Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl Møtet starter med en felles orientering for utvalg for omsorg og helse og utvalg for teknikk og miljø om byggeprosjektene Follo omsorgsboliger 2 og Kirkeveien 3/rådhuset/sentrumskjøkken. Orienteringen vil foregå i kommunestyresalen. Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OH-24/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN OH-25/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II OH-26/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE OH-27/13 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I OH-28/13 FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRING - KRAV OM LOKALPOLITISK BEHANDLING AV KVALITETSKRAV I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN HØRING Ski, Knut Tønnes Steenersen leder

2 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse Sakliste OH-22/13 TILRÅDING VEDRØRENDE ETABLERING AV BORETTSLAG SOM SENERE SELGES TIL UTVIKLINGSHEMMEDE OH-23/13 VIDEREFØRE DRIFT AV ACT-TEAM Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Knut Tønnes Steenersen FRP Nestleder Gudmund Arnljot Nyrud H Medlem Amara Mehvish Butt Forfall H Medlem Kristine Borthen H Medlem Wencke H. Wiik H Medlem Jacob Wilhelm Karikoski PP Medlem Odd Jørgen Steen AP Medlem Bodil Alvestad AP Medlem Per Alexander Bratsberg AP Medlem Anne Grethe Slåtten Forfall AP Medlem Bård Egil Hogstad SV Varamedlem Åse Kirkerød (KRF) Amara Mehvish Butt H Varamedlem Kristin Dingstad (SP) Anne Grethe Slåtten AP 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokollen fra møte ble godkjent i møtet. Fra administrasjonen møtte kommunalsjef Eli Thomassen, kommuneoverlege Geir Korsmo og Irén Hagen.

3 Dokumenter som ble delt ut i møtet: - Melding om vedtak fra rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling i sak Videreføre drift av ACT-Team. - Melding om vedtak fra for likestilling av funksjonshemmedes behandling i sak Tilråding vedrørende etablering av borettslag som senere selges til utviklingshemmede - Notat om 2. Tertialmelding 2013, Avviksrapportering. OH-22/13 TILRÅDING VEDRØRENDE ETABLERING AV BORETTSLAG SOM SENERE SELGES TIL UTVIKLINGSHEMMEDE Forslag til vedtak: 1. Det gjennomføres et pilotprosjekt hvor kommunen tilbyr seg å bygge 8 samlokaliserte boliger, etablere et borettslag for boligene, og etter ferdigstillelse selge borettslaget til de private initiativtagerne. 2. Før igangsettelse fremlegges budsjett, kjøpsavtaler, vedtekter for borettslaget, prinsipper for fremtidig videresalg og prisfastsettelse o.l, for kommunestyret for godkjenning. 3. Etter ferdigstillelse og salg av borettslaget evalueres tiltaket med sikte på at tilsvarende fremgangsmåte kan benyttes for å bistå andre private initiativtakere som er vanskeligstilte på boligmarkedet, og som har behov for- og ønsker om å bygge/kjøpe egen bolig i et samlokalisert boligkompleks. Utvalg for omsorg og helses behandling: Utvalget fremmet rådet for likestilling av funksjonshemmedes forslag til nytt pkt. 4: 4. Det forutsettes at dette ikke forsinker kommunens øvrige innsats i forhold til boliger for denne gruppen. Votering: Forslag til vedtak med utvalgets fellesforslag tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Det gjennomføres et pilotprosjekt hvor kommunen tilbyr seg å bygge 8 samlokaliserte boliger, etablere et borettslag for boligene, og etter ferdigstillelse selge borettslaget til de private initiativtagerne. 2. Før igangsettelse fremlegges budsjett, kjøpsavtaler, vedtekter for borettslaget, prinsipper for fremtidig videresalg og prisfastsettelse o.l, for kommunestyret for godkjenning. 3. Etter ferdigstillelse og salg av borettslaget evalueres tiltaket med sikte på at tilsvarende fremgangsmåte kan benyttes for å bistå andre private initiativtakere som er vanskeligstilte på boligmarkedet, og som har behov for- og ønsker om å bygge/kjøpe egen bolig i et samlokalisert boligkompleks. 4. Det forutsettes at dette ikke forsinker kommunens øvrige innsats i forhold til boliger for denne gruppen. Side 2

4 OH-23/13 VIDEREFØRE DRIFT AV ACT-TEAM Forslag til vedtak: 1. Ski kommune inngår samarbeid med Ahus/Follo DPS og andre aktuelle Follokommuner om videreføring av ACT-teamet. Ski kommunes deltagelse er betinget av at minst 3 av de øvrige kommunene også deltar og at Ahus fortsetter sin støtte med finansiering av halve driften. 2. Rådmannen gis fullmakt til å undertegne endelig samarbeidsavtale. 3. En videreføring medfører en merkostnad utover det som allerede er avsatt i budsjettet, tilsvarende ca kroner. Dette beløpet søkes innarbeidet i budsjett- og handlingsplan Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Ski kommune inngår samarbeid med Ahus/Follo DPS og andre aktuelle Follokommuner om videreføring av ACT-teamet. Ski kommunes deltagelse er betinget av at minst 3 av de øvrige kommunene også deltar og at Ahus fortsetter sin støtte med finansiering av halve driften. 2. Rådmannen gis fullmakt til å undertegne endelig samarbeidsavtale. 3. En videreføring medfører en merkostnad utover det som allerede er avsatt i budsjettet, tilsvarende ca kroner. Dette beløpet søkes innarbeidet i budsjett- og handlingsplan Orienteringssaker: Kommuneoverlege Geir Korsmo, presenterte seg for utvalget. Side 3

5 Saksbehandler: John Hoseth Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 18/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 24/ Utvalg for teknikk og miljø 26/ Formannskapet / Kommunestyret / KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til framlagt forslag om å utvikle rådhuskvartalet gjennom: Oppussing og oppgradering av Kirkeveien 3 med bl.a. tilrettelegging av anretningskjøkken innenfor en ramme på 6.1 mill kr Påbygg Rådhusteateret med tilrettelegging for artister og teknisk personale, som tidligere vedtatt Påbygg Rådhusteateret med etablering av kjøkken, kantine, møterom og gjennomgang til Kirkeveien 3 Tilrettelegging av garderober og toaletter for Rådhusteateret Tilrettelegging for heis og HC-toaletter for gamle Rådhuset og Rådhusteateret Etablering av avfallstasjoner Plassering av nødstrømsagregat for Rådhuset Oppgradering av Rådhusteaterets sal og amfi Oppgradering av arkivfunskjonen 2. Det søkes innarbeidet kr i investeringsbudsjettet for 2014 og ytterligere kr i Ingress/hovedbudskap: I fbm. utredning av tiltak/kostnader knyttet til oppgradering av eksisterende kjøkken i Kirkeveien 3, ser rådmannen et behov for å sette prosjektet inn i en bredere sammenheng en konsekvensbetraktning av de betydelige investeringskostnader dette tiltaket vil kunne medføre. Samtidig arbeides det med andre tiltak innenfor den kommunale bygningsmassen i rådhuskvartalet. Dette har medført behovet for å etablere et beslutningsgrunnlag som definerer prosjektomfang, samt avdekke mulige synergier og positive bidrag både driftsmessig og økonomisk, ved samordning og samlokalisering. Saksopplysninger: Det ble bevilget 6.1 mill kroner for å pusse opp og oppgradere Kirkeveien 3. Behovet for oppgradering knytter seg særlig til kjøkkenet, mens det er et stort behov for å pusse opp alle fellesarealene og toalettene i 2. etasje. I forbindelse med gjennomgangen av hva som måtte til av tekniske tiltak for å oppfylle dagens krav, både teknisk og miljømessig, har konsulentene kommet frem til et totalt behov på 38.0 mill kr. Side 2

6 3 Rådmannen mener at det er uforsvarlig å gå videre med dette prosjektet uten å se på andre mulige løsninger. Samtidig er kjøkkenfunksjonen i Kirkeveien 3 viktig og nesten avgjørende for at Kirkeveien 3 skal fungere for de brukerne som i dag benytter seg av tilbudene der. Det foreligger ingen samlet utviklingsplan for rådhuskvartalet (Rådhuset, Rådhusteateret og Kirkeveien 3). Bebyggelsen fremstår som fysiske og selvstendige driftsenheter dog med en viss samordning av Rådhuset og Rådhusteateret bl.a. felles vannbårent varmeanlegg. Rådhuset og Rådhusteateret er samlet rundt et felles gårdsrom og har samordnede internforbindelser og nivåer Kirkeveien 3 fremstår som selvstendig som bygg, mens nivåene i kjeller/ underetasje og hovedplan er tilnærmet like nabobebyggelsen. Det foreligger ingen samlede utviklingsplaner eller visjon for rådhuskvartalet annet enn forprosjektet til Kulturhus i Ski som ble fremlagt i juni Kvartalets samlede utviklings- og arealressurser er begrenset. Ethvert tiltak bør derfor avstemmes mot fremtidige behov og krav. I mangel av en helhetlig utviklingsplan har dok. Kulturhus juni 2000 vist seg å være et tjenlig grunnlag for kartlegging av muligheter og konsekvenser. Grunnlaget gir trygghet for at de foreslåtte tiltak 1-8 (oppført nedenfor), snarere tilrettelegger for enn hindre eller skape konflikt i forhold til en fremtidig utvikling. Rådmannen vil i denne saken foreslå en løsning som ivaretar behovet for kjøkkenløsning i Kirkeveien 3 (anretningskjøkken), et nytt kjøkken som vil løse behovene for både Kirkeveien 3, Rådhuset og Rådhusteateret, ny kantine til erstatning for kantinen i rådhusets 5. etasje, samt nytt stort møterom. I tillegg foreslås en oppgradering av Rådhusteateret, løsning av arkivbehov og etablering av avfallsstasjon og plassering av nødstrømsaggregat. Vurdering: Overordnet Bebyggelsen omfattes av reguleringsplan for kvartal 6 Ski sentrum og de programmerte tiltakene berøres, således at det kreves søknad om dispensasjon fra planen. Søknad må dermed fremmes for politisk behandling og evnt. dispensasjon vil kreve gjennomføring i hht. planens rekkefølgekrav. Program Det har vært overordnet for programarbeidet å sette programelementene inn i en vurdering av de konsekvenser tiltakene enkeltvis og samlet, får i forhold til helhet og fremtidige behov. Kirkeveien 3 betegnet som K3 Rådhusteateret betegnet som RT Rådhuset betegnet som RH Følgende programelementer inngår: 1. Etablering/lokasjon av nytt kjøkken for K3, evt. sambruk med RH og RT 2. Gjennomføring av den blå boks ny sidescene m.m. for RT (rammetillatelse) 3. Etablering av ny avfalls- miljøstasjon 4. Reetablering av nødstrømsaggregat 5. Oppgradering av teaterets sal/amfi bl.a. å øke publikumskapasitet og service 6. Universell utforming krav til tilgjengelighet 7. Oppgradering av hoved arkiv ved flytting av byggesaksarkivet 8. Ombygging av nedkjøring og oppgradering av gårdsplass Programarbeidet følger fire hovedaktiviteter konferer fargeindeks: Nytt tilbygg med felleskjøkken, kantine/kafe/vestibyle og møterom (rød) Ny sidescene med lager og vareinntak (blå) Oppgradering av rådhusteateret (grønn) Andre forhold (gul)

7 4 Nytt tilbygg, p 1,5,6 U. etg. Nytt felleskjøkken får en sentral plassering med internforbindelser til alle servicesoner, via ny transport/atkomstkulvert mellom K3 RT/RH og ny + eksisterende heisanlegg. 1. etg. tilrettelegger for utvidet publikumsservice, tilgjengelighet (UU), sikkerhet (rømning) og fleksibilitet både for rådhusteateret, rådhuset og resten av områdets hovedplan. Det nye kantine/kafé-området tilrettelegger også for flytting av kantina i 5. etg. RH, som derved frigjør areal for nye kontorer/møterom. 2. etg. gir plass til møterom eller en mindre forsamlingssal. Tiltaket bidrar i betydelig grad til øket funksjonalitet og løser dagens krav til tilgjengelighet, miljøog personsikkerhet. Gjennom denne løsningen oppnår en også å få inn en heisløsning og tilrettelegging av HCtoaletter knyttet til den gamle rådhusfløyen. På den måten oppfylles også kravet om universell utforming-løsning. Dagens kantine i Rådhuset tilfredsstiller heller ikke fremtidige krav til tekniske- og HMS-krav. Frigjøring av disse arealene vil kunne nyttes som kontorer eller møterom. Ny sidescene, p 2 (Tilbygg Rådhusteateret) Ny sidescene er behandlet tidligere som egen sak, men inngår i denne planen for å sikre at nye tiltak ikke kommer i konflikt med gjennomføringen av dette lokale tiltaket. Oppgradering av rådhusteateret, p 5 og 6 Lokalisering og oppføring av tilbygg vil påvirke driften av rådhusteateret i hovedsak positivt, bl.a. ved bedring av tilgjengelighet og sikkerhet. Publikums- og utøverservice blir vesentlig bedret, noe som også i stor grad tilrettelegger for øket kapasitet og bedre fleksibilitet/drift. Andre forhold, p 3, 4, 7 og 8 Gjennomføringen av deler av eller hele tiltaksplanen, vil medføre ny eller endring av den lokale infrastruktur: 1. omlegging av drenering 2. justering av nedkjørings veg til gårdsplass i rådhusets bakgård 3. etablering av avfallsstasjon med fire sorteringscontainere 4. Permanent plassering av nødstrømsaggregat oppgradert hoved arkiv, bl.a. ved flytting av byggesaksarkivet Kirkeveien 3 2. etg Oppgradering av eksisterende lokaler i 2. etg i Kirkeveien 3, er behandlet i vedlegg f) og g) Økonomiske konsekvenser: Resurser De programmerte tiltakene vurderes som ressurs- og arealeffektive. Hvert tiltak løser flere forhold og utnytter således det etablerte. Det har også vært en forutsetning for utvikling av ideprosjektet at det knytter seg til/utnytter eksisterende anlegg slik at det ikke begrenser fremtidige planer. Ressursutnyttingen bidrar også positivt til reduserte drifts- og investeringskostnader. Oppgraderingen av Kirkeveien 3, ble kostnadsberegnet til 38 mill. kroner. Framlagte tiltak for rådhuskvartalet er kostnadsvurdert til 38 mill. kroner, men løser samtidig alle de ovennevnte problemstillinger i tillegg. I kostnadsoverslaget er det også medtatt poster for oppgraderinger i salen i Rådhusteateret. Det er også avsatt midler til flytting av byggesaksarkivet, noe som løser pålegg etter tilsyn i arkivet. Det er medtatt kostnader for 10 mill. kroner i denne del av tiltaket Rådmannen tilrår at det bevilges 38. mill. kroner. Det bør vurderes å bevilge ytterligere 10 mill. kroner for å ivareta oppgradering av Rådhusteateret og flytting av byggesaksarkivet.

8 Dette vil i så fall komme i tillegg til allerede bevilget 6.1 mill kr til Kirkeveien 3 og 12.5 mill kr til tilbygg på Rådhusteateret. Det vil være behov for å bevilge 15 mill i 2014 og 33 mill i 2015 for å gjennomføre de foreslåtte tiltakene. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Tiltaket løser de fleste utfordringer med hensyn på universell utforming og HC tilpasning i Rådhusteateret og gamle Rådhus 5 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at de foreslåtte tiltakene gjennomføres. Dette er det nærmeste en i kommunal sammenheng kan kalle «et Colombi egg». Her løses flere utfordringer både i forhold til Kirkeveien 3, Rådhuset og Rådhusteateret med universell utforming og HC-tilpasning, samtidig som det er fremtidsrettet. Tiltaket vil også gi et vesentlig bidrag til forbedring av publikumsfasiliteter i Rådhusteateret. Dersom dette løses i et samlet byggeprosjekt vil en også spare betydelige beløp knyttet til prosjektering og riggkostnader. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Tiltaksplan med fargeindeks b) Ideskisser alle plan c) Snitt av nytt bygg i bakgården d) 3D skisse perspektiv e) Kostnadsvurdering f) Kirkeveien 3, 2. etg Nye beregninger g) Kirkeveien 3, 2. etg - Prisestimat Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

9 Saksbehandler: Arild Olsen Mathisen Arkiv: L70 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 25/ Utvalg for teknikk og miljø 27/ Kommunestyret / ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II Forslag til vedtak: 1. Redegjørelsen for status i byggeprosjekt Follo omsorgsboliger II tas til orientering. 2. Det søkes innarbeidet i budsjett- og handlingsplan , en rammeøkning for prosjektet tilsvarende 19 mill. kroner. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret har vedtatt at Follo omsorgsboliger II skal bygges. Det er bevilget 20 mill totalt til dette i investeringsbudsjettet, fordelt på årene 2013, 2014 og Boligene er ment for mennesker med utviklingshemming og/ eller innenfor autismespekteret med store bistandsbehov. Prosjekteringen av har avdekket et behov for betydelige økninger av den økonomiske rammen for prosjektet. Noe relateres til kostnadsdrivende løsninger som vil bli besparende på sikt for både eksisterende Follo omsorgsboliger og Dagbo. Andre forhold relateres til markedssituajonen i byggebransjen med økninger av byggekostnader. Saksopplysninger: Ski kommune har i dag 33 leiligheter for overnevnte gruppe. Driften er lagt under virksomhet botjenester. I boligene ytes det tjenester til mennesker med utviklingshemming med varierende bistandsbehov. Formålet er å gi utviklingshemmede opplæring og tilrettelegging i dagliglivets gjøremål. Tjenestene blir utført i beboernes leiligheter eller i fellesareal. Virksomheten har 5 avdelinger, beliggende på Langhus og i Ski. Det er behov for en betydelig økning i antallet leiligheter for brukergruppen. Det er 36 personer som står på venteliste med behov nå og noen år fram i tid. Derfor planlegges nå byggeprosjektet Follo omsorgsboliger II. Prosjektet vil også omfatte rehabilitering av Follo omsorgsboliger I. Bygget skal bygges i nærheten til Follo omsorgsboliger I, men skal ikke bygges sammen med eksisterende bygningsmasse. Det nye bygget skal utgjøre 8 beboerleiligheter, samt ha plass til virksomhetens og den nye avdelingens administrasjons- og fellesarealer. Bygningsmassen vil totalt bli på ca. 880 m2. Tidligere har kommunen valgt å bygge 10 leiligheter ved slike typer boliger. Årsaken til at kommunen ikke gjør det denne gangen, er at Helse- og omsorgsdepartementet har anbefalt at kommunene bygger maks 8 samlokaliserte enheter. Dette bl.a. på bakgrunn av rapporten Store bofellesskap for personer med utviklingshemming (Kittelsaa og Tøssebro 2011). På 20 års jubileet til ansvarsreformen uttalte daværende statsråd Lysbakken at de ville vurdere sanksjoner mot kommuner som bygde flere enn 8 samlokaliserte leiligheter i det enkelte boligkompleks. Side 6

10 7 Leilighetene er på 46,9 m2 hver, og består av gang, stue/ kjøkken, bad og soverom. Fellesareal for beboere og administrasjonslokalene blir på 425 m2. 4 av leilighetene er inne i hovedbygningen, og vil ha inngang via hovedinngangen. De siste 4 leilighetene er lagt utenfor hovedbygningen, og disse vil få egne innganger. Årsaken til at 4 leiligheter er lagt utenfor bygningsmassen, er forhold rundt brukergruppen som skal inn der. For enkelte brukere er det nødvendig med minst mulig stimuli inn og ut av leiligheten. Brukerne som skal bo i hovedbygningen vil ha store behov for pleie. Kontorene til venstre i tegningen vil huse virksomhet Botjenesters ledelse og administrasjon. På grunn av ombygging av Follo omsorgsboliger I fra kontorer til en brukerleilighet ekstra, planlegges virksomhetens administrasjon i det nye bygget. Administrasjonen låner kontorer på Dagbo i dag. Kontorene/ fellesrom til høyre vil brukes av ansatte som skal drifte tjenestetilbudet til de 8 beboerne. Byggeprosjektet ble påbegynt i begynnelsen av Reguleringsplanen for Follo omsorgsboliger II skal behandles i plan- og byggesaksutvalget , og i kommunestyret i løpet av november. Tentativ fremdriftsplan: Reguleringsplan : Desember 2013 Kravspekk fra PG : Desember 2013 Rammetillatelse : Sendes desember 2013 Anbud ut : Januar 2014 Anbud inn : Mars 2014 Byggestart : August 2014 Ferdig : Juli 2015 Start innflytting : August 2015 Prosjektet vil få felles varmesentral med eksisterende bygg ved Dagbo, og bassenget vil bli oppvarmet via denne varmesentralen. Det er også muligheter for at Follo omsorgsboliger I også blir tilknyttet til denne sentralen i forhold til oppvarming. Vurdering: Det er ikke avgjort hvilke enkeltbrukere som skal få tilbud om plass i de nye boligene. Det som imidlertid er på det rene, er at alle disse 8 beboerne vil ha en tett bemanningsfaktor. Vi regner med at det blir minimum 1:1 bemanning pr. beboer. Prosjektet vil sannsyligvis føre til en energieffektiv løsning på sikt, da flere bygninger blir knyttet sammen i forhold til oppvarming. Planen er at selve byggingen begynner august Dersom prosjektet etter planen blir bygget ferdigstilt juli 2015, vil vi anta at innflytting starter ca. august Innflytningsstrategien vil bli en gradvis innflytting i samarbeid med beboere/ pårørende. Regner med at alle er innflyttet innen Ski kommune har et stort behov for boligtilbud for denne gruppen. Det er viktig å bygge ut med tanke på at kommunen vil måtte kjøpe private omsorgstilbud til markedspris. Disse ligger som regel mye høyere i pris enn det kommunen selv kan drifte dem for. Ved å ha egne plasser, vil man ha kontroll på kostnadene i mye større grad. Et eksempel i forhold til dette er at kommunen for noen år siden kjøpte en plass for over 4 mill i året for en bruker. Plassen ble sagt opp, og kommunen driftet tilbudet til denne brukeren for ca. 2,7 mill i en av de kommunale boligene.

11 8 Økonomiske konsekvenser: Pristimatet for hele prosjektet er 39 mill. Av dette settes det av 1,4 mill til rehabilitering av Follo omsorgsboliger I. I gjeldende budsjett er det avsatt 20 mill. Realisering av prosjektet vil medføre ytterligere 19 mill. Markedet gjør at byggekostnadene er høyere enn forutsatt, i tillegg til at bygget består av en rekke spesialtilpassede kontruksjoner som f.eks takheiser, lydisolering og forsterkning av vinduer. Så snart finansieringen er godkjent, legges prosjektet ut som en totalentreprise. Tallene vil etter dette bli mer ekstakt. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Byggeprosjektet er i rute. Byggingen vil etter planen starte august 2014, og det nye bygget med 8 leiligheter forventes å stå ferdig juli For å realisere prosjektet må det foretas en tilleggsbevilgning. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: 1. Rapport fra arealfordeling Follo Omsorgsboliger Situasjonsplan

12 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 20/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 26/ FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune har mottatt henvendelser fra innbyggere som opplever at de må vente i uker og måneder før de får tilbud om fysikalsk behandling. Kommunen har også fått hendvendelse fra de private fysioterapeutene om økninger i ventelisten. Ski kommune har en dekningsgrad på fysioterapiårsverk som ligger over landsgjennomsnittet, men likevel har kommunen det siste året erfart at ventelistene og ventetiden for fysikalsk behandling går opp. Denne saken skal belyse, forklare og beskrive fysioterapihjemlene i kommunen, og mulige tiltak for å bedre tilgangen på fysioterapibehandling og redusere ventelister. Saksopplysninger: Ski kommune har i mange år satset på fysioterapi og forebyggende arbeid. Kommunen arbeider systematisk med skade- og fallforebyggende arbeid i Trygt Lokalsamfunn, gjennom seniorkontakten, Frivilligsentral og Frisklivsentral. Under følger offisielle KOSTRA-tall for dekningsgrad av fysioterapiårsverk for Ski kommune. KOSTRA dekningsgrad fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten (SSB, utvalgte nøkkeltall per ) År Ski Kostragruppe Akershus Landet uten Landet 13 Oslo ,4 8,6 8,8 8,8 8, ,3 8,5 8,3 8,6 8, ,4 8,5 8,6 8,7 8, ,6 8,5 8,7 8,6 8, ,1 8,6 8,8 8,6 8, ,9 8,7 8,8 8,5 8, ,5 8,7 8,8 8,6 8, ,6 8,6 8,9 8,5 8, ,0 8,7 9,1 8,6 8,7 Side 9

13 KOSTRA dekningsgrad fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten (SSB, utvalgte nøkkeltall per ) Follokommuner Ski Oppegård Frogn Vestby Ås Nesodden Enebakk ,4 11,1 11,6 9,6 8,6 7,7 8, ,3 10,5 11,8 8,8-8,3 8, ,4 10,4 11,7 8,2 7,7 7,3 9, ,6 10,6 10,9 9,1 8,0 7,4 6, ,1 10,1 11,1 9,7 8,1 6,9 6, ,9 10,5 11,2 9,8 7,2 6,5 6, ,5 9,2 11,5 8,7 8,5 6,6 7, ,6 9,1 11,7 8,8 8,8 6,7 7, ,0 9,2 10,6 8,9 8,7 6,3 7,4 KOSTRA-tallene viser at Ski kommune ligger over landsgjennomsnittet i dekningsgrad av fysioterapiårsverk og middels i dekningsgrad i Follo. Høsten 2014 åpner nye Finstadtunet med et utvidet rehabiliteringstilbud. Denne utvidelsen vil gi kommunen flere gruppetilbud som er rettet inn mot forebyggende aktiviteter og trening, og diagnosegrupper som arbeider spesifikt inn mot helsemestring for syke. På det nåværende tidspunkt planlegges det en styrking av 3 fysioterapiårsverk på nye Finstadtunet. 10 Med denne økningen vil dekningsgraden av fyrioterapiårsverk i Ski kommune være 10,24 fra høsten Fysikalsk behandling har forskjellige drifts- og finansieringsformer. I KOSTRA-rapporteringen er det 2 driftsformer som inngår; Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd Kommunale fysioterapeuter Den tredje driftsformen er ren privat virksomhet. Kommunen har ingen oversikt over disse, og de inngår heller ikke i KOSTRA-tallene. Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd i Ski kommune Ski kommune har 18,1 hjemmel med kommunalt driftstilskudd. Driftstilskudd for en 100 % stilling er i dag kr ,- per hjemmel. Kommunen utbetaler per år ca. 6,8 mill. i driftstilskudd. Fysioterapeutene har ulik størrelse på sine driftstilskudd. Antall fysioterapeuter Mottar driftstilskudd Sum stillingshjemler % 12, % 3, % 0, % 1, % 0,2 Kommunen har nå 20 % driftstilskudd vakant. På grunn av bestemmelser i avtaleverket (ASA 4313) kan ikke et så lite tilskudd utlyses. Denne vakansen bør vurderes opp mot små driftstilskudd i dag og ASA Kommunen arbeider med denne saken.

14 11 Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd blir finansiert via 3 inntektskilder: Driftstilskudd fra kommune avhengig av tilskuddsprosent opp til kr ,-. Refusjon for pasientbehandlinger fra Helfo Egenbetaling fra pasienter, faste takster, opp til kr 270,- per behandling. Kommunale fysioterapeuter Ski kommune har 9,5 hjemler for kommunale fysioterapeuter hvorav 3 hjemler arbeider med barn og 6,5 hjemler med voksne. For hver 100 % hjemmel mottar kommunen fastlønnstilskudd med kr ,- per år fra staten. Kommunal fysioterapi er gratis for brukerne. Henvendelser mottas fra lege, hjemmetjenesten, helsestasjon, skoler, barnehager, institusjoner, personen selv, evt. andre samarbeidspartnere. Fysioterapeuter som jobber med barn: Individuell kartlegging, behandling, opptrening. Behandling i grupper (basseng). Gir blant annet tilbud til barn med motoriske utfordringer og multifunksjonshemmede barn. Jobber på helsestasjonene, skolene, barnehagene, i hjemmet, i egne behandlingslokaler. Samarbeider tett med foreldre, PPT, sykehus, skole, barnehage, helsestasjon Fysioterapeuter som jobber med aldersgruppen 18+: Vurdering av funksjon Individuell behandling hjemme og på institusjon Behandling i grupper (basseng og andre treningsgrupper) Mottaksavdelingen på LBS (60 %) Rehab. døgn på Finstadtun (100 %) Innsatsteam (100 %) Beboere på institusjon (korttid og langtid) Fastlegens rolle Fastlegene har en sentral rolle som henviser til fysikalsk behandling. Det er ingen faste samarbeidsmøter mellom fastleger og behandlende fysioterapeuter (private og kommunale). Det er et ønske fra kommunens side at fastleger i større utstrekning tar i bruk frisklivsresepter til frisklivssentralen. Frisklivssentralen gir helseoppfølging for mennesker som har eller står i fare for å utvikle livsstilssykdommer. Fri behandling og henvisning til fysikalsk behandling Det er svært mange sykdomsgrupper som gir rett til fri fysikalsk behandling (behandling uten egenandel). Eksempler på sykdomsgrupper er; Kroniske lungepasienter med nedsatt respirasjonskapasitet Nyrelidelser Hjertelidelser Lymfødem Etter skader (brudd) Nyopererte Alvorlig organisk sykdom Kreft Kronisk artritt Degenerative leddlidelser Leddplager i forbindelse med svangerskap

15 12 Enkelte sykdomsgrupper har begrenset fri behandlingstid vanligvis 6 måneder. Mange sykdomsgrupper har rett til fri fysikalsk behandling så lenge det vurderes som medisinsk nødvendig. Majoriteten av pasienter som behandles av private fysioterapeuter med kommunal driftstilskudd i Ski kommune tilhører gruppene som gis fri behandling. Det er ikke uvanlig at pasienter går til fysikalsk behandling i mange år i strekk. Dette er et tilbud for kronikere og det skal vurderes som medisinsk nødvendig. Det er store individuelle og helsemessige forskjeller blant pasienter i samme sykdomsgruppe. Kronikere kan i liten grad forvente å bli bra etter behandlinger, men behandlingen har som mål å bedre helsetilstanden og øke pasientens mestring av egne helseutfordringer. Lange individuelle behandlingsforløp for enkelte pasientgrupper kan med god effekt erstattes av behandling i grupper. Det etableres stadig nye gruppetilbud og diagnoseskoler for pasienter både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Alle gruppetilbud har som felles mål at pasienten skal lære å mestre egen helse bedre. Samtidig gir deltakelse i gruppetilbud mer aktivitet og en type tilhørighet sammen med andre mennesker med sykdommer og redusert helse. Lange behandlingsrelasjoner kan være vanskelig å avslutte og det er særlig to årsaker til det; Pasientene opplever at det er behandlingen som holder dem gående Fysioterapeuten synes det er vanskelig å avslutte et behandlingsforhold mot pasientens ønsker, selv om den faglige vurderingen tilsier at pasienten ikke «kan bli bedre». Ventelister, produksjonstall og prioriteringer Private fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd har selv rapportert følgende tall: Ventelistetall 2011 Ventelistetall Ventelistene er ikke samordnet. Det betyr at samme pasient kan stå på venteliste ved flere fysikalske institutt. Noen institutter i Ski kommune har 4-6 måneders venteliste. Noen institutter har ikke venteliste. Antall pasienter behandlet 2011 Antall pasienter behandlet Dette er en økning i på 111 pasienter. Gjennomsnittlig antall pasienter per 17,9 Gjennomsnittlig antall pasienter per 17,9 hjemmel hjemmel Det er betydelig variasjon i antallet pasienter som får behandling hos fysioterapeuter med driftstilskudd. Gjelder fysioterapeuter som mottar 100 % driftstilskudd Flest pasienter 2011 Færrest pasienter 2011 Flest pasienter 2012 Færrest pasienter Det skal presiseres at ingen av disse fysioterapeutene oppgir at de har utført behandling hjemme hos pasienter.

16 13 Fysioterapeuter med driftstilskudd prioriterer blant annet nyopererte, pasienter med akutte plager, pasienter som er sykemeldte, og pasienter som faller inn under den enkeltes spesialområde (for eksempel psykomotorisk fysioterapi, manuell terapi og lymfødem behandling). Flere fysikalske institutt har opprettet gruppetrening for å imøtekomme økende ventelister. Ca. 80 % av pasientene som behandles bor i Ski kommune. Samhandlingsreform Samhandlingsreformen innebærer mye nytt arbeid og tenkning for kommunene. Samhandlingsreformen pålegger kommunene bl.a. et mye større ansvar for forebyggende helsetilbud. Ski kommune satser på forebyggende tiltak og behandling i et bredt spekter. Det er mange tilbud som er etablert de siste årene og det planlegges flere tilbud i nærmeste framtid. Forebyggende behandling og tiltak er både å sørge for at færre innbyggere blir pasienter og at pasienter ikke forblir i en pasientrolle i årevis. Ski kommune satser bredt og har i dag følgende tilbud for ulike pasientgrupper: Frisklivsentral som tilbyr Aktiv på dagtid, Bra Mat, røykesluttkurs og helsesamtaler. Treningsgruppe for slagrammede i Kirkeveien 3. Treningsgruppe for relativt friske eldre på Finstadtunet. Oppfølgingsgruppe for pasienter som er utskrevet fra rehabiliteringsavdelingen på Finstadtunet. Åpen treningsgruppe i Kirkeveien 3. Forebyggende hjemmebesøk ved funksjonsfall. 9 svømmegrupper per uke for voksne på Dagbo (henvisninger fra lege). Bassenggrupper for barn. «Liv og røre» - prosjekt for overvektige barn oppstart 2014 i regi av Frisklivsentralen. Samarbeid mellom Ski kommune og privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd. Det foreligger en rammeavtale mellom KS og NFF (Norsk fysioterapeutforbund) som regulerer forholdet og samarbeidet mellom den enkelte kommune og privatpraktiserende fysioterapeuter. Ski kommune har inngått lokale avtaler om driftstilskudd med 21 privatpraktiserende fysioterapeuter. Det er etablert et samarbeidsutvalg (SU) mellom Ski kommune og tillitsvalgte / kontaktperson for privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale. SU er et rådgivende utvalg og har følgende representanter: 2 fra kommunen (avdelingsleder og tillitsvalgt for kommunale fysioterapeuter) og 2 fra de privatpraktiserende (kontaktperson for de privatpraktiserende og 1 fysioterapeut). Det avholdes 4 ordinære SU-møter per år. I tillegg er det et årlig fellesmøte med private- og kommunale fysioterapeuter. Avtaleverket (ASA 4313) gir begge parter et godt grunnlag for avklaringer, planlegging og utvikling av fysioterapitjenesten i tråd med lovverk og kommunale planer. SU-møtene diskuterer jevnlig utfordringer knyttet til ventelister og prioriteringer, og hvordan kommunale og private fysioterapeuter skal utfylle hverandre på best mulig måte. Samhandlingsreformen har påvirket Ski kommune i stor grad. Det skrives ut flere pasienter fra sykehus og det forventes at kommunen forebygger innleggelser i sykehus. Ski kommune har både vært frampå og planlagt godt i forhold til Samhandlingsreformen, men har også forbedringspotensial på andre områder der i blant tilgang på fysikalsk behandling for innbyggere i kommunen. Oversikten viser at ventelisten på fysikalsk behandling har økt fra 2011 til Ski kommune skal arbeide sammen med de private fysioterapeutene for å redusere ventelisten.

17 14 Vurdering: Ski kommune har ved innføringen av Samhandlingsreformen arbeidet målrettet med strategier og endringer av arbeidsformer som for eksempel; opprettelse av mottaksavdeling på LBS, utvidete åpningstider på dagsentre, opprettelse av innsatsteam som arbeider hjemme hos pasienter, utvidet dialogen med fastlegene og prioritert kontakt mellom kommunen og Ahus. Ski kommune ønsker å redusere ventelistene på fysikalsk behandling, sørge for bedre flyt i pasientbehandlingen, gjøre ulike gruppetilbud for pasienter bedre kjent for alle parter og fremfor alt bidra til å effektivisere organiseringen av helheten i fysioterapibehandling i samarbeid med de private fysioterapeutene. Samhandlingsreformen krever samarbeid og helhetlige løsningsmodeller. Folkehelse, både i et forebyggende og behandlende perspektiv, krever at tjenester og sektorer som tradisjonelt ikke har samarbeidet i det daglige, må finne sammen. Som følge av Samhandlingsreformen må Ski kommune vurdere bruken av de samlede fysioterapiressurser i kommunen i samarbeid med de private fysioterapeutene. Utfordringer bl.a. knyttet til ventlistene på fysikalsk behandling, må drøftes på bredt grunnlag sammen med de private fysioterapeutene før kommunen fremmer eventuelle konkrete forslag til forbedringer. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) ASA 4313: Rammeavtale om drift av privat fysioterapivirksomhet. b) Kostra: Forklaring til indikator. c) Tidsserie, diagram fysioterapiårsverk pr innbyggere.

18 Saksbehandler: Roar Sivertsen Arkiv: 024 &73 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 27/ Kommunestyret / ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I Forslag til vedtak: Ski kommune imøtekommer anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 50 flyktninger i 2014, og 100 flyktninger i toårsperioden Ingress/hovedbudskap: IMDi har anmodet Ski kommune om å bosette minst 50 flyktninger i 2014, og 100 flyktninger i toårsperioden Saksopplysninger: Rådmannen viser til brev fra IMDi, datert hvor Ski kommune anmodes om bosetting av flyktninger i Ski kommune har en avtale om bosetting av 100 flyktninger og 5 enslig mindreårige for perioden Ski kommune vil innen ha bosatt i henhold til avtalen. Et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren fastsetter utfra prognoser, hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. IMDi, i samarbeid med KS, avgjør hvilke kommuner og hvor mange flyktninger den enkelte kommune skal anmodes om å bosette. Prognosene for 2011 da Ski kommune sist inngikk avtale om bosetting på landsbasis, var på 5300 personer. Prognosene for 2013 skulle være 8000 personer. Det er til sammen 378 kommuner som er anmodet om å bosette flyktninger i Dagens bosettingsmodell er en «solidaritetsmodell» som betyr at dersom en kommune svarer nei til anmodningen eller fatter vedtak lavere enn anmodning, så må antallet flyktninger fordeles på de øvrige kommunene. Det sitter om lag 4500 mennesker med lovlig oppholdstillatelse, på asylmottak rundt om i landet. Disse venter på å få flytte til en kommune. Av disse er 700 barn i familier. Hver måned får om lag 600 personer vedtak om opphold i Norge. Hovedårsaken til økning i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov og får innvilget flyktningstatus samtidig som UDI bygger ned restanser ved å fatte vedtak raskere. Bosetting av flyktninger er en frivillig og varig oppgave for kommunene. Flyktninger skal prinsipielt bosettes i kommuner over hele landet, og kommunene må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at flyktningene som bosettes raskt kan komme i arbeid eller kvalifisere seg til utdanning. Å bosette flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave som følger av Norges forpliktelser til å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Flyktninger kan være en ressurs. Næringslivet i mange kommuner har behov for arbeidskraft i årene fremover, og gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommuner legge til rette for den kompetansen næringslivet trenger. Ski kommune har en partnerskapsavtale med IMDi. Denne har som hovedfokus å styrke integrerings- og mangfoldsarbeidet i kommunen. Ski kommune ved NAV Ski mottar tilskudd til Side 15

19 16 Jobbsjansen som er rettet mot ungdom med minoritetsbakgrunn, samt kommunale prosjektmidler til «Arbeidsrettet grunnskole» som er et samarbeid mellom Grunnskole for voksne og NAV Ski, Flyktningteam. Introduksjonsprogrammet skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i samfunnsliv, og forberede til deltakelse i arbeidslivet. Målet med introduksjonsprogrammet er at deltageren skal over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. De statlige måltallene for introduksjonsprogrammet er 55 %. Ski kommune hadde en resultatoppnåelse på introduksjonsprogrammet i 2012 på 63 %. Ski kommune er et mangfoldssamfunn. Tall fra SSB viser at innvandrerbefolkningen i Ski er tilnærmet lik det den er på landsbasis ( Tall fra 2013). De 10 største landgruppene med innvandrerbakgrunn i Ski kommune er i rekkefølge Sverige, Irak, Polen, Kosovo, Pakistan, Danmark, Iran, Vietnam, Tyskland og Litauen (Tall fra 2011). Ski kommune har bosatt 162 personer i perioden I samme periode har det kommet 37 personer på familiegjenforening til herboende bosatte flyktning. Det er et mål at flyktninger skal bosettes i hele kommunen. De fleste flyktninger bosettes i kommunale utleieboliger i Ski og på Langhus. Majoriteten av de som bosettes etter avtale med staten etablerer og integrerer seg i kommunen og blir boende. For Ski kommune, som for mange andre kommuner, er det å finne egnet bolig for nyankomne flyktninger en utfordring. Ski kommune har de siste årene valgt å benytte seg av Husbankens midler til å kjøpe inn boliger til bosetting av flyktninger. Kommunalt eide utleieboliger til nyankomne flyktninger gir en stabil og god boligmasse som kan forvaltes økonomisk tjenlig og forsvarlig. Boligmeldingen fra 2013 varslet om at Husbanken ville gi inntil 40 % utmåling av tilskudd til kjøp av utleieboliger for flyktninger. Med et tilskudd på inntil 40 % vil det være enklere å kjøpe de boligene det er behov for innenfor den økonomiske rammen kommunen har. Vurdering: Ski kommune har et godt apparat som vil klare å bosette, etablere, kvalifisere og integrere 50 personer i 2014, og 100 personer NAV Ski Flyktningteamet står for bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger i Ski kommune, og har et godt tverrfaglig samarbeid med ulike virksomheter innad i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere. NAV Ski, Flyktningteam består i dag av 5 personer. NAV Ski vil foreta en vurdering angående personalsituasjonen for å kunne opprettholde kvaliteten på bosettings- og kvalifiseringsarbeidet. Å skulle bosette nyankomne flyktninger forutsetter at kommunen har boliger til utleie. NAV Ski, Flyktningteam og Boligkontoret har et godt samarbeid for fremskaffelse av nye kommunale utleieboliger. Husbanken gir fra 2013 tilskudd på inntil 40 % ved kjøp av kommunale utleieboliger for flyktninger. Ski kommune har benyttet seg av dette inneværende år, og ønsker å videreføre innkjøpene av kommunale utleieboliger til flyktninger med inntil 40 % tilskudd i Hensyn tatt til de forhold som fremkommer i saksopplysningene, finner rådmannen å kunne anbefale kommunestyret å imøtekomme IMDi sin anmodning om ny bosettingsavtale om å bosette 50 flyktninger i 2014, og 100 flyktninger i Økonomiske konsekvenser: Bosetting av flyktninger utløser tilskudd fra staten. Ski kommune mottok ,- i integreringstilskudd i Integreringstilskuddet for bosatte flyktninger er ment som tilskudd for den enkelte flyktning til kommunen for å dekke utgifter til bosetting, kvalifisering og integrering. Integreringstilskuddet utbetales over 5 år. Ski kommune mottar tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som har rett og plikt eller bare rett, og som har fått første oppholds- og arbeidstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter 1. januar Ski kommune mottok ,- i tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i 2012.

20 17 En økning i antall bosatte vil ikke medføre økning i netto budsjettramme. De statlige tilskuddene som utløses av bosetting finansierer driften av de kommunale tjenestene knyttet til bosetting av flyktninger. Kjøp av boliger til flyktninger med inntil 40 % tilskudd fra Husbanken vil gi en økning i kommunalt eide boliger som på sikt kan overføres den ordinære kommunale utleieboligporteføljen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Rådmannen stiller seg positiv til anmodningen fra IMDi om å bosette 50 flyktninger i 2014, og 100 flyktninger i Ski, Audun Fiskvik Rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: 1) Anmodningsbrev fra IMDi, datert

21 Saksbehandler: Frøydis Bermann Johansen Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 19/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse 28/ FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRING - KRAV OM LOKALPOLITISK BEHANDLING AV KVALITETSKRAV I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN - HØRING Forslag til vedtak: Forslag til høringsuttalelse tiltres. Hovedbudskap: Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av sendt til høring forslag om endring av Kvalitetsforskriften. En endring som innebærer at det innføres krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav knyttet til deler av kommunens helse- og omsorgstjenesten. Dvs. at denne forskriftsendringen gjelder for det som tidligere er definert som kommunens pleieog omsorgstjeneste. Saksopplysninger: Kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenesten har som formål å bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter tidligere kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Departementet peker i denne sammenheng på at kommunen har ansvar for å ha et kvalitativt godt tjenestetilbud, og i siste instans gjelder dette ansvaret for kommunens folkevalgte ledelse. Kvalitetsforskriften 3 definerer i dag krav og innhold i tjenesten som følger: Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at: tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som i varetar kontinuitet i tjenesten bruker av pleie- og omsorgstjenester og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelsen av tjenesten. I forbindelse med at kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble opphevet og erstattet av helse- og omsorgstjenesteloven ble det i den nye lovens 4-2 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet tatt inn en bestemmelse om at departementet i forskrifts form kan sette krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i kommunestyret eller annet folkevalgt organ. Det vil imidlertid være opp til den enkelte kommune selv å bestemme hvordan plikten til å sikre lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene ivaretas. Side 18

22 19 Det presiseres at det ikke forslås noen endringer i dagens kvalitetskrav, kun endringer som skal sikre den kommunalpolitiske behandlingen av gjeldende kvalitetskrav til tjenesten. Konkret foreslås det at 3 i någjeldende forskrift endres slik at kravet om lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene ivaretas. Denne prgr. vil da lyde: 3. Oppgaver og innhold i tjenestene Kommunen skal gjennom politisk behandling etablere et system av prosedyrer som sikrer at: tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som i varetar kontinuitet i tjenesten brukere av helse- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelsen av tjenesten. For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige, nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av helse- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet selvstendighet og styring av eget liv fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold mulighet for ro og skjermet privatliv få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) mulighet til selv å ivareta egenomsorg en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie- og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise tilpasset hjelp ved av- og påkledning tilbud om eget rom ved langtidsopphold tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. For Ski kommunes del er det utarbeidet prosedyrer for de fleste av disse punktene som det er mulig å lage prosedyrer for. Prosedyrene er godkjent av kommunens Kvalitetsutvalg. Konklusjon uttalelse til høring: Ski kommune registrerer, og ser det som positivt at det ikke er foreslått noen endringer i dagens kvalitetskrav ved denne forskriftsreguleringen. Kommunen registrerer også at Departementet ut fra henvisninger til en rekke tidligere St.meldinger samt lovendring anser det som viktig at lokalpolitikerne på en likeverdig måte med kommunale ledere deltar i diskusjoner vedrørende kvalitetskrav knyttet til brukere av de gamle pleie- og omsorgstjenestene.

23 20 Departementet sier videre at et krav om politisk behandling av kvalitetskrav vil være et viktig element i kommunens samlede kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid, samt tydeliggjøre de lokale folkevalgtes ansvar for kvalitet i tjenestene. Det pekes også på at tilsynsmyndighetene i ulike sammenheng kun får etablert kontakt/kommunikasjon med den kommunale administrasjonen og ikke kommunepolitikerne. Ved denne forskriftsreguleringen vil det ut fra departementets vurdering bli helt tydelig at kommunestyret eller annet folkevalgt organ er ansvarlig for kvaliteten på de tjenester som kommunen er forpliktet til å levere. Det synes noe uklart hva departementet egentlig mener med at kommunen gjennom politisk behandling skal etablere et system av prosedyrer for å sikre at tjenestetilbudet og tjenestens innhold er i tråd med forskriftens krav. Er det her snakk om kommunens oppbygning og beskrivelse av kvalitetssystemet, eller er det den enkelte prosedyre som dokumenterer tjenesteutførelsen som skal være gjenstand for politisk behandling? Kvalitetskravene ligger jo i Kvalitetsforskriften og den er jo kommunen forpliktet på uansett. Kommunen har registrert at det er opp til den enkelte kommune selv å bestemme hvordan plikten til å sikre politisk behandling av kvalitetskrav oppfylles. I utgangspunktet kan det synes greit med en lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til tjenesten, men en vil likevel stille spørsmål om en ikke her ved dette tvinger lokalpolitikerne langt inn i detaljerte faglige vurderinger. I tillegg kan det virke som om at det byråkratiske system ikke blir noe mindre, men heller kan øke ved denne ene forskriftsendringen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Høringsnotat «Forskrift til endring av forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav» Vedlegg som ligger i saksmappen: