Introduksjonsforelesning til andre avdeling V Studiet av andre avdelingsfagene

Transkript

1 Introduksjonsforelesning til andre avdeling V 09 Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Tirsdag kl til Onsdag kl til Torsdag kl til Fredag kl til i Misjonssalen, Tullins gate Studiet av andre avdelingsfagene 1.1 Målsettinger i studiet Solide kunnskaper om juridiske grunnbegreper og hovedprinsipper Kunnskaper om gjeldende norsk rett Evne til juridiske resonnementer og argumentasjon Forståelse og innsikt i juridiske problemer Oversikt over rettssystemet Sammenhenger i rettssystemet Evne til selvstendig kritisk juridisk tenkning God skriftlig og muntlig framstillingsform Plan for forelesningsserien 1.2 Pensum /skriftlige læremidler Innføringslitteratur En viktig start på faget Hovedprinsipper og grunnbegreper Viktig lesning like før eksamen (repetisjon) Knophs oversikt Hovedlitteraturen Sammenhold med læringskravene

2 Bøkene i de enkelte fagene Studentenes ansvar for ajourhold og supplementer Juss er i stor grad et lesefag Tilleggslitteraturen Viktig supplement Man trenger ikke lese alt Variasjon mellom fagene om hvor mye som er oppført Uautorisert litteratur Tidsskrifter Kommentarutgaver Håndbøker Doktoravhandlinger Massemediene 1.3 Hjelpemidler Lovtekster Norges lover Særutgaver Lovdata Viktigheten av å arbeide aktivt med lovteksten Domssamlinger Norsk Retstidende Rettens Gang Andre domssamlinger Folkerettslige tekster Stortingets forretningsorden Andre hjelpemidler Hjelpemidler ved skoleeksamen (Programplan for rettsstudiet) Innarbeiding av hjelpemidler (Nærmere regler av )

3 3 1.4 Studeringen Selvstudier med lærebøker, lovtekster og domssamlinger Kateterforelesninger Kurser Problembasert læring (PBL) Fakultets- og kursoppgaver Kollokvier Manuduksjoner 1.5 Resultatet av studiet Eksamen Yrkeskarrieren Livet for øvrig 2. Oversikt over rettssystemet 2.1 Ulike former for systematikk Tradisjonell systematikk Systematikk etter lovområder Systematikk etter departementer og stortingskomiteer Systematikk etter fagenes viktighet 2.2 Privatretten Personretten Familieretten Arveretten Formueretten 2.3 Den offentlige retten Statsforfatningsretten

4 Forvaltningsretten Strafferetten Prosessretten 2.4 Internasjonale fag Folkeretten EØS-retten Menneskerettighetene Interlegal rett (internasjonal privatrett) Andre lands interne rett (fremmed rett) 3. Forholdet mellom privatrett og offentlig rett 3.1 Det som er likt og det som er ulikt 3.2 Hovedprinsipper, grunnbegreper og viktige hensyn 3.3 Privat autonomi kontra offentlig demokrati 3.4 Avtaler kontra forvaltningsvedtak 3.5 Likevektsrettferdighet kontra fordelingsrettferdighet 3.6 Prinsippet om ytelse mot ytelse kontra beskatnings- og bevilgningsmyndighet 3.7 Akkumulering av eiendom og andre verdier kontra maktfordelings- og myndighetskontroll 3.8 Selskapsdannelser kontra etablering av offentlige organer

5 5 3.9 Privatlivets fred kontra offentlige inngrep 3.10 Hensynet til sikring av eiendom og omsetningslivets tarv kontra sikring av individenes velferd og vekst 3.11 Misligholdsbeføyelser kontra rettssikkerhet 3.12 Frirettslig tenkning kontra krav om legalitet 3.13 Høringsinstans under regelproduksjon kontra herredømme over statsmyndigheten 3.14 Privatrettslig konfliktløsning kontra offentlig tilsyn og nemnder 3.15 Full prøvelsesrett for domstolene kontra forvaltningsskjønn 3.16 Oppsummering og konklusjoner 4. De nasjonale juridiske fagene til andre avdeling første semester 4.1 Statsforfatningsrett Begrepene konstitusjon, forfatning og grunnlov Folkestyre Rettsstat Maktfordelingsprinsippet Parlamentarismen De høyeste statsorganene Deres sammensetning Deres saksbehandling Deres kompetanse

6 Individenes og minoritetsgruppers grunnlovsvern Håndheving av konstitusjonelle regler ved domstolskontroll mm 4.2 Forvaltningsrett Forvaltningens oppbygging og oppgaver Alminnelig forvaltningsrett Spesiell forvaltningsrett Statsforvaltning Kommuneforvaltning Enkeltvedtak og forskrift Betalinger og befalinger Personelle, prosessuelle og materielle regler Legalitetsprinsippet og skjønn Forvaltningsloven Forvaltningsklage og omgjøring Ombudsmannens kontroll Domstolskontroll Offentlighetsloven 4.3 Velferdsrett Fagets særpreg og plass i rettssytemet Velferdsrettens alminnelige del Rettskilder, rettigheter og rettssikkerhet Trygderett Helserett Den sosiale venneretten Rett til utdanning Rett til arbeid Tvang i velferdsstatens regi Menneskerettighetene, særlig om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 4.4 Miljørett Miljørettens særpreg og plass i rettssystemet Mennesket og naturen

7 Grunnloven 110 b Miljørettens grunnspørsmål og grunnprinsipper, særlig om føre var og bærekraftig utvikling Arealforvaltning og begrensninger i eierrådigheten Strandlov-dommen i Rt s Forholdet til forvaltningsretten, særlig om rett til miljøinformasjon og konsekvensutredninger Miljørettens internasjonale karakter 5. De internasjonale fagene til andre avdeling andre semester 5.1 Alminnelig folkerett Et eget rettssystem Rettsfoholdet mellom stater med mer Hva er en stat? Bilaterale avtaler mellom stater Multilaterale avtaler (konvensjoner) Folkerettslig sedvanerett Etablering av overnasjonale strukturer, særlig om FN Lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner Dualisme og monisme Transformering og inkoporeing av folkerett i norsk rett Folkeretten som tolkningsmoment presumsjonsprinsippet Alminnelig og spesiell folkerett 5.2 EØS-rett En folkerettslig avtale (EØS-avtalen)

8 EØS-loven De fire frihetene Eksempel: Koordinering av trygdeytelser fra ulike stater Direktiver og forordninger som har direkte virkning som norsk rett Praksis fra EF/EU-domstolen Praksis fra EFTA-domstolen EØS-retten og norske domstoler Eksempel: Finanger-dom I (Rt s. 1811) og Finanger-dom II (Rt s. 1362) Tannlege-dommen (Rt s. 122) 5.3 Internasjonale menneskerettigheter Forankringen i folkeretten Ny giv etter andre verdenskrig Individene som rettssubjekter Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) Andre overvåkningsorganer Grunnloven 110 c Menneskerettighetsloven av Fire konvensjoner har forrang foran ordinær norsk lovgivning Annen lovgivning Diskrimineringsforbudet Vern om familielivet Menneskerettighetene og norske domstoler 6. To eksotiske fag/perspektiver i andre avdeling 6.1 Examen facultatum (Ex. fac.) Den rettsvitenskelige varianten Mellom filosofien og jussen

9 Dette faget har en spesiell posisjon i rettsstudiet, med egen eksamen Rettsfilosofi Rett og språk Rett og norm Rett og praktisk fornuft Almen rettslære og andre juridiske fag Retten og trekk i samfunnsutviklingen Profesjonsetikk 6.2 Kvinne- og kjønnsperspektivet Formålet med dette perspektivet Noen eksempler Et perspektiv på andre fag Ikke eget obligatorisk fag 7 Rettskildene i den offentlige retten 4.1 Innledning Rettskildelæren er stort sett den samme i hele jussen Rettskildelæren for dommerne, advokatene, forvaltningen, rettsforskerne og studentene En deskriptiv eller en normativ rettskildelære Tre hovedtyper av rettskilder eller rettskildefaktorer 7.2 Lovbaserte rettskilder Kompetanse til å gi bindende normer Grunnloven Hvorfra henter grunnloven sin rettskildemessige kraft?

10 Kelsen og trinnhøydeprinsippet Grunnloven som lex superior Domstolenes prøvelseskompetanse Semikontitusjonelle normer Begrepet semi Jfr. semikolon og semifinale Deler av EØS-retten (forrang) Delen av menneskerettighetene Lovgivningen Grunnlovens regler om lovers tilblivelse Odelstinget og Lagtinget erstattes med Stortinget fra oktober Regelproduksjon i det moderne samfunnet Tolkning av lover Provisoriske anordninger Plenarvedtak i Stortinget Statsbudsjettet Skatterett Trygderett Budne utgifter Forskrifter Kongelig resolusjoner Forskrifter fra departementer Forskrifter fra direktorater Delegasjon og derogasjon Forarbeider og etterarbeider Forarbeider til lovene Etterarbeider til lovene Forarbeider til forskrifter Forarbeider i internasjonal rett Rundskriv fra forvaltningsorganer Hvem sender ut rundskriv? Rundskrivenes typiske innhold Rundskriv danner forvaltningspraksis

11 Rundskrivenes rettskildevekt for forvaltningsorganene Rundskrivenes rettskildevekt for domstolene 7.3 Praksisbaserte rettskilder Den tradisjonelle sedvaneretten Sedvaneretten var den opprinnelige rettskilden Det er en levende rettskilde Vilkårene for sedvanerettsdannelse Koutymer God forretningsskikk og handelsbruk Lovforbehold om koutymens fortrinnsrett Koutymers rettskildevekt Rettslige standarder i offentligrettslig lovgivning Publikumssedvaner Hva folk flest gjør Tro på at det man gjør er rett (ikke precario) Toneangivende juristers undervurdering av sedvanerettens betydning Konstitusjonell sedvanerett Legalitetsprinsippet, domstolskontrollen og andre eksempler Konstitusjonell sedvaneretts trinnhøyde Vilkårene for konstitusjonell sedvanerett Rettspraksis innen offentlig rett Lov og dom Reelle hensyn som alibi Prejudikater

12 Høyesteretts rettsskapende virksomhet Praksis fra forvaltningsdomstoler Øst-Norden og Europa Trygderetten Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Andre domstolslignende forvaltningsorganer Nemnder som vekstnæring i den offentlige retten Forvaltningspraksis Hvordan finne ut hva forvaltningspraksis går ut på? Kravet om fast og langvarig forvaltningspraksis To ulike hovedsyn på forvaltningspraksis som rettskilde Særlig om skatterett og trygderett 7.4 Vurderingsbaserte rettskilder Juridiske resonnementer Alminnelig rettsoppfatning Alminnelige rettsprinsipper Reelle hensyn, se punkt Kollisjonsnormer Innledning Tre hovedtyper av ulovfestede kollisjonsnormer Lex superior Lex posterior Lex spesialis Tre hovedtyper av lovfestede kollisjonsnormer Grunnlovens 17 om provisoriske anordninger

13 Menneskerettigheter som i tilfelle konflikt skal gå foran EØS-rett som i tilfelle konflikt skal gå foran Andre kollisjonsnormer Er kollisjonsnormene er absolutte prinsipper, eller hensyn av relativ vekt 8 Reelle hensyn som rettskilde 8.1 Innledning 8.2 Hva menes med reelle hensyn? sakens natur løsninger som ligger i tingen selv sakens realitet; reale hensyn fysiske, sosiale og økonomiske kjensgjerninger konkret rimelighet i det enkelte tilfellet den regel dommeren ville ha oppstilt som lovgiver (med begrenset mandat); jfr. den sveitsiske sivillovboks artikkel 1 rettstradisjonen; den juridiske kulturarv utprøvd lære alminnelig rettsoppfatning rådende samfunnsmoral umiddelbar og intuitiv rettsfølelse alminnelige rettsgrunnsetninger lovens ånd og prinsipper formåls- og hensiktsmessighetsbetraktninger vurdering av konsekvensene av en løsning samfunnsnytten rettsøkonomiske vurderinger; den økonomiske realitet rettstekniske hensyn hensynet til harmoni og konsekvens i rettssystemet forholdsmessighet og balanse i kontraktsforhold fordelingsrettferdighet ved distribusjon av ytelser til samfunnets borgere rettssikkerhet og forutberegnelighet interesseavveining; avveining av ulike parters interesser i et spørsmål vurdering av resultatet godhet dommeres og andre rettsanvenderes egne vurderinger.

14 Et frirettslig kontra et formalistisk perspektiv En pragmatisk juridisk argumentasjon En legalistisk, formalistisk og logisk rettstenkning Frirettsperspektivet og det formaljuridiske perspektivet markerer ytterpunkter 8.4 Streiftog fra rettskildehistorien Det var to hovedtyper av rettskilder: Sedvanerett og lov Nikolaus Gjelsvik reiste spørsmålet om det finst ei tredje rettskjelde Per Augdahl opererte reelt sett med fire typer av rettskilder Torstein Eckhoff opererte med syv rettskildefaktorer Senere har andre juridiske forfattere utvidet antallet rettskildefaktorer ytterligere; 12 rettskildefaktorer Doublet og Bernt opererer med en tredeling: lovbaserte kilder, praksisbaserte kilder og vurderingsbaserte kilder 8.5 Reelle hensyns betydning på ulike rettsområder Særlig sterkt står legalitetsprinsippet på strafferettens område I forvaltningsretten gjelder det et ulovfestet legalitetsprinsipp På privatrettens område gjelder det neppe noe krav om lovhjemmel I erstatningsretten har domstolenes rettsskapende virksomhet vært meget omfattende

15 Seks viktige dommer hvor reelle hensyn er tillagt stor vekt Rt s. 530 (Aas-dommen) gjaldt spørsmålet om rettslig vern for slektsnavn Rt s, 1217 ( To mistenkelige personer ) gjaldt spørsmålet om man uten hjemmel i lov kunne nekte framvisning av en film som brukte levende modell Rt.1970 s. 67 (Strandlov-dommen) gjaldt spørsmålet om et midlertidig byggeforbud langs strandlinjen kunne gjennomføres uten at eieren fikk erstatning etter grunnloven Rt s. 220 (Husmor-dommen) gjaldt spørsmålet om en husmors arbeid i hjemmet kunne anses som medvirkning til å bringe en bolig inn i fellesboet Rt s 1035 (Sykejournal-dommen) gjaldt spørsmålet om en pasient hadde rett til innsyn i sin sykejournal Rt s (Borthen-dommen) og Rt s (Thunheim-dommen) gjaldt spørsmålet om trygderettighetenes grunnlovsvern (plenumsdommer) Sammenfatning 8.7 Seks nye dommer som svekker reelle hensyn som rettskilde Tre dommer fra den sentrale formueretten (Rt s. 918, Rt s og Rt 1998 s. 268) Rt s. 203 (Steriliserings-dommen) gjaldt spørsmålet om en kvinne som hadde gjennomgått et steriliseringsinngrep, men som likevel fikk barn, kunne kreve erstatning for utgiftene til å oppfostre barnet Rt s (Røyke-dommen) gjaldt spørsmålet om en mann som begynte å røyke i

16 og fikk lungekreft i 1996, kunne kreve erstatning på objektivt grunnlag fra tobakksprodusenten Rt s (Skiltmaker-dommen) gjaldt spørsmålet om en skadelidt skiltmaker som var hovedaksjonær og nøkkelmedarbeider i et aksjeselskap, kunne kreve erstatning for tap av utbytte fra aksjeselskapet Sammenfatning 8.8 En brytningstid Reelle hensyns glansperiode var den siste halvdelen av forrige århundre Norge er blitt et langt mindre homogent samfunn Det har vist seg vanskelig å fastlegge hva som blir konsekvensene av en bestemt løsning Den juridiske tekstmengden har økt enormt de siste tiårene 8.9 Framtidsperspektiver Muligheter til å stake ut veien videre Den formaljuridiske rettsmetoden kan på ny få en mer sentral plass i rettstenkningen Alminnelige rettsprinsipper kan få en økt argumentasjonskraft De reelle hensynene kan få mindre betydning 8.10 Avsluttende bemerkninger om reelle hensyn 9 Rettsliggjøringen av det norske samfunnet 9.1 Innledning 9.2 Hva er makt?

17 Hvem har makt Politikerne i Stortinget, Regjeringen, fylkestingene og kommunestyrene: Stemmesedlene gir makt Byråkratene i stats- og kommuneforvaltningen: Delegert makt/myndighet Domstolene: Rett er makt Massemediene og journalistene: Den fjerde statsmakt Næringslivet: Penger er makt Organisasjonene og foreningene: Folkebevegelsene gir makt Vitenskapspersoner og fagfolkene: Kunnskap er makt Forfattere, intellektuelle og kunstnere: Språk er makt Gud og religioner: Det er makt i de foldede hender Enkeltindivider: Sterkest er den som står alene 9.4 Makt- og demokratiutredningen (NOU 2003: 19) To (eventuelt fire) hovedteser Rettsliggjøringen Domstoler, advokater, andre konfliktorganer og offentlige tilsyn Intern norsk lovgivning, herunder lover som gir borgerne rettigheter Menneskerettighetene EU- og EØS-retten Folkeretten forøvrig Demokratiet forvitres/vingeklippes Begrepene demokrati og folkestyre Prinsippet om folkesuvereniteten

18 England og Norge etter andre verdenskrig Tilleggsdemokrati Retten politiseres Politiske spørsmål legges til domstolene Domstolene tar politiske hensyn Tesen om årsakssammenheng mellom rettsliggjøringen og demokratiets forvitring 9.5 Tre nyere dokumenter om rettsliggjøring Regjeringen: St.meld nr. 17 for om Makt og demokrati Motbok fra unge rettsforskere: Morten Kinander (red.): Makt og Rett, Oslo Andenæs og Fliflet: Statsfofatningen i Norge, Oslo 2006 s Mitt eget syn på rettsliggjøringen Spørsmålet om rettsliggjøringen kan frikobles fra spørsmålet om demokratiets forvitring Det ulovfestede objektive erstatningsansvaret Arbeidsgiveransvaret for staten og kommunene Fra fabrikktilsynsloven av 1892 til dagens arbeidsmiljølov Fra den første trygdeloven av 1894 til dagens folketrygdlov Fra smittevernlovgivning på 1800-tallet til dagens pasientrettighetslovgivning Fra nådegaven fattighjelp til dagens sosialtjenestelovgivning Fra omgangsskolene til dagenes utdanningslovgivning Rettsliggjøring og kommunalt selvstyre Likestillingsrettigheter

19 Annen nasjonal lovgivning og rettsutvikling Folkeretten, EØS-retten, menneskerettighetene og annen internasjonalisering Regelforenkling og regelsaldering som en døgnflue 9.7 Konklusjoner om rettsliggjøringen