm.h , ,00 Leie Kontra kulturskole og kulturverksted (fast leie) - For barne og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Mandag - fredag per dag Store sal Gratis Gratis - For pensjonister og funksjonshemmede Lille sal, atelier og klasserom Gratis Gratis Studioer Gratis Gratis Mandag - fredag per dag Store sal 1 000, ,00 For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år Lille sal, atelier og klasserom 800,00 800,00 Studioer 500,00 500,00 Mandag - fredag per dag Store sal 2 500, ,00 - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrange-menter, åpne møter og lignende Lille sal, atelier og klasserom 1 600, ,00 Studioer 1 000, ,00 Mandag - fredag per dag Store sal 4 500, ,00 Leie Kontra kulturskole og kulturverksted (sporadisk leie) - For barne og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) og pensjonister/funksjonhemmede Lille sal, atelier og klasserom 3 000, ,00 Studioer 2 000, ,00 Mandag - fredag per dag Hele huset 800,00 800,00 Store sal og bandrom 100,00 100,00 Budsjett og handlingsplan Side 120

159 Lille sal, atelier og klasserom Gratis Gratis Studioer Gratis Gratis Lørdag - søndag Hele huset 900,00* 900,00* Store sal og bandrom 300,00 300,00 For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år Lille sal, atelier og klasserom 200,00 200,00 Studioer 150,00 150,00 Mandag - fredag per dag Hele huset 1 000, ,00 Store sal og bandrom 300,00 300,00 Lille sal, atelier og klasserom 200,00 200,00 Studioer 150,00 150,00 Lørdag - søndag Hele huset 1500,00* 1500,00* Store sal og bandrom 800,00 800,00 - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrange-menter, åpne møter og lignende Lille sal, atelier og klasserom 500,00 500,00 Studioer 300,00 300,00 Mandag - fredag per dag Hele huset 1 600, ,00 Store sal og bandrom 1 000, ,00 Lille sal, atelier og klasserom 700,00 700,00 Studioer 300,00 300,00 Lørdag - søndag Hele huset 2000,00* 2000,00* Store sal og bandrom 1 200, ,00 * for overnatting lgges til 50%av rimeligste dagsbeløp Utleie Kontra Kulturverksteds øvingsrom, Kontra kulturskoles bandrom og lyd/filmstudio ved Kontra kulturskole Utleiepriser fast utleie for ett halvår i 3 timer pr uke Lille sal, atelier og klasserom 800,00 800,00 Studioer 400,00 400,00 - For barne og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Bandrom 500,00* 500,00* Lagerom 500,00 500,00 Studio 500,00 500,00 - For pensjonister og funksjonshemmede Bandrom 2 500, ,00 Budsjett og handlingsplan Side 121

160 Lagerom 500,00 500,00 Studio 2 000, ,00 For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år Bandrom 3 000, ,00 Lagerom 1 000, ,00 Studio 3 500, ,00 - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrange-menter, åpne møter og lignende Bandrom 4 000, ,00 * = det er 500 kr pr ungdom pr semester for en 3 timers økt Timepriser for kortere utleie: Lagerom 1 000, ,00 Studio 4 500, ,00 - For barne og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Bandrom 25,00 25,00 Studio 25,00 25,00 - For pensjonister og funksjonshemmede Bandrom 50,00 50,00 Studio 50,00 50,00 For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år Bandrom 60,00 60,00 Studio 60,00 60,00 - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrange-menter, åpne møter og lignende Bandrom 100,00 100,00 Studio 100,00 100,00 Dagsleie lørdag/søndag: - For barne og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Bandrom 100,00 100,00 Studio 100,00 100,00 - For pensjonister og funksjonshemmede Bandrom 400,00 400,00 Studio 400,00 400,00 For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år Bandrom 800,00 800,00 Studio 800,00 800,00 - For forretningsmessige kurs, private arrangement, øvinger, arrange-menter, åpne møter og lignende Bandrom 1 200, ,00 Studio 1 200, ,00 Leie av Kråkstadhallen, Skihallen, Langhushallen og Siggerudhallen - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Trening - pris per time Gratis Gratis Kamper/arrangementer - pris per time 240,00 240,00 Budsjett og handlingsplan Side 122

161 - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år Trening - pris per time Gratis Gratis Kamper/arrangementer - pris per time 460,00 460,00 - Bedriftsidrettslag i Ski Trening - pris per time 230,00 240,00 Kamper/arrangementer - pris per time 460,00 460,00 - Lag og foreninger utenom Ski Kamper/arrangementer - pris per time 710,00 710,00 - Utstillinger, messer, demonstrasjoner, konserter m.m. per dag 8 550, ,00 Leie av Follotrykk Arena - For barne- og ungdomsorganisasjon til og med juniorlag (19 år) Trening - pris per time Gratis Gratis Kamper/arrangementer - pris per time per bane 310,00 310,00 - For lag og foreninger der flertallet av medlemmene er voksne over 20 år Trening - pris per time - for medlemmer av Ski IR Gratis Gratis Kamper/arrangementer - pris per time per bane 460,00 460,00 - Bedriftsidrettslag i Ski Trening - pris per time per bane 310,00 310,00 Kamper/arrangementer - pris per time per bane 460,00 460,00 - Lag og foreninger utenom Ski Trening - pris per time per bane 710,00 710,00 Kamper/arrangementer - pris per time 770,00 770,00 - Utstillinger, messer, demonstrasjoner, konserter m.m. per dag , ,00 - Som ovenfor - men for lengre tidspunkt - per dag , ,00 Bibliotek Erstatning for tapt lånekort Per kort 25,00 25,00 Nøkkelkort til lesesal Per kort 50,00 50,00 Depositum for avtale på lesesalskort Per bruker 150,00 150,00 Gebyrer - Voksne - 1. purring Per purring 40,00 40,00 - Voksne - 2. purring Per purring 40,00 40,00 - Barn - 1. purring Per purring 0,00 0,00 - Barn - 2. purring Per purring 40,00 40,00 Erstatning av tapt materiale - veiledende priser - Bøker voksne Per bok 400,00 400,00 - Bøker barn Per bok 250,00 250,00 Budsjett og handlingsplan Side 123

162 - Tegneserier Per hefte 150,00 150,00 - Tidsskrifter Per tidsskrift 100,00 100,00 - DVD Per DVD 200,00 200,00 - Musikk-CD enkelt Per CD 200,00 200,00 - Musikk-CD dobbel 2 CD'er 300,00 300,00 - Lydbøker voksne Per bok 450,00 450,00 - Lydbøker barn Per bok 300,00 300,00 - Språkkurs Per kurs 500,00 500,00 - Enkel CD lydbok Per CD 200,00 200,00 - PC-spill Per spill 600,00 600,00 - Bygdebøker Per bok 1 000, ,00 Andre inntekter - Kopieringsinntekter Per kort 25,00 25,00 kort a 5 klipp Per kort 40,00 40,00 kort a 10 klipp Per kort 70,00 70,00 kort a 20 klipp Per kort 300,00 300,00 kort a 100 klipp Per pose 2,00 2,00 - Salg av bæreposer Per nett 30,00 30,00 - Salg av bærenett Kontra kulturskole - Sang Per semester 2 000, ,00 - Piano Per semester 2 000, ,00 - Gitar - klassisk Per semester 2 000, ,00 - El-gitar Per semester 2 000, ,00 - El-bass Per semester 2 000, ,00 - Trekkspill Per semester 2 000, ,00 - Fiolin Per semester 2 000, ,00 - Cello Per semester 2 000, ,00 - Kontrabass Per semester 2 000, ,00 - Fløyte Per semester 2 000, ,00 - Obo Per semester 2 000, ,00 - Klarinett Per semester 2 000, ,00 - Saksofon Per semester 2 000, ,00 - Trompet/kornett Per semester 2 000, ,00 Budsjett og handlingsplan Side 124

163 - Slagverk Per semester 2 000, ,00 - Gitargruppe Per semester 2 000, ,00 - Band * Per semester 2 000, ,00 - Musikk ved livets begynnelse, 0-3 år Per semester 1 500, ,00 - Spillopp'n, 4-5 år Per semester 1 500, ,00 - Sangskatten *, 6-8 år Per semester 1 500, ,00 - Barnekor *, 9-12 år (4.-7. kl) Per semester 1 500, ,00 - Ungdomskor *, år (fra 8.kl) Per semester 1 500, ,00 - Aspirantorkester (strykere) ** (Spilt 1-2 år) Per semester 1 500, ,00 - Juniororkester (strykere) ** (Spilt 3-4 år) Per semester 1 500, ,00 - Ungdomsorkester (strykere) ** (Spilt mer enn 4 år) Per semester 1 500, ,00 - Noas Ark Per semester 1 500, ,00 - Kunstverksted (fra 7 år, 2 kl.) Per semester 2 000, ,00 * Halv pris for alle elever som får sang- eller instrumentundervisning ** Gratis for elever som får opplæring på strykeinstrumenter Fritidsklubbene Inngang juniorklubb 15,00 15,00 Leie fritidsklubb 500,00 500,00 Folkebad Ski bad: Enkeltbillett (1 times bading) Barn/honnør 20,00 30,00 Enkeltbillett (1 times bading) Voksen 40,00 60,00 Klippekort 10 klipp Barn/honnør 160,00 240,00 Klippekort 10 klipp Voksen 320,00 480,00 1/2-års kort Barn/honnør 300,00 450,00 1/2-års kort Voksen 600,00 900,00 Langhus bad: Enkeltbillett (1 times bading) Barn/honnør 30,00 30,00 Enkeltbillett (1 times bading) Voksen 60,00 60,00 Klippekort 10 klipp Barn/honnør 160,00 240,00 Klippekort 10 klipp Voksen 320,00 480,00 1/2-års kort Barn/honnør 300,00 450,00 1/2-års kort Voksen 600,00 900,00 Budsjett og handlingsplan Side 125

164 Vann: Vann per m³ 17,93 17,93 Fast gebyr vann u/vannmåler (2,5m³ x BRA x pris/m³) 17,93 17,93 Abonnementsgebyr vann - bolig Per år 574,00 574,00 Abonnementsgebyr vann - borettslag, sameier og boliger med mer enn to boenheter og felles måler Per år 1 148, ,00 Abonnementsgebyr vann - næring: Forbruk < 500 m³ per år 1 148, ,00 Forbruk m³ per år 2 870, ,00 Forbruk > 5000 m³ per år 5 740, ,00 Avløp: Avløp per m³ 15,52 15,52 Fast gebyr avløp u/vannmåler (2,5m³ x BRA x pris/m³) 15,52 15,52 Abonnementsgebyr avløp - bolig Per år 776,00 776,00 Abonnmentsgebyr avløp - borettslag, sameier og boliger med mer enn to boenheter og felles måler Per år 1 552, ,00 Abonnementsgebyr avløp - næring: Forbruk < 500 m³ per år 1 552, ,00 Forbruk m³ per år 3 880, ,00 Forbruk > 5000 m³ per pr 7 760, ,00 Vannmålerleie: Vannmålerleie per bolig Per år 50,00 50,00 Vannmålerleie øvrige bygg og næringsbygg: Liten måler Per år 125,00 125,00 Middels måler Per år 400,00 400,00 Stor måler Per år 2 000, ,00 Ødelagt vannmåler 600,00 600,00 Kontroll av vannmåler 700,00 700,00 Avlesningsgebyr 300,00 300,00 Slamtømming: Slamavskiller med WC tilknyttet Per år 1 200, ,00 Slamavskiller med WC for flere boenehter¹ Per boeneht per år 1 000, ,00 Slamavskiller gråvann (uten WC) Per år 750,00 750,00 Slamavskiller gråvann for flere boenheter¹ Per boeneht per år 520,00 520,00 Tett tank inntil 6 m³ Per år 2 600, ,00 Tilleggsvolum ut over 6 m³ per m³ Per år 434,00 434,00 Minirenseanlegg Per år 1 500, ,00 Minirenseanlegg for flere boenheter Per år 1 100, ,00 Budsjett og handlingsplan Side 126

165 Renovasjon: Helårsrenovasjon (240 l beholder) Per år 1 684, ,00 Helårsrenovasjon Større (370 l beholder) Per år 2 189, ,20 Helårsrenovasjon Minder (140 l beholder) Per år 1 178, ,80 Felles renovasjon¹ Per år 1 684, ,00 Felles renovasjon Større Per år 2 189, ,20 Felles renovasjon Mindre³ (240 l beholder) Per år 1 178, ,20 Felles renovasjon Delt² Per år 1 347, ,20 Felles renovasjon Nabodeling (370 l beholder) Per år 1 347, ,20 Kompostrabatt (godkj. Hjemmekompostering) Per år -336,80-336,80 Hytterenovasjon Per år 842,00 842,00 Gangtillegg restavfall per m: 7-20 m (26 tømminger/år) Per tømming 1,00 1,00 Gangtillegg restavfall per m: m (26 tømminger/år) Per tømming 3,00 3,00 Gangtillegg papir per m: 7-20 m (12 tømminger/år) Per tømming 1,00 1,00 Gangtillegg papir per m: m (12 tømminger/år) Per tømming 3,00 3,00 Ikke hentet avfallsfraksjon (Tømmedag + 7 dager)/uke Per uke -50,00-50,00 ¹ Gjelder på felles renovasjonspunkt hvor totalvolumet er l/uke/abonnement og volumbehovet hovedsakelig dekkes opp med 660 liter beholdere uten reduksjon i gebyr ²Gjelder volumbesparende løsninger som nedgravde løsninger, silo og containere ³Gjelder fellesløsninger hovr totalvolumet er likt eller mindre enn 70 l/uke/abonnent Feiing og tilsyn: Feiegebyr per pipeløp Per år 252,00 252,00 Feiegebyr per pipeløp over 3 etasje Per år 284,00 284,00 Engangsgebyrer for tilknytning: Boliger - Vann Per m² BRA 150,00 150,00 - Avløp Per m² BRA 150,00 150,00 Øvrige bygg - Vann, bygg til og med 500 m² BRA Per m² BRA 150,00 150,00 - Vann, bygg BRA fra 501 m² Per m² BRA 50,00 50,00 - Avløp, bygg til og med 500 m² BRA Per m² BRA 150,00 150,00 - Avløp, bygg BRA fra 501 m² Per m² BRA 50,00 50,00 Tilknytningsgebyr Nordre Langen Per boenhet , ,00 Budsjett og handlingsplan Side 127

166

167

168

169

170

171

172

173

174

175

176

177

178

179

180

181

182 Notat Til: Fra: Utvalg for omsorg- og helse Kommunalsjef Eli Thomassen Arkivsaknr.: 13/ Arknr.: G27 Dato: Saksbehandler: Nina Ansethmoen TILLEGGSNOTAT - FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE Da denne orienteringssaken var ferdig skrevet og sendt ut, kom det inn skriftlige reaksjoner på saken. Disse notatene ble gitt lagt fram på møte i utvalget for omsorg- og helse Saken ble vedtatt utsatt. Orienteringssaken er et forsøk på å belyse dagens fysioterapidekning i Ski kommune og vise til de tallene og oversiktene som er tilgjengelige for administrasjonen per dags dato. Alle tallene i saken er hentet fra 3 kilder: Rapporteringstall fra fysioterapeuter med driftsavtaler KOSTRA-tall fra SSB Rapportering fra kommunale fysioterapeuter Ski kommune ønsker en god, variert og effektiv fysioterapitjeneste for alle som trenger slik behandling, og kommunen har ansvaret for å utvikle en slik tjeneste i samarbeid med (også) de private fysioterapeutene. I forbindelse med samhandlingsreformen har Ski kommune erfart en økning i pasienter på «alle» områder som behov for hjemmesykepleie, opphold i sykehjem, oppfølging hjemme etter utskrivning fra sykehus m.m. Det er helt naturlig at også private fysioterapeuter opplever en økning av pasienter og en lengre venteliste. Ski kommune har avtale med 21 private fysioterapeuter. Majoriteten av disse har spesialkompetanse innenfor eksempelvis manuell terapi, psykomotorisk fysioterapi og lymfødem behandling. Disse fysioterapeutene gjør et svært godt arbeid som kommunen har stor respekt for. Det skal ikke herske noen tvil om det. Ski kommune ønsker et tettere og forbedret samarbeid med de private fysioterapeutene. Ski kommune ønsker flere områder nærmere beskrevet, kartlagt og planlagt som et grunnlag for videre drift og eventuell ut økning av driftsavtaler.

183 2 Eksempler på områder som ønskes kartlagt er: Ventelistene. Disse er ikke koordinert per i dag, slik at en pasient kan stå på ventelisten til flere institutter. Er det noen felles kjennetegn ved pasientene som venter? Hvordan sikrer vi en riktig venteliste og hvordan prioriterer vi? Effektivitet. Hvordan skal vi forstå høye og lave produksjonstall? Hva tenker de private fysioterapeutene selv om dette? Er det noe vi skal legge til rette for? Er det noe vi kan bidra med? Samhandlingsformen. Ski kommune vil informere og ha en dialog rundt arbeidet med denne reformen. Private fysioterapeuter har en naturlig plass innenfor denne reformen. Folkehelseprofiler. I 2012 og 2013 viser folkehelseprofilene at Ski kommune ligger dårligere an enn resten av landet på antall tilfeller av bl.a. muskel- og skjelett i primærhelsetjeneste. Hvordan vil Ski kommune planlegge for at dette forebygges/reduseres? Ski kommune er stolte over å ha avtaler med 21 private fysioterapeuter som er «raske til å snu seg», som innehar stor kompetanse og som har et tydelig pasientfokus. For at Ski kommunes framtidige fysioterapidekning skal «dekke der vi vil» så må vi planlegge gjennom utvidet samarbeid og dokumentasjon. Kommunalsjef Eli Thomassen og kommuneoverlege Geir Jentoft Korsmo vil delta på neste ordinære samarbeidsmøte (SU) for å snakke nærmere om denne saken og legge en plan for videre samarbeid.

184

185

186

187

188

189

190

191

192

193

194

195

196

197

198

199

200

201

202

203

204

205

206

207

208

209

210

211

212

213

214 Fra: Engeseth Elin Til: Irén Hagen Nina Ansethmoen Enid Ninni Ø. Christensen Marianne Tomter Kopi: Gro Askland Øyehaug Sendt: :18:55 Emne: Fysioterapihjemler i Ski kommune Vedlegg: Vedrørende fysioterapihjemler i Ski kommune. Som avtalefysioterapeut i Ski kommune og som Nestleder i Norsk Fysoterapi (NFF) med lang fartstid på problemstillinger knyttet til utvikling av fysioterapi i kommunehelsetjenesten, reagerer jeg sterkt på saksfremlegget som levers til Utvalg for omsorg og helse. Det er vinklet med utgangspunkt i den ene av de to delene av fysioterapitjenesten i Ski, og ikke med referanse til utfordringene på avtalefysioterapiområdet. Jeg kjenner tjenesten svært godt, både i Ski og nasjonalt. Har blant annet vært forhandlingsleder for NFF i flere omganger ved revisjon av ASA 4313, som regulerer drift av avtalefysioterapi mellom KS og NFF. Det henvises til KOSTRA tall, og sammenligning av dimensjonering av fysiterapitjenesten kommuner imellom. Ser man på KOSTRA tall over tid, vil man se at det har vært liten eller ingen utvikling på denne tjenesten over år. Det betyr at tjenestetilbudet har i realiteten hatt en negativ utvikling grunnet økt omfang oppgaver. KOSTRA tallene og tolkningen av avtalefysioterapeutenes årsrapporter gir en mangelfull beskrivelse av tjenesteomfanget som leveres. De beskriver antall årsverk som det betales tjenester for i kommunen. Ikke omfang oppgaver som avtalefysioterapeutene utfører, hvilke pasientgrupper som nås, og i hvilket omfang fysioterapioppgaver henvises fra både kommunalt nivå og fra spesialisthelsetjensesten. Heller ikke hvordan presset på tjenester henger sammen med NAV -stønader; sykemeldinger, AAP og søknader om hel /delvis uførestønad. Det er lange og tidkrevende prosesser, og store utfordringer for samfunnet - utfordringer som er en vesentlig del av presset på fysioterapitjenester /avtalefysioterapeuter. I mange tilfelle er vurdering, behandling og oppfølging hos fysioterapeut helt nødvendige bidrag for at helseproblemer reduseres, mestres og forhindrer eskalering av tjenestebehov/sykefravær. Gevinsten fra denne delen av fysioterapitjenesten er lite synlig for kommunens helseadministrasjon, og man er nødt til å ha dialog og bedre grunnlagsmateriale om forholdene når kommunenes politikere skal fatte beslutninger om dimensjonering av tjenesten. Det er et faktum at flere helsetjenester i andre deler av helsetjenesten (eks ortopedi)øker behov for kommunale helsetjenester, samtidig som Samhandlingsreformen forutsetter at flere helsetjenester skal leveres i

215 kommunene. Kapasiteten på fysioterapitjenester i privat praksis er ikke dimensjonert for denne økningen. Fysioterapitjenesten finansieres dels av Folketrygdmidler, dels av kommunen gjennom driftstilskudd. Det er forutsatt fra statens side (statsbudsjett, forskriftsendring mm) at kommunene i større grad skal ta sin andel av finansieringen. Dette innebærer bl a gjentatte anmodninger om at avtalehjemlene må dimensjoneres i samsvar med praksisomfang/behov. Ski kommune har fremdeles uønskede deltidshjemler. Vi savner en plan for å oppgradere hjemlene i tråd med praksisomfang. Knapphet på fysioterapiressurser i privat praksis presser også flere pasienter ut av offentlig finansierte fysioterapitjenester til helt privat virksomhet, og vi får et to-pris system på fysioterapitjenester i kommunen. Det er behov både for å utvide de uønskede detidshjemler og å opprette nye hjemler og stillinger for å utvikle omfanget og kvaliteten på fysioterapitjenestene i Ski kommmune. Områdene muskelskjelettlidelser og lettere psykiske lidelser sees mye i sammenheng. Områdene topper sykefraværet, og det erkjennes at det er uklare grenser mellom diagnoser innenfor de nevnte områdene. I tillegg kommer endringer som skylder flere eldre, med flere registrerte funksjonsutfordringer, ikke minst på området psykisk helse. Det er dokumentert betydelig dårligere somatisk helse hos grupper i befolkningen med psykiske lidelser. Det er erkjent at denne store og voksende andel i befolkningen har for dårlig tilbud til helsetjenester lokalt. Vi forventer at Ski kommuene tar temaet opp med kvalifisert helsepersonell i kommunene, og lytter til våre innspill. Fysioterapitjenesten i privat praksis er en "stille tjeneste". Vi mottar henvisninger, undersøker og behandler pasienter, som dels når sine mål, dels må slite videre uten at kommunen ser hva dette innebærer for den enkelte. Med finansieringsordningen slik den er, må dimensjonering og bevilgninger baseres på kontakt og dialog mellom kommuen og tjenesteytere. Det gjøres ikke på dette saksområdet. Vi ser frem til nærmere samarbeide om utvikling av fysioterapitjenesten i Ski, hensyntatt hele befolkningens behov. Med vennlig hilsen Elin Engeseth Follo fysioterapi tlf This was Virus checked by Astaro Security Gateway.

216 Fra: Gro Askland Øyehaug Til: Irén Hagen Nina Ansethmoen Enid Ninni Ø. Christensen Marianne Tomter Engeseth Elin Kopi: Sendt: :12:52 Emne: Saksdokument for møte Vedlegg: KOMMENTAR TIL SAKSPAPIRER VEDRØRENDE FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE SOM SKAL BEHANDLES I UTVALG FOR HELSE OG OMSORG 23.pdf Hei, Det vises til saksdokumentet "Fysioterapihjemler i Ski kommune" som legges frem på møte i politisk utvalg for omsorg og helse. Det er i saksdokumentet flere upresise og feilaktige opplysninger vedrørende drift og praksis hos privatpraktiserende fysioterapeuter i Ski kommune. Vedlagt er skriv for oppklarende og utfyllende informasjon om tjenesten. Vi ber om at dette blir lest og lagt ved saksdokumentet før saken blir behandlet på møtet Mvh Gro Øyehaug, kontaktperson for privatpraktiserende fysioterapeuter i Ski -- This was Virus checked by Astaro Security Gateway.

217 KOMMENTAR TIL SAKSPAPIRER VEDRØRENDE FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE SOM SKAL BEHANDLES I UTVALG FOR OMSORG OG HELSE Privatpraktiserende fysioterapeuter er fortvilet og opprørt over hvordan tall og informasjon om fysioterapi i privat praksis i Ski kommune blir formidlet fra saksbehandlere til politiske utvalg og kommunestyret. Tjenestene i kommunefysioterapi er nøye beskrevet mens privat praksis beskrives kun overfladisk, med særlig vekt på at vi har pasienter med kroniske lidelser som vi er dårlig til å avslutte. Kroniske lidelser betyr livslang sykdom som MS, Parkinson, andre nevrologiske lidelser, reumatiske lidelser, lungesykdommer, psykiske lidelser som setter seg i kroppen, kroniske smertepasienter, kreftpasienter hvor mange lever flere år med tøffe behandlinger som gir store bivirkninger og kreftoverlevere som har fått varige men etter behandling - eksempel lymfødem, polynevropatier eller funksjonsnedsettelser etter radikale operasjoner. De fleste kne, hofte og ryggopererte pasientene blir nå ikke sendt til rehabilitering på opptreningssenter, men kommer direkte til privat fysioterapi lokalt for opptrening. Andre muskelskjelettlidelser som nakke-/ryggsmerter, skulderlidelser, kne- og hoftelidelser står månedsvis på venteliste. Dette betyr lange sykmeldingsperioder, langvarige smerter og nedsatt funksjon for dem det gjelder. Lang ventetid fører til at problemene forverres og det kreves lengre og mer omfattende behandling for å bli frisk. Noen må opereres pga manglende tilbud om fysioterapi. Mange har sammensatte lidelser og tilleggsdiagnoser som diabetes, høyt blodtrykk og hjerteproblemer. Deltakelse i arbeidslivet er samfunnsøkonomisk lønnsomt og en viktig helsefremmende faktor, ikke minst for våre kroniske pasienter. Vi vet at det er muskel-skjelettplager og psykiske plager som er årsak til det største sykefraværet. Det hevdes i saksdokumentet at vi holder pasienter for lenge i behandling. Vi har mange eksempler på pasienter (muskel- /skjelettlidelser, psykiske lidelser) som holdes aktivt i arbeidslivet fordi de i dårlige perioder har mulighet for fysioterapibehandling med støtte og veiledning eksempelvis hver uke. Tiltak i NAV (eks AAP) forutsetter ofte behandlingstiltak (fysioterapi) over lang tid. I samarbeidsmøter /dialogmøter med NAV, fastlege, arbeidsgiver, DPS oa legges det langtidsplaner der fysioterapi skal være et av tiltakene for forsøk på tilbakeføring i arbeid Det hevdes i dokumentet at lange individuelle behandlingsforløp for enkelte pasientgrupper kan med god effekt erstattes av behandling i grupper. Private fysioterapeuter driver utstrakt gruppebehandling. Vi har lungegrupper, parkinsongruppe, kne- og hoftegrupper, gruppe for brystkreftopererte, psykomotoriske bevegelsesgrupper, grupper for bekkenrelaterte smerter, inkontinens, generelle treningsgrupper med flere diagnoser hvor hver enkelt har tilpasset treningsprogram. Blant private fysioterapeuter er det stor kompetanse innen treningsterapi og fysisk aktivitet og vi bruker medisinsk trening både i individuell behandling og i grupper. Vi motiverer og forventer av våre pasienter at de også utover behandlingstiden gjør egenaktivitet for måloppnåelse. I Ski kommune er det et stort og variert tilbud innen frisktrening med fleksibilitet i treningstider. For mange av våre pasienter er et slikt tilbud mer egnet og mer helsefremmende (frisktenkende) enn pasientrelaterte grupper hos behandlere, ikke minst for å forebygge at de forblir i pasientrollen, slik det også påpekes i saksdokumentet.

218 Der frisktrening ikke er mulig sluser vi pasienter så snart vi kan inn i gruppetilbud og henviser i tillegg også ofte til Aktiv på dagtid, Frisklivssentralen og gruppetilbud i kommunen. Det er likevel ikke alle som kan behandles i gruppe. Hvilke tiltak som er riktig for hver enkelt pasient gjøres først etter en grundig undersøkelse og faglig vurdering og det evalueres underveis i hele behandlingsforløpet. Det brukes kostratall som begrunnelse for god fysioterapidekning. Kostratall viser ingen utvikling i fysioterapi over mange år, tross statlig stimulering og forutsetningen i Samhandlingsreformen. Det er mangelfull satsning på fysioterapi, bl.a sammenlignet med utvikling i andre helsetjenester. Ski kommune kan ikke være tilfreds med å ligge midt på treet i Follo, demografi, skoler og arbeidsplasser tatt i betraktning. Kostratall sier heller ingenting om ventetid og om hvor mange som ikke får behandling i Ski kommune. Videre nevnes upresist at noen terapeuter har lang ventetid 4-6mnd, og noen har ikke ventetid. Fakta er at det er noen få enkeltfysioterapeuter som oppgir ikke å ha ventetid. Instituttene for øvrig er svært presset med lang ventetid. Kommunen har full mulighet til å si opp enkeltavtaler med fysioterapeuter og inngå nye avtaler. Dette er ikke gjort. Innrapporterte tall om hvor mange timer utover avtaletiden private fysioterapeuter jobber (dvs gratis fysioterapi som Ski kommune får utført) er ikke nevnt i sakspapirene. Dette dreier seg om flere årsverk. Disse tallene ligger hos kommunefysioterapitjenesten. Mange med ufrivillige deltidshjemler jobber fulltid og vel så det. Vi har fått signaler fra kommunen om at de vil rydde opp i disse forholdene og at dette skulle spilles inn i budsjettbehandlingen. Dette er ikke nevnt med et ord i dokumentet til politikerne. Fysioterapibehandling utføres på rekvisisjon fra fastleger og leger i spesialisthelsetjenesten. For hver henvisning må legen krysse av på at fysioterapi er ansett å være nødvendig helsehjelp. Fysioterapeuten vil også ved første konsultasjon og underveis i hele behandlingsforløpet gjøre en faglig vurdering om behovet for fysioterapitiltak. Vi opplever at både fastleger og fysioterapeuter kjenner godt til og også bruker Frisklivssentralen og Aktiv på dagtid, og vi ser derfor ikke behovet for at det skal stilles spørsmålstegn med fastlegens og fysioterapeutens faglige vurdering av tiltak. Det hevdes uriktig at det ikke gjøres hjemmebehandlinger i privat praksis. Spesielt innen fysioterapi for barn/unge utføres mange av behandlingene i barnehagene, skolene eller i hjemmet. Pasienter med behov for eksempelvis lymfedrenasje eller psykomotorisk fysioterapi mottar selvsagt dette der de oppholder seg, dersom de ikke har mulighet til å komme til instituttet. Henvisende lege krysser av på henvisningen dersom det er nødvendig med behandling i hjemmet og fysioterapeuten vurderer også hensiktsmessighet med tanke på barn som må tas ut av skole/barnehage. Det satses på å opprette 3 nye fysioterapistillinger på Finstadtunet, og dette er bra. Tilbudet der kan til dels også brukes for noen av pasientene som i dag går i privat praksis, men vi ser ikke at hovedgruppa av våre pasienter vil kunne nyttiggjøre seg av dette tilbudet. Vi har i samarbeid med kommunefysioterapitjenesten fordelt arbeidsoppgavene der arbeidsoppgavene og områdene til kommunefysioterapeutene er godt beskrevet i saksdokumentet. Mange av våre pasienter (også kronikerne) er i arbeid, studie eller skole. Privatpraktiserende holder et "åpent tilbud til befolkningen" (forutsetning i ASA4313) og viser stor fleksibilitet i fht å

219 tilpasse timer til den enkeltes arbeidshverdag. Mange privatpraktiserende gir tilbud om timer tidlig på morgenen før arbeidsstart og på kveldstid etter arbeidstid. I tillegg er det i privatpraksis bygget opp spesialkompetanse innen fysioterapiområder (onkologi/lymfedrenasje, psykomotorisk fysioterapi, manuell terapi, bekkenproblematikk, idrettsfysioterapi) som kommunefysioterapeutene ikke har. Fysioterapi i privat praksis drives på høyt faglig nivå med bl.a tilknytning og deltidsstilling inn i forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo. Vi kan gi et godt kvalitetssikret tilbud bl.a for behandling og sekundærforebygging av muskel-/skjelettlidelser, psykiske lidelser og kreft. Slik situasjonen er per i dag blir ikke denne kompetansen fullt utnyttet pga deltidshjemler og nødvendig fysioterapi til nyopererte som må prioriteres uavhengig av fysioterapeutens spesialkompetanse. I notatet legger man også frem tall på flest og færrest pasienter hver enkelt terapeut har hatt til konsultasjon. Det gis ingen informasjon om praksisprofil til de forskjellige terapeutene. En konsultasjon kan vare fra 30 min til 60 minutter og ved f.eks hjemmebehandling også utover 60 minutter. Tiden er ofte styrt av hvilken takst som benyttes i konsultasjonen, psykomotorisk behandling er eksempelvis alltid 60 minutter. Antall timer terapeutene jobber må brukes som parameter. Terapeuten oppgitt med færrest pasienter har ikke jobbet mindre tid. Dette har kommunen fått rapport om. Vi synes dokumentet som politikerne skal bruke til å ta beslutninger om fysioterapitjenesten i privat praksis i Ski kommunen er meget mangelfullt og gir et uriktig bilde av situasjonen. Ønskes ytterligere informasjon eller møte for å få innsikt i saken stiller vi gjerne opp. Politikere og andre er hjertelig velkommen til å komme på besøk på vårt institutt for å se hva slags tjeneste vi leverer. Med vennlig hilsen Gro Øyehaug, kontaktperson for avtalefysioterapeutene i Ski kommune groaoy@gmail.com. Tlf:

220 1 SKILØYPER I SØRMARKA, RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE På bakgrunn av møte 24. april 2013 ble det besluttet å nedsette en arbeidsgruppe fra Skiforeningen, Ski kommune, Ski kommune og Oppegård kommune. Mandat: I: Utrede Skiforeningens nåværende engasjement for løypenettet II: Videreføre avtale mellom Skiforeningen, Ski kommune og Oppegård kommune. Arbeidsgruppe: Skiforeningen: Øyvind Amundsen Løypebas: Bjørn Ekornås Oppegård kommune: Ola Skarderud Ski kommune: Reidar Haugen, Anne Berit Hogstad I: Utrede Skiforeningens nåværende engasjement for løypenettet Generelt om løypenettet i Sørmarka Utmarksarealene i Oppegård og Ski kommuner inngår i den del av Oslomarka som kalles Sørmarka. I tillegg inngår en mindre del av Ski kommune (øst for Enebakkveien) i Østmarka. Størstedelen av Sørmarka ligger i Ski kommune. Sørmarkas randsoner ligger i Oppegård, Ås og Oslo (syd). Løypenettet i Sørmarka er knyttet til det øvrige løypenettet i Oslomarka samt forbindelse til Mossemarka i syd. Et stort antall mennesker sogner naturlig til Sørmarka som sitt rekreasjonsområde. Med en del av Oslo syd vil antallet komme over mennesker som har gangavstand til løypenettet fra hjemmene sine. Storparten av skiløypene i Sørmarka ligger i Ski kommune. Ca 2/3 av løypenettet går på privat grunn, mens noe under 1/3 går i Ski kommuneskoger.

221 2 Noen data: Ca. 250 km rødmerkede skiløyper Ca. 170 km blir preparert Ca 100 km sykkelstier Det er satt opp ca 175 løypeskilt Det er satt opp ca 100 sykkelskilt Det er satt opp 16 store turtavler Ski har 5 lysløyper Oppegård har 4 lysløyper Sammenlignet med andre fritidsmarker i Norge, er Sørmarka en av de best tilrettelagte og best vedlikeholdte. I snøfattige vintre er løypenettet også godt egnet til fotturer og sykkelturer på mange strekninger. Turkart for Oppegård og turkart for Ski og Skiforeningens egne løypekart viser løypenettet og sykkelmulighetene. Drift av skiløypene i dag Det er i hovedsak Skiforeningen som koordinerer, preparerer, setter opp skilt, vedlikeholder løypetrasèer og skilter, gjør avtaler med grunneiere med mer i Sørmarka i dag. Arbeidet utføres av Skiforeningens løypebaser i samarbeid med berørte grunneiere, idrettslag, kommuner m.fl. Skiforeningen har 7 løypebaser helårsansatt i Oslomarka, 8 deltid, 15 prepareringsmaskiner, 20 snøscootere og 2 ATV er. For Sørmarka har Skiforeningen base på Siggerud gård, der de av Ski kommune leier garasjer og verksted. I Oppegård kommune leier Skiforeningen garasje og drengestua på Østre Greverud. For å betjene Sørmarka og søndre del av Østmarka er det ansatt en fast løypebas. Ved større snøfall tas det inn deltidsansatte som kjører prepareringsmaskiner. Avtaler inngås hver sesong for bakvakter Sørmarka distrikt er utstyret med 1 stor løypemaskin, 1 liten løypemaskin og 3 snøscootere. På Greverud er det snøproduksjonsanlegg (1 km rør i bakken) og 4 snøkanoner. Skiløypene prepareres etter en prepareringsplan m/prioriterte løyper (nærområder og lysløyper først). Bekjentgjøres på Skiforeningens hjemmeside, i kartbrosjyrer og på opplysningstavlene. Skiforeningens faste løypebas er helårsansatt i Sørmarka og har stor lokalkunnskap i Sørmarka. Skiforeningens engasjement i Sørmarka i dag: Sommerarbeid: Løypevedlikehold: rydding, merking, skilting, utbedringer Grunneierkontakt (avtaler om skiløyper og sykkelstier) Vedlikehold maskiner Drift og vedlikehold av ca 100 km merket sykkelstier Drift og vedlikehold turveier

222 3 Oppsynsmenn i skogen Vinterarbeid: Preparering av skiløyper og lysløyper (døgnkontinuerlig vakt både hverdag og helg) Vedlikehold av løyper og utstyr Arrangere skiskoler Hjelper skoler, lag og foreninger med preparering av løyper til skirenn og lignende Oppdatert føremelding på Skiforeningens hjemmeside og link til denne siden på hjemmesiden til ØB. Ved lite snø: - Produksjon av snø - Drift og vedlikehold sykkel- og skiløyper - Kjører opp skiløyper på golfbanene i området Oppegård kommune og Ski kommune har et nært og godt samarbeid med Skiforeningen. Oppegård kommune og Ski kommune utfører en del vedlikeholdsarbeid og utbedringsarbeid på ski- og sykkelveinettet i samarbeid med Skiforeningen. Lysløypene Ski kommune Lysløypene i Ski prepareres av Skiforeningen. Siggerud IL s km Ski kommune drifter lysløypa. Sommervedlikehold av kommunalteknikk. Lysløype Vardåsen (Ski skole Vardåsen Bjerkehagen) Sommervedlikehold av kommunalteknikk. Blir preparert av Skiforeningen. Langhus idrettspark Sommervedlikehold av kommunalteknikk. Blir preparert av Skiforeningen. Langhus - Siggerud Sommervedlikehold av kommunalteknikk. Blir preparert av Skiforeningen. Lysløype Kråkstad Prepareres med Kråkstad IL s snøscooter/skiforeningens lille løypemaskin Sommervedlikehold Kråkstad IL. Skiforeningen preparerer deler av løypa Ski kommune har ansvaret for vedlikeholdet av lys i alle løypene og betaler strømutgiftene.

223 4 Ski kommune har ikke egne løypemaskiner. Oppegård kommune Lysløypene i Oppegård prepareres av Skiforeningen. Driftes av Oppegård kommune i samarbeid med idrettslagene. Fløibonn Rolf Presthus vei Østre Greverud m/rundløype til Myrvoll/Sønsterud Oppegård kommune har sommervedlikeholdet. Blir preparert av Skiforeningen Østre Greverud Blir preparert av Skiforeningen Deler av lysløype på Østre Greverud driftes OI Svartskog lysløype Prepareres av SVIF og ved behov med hjelp av Skiforeningen Trolldalen lysløype Blir ikke preparert i dag. Oppegård kommune har ansvaret for vedlikeholdet av lys i alle løypene og betaler strømutgiftene. Oppegård kommune har ikke egne løypemaskiner. Økonomi Kostnader til drift og vedlikehold av skiløypenettet i Sørmarka er i siste hånd Skiforeningens ansvar Skiforeningen opplyser at lønnskostnader, driftsutgifter i distrikt Sørmarka beløper seg til kr ,- uten avskrivninger (2012) Oppegård kommune og Ski kommune bidrar med en del praktisk hjelp i form av traktorgraving og vedlikehold av løypenettet. Oppegård kommune og Ski kommune bidrar med økonomisk støtte Tilskudd fra Oppegård kommune påløper til kr (2013) Tilskudd fra Ski kommune påløper til kr (2013) Medlemstall pr : Oppegård kommune: 1609 Ski kommune: 1128 II: Videreføre avtale mellom Skiforeningen, Ski kommune og Oppegård kommune Utgangspunkt:

224 5 Sørmarka er fritidsareal for et av de tettest befolkede områder i Norge. Arbeidsgruppa ser det derfor som svært viktig at ferdselen kanaliseres og tilrettelegges. Friluftsloven legger opp til at all ferdsel i utmark er fri og skal være gratis. Arbeidsgruppa mener det gode fritidstilbudet i Sørmarka bør opprettholdes. Kommeplaner for Oppegård kommune og Ski kommune forutsetter godt tilrettelagte fritidsarealer og brukes som lokkemiddel for å få folk til å bosette seg og trives i området. Sørmarka, slik den i dag ligger, er gull verdt for kommunene. Aktiviteter: Skiforeningen arrangerer skiskoler for mange skoler og barnehager på Østre Greverud. I 2012 var Konklusjoner: Arbeidsgruppa har videreført avtalen fra 1996 og mener den er rasjonell og har en god praksis og god samarbeidsformer/opplegg for skiløyper og sykkelstier i Sørmarka: 1. Dagens samarbeidsform med Skiforeningen fungerer svært godt.. Skiforeningen er en ideell interesseorganisasjon og innehar stor fagkompetanse og har profesjonelt utstyr for oppgavene. Skiforeningen har lang arfaring i tilrettelegging for friluftsliv i Sørmarka. Det er Skiforeningen som har bygd opp dagens tilbud innen løypenettet. Skiforeningen innehar alle grunneieravtaler og eier alle skilt som er satt ut i marka. 2. Pålegg om større dugnadsinnsats fra idretts- og friluftsorganisasjonene i løypenettet synes ut i fra tidligere erfaringer urealistisk. Kontinuitet og stabilitet i arbeidsinnsatsen vil bli svært usikker. 3. Å legge løypearbeidet og annen tilrettelegging for friluftsliv som Skiforeningen i dag utfører ut på anbud kan være et alternativ. Det er i dag få aktuelle entreprenører som har relevant maskinpark og fagfolk. 4. Betaling fra turgåere for bruk av løypenettet er ikke forenlig med Friluftsloven. 5. Finansieringsmåter: Årlig tilskudd til skiløyper innarbeides som faste beløp i kommunenes økonomiplaner. Reguleres årlig med 4 %. Arbeidsgruppens anbefaling: Arbeidsgruppen finner ikke grunnlag for å foreslå andre samarbeidsformer enn det kommunene i dag har med Skiforeningen i Sørmarka.

225 6 Støtten til Skiforeningen bør innarbeides i kommunens økonomiplaner og reguleres årlig med 4 %. Gjensidig oppsigelse innen 1. mai hvert år. Skiforeningens kostnadsoppsett for arbeidet med ski- og sykkelløyper i Sørmarka synes realistisk.

226 Samarbeidsavtale mellom Oppegård kommune, Ski kommune og Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen) Partene ønsker et godt tilrettelagt tilbud for ski og sykkel for innbyggerne i kommunene. Ski- og friluftsliv er lavterskelaktiviteter, har stor egenverdi og verdi for folkehelsen. 1. Avtalens omfang Avtalen gjelder prepareringsarbeidet og barmarksarbeidet med rydding, merking, skilting i rødmerkede skiløyper, skilting av sykkeltraseer i Marka, samt snøproduksjon på Østre Greverud. Arbeidet skal skje innenfor rammene av: Markaloven av 2009 Naturmangfoldloven av 2009 Skogbruksloven av 2005 Vannressursloven av 2001 Lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag av 1977 Friluftsloven av Skiforeningens forpliktelser - Preparering av skiløypene og barmarksarbeider med rydding, merking, skilting i rødmerkede skiløyper samt skilting av sykkeltraseer i Marka. Arbeidet utføres i samsvar med tidligere praksis og i tråd med Skiforeningens løypekart og sykkelkart for Sørmarka, datert Kart vedlagt. - Prepareringen utføres etter snøfall, ved harde løyper og ved behov - hverdager og helger. - Snøproduksjon til rundløype og skileik på Østre Greverud. - Stimulere til aktivitet gjennom daglig føremelding, skiskole, turer og arrangementer. 3. Oppegård kommunes og Ski kommunes ansvar Årlig tilskudd til Skiforeningen til utstyr og drift. Tilskuddet blir årlig regulert med 3 % og dekker alle Oppegård kommunes og Ski kommunes kostnader i avtalen med unntak av utkjøring av kunstsnø på Østre Greverud. Det forutsettes delvis spillemiddelfinansiering ved fornying av maskiner og utstyr. Det årlige tilskuddet for hver av kommunene de syv neste årene blir: For året 2014 kr For året 2015 kr For året 2016 kr For året 2017 kr For året 2018 kr For året 2019 kr For året 2020 kr

227 Beløpet forfaller 1. februar hvert år, etter faktura fra Skiforeningen. Oppegård kommune og Ski kommune er ansvarlig praktisk og/eller økonomisk for utkjøring av kunstsnø på Østre Greverud. Avtalen gjelder som Oppegård kommunes og Ski kommunes tillatelse til motorisert ferdsel som omfattes av avtalen, innenfor rammen av Lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag av 1977 og Markaloven av Evaluerings/planleggingsmøte Det avholdes evaluerings/planleggingsmøte mellom partene minimum en gang pr. år. Skiforeningen har ansvar for å innkalle. 5. Varighet Denne avtalen gjelder fram til Ved særlige grunner kan partene si opp avtalen før 1. mai siste driftsår. Avtalen fornyes automatisk for ett og ett år ved avtalens utløp med prisregulering (se pkt. 3) dersom ikke noen av partene har fremsatt skriftlig ønske om forandringer eller oppsigelse før 1. mai siste driftsår. 6. Heftelser Kommunene er likestilte aktører og hefter ikke for hverandre. 7. Tvister Eventuelle tvister innenfor avtalens saksområde forsøkes løst mellom partene. Denne avtalen er utferdiget i 3 - tre - eksemplarer hvor partene beholder et hver., 2013 Oppegård kommune Ski kommune Skiforeningen

228 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vedtatt av kommunestyret Oktober 2012

229 Innledning Regjeringen har med sin handlingsplan Vendepunkt satt fokus på vold i nære relasjoner. I planen sies det at vi kan ikke akseptere vold, heller ikke den som foregår i det private rom. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold i alle grupper av befolkningen Justis- og politidepartementet har pålagt alle kommuner å utarbeide handlingsplan mot vold i nære relasjoner og har utgitt en veileder som hjelp til kommunene. Vold i nære relasjoner er ennå et tabubelagt tema. Vold og overgrep i hjemmet bryter med bilde vi har av hjemmet som et sted for nærhet og omsorg, der medlemmene skal finne trygghet. Det er ikke pr. april 2012 noen samlet dokumentasjon over omfanget av problemområdet i Ski kommune. Vi antar at forholdene i Ski kommune hverken er bedre eller verre enn i andre kommuner. Derfor må vi regne med at vold i nære relasjoner er et stort skjult problem også i vår kommune. Erfaringen både fra Krise- og incestsenteret og politiet er at rus ofte er en medvirkende årsak i voldsutøvelsen. Personer som lever med vold får sin livskvalitet sterkt redusert. Voldsutsatte blir oftere syke, har liten selvfølelse og mister gradvis kontrollen over eget liv. Tidligere hadde barn som var vitne til vold status som vitne til vold. Dette er nå endret i lovverket og disse barna har status som offer for vold. Dette anerkjenner at det å være vitne til vold er like skadelig som å bli direkte utsatt for voldsutøvelse. Plikten til å melde overgrep til politiet er nedfelt i Forvaltningsloven 13 B-6. Men særlovgivningene forsterker de ulike faggruppers ansvar. I helsepersonell loven kap 6 beskrives opplysningsplikten både til politi og barnevern. Opplæringsloven presisere også bl.a. opplysningsplikten til barnevernet. Handlingsplanen er skrevet med barn, unge, voksne og eldre som målgrupper. Kvinner og menn er både offer og voldsutøver. I fare for å utelate grupper er bare hovedgrupper nevnt. Barn er avhengig av voksne. Når deres tillits og trygghetspersoner begår overgrep, er barn helt avhengig av at andre voksne griper inn og utøver sin plikt til å melde fra. Fagpersoner i helsestasjon og skolehelsetjeneste, barnehager, skoler og SFO, fritidsklubber blir nøkkelpersoner. Funksjonshemmende, både fysisk og psykisk, finnes innen alle aldersgrupper. Disse gruppene er veldig sårbare hver på sin måte. Det kreves at ansatte i kommunale tjenester er spesielt oppmerksomme på disse gruppene. Personer med minoritetsbakgrunn er også en risikogruppe. Ulike kulturer skal tilpasse seg hverandre, men norske lover gjelder alle. Eldre er en spesielt utsatt og helt forsvarsløse når vold rammer dem. Som oftest er det nær familie som begår overgrep mot eldre. Avhengighet, lojalitet og skam samt svekket fysisk og mental helse gjør at vern for eldre må settes tydelig på dagsorden.

230 Tiltakene mot vold i nære relasjoner vil i utgangspunktet være like for alle, men de må tilpasses ved iverksetting/gjennomføring. Det kan også bli nødvendige å opprette behovsprøvde tiltak spesielt for noen grupper. Gjennom handlingsplanen vil Ski kommune øke sin kompetanse og utvikle nødvendige tiltak. Innbyggere som er utsatt for vold i nære relasjoner skal bli møtt av kompetente ansatte som er trygge i sin fagutøvelse. De skal også bli fulgt opp gjennom nødvendige tiltak. Når hensiktsmessige tiltak utvikles for å hjelpe personer som utsettes for vold i nære relasjoner, må det også være fokus på forebyggende arbeid. I tillegg til kompetante og trygge ansatte er gode oppvekstmiljøer for barn og ungdom viktig. Barnehager, skoler og på fritidsarenaene er viktige arenaer for forebyggende arbeid. Det forebyggende arbeidet må være godt forankret. Samarbeidsparter Det er mange eksterne samarbeidsparter som er viktige for kommunen i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Disse er ikke omtalt i planen. Politi og krise- og incestsentret har både definert ansvar og arbeidsoppgaver ved vold i nære relasjoner som de skal utøve. Det gjør at de er meget sentrale samarbeidsparter for kommunen. Ski kommune nedsatte en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen bestod av: Hanne Frang (barnehage), Anne Melsom (skole), Alexandra Sæheim (forebyggende helsetjeneste), Arild Pettersen, (SLT-koordinator) Elisabeth Ek Haug (psykisk helse), Anita Utne (barneverntjenesten), Liv Høgås Steen (Hjemmetjenesten), Anne Karusbakken (Krise- og incestsenter), Marianne Onshus Berntsen og Marianne Børseth - Hansen (Politiet i Follo). Prosjektleder Liv Marit Bølset folkehelserådgiver Mandatet til arbeidsgruppen var å utarbeide en handlingsplan. Hva er Vold i Nære relasjoner? Definisjon: Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, skremmer, smerter, eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe den vil (Per Isdal - Meningen med volden ) Vold i nære relasjoner omfatter vold mellom familiemedlemmer eller andre som har et avhengighetsforhold til hverandre. Det er ofte vold som gjentar seg mellom de samme personene. Fysisk vold er: bruk av fysisk makt som å dytte, lugge, sparke, slå. Seksuell vold er: å bli presset til seksuelle handlinger, voldtekt og andre seksuelle overgrep Materiell vold er: å ødelegge inventar eller gjenstander, økonomisk utnyttelse Psykisk vold er: bruk av psykisk makt som direkte eller indirekte trusler, utsette for kontroll, trakassering, neglisjering, forfølgelse.

231 Situasjonsbeskrivelse pr. september 2011 Kompetanse: I Ski kommune som helhet, er det stort behov for å få tilført kompetanse på tema vold i nære relasjoner. Det er lite spisskompetanse på fagområdet i Ski kommune. Flere ansatte har deltatt på konferanser og kortvarige kurs på temaet og i 2011 var det fagpersoner som tok videreutdanning tilknyttet temaet vold i nærerelasjoner I Familiens hus har fagpersonene i Hjelper n god kompetanse. Dokumentasjon Ut i fra den erfaringen som prosjektgruppen har fått, er det ingen som sitter med oversikt over omfang på problemområdet vold i nære relasjoner i Ski kommune. Virksomheter registrerer ikke antall saker som de kommer i kontakt med. Det er viktig å trygge ansatte på meldeplikt og hvordan bekymringsmeldinger skal håndteres. - Miljøtjenesten opplever at personer som tidligere har fått en psykisk diagnose og gått i behandling for dette, kan etter mange år bli i stand til å fortelle om vold i nære relasjoner. Dette gir forståelse for om vold i nære relasjoner har vært og er et tema som det er har vært lite fokus på og kunnskap om. - Hjemmetjenesten har prosedyrer i forhold til eldre og hjemmesituasjon, men det er nødvendig med en gjennomgang og oppdatering av prosedyrene. Hjemmetjenesten dokumenterer blåmerker som de ser når de hjelper brukere med personlig stell. De har henvist brukere både til krisesentret og til politiet. - En spesiell utfordring er personer som utvikler demnes og som endrer sin personlighet. Både den demente og den pårørende kan både være offer og overgriper. Det samme gjelder for personer med psykisk utviklingshemming. - Avdeling forebyggende helse har egne prosedyrer i forhold til overgrep, tvangsekteskap og vold. - Barnehager og skoler opplever vold i nære relasjoner via barn som har atferdsproblemer. Noen barn er også så trygge at de selv forteller om problemene. Familiemedlemmer kan også forteller at de lever i hjem med vold og at de har flyttet til krisesenter. Foreldre spør også hva de skal gjøre når det ikke er lov å slå barn i Norge. Både politiet og krise- og incestsenteret opplever at det pr i dag mangler nødvendige oppfølgingstiltak både for voldsutsatt og voldsutøver.

232 Instanser som har statistikk for Ski kommune: Politiet: I 2009 var det 36 saker om familievold i Ski kommune mot 39 i 2010 og 62 i Statistikken er økende i hele distriktet. Det oppfattes som positivt fordi man vet at dette er toppen av et isfjell. Årsaken til at flere saker meldes er bl.a. fordi politiet har hatt stort fokus på internopplæring. Politiet melder selv flere saker, men man ser også at flere fornærmede melder. Dommeravhør av barn øker også. Krise- og incestsenteret: I 2010 var det 19 kvinner og 12 barn fra Ski som bodde på krise- og incestsenteret. I tillegg var det 7 menn. 41 kvinner hadde dagsamtaler. Krise- og incestsenteret er for alle Follo kommunene. Belegget fra Ski kommune utgjorde 20 % av kvinnene og 16,5% av barna. Tallene for 2011 viser at fra Ski kommune var det 22 kvinner, 1 mann og 18 barn som bodde på krise- og incestsentret. Samlet antall dagbrukere fra de 7 Follo kommunene i 2011 var i tillegg 55 kvinner, 8 menn og 7 barn. Barnevernet: Ski barneverntjeneste har et økt fokus på systematisk jobbing i saker som omhandler vold i nære relasjoner. Et betydelig antall av de barna barneverntjenesten jobber med blir i en eller annen form utsatt for vold i hjemmet. (vitne til vold mot nære omsorgsperson, vitne til store konflikter mellom foreldre event. foreldres nye partnere, vitne til vold mot søsken, utsatt for vold mot egen person). Det foreligger ingen tall pr. nå i forhold til hvor mange av barneverntjenestens pågående saker som omhandler vold i nære relasjoner. Nasjonal dokumentasjon. Statistisk sentral byrå gjennomfører levekårsundersøkelse hvert 4. år. Der kommer det fram at ca 5% sier at de har opplevd vold eller trusler. Personer over 80 år, beboere i institusjoner og demente blir ikke spurt i denne undersøkelsen. Vern for eldre opplyser at man vet at 4-6 % av eldre mennesker blir utsatt for overgrep her i Norge årlig. Imidlertid er det store mørke tall og kun en liten andel blir registrert av politi og hjelpeapparat. Litteratur: Fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: Rapport 1/2012: Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to regionale helseundersøkelser. Ole Kristian Hjemdal, Hanne Sogn og Line Schau. Rapport nr 3/2012 Overgrep mot eldre i Norge - erfaringer og løsningsstrategier Wenche Jonassen og Astrid Sandmoe) Forebygging av vold i oppdragelsen. Samarbeid mellom hjelpeapparat og minoritetsforeldre en kunnskapsoversikt. Sissel M.Neumayer, Melinda A.Meyer og Nora Sveaass.) Artikler: Vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemming av Kate Paulsen Volden mot det fremmede

233 Forebyggende tiltak: Ski kommune skal ha en kompetanseplan som skal sikre at ansatte blir trygge og kompetante fagpersoner som også vet hvordan de skal handle når vold i nære relasjoner avdekkes. Forebygging av vold i nære relasjoner må bestå av en kjede av mange og sammensatte tiltak i de kommunale tjenestene i kommunen. I det forebyggende arbeidet kan det være vanskelig å skille hva som spesifikt forebygges. Summen av gode tiltak over lang tid er bl.a. med på å bygge opp lokalsamfunn som gode oppvekst miljø. I handlingsplanen er noen tiltak i sentrale kommunale tjenester tatt med. Når tiltak for voldsutsatt blir gjennomført, og ansatte får en høyere kompetanse på temaet vold i nære relasjoner, vil mer spesifikke forebyggingstiltak utvikles. Disse må nedfelles når handlingsplanen skal rulleres. Forebyggende tiltakene står omtalt tilslutt i planen. Tiltaksplan: SKI KOMMUNE SKAL:- ha nødvendige og koordinerte tiltak. Tiltak Innhold i tiltaket For hvem Ansvar forutsatt at planen vedtas Familievoldskoordinator Opprette stilling som familievoldskoordinator. Stillingen skal være brukerrettet. Opprettelsen av en kommunal stilling skal sees i lys av Follosamarbeidet. Koordinator skal arbeide i prosess med offer, skape tillit og trygge personen til å anmelde / ta i mot hjelp. Markedsføre tiltaket på mange måter slik at vold i nære relasjoner blir et synlig tema i Ski kommune Rådmann Akutt beredskap Når saker må løses akutt, krever det at nødvendige tiltak er tilgjengelige. Voldsutsatt Voldsutøver Politi, Follo krise- og incestsenter Sikkerhet Skjerme / sikre utsatt person for voldsutøver Voldsutsatt må i sikkerhet Politi i samarbeid med Kriseog incestsentret og barnevernsvakten Barnehage 2 ledige barnehageplasser til akutte behov Barn i krise Barnehageadministrasjon Bolig Gjennomgangsbolig for personer som midlertidig er på krisesenteret og som trenger hjelp til å skaffe seg ny bolig Kvinner Menn Ungdommer Økonomi Sosial hjelp Voldsutsatt NAV Bestillerkontoret/NAV

234 Tiltak Innhold i tiltaket For hvem Ansvar forutsatt at planen vedtas Oppfølgingstiltak: Voldsutsatt Voldsutøver Samtalegrupper for utsatte: Samarbeid mellom kommunale / interkommunale og statlige tjenester samt frivillige organisasjoner og interessegrupper Psykisk helseteam / Miljøarbeidertjenesten, Barnevernet, Rusteamet Nav, Follo krise- og incestsenter Miljøarbeidertjenesten/ Psykisk helseteam, Follo krise- og incestsenter barn bearbeide traumatisk opplevelse - lavterskeltilbud Barn som er i krise ungdom bearbeide traumatisk opplevelse - lavterskeltilbud Ungdom som er i krise Miljøarbeidertjenesten/ Psykisk helseteam, Follo krise- og incestsenter Voksne med minoritetsbakgrunn Støttekontakt for personer med minoritetsbakgrunn Opplæringstiltak Arbeidsplass voksne bearbeid traumatisk opplevelse - lavterskeltilbud eldre bearbeide traumatiske opplevelser - lavterskeltilbud / Vern for eldre Personer med minoritetsbakgrunn - bearbeid traumatisk opplevelse Veilede personer med minoritetsbakgrunn gjennom det norske systemet Opplæringsplass, både praktisk og teoretisk, for personer med minoritetsbakgrunn som flytter ut av en isolert tilværelse. Arbeidstreningsplass som NAV kan benytte når personer skal begynne å forsørge seg selv Både menn og kvinner som er i krise Eldre Personer med minoritetsbakgrunn som er i krise Personer med minoritetsbakgrunn som er i krise Personer med minoritetsbakgrunn som er i krise Kvinner/menn/ungdommer i krise Miljøarbeidertjenesten Psykisk helseteam, Follo krise- og incestsenter Miljøarbeidertjenesten/ Psykisk helseteam, Follo krise- og incestsenter Miljøarbeidertjenesten/ Psykisk helseteam, Follo krise- og incestsenter Miljøarbeidertjenesten Voksenopplæringen, Follo krise- og incestsenter NAV

235 SKI KOMMUNE SKAL HA: - ansatte som har oversikt over tiltak og som kan veilede brukere til rette instans - et robust fagmiljø med god kompetanse på området vold i nære relasjoner Tiltak Innhold i tiltaket For hvem Ansvar forutsatt at planen vedtas Tiltaksliste Alle virksomheter skal ha beredskap og oversikt over tilgjengelige tiltak nedfelt på hensiktsmessig sted som er Ansatte Virksomhetsleder Kompetanseplan for Ski kommune Handlingskompetanse kjent for alle. Kompetanseheving i forhold til: å kjenne tegn og symptomer på vold i nære relasjoner, hvordan snakke med voldsutsatt å vite hvem som skal yte hjelp (rutiner for henvisning) kunnskap om taushetsplikt / opplysningsplikt / anonyme drøftinger nødvendig kunnskap om hjelpeinstanser og tiltak nødvendig handlingskompetanse på virksomhetsnivå Alle ansatte skal ha kjennskap til: hvordan de skal opptre når vold i nære relasjoner avdekkes hjelpeinstansene hvor saker kan drøftes anonymt og hvilke henvisningsrutiner som skal brukes hvem som har kompetanse til å snakke med den som er / har vært utsatt for vold i nære relasjoner / den som utøver vold Ansatte Relevante samarbeidsparter Virksomhetsleder har hovedansvaret for å melde saker og / eller henvisning til familievoldskoordinator. Men enhver ansatt har et selvstendig ansvar hvis ikke leder gjør det. Familievoldskoordinator i samarbeid med SLTkoordinator og seniorkontakt Virksomhetsledere

236 Tiltak Innhold i tiltaket For hvem Ansvar forutsatt at planen vedtas Verktøy - retningslinjer og prosedyrer ned Revidere administrativ retningslinje for samarbeid rundt barn og unge, -9mnd.til 23 år, som viser tegn til/risiko for en bekymringsfull utvikling For alle ansatte i Ski kommune SLT-koordinator i samarbeid med kvalitetsututvikler / kvalitetsutvalget felt i kommunens kvalitetssystem Administrativ retningslinje ved mistanke om vold i nære relasjoner. (arbeidet er i gang) Vern for eldre Ressursgruppe Overgrepsmottak Tiltak for voldsutøver Avdekking I dette arbeidet må det vurderes om det er nødvendig med flere retningslinjer eller om det er klokt å ha få retningslinjer som omfatter større områder. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse/ omskjæring er område som må vurderes i denne sammenheng. Ha fagperson tilgjengelig som eldre eller andre kan kontakte for å få hjelp. Drive utstrakt opplysningsarbeid om Vern for eldre for å motvirke tabu og sette søkelys på problemområdet. En beredskapsgruppe / resursgruppe som kan tildele nødvendige tjenester akutt. Gruppen må ha representanter fra alle relevante virksomheter, men bare de som er aktuelle i hver enkeltsak trer sammen. Familievoldskoordinator innkaller gruppen ved behov. Overgrepsmottaket ved Oslo Legevakt er åpent for Skis befolkning. Inngå samarbeidsavtale med aktører som har anerkjente tiltak for voldsutøver. F.eks. Alternativ til vold og Reform -ressurssenter for menn. Utvikle samarbeidet med: Tannlegene / tannpleier Fastleger Eldre Voldsutsatt, men det kan også være et tiltak for voldsutøver etter samråd med politiet. Utsatt for overgrep Voldsutøver Barn, unge og voksne og eldre som utsettes for vold i nære relasjoner Familievoldskoordinator samarbeid med SLT koordinator, seniorkontakt og kvalitetsututvikler / kvalitetsutvalget Tiltaket er i verksatt fra 2012 Familievoldskoordinator i samarbeid med seniorkontakt og demenskoordinator. Seniorkontakt og demenskoordinator starter arbeidet i 2012 Familievoldsvoldskoordinator i samarbeid med Rådmann sitt lederteam Politi, legevakt, fastlege Rådmann lederteam Familievoldskoordinator -

237 Forebyggende tiltak Kommunale tjenester Forebyggende tiltak Svangerskapsomsorg Avdekke psykiske reaksjoner i svangerskapet ved hjelp av Edinburgmetoden. Det spørres ikke rutinemessig gravide mødre om vold ved svangerskapskontroll, men på indikasjon. Helsestasjon Hjemmebesøk etter fødsel er et viktig virkemiddel for å få vite hvordan det står til i familien. På hjemmebesøket blir Program for foreldreveiledning delt ut og gjennomgått. Sammen foreldre og barn er utgitt av Bufetat og Helsedirektoratet Ved første barseltreff vises filmen Din fantastiske baby. Denne filmen opplyser om shaken baby syndrome. Det er nærliggende å anta at når mor eller far er slitne kan det gå ut over deres evne til å gi barnet sitt god omsorg. Spedbarn som gråter mye er for eksempel mer utsatt for å bli ristet, noe som kan føre til alvorlige skader. 6 ukers konsultasjonen: Her kartlegges reaksjoner i barseltiden ved hjelp av Edinburgmetoden. Helsestasjonstjenesten har stort fokus på samspill i alle konsultasjonene. Jevnlig tas opp foreldres alkoholvaner og evt. annen rusbruk, familieforhold, generelt om barneoppdragelse og rammer for oppdragelse, barneulykker og skader, sosialt nettverk og psykisk og fysisk helse. Skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom Ved førsteklasseundersøkelsen kartlegges på nytt familieforhold. Samspill og rammer for oppdragelse er utgangspunkt for samtale. Helsesøster er tilgjengelig på skolene. Tema vold er ett av temaene som tas opp i grupper med elever. Det arbeides bl.a. med å skape trygghet og rom for elever til å ta opp vanskelige temaer, vonde opplevelser, gi handlingsalternativer til konfliktløsing og handlingskompetanse til elevene. Hjelper n Hjelper n er et lavterskel tilbud innen psykiske helsetjeneste for barn og unge. Det tilbys veiledning og kortvarig samtalebehandling Ansvar for gjennomføring av urineprøvekontrakter - jamfør administrativ retningslinje AR-3/1.9: Samarbeid rundt barn og unge, -9mnd.til 23 år, som viser tegn til / risiko for en bekymringsfull utvikling.

238 Barnehage Spesialpedagogisk førskoleteam gir veiledning til ansatte for å styrke deres handlingskompetanse og veilede på systemnivå. Foreldre kan få tilbud om veiledning som enkeltvedtak dersom dette anses relevant etter sakkyndig utredning av barnets vansker. Barns rett til medvirkning er hjemlet i Lov om barnehager for å styrke barnets rett til å påvirke egen hverdag. Dette styrker barnets selvfølelse og gir barnet opplevelse av egenverd. Barnehagens stasningsprosjekt Lære sammen som inkluderer både kommunale og private barnehager, bygger på filosofien fra Reggio Emilia hvor demokratiske verdier står i sentrum. Her fokuseres på barnets selvstedige rettigheter som individ, barnet gis mestringsopplevelser og muligheter til å være medaktører i egen læreprosess. Både barnehageloven og Reggio Emilia filosofien har som langsiktig målsetting å trygge barn på egenverd, gi økt selvfølelse, noe som er grunnlaget for å kunne si ifra om opplevelser som føles ubehagelig. I barnehagene jobbes kontinuerlig med voksenrollen for å bevisstgjøre de ansatte om deres ansvar i denne læreprosessen, og ansvaret den enkelte ansatte har for å skape tillit i relasjonen med barnet. Løvetann permen er barnehagens handlingsplan for hvordan ansatte skal arbeide med barn som man er bekymret for. Skole GNIST statlig initiert program for samarbeid for lokal lærersatsning PALS - står for positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling. Dette er en metode for å styrke barnas sosiale og skolefaglige kompetanse og å forebygge og mestre atferds problemer. EQ emosjonell intelligens er en metode for at elevene regelmessig får øvelse i å fordype seg i egne og andres føleleser og hvordan håndtere disse. Ikke - dømmende holdninger skal gjennomsyre alt og bekrefte følelser og hindre uønsket atferd. Kaptein i eget liv metode for planmessig arbeid med utvikling av sosial kompetanse Alle skoler har en psykososial plan Beredskapspermen for skolen er viktig. Er du beredt - veileder til ansatte i skolen om hvordan møte utfordrende situasjoner Utekontakt Trygge voksne som er tilstede for ungdom på ulike ungdomsarenaer. Utekontakten er et lavterskeltilbud. Fritidsklubber Gir barn og unge en arena med trygge voksne som er tilstede for barn og unge. Fritidsklubber er et lavterskeltilbud.

239 Hjemmetjenesten Registrerer blåmerker som oppdages ved personlig stell og sender meldinger til fastlege. Kompetansehjulet i Follo: Samtalegrupper i regi av pårørendeskolen som er et samarbeid med nasjonalforeningen for folkehelsen og demensforbundet. Målgrupper er pårørende til personer med demens. Kartlegging i hjemme ved vurdering om behov for hjemmetjeneste kan avdekke vold i nære relasjoner. Kartlegging av et fremtidig arbeidsmiljø for hjemmetjenesten når de skal inn i private hjem, kan avdekke vold i nære relasjoner. Avlastningsopphold for å gi slitne pårørende fri i perioder. Ansvarsgrupper Seniorkontakten tilbyr hjemmebesøk til 75åringene Viktige samarbeidsparter innen forebyggende tiltak: Tannhelsetjenesten: Tannhelsetjenesten møter sine pasienter ofte. De innkaller regelmessig barn og foreldre. De etterspør når barn eller voksne ikke møter eller når det blir mange avbestillinger. Tannhelsetjenesten har også varslingsplikt i henhold til Helsepersonell lovens 31. Politi: Forebygging tiltak i politiet: lavterskel tiltak for å opprette undersøkelsessak/anmeldelse ved mistanke om familievold. ilegge voldsutøver besøksforbud overfor voldsoffer voldsoffer kan tildeles mobil voldsalarm kan varetektsfengsle voldsutøver for å hindre gjentagelsesfare dersom vilkårene er tilstede Krise- og incestsentret (lovpålagt fra 2010) Forebyggende tiltak Et midlertidig botilbud til personer som er utsatt for, eller står i fare for å bli utsatt for vold i nære relasjoner Informasjon om sitt tilbud til: NAV, barnevern, psykisk helse, eldreråd, hjemmetjenester, skoler, barnehager Undervisningstilbud til alle 6. klasser i alle Follo kommunene tema vold, seksuelle overgrep og grensesetting. Undervisningstilbud til videregående skoler i ulike temaer Forebygging av voldtekt: Et tilbud til alle avgangselever før russetiden

240 Minoritetsgrupper: Hvordan forstå ulike kulturer tvangsekteskap - kommunikasjon Opplæring til alle ansatte som jobber for, og med barn i Follo kommunene: Hvordan våge å se - og tørre å handle? Hvordan håndtere mistanker og / eller avdekking av vold og seksuelle overgrep. Gir råd veiledning på telefon, drøfter anonyme saker. Selvhjelpsgrupper: Kvinner utsatt for vold- bearbeidelse av volden- og det å velge annerledes. Kvinner utsatt for seksuelle overgrep som barn. Konsultasjonsteamet Follo / Østfold Teamet består av representanter fra: Barnevern, Bufetat Fagteam, Familievern- Psykisk Helse- Krise- og incestsenteret Politi. Et tverrfaglig team hvor man kan drøfte anonyme saker. Teamet består av representanter fra: Barnevern, Bufetat Fagteam, Familievern- Psykisk Helse- Krise- og incestsenteret Politi.

241 Demensplan Ski kommune

242

243 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Bakgrunn for prosjektet 4 3. Statlige mål og styringssignaler 5 4. Status i Ski kommune Nivå 1 Tjenestetilbud uten vedtak lavterskeltilbud Demenskonsulent Ergoterapi Nivå 2 Tjenestetilbud med vedtak hjemmeboende Hjemmebasert omsorg og praktisk bistand Støttekontakt Dagsentertilbud til hjemmeboende personer med demens Omsorgsboliger 11 Nivå 2 Tjenestetilbud med vedtak i institusjon Institusjonsplasser for personer med demens (skjermet enhet) Utfordringer og fremtidens organisering av tjenestetilbud og behov for nye tiltak Nivå 1 foreslått utvikling av lavterskeltilbud Demenskonsulent Ergoterapi Demensteam Nivå 2 - foreslått utvikling av tjenestetilbud med vedtak Hjemmebasert omsorg og praktisk bistand Støttekontakt Dagsentertilbud Omsorgsboliger med bemanning Institusjonsplasser for personer med demens Nivå 3 - Kompetansesenter for demens Handlingsplan for Ski kommune Henvisninger 21 1

244 Livets høst Av Kirsti Solheim Jeg er lik et tre! Lik treet ble jeg også til ved et frø. Lik treet fikk jeg også mange sår, men vokste videre, mer motstandsdyktig, mer hårdhudet, men også myk. Lik treet fikk jeg også rynker etter hvert. Lik treet om høsten mister jeg også blader. Blader som forteller hvem jeg er, hva jeg er, erfaringer jeg har gjort, viten, hvem jeg er glad i. Lik treet om høsten, føler jeg meg også tom, ribbet, fattig uten blader. Livet mitt faller av. Uten blader, intet liv sier du vel, men du som ser meg, kjenner meg. Vit at, som treet gjemmer på livskilden i sitt indre har også jeg en livskraft, et hjerte som føler. Jeg blir fortsatt glad, redd, sint, trist. Jeg føler at jeg lever, men bare i øyeblikket. Der ligger forskjellen på deg og meg. Vær så snill, øyeblikket er det eneste jeg har. Del det med meg. 2

245 1. Innledning I dag finnes det omkring personer med demens i Norge og hvert år får ca nye personer denne sykdommen ifølge tall fra Helsedirektoretet. For helsetjenesten generelt og omsorgstjenesten i kommunene spesielt, innebærer det store utfordringer i å planlegge, dimensjonere og tilrettelegge for en helhetlig og sammenhengende omsorgskjede til personer med demens. Ski kommune vil også måtte forholde seg til denne utfordringen og dette fordrer at vi tar for oss hvordan vi kan møte utfordringen ved å tilrettelegge for en virksomhetsovergripende og effektiv organisering av de kommunale tjenestetilbudene til personer med demens og deres pårørende. Hva er demens? Demens er en progredierende sykdom. Det vil si at den som rammes vil fungere dårligere og dårligere og til slutt bli helt avhengig av hjelp. Det finnes i dag ingen form for behandling som kan stoppe progresjonen. Demenssykdommers viktigste kjennetegn er nedsatt hukommelsesfunksjon. Ett av følgende symptomer må også være til stede: svekket tanke-, kommunikasjons- og orienteringsevne og vansker med å opprettholde innlærte ferdigheter eller å mestre hverdagssysler. En del personer utvikler personlighetsforandringer med manglende innsikt og dårlig dømmekraft, hemningsløshet, aggressivitet, følelsesmessig avstumpethet og mangel på empati. Andre hyppige symptomer er angst, depresjon, mistenksomhet, vrangforestillinger og tvangsmessig atferd. (Glemsk, men ikke glemt) Omsorgstrappen. Bergers skala Utfordringene En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Den sterkeste veksten vil skje om år. Dette gir tid til å forberede og planlegge, samtidig som det allerede nå er nødvendig å investere langsiktig i kompetanse, teknologi og bygningsmasse. Det tar mange år å rekruttere og utdanne tilstrekkelig helse- og sosialpersonell, og det tar ofte lang tid å planlegge og gjennomføre utbyggingen av sykehjem og botilbud. Aller viktigst blir det å innrette lokalsamfunnet på denne situasjonen, og legge forholdene bedre til rette for mennesker med demenslidelser og deres nærmeste, som ofte bærer de tyngste byrdene over mange år. I en slik sammenheng spiller godt utbygde hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud en helt avgjørende rolle. 3

246 Til grunn for demensplanen ligger en erkjennelse av at dagens omsorgstjeneste ikke i tilstrekkelig grad er bygd og tilrettelagt for mennesker med demens. Dette innebærer at det de nærmeste årene er nødvendig med endringer både i forhold til omsorgstjenestens kompetanse, organisering og fysiske utforming. (Demensplan 2015 Den gode dagen ) Informasjonsbehov Det er grunn til å tro at de aller fleste som rammes av en demenssykdom, både pasientene og deres pårørende, mottar informasjon fra fastleger og annet helse- og sosialpersonell og i noen grad fra interesseorganisasjoner. Den informasjon som gis er varierende, alt etter informantens kunnskap om sykdommen. Vi vet at god tilgjengelighet til råd og veiledning i tidlig fase kan virke forebyggende og angstdempende i forhold til sykdomsutvikling og livssituasjon. Nasjonalforeningen for folkehelsen har bidratt mye i informasjonsarbeidet. TV-aksjonen NRK 2013 går til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens. 2. Bakgrunn for prosjektet Utarbeidelse av en demensplan for Ski kommune er et prosjekt som utføres på oppdrag fra rådmannen. Kommunalsjef Eli Thomassen er oppdragstaker og styringsgruppen består av Rådmannens ledergruppe. Prosjektleder er virksomhetsleder Tove Embretsen De andre deltagerne i prosjektgruppen er: Demenskonsulent Aino Bunæs Kommunelege Asima Hussain Bestillerkontoret Aina Wold Mørk Hjemmetjenesten Liv Høgås Steen Dagsentre Inger Næss Høvik Avdeling friskliv og rehabilitering Hege Narvåg Solborg bo- og aktiviseringssenter Lillemor Svenning (sluttet i prosjektperioden) Verneombud Erna Vaino Målet for prosjektet En god demensplan skal sikre at personer med demens er ivaretatt i fremtidige prioriteringer og at demensplanen for Ski kommune integreres i kommunens øvrige planverk. Planen er forankret i Kommuneplanen og er bygget opp under følgende hovedmål og strategier for pleie- og omsorg: Vi har tatt for oss status for demensomsorgen i Ski kommune i dag. Hvilke utfordringer har vi i dag og for fremtiden, resultatmål for 2014 og i 2025 Mål, pleie og omsorg: Tilrettelegge for at fremtidige hjelpebehov forebygges Det er en forsvarlig kapasitet på tjenestene Tjenestene har en god tjenestestandard Sikre brukermedvirkning Brukerne opplever god informasjon, service og tilgjengelighet 4

247 Strategier: Legge til rette for at innbyggere kan bo i egen bolig så lenge som mulig ved å: Planlegge og bygge boenheter med god tilgjengelighet En robust hjemmetjeneste som bidrar til at innbyggere kan velge å bli boende i egen bolig Dagtilbud tilrettelagt for personer med demens Legge til rette for etablering av sosiale møteplasser med variert innhold Innbyggere skal oppleve at tjenestene er forutsigbare og at standarden er i samsvar med lovverket Utvikle en fleksibel tjeneste i dialog og samarbeid med bruker og pårørende Ta i bruk ny teknologi når dette er faglig forsvarlig og etisk vurdert Øke antall sykehjemsplasser spesielt tilrettelagt for personer med demens Utvikle demensplasser på sykehjem for utredning / avlastning, for yngre personer med demens og personer med et stort skjermingsbehov (forsterkede plasser) Informasjonsstrategi Kompetanse 3. Statlige mål og styringssignaler Omsorg for personer med demens og deres pårørende har blitt betydelig vektlagt fra statlig hold de seneste årene. I dette kapitlet gis det en oversikt over de kilder som har vært retningsgivende i planarbeidet. Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, mulighet og mening, Helse og omsorgsdepartementet Demensplan 2015, Den gode dagen, Helse- og omsorgsdepartementet (Delplan til Omsorgsplan 2015) Glemsk men ikke glemt! Om dagens situasjon og fremtidens utfordringer for styrking av tjenestetilbudet til personer med demens, Sosial- og helsedirektoratet DAGENS OG FREMTIDENS UTFORDRINGER Aldring: Det vil oppstå en behovsvekst som følge av et økende antall eldre. Det krever etter hvert utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring, der spesielt demens og sammensatte lidelser vil være i fokus. Knapphet på omsorgsytere: Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen vil det ikke komme noen vesentlig økning i tilgang på arbeidskraft eller potensielle frivillige omsorgsytere. Det betyr at det offentlige stort sett må ta den behovsveksten som kommer. Det forutsetter et tett samspill med familie, frivillige og lokalsamfunnet. Medisinsk oppfølging: Det er behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenesten til hjemmetjenestemottagere og beboere i sykehjem. Spesielt gjelder det personer med kroniske lidelser, demens og psykiske problemer. Det er brukere med behov for et koordinert tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og kommunens helse og omsorgstjenester. Aktiv omsorg: Undersøkelser peker på at de største svakhetene i dagens omsorgstjenestetilbud er knyttet til dagliglivet, måltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold. Utdrag fra Stortingsmeling nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening 5

248 I Omsorgsplan 2015, som er en del av Stortingsmelding 25 ( ), presenteres regjeringens kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dagens og fremtidens omsorgsutfordringer. HOVEDSTRATEGI Å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden vi har foran oss til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet, og til å planlegge og forberede den raske veksten i omsorgsbehov som forventes fra omkring 2020 (HOD 2006). I Omsorgsplan 2015 legger regjeringen også frem en helhetlig plan for en styrket demensomsorg (HOD 2007). Demensplan 2015 Den gode dagen bygger på Omsorgsplanens langsiktige strategier for å møte fremtidens omsorgsutfordringer. Viktige forutsetninger som er lagt til grunn i Demensplanen 2015 Den gode dagen er å satse spesielt på; de tiltak som gis før det er aktuelt med heldøgnstilbud tiltak for å lette pårørendes omsorgsbyrde at demensomsorgen inngår som en del av det helhetlige omsorgstjenestetilbudet og ikke utvikles til en særomsorg. Begrunnelsen er at god demensomsorg ofte er god omsorg for de fleste. DEMENSPLAN 2015 HOVEDSATSINGSOMRÅDER Dagaktivitetstilbud: Kun 4 % av de som bor hjemme med en demenslidelse har et tilbud å gå til på dagtid. Dette er av mange omtalt som et manglende mellomledd i omsorgskjeden. Tilbudet skal gi aktivisering, gode opplevelser og meningsfull hverdag samtidig som det er et godt avlastningstilbud for pårørende. Bedre tilpasset botilbud: Til tross for at nesten 80 % av de som bor i sykehjem har en demenslidelse, er mange sykehjem ikke bygd og tilrettelagt for personer med demens og kognitiv svikt. Husbankens nye tilskuddsordning tilpasses personer med demens. Det vil bli lagt vekt på små kollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til utearealer. Økt kunnskap og kompetanse: Demenslidelsen angår hele samfunnet. Det er fortsatt forbundet både med uvitenhet og skam. Det satses derfor på en egen informasjons- og opplysningskampanje. De nærmeste skal også nås med pårørendeskoler og egne samtalegrupper. Samtidig satses det på at alle ansatte i den kommunale helse og sosialtjeneste skal få nødvendig kunnskap gjennom ulike opplæringstiltak. Utdrag fra Demensplan 2015 Den gode dagen 6

249 4. Status i Ski kommune Befolkningsvekst Kommuneplanens prognose for befolkningsutvikling frem mot utgangen av handlingsplanperioden (2015) og kommuneplanperioden (2022) vises i tabellen nedenfor. Antall innbyggere fordelt på alder i Ski kommune og forventet økning i befolkning og forekomst av demens i befolkningen Alder Prevalens Forekomst av demens Innbyggere Antall personer med demens Innbyggere Antall personer med demens Innbyggere Antall personer med demens Innbyggere Antall personer med demens % , , , , , , På bakgrunn av statistisk erfaringstall ser vi en volumvekst på bakgrunn av fremskriving av befolkning alderssammensetning økt alder økt risiko for utvikling av demens. I dag er demens en irreversibel sykdom. 7

250 4.1 Nivå 1 Tjenestetilbud uten vedtak - lavterskeltilbud Demenskonsulenten jobber i dag på tvers av virksomhetene i kommunen, og er i dag organisert under Virksomhet Solborg bo- og aktiviseringssenter. Ski kommune opprettet en 50% stilling demenskonsulent i 2003 frem til d.d. De første årene samarbeidet demenskonsulenten tett med Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens (Aldring og helse) i forbindelse med utvikling av stillingens arbeidsområde. Ergoterapeutene i kommunen gir et lavterskeltilbud og bidrar til å finne løsninger når det oppstår et gap mellom helsen og hverdagens krav. Ergoterapeutene gir mennesker mulighet til å leve et aktivt liv og delta i samfunnet Demenskonsulent Utredning og oppfølging av personer med mistanke om demens Fastlegen har ansvar for diagnostisering og utredning av personer med demens. Demenskonsulenten foretar hjemmebesøk og tar tester som kan avdekke kognitiv svikt og bistår med å følge opp personer med mistanke om demens og deres pårørende. Demenskonsulenten er behjelpelig med å veilede dem i tjenestetilbudene som finnes i kommunen. Lavterskeltilbud Alle kan ta kontakt med demenskonsulenten på telefon Tilbud om samtale med demenskonsulent Tilbud om hjemmebesøk Samtalegrupper Samtalegrupper for ektefelle/samboer og barn til personer med demens Veiledning Veiledningsgruppe/ veiledningstimer for ansatte i Ski kommune Samarbeid med Frivilligsentralen Samarbeid med frivillige Historielaget i Ski. Røde Kors besøkstjenesten Samarbeider med Kompetanshjulet i Follo - Interkommunalt samarbeid Kurs og videreutdanning i demens for ansatte. Pårørendeskolen i Follo Dette er et kurs for pårørende til personer med demens som går over 6 kvelder. Hver kveld innledes med en foreleser og på følgende veiledningsgrupper. Pårørendeskolen har blitt gjennomført en gang i året siden Demensforum - Den gode dagen Dag/kveldsseminar åpent for alle interesserte Follo. Follo demensforening er med som arrangør. Nettverk for demenskonsulenter i Follo 8

251 4.1.2 Ergoterapi Ergoterapeuter undersøker og vurderer funksjon hos pasienter med omfattende funksjonsutfall, herunder personer med demens, hjerneslag, traumer og nevrologiske utfall tilrettelegger for deltakelse og mestring i komplekse omgivelser for eldre personer med sammensatte funksjonsnedsettelser eller multidiagnoser planlegger og tilrettelegger overgang fra spesialisthelsetjeneste til hjemmet vurderer og planlegger behov for helse- og omsorgstjenester og alternative boformer vurderer behov for dagtilbud og andre organiserte tilbud har fordypet kunnskap om hverdagsaktivitet og helse graderer aktiviteter i hverdagslivet og trener systematisk på områder som matlaging, personlig stell og husholdning organiserer og strukturerer hverdagslivet i samarbeid med bruker; døgnrytme, rutiner, timeplan, herunder bruk av hjelpemidler og velferdsteknologi. informerer og underviser brukere, pårørende og kollegaer om aktivitet og helse, tilrettelegging av hverdagsaktiviteter med mer utfører forebyggende hjemmebesøk, risikovurdering og veiledning med hensyn til forebygging av fall og ensomhet deltar i hele formidlingsprosessen rundt tekniske hjelpemidler for bevegelse, kommunikasjon, kognisjon og sansning vurderer og tilrettelegger for bruk av velferdsteknologi, som smarthusløsninger, alarmovervåking og sporingsteknologi 4.2. Nivå 2 Tjenestetilbud med vedtak - hjemmeboende Hjemmebasert omsorg og praktisk bistand Hjemmesykepleien gir tilbud hele døgnet til bruker som bor i privat bolig / omsorgsbolig uten bemanning. Dette omfatter både hjemmesykepleie og hjelp til rengjøring (praktisk bistand). Hjemmetjenesten samarbeider med fastlegen til den enkelte bruker og andre aktuelle samarbeidspartnere. De observerer og kartlegger funksjonsnivå til den enkelte. Hver enkelt får tilpasset hjelpen ut fra de behovene de har. Samarbeide med pårørende er viktig i denne sammenheng. Det er ofte møter rundt den enkelte bruker med pårørende som en viktig ressurs. Hjemmetjenesten gir informasjon til den enkelte bruker og deres pårørende om tjenester og tilbud Ski kommune har. Pr dags dato har hjemmetjenesten 513 brukere fordelt over tre geografiske soner. Etter samhandlingsreformen ble innført er brukere med høyere omsorgsnivå hjemme og behovet for fagutdannet personale er økende. Hjemmetjenesten samarbeider med de ulike avdelingene kommunalt og fylkeskommunalt for å gi brukerne det beste tilpassede tilbudet Samhandlingsenheten avdeling Bestiller, skriver vedtak blant annet på bakgrunn av søknad, legeopplysninger, kartlegging av funksjonsnivå ved hjemmebesøk, opplysninger fra pårørende og hjemmetjenesten. 9

252 Støttekontakt Ordningen er et vedtaksbasert tilbud og ett supplement til dagsenterordningen. I dag er det få personer med demens som har denne tjenesten Dagsentertilbud til hjemmeboende personer med demens. Dagtilbud gir avveksling, meningsfull aktivitet, sosial omgang og ikke minst normal døgnrytme. Det gjør det mulig for pårørende å være i arbeid eller ha fri på dagen. (Stortingsmelding nr. 25: Mestring, muligheter og mening) Aktivisering og stimulering er viktig i alle faser av demensutviklingen og dermed også i alle deler av omsorgskjeden (Ingun Ulstein 2008). Et dagtilbud kan bidra til daglig opplevelser og mestring og forhindre apati og depresjon. For at tilbudet skal være vellykket er det anbefalt å ta utgangspunkt i det personen selv har hatt glede av tidligere i livet. Eksempler på aktiviteter kan være spaserturer i kjente omgivelser, avislesing, sang, dans og hyggelige måltider. Grad av stimulering må tilpasses den enkeltes helsetilstand. Overstimulering kan hos enkelte være like uheldig som understimulering (Ingun Ulstein 2008). Personer med demens mottar tilbud både i ordinære dagtilbud for eldre og i spesielt tilrettelagte dagtilbud. Med spesielt tilrettelagt tilbud menes at det er et behandlings- og omsorgstilbud beregnet for personer med demens. Den fysiske utformingen av tilbudet må være oversiktlig og lett å orientere seg i. Det anbefales grupper på 7 9 deltagere. Behovet for spesiell tilrettelegging øker med graden av demensutvikling. Ut ifra nasjonale beregningene bor det 333 personer med demens i Ski kommune (2012). Det anslås at halvparten av disse er hjemmeboende. Dagsentertilbud i Ski kommune Plassene er behovsprøvd og tildeles av Bestillerkontoret. Ski kommune har pr. november 2012 til sammen 35 dagplasser. 26 av disse er på formiddag og er åpne 5 dager i uka. 9 plasser er på ettermiddag og er åpne 4 dager i uka. Dagsenter Langhus 17 plasser er tilrettelagt for personer med demens. Til sammen 42 personer deler disse plassene. Dagsenteret er delt i to grupper. Gruppe 1 holder til i stort aktivitetsrom ved siden av kafeteria. Gruppe 2 leier lokaler (stue og kjøkken) i første etasje ved omsorgsboligene. De som benytter dette dagtilbudet må benytte toaletter som ligger ved kafeteriaen, ca 50 meter unna. De som har plass har fra 1 til 3 dager i uka. De fleste har 2 dager i uka. Flere ønsker 3 eller flere dager. Det er kommunal transport med ledsager. Bemanning Gruppe 1 er bemannet med 3 personer tre dager i uka og 2 personer to dager i uka. 9 brukere daglig. Til sammen 22 forskjellige brukere. Gruppe 2 er bemannet med 2 personer hver dag. 8 brukere daglig. Til sammen 20 forskjellige brukere. 10

253 Differensiering Sammensetning av grupper er viktig. Interesser og spesielle behov blir tatt hensyn til. De brukerne som har stor grad av demens og behov for tett oppfølging er på gruppe 1 når det er 3 personer på jobb. Dagsenter Kirkeveien 3 Her er 9 plasser daglig på formiddagen 5 dager i uka og 9 plasser ettermiddag 4 dager i uka. De som har plass her er personer uten stor kognitiv svikt. Det er personer som trenger rehabilitering/habilitering, tilrettelagt aktivitet og sosial stimulering. Plassene i Kirkeveien 3 er ikke spesielt tilrettelagt for personer med demens. I tillegg er det i Kirkeveien 3 åpent aktivitetsrom og snekkerverksted to dager i uka. Dette tilbudet er åpent for alle. Tabell - antall dagsenterplasser i Ski kommune pr. januar Sted Dager pr. uke Plasser Brukere Langhus Bo- og servicesenter Kirkeveien 3 5 9* 28 formiddag Kirkeveien 3 4 9* 20 ettermiddag * Plassene er ikke spesielt tilrettelagt for personer med demens. Dekningsgrad dagsenterplasser til hjemmeboendepersoner med demens pr. januar 2013 er 10% Omsorgsboliger Sted Antall leiligheter Kråkstadtunet * 22 Langhus bo og service senter 24 Kirkeveien 3 24 *Omsorgsbolig med døgnbemanning. Kråkstadtunet er ikke spesielt tilrettelagt for personer med demens. Personer med lettere kognitiv svikt kan fungere bra i omsorgsboligene. Dette er individuelt og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Nivå 2 Tjenestetilbud med vedtak - i institusjon Institusjonsplasser for personer med demens (skjermet enhet) Det finnes per i dag ingen korttidsplasser eller avlastningsplasser spesielt tilrettelagt for personer med demens. Få plasser i skjermet enhet får den konsekvens at mange personer med demens som burde hatt et tilrettelagt tilbud ikke får dette. 80% av beboerne i sykehjem har en eller annen form for demens, men ikke alle har behov for å bo i en skjermet enhet. 11

254 Sykehjemsplasser i Ski kommune i dag Sted Kortid Rehab Langtid Skjermet Alders Sum enhet psykiatrisk Solborg Langhus 13* Finstadtunet Totalt * mottaksplasser fra sykehus Av totalt 175 sykehjemsplasser er 28 plasser (16 %) spesielt tilrettelagt for personer med demens. Skjermet enhetsplasser (demensplasser) i kommunene i Follo Kommune Innbyggertall Demensplasser Demensplasser pr.innbygger Vestby pr. 750 Ski pr.1000 Ås * 1 pr. 640 Frogn pr.1082 Nesodden pr. 890 Oppegård pr. 690 Enebakk pr. 650 * inkl. sterk enhet Vi har sammenlignet kapasitet på demensplasser med omkringliggende kommuner. Eikjoltunet skjermet enhet for personer med demens Eikjoltunet er en avdeling på Solborg bo- og aktiviseringssenter med 4 enheter, og i dag Ski kommunes eneste tilbud på sykehjem spesielt beregnet på personer med demens. Denne avdelingen er spesielt bygget for og tilpasset personer med demens. Lokalet er utformet med små enheter. Enhetene har 6-8 enerom og eget kjøkken og oppholdsrom. Hver enhet har utgang til hage. Avdelingens beboere kommer fra andre sykehjemsavdelinger i kommune, fra sykehus eller fra hjemmet. Kommunen har i dag en lav dekning av skjermede plasser for demente på sykehjem, og de som får plass har et stort behov for skjerming, og ofte en vanskelig atferd. 12

255 5. Utfordringer og fremtidens organisering av tjenestetilbud og behov for nye tiltak Vi viser til antall eldre og at alder er den største risikofaktor for utvikling av demens. Dette vil øke forespørsel av tjenester rettet mot personer med demens. I den forbindelse ser vi på dimensjoneringen av dagens tiltak og behov for utvikling av nye tilbud. Det har også kommet til nye grupper demente, deriblant fremmedspråklige, personer med psykisk utviklingshemming, rus og psykiatri. Yngre personer med demens har ofte andre behov enn det kommunen i dag har av tilbud til personer med demens. Som følge av dette vil vi også få økt antall og nye grupper pårørende. Noen tilrettelagte tilbud favner så få personer at det da blir nødvendig å se på muligheten for at interkommunalt samarbeid for å kunne opprette tilbud f.eks. Inn på tunet -dagtilbud. 5.1 Nivå 1 - foreslått utvikling av lavterskeltilbud Trinn Mediestrategi: Opplysningsarbeid Utarbeide informasjonsbrosjyre med samlet informasjon om tilbudene til personer med demens og deres pårørende samt oppdatering av informasjon om demens på kommunenes nettside. Åpent møte for kommunens innbyggere en gang i året hvor kommunens tilbud og tiltakskjede til personer med demens og deres pårørende presenteres. Trinn Demenskonsulent Økes til 1,0 årsverk. Det økende antall personer med demens og økt fokus på utfordringen dette medfører for den med demens og deres omgivelser, vil øke antall henvendelser til demenskonsulenten. Denne stillingen har vært 0,5 årsverk siden opprettingen av stillingen i Befolkningsveksten har medført økt antall henvendelser og utvidet spekteret av oppgaver og dette utløser behov for økning av stillingsprosenten til 1,0 årsverk. I de senere år har også omliggende kommuner valgt å ha en demenskonsulent i full stilling. Demenskonsulenten vil med utvidede ressurser kunne styrke samarbeid og samhandling innenfor demensomsorgen slik at det opprettes tidligst mulig kontakt med personer med begynnende demens for å avdekke behov for hjelpetiltak og å iverksette lavterskeltilbud. Aktuelle samarbeidspartnere vil være: Seniorkontakt og frisklivskonsulent Brukerforeninger med spesielt fokus på Demensforeningen i Follo (og evt. andre) Pasientenes familier og nettverk Frivillige med spesielt fokus på Frivilligsentralen og andre frivillige organisasjoner Ergoterapi - 0,2 årsverk Forskning viser at ergoterapi til hjemmeboende personer med demens og deres pårørende kan forbedrer pasienters daglige funksjon og reduserer pårørendes opplevde byrde. Slik ergoterapi kan tilbys i form av 10 timer ergoterapi over 5 uker. Den første timen fokuserer på å definere mål og på at pasienten og pårørende skal lære å velge å prioritere blant meningsfulle aktiviteter. Ergoterapeuten evaluerer muligheten for å tilrettelegge pasientens hjem og omgivelser og 13

256 observerer pasientens muligheter for å utføre relevante daglige aktiviteter og til å bruke kompensatoriske og miljømessige strategier. Pårørende blir opplært i å bruke effektiv veiledning, problemløsning og mestringsstrategier for å opprettholde pasientens og deres egen autonomi og sosiale deltagelse. Kosteffektstudie viser at intervensjonen er kostnadseffektiv. Etter tre måneder med ergoterapi sparte man 1750 euro pr suksessfull behandling av pasienter med demens og deres pårørende. Årsakene er mindre bruk av sykehjemsplasser, hjemmesykepleie, fysioterapi, miljøarbeidere, dagtilbud, sykehusopphold, med reduksjon i timer av uformell omsorg som hovedårsak. ¹ ¹Graff, Vernooij-Dassen, Thijssen med fler, Community based occupational therapy for patients with dementia and their care givers: randomized controlled trial. BMJ, doi: 1136/bmj BE (published 17 November 2006). Trinn Demensteam etableres bestående av tverrfaglige deltagere med tilhørighet i ulike tjenester. Deltagere i demensteamet skal bestå av demenskonsulent, kommunelege, ergoterapeut fra samhandlingsenheten og en fra hjemmetjenesten. Hver deltager har frikjøpt 0,2 årsverk fra sin ordinære arbeidsplass for å delta i demensteamet som har en felles arbeidsdag i uken. En videre utvikling av kommunale demensteam der det gis arbeidsmulighet og kompetanse, vil kunne gjøre dem til motor i utvikling av tilbudet til personer med demens og deres pårørende lokalt. De vil sammen med pasientens fastlege utgjøre bindeleddet til spesialisttjenesten når bistand derfra er nødvendig, men også avlaste denne tjenesten ved selv å inneha god kompetanse på feltet. Ved å bygge kompetanse på demens og behandling, vil de kunne videreutvikle sin rolle som veileder og kunnskapsformidlere til annet personale som arbeider med personer med demens. Samtidig vil det være av stor betydning å utvikle rollen som kjentmann og veileder for pasient og pårørende inn mot helse- og omsorgsapparatet, for å sikre at riktig tiltak settes inn på riktig tid i sykdomsutviklingen. ( Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens Arnfinn Eek og Øyvind Kirkevold.) 5.2 Nivå 2 Foreslått utvikling av tilbudet til hjemmeboende Hjemmetjenesten Det blir flere personer med demens i kommunen i årene framover ut ifra nasjonale beregninger. Beregninger viser at antall hjemmeboende med demens vil nesten fordobles i Hver enkelt trenger individuell tilrettelegging og må få ett tilpasset tilbud ut fra sine behov. Dette vil gi utfordringer med organisering av arbeide og faglige oppdaterte ansatte. I tillegg vil individuell tilrettelegging og et tilpasset tilbud til personer med demens bli nødvendig. Hvordan møte disse utfordringene: 1. Styrke hjemmetjenesten. Antall ansatte med rett kompetanse må økes og organisering av tilbudet til demente må tilrettelegges 2. Deltagelse i demensteam 3. Ta i bruk ny teknologi se fagrapport om velferdsteknologi fra helsedirektoratet i de kommunale helse og omsorgstj kommunen har som de fleste kommuner i Norge mye å hente på utviklingen av trygghetsalarmer. I internasjonal sammenheng inndeles trygghetsalarmer i 3 generasjoner mht. funksjonalitet. 14

257 Første generasjon omfatter enkel trygghetsalarm med varslingsfunksjon og toveis talefunksjon Andre generasjon omfatter i tillegg utstyr for varsling via sensorer, som komfyrvakt (ny norm fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap pr.1.juli 2010 for elektriske lavspennings- installasjoner krever at det skal monteres komfyrvakt i nye privatboliger og ved rehabilitering av eksisterende boliger), røykvarsler, oversvømmelsessensor etc. Tredje generasjon omfatter mer avanserte sensorer for varsling når noen går ut, ved fall, GPS etc. Norge befinner seg i det alt vesentligste i første generasjon. Selv med en konstant dekningsgrad på 10 %, vil behovet for trygghetsalarmer øke. Utfordringer med denne brukergruppen er betjening av alarmene, og en ser behovet for organisering med tredje generasjons alarmer for eksempel GPS. Det er viktig å følge med denne utviklingen, og se på tilpassede løsninger for den enkelte bruker Støttekontakt En utvikling av denne type tjenesten vil være et godt lavterskeltilbud til personer med demens. Det er viktig at støttekontakten har god kompetanse på området og får jevnlig veiledning Dagsentertilbud Dekningsgraden på tilrettelagte dagsenterplasser i Ski er lav (10%). Dagsentertilbudet er et forebyggende tiltak som også gir avlastning for pårørende. For å imøtekomme behovet må dekningsgraden økes til 15%. Tabell forventet behov dagsentertilbud, dekningsgrad 15% Antall hjemmeboende personer m/demens Behov dagplasser for personer med demens Antall tilrettelagte plasser pr.2013: 17 plasser I tidlig fase av demensutviklingen kan personer med demens benytte seg av ordinær dagplass. For personer med moderat til langtkommen demens er spesielt tilrettelagte plasser nødvendig. For disse kan det være positivt når dagsenteret ligger i tilknytning til korttids- og avlastningsplasser på sykehjem. Brukerne vil da være i kjente omgivelser når de har behov for døgnopphold på sykehjem. Personer med demens trenger små grupper og fast personale brukere og ca 2-3 personale i hver gruppe er å anbefale. Nye lokaler For å imøtekomme behovet trengs nye lokaler. Dersom 3 nye dagsentergrupper etableres trenger hver gruppe egen stue/kjøkkenkrok og garderobe (ca 70 80m2) og i tillegg hvilerom, 15

258 grupperom, felles toaletter og kontor for leder. Det bør også være tilgang til fellesrom der det kan arrangeres trim, dans og andre felles aktiviteter. Uteområde, terrasse eller inngjerdet hage er ønskelig dagsenterplasser bør etableres på Solborg (Kompetansesenter for demens). For å ha tilstrekkelig antall plasser vil også være nødvendig å opprettholde dagsenterplasser på Langhus Bo- og Servicesenter. Lokalene som hjemmetjenesten skal flytte ut av kan egne seg dersom de bygges noe om og man i tillegg får veranda. Alternativt kan eksisterende lokaler benyttes, men det forutsetter fortsatt bruk av fellesrom omsorgsboliger 1. etasje. Bemanningsbehov Dagens bemanning på dagsenter til personer med demens er 5,2 stilling med leder. Behovet i 2025 vil være ca 16 årsverk inkludert leder. Åpningstider Det må legges til rette for at noen av dagsenterplassene (6-7plasser) skal ha åpent 7 dager i uka. Transport sjåfører og tilrettelagte busser er nødvendig. For at tilbudet skal fungere er transporttjenesten viktig. Det er viktig å ha stabil og forutsigbar transporttjeneste med fast sjåfør og ledsager. Dagtilbud til yngre personer med demens Yngre brukere har ofte andre behov enn eldre. De er fysisk sprekere og vil ofte ikke være sammen med veldig gamle personer. Eget dagtilbud for disse bør etableres, for eksempel etter konseptet Inn på tunet eller grønn omsorg som det også kalles. Et dagtilbud etter dette konseptet etableres som et samarbeid med gårdbruker og det offentlige. Ambulerende dagtilbud Ikke alle personer finner seg til rette i dagsentertilbud. For å gi tilbud til disse og avlastning til pårørende kan ambulerende dagtilbud være det rette. Ambulerende dagtilbud vil si at en fagperson kommer hjem til den demenssyke til faste tider, for eksempel 1 gang pr. uke. Når kontakt er opprettet kan det være mulig at den syke blir trygg nok til å kunne benytte ordinær dagsenterplass. Dagtilbud til personer med utviklingshemming og demens Dagtilbud til denne gruppen bør etableres på Dagbo i samarbeid med boligene. Differensiering av dagtilbud er viktig. Interesser, sykdomsutvikling og fysisk/psykisk helse er ting som spiller inn for at gruppene passer sammen og derved får et godt dagtilbud Omsorgboliger med bemanning Bygningsmessig er omsorgsboligene på Langhus bo- og servicesenter egnet for personer med demens fordi det er fellesrom, kjøkken og stue i hver etasje. Personellressurser må ses i forhold til funksjonsnivå til beboerne. Det bør være bemanning hele døgnet. 16

259 I nasjonale føringer er små enheter inntil 8 beboere anbefalt for personer med demens. Der er viktig at bemanningen ses i sammenheng med andre tjenester i kommunen og at ansatte innehar nødvendig kompetanse. Ved å ha tilrettelagt bolig med bemanning kan en utsette behovet for høyere omsorgsnivå. Det er i dag en knapphet på omsorgboliger, så etablering av demensboliger må prioriteres Institusjonsplasser for personer med demens skjermede enheter Grunnbemanningen på avdelinger med skjermede enheter for personer med demens må være tilpasset denne beboergruppen. Personer med kognitiv svikt har behov som må kunne dekkes raskt for å forebygge at uro utvikles. Katastrofereaksjoner opptrer oftere hos demente enn andre, da personer med demens ikke kan forstå eller tolke situasjoner som de med letthet takle tidligere. Nedsatt hukommelse vanskeliggjør læring, og personalet må møte beboeren der de kognitivt og emosjonelt er. Dette setter spesielle krav til personellressursene både hva gjelder antall og kompetanse. Demente er ingen ensartet gruppe, men personer med individuelle behov. Denne planen forsøker å ta høyde for det i variasjon av institusjonsplasser for demente. Dette gjøres ved at man har ulik størrelse på de skjermede enhetene, da noen frustreres av for lite stimuli, andre av for mye. Variasjonen på antallet beboere i gruppen vil være 4-11 personer. Vi foreslår: en forsterket enhet - et forsterket rom på vanlig skjermet enhet for å best mulig utnytte de mulighetene lokalene gir. en enhet for yngre demente <65 år en enhet for avlastning og utredning. Det etableres en grunnbemanning for alle enhetene. Utover dette vil det på alle enhetene til tider oppstå behov for en-til-en oppfølging av beboere. Dette lar seg ikke planlegge, og må vurderes når behov for økt bemanning oppstår. Foreslått økning av antall institusjonsplasser for personer med demens i Ski kommune År Ordinær Forsterket Yngre Korttid/ Sum skjermet enhet enhet demente utredning (4) 28 (26) (4) (35) (4) (44) (4) (54) Trinn Enheten Nord på Eikjoltunet etableres som forsterket enhet. Lokalene i denne enheten er utformet slik at den lar seg dele. Noen av vinduene på denne enheten har skuddsikkert glass, ikke med tanke på våpenbruk, men det hender at møbler og lignende blir kastet mot vinduet. Beboere med denne slags utagering må prioriteres til plassene her. Antallet på beboerne må 17

260 være noe fleksibelt (kunne reduseres fra 6 til 4), da det kan være nødvendig at en beboer har to rom eller må skjermes for andre beboere. En forsterket enhet må ha en forsterket grunnbemanning. Anbefalt grunnbemanning 3 på dag og 3 på kveld 7 dager i uken. Trinn Korttidsplassene på avd. 3 (første etg) i sin nåværende form avvikles, når Finstadtunet trinn 2 ferdigstilles. Her åpnes da 4 plasser for yngre demente i egen enhet, i tillegg til 5 plasser for korttidsopphold med avlastning og utredning for personer med demens. Dette vil kreve få endringer i lokalene. Skillet mellom de to enhetene kan gå der branndørskillet er i dag. Det vil kreve en kodelås tilsvarende den man har i skillet mellom enhetene og fellesarealet på avdeling Eikjoltunet. Det ene beboerrommet tvers ovenfor kjøkkenet må omgjøres til stue, men det vil ikke medføre store bygningsmessige endringer. Enheten tilegnet yngre personer med demens får direkte utgang til hage. Denne hagen ligger mellom bygninger i V-form, og trenger kun et gjerde tvers over for å være lukket. Branndør ut i sprinkeltrapp bør endres fra dør med vindu, til dør uten vindu, for å dempe trangen til å ville ut hos de demente på avlastnings,- eller utredningsopphold. Vi ser for oss at det vil være muligheten til avlastningsopphold vil påvirke pårørendes kapasitet til å ha sine nærmeste boende i eget hjem lenger. Grunnbemanningen på hver av enhetene må være 2 på dagvakt, og 2 på kveldsvakt 7 dager i uken. Yngre demente og hjemmeboende demente er ofte i god fysisk form, og har behov for stor grad av aktivisering på sitt kognitive nivå. Ofte kan turgåing redusere uro og frustrasjon. Trinn Langtidsplassene på avdeling 3 (andre etg.), gjøres om til to skjermede enheter for personer med demens. Det vil her bli en gruppe med 4 og en gruppe med 5 beboere. Gruppen med 4 beboere vil ha en gunstig mulighet for skjerming på et av rommene, da det er et dublettrom. Skillet mellom enhetene kan også her gå ved branndør slik som i første etg, og øvrige endringer i lokalene vil være som beskrevet under avd 3 første etasje. Anbefalt grunnbemanning vil være 2 på dag og 2 på kveld 7 dager i uken. Trinn Avdeling 1 (B) gjøres til skjermede plasser for personer med demens. Dette er den delen av avdeling 1 som har minst gjennomgang, og best mulighet for å skjerme beboerne. Vi ønsker ikke å bruke avd. 2A, da avdeling 2 B har kommunens plasser for alderspsykiatri, og det er uheldig å blande disse beboergruppene. Avdelingen vil da ha 11 enerom med bad, og være oppgradert til dagens standard. 11 plasser på skjermet enhet er en stor gruppe. Vi tenker at beboerne her må ha et mindre skjermingsbehov enn ved de andre skjermede enhetene på Solborg, og profitere på fellesskap og felles aktiviteter. Denne avdelingen har Solborgs største stue, og med dette unike muligheter for felles aktivitet. Anbefalt grunnbemanning 3 på dag og 3 på kveld 7 dager i uken. 5.3 Nivå 3 - Kompetansesenter for demens Ski kommune har etablert mye kompetanse om demens. Prosjektgruppen har sett på muligheten for å utnytte denne kompetansen på en måte som kan komme hele Ski kommune til gode. På et kompetansesenter vil det være naturlig å samle tjenester og tilbud spesielt rettet mot personer med demens, samtidig som man tenker at kompetansesenteret også deler sin kunnskap med andre 18

261 tilsatte både i og utenfor kommunen. Det vil være et naturlig sted for kommunens øvrige helsepersonell å hospitere og å få undervisning og veiledning innen feltet demens. Det er nødvendig at kompetansesenteret kontinuerlig holder seg oppdatert om ny forskning, kunnskap og tiltak innen demensfeltet. Det vil være naturlig at kompetansesenteret bruker både interne og eksterne ressurspersoner i undervisningsøyemed. Å legge undervisingen i lokaler knyttet til kompetansesenteret gjør tilgjengeligheten til kunnskapen lettere og flere vil kunne delta i kompetanseoppbyggingen. Tiltak som er tidligere beskrevet i demensplanen som bør lokaliseres på Kompetansesenteret: Demenskonsulent Demensteam Dagsenter for personer med demens Demenscafe, pårørendeskole Hospitering / veiledning / undervisning Skjermede enheter for demente på sykehjem Forsterket skjermet enhet for personer med demens Enhet med plasser for yngre < 65 år personer med demens. Enhet med korttidsplasser for avlastning og utredning for personer med demens Solborg bo- og aktiviseringssenter har i dag lokalene som et kompetansesenter krever med ett unntak. Det er et lokale som kan kombineres til pårørendeskole/demenskafè og undervisningsrom til ansatte. Dette kan være et flerbruksrom, og bør ligge på Solborg. Solborg har i dag ikke noe egnet lokale til dette, men det kunne bakes inn i planene om rehabiliteringen av 56-bygget, eller bygges på arealet utenfor Solborg. Ved nybygg, kan en også legge til rette for et nytt dagsenter for demente inn i samme bygg. 19

262 6. Handlingsplan for Ski kommune Handlingsplan Demensplan for Ski kommune 2013 Opplysningsarbeid Utarbeide informasjonsbrosjyre Åpent møte med informasjon om demens for kommunenes innbyggere 2014 Demenskonsulent økes til 1,0 årsverk Deltagelse i demensteam Demensteam etableres Etablering av kompetansesenter for demens Økt fokus på ergoterapi til hjemmeboende personer med demens Deltagelse i demensteam Fokus på demensomsorg i hjemmetjenesten Ta i bruk ny teknologi Deltagelse i demensteam Etablering av støttekontaktordning for personer med demens Enhet på Nord på Eikjoltunet etableres som forsterket enhet, og gir 6 (4) plasser 2015 Etablering av 10 nye dagsenterplasser for personer med demens Etablering av 4 plasser for yngre personer med demens Etablering av 5 korttidsplasser for personer med demens for avlastning og utredning 2016 Det etableres 9 nye plasser skjermet enhet Etablering av flerbruksrom til kompetansesenteret 2018 Det etableres 11 nye plasser skjermet enhet Etablering av 8 nye dagsenterplasser for personer med demens 2025 Etablering av 10 nye dagsenterplasser for personer med demens Alle tiltak forutsetter tilgang til materiell, lokaler og personellressurser både i form av årsverk og kompetanse. Vi kan allerede i dag registrere økt behov for tiltak til personer med demens og deres pårørende, men ifølge framskrivninger i Ski kommune vil antall eldre med demens øke kraftig fram mot 2025 og større åpenhet og fokus på denne sykdommen. Dette gir kommunen en unik mulighet til å etablere gode gjennomtenkte tjenester. Refererer til statlige dokumenter og føringer hvor det pålegges kommunene å etablere tjenester tilpasset personer med demens. 20

263 7. Henvisninger St.meld.nr.25 ( ) Mestring, muligheter og mening framtidas omsorgsutfordring Delplan av Omsorgsplan 2015 Demensplan 2015 Den gode dagen Rapport IS-1486 Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens. Arnfinn Eek og Øyvind Kirkevold Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens Rapport, Aldring og helse. Etablering og drift av demensteam Håndbok, Aldring og helse. Kirsti Hotvedt Demens før 65 år Fakta, utfordringer og anbefalinger Rapport, Aldring og helse. Astrid E. Andersen og Marianne Munch Utfordringer og muligheter Samvær med personer med demens Informasjonshefte, Aldring og helse. Kari Rudningen, Betty Sandvik Døble, Øyvind Kirkevold Kompetanseløft på arbeidsplassen Rapport, Aldring og helse. Fagrapport IS-1990 Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av veferdsteknologi i kommunale helse og omsorgstjenestene

264 Vedlegg 1 Tidlig intervensjon Kompetansehjulet I Follo faggrupper Informasjon Hjemmeboende Kompetanse Opplæring Veiledning Andre Seniorkontakt Overformynderiet Vern for eldre Politi/Brann Annet Dyreass. terapi Lege Sykepl. Hj.pl. Ergo Fysio Sosinom M.fl. 1. Utkast idèmyldring Velferdsteknologi Kompetansesenter Demensteam Nettverk demens- Konsulenter i Follo Pårørendeskolen Pårørendeperm Lokaliteter Pårørende arbeid Forebyggende arbeid Type demensplasser Fastlege Ambulant team Frivillige Samhandlingsreformen 2. linjetjeneste Antall Utredning Avlastning Korttidspl. Rullering Langtid (nivåer) Sterk-enhet Diagnose PU Rus Andre Dagtilbud kveld Grønn omsorg Omsorgs- Boliger m/u beman. Døgntilbud 22

265 SKI KOMMUNE Boligsosial handlingsplan Prosjektgruppe boligsosial handlingsplan

266 Innhold Innledning... 4 Aktuelle lovhenvisninger... 4 Kommunens juridiske ansvar... 5 Effektmål for boligsosial handlingsplan... 7 Om Ski... 8 Hva er en boligsosial handlingsplan, og hvem er den for?... 9 Hvorfor boligsosial handlingsplan? Boligsosial handlingsplan skal føre til: Definisjon av vanskeligstilte KOSTRA-rapportering om vanskeligstilte på boligmarkedet Flyktninger Personer med behov for tilrettelagt bolig eldre, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede Personer med psykiske lidelser Rusmisbrukere Rus og psykiske lidelser Personer med andre problem som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og økonomiske forhold) Andre grupper med boligbehov utenom venteliste til kommunal bolig Midlertidig botilbud (NAV) Unge i etableringsfasen Tjenester og virkemidler på det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune Tildeling av kommunale boliger Nye søknader om kommunal bolig i Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering i egen bolig Boligtilskudd til tilpasning av bolig Om boligtilskudd Bostøtte Depositum Kommunalt botilskudd Økonomisk sosialhjelp Boveileder bostedsløse

267 Gjeldsrådgiving Frivillig forvaltning Bosetting av flyktninger Kommunens boligteam Samhandling og kompetanse Samhandling på individnivå Bruk av IP individuell plan i brukersaker Samhandling på systemnivå Kompetanse Kommunale boliger Kommunens boliger Boligmassens tilstand Prisfastsetting og husleienivå på kommunale boliger Anskaffelse av kommunale boliger Samlokaliserte boliger Kommunale eiendommer og tomter Boligbehov for vanskeligstilte i Ski kommune Kostra-tall Personer med behov for tilrettelagt bolig eldre, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede Personer under 67 år Personer over 67 år Flyktninger Rus, Rus og psykiske lidelser Personer med andre problemer som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og økonomiske forhold) Andre kartlagte boligbehov for vanskeligstilte i Ski kommune utenom KOSTRA Rusavhengige Midlertidig bolig Solborgveien 4-6: Prioriterte grupper og arbeidsområder i handlingsplanen Fysisk og psykisk funksjonshemmede Eldre Demens Behovet for midlertidige botilbud

268 Unge og familier i etableringsfasen Flyktninger Strategier og tiltak Kartlegge og synliggjøre vanskeligstilte grupper - effektmål Bred forankring - effektmål Arbeide systematisk med «fra leie til eie» Styrke en effektiv ressursutnyttelse - effektmål Handlingsdel Oppsummering og oppfølging av den boligsosiale handlingsplanen Vedlegg kostrarapportering for perioden Vedlegg administrativ retningslinje for tildeling av kommunal bolig Vedlegg funksjonsbeskrivelse for boligteamet Vedlegg sluttrapport boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming og autisme Vedlegg mandat

269 Innledning Denne boligsosiale handlingsplanen har som mål å legge grunnlaget for et godt og samordnet boligsosialt arbeid i Ski kommune. Planen beskriver det arbeidet som gjøres av ulike virksomheter i kommunen, kartlegger behov og foreslår ulike strategier og tiltak for å gjøre arbeidet enda bedre. I løpet av arbeidet med planen har det vist seg at det både er blitt utført og utføres godt boligsosialt arbeid i Ski kommune. Ski kommunes forrige boligplan ble vedtatt i november I løpet av disse årene har kommunen utført godt boligsosialt arbeid. Det er bygget samlokaliserte boliger for mennesker med sammensatte og til dels omfattende hjelpe- og tilsynsbehov. Det er kjøpt inn ordinære, frittstående leiligheter i ulike boområder i hele kommunen for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er kjøpt opp hele boligkomplekser, som for eksempel Åsveien 4, Idrettsveien 64 og de tidligere ansattboligene til Ski sykehus i Vardåsveien. Det er bosatt over 200 flyktninger i kommunen gjennom de siste 10 årene. Ski kommune har en offensiv bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte fra Husbanken særlig rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet. Det arbeides kontinuerlig systematisk for å utnytte Husbankens ordninger på en best mulig måte. Summen av arbeidet som kommunen systematisk har utført i siste planperiode har resultert i at ventelisten på boliger for vanskeligstilte ikke har økt, og at kommunen har godt kjennskap til menneskene som står på ventelisten til kommunale boliger for vanskeligstilte. I perioden fra 2003 til 2013 har kommunens innbyggere økt med 3152 personer. Boligsosialt arbeid utføres tverrfaglig av ulike virksomheter i kommunen. Sentrale virksomheter er boligkontor, samhandlingsenheten, NAV og miljøarbeidertjenesten. Det er opprettet et boligteam som arbeider tverrfaglig med utfordringer på det boligsosiale fagfeltet Aktuelle lovhenvisninger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og 1 LOV nr 30 4

270 vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1 2 heter det at formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 12 står det at kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggerens levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer. Og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15 heter det at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 er kommunen forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer seg selv. Lov om husleieavtaler 3 regulerer leieforholdet mellom utleier og leietaker. Kommunene er underlagt denne i sine utleieforhold. Kommunene har allikevel noen utvidede fullmakter beskrevet i Husleieloven 11.1 Kommunens juridiske ansvar Kommunen har et tilretteleggingsansvar for å skape en ønsket boligutvikling og struktur, samt et medvirkningsansvar for at alle skal kunne bo i en egnet bolig. Videre er kommunen forpliktet til å skaffe midlertidig husvære for de som har et akutt behov for dette. I utgangspunktet er det enhver borgers eget ansvar å skaffe bolig, men økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer kan gjøre at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg eller beholde egen/egnet bolig. Både den nasjonale og lokale politikken det siste tiåret er at så mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Som på mange andre samfunnsområder er også ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken delt mellom tre hovedaktører: 2 LOV LOV

271 Staten utformer sentrale mål, fastsetter lover og andre rammebetingelser, tilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulerer til forsknings- og utredningsarbeid Kommunen har hovedansvaret for den praktiske gjennomføringen av boligpolitikken. Dette innebærer at kommunen gjennom sitt planarbeid skal sørge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger samt vedlikehold av eksisterende. Videre har kommunen hovedansvaret for å realisere målsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger samt forvaltning, vedlikehold og utbedring i deler av boligmassen generelt i kommunen. Kommunen har først og fremst et tilretteleggings- og medvirkningsansvar. Det lovmessige ansvaret for å skaffe og tilrettelegge boligtilbud er først og fremst knyttet til deler av befolkningen med særskilte behov, det vil si for eldre og funksjonshemmede med omsorgsbehov og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. 6

272 Effektmål for boligsosial handlingsplan Kartlegge og synliggjøre vanskeligstilte grupper i Ski kommune Denne planen er bygget på kommunens utførte kartlegging og kjennskap til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Deler av denne informasjonen skal synliggjøres i planen og være styrende for fremtidige boligpolitiske prioriteringer i kommunen. Bred forankring Ski kommune ønsker at boligsosialt arbeid skal ha bred forankring i organisasjonen. Det betyr at medarbeidere og ledere i virksomheter som arbeider med mennesker må få kjennskap til boligsosial handlingsplan og ha en aktiv bruk av denne planen inn i sine egne arbeidsområder. Boligsosial handlingsplan skal medvirke til: Økt kompetanse på boligsosiale virkemidler Ski kommune ønsker at den generelle kompetansen på boligsosialt arbeid og virkemidler må styrkes i organisasjonen. Økt kompetanse på statlige og kommunale boligsosiale virkemidler og kompetanse om kommunens tiltak og planer på området, vil styrke kommunens serviceprofil og muligheter for å gi god og korrekt rådgivning. Styrke en effektiv ressursutnyttelse Ski kommune ønsker at det boligsosiale arbeidet og virkemidler skal brukes og forvaltes med ytterligere effektivitet, slik at flere innbyggere kan bli hjulpet inn på boligmarkedet. Å synliggjøre vanskeligstilte grupper Å skape bred forankring Mer kompetanse på boligsosiale virkemidler Effektiv ressursutnyttelse 7

273 Om Ski Ski er regionsenter i Follo og opplever en jevn befolkningsvekst. Endringer i demografien vil også kunne påvirke omfanget av vanskeligstilte i samfunnet. For Skis del kan vi på bakgrunn av det ovenstående forvente en utvikling som følger: 4 Forventet befolkningsvekst Ski forventet befolkningsutvikling for årene fordelt på aldersgrupper: år år år år år år og eldre Sum totalt Vi ser at veksten i den eldre delen av befolkningen er betydelig større enn den yngre. Dette betyr at Ski kommune må legge til rette for en type boligbygging som dekker de praktiske og trygghetsmessige behov eldre kan få. 4 SSB, middels anslag 8

274 Hva er en boligsosial handlingsplan, og hvem er den for? I kommuneplanen for Ski kommune forutsettes det at kommunen skal «revidere og oppdatere boligpolitisk handlingsplan». Den forrige planen ble vedtatt i 2003, og rådmannen har besluttet at denne forutsetningen skal løses ved at man utarbeider en ny boligsosial handlingsplan. Dette er også blitt etterspurt politisk. Mandat til planen ble godkjent i rådmannens ledergruppe (Se vedlegg) En boligsosial handlingsplan er en plan som skal være sentral i utformingen av boligpolitikken i Ski kommune og som skal danne grunnlag for helhetlig tenkning og prioritering. Den boligsosiale handlingsplanen er laget ut fra en gjennomgang og delvis kartlegging av status blant de vanskeligstilte som står på kommunens venteliste pr. desember Planen har fokus på effektmål og tiltak for å løse behovene som vanskeligstilte har på boligmarkedet. Boligsosial handlingsplan omhandler boliger og botiltak for de gruppene av Ski kommunes innbyggere som har vansker med å skaffe seg eller beholde en egnet bolig på egen hånd. Ressursfordelingen til de enkelte tiltakene i planen prioriteres i kommunens arbeid med budsjett- og handlingsplan. Boligsosiale prioriteringer er også tatt opp i kommuneplanen jf. kap. 4.4 Boligpolitikk: «4.4.3 Boliger for innbyggere med særskilte behov Statlig politikk pålegger kommunene å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Ski kommune disponerer i 2010 om lag 300 boliger som er: - omsorgsboliger med og uten bemanning (eldre, utviklingshemmede, rus, psykiatri) - boliger for fysisk funksjonshemmede - utleieboliger for vanskeligstilte - boliger for flyktninger - ungdomsboliger - gjennomgangsboliger 9

275 Behovet antas fortsatt å øke jevnt. Ulike grupper trenger ulik grad av tilrettelegging. Det er ønskelig med stor variasjon i boligtypene, blant annet flere sentrumsnære små og mellomstore boliger. Boliger for innbyggere med særskilte behov bør være integrert i vanlig bebyggelse. For personer med omfattende behov for bistand kan boliger i grupper (samlokaliserte boliger) være mest hensiktsmessig. Staten kan gjennom Husbankens låne- og tilskuddsordninger tilby Ski kommune gode finansieringsmuligheter. Kommunen vil årlig vurdere behovet for boliger til vanskeligstilte og benytte disse ordningene. En egen boligpolitisk handlingsplan vil følge opp behovet Kommunens virkemidler Gjennom plan- og bygningsloven har kommunen styringsmuligheter for å ivareta hele befolkningens interesser. Initiativ til regulering og boligbygging skal i stor grad gjennomføres av private. Det er ønskelig med god og tidlig dialog med utbyggere om mål og føringer i boligpolitikken. Nødvendig infrastruktur og tjenester må være tilstede før utbygging. Kommunen kan stille krav til forhold som berører helse, miljø, sikkerhet, universell utforming, estetikk og barns behov for lek. Utbyggingsavtaler skal brukes som virkemiddel der utbygger og kommunen finner det hensiktsmessig. «Hvorfor boligsosial handlingsplan? Fordi en del av innbyggerne i Ski kommune ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig på det ordinære boligmarkedet. Fordi mangel på tilfredsstillende bolig rammer enkeltmennesker og familier hardt. Fordi mangel på tilfredsstillende bolig vanskeliggjør menneskers forsøk på rehabilitering. Fordi mangel på boliger medfører dyre og dårlige innlosjeringsløsninger Boligsosial handlingsplan skal føre til: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om statlige og kommunale virkemidler Effektiv utnyttelse av kommunens boligmasse Effektiv bruk av boligsosiale virkemidler 10

276 Definisjon av vanskeligstilte Det finnes ikke noen entydig definisjon av vanskeligstilte på boligmarkedet. Om noen er vanskeligstilt kan skyldes en rekke forhold som kan variere fra kommune til kommune eller fra person til person. Stortingsmelding nr.17 ( ) Byggje bu leve, definerer vanskeligstilte på boligmarkedet slik: 5 Vanskelegstilte på bustadmarknaden..dess lågare inntekt ein har, dess større er sjansen for at ein har udekte bustadbehov. Disposisjonsform, bustadøkonomi og bustandard gjev likevel berre indikasjonar på bustadproblem. Personlege prioriteringar og preferansar spelar òg ei rolle. Ein kan vere nøgd med buforholdet sjølv om buutgiftene utgjer ein stor del av inntekta eller bustaden ikkje er romsleg. Vanskelegstilte på bustadmarknaden kan seiast å vere personar som slit med å finne seg ein tilfredsstillande stad å bu og å bli buande. Det finst ikkje éin fast definisjon av vanskelegstilte på bustadmarknaden, og omgrepet er blitt operasjonalisert på fleire måtar i statistikk og analysar. Nedanfor følgjer nokre innfallsvinklar til å gje eit bilete av dei som slit på bustadmarknaden. Vanskelegstilte på bustadmarknaden omfang og samansetjing Bustadutvalet (NOU 2011: 15) fekk gjennomført ein analyse av kor mange som er vanskelegstilte på bustadmarknaden, og kven dei er. Analysen inkluderte to grupper: (1) Personar med låginntekt, som anten budde i ein ueigna bustad eller hadde høg buutgiftsbelasting, og (2) bustadlause. På grunnlag av analysen meinte utvalet at rundt personar kan reknast som vanskelegstilte. Analysen viser at dei fleste vanskelegstilte leiger bustaden sin. Dei som bur aleine er overrepresenterte, og mange av dei vanskelegstilte bur i Oslo. Tre av fire av dei vanskelegstilte har vedvarande låginntekt, det vil seie at dei har hatt låginntekt dei siste tre åra. Vegen ut av situasjonen med låginntekt ser først og fremst ut til å gå gjennom auka arbeidstilknyting. Overslaget som utvalet gjorde er usikkert, og ikkje alle opplever situasjonen som vanskeleg. Samstundes kan det vere mange som slit på bustadmarknaden som ikkje blir fanga opp av slike analysar. Til dømes er det ein del vaksne med nedsett funksjonsevne eller utviklingshemming som bur hjå foreldra fordi dei ikkje får tilgang til ein eigna bustad. 5 Fra side 39 11

277 Flyktningar som kjem til Noreg via FNs Høgkommisær eller som ventar i mottak i påvente av ein busetjingskommune, er også ei gruppe som ikkje er inkludert i analysen. KOSTRA-rapportering om vanskeligstilte på boligmarkedet Alle kommuner i Norge rapporterer grupper av vanskeligstilte og tall på disse gjennom KOSTRA. Denne planen legger til grunn KOSTRA- tall i kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet. KOSTRA-rapporteringen har egne definerte grupper som beskrives under. Flyktninger Med flyktninger menes overføringsflyktninger eller personer som har fått asyl/ beskyttelse i Norge. SSB bruker begrepet «personer med flyktningbakgrunn» om personer som har kommet til Norge av fluktgrunner, og familieinnvandrede av disse Personer med behov for tilrettelagt bolig eldre, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede Fysisk funksjonshemmede som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skader og må ha fysiske tilrettelegginger i boligen for å fungere mest mulig selvhjulpen i en bosituasjon. Psykisk utviklingshemmede er en samlebetegnelse for en lang rekke forskjellige tilstander med høyst forskjellig årsaksforhold. Utviklingshemningen viser seg ofte tidlig ved at læreevne og evne til å klare seg i samfunnet er svekket. Dette omhandler også funksjonshemminger som ikke naturlig hører inn under tidligere nevnte kategorier (for eksempel ADHD og autisme) Eldre gjelder personer over 67 år som er vanskeligstilte på boligmarkedet med fysisk eller andre typer funksjonshemminger. Personer med psykiske lidelser Psykiske vansker er ofte normale reaksjoner forbundet med en vanskelig livssituasjon. Psykiske lidelser referer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose. Rusmisbrukere Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt boforhold på det ordinære boligmarkedet. 12

278 Rus og psykiske lidelser Personer som både har et erkjent rusmisbruk og en diagnostisert alvorlig psykisk lidelse. Personer med andre problem som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og økonomiske forhold) Personer som har økonomiske problemer med å skaffe seg eller beholde egnet bolig. Sosialt vanskeligstilte kan være personer som ikke naturlig hører inn under andre kategorier, men som har boligproblemer. Andre grupper med boligbehov utenom venteliste til kommunal bolig I Ski kommune vil de som rapporteres til KOSTRA være tildelt en plass på venteliste til kommunal bolig. Dette gjør at personer som ikke oppfyller de krav Ski kommune har til å komme på venteliste ikke blir rapportert, jf. for eksempel krav om botid. (se vedlegg) Midlertidig botilbud (NAV) Personer / familier som har akutte boligproblemer og som mangler «tak over hodet» Unge i etableringsfasen Unge i etableringsfasen er ikke vanskeligstilte i seg selv, så sant de ikke faller inn under definisjonen av vanskeligstilte ovenfor, eller har kommet på venteliste til kommunal bolig. Denne planen vil allikevel omhandle tiltak og strategier fra Ski kommunes side som vil være aktuelle for denne gruppen. Dette med bakgrunn i mandatet til planen og den generelle boligsituasjonen i kommunen. Mange unge har problemer med å etablere seg på boligmarkedet, enten i eid eller leid bolig. Dette skyldes økte boligpriser i store deler av landet, og kommunene i Follo har opplevd en voldsom prisutvikling på bolig de senere årene. Tjenester og virkemidler på det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune Boligsosialt arbeid utføres, som nevnt ovenfor, tverrfaglig i mange virksomheter i kommunen. Tjenestene utfyller hverandre, og representanter for de fleste tjenestene og virkemidlene er også representert i kommunens boligteam. Nedenfor presenteres de mest sentrale tjenestene og virkemidlene på området. 13

279 Tildeling av kommunale boliger Prioriteringer til ledige kommunale boliger gjøres i kommunens boligteam. Boligteamet består av representanter fra ulike virksomheter. Disse har oppgaver og/eller ansvarsområder som retter seg inn mot brukere som står på venteliste til kommunale boliger for vanskeligstilte. Saksbehandlings- og tildelingsansvar (vedtak) ligger til Samhandlingsenheten i kommunen. Tabell 1: Antall søknader om kommunal bolig per 1000 innbygger sammenlignet med andre kommuner i Follo. Søknad om kommunal bolig Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Som vi ser av Tabell 1 er det stor pågang i søknad om kommunal bolig i Ski kommune sammenlignet med andre kommuner i Follo. Mange av søkerne til kommunal bolig opplever seg som vanskeligstilte på boligmarkedet. Majoriteten av de som søker har aldri eiet sin egen bolig og de har gjennomgående lav inntekt. Den lave inntekten skyldes enten at de helt eller delvis står utenfor arbeidsmarkedet, for eksempel at de er trygdet. Av de som søker om kommunal bolig har mange funksjonsnedsettelser og/eller andre sosiale problemer i tillegg til lav inntekt. Boligprisene i Ski kommune er høye og stigende både på kjøp og leie av bolig. Dette medfører at flere innbyggere opplever det stadig vanskeligere å kjøpe egen bolig eller skaffe 14

280 seg egnet utleiebolig på det private markedet. Det er satt et økt krav til egenfinansiering 6 ved kjøp av bolig, noe som forutsetter at flere unge må spare i lang tid før et eventuelt kjøp. Nye søknader om kommunal bolig i 2012 I 2012 var det 168 nye personer / familier som søkte om kommunal bolig for vanskeligstilte i Ski kommune. Av disse fikk 79 personer / familier avslag på sin søknad fordi de ikke fylte kommunens retningslinje for tildeling av boliger til vanskeligstilte. 7 Det ble gjennom året tildelt 60 kommunale boliger til personer /familier som sto på ventelisten og foretatt 48 forlengelser av eksisterende leiekontrakter. Ski kommune har i mange år ført venteliste over personer som etter søknadsbehandling fyller kommunens retningslinjer for vanskeligstilte. Disse blir ført opp på en venteliste som hovedsakelig administreres fra samhandlingsenheten i kommunen. Det venter omtrent 100 personer til enhver tid på kommunale boliger for vanskeligstilte i kommunen. Ventelisten har holdt seg stabil i forhold til antallet som venter på kommunal bolig for vanskeligstilte gjennom flere år. Det har med andre ord, ikke vært en økning i antallet som venter. Sammensetningen av enkeltpersoner eller grupper av ventende varierer etter kommunens byggeaktivitet og innkjøp av boliger. 2012: 168 personer søkte om kommunal bolig 60 personer fikk tildelt kommunal bolig 48 personer fikk forlenget sitt leieforhold Startlån Boligkontoret i Ski kommune saksbehandler søknader om startlån. Ski kommune er aktiv bruker av ordningen som ble etablert i Årlig (2012) opptas kr 70 mill. i lån fra Husbanken for videreutlån til innbyggerne. Kommunen har egne retningslinjer og økonomireglement som regulerer bruken. Startlån er i første rekke et tilbud til 6 Finanstilsynet rundskriv 29/2011 Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål 7 Administrativ retningslinje for samarbeid rundt «tildeling av boliger for vanskeligstilte» versjon 2.0/ se vedlegg 15

281 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk unge i etableringsfasen, barnefamilier, og andre vanskeligstilte som ikke har mulighet til lån i privat bank, enten ved førstegangs boligetablering eller unntaksvis de som har problemer med å bli boende i egen bolig. Startlån som gis av Ski kommune kan brukes til å kjøpe nøktern bolig i kommunen. Lånet gis i de aller fleste tilfeller som toppfinansiering i tillegg til lån i privat bank. Dette er også hovedregelen når startlån innvilges. Ski kommune merket i 2012 en økt pågang i søknader om startlån. Mange av disse kan forklares med innstramming i egenkapitalkrav fra finanstilsynet. Startlån ble fritatt for dette kravet grunnet målgruppen ordningen er tiltenkt. Det har kommet anmodninger fra Husbanken om at kommunene må sørge for at det er rett målgruppe som benytter seg av startlån. Ski kommune mottok i søknader om startlån og utbetalte ca 73 mill. Tabell 2 Startlån utlånt fra kommuner i Follo 2012 i beløp kroner Beløp kroner Beløp kroner

282 Tabell 3: Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen sammenlignet med andre kommuner i Follo 2012 Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Av statistikken fremkommer det at Ski kommune bruker Startlån mer aktivt enn de andre kommunene i Follo. Dette medfører også et økt press på saksbehandlingen ved boligkontoret. Det er ikke restriksjoner på for eksempel bosted, botid o.l. for å søke startlån i kommunen. Dette kan medføre et økt press på boligprisene. Samtidig vil den aktive bruken av startlån kunne ha vært medvirkende til at ventelisten på kommunal bolig ikke har økt de siste årene. De vanskeligstilte på boligmarkedet som kan klare å betjene lån til kjøp av egen bolig, vil kunne få hjelp til dette i Ski kommune. Det er lite tap på startlån (formidlingslån). Tidligere år har kommunen hatt anledning til å avsette 10 % av årlig mottatt boligtilskudd til fond tap formidlingslån. De siste årene har dette ikke vært mulig fordi det har vært små tap, men det kan søkes Husbanken spesielt hvis det skulle oppstå tap. Tapsfondet er pr på kr ,-. Tapsfondet blir årlig tillagt renter. I tillegg er det en ordning med tapsdeling mellom Husbanken og kommunen. Den er 2012: 240 søknader om startlån 73 mill. utbetalt i startlån 17

283 ikke helt enkel å benytte og vil kun gjelde store tapssaker. Det må søkes Husbanken spesielt. Det er ikke store restanser (renter og avdrag) pr er det kr ,- som er utestående mer enn en måned, men kun kr ,- som er utestående mer enn 12 måneder. Det er fra 2004 frem til og med 2012 tapsført kr Tapsføringen har ikke nødvendigvis ført til endelig tap, men ligger på overvåkingsliste. Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering i egen bolig. Dette er svært begrensede midler, og bare de med størst behov kan påregne å bli prioritert. Boligtilskudd til etablering i egen bolig er strengt behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Boligtilskudd til etablering kan gis til varig økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet, og gis som hovedregel i tillegg til startlån. Praksis har vært maksimalt 30 % av kjøpesum. Ski kommune har valgt å se på bruk av boligtilskudd til etablering mer aktivt i prosjektet «leie til eie». Tilskuddet nedskrives over 20 år. Ordningen administreres av boligkontoret og har egne retningslinjer i tillegg til retningslinjer fra Husbanken. 18

284 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Tabell 4: Beløp boligtilskudd i etablering tildelt 2011 av kommunene i Follo Beløp boligtilsk Beløp boligtilsk Alle tiltak. Alle brukergrupper. Tabell 5: Beløp per innbygger boligtilskudd 2012 i kommuner i Follo Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen 2012 Tabellene ovenfor viser at Ski kommune også på dette området har en aktiv bruk av boligsosiale virkemidler. 19

285 Boligtilskudd til tilpasning av bolig Boligtilskudd til tilpasning av bolig kan gis til personer med nedsatt funksjonsevne, for eksempel eldre og funksjonshemmede som ved hjelp av tilskuddet kan få tilrettelagt sin egen bolig ut fra sine behov. Ved behandling av søknader skal det legges spesielt vekt på at noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne bli boende i boligen over tid. Tilskuddet kan brukes til enkle tiltak som å fjerne terskler for å bedre tilkomsten til boligen, men også til større ombygginger for å tilrettelegge boligen i forhold til søkers funksjonsnedsettelse. Det gis som hovedregel inntil kr ,- uten at det tas pant i bolig eller stilles krav om nedskriving. Tilskuddet kan gis sammen med startlån. Om boligtilskudd I 2012 ble det bevilget kr ,- i samlet boligtilskudd til Ski kommune. Av det var kr ,- til boligtilskudd til etablering, og kr til boligtilskudd til tilpasning. Bostøtte Bostøtte bidrar til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Alle som har fylt 18 år kan søke bostøtte. Personer i førstegangstjeneste eller siviltjeneste og studenter uten barn kan ikke få bostøtte. Denne ordningen må ses i sammenheng med forvaltning av de kommunale utleieboligene. Ski kommune har svært god utnyttelse av ordningen, og alle som flytter inn i kommunal bolig søker bostøtte. I Ski kommune er det ca 470 husstander som hver måned mottar bostøtte. Av disse bor litt over 200 i kommunal eller kommunalt disponert bolig. Det er gode rutiner for at personer som flytter inn i kommunal bolig, eller som mottar økonomisk hjelp til boutgifter fra NAV Ski, søker bostøtte. Bostøtte er med på å redusere utgiftene NAV Ski har til økonomisk sosialhjelp. Ski kommune er plassert i kommunegruppe 4 i Husbankens bostøtteordning. Det betyr at kommunen har lavere inntektsgrenser og godkjente øvre boutgifter for vanskeligstilte på boligmarkedet enn andre nærliggende kommuner som Frogn, Nesodden og Oppegård. Ordningen administreres av boligkontoret. Bostøtte er et samarbeid mellom kommunene og Husbanken. Kommunene mottar og saksbehandler søknaden, mens vedtaket fattes av Husbanken. Kommunene er underlagt Husbankens regelverk i form av forskrift om bostøtte 8. I 2012 ble det utbetalt kr ,- til innbyggerne i kommunen. 8 FOR

286 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0229 Enebakk Tabell 6: Utvikling i antall mottakere av bostøtte i Ski kommune. Mottakere Ski Mottakere Av tabellen ovenfor fremgår det at det er en klar økning i antall mottakere av bostøtte i Ski kommune. Tabell 7: Mottakere per 1000 husstander i kommuner i Follo. Mottakere per tusen husstander Mottakere per tusen husstander Tabellen ovenfor viser at Ski kommune har aktiv bruk av ordningen, men ville sannsynligvis hatt enda flere mottakere hvis vi hadde hatt de samme inntekts og boutgiftsgrensene som Nesodden, Frogn og Oppegård kommuner. Det har tidligere blitt arbeidet aktivt fra 21

287 kommunens side for å få Ski inn i kommunegruppe 3. Tross iherdige forsøk fra både administrasjon og ordfører, ble vi ikke hørt av Krd 9 og Husbanken. Depositum For mange vanskeligstilte kan det være en ekstra utfordring å fremskaffe depositum til både private og kommunale leiligheter. For denne gruppen kan NAV Ski stille med enten depositums garanti eller kontant depositum slik at de kan få leid en leilighet. Kommunalt botilskudd For personer med lav inntekt over tid og som bor i en kommunal bolig er det mulig å søke om kommunalt botilskudd. Dette er et tilskudd som skal gå til å dekke boutgifter. Det kommunale botilskuddet kan gå til å dekke hele leien eller deler av leieutgiften den enkelte har. I 2012 var det 43 husstander som mottok kommunalt botilskudd. Det var i tillegg til dette også 39 flyktninger. Den totale summen som ble utbetalt var nærmere 3,9 millioner. Økonomisk sosialhjelp For personer som ikke har tilstrekkelig inntekt til å dekke sine boutgifter og livsnødvendigheter kan det søkes om økonomisk sosialhjelp. Dette jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 18 hvor det står at de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. I 2012 var det i gjennomsnitt 250 personer og husstander som mottok dette hver måned. Boveileder bostedsløse Boveileder bostedsløse er et tiltak finansiert gjennom tilskudd gitt over statsbudsjettet, og har som overordnet resultatmål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Tiltaket faller inn under boligsosialt arbeid, og skal bidra til å fremme et helhetlig tjenestetilbud til brukerne i tråd med Kvalitetsstrategien. Tilskudd til boligsosialt arbeid er et ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Tilskuddskommunene skal arbeide for gode boligløsninger som muliggjør gode tjenester, med særlig innsats på å redusere bruken av midlertidige botilbud. Målgruppe: - Boveileder skal ha et stort fokus på bostedsløse rusmiddelavhengige i Ski kommune. Herunder personer som skal tilbakeføres kommunen etter endt rusbehandling og/eller soning. Det er også viktig å følge opp rusmiddelavhengige som har bolig, men som har liten eller manglende boevne. 9 Kommunal og regionaldepartementet 22

288 Målsetting: - Flest mulig av de rusmiddelavhengige med liten eller manglende boevne skal få veiledning slik at de kan mestre å flytte i ordinær bolig (privat/kommunal), samt å beholde boligen over tid. - Boveileder bostedsløse har plass i kommunens Boligteam, hvor man søker å bidra til at rett bolig tildeles rett person, forebygge utkastelser, synliggjøre rusmiddelavhengiges boligbehov. - Boveileder bostedsløse innehar en rolle i prosjektet med å bygge nye boliger for vanskeligstilte rusmiddelavhengige. Gjeldsrådgiving I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 17 heter det at kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forbygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke gi slik hjelp, skal den så vidt det er mulig sørge for at andre gjør det. Ved NAV Ski er økonomisk rådgivningstjeneste en del av tjenestetilbudet. Formålet med økonomisk rådgivning er å gi råd, veiledning og praktisk bistand til skyldneren og dennes husstand, slik at skyldner får kontroll og styring over sin økonomi. Jf. Gjeldsordningsloven Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer. De økonomiske rådgiverne ved NAV er kjent med de boligsosiale virkemidlene fra Husbanken som kommunen administrerer, og disse brukes i det daglige arbeidet for å sikre at den enkelte kan bli boende i egen bolig. Dette gjøres for eksempel ved at gjeld refinansieres slik at den kan bakes inn i boliglånet. Frivillig forvaltning NAV Ski har også tjenesten Frivillig forvaltning som en del av tjenestetilbudet. Med frivillig forvaltning av en persons økonomi medfører det at vedkommende overlater helt eller delvis til det offentlige å disponere sine midler til dekning av nødvendige livsopphold og andre forpliktelser som følger av avtalen (Landsdekkende veiledningsrutiner 2008). En avtale om frivillig forvaltning er en tidsbegrenset avtale. Økonomisk rådgivning og frivillig forvaltning er et viktig virkemiddel i det sosialfaglige arbeidet. Kommuner eller NAV kontor har en viktig rolle i å bidra til å forebygge gjeldskriser for privatpersoner og bistå innbyggere som har behov for hjelp. Mange kommuner eller NAV kontor opplever at det er nødvendig med økonomisk rådgiving i forkant, eller samtidig med forvaltning av inntekt for å forhindre bl.a. fravikelser fra bolig. (Landsdekkende veiledningsrutiner 2008). 23

289 Bosetting av flyktninger Ski kommune har bosatt flyktninger i over 30 år, og har en avtale med staten om å bosette 105 flyktninger i perioden De sentrale mål fra staten er rask, god og stabil bosetting i områder med mulighet for kvalifisering, arbeid og utdanning. Raskere bosetting gir flyktningene mulighet til raskere å bli deltagere i arbeidsliv og samfunnsliv. Rask bosetting vil si at flyktninger som bor på mottak og overføringsflyktninger skal bosettes innen seks måneder etter vedtak om oppholdstillatelse, mens målet for bosetting av enslige mindreårige er tre måneder. I Ski kommune er det NAV Ski, Flyktningteam som har ansvar for bosetting, etablering, kvalifisering og integrering av nyankomne flyktninger i inntil 5 år hvor bo oppfølging og boligsosialt arbeid er sentrale arbeidsoppgaver. Flyktningarbeidet i Ski kommune er selvfinansierende gjennom statlige tilskudd. NAV Ski, Flyktningteam har boligforvaltning av 55 leiligheter som er til fremleie for bosatte flyktninger. 27 leiligheter leies av private utleiere, mens 28 leies fra Boligkontoret i Ski kommune. I tillegg har NAV Ski, Flyktningteam tilvisning på 16 kommunale boliger. Kommunens boligteam Kommunens boligteam ble opprettet i mai Boligteamet består av representanter fra boligkontoret, samhandlingsenheten, NAV (sosial, rus og flyktning) og miljøarbeidertjenesten. Etter å ha vært virksomme i to år vurderer prosjektgruppa boligteamet som et meget godt tilskudd til det boligsosiale arbeidet som gjøres i Ski kommune. Det er en arena for samhandling rundt tildeling av boliger for vanskeligstilte som tidligere har vært savnet. Prosjektgruppa slutter seg hovedsakelig til årsmelding 2012 for boligteamet og den vurdering som er gjort der. Samhandling og kompetanse Samhandling om boligsosiale utfordringer skjer på to nivå: Individnivå og systemnivå Individnivået fordrer at hjelpeapparatet setter den vanskeligstilte i sentrum og bidrar på individets premisser. Systemnivået må jobbe med effektivitet, rasjonalitet, kommunikasjon og ikke minst; helhetstenking. 24

290 Samhandling på individnivå Mange av dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet har et sammensatt behov som fordrer at flere virksomheter i kommunen bidrar. Det er ikke sjelden at brukere må forholde seg til flere virksomheter, for eksempel NAV, Miljøarbeidertjenesten, Samhandlingsenheten og Boligkontoret. Denne kompleksiteten kan medvirke til at kommunens hjelpeapparat framstår som fragmentert for brukeren og det kompliserer samhandlingen mellom virksomheter som har ulike ansvars- og oppgavefordelinger. Brukermedvirkning blir dermed vanskeliggjort. Bruk av IP individuell plan i brukersaker En individuell plan er et verktøy som skal sikre koordinerte tjenester til den enkelte bruker. Brukere som har behov for langvarig og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal være tilpasset behovene til brukeren og ta utgangspunkt i hva brukeren eller pasienten selv ønsker å oppnå. Planen legger til rette for gode samhandlingsrelasjoner og rasjonell arbeids- og ansvarsfordeling. Hjelp til å skaffe seg bolig og oppfølging i bolig kan være blant tiltakene i en individuell plan. I boligsammenheng bruker Ski kommune individuell plan i arbeidet med brukere som har store funksjonshemminger og som allerede mottar flere tjenester fra kommunen. Individuell plan brukes også for brukere som sliter med rus- og/eller psykiske lidelser. Samhandling på systemnivå Den boligsosiale organiseringen i kommunen er sammensatt. Den involverer flere virksomheter og fordrer samhandling mellom disse virksomhetene. Et godt samarbeid kan være avgjørende for at tildeling og bosetting blir vellykket. Ski kommune har en 2-nivåmodell med få koordinerende ressurser over virksomhetsnivået. En slik organisering krever evne og vilje hos virksomhetsledere og fagmiljøene til å tenke helhetlig. For å bedre samhandlingen på systemnivå opprettet kommunen i 2011 et boligteam. Dette har bidratt til forbedret samhandling og forståelse av kompleksiteten rundt boligsaker. 10 Kompetanse Helhetlig boligsosial kompetanse og tenking er viktig. Mangel på kompetanse vil begrense hjelp og gode løsninger for den vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligsosiale virkemidler og tiltak er ofte forutsetninger for at behandlingstiltak lykkes. Derfor må kunnskap om boligsosiale virkemidler kontinuerlig oppdateres og deles. Tilgjengelig kompetanse henger tett sammen med graden av samhandling mellom 10 Funksjonsbeskrivelse for boligteamet versjon 1.0/ se vedlegg 25

291 virksomhetene. Kompetanse er en forutsetning for at helhetstenking ivaretas og riktig kompetanse på rett sted betinger koordinering. 11 Kommunale boliger Kommunens boliger De kommunale utleieboligene i Ski kommune ble i 2001 samlet under boligkontoret, og boligforvaltningen slik vi kjenner den i dag ble opprettet. De kommunale boligene led på den tid under mangelfullt vedlikehold og uklare ansvarsforhold. Målet med å samle boligene i boligforvaltningen som en selvfinansierende enhet, var å endre på dette. Selvfinansieringsmodellen betjener renter og avdrag på lån til kjøp og oppføring av boliger. All erfaring tilsier at dette har vært vellykket. Gjennom å synliggjøre inntekter og utgifter i FDV av boligmassen har standarden på boligene bedret seg betydelig siden Ski kommune har per boliger: Boliger Frittliggende boliger Samlokaliserte boliger 12 Antall Stiftelsen kontra Totalt Ski kommune har i tillegg tildelingsrett på 17 ungdomsboliger i Tyttebærlia på Langhus. Til KOSTRA er det rapportert at 178 av de kommunalt eide boligene er rullestoltilpasset, tidligere kalt livsløpsstandard. Alle nye kommunale boliger som bygges blir universelt utformet. Vedlikeholdet av boligene kartlegges og utføres av boligforvaltningen, og tjenestene kjøpes inn via kommunens rammeavtaler. Kommunen har fått 135 flere kommunale boliger siden Jf. kommunens boligteam 12 Med og uten bemanning 26

292 Noen tjenester, som renhold, fakturering tilsvarende 60 % stilling, kjøpes internt. Overskudd i boligforvaltningen er blitt brukt til å innfri lån i Husbanken. Boligmassens tilstand De kommunale utleieboligene til vanskeligstilte i Ski kommune holder hovedsakelig god standard. Boligkontoret jobber med å kartlegge vedlikeholdsbehovet på de kommunale boligene, og har god oversikt over det generelle behovet. Store oppussingsarbeider, der det er behov for det, foretas som regel når boligene skifter leietager. De kommunale utleieboligene blir utsatt for stor slitasje, og det er viktig med oppfølging av leiekontrakten for å ha oversikt over vedlikeholdsbehov. Når store vedlikeholdsoppgaver må utføres, er kommunen avhengig av å ta dette fra det ordinære årsbudsjettet til boligforvaltningen. Det kunne på sikt vært nyttig å opprette et vedlikeholdsfond som kunne brukes til slike formål. Idrettsveien 64 ble kjøpt inn høsten 2012, og det jobbes nå med å kartlegge vedlikeholdsbehovet av denne eiendommen. Dette er et hybelbygg som inneholder 18 små leiligheter. 27

293 Prisfastsetting og husleienivå på kommunale boliger Leietagerne i boligene betaler etter politisk vedtak tilnærmet markedsleie (gjengs leie), og Ski kommune etterstreber å holde en god, men nøktern standard på boligene. Med leieavtalen har kommunen inngått en skriftlig avtale med leietager, hvor den har forpliktelser til å levere en bolig i god stand. Dette krever sitt av vedlikeholdsbudsjettet da slitasjen på kommunale boliger til tider er stor. I tillegg må store vedlikeholdsoppgaver som oppussing av bad, utskifting av kjøkken og større utvendig vedlikehold tas av ordinært budsjett. Det ble i 2009 kst 72/08 vedtatt at Ski kommunes boliger skulle ha følgende satser: Betegnelse Består av Leiepris-spenn avhengig av standard og størrelse, per måned Hybel 1 rom uten eget bad og kjøkken 1-roms 1 rom med eget bad og kjøkken 2-roms Stue, kjøkken, bad og soverom 3-roms Stue, kjøkken, bad og soverom 4-roms Stue, kjøkken, bad og 3 soverom Det har ved innkjøp av nye boliger til tider vært behov for å gå ut over grensene for å finne egnede boliger til vanskeligstilte. Husleiene reguleres årlig etter konsumprisindeks. For at boligene skal kunne ha en god standard er det nødvendig med husleier på et nivå som muliggjør at det kan utføres påkrevet vedlikehold. 28

294 Tabell 8: Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger i kommuner i Follo Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 2012 Som det fremgår av tabellen ovenfor har Ski kommune godt med kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger sammenlignet med andre kommuner i Follo. Allikevel ser vi her at forskjellen er mindre enn ved for eksempel bruk av andre boligsosiale virkemidler som startlån. Tabell 9: Oversikt over kommunalt eide boliger Ski kommune 0213 Ski Kommunalt eide boliger Ski Kommunalt eide boliger

295 Statistikken (tabell 9 og 10) er vesentlig lagt om fra og med Det vil bare være noen få variable der tall fra og med 2009 vil være helt sammenlignbare med tall for 2008 og bakover i tid. Brudd i tidsserien er markert for hver variabel det gjelder. Mange variable er nye fra og med 2009.Antall eide kommunale boliger og antall boliger kommunen leier inn til videre framleie, kan for 2011 være påvirket av en presisering av disposisjonsformene. Boliger eid av kommunale AS eller kommunale stiftelser regnes nå som innleid til videre fremleie og ikke som kommunalt eide boliger. Tabell 10: Oversikt over kommunalt disponerte boliger Ski kommune 0213 Ski Totalt antall kommunalt disponerte boliger Ski Totalt antall kommunalt disponerte boliger Som det vises av tabellene ovenfor (9 og 10) har både antall kommunalt eide og kommunalt disponerte boliger økt de senere år. De kommunalt eide har økt mer enn de kommunalt disponerte. Forklaringen på dette er at kommunen har sett seg nødt til å kjøpe boliger av FOBAS (Nå USBL) som eide kommunalt disponerte boliger. FOBAS hadde mottatt lån og boligtilskudd fra Husbanken for å leie ut boliger til vanskeligstilte i Ski kommune. Da nedskrivingen av tilskuddet (10 år) var gjort, ville FOBAS i mange tilfeller selge boligene. Kommunen måtte derfor, i fare for å miste helt nødvendige boliger, kjøpe boligene tilbake. Det ble i mange tilfeller ikke gitt boligtilskudd på nytt til kommunen. Prisen på boligene hadde også økt vesentlig på 10 år. Dette ble dyre boliger i innkjøp og førte i noen tilfeller til økte husleier hos leietagerne. Anskaffelse av kommunale boliger Boligkontoret har ansvar for kjøp og anskaffelse av kommunale boliger. Boligene finansieres med lån og tilskudd fra Husbanken. Det kan til vanlige kommunale boliger gis inntil 20 % 30

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013. Side OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013. Side OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013 OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017 Sakliste OH-30/13 OPPFØLGING AV VERDIGHETSGARANTIEN OH-31/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE OH-32/13

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/794-15 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 21/13 11.11.2013 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 30/13 12.11.2013

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 13.11.2013. Sakliste

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 13.11.2013. Sakliste Side Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur 13.11.2013 Sakliste OK-24/13 BEGEISTRINGSETATEN - SØKNAD OM TILSKUDD OK-25/13 STATUSRAPPORT ANG. ARBEIDET MED "FRA SPESIALUNDERVISNING TIL TILPASSET OPPLÆRING"

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-19 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 20.05.2015. Side OH-23/15 ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 20.05.2015. Side OH-23/15 ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 20.05.2015 Sakliste OH-23/15 ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG OH-24/15 HØRING - FORSLAG TIL NY TT-ORDNING OH-25/15 TIL DAGTILBUD FRA VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Eldrerådet 10.11.2014 Sakliste ELD-25/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN ELD-26/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE ELD-27/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 03.09.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 03.09.2014. Sakliste Møteprotokoll Kommunestyret 03.09.2014 Sakliste KST-70/14 RÅDHUSKVARTALET RÅDHUSKVARTALET (KIRKEVEIEN 3, SKI RÅDHUS OG RÅDHUSTEATERET). KST-71/14 NY FORSKRIFT OM SKJENKETIDER I SKI KOMMUNE KST-72/14 SØKNAD

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter.

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter. SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 27.09.2016 kl. 10:00 i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21.10.2013. Sakliste RFF-24/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21.10.2013. Sakliste RFF-24/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II Side Møteprotokoll Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21.10.2013 RFF-23/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Sakliste RFF-24/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II RFF-25/13

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Torbergsen OPPTRAPPINGSPLAN FOR FYSIOTERAPI I ALTA KOMMUNE

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Torbergsen OPPTRAPPINGSPLAN FOR FYSIOTERAPI I ALTA KOMMUNE SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/4807-1 Arkiv: G27 Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OPPTRAPPINGSPLAN FOR FYSIOTERAPI I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådet for

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for omsorg og helse 09.04.2014. Sakliste OH-18/14 PROSEDYRER FOR GENERELL SAKSBEHANDLING OG KLAGESAKSBEHANDLING

Møteprotokoll. Utvalg for omsorg og helse 09.04.2014. Sakliste OH-18/14 PROSEDYRER FOR GENERELL SAKSBEHANDLING OG KLAGESAKSBEHANDLING Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 09.04.2014 Sakliste OH-14/14 BOTILBUD TIL MENNESKER MED RUSAVHENGIGHET OH-15/14 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - CAFE SJARM, IDRETTSVEIEN 6, 1400 SKI OH-16/14

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Langhus bo og servicesenter, kantina Møtedato:

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.03.2014 Møtetid:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/2465-12 Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 27.11.2013. Sakliste FSK-80/13 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER

Møteprotokoll. Formannskapet 27.11.2013. Sakliste FSK-80/13 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER Side Møteprotokoll Formannskapet 27.11.2013 FSK-73/13 VEDTAKSOPPFØLGNING 2-2013 FSK-74/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Sakliste FSK-75/13 SAMARBEIDSAVTALE - SKIFORENINGEN 2014-2020 FSK-76/13 BEGEISTRINGSETATEN

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.02.2014. Sakliste ELD-6/14 MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - LANGHUS BO- OG SERVICESENTER 2013

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.02.2014. Sakliste ELD-6/14 MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - LANGHUS BO- OG SERVICESENTER 2013 Side Møteprotokoll Eldrerådet 10.02.2014 ELD-3/14 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sakliste ELD-4/14 FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT ELD-5/14 MÅLING AV BRUKERTILFREDSHET - HJEMMETJENESTEN 2013 ELD-6/14

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Eldrerådet har møte. Onsdag den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Eldrerådet har møte. Onsdag den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Eldrerådet har møte Onsdag den 18.01.2017 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede

Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Kantina, 5. etasje i Rådhuset

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Kantina i Ski rådhus Møtedato: 30.10.2013 Møtetid:

Detaljer

Møteinnkalling Kommunestyret

Møteinnkalling Kommunestyret Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 11.12.2013 Møtetid: Kl. 09.00

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune

Saksframlegg. Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 144 Saksmappe: 2013/3367-36300/2013 Saksbehandler: Andrea Brøvig Dato: 11.11.2013 Saksframlegg Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 65/13

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 29.01.2014. Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER

Møteprotokoll. Formannskapet 29.01.2014. Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER Møteprotokoll Formannskapet 29.01.2014 FSK-1/14 EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER FSK-3/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 13.04.2015. Sakliste ELD-15/15 REGULERINGSPLAN FOR FORTAU I EIKELIVEIEN - NYTT OFFENTLIG ETTERSYN

Møteprotokoll. Eldrerådet 13.04.2015. Sakliste ELD-15/15 REGULERINGSPLAN FOR FORTAU I EIKELIVEIEN - NYTT OFFENTLIG ETTERSYN Side Møteprotokoll Eldrerådet 13.04.2015 Sakliste ELD-13/15 SKI KOMMUNES TILBUD TIL PASIENTER VED LIVETS SLUTT ELD-14/15 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I SKI KOMMUNE 2014 ELD-15/15 REGULERINGSPLAN

Detaljer

Møteprotokoll. Tjenesteutvikling 04.03.2009. Sakliste TU-9/09 NAVNSETTING AV KOMMUNALE BYGG OG INSTITUSJONER, RETNINGSLINJER OG NAVNSETTING.

Møteprotokoll. Tjenesteutvikling 04.03.2009. Sakliste TU-9/09 NAVNSETTING AV KOMMUNALE BYGG OG INSTITUSJONER, RETNINGSLINJER OG NAVNSETTING. Møteprotokoll Tjenesteutvikling 04.03.2009 Sakliste TU-3/09 STRATEGIPLAN KOMMUNALOMRÅDE LEVEKÅR TU-4/09 EVALUERING AV ORDNINGEN MED PERSONLIGE OPPDRAGSTAKERE PÅ PRAKTISK BISTAND TU-5/09 VEVELSTADÅSEN SKOLE,

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 18.05.2015. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Eldrerådet 18.05.2015. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Eldrerådet 18.05.2015 ELD-18/15 HØRING - FORSLAG TIL NY TT-ORDNING Sakliste ELD-19/15 ORIENTERING OM PROSJEKT BEHOVSPLAN FOR OMSORGSBYGG ELD-20/15 ÅRSBERETNING 2014 ELD-21/15 ÅRSREGNSKAP

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014. Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

Møteprotokoll. Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014. Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV Side Møteprotokoll Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014 TM-25/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2015-2018 Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV TM-27/14

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Tonje Iren Sakariassen Sundet

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Tonje Iren Sakariassen Sundet Møteprotokoll Utvalg: Komite for oppvekst, kultur og idrett Møtested: Borgklinten og Bruholmen, Ørland rådhus Dato: 10.11.2016 Tid: 09:00 13.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 024/17 BESØK VED STAUP HELSEHUS. Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Paul Stenstuen

SAKSPROTOKOLL. LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 024/17 BESØK VED STAUP HELSEHUS. Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Paul Stenstuen LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 024/17 BESØK VED STAUP HELSEHUS Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Paul Stenstuen 417-1719- Kontrollutvalget 05.09.17 024/17 5.5 Kontrollutvalgets

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Driftsavtaler fysioterapi lokalisert til Leklemsåsen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken inger-marie.bakken@verdal.kommune.no 74048262 Arkivref: 2008/5616 - /G27 Saksordfører:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Driftsavtaler fysioterapi lokalisert til Leklemsåsen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken inger-marie.bakken@verdal.kommune.no 74048262 Arkivref: 2008/5616 - /G27 Saksordfører:

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 07.04.2014. Sakliste ELD-10/14 HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFT OM EGENANDEL FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

Møteprotokoll. Eldrerådet 07.04.2014. Sakliste ELD-10/14 HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFT OM EGENANDEL FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Side Møteprotokoll Eldrerådet 07.04.2014 Sakliste ELD-10/14 HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFT OM EGENANDEL FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER ELD-11/14 DETALJREGULERING EIKJOLVEIEN 9 - SLUTTBEHANDLING

Detaljer

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget Sakliste

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget Sakliste Side Møteprotokoll Plan og byggesaksutvalget 11.11.2014 Sakliste PBU-46/14 REGULERINGSPLAN FOR E18 I SKI, FORSLAG TIL UTVIDET PLANGRENSE PBU-47/14 REGULERINGSPLAN TURSTI SKI - HAUGBRO - 1.GANGSBEHANDLING

Detaljer

Endringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem.

Endringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem. Endringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem. Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 16/02353-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Eldrerådet 16.08.2016

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste Trøgstad kommune Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: 05.03.2018 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 16:00 Forfall bes meldes i god tid slik at vararepresentant kan innkalles.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Driftsavtaler fysioterapi lokalisert til Leklemsåsen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken inger-marie.bakken@verdal.kommune.no 74048262 Arkivref: 2008/5616 - /G27 Saksordfører:

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Møteprotokoll ØVRE EIKER KOMMUNE. Dato: Tidspunkt: 13:00. Steinar Karlsen Arne Henrik Moen Theodor Lobben Astrid Nesthorne Anders

Møteprotokoll ØVRE EIKER KOMMUNE. Dato: Tidspunkt: 13:00. Steinar Karlsen Arne Henrik Moen Theodor Lobben Astrid Nesthorne Anders ØVRE EIKER KOMMUNE Utvalg: Møtested: Eldreråd Dato: 01.06.2017 Tidspunkt: 13:00 Følgende medlemmer møtte: Rådhuset, 3300 Hokksund Møteprotokoll Steinar Karlsen Arne Henrik Moen Theodor Lobben Astrid Nesthorne

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.01.2010 Møtetid: Kl. 18.15

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.02.2012 Møtetid:

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Politirådet /15

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Politirådet /15 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 18.11.2015 088/15 Politirådet 30.11.2015 012/15 Avgjøres av: Formannskapet Journal-ID: 15/20321 Saksbehandler:

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse

Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.04.2013 Møtetid:

Detaljer

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for omsorg og helse 15.04.2015. Sakliste OH-22/15 ORIENTERING OM ARBEIDET MED KOMMUNAL ØYEBLIKKELIG HJELP - DØGNTILBUD

Møteprotokoll. Utvalg for omsorg og helse 15.04.2015. Sakliste OH-22/15 ORIENTERING OM ARBEIDET MED KOMMUNAL ØYEBLIKKELIG HJELP - DØGNTILBUD Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 15.04.2015 Sakliste OH-16/15 HØRING - LOV OG FORSKRIFTER OM GJENNOMFØRING AV RUSOMSORGEN OH-17/15 ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTEN OH-18/15 HØRING - ENDRINGER

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 02.12.2015 108/15 Kommunestyret 16.12.2015 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 15/20684 Saksbehandler:

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober 2016. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur

Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Ski skole Møtedato: 09.04.2014 Møtetid:

Detaljer

sykehusområder.pdf Hei,

sykehusområder.pdf Hei, Journalført i Public 360 Fra: Nina Ansethmoen Sendt: 21. mars 2016 08:48 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringssvar fra Ski kommune vedr kapasitetstilpasninger i Oslo

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utvalg for helse og omsorg. Dato: Tid: 19:00

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utvalg for helse og omsorg. Dato: Tid: 19:00 1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møtested: Utvalg for helse og omsorg Møterom 2, 2. etg- Ignagard, Dato: 16.11.2011 Tid: 19:00 Ignagard Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Maria Sylvia

Detaljer

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg RØMSKOG KOMMUNE I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 20.01.11 kl. 19.00 i spiserommet på Eldresenteret. Til behandling:

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse

Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.10.2013 Møtetid:

Detaljer

Lunner kommune vedtar Kommunedelplan omsorg , versjon 103, datert 13.november 2016.

Lunner kommune vedtar Kommunedelplan omsorg , versjon 103, datert 13.november 2016. Arkivsaksnr.: 16/298 Lnr.: 21056/16 Ark.: 144 Saksbehandler: Konst. Virksomhetsleder Elin H Teslow Kommunedelplan Omsorg 2017-2020 Sluttbehandling Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , SAKLISTE Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst og utdanning 2011-2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for oppvekst og utdanning Møtested: Møterom 21 Møtedato: 26.11.2014 Tid: 09:00 12.30 Eventuelt forfall

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE

MØTEPROTOKOLL RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Skånland kommune MØTEPROTOKOLL RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Møterom 101 Møtedato: 08.12.2014 Tid: 12:00 14.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Janne Olsen Per Harald Jensen

Detaljer

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 TILLEGGSSAKSLISTE Formannskapet Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via

Detaljer

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 08.04.2015. Side KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 08.04.2015. Side KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK Side Møteprotokoll Kommunestyret 08.04.2015 Sakliste KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK KST-36/15 REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER KST-37/15 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT

Detaljer

Eldrerådet. May Granum, Einar Olsen, Thorbjørn Wicklund, Dijana Vesovic, Bjørn Fuglestad, Ivar Ruud Eide. Forfall:

Eldrerådet. May Granum, Einar Olsen, Thorbjørn Wicklund, Dijana Vesovic, Bjørn Fuglestad, Ivar Ruud Eide. Forfall: Frogn kommune OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Eldrerådet Fra møtet i: Eldrerådet Møtedato: 12.11.2012 fra kl. 16.00 til kl. 17.30 Møtested: Rådhuset, Fraunar Innkallingsmåte: Skriftlig den 6.11.12. Kunngjort den

Detaljer

Budsjett 2010 og Økonomiplan 2010-2013: Bydelsstyrets uttalelser til tjenesteområder knyttet til Komité for helse og sosials ansvarsområder.

Budsjett 2010 og Økonomiplan 2010-2013: Bydelsstyrets uttalelser til tjenesteområder knyttet til Komité for helse og sosials ansvarsområder. Budsjett 2010 og Økonomiplan 2010-2013: Bydelsstyrets uttalelser til tjenesteområder knyttet til Komité for helse og sosials ansvarsområder. Fana bydelsstyre behandlet saken i møtet 131009 sak 98-09 og

Detaljer

Vedlagt følger: Formannskapets innstilling i sak 110/11. Tilleggssak: 111/11 Referatsak: (Hastevedtak fra FSK 13.10.11) Bystyret

Vedlagt følger: Formannskapets innstilling i sak 110/11. Tilleggssak: 111/11 Referatsak: (Hastevedtak fra FSK 13.10.11) Bystyret Bystyret Møtested: Bystyresalen, Gamlebyen Tidspunkt: Torsdag 20. oktober kl. 17:00 Det vises til tidligere utsendt innkalling med saksdokumenter. Vedlagt følger: Formannskapets innstilling i sak 110/11

Detaljer

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Gjerstad kommune Møteinnkalling Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldreråd Møtested: møterommet i 1. etasje, Kommunehuset Dato: 22.05.2017 Tid: 14:30 Eventuelle lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 25.02.2015. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 25.02.2015. Sakliste Side Møteprotokoll Formannskapet 25.02.2015 Sakliste FSK-17/15 HOVEDPLAN VEG FSK-18/15 SØKNAD OM TILSKUDD FRA FOLLO FK FSK-19/15 FOLKEBADENE I SKI - ENDRING FSK-20/15 KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: /1011

Ørland kommune Arkiv: /1011 Ørland kommune Arkiv: 150-2015/1011 Dato: 09.11.2015 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/5 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 13.11.2015 funksjonsevne 15/6 Eldrerådet

Detaljer

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg Koordinerende tjeneste - helse og omsorg Koordinerende tjeneste - helse og omsorgs oppgaver Koordinerende tjeneste mottar og behandler søknader om helseog omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Hol

1 Velferdsbeskrivelse Hol 1 Velferdsbeskrivelse 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 3 som består av SSBs kostragruppe 3. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune og kommunegruppen

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ås kontrollutvalg

MØTEPROTOKOLL. Ås kontrollutvalg MØTEPROTOKOLL Ås kontrollutvalg Møtetid: 12.09.2017 kl. 18:00 Sted: Lille sal i Kulturhuset Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av 5. Møtende medlemmer: Einride Berg (Ap), Håkon L. Henriksen (H),

Detaljer

Møteinnkalling Tjenesteutvikling

Møteinnkalling Tjenesteutvikling Møteinnkalling Tjenesteutvikling Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 07.10.2009 Møtetid: Kl.

Detaljer

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Dokument «Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Møterom 212 Møtedato: Tid: 10:15 12:10

Protokoll fra møte i Eldrerådet Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Møterom 212 Møtedato: Tid: 10:15 12:10 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.11.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Møterom 212 Møtedato: 04.11.2013 Tid: 10:15 12:10 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes på mail til: SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes på mail til: SAKLISTE Lillehammer kommune Lillehammer seniorråd MØTEINNKALLING Utvalg: Lillehammer seniorråd Møtested: Møterom Wiese (Formannskapssalen) Møtedato: 16.06.2017 Tid: 09:00-12:30 Eventuelt forfall meldes på mail

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utvalg: Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Møterom 435, Midtre Gauldal rådhus Dato: 29.11.2017 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

PROTOKOLL. Randaberg kommune. Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 29.11.2010 Møtested: Møterom Rygg

PROTOKOLL. Randaberg kommune. Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 29.11.2010 Møtested: Møterom Rygg Randaberg kommune PROTOKOLL Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 29.11.2010 Møtested: Møterom Rygg Medlemmer: Børge Solvik, Utvalgsleder Jostein Nybø Asta Karin Todnem Olga Nybø Forfall: John Maaland Varamedlemmer:

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håkon Kolden Arkiv: / Dato:

Saksframlegg. Saksb: Håkon Kolden Arkiv: / Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håkon Kolden Arkiv: 144 19/4990-5 Dato: 19.09.2019 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 26.09.2019 KS-/ Formannskapet 24.09.2019 FS-/

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 27.02.2013. Sakliste KST-8/13 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2011-2012

Møteprotokoll. Kommunestyret 27.02.2013. Sakliste KST-8/13 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2011-2012 Side Møteprotokoll Kommunestyret 27.02.2013 Sakliste KST-5/13 KONKURRANSEUTSETTING AV RENHOLDSTJENESTEN KST-6/13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EILELIVEIEN BARNEHAGE KST-7/13 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2012

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Møteinnkalling Eldrerådet

Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Eldrerådet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Møterom 1, 1. etasje i Ski Rådhus Møtedato: 21.10.2013 Møtetid:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten. Fysioterapeuter fikk sin naturlige plass i helsetjenesten i kommunen med kommunehelsereformen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ungdomsrådet

MØTEINNKALLING. Ungdomsrådet MØTEINNKALLING Dato: 14.02.2017 kl. 15:30-17:30 Sted: Ås rådhus, 2.etasje Ungdomsrådet Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk.

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 14/2615-1 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Personal- og økonomiutvalget

HOVEDUTSKRIFT Personal- og økonomiutvalget MØTE NR. 3/2008 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.03.2008 Tid: Fra kl.: 18.00 - til kl. 20.30 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse og velferd. Saksliste

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse og velferd. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse og velferd Møtedato: 01.09.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 18:00 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen fredag 28.08.15. Varamedlemmer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd

MØTEPROTOKOLL Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Innholdsfortegnelse Møteprotokoll - Møte i Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd den 09.04.2019 PS 15/19 Orienteringssaker Saksprotokoll - Orienteringssaker PS 16/19 Fysioterapitjenesten i Ringerike

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngen Råd for folkehelse. Lyngen kommune

Møteprotokoll. Lyngen Råd for folkehelse. Lyngen kommune Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet på Lyngstunet, Lyngseidet Dato: 17.06.2014 Tidspunkt: 09:00 13:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Øistein Hoe

Detaljer

FORELØPIG MØTEPROTOKOLL Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne

FORELØPIG MØTEPROTOKOLL Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Frogn kommune FORELØPIG MØTEPROTOKOLL Møtetid: 27.05.2014 kl. 18:00 Sted: "Kaspers mage" (kantinen) - rådhuset Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 4 av 5. Møtende medlemmer: Eva Anderssen (leder),

Detaljer