Årsrapport 2012 Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer / BIONÆR ( )
|
|
- Julius Kleppe
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsrapport 2012 Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer / BIONÆR ( ) Året 2012 BIONÆR startet 1. januar 2012 og representerer en sammenslåing av programmene Natur og Næring og Matprogrammet med de prosjektporteføljene og forpliktelsene som programmene hadde ved utgangen av BIONÆR representerer også noe mer, med bioøkonomien som et visjonært rammeverk for programmet, også kalt det biobaserte samfunn. Den kunnskapsbaserte bioøkonomien favner all bærekraftig produksjon og bearbeiding av biologiske ressurser til mat, helseformål, fiberprodukter, industrielle produkter og energi. Utfordringene i 2012 har primært vært å etablere et godt fundamentert program i samarbeid mellom styret, administrasjonen, oppdragsgivere og forskningsmiljøene. Dette har lykkes, samtidig som utfordrende utlysninger innenfor kompetansebyggende forskning, med krav om utvidet samarbeid og tverrfaglige konstellasjoner, og ordinært prosjektoppfølgingsarbeid har vært gjennomført. En av BIONÆRs hovedprioriteringer er forskningsmessig oppfølgning av det politiske målet om økt matproduksjon og trygg og sunn mat. Viktige resultater er eksempelvis oppnådd innenfor tomatproduksjon, klimagassutslipp fra jordbruket og nye vegetabilbaserte fôrråvarer til lakseoppdrett. Prosjektene som støttes av BIONÆR, har hatt en høy aktivitet i 2012 og den utadrettede informasjonsvirksomheten er betydelig økt i 2012 i forhold til tidligere. Programmet hadde et disponibelt budsjett for 2012 på 237 mill. kroner, og det ble bevilget midler til 32 prosjekt med oppstart i Programmets overordnede mål/formål Hovedmål: BIONÆR skal utløse forskning som bidrar til økt, mer lønnsom og bærekraftig produksjon i de biobaserte næringene. Videre skal BIONÆR 1. Styrke og utvikle: o Kunnskap og kompetanse for eksisterende og nye biobaserte næringer og tilhørende forvaltning. o Forskningsbasert innovasjon i mat- og andre biobaserte bedrifter og forvaltning. 2. Stimulere norske kunnskapsmiljøer til internasjonalt forskningssamarbeid. 3. Bidra til verdikjede- og kretsløpstankegang i mat- og andre biobaserte næringer. 4. Øke næringenes og forvaltningens utbytte av kunnskap og kompetanse gjennom nytenkende samspill og kommunikasjon. BIONÆRs ansvarsområder er: o Jordbruks-, skogbruks- og andre naturbaserte verdikjeder. o Sjømat, fra råstoffet tas opp av havet og fram til forbruker.
2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: 236,8 mill. kroner (ordinære tildelinger og overføringer fra 2011) Forbruk i 2012: 231,5 mill. kroner BIONÆRs finansieringskilder i 2012: LMD(147 mill. kroner), FKD (33 mill. kroner), NHD (20 mill. kroner), KD (10 mill. kroner) Antall og type prosjekter i 2012: Brukerstyrt innovasjonsprosjekt: 43 - Innovasjonsprosjekter for næringslivet: 10 - Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN): 4 - Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB): 65 - Forskerprosjekter: 81 Annen støtte: 1 Arrangementsstøtte: 14 Gjesteforskerstipend: 1 Nettverksstøtte: 1 Kommentarer til tallene Tallene i rammen over er midler og prosjekter finansiert innenfor BIONÆRs ordinære tildelinger fra departementene. En ekstraordinær bevilgning fra NHD på 10 mill. kroner som en del av «tiltakspakke for treforedlingsindustrien» ligger også inne i tallene. I tillegg kommer midler til prosjekter samfinansiert med forskningsmidler fra Jordbruksavtalen (JA) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) (19,5 mill. kroner), Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) (0,3 mill. kroner), Orklafondet (2,2 mill. kroner) og Norsk rikstoto (4 mill. kroner som går til hesteforskning). Et samfinansieringsbidrag for 2012 fra andre programmer i Forskningsrådet (3,6 mill. kroner) kommer også i tillegg. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer BIONÆR representerer i utgangspunktet en sammenslåing av programmene Natur og næring og Matprogrammet med de prosjektporteføljene og forpliktelsene som programmene hadde ved utgangen av Utfordringene for BIONÆR i 2012 har primært vært å etablere et godt fundamentert program i samarbeid mellom styret, administrasjonen, oppdragsgivere og forskningsmiljøene. Dette har lykkes, samtidig som utfordrende utlysninger innenfor kompetansebyggende forskning, med krav om utvidet samarbeid og tverrfaglige konstellasjoner, og ordinært prosjektoppfølgingsarbeid har vært gjennomført. Det visjonære rammeverket for BIONÆR er den kunnskapsbaserte bioøkonomien, også kalt det biobaserte samfunn. Bioøkonomien favner all bærekraftig produksjon og bearbeiding av biologiske ressurser til mat, helseformål, fiberprodukter, industrielle produkter og energi. Gjennom samarbeid og koordinert innsats mellom BIONÆR og andre programmer og virkemidler i Forskningsrådet, kan nyskapende forskning føre til utnyttelse av nye teknologier og løfte norsk biobasert verdiskaping til betydelig høyere økonomisk avkastning. BIONÆR vil arbeide aktivt for å koordinere sin virksomhet mot andre offentlige virkemidler, blant annet fiskeri-, havbruks-, skogbruks- og landbruksfondene, og mot Innovasjon Norge, som utfyller Forskningsrådet på mange områder. BIONÆR legger til grunn fire overordnede, tverrgående premisser i sitt arbeid: Komplette biologiske kretsløp og hensynet til bærekraft i miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk betydning, skal være gjennomgående. Verdiskaping og markedstenking i norske bionæringer 2
3 er et grunnleggende mål. Tverrfaglighet skal sikre samfunnsrelevansen i kunnskapsbyggingen. For produksjon av mat gjelder i tillegg matsikkerhet og trygg og sunn mat. BIONÆRs ansvarsområde inkluderer mange verdikjeder. Det er valgt fire hovedinnsatsområder for arbeidet med disse verdikjedene: 1. Produksjonsgrunnlag og rammebetingelser, 2. Primærproduksjon, 3. Foredling, markedsføring og forbruker, og 4. Verdiskaping knyttet til tjenester. BIONÆR tar i sitt arbeid inn over seg at samspillet mellom forskning, teknologi og samfunnsutvikling er i endring. For å sikre at forskningsbehov og samfunnsbehov møtes, vil BIONÆR anvende dialogbaserte og fleksible arbeidsformer og bruke kommunikasjon bevisst. BIONÆRs årlige prioriteringer foretas gjennom dialog med forskningsmiljøene og næringene, i lys av løpende forskningspolitiske og andre politiske føringer. Når det gjelder BIONÆRs faglige utfordringer, så er de i stor grad knyttet til de store globale utfordringene; befolkningsutvikling og behov for økt matproduksjon, behov for energi, behov for fornybare råvarer, klimaendringer, tap av biologisk mangfold, migrasjon og med disse utfordringenes projisering og løsninger på nasjonalt nivå. Gjennom innovasjonsprosjekter i næringslivet vil BIONÆR stimulere til økt forskningsinnsats i bedriftene i alle deler av verdikjedene. Den langsiktige forskningen i BIONÆR, både næringsrettet forskning og mer strategisk grunnforskning, organiseres i store, tverrfaglige prosjekter der dette er hensiktsmessig ut fra kapasitet og organisering i det norske forsknings-systemet. I visse tilfeller er det aktuelt å finansiere prosjekter av noe mindre omfang. Aktivt internasjonalt forskningssamarbeid og god arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt er et sentral premiss for å møte de globale utfordringene gjennom bioøkonomien. BIONÆR vil legge stor vekt på dette. Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 203 hvorav 32 startet i Dr. gradsstipendiater: 42,7 årsverk hvorav 30,4 årsverk utført av kvinner og 9,3 av menn Fullførte dr. grader i 2012: 10 - hvorav 8 kvinner Postdoktorstipendiater: 21,5 årsverk hvorav 12,3 årsverk utført av kvinner og 9,2 av menn Prosjektledere: 132 prosjektledere hvorav 49 kvinner og 82 menn Måltall kvinner BIONÆR kan rapportere om høy kvinneandel både for prosjektledere (37 %), doktorgradsstipendiater (71 %) og postdoktorstipendiater (57 %). En ser derfor ikke noen grunn til å innføre måltall for denne delen av aktiviteten nå. Når det kommer til kjønnsbalanse knyttet til rollen som prosjektleder, antar vi at den høye kvinnelige stipendiatandelen i 2012 sannsynligvis vil føre til flere kvinnelige prosjektledere i årene framover. 3
4 Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 243 Publisert artikkel i antologi 78 Publiserte monografier 36 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 847 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, 161 utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 702 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 20 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 12 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 13 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 1 Søkte patenter 3 Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet 2 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 4 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 25 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 6 Resultatindikatorene for 2012 viser at aktivitetene i BIONÆR er på samme nivå som den har vært under Natur og næring og Matprogrammet. Det er en liten nedgang i artikler publisert i antologier. Det mest bemerkelsesverdige er at oppslag i massemedia representerer en nær tredobling av tallene fra Foredrags- og rapportvirksomheten ser ut til å ligge på et høyt nivå, ca. 4,2 per person når man tar hensyn til prosjektleder og stipendiater som bidragsytere. Antall publiserte artikler i periodika og serier var 243 og representer et gjennomsnitt på 1,2 per år per forsker. Antallet rapporterte patenteringer, lisensiering og igangsetting av nye bedrifter er noe høyere enn for Det er høyest rapportering av bedrifter som har innført nye/forbedrede metoder. Viktigste aktiviteter i 2012 Etablering av BIONÆR 1. januar 2012 ble Matprogrammet og Natur og næring slått sammen til ett program: BIONÆR bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer. Det er flere grunner til dette: Vektlegging av kunnskapsbasert bioøkonomi som forskningsstrategi i Europa Matvaresektoren og biobaserte næringer står overfor store utfordringer som følge av klimaendringer, befolkningsvekst og dermed behov for økt produksjon av mat, fôr, fiber, fornybar energi og råvarer. Disse utfordringene påvirker også i stor grad forvaltningen av arealene som primærnæringene bruker. Behov for å styrke forholdet til de to næringsfondene (Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter/forskningsmidlene over jordbruksavtalen (FFL/JA)), som til sammen disponerer om lag 300 mill. kroner/år. Legge til rette for store og tverrfaglige prosjekter (biovitenskap, samfunnsvitenskap og økonomi), og mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Etableringen av BIONÆR har preget aktivitetene i 2012, og derfor er det lagt betydelig vekt på å ferdigstille programplanen i tett kontakt med LMD og FKD, næringsorganisasjoner, bedrifter og forskningsmiljøer. Videreføring av et tett samarbeid med FFL/JA har også vært prioritert. 4
5 I perioden høsten 2011 til våren 2012 har det vært arrangert flere dialogmøter og seminarer for innspill til tematiske satsinger innenfor BIONÆR. Det har vært avholdt ett felles møte mellom styrene i FFL/JA og BIONÆR. For å få på plass programplan og utlysninger innenfor et bredt spekter av tema og med nye samarbeidskonstellasjoner mot andre programmer i Forskningsrådet (BIOTEK2021, HAVBRUK, BIA), har det vært gjennomført seks ordinære styremøter, hvorav ett med tilhørende programplanseminar. I tillegg ble det vært gjennomført et eget programplanseminar. Det bredt anlagte arbeidet som er gjennomført i 2012 med utarbeidelse av programplan og dialogmøter med næring, forvaltning og forskningsmiljøer, har lagt et godt grunnlag for at BIONÆRs ambisiøse mål kan nås. Det er også initiert et arbeid for å utvikle et konkret mål- og resultatstyringssystem og følgeevaluering av BIONÆR. Dette vil kunne bidra til å sikre en god måloppnåelse i programmet. BIONÆR la i sin første utlysning vekt på å prioritere langs to hovedlinjer når det gjelder virkemidler. Det ene var en åpen tilnærming til IPN-prosjekt innenfor grønn og blågrønn sektor hvor næringslivet stod som søker og hvor det ikke er gjort faglige prioriteringer for søknadene. Det andre var å stimulere til etablering av store, tverrfaglige forsker- og KPNprosjekter med krav om tverrinstitusjonelt samarbeid og integrering av samfunnsfaglig forskning. Dette var et nytt virkemiddel for å prøve å styrke forskning og innovasjon på tvers av tradisjonelle verdikjeder med tanke blant annet på nye produkter og kryssutnyttelse av råstoff. BIONÆR har videreført arbeidet med møteplassarenaer med ulike aktører involvert, blant annet dialogmøter, kunnskapsstatusarrangementer og temaseminarer. På det europeiske nivå er det nedlagt mye arbeid innenfor to JPI-er og flere ERA-nett med tanke på å styrke forskningssamarbeidet innenfor ulike sentrale verdikjeder. Det ligger store utfordringer i å øke forskningsmiljøenes internasjonalisering gjennom deltagelse i JPI-er og ERA, som vil være et meget godt utgangspunkt for ytterlige internasjonalt samarbeid også utover Europa. Innenfor hesteforskningen er det nordiske samarbeidet som ble formalisert i 2009, drevet videre i 2012 med godt resultat. BIONÆRs administrasjon arbeider også innenfor nordiske nettverk, som NKJ (Nordisk komité for jordbruks- og matforskning) og SNS (Samarbeidsnemden for nordisk skogforskning), og bidrar til å utforme felles nordiske strategier for prosjektutlysninger og evalueringer. På trebrukssiden fortsetter samarbeidet med Innovasjon Norges «Trebasert innovasjonsprogram» både for møtearenaer og faglige prioriteringer. I tillegg til stor innsats på programetableringen, har det vært lagt ned betydelig arbeid i å videreføre forpliktelsene fra Natur og næring og Matprogrammet. Faglige resultater og funn som refereres i årsrapporten, er fra prosjekter initiert i Natur og næring og Matprogrammet. Forskningsfaglige aktiviteter 1. Produksjonsgrunnlag og rammebetingelser BIONÆRs første hovedinnsatsområde viderefører blant annet programmet Natur og nærings ansvar for forskning innenfor ressurs- og arealforvaltning, nærings- og handelpolitikk innenfor jordbruk-, skogbruk-, sjømat og andre naturbaserte næringer. Det dekker også markedsforskning. Innenfor dette hovedinnsatsområdet ble oppstartsåret til BIONÆR preget av Natur og nærings siste utlysning for 2012 som var rettet mot ressurs- og arealbruksutfordringer, næringspolitikk og rammebetingelser i et internasjonalt perspektiv. I 2012 ble det derfor startet opp seks forskerprosjekter innenfor dette innsatsområdet. 5
6 Nærings- og handelspolitikk Tre nye prosjekter hadde tematikk knyttet til handelspolitikk, handelsbarrierer som ikke er forankret i tariffavtaler, matsikkerhet og rammebetingelser for primærnæringene, og i politikernes og allmennhetens preferanser når det gjelder landbruks- og jordbrukspolitikk. Ressurs- og arealforvaltning På dette området ble det satt i gang tre prosjekter; ett om sosioøkonomiske, kulturelle aspekter og arealbruk knyttet til reindrift og det tradisjonelle norske jordbruket, ett om ressurs- og arealbruk i skjæringspunktet fiskerier, friluftsliv og reiseliv, og ett prosjekt om laksens overlevelse, atferd og velferd i lys av den framvoksende trenden fang og slipp innenfor fritidsfiske. 2. Primærproduksjon Innenfor primærproduksjon ligger ansvaret for forskning på økt matproduksjon, matsikkerhet og økt verdiskaping. Området dekker jordbruk, fôr, skog- og husdyrproduksjon. Økt produksjon vil kreve opprettholdelse og videreutvikling av grunnleggende kunnskap for å oppnå mer produktiv, ressurseffektiv og robust produksjon av mat og andre biobaserte produkter. Jord og planter I 2012 lyste BIONÆR ut midler til ett stort prosjekt (10 mill. kroner pr. år) med tema agronomi. Hovedtyngden av prosjektet skulle ligge innenfor agronomi, med åpning for å strekke enkelte aktiviteter utover i verdikjeden. Utlysningen la til rette for tverrfaglig og tverrinstitusjonelt samarbeid, og er den største satsingen på å gjenoppbygge agronomisk forskning på mange år. Grunnlag for utlysningen var «Kunnskapsstatus Bedre agronomi» (2010) og «Klimastrategi Jordbruk» (2011), i tillegg til gjentatte innspill fra forskningsmiljøene via dialogarenaer og møteplasser. Det kom inn to søknader på temaet, som etter faglige og administrative evaluereringer ble besluttet samlet i én felles søknad. Revidert søknad forventes klar tidlig i 2013 med mulig prosjektoppstart første kvartal I tillegg har det vært stor aktivitet i alle de øvrige prosjektene i BIONÆRs portefølje på fagområdene Jord og planter. Som eksempel kan nevnes at de prosjektene som ble startet etter den første rene klimautlysningen i 2008 (i regi av Matprogrammet), ble avsluttet i 2012 med viktige resultater for næring og forvaltning. Flere gode IPN-søknader ble også innvilget i 2012 innenfor disse fagområdene. Husdyr BIONÆRs prosjektportefølje innenfor husdyrfeltet har en forholdsvis stor faglig bredde og dekker viktig kompetansebyggingen på denne sektoren. Etter utlysning av IPN-prosjekter i 2012 er det satt i gang ett stort IPN-prosjekt innenfor ny metodikk for kostnadseffektiv gjennomføring av genomisk seleksjon i norske avlsprogram for melkeku, gris, laks og planter. Et bredt konsortium står bak prosjektet. Det er også startet opp et IPN-prosjekt innenfor inseminering for økt kullstørrelse i svinekjøttproduksjonen. I samarbeid med FFL/JA ble det gjennomført et arbeid med en kunnskapsstatus for husdyrforskning. Rapporten, som ble utarbeidet av Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB, sammen med NVH, VI, Bioforsk og HiNT, ble ferdigstilt i november etter et høringsmøte med innspill fra relevante aktører fra FoU og næringsliv. Rapporten er benyttet som underlag for utlysning av midler i Skogbruk To bioenergiprosjekter ble startet opp i Det ene var et prosjekt i WoodWisdom Era-Netsamarbeidet innenfor temaet «competing uses of forest land», hvor effekten av økt etterspørsel etter energivirke fra skog vil underkastes markedsmessige analyser. UMB er norsk deltager. Et spørsmål som skal belyses, er hvordan økt etterspørsel av energivirke kan påvirke tilgangen på 6
7 virke til f. eks. cellulose og papirindustrien, med strukturelle følger for blant annet treforedlingsindustrien. Det andre prosjektet undersøker mulighetene for å utnytte aske fra biobrensel til jordforbedrings- og gjødselformål. Dette IPN-prosjektet ledes av Bergene Holm AS og har bred deltagelse fra næring, forskning og forvaltning. Målet er å gjøre det enklere å utnytte aske som restråstoff. Et annet viktig prosjekt som startet opp i 2012, ledet av Norsk institutt for skog og landskap, tar for seg foredling av gran for fremtidsskogen, tilpasset klimaendringer, i balansen mellom genetisk forbedring og genetisk diversitet. Et igangværende prosjekt har stor betydning for forvaltningsstrategi og politikkutforming i forbindelse med klimaoptimal utnyttelse av skog. Prosjektet som ledes av Norsk institutt for skog og landskap, tar for seg blant annet beslutningsgrunnlag rundt valg av hogst eller ikke hogst, skogens klimabidrag og utnyttelse av trevirke til økt bioenergiutnyttelse. Etter utlysningen på store tverrfaglige forskerprosjekter i 2012, starter det i 2013 opp et prosjekt innenfor temaet økt bærekraftig skogutnyttelse. Prosjektet ledes av Norsk institutt for skog og landskog i nært samarbeid med UMB og skogbrukets aktører. Det er en betydelig grad av tverrfaglig samarbeid i prosjektet, og målet er å bidra med økt forskningsbasert kunnskap for økt avvirkning i skogbruket gjennom sikrere og mer effektiv ressurskartlegging, veiplanlegging, avvirkning og hensyntaking til biodiversitet. 3. Foredling, markedsføring og forbruker BIONÆR skal bidra til forskningsbasert innovasjon i eksisterende industri- og foredlingsvirksomhet innenfor mat fra sjø og land, fôrtilvirking, bruk av tre i byggebransjen mm. Videre skal BIONÆR fremme nye verdiskapende utnyttelsesmuligheter basert på biologiske ressurser. Gjennom videre utvikling og utnytting av nye teknologier vil nye bruksområder for bioressursene og restråstoff stå sentralt i realiseringen av bioøkonomien i Norge. Mat Trygg mat Kunnskapsbyggingen innenfor mattrygghet er videreført i Miljøgifter i marin sektor er undersøkt, og det er også undersøkt om allergi hos mennesker utløst av kveis (larver av rundormer) finnes i Norge. Det pågår også prosjekter om forebygging og overvåking av ulike sykdomsfremkallende bakterier og hvordan hygiene kan redusere eller eliminere dette. I prosjektporteføljen finnes videre et risiko- og syndrombasert overvåkingsprogram for paratuberkulose hos storfe. Innenfor ERA-nettet SAFEFOODERA pågår et prosjekt med norsk deltagelse som undersøker effekter av klimaendringer på naturlige toksiner i plante- og sjømatproduksjon. Mat, helse og velvære BIONÆR har videreført innsatsen innenfor forebyggende helsearbeid for å framskaffe kunnskaper som kan redusere livsstilssykdommer som hjerte-kar lidelser og diabetes. Innsatsen har vært både innenfor prosjekter som undersøker helseeffekter av spesifikke ressurser, f.eks. antarktisk krill, og også innenfor prosjekter som analyserer helseeffekter av mat i et måltidsperspektiv. Det har også vært gjennomført prosjekter som analyserer problemstillinger innenfor mat og helse i et forbrukerperspektiv, med fokus på forbrukernes muligheter og barrierer for å spise mer fisk og grønnsaker. Fra produksjon til forbruker Et stort prosjekt der Nofima og Sintef Fiskeri og havbruk samarbeider, har vært videreført. Det arbeides med avanserte prosess-styringsverktøy som imøtekommer næringsmiddelindustriens behov for å optimalisere råstoff-forbruk, forbedre logistikk, øke lønnsomhet og redusere svinn. I prosjektet tas det sikte på å kunne demonstrere et fungerende og svært rimelig spektrometer. Det er både utviklet meget gode målemetoder ved bruk av FTIR (Fourier transform infrared 7
8 spectroscopy) og en avbildningsmodul som kan framheve ulike kvaliteter i råstoffet. Dette prosjektet har også ført til utvikling av en lab-skala-test for automatisk sortering av pelagisk fisk basert på vekt og art. Det arbeides nå med å utvikle robotisert trimming av laksefilet, og det planlegges en industriell demo av dette. Det er videre i gang innovasjonsprosjekter innenfor hhv. Shaka-teknologi (varmebehandling ved horisontal risting) og høytrykksprosessering. Et stort prosjekt (ca. 10 mill. kroner årlig fra BIONÆR) med et bioøkonomisk perspektiv CYCLE, som omfatter total utnyttelse av råstoff i matverdikjeden ble innvilget i Prosjektet vil bli gjennomført i regi av Sintef Fiskeri og havbruk i samarbeid med Nofima, Sintef Teknologi og samfunn, Bioforsk, SIFO, VTT og Universitetet i København. En rekke bedrifter fra landbruksbasert og marin matindustri deltar også. Prosjektet tar sikte på å resultere i anvendbar automatisert teknologi som kan bidra til økt utnyttelse av restråstoff og redusert svinn, der også mattrygghet og bærekraftighet ivaretas. Tremekaniske produkter Det ble arbeidet med utlysning av forskerprosjekter innenfor urbant trebyggeri i Ett stort prosjekt starter opp i 2013 med ambisjoner om å bidra til økt bruk av tre i urban bebyggelse og hvor det er en betydelig grad av tverrfaglig samarbeid i prosjektet. Et konsortium bestående av bygningsentreprenører, utøvende arkitekter og forskningsmiljøer innenfor bygg, materialkunnskap og arkitektur samarbeider for å utvikle konseptuelle løsninger for 5 til 8 etasjers trebygg i byområder. Arkitektur og designhøyskolen i Oslo leder for første gang et slik stort trebruksprosjekt finansiert av LMD-midler. Et prosjekt ved Norsk Treteknisk Institutt arbeider videre med problemstillinger knyttet til bygging med tre og energieffektivitet, utslipp og helseeffekter knyttet til byggemetode og materialvalg. Innovative biobaserte produkter I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 ble det bevilget 10 mill. kroner fra Næringsog handelsdepartementet som en del av tiltakspakken for treforedlingsindustrien. I samarbeid med programmet BIA ble det lyst ut midler til prosjekter om nye produkter og prosesser basert på tre eller trefiber. Det ble bevilget midler til et mindre prosjekt for å undersøke fiberforsterket kompositt for bestrykning av stolper som et alternativ til giftholdig impregnering. En stor prosjektsøknad for integrert utnyttelse av flis og restråstoff fra trevirke er under revisjon. Det har vært arbeidet med mulige utlysningstemaer og faglige grenseoppganger og samarbeidslinjer mot andre programmer i Forskningsrådet (BIA, HAVBRUK, ENERGIX, BIOTEK2021, NANO2021) med tanke på å stimulere til innovative prosjekter på dette temaet. 4. Verdiskaping knyttet til tjenester Landbruks- og fiskerinæringene forvalter ressurser (bygninger, landskap, utmark, genressurser, kultur, mennesker) av stor betydning for en rekke fellesgoder. BIONÆR har et ansvar for at forvaltningen og videreutviklingen av disse ressursene er forskningsbasert og gjennom det bidrar til å utvikle ny og mangfoldig næringsvirksomhet. Opplevelser og reiseliv Porteføljen av prosjekter om opplevelser og reiseliv fra Natur og næring er videreført med flere prosjekter som studerer problematikk rundt naturbasert reiseliv. Som nevnt under temaet ressurs- og arealforvaltning over, er friluftsliv og reiseliv et tilbakevendende tema i prosjekter som studerer areal- og ressursbruksutfordringer. To av de nye prosjektene i 2012 tar da også opp reiseliv, nærmere bestemt kystfiske av torsk og «fang og slipp» av laks i elver. 8
9 Omsorg og helse Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. I BIONÆRs portefølje er det flere prosjekter som skal framskaffe ny kunnskap om omfang og effekter av Inn på tunet-tilbud. Et prosjekt ved UMB studerer «Grønne tiltak» for mennesker som er ute av arbeidslivet, og effekter av disse tiltakene på helse og arbeidsdeltakelse. Et prosjekt ved Høgskolen i Hedmark skal blant annet undersøke i hvilken grad rehabiliteringsorienterte Inn på tunet-tjenester kan bli et alternativ og et supplement til mer tradisjonelle rehabiliteringstjenester. Begge er samfinansiert med Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Et prosjekt ved Oslo Universitetssykehus under det svensk/norske samarbeidet om forskning på hest, undersøker om terapeutiske behandlingsopplegg med hest kan være en formålstjenlig behandlingsmulighet for ungdom med ulike former for avhengighetsdiagnoser. Helse, miljø og sikkerhet HMS Et prosjekt om status og framtidige utfordringer når det gjelder sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk videreføres. Hovedformålet med prosjektet er å framskaffe ny kunnskap som skal bidra til å redusere antall ulykker i norsk landbruk. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Norsk senter for bygdeforskning, St. Olavs Hospital i Trondheim og International Research Institute of Stavanger (IRIS), og er samfinansiert med Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Familiedyr hund Et prosjekt som kartlegger og identifiserer gener assosiert med kloløsning og en stoffskiftesykdom hos hund begge autoimmune sykdommer videreføres. Prosjektet er et samarbeid mellom NVH og Norsk Kennel Klub. Et prosjekt på kartlegging og identifisering av mutasjonen som forårsaker alvorlige øyesykdom hos Shetland sheepdog videreføres med sikte på å utvikle en gentest. Hvert av prosjektene finansierer én stilling for post.doc.-stipendiat. Svensk/norsk samarbeid om forskning på hest I samarbeidet gjennom Stiftelsen hästforskning finansierer Jordbruksavtalen, Norsk Rikstoto og BIONÆR forskning på hest i Norsk hestesenter koordinerer den norske deltakelsen, blant annet i forhold til næringsrelevans. Satsingen er på 6 mill. kroner årlig, hvorav BIONÆRs andel utgjør 2 mill. kroner per år. Prosjektene representerer en stor faglig bredde, med temaer innenfor blant annet kvalitet på grovfôr til hest, fruktbarhet i hesteavlen, effekt av hesteassistert terapi for behandling av rusavhengighet hos ungdom, hestens energiforbruk, smertebehandling av hest, og økonomisk vekstpotensial nasjonalt og regionalt innenfor norsk og svensk hestesektor. I 2012 ble det igangsatt tre nye prosjekter med norsk deltakelse; et prosjekt om karkanalenes rolle i leddinfeksjoner hos føll, et om elektrofysiologiske studier av hestens tarmkanal, begge ved NVH, og et prosjekt om termoregulering hos hest ved lave temperaturer ved UMB. Pelsdyr Et prosjekt om sosial og fysisk miljøberikelse for sølvrevvalper effekter av underlag, avvenningsalder og sosial kontakt på valpenes atferd og velferd, videreføres. Prosjektet vil bidra til kunnskap om hvordan oppstallingsmiljøet til valper bør utformes for best å ivareta deres behov, og hvordan disse prosedyrene påvirker pelskvaliteten. Nye forsøksfasiliteter for pelsdyr ved UMB er tatt i bruk ved utgangen av 2012 til de gjenstående forsøkene. Norges pelsdyralslag er prosjektansvarlig. 9
10 Internasjonalt samarbeid BIONÆR har i 2012 lagt stor vekt på å videreføre det europeiske forskningssamarbeidet, særlig gjennom ERA-nett og JPI-er. BIONÆR har satt av egne budsjettposter til aktuelle ERA-nett og til nordisk samarbeid, og har kanalisert norske finansieringsbehov på relevante fagfelt til disse søknadsmulighetene. ERA-nettverket CORE Organic II CORE Organic II arbeider med forskning innenfor økologisk matproduksjon og forbruk, og det er et samarbeid mellom 22 land. I 2011/12 ble det satt i gang ni nye prosjekter som et resultat av den første felles utlysningen i dette nettverket, to med norsk deltakelse. Ett av prosjektene har norsk koordinator og handler om biologisk bekjempelse av skadedyr i bærproduksjon. Det andre prosjektet med norsk deltakelse ser på metodikk for å dokumentere økologisk mat. I 2012 ble det besluttet å sette i gang to nye prosjekter innenfor temaene planteforedling og markedsforhold, begge med norsk deltakelse. Et mindre antall land, herunder Norge, tok initiativ til en ny utlysning i 2012 om næringsstofftilgang med vekt på fosforkretsløpet. Det er i tillegg blitt arbeidet med en søknad til EU-kommisjonen om en nytt ERA nett; CORE Organic+. ERA-nettverket ANIHWA ANIHWA Animal Health and Welfare startet opp i 2012 og svarer på et behov for tettere internasjonalt samarbeid om forskning for dyrevelferd og -helse. Begrunnelsen ligger i behovet for å bidra til bærekraftig og etisk matproduksjon knyttet til husdyr og fisk. 20 land og mer enn 30 partnere deltar i nettverket. ANIHWA bygger på samarbeidet og erfaringene fra det tidligere ERA-nettet EMIDA, Coordination of European Research on Emerging and Major Infectious Diseases of Livestock, som ble avsluttet ved utgangen av ANIHWA-nettverket hadde sin første utlysning i 2012, med stor oppslutning fra norske FoU-miljøer. Til ANIHWAs første utlysning med frist i november 2012, kom det inn 115 søknader for ca. 910 mill. kroner fra 657 aktører. Av disse var det norsk deltakelse i 22 søknader, representert ved seks forskjellige forskningsmiljøer. BIONÆR bidrar med 4,5 mill. kroner ved denne utlysningen. Beslutning om igangsetting av nye prosjekter tas i løpet av våren ERA-nettverket SUSFOOD SUSFOOD Sustainable food production and consumption startet i Hovedtema er forskning på bærekraftig matproduksjon og prosessering, inkludert verdikjeder, miljø, økonomi, distribusjon, forbrukerspørsmål og sosiale aspekter. Nettverket fokuserer på videreforedling av marin og landbruksbasert mat etter råvareleddet og fram til forbruker. Målet er å sikre systematisk, strategisk europeisk samarbeid, å redusere fragmentering av forskningsinnsatsen, få fram synergieffekter og øke innovasjon og konkurransekraft i matsektoren. ERA-nettverket WoodWisdom Net+ BIONÆR representerer Norge i WoodWisdom Net+; Pacing innovation in the Forest-Based sector. Nettverket er en oppfølging av tidligere nettverk, og den fjerde utlysningen ble forberedt i Utlysningen er offentliggjort, med indikasjon om en øvre ramme på 190 mill. kroner fra 21 deltagende institusjoner i 12 land. Dette inkluderer også et bidrag fra EU på inntil 60 mill. kroner. Med næringslivets bidrag er tilgjengelige midler anslått til ca. 230 mill. kroner. Det er avsatt inntil 12 mill. kroner fra BIONÆR til norsk deltagelse i nettverket, primært rettet mot innovativ bruk av trevirke. Søknadsprosessen avsluttes i november Nordisk komité for jordbruks- og matforskning (NKJ) Med sin nye strategi fra 2011 har NKJ tatt viktige skritt i strategisk retning i Et stort arbeid er nedlagt i policydokumentet «The Nordic Bioeconomy Inititative» som NKJ tok initiativ til. Bioøkonomien strekker seg imidlertid utover NKJ faglig sett, og høsten 2012 ble 10
11 det avholdt et møte på Island med bred nordisk deltakelse der policydokumentet ble diskutert i sin fulle bredde; jordbruk, skogbruk og fisk. Dokumentet ses på som en oppfølging til «Nidaroserklæringen», som oppsummerer Nordisk ministerråds (NMR) møte i Trondheim i juni og beskriver primærnæringene og matindustriens ansvar for grønn vekst. Island ønsker å ta dette inn som et prioritert område i sitt NMR-formannsskap i JPI HDHL A Healthy Diet for a Healthy Life Norge deltar i denne JPI-en sammen med 19 andre land. I 2012 har BIONÆR vært engasjert i Joint Action 2, Roadmap Initiative for Biomarkers for Nutritional/Health Claims (NutriHeBio). Som ledd i denne har BIONÆR deltatt i en kartlegging der det er meldt inn over 70 relevante pågående norske forskningsprosjekter. Forskningsrådets Folkehelseprogram deltar fra norsk side i Joint Action 1, Determinants of Diet and Physical Activity. JPI FACCE Food security, agriculture and climate change Denne JPI-en har kommet relativt langt og hadde stor aktivitet i Pilotprosjektet MACSUR startet 1. juni i regi av JPI-en. Dette er en såkalt Knowledge Hub med formål å bringe sammen forskere fra 17 deltakerland, både med tanke på fremragende forskning, kompetansebygging, nettverk og mobilitet. Prosjektet omhandler modellering av klimaendringer innenfor planteproduksjon, husdyrproduksjon og handel/marked. Fra Norge deltar Bioforsk, UMB og NILF. I desember ble den strategiske forskningsagendaen for FACCE lansert, med felles pressemelding i alle deltakerlandene. Norge har også deltatt i arbeidet med en ERA-Net+-søknad om klimasmart landbruk innenfor FACCE. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Administrasjonen brukte mye tid på å etablere BIONÆR som nytt program i 2012, og en av konsekvensene av dette var at arbeid med kommunikasjon og formidling ikke fikk tilstrekkelig oppmerksomhet før mot slutten av året. Da startet arbeidet med en aktivitetsplan for kommunikasjon i Nødvendige nyheter vedrørende den ordinære programdriften ble lagt ut på BIONÆRs hjemmesider jevnlig gjennom året. I tillegg laget BIONÆR i visse tilfeller korte nyhetssaker med lenker til prosjekter som ble omtalt på institusjonenes eller Statens landbruksforvaltnings hjemmesider. Dette arbeidet vil bli systematisert i framtiden. Til sammen ble det lagt ut 83 nyhetssaker på BIONÆRs hjemmesider i Det ble sendt ut nyhetsbrev i snitt ca. én gang per uke. Ved utgangen av året hadde BIONÆRs nyhetsbrev drøyt 700 abonnenter. I løpet av senvinteren ble det arrangert sluttkonferanse for begge de to tidligere programmene Natur og næring og Matprogrammet. Arrangementene var åpne for alle interesserte og samlet henholdsvis ca. 40 og ca. 100 deltakere. Begge arrangementene fikk positive tilbakemeldinger. BIONÆR arrangerte flere dialogmøter, alene eller sammen med andre virkemiddelaktører. I forkant av utlysningene ble det arrangert dialogmøter om mat/matindustri, skog/tre og nye muligheter i bioøkonomien. Sammen med FFL/JA ble det arrangert et dialogmøte der forskningsmiljøene og næringen ga generelle innspill til forskningsprioriteringer. I samarbeid mellom FHF og BIONÆR ble det arrangert et dialogmøte om sjømat og helse. Det ble arrangert dialogmøte om den nye programplanen, og et høringsmøte i forbindelse med rapporten om kunnskapsgrunnlaget på husdyr. Det ble også arrangert et seminar med tittelen Landbruk i levende bygder. Administrasjonen har i tillegg deltatt på en rekke eksterne seminarer, workshops og andre arrangementer nasjonalt og internasjonalt i løpet av året. 11
12 Forskningsrådet arrangerer kurset Innovasjonsledelse og forretningsutvikling for å fremme effekten av brukerstyrte forskningsprosjekter og intern kompetanseoverføring i bedriften, forskningsinstitusjonen og blant partnerne. Ett prosjekt fra BIONÆR deltok på kurset i 2012 med en person fra bedriften og en fra forskningsinstitusjonen i prosjektet. Driftsrelaterte aktiviteter Programstyremøter Det ble avholdt seks ordinære programstyremøter i 2012 med vekt på å etablere BIONÆR som program, og grundige diskusjoner omkring programplanen. Et syvende styremøte (møte 5/12) var et seminar med programplanen som eget diskusjonstema. Styremøte 4/12 gikk over to dager med innlegg og diskusjon omkring bioøkonomien som hovedtema. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Tabellen viser en oversikt over utlysninger i BIONÆR i 2012, søknader, innvilgede prosjekt og habilitetskonflikter. Utlysningsfrist Tema Antall søkn. / støtteverdige søknader Sjømat og human helse inntil 45 mill. kroner fra FHF og inntil 9 mill. kroner fra BIONÆR Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) for Felles utlysning med FFL/JA Forskerprosjekt og kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) for Innovasjonsprosjekter i næringslivet innenfor treforedling og trevirkebasert industri Antall innvilgede prosjekter Antall søknader med inhabilitet / antall inhabile styremedlemmer / 2 32 / / Midler til hesteforskning 65 4 Løpende Midler til arrangementsstøtte Tabellen viser at det har vært seks utlysninger med bevilgningsvedtak i Det er registrert habilitetskonflikt på 13 søknader, med henholdsvis to og seks inhabile styremedlemmer i to av utlysningene. Det har ikke vært nødvendig å oppnevne settemedlemmer til søknadsbehandlingene. BIONÆR har også administrert utlysning og evalueringsprosessen av strategiske instituttprogram for Nofima, IPN-satsing på 40 mill. kroner for marint verdiskapingsprogram, og KPNutlysning for FFL/JA. Budsjettmessig ligger dette imidlertid utenfor BIONÆR. Midler til arrangementsstøtte har vært vurdert administrativt etter hvert som søknader er kommet inn. Midlene (0,5 mill. kroner) ble brukt opp mot slutten av året og har fungert etter prinsippet «førstemann til mølla». 12
13 Høydepunkter, resultater og funn BIONÆR er i 2012 blitt etablert som et stort og flerfaglig program som støtter forskning knyttet til mat- og biobaserte næringer og forvaltning, og med spesiell vekt på tverrfaglige og samfunnsfaglige tilnærminger. Programmets oppmerksomhet om bioøkonomien har medvirket til økt fokus på dette begrepet i norsk landbruk, marin sektor og deler av forvaltningen. De internasjonale føringene fra bioøkonomien innenfor EUs forskningssystem har vært av stor betydning for etablering og forankring av BIONÆR. Rapporterte resultater og resultatindikatorer viser stor aktivitet og et faglig bredt nedslagsfelt for BIONÆRs prosjekter. På overordnet nivå har BIONÆR bidratt til forskning knyttet til sentrale politiske mål for økt matproduksjon og trygg og sunn mat både fra hav og land. Samtidig har viktige forhold knyttet til bruk av skog til CO 2 -lagring, økt utnyttelse av trevirke til byggebransjen og effekter av økt bruk av bioenergi fra landbruket hatt stor plass i prosjektene. Selen og kvikksølv i fisk Fisk kan inneholde metylkvikksølv, og dette er kjent for å være spesielt skadelig under utviklingen av nervesystemet i tidlige faser av fosterutviklingen. Skandaler i Japan og Irak har vist at det kan oppstå store skader på fosteret når mødrene har vært eksponert for kvikksølv via mat. Fisk og annen sjømat er imidlertid rikt på selen, og forskning tyder på at selen motvirker effektene av kvikksølv. Prosjektets hovedmål var å generere kunnskap med relevans for risikovurderinger av kvikksølv i fôr og mat, og å bidra til å øke kunnskap for fastsettelse av øvre grenseverdier i internasjonal lovgivning for kvikksølv i fôr og mat. Ved å tilsette selen i dietten, har forskere ved NIFES funnet at effekten av kvikksølv kan reverseres. Prosjektet som var finansiert av Forskningsrådet og FHF, var et samarbeid mellom Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og National Research Institute of Fisheries Sciences (NRIFS) i Japan. Trygt fôr, trygg og sunn mat Ved NIFES er det også gjennomført et prosjekt hvor formålet var å finne ut hvorvidt laks fôret med ulike planteråvarer endrer sammensetningen av næringsstoffer i fileten, og hvorvidt miljøgifter og soppgifter fra fôret kan spores i fileten. Laksens vekst, fôrutnyttelse, appetitt og overlevelse var minst like god når 100 prosent fiskeolje ble erstattet med 80 prosent rapsolje, alternativt 80 prosent olivenolje i fôret. Laks fôret på soyaolje viste ikke så gode resultater i forhold til bl.a. å tåle håndteringsstress. Prosjektet viste at det er fullt mulig å produsere 1 kg laks ved høy innblanding av vegetabilsk olje og trenge mindre enn 1 kg villfisk som fôr. Denne fôringsstrategien gir dermed en netto produksjon av marint protein. Overføringen av muggsoppgifter fra fôret til laksefileten var veldig lav. Det synes dermed ikke å være noen utfordring for humant konsum om laksefôr inneholder enkelte muggsoppgifter. Prosjektet ble samfinansiering med Havbruksprogrammet. Markedsorientert tomatproduksjon Prosjektet har økt kunnskapen og dokumentasjonen om hvilke tomater konsumentene foretrekker og hvordan tomatkvalitet kan reguleres gjennom produksjon og lagring. Det betyr bedre muligheter til å unngå feilbehandling og dermed bedre kvalitet til forbruker. Prosjektet har vært en unik plattform der produsenter og omsetningsledd har samarbeidet under en nøytral faglig ledelse for å oppnå best mulig kvalitet til forbrukerne. Resultatene fra prosjektet tilsier at Norge nå ligger helt i verdenstoppen når det gjelder tomatavlinger i drivhus. Prosjektet har også ført til mer positiv omtale av norske tomater i massemedia. Prosjektet har videreutviklet Smaksmodellen, som kan brukes for å kvalitetssikre smaken i tomat i hele verdikjeden. Prosjektet har vært ledet av Bioforsk og er samfinansiert med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidlene over Jordbruksavtalen (FFL/JA). 13
14 Måling av klimagassutslipp fra norsk landbruk Prosjektet som ble finansiert av Matprogrammets første klimautlysning i 2008 og ledes av UMB, har vært ett av flere prosjekter på dette fagområdet i prosjektperioden. Prosjektet er ett av få som har gjort faktiske målinger av klimagassutslipp i norsk landbruk. Resultatene viser at økt nitrogenutnyttelse i korndyrking kan minke N 2 O-utslipp per enhet høstet nitrogen. Videre har resultatene også vist at både varsom kalking av sur jord, god drenering og redusert jordpakking av overflatejord, kan redusere N 2 O-utslipp i alle dyrkningssystemer. Regionaliserte utslippsmodeller tilsier at CO 2 -utslipp fra dyrket mineraljord er lavere enn antatt. Suksesskriterier for oppdrettsfisk Et prosjekt i regi av Norges Sjømatråd i samarbeid med UiS, Nofima, SNF og internasjonale partnere, har hatt som mål å finne ut hvilke faktorer som har vært avgjørende for å oppnå suksess for noen utvalgte oppdrettsarter. Prosjektet har sett etter fellestrekk for oppdrettsarter som har lykkes, det vil se arter der det har vært betydelig økning i produsert kvantum. Det er funnet fire hovedkriterier som må være oppfylt for at en oppdrettsart skal kunne lykkes, og at mangel på ett kriterium er tilstrekkelig til at en ikke lykkes. Kontroll med produksjonsprosessen er det viktigste punktet som må oppfylles for å lykkes med en oppdrettsart, deretter følger å finne nye kjøpere til den økende produksjonen, miljømessig bærekraft og til slutt et godt forvaltningssystem. Prosjektet har hatt betydelige faglige bidrag både i økonomitidsskrifter og generelle flerfaglige tidsskrifter. Det er så langt publisert 30 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee, inkludert to i det ledende tidsskriftet Science. Økt fokus på bruk av tre som byggemateriale gjenspeiles ved at det i mange år har vært forskningsmessig innsats på dette feltet. Fire prosjekter ble avsluttet i 2012, blant dem prosjektet Fuktinduserte effekter på kapasiteten på skruer og gjengestenger i tømmerkonstruksjoner. Prosjektet har undersøkt fuktspenninger i store tverrsnitt av limtrekonstruksjoner. Fuktendringer er ofte årsak til store spenningsendringer og kan ha negative effekter på trekonstruksjoner. Det er testet flere modeller for beregning av spenninger, og det er etablert en numerisk modell som viser gode resultater. Områdene rundt skruer kan være utsatt for inntrenging av fuktighet. Det har vist seg at selv-borende skruer bare gir lokale fuktinduserte spenninger. Arbeidet som er gjennomført ved NTNU, avdeling for konstruksjonsteknikk, har gitt et viktig bidrag til å videreutvikle europeisk regelverk for prosjektering av store trekonstruksjoner. Innovative byggematerialer av tre Prosjektet har hatt som mål å utvikle innovative byggematerialer i tre for å bidra til å redusere klimabelastninger, blant annet ved å sammenligne estetisk levetid for forbedrede produkter med referanseprodukter. Bordkledninger og terrasseprodukter har vært undersøkt, og prosjektet har vært ledet av Stangeskovene AS med Treteknisk Institutt som forskningspartner. Både kledningsprodusenter og malingsprodusenter har vært involvert i prosjektet, og resultatene gir informasjon om forventet estetisk levetid for ulike produkter og behandlinger, og hvordan den kan påvirkes av skader. Forsøksfelt med langtidseksponering er etablert, og det vil komme resultater fra dette i årene framover. 14
15 Landbruk og landbrukspolitikk Innenfor temaet næringspolitikk ble det i 2012 avsluttet et prosjekt, ledet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, der landbruket og norsk landbrukspolitikk er studert i en omfattende politisk-økonomisk modell. Et av målene har vært å studere hvordan virkemidler i landbrukspolitikken påvirker og påvirkes av sektorens aktører og institusjoner. Spesifikt har betydningen av de årlige jordbruksforhandlingene og avtaleverket blitt analysert med hensyn til hvordan de påvirker utviklingen av sektoren og samfunnet. Resultatene tyder på at det institusjonelle rundt jordbruket generelt og jordbruksforhandlingene spesielt bidrar til stabilitet i politikken. Fjerning av jordbruksforhandlingene vil trolig bety mer ustabilitet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken. Resultatene belyser en politisk diskusjon mellom dem som vil fjerne eller justere jordbruksforhandlingene, og dem som vil bevare instituttet. Mer og bedre biff fra storfe Bakgrunnen for prosjektet, som er gjennomført av GENO i samarbeid med blant andre Animalia, Nortura, TYR, UMB og Nofima, var underskuddet på storfekjøtt i det norske markedet, og behovet for å bidra til å bedre effektivitet og økonomi i storfekjøttproduksjonen. Prosjektet har bidratt til å utvikle norsk kjøttfeavl videre. De teoretiske og praktiske redskaper som kreves for å drive et effektivt avlsarbeid på kjøttfe, er nå på plass og delvis innført i praksis. Beregning viser en årlig effekt på ca. 50 mill. kroner i økt effektivitet ute hos produsentene som resultat av den økte genetiske foredlingen. Videre har prosjektet bekreftet at det er mulig å benytte Vis-NIR teknologi for å kvalitets-sortere storfekjøtt i mørhetskategorier på slakteriets produksjonslinjer. Dette åpner store markedsmessige muligheter for nye storfekjøttprodukter. Prosjektet er samfinansiert med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Utegangersau i kystlynghei lokal næringsutvikling i et sårbart kulturlandskap Kystlynghei er som naturtype vurdert som truet både nasjonalt og internasjonalt, hovedsakelig som følge av at tradisjonell bruk med beiting og lyngsviing er opphørt. Prosjektet, som er gjennomført av Bioforsk i et bredt samarbeid blant annet med næringsaktører, har frambragt ny kunnskap for en bærekraftig drift og forvaltning i et sårbart kulturlandskap. Resultatene viser at lyngsviinga har vært viktig for å etablere og opprettholde kystlyngheia. Blant annet er røykindusert frøspiring funnet i kystlyngheia. Dette kan tolkes som en evolusjonær tilpasning til et menneskeskapt brannregime. Sviing stopper sekundærsuksesjonen, og fører til fornying av røsslyngen samt til økt variasjon i artssammensetning. Geografi, habitat og alder påvirker vekstraten og vegetasjonssammensetningen etter sviing. Disse forskjellene må det tas hensyn til ved utarbeidelse av skjøtselsplaner. Det er viktig å tilpasse ressursutnyttingen i kystlyngheia til de regionale forskjellene. Nær 800 jordbruksbedrifter har søkt om produksjonstilskudd for utegangersau de siste årene, men de store slakteriene har ikke oppnådd tilfredsstillende lønnsomhet i denne grenen av varestrømmen, og lønnsomheten i hold av utegangersau er blitt mer avhengig av tilskudd. Pleie av kystlynghei er et sterkt argument for utegangersau, og det kan dermed være samfunnsøkonomisk riktig at en større del av utegangerdriften i kystlynghei finansieres via tilskudd. Særlig verdifulle lokaliteter må tas vare på gjennom langsiktige avtaler om drift. Prosjektet er samfinansiert med Forskningsmidler over jordbruksavtalen. 15
BIONÆR Programkoordinator Unni Røst
BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi
DetaljerForskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerÅrsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler
DetaljerBIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen
BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source
DetaljerArbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue
Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue Mål med seminaret Skape en møtearena Bidra til helhetlig tenkning Bidra til bedre prioriteringer
DetaljerNatur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder
Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet
DetaljerÅrsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )
Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.
DetaljerImpact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging
Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer
DetaljerForskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi. Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen
Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen Fra olje- og gassøkonomi til bioøkonomi LMD legger til grunn EUs definisjon av bioøkonomi: Bærekraftig
DetaljerFondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)
Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...
DetaljerFoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen
FoU-virkemidler for skognæringen Petter Nilsen Forskjellige programmer som støtter FoU rettet mot «Skognæringen»: BIONÆR - bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerÅrsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )
Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.
DetaljerStore programmer som virkemiddel
HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:
DetaljerP R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00. hos. Norges forskningsråd. Møte nr. 2/2016
P R O T O K O L L fra møte i Forskningsstyrene Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00 hos Norges forskningsråd Møte nr. 2/2016 Møtet ble hevet kl 16:00 Til stede: Lars Iver Wiig, Gaute Lenvik, Kristin Taraldsrud
DetaljerHavet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør
Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten 7.-9. april 2015 Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Roma-deklarasjonen Melding fra Europas marine forskere Delivering impact, global
DetaljerDyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerÅrsrapport 2012 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 ( )
Årsrapport 2012 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 (2012-2021) Året 2012 Året 2012 var oppstartsåret for BIOTEK2021. En foreløpig programplan forelå ved oppstart av programmet og revisjon og endelig
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerÅrsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)
Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerHandlingsplan for Inn på tunet
Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping
DetaljerÅrsrapport 2015 IKTPLUSS
Årsrapport 2015 IKTPLUSS Store investeringer i Big Data, informasjonssikkerhet og helse i 2015 I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på de to satsingene Et trygt informasjonssamfunn og IKT
DetaljerForskningsmidlene for jordbruk og matindustri
Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Landbruksdirektoratet v/elin Brekke 02.02.2017 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsavgift på landbruksprodukter, i henhold til
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerNordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt
Utnytte internasjonale ordninger FP7 Programsamarbeid Økologisk landbruk CORE organic Animal health and welfare Mattrygghet SAFEFOODera Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt ERA Net i
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerÅrsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )
Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks (2007-2016) Året 2012 Året 2012 er programmets femte fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den samme som for de fire siste årene med et
DetaljerNTP Food for Life. Dialogmøte om FoU prioriteringer på Gardermoen 2.desember og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)
NTP Food for Life Dialogmøte om FoU prioriteringer 2011-2012 på Gardermoen 2.desember 2010 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Anders
DetaljerBioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.
Bioøkonomi for Innlandet Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Vedtak i felles fylkesting (mars -15) Fylkeskommunene i Hedmark og
DetaljerÅrsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2014 TRANSIKK bevilget til sammen 16 mill. kroner til fire nye prosjekter i 2014. Programmet har nå gjennomført sin siste ordinære utlysning.
DetaljerØyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS
Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon
DetaljerOversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet
Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn
DetaljerProgramrapport SAMRISK
Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerUtviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013
Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert
DetaljerFra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
DetaljerInnledning Navn på programmet: Areal- og naturbasert næringsutvikling AREAL
Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Areal- og naturbasert næringsutvikling AREAL Programmets hovedmål: A. være en aktiv medspiller for næringslivet innenfor arealbasert næringsutvikling (ut
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
DetaljerP R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 5. mars 2014 kl. 09:00. Statens landbruksforvaltning. Møte nr. 2/2013
P R O T O K O L L fra møte i Forskningsstyrene Onsdag 5. mars 2014 kl. 09:00 i Statens landbruksforvaltning Møte nr. 2/2013 Møtet ble hevet kl 14:30. Til stede: Ann Merete Furuberg, Erling Lae, Jan Egil
DetaljerMatproduksjon og mattrygghet
Matproduksjon og mattrygghet Til arbeidsgruppa for faglig organisering av det nye universitetet Øystein Johnsen IPM/UMB Spiseforstyrret A-magasinet nr. 33. 20. aug Overflod eller matmangel Spørsmålet er
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerUtredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008
Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning
DetaljerNorsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009
Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerStyret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID
Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt
DetaljerÅrsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )
Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen
DetaljerLandbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU
Bodø 2. februar 2017 Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter
DetaljerForskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling
Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for
DetaljerRFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar
RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Hamar. 08.06.2015 Bakgrunn og formål: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU- innsats
DetaljerEt innovasjonsprogram for landbruket
Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet
DetaljerHvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes
Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter Knut Moksnes Lov om forskningsavgift på landbruksprodukter Avgift på alle landbruksprodukter fra 2001
DetaljerStatsbudsjettet 2012 Tildelingsbrev til Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201100555 20. desember 2011 Statsbudsjettet 2012 Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Fiskeri- og kystdepartementet
DetaljerRegionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd
Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd
DetaljerFOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF
FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
DetaljerP R O T O K O L L. fra
P R O T O K O L L fra møte i Styrene for FFL og JA onsdag 14. mars 2012 i Statens Landbruksforvaltning Møtet ble satt kl. 09.00 og avsluttet kl 14.30. Av forskjellige årsaker ble sakene behandlet i denne
DetaljerHAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder
HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer
DetaljerMuligheter i Horisont 2020
Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen
DetaljerÅrsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT)
Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) Året 2012 I 2012 har programmet Praksisrettet utdanningsforskning PRAKUT) tildelt de resterende forskningsmidlene i programmet. Utlysningene i
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerNytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret
Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Aud Skrudland Leder av programstyret Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Stø kurs mot nye muligheter Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerHvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?
Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er
DetaljerÅrsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )
Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2014 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene
DetaljerMARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan
MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret
DetaljerTildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2019
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/1195 Dato 25. januar 2019 Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2019 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 2. Mål, strategiske
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem
Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT
DetaljerStatsbudsjettet 2013 Tildelingsbrev til Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201200820 20. desember 2012 Statsbudsjettet 2013 Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Fiskeri- og kystdepartementet
DetaljerÅrsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )
Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk (2010-2015) TRANSIKK hadde sitt siste virkeår i 2015. Programmet hadde da ekstra fokus på formidling av resultater til de viktigste målgruppene;
DetaljerStyret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID
Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet med virkning fra 01.01.2005 1 Styret for forskningsmidler over
DetaljerÅrsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( )
Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse (2011-2015) Året 2012 Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot sosial ulikhet i helse i overensstemmelse med målene for
DetaljerFKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping
FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping Innlegg på Møteplass Marin 20. april ved Departementsråd Jørn Krog FKDs 1999-strategi Fra næringsreguleringer
DetaljerÅrsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL ( )
Årsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL (2015-2024) Med etableringen av et Stort program for forskning og innovasjon som skal bidra med kunnskap, for kvalitetsutvikling
DetaljerSøkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena
Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerProgramrapport 2018 PROFESJON
Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner
DetaljerForskning og innovasjon i offentlig sektor
Forskning og innovasjon i offentlig sektor Policy for Forskningsrådets arbeid for innovasjon i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem 09.10 2012 Forskningskonferanse Statens vegvesen Prosessen
DetaljerHvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter
Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Collective Research/Research for SME assosiations v/sveinung Grimsby, Nofima Mat Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter
DetaljerAvdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø
Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger
DetaljerRelevante virkemidler for FoU
Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv
DetaljerÅrsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)
Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder
DetaljerTildelingsbrevet utfyller de føringer og mål som ligger i Prop. 1 S ( ) fra Landbruks- og matdepartementet.
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/382-12.1.2017 Tildelingsbrev til Norges forskningsråd I dette tildelingsbrevet meddeles Landbruks- og matdepartementets styringssignaler
DetaljerProgramrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff
Programrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff Sammendrag Programplanen til MAROFF ble revidert i 2017 basert på ny Maritim21-strategi fra 2016, som er en helhetlig strategi for
DetaljerFOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket
Oppfølging av Melding om Kystskogbruket FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket Det grønne skiftet - muligheter for vekst i skog og trenæringa av Kirsti Haagensli En verdiskapende
DetaljerRelevante virkemidler i Forskningsrådet
Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH
DetaljerDet regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes
Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/
DetaljerRegionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?
Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer
DetaljerForskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør
Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerUtkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll
Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang
Detaljer