Reelle hensyn som rettskilde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reelle hensyn som rettskilde"

Transkript

1 Reelle hensyn som rettskilde Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Dei stod paa Stiklestad, fylka til Strid, den gamla og so den nya Tid, det, som hadde vore, mot det, som skulde verta, det, som skulde stiga, mot det, som skulde detta. Per Sivle 1. Innledning 1 Da jeg var student i 1960-årene, holdt den unge dr. juris Carl August Fleischer manuduksjoner i fagene erstatningsrett og rettskilder. Det var glimrende pedagogiske redegjørelser for hovedstrukturen, grunnbegrepene og de sentrale synspunktene i lærebøkene til Kristen Andersen og Per Augdahl. Formålet var å formidle mest mulig kunnskap om og forståelse for vanskelig stoff på de seks timene som sto til disposisjon for hvert av de to fagene. Fleischer brukte ikke disse manuduksjonene til å framheve sine egne synspunkter; det gjorde han i sine rettsvitenskapelige arbeider. På 1 Erik M. Nesland, Endre Stavang, Gert-Fredrik Malt og Vincent Tsang har lest gjennom denne artikkelen og gitt viktige råd.

2 2 den tiden kom det som etter min mening er hans ypperste verk: "Grunnlovens grenser". Her tillegges reelle hensyn stor vekt. 2 Fleischer har kalt reelle hensyn "alle rettskilders og rettsreglers mor". 3 Denne metaforen er ganske treffende, fordi mor er vårt opphav, hun står for de myke verdiene, mor forbindes med godhet, og hun har stor betydning for hele vårt liv. Det gjennomsyrer Fleischers omfattende forfatterskap at han legger stor vekt på reelle hensyn. Han har brukt mye av sin store intellektuelle begavelse til å finne fram til og formulere juridisk argumentasjon. De fleste rettsteoretikere i Fleischers samtid har lagt vekt på reelle hensyn, men han har etter min mening vært den fremste eksponenten for et slikt grunnsyn. Dette framgår blant annet av hans rettskildelære. 4 I det følgende skal jeg søke å utfordre tesen om at reelle hensyn er en svært viktig og tungtveiende rettskilde. Det blir et streiftog gjennom de siste hundre årene, en vurdering av dagens situasjon og noen spådommer om framtiden. Avslutningsvis vil jeg komme med noen synspunkter på Fleischers innsats. 2. Hva menes med reelle hensyn? Reelle hensyn er en heterogen gruppe av argumenter som kan anses som relevante når man skal ta stilling til rettsspørsmål. Det er en "restkategori" av argumenter som ikke direkte kan knyttes til lov, lovforarbeider, 2 Carl August Fleischer, "Grunnlovens grenser" for lovregulert fastsetting av erstatning ved ekspropriasjon, særlig ved verdistigning som ikke skyldes grunneierens innsats, Oslo 1968, særlig s Carl August Fleischer, Rettskilder, Oslo 1995 s Carl August Fleischer, Rettskilder og juridisk metode, Oslo 1998, se særlig s. 23, 26, , 267, , 323, , , 444, og 506.

3 3 sedvanerett, rettspraksis og andre klarere avgrensbare kategorier. Enkelte reelle hensyn kan være tungtveiende argumenter som determinerer rettslige løsninger, mens andre kan ha preg av svake normer med ubestemt eller begrenset rettskildemessig vekt. 5 Det er ikke formålet med denne artikkelen å foreta en analyse av hva ulike rettsforskere har ment med reelle hensyn, eller å komme fram til en slags syntese. I det følgende skal jeg bare i stikkords form "ramse opp" de viktigste momentene som norske juridiske forfattere har pleid å nevne under etiketten reelle hensyn: sakens natur løsninger som ligger i tingen selv sakens realitet; reale hensyn fysiske, sosiale og økonomiske kjennsgjerninger konkret rimelighet i det enkelte tilfellet den regel dommeren ville ha oppstilt som lovgiver (med begrenset mandat); jfr. den sveitsiske sivillovboks artikkel 1 rettstradisjonen; den juridiske kulturarv utprøvd lære alminnelig rettsoppfatning rådende samfunnsmoral umiddelbar og intuitiv rettsfølelse alminnelige rettsgrunnsetninger lovens ånd og prinsipper formåls- og hensiktsmessighetsbetraktninger 6 vurdering av konsekvensene av en løsning samfunnsnytten 7 rettsøkonomiske vurderinger; den økonomiske realitet rettstekniske hensyn hensynet til harmoni og konsekvens i rettssystemet forholdsmessighet og balanse i kontraktsforhold fordelingsrettferdighet ved distribusjon av ytelser til samfunnets borgere rettssikkerhet og forutberegnelighet 5 Se Gert-Fredrik Malt, Svake normer, Tidsskrift for Rettsvitenskap 1986 s ; og Gert-Fredrik Malt, To glemte linjer i tradisjonell rettsfinningslære, Tidsskrift for Rettsvitenskap 1992 s Fleischer, op.cit. s lar begrepet reelle hensyn omfatte "hva som er rimelig og hensiktsmessig" og "hensyn som lovgiveren spesielt har tatt sikte på". 7 Noen historikere her benyttet "reelle hensyn" og "samfunnsnytten" som nesten synonyme begreper, se Erling Sandmo, Siste ord. Høyesterett i norsk historie , Oslo 2005 s med henvisninger til Francis Sejersted og Rune Slagstad.

4 4 interesseavveining; avveining av ulike parters interesser i et spørsmål vurdering av resultatet godhet 8 dommernes og andre rettsanvenderes egne vurderinger. 9 Denne listen over momenter er ikke uttømmende, momentene er i stor utstrekning overlappende, og de ulike momenter kan trekke i forskjellige retninger. Som nevnt er reelle hensyn en heterogen samlekategori av forskjellige rettslige relevante argumenter. 3. Et frirettslig kontra et formalistisk perspektiv En sterk vektlegging av reelle hensyn er ofte forbundet med en pragmatisk juridisk argumentasjon, 10 et vidt dommerskjønn og en betydelig plass for rettsskapende virksomhet. Den enkeltes kreativitet og subjektivitet får stort spillerom. Dette kalles gjerne frirettslig tenkning. Motsetningen er en legalistisk, formalistisk og logisk rettstenkning, hvor lovens ordlyd og prejudikater fra Høyesterett tillegges stor vekt. Ved tolkning av lover legger man f.eks. stor vekt på ordlyden, og nyere lovbestemmelser går foran eldre bestemmelser. Ved tolkingen av dommer sondrer man f.eks. mellom ratio decidendi som blir avgjørende ved fastlegging av rettsreglenes innhold, og obiter dicta (slengbemerkninger) som frakjennes rettskildevekt. Ved slike formaljuridiske resonnementer blir det liten plass for juridisk fritenkning. 8 Dette er utgangspunktet hos Torstein Eckhoff, Rettskildelære, Oslo 2001 s Dette er utgangspunktet hos Erik Boe, Innføring i juss, Oslo 1996 s. 290 flg. Fleischer op.cit. s. 369 argumenterer mot å gi reelle hensyn et så sterkt subjektivt preg. 10 Sverre Blandhol, Rettspragmatismen i Fredrik Stangs, Ragnar Knophs og Gunnar Astrup Hoels forfatterskap, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2004 s. 1-19; Sverre Blandhol, Pragmatismens aktualitet i rettsvitenskap og rettsanvendelse, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2004 s ; og Sverre Blandhol, Hva er pragmatisme? Tidsskrift for Rettsvitenskap 2005 s

5 5 Frirettsperspektivet og det formaljuridiske perspektivet markerer ytterpunkter; i den praktiske juridiske hverdag er det mellomvariantene som dominerer. Det sentrale her er å understreke slektskapet mellom frirettstekningen og en sterk vektlegging av reelle hensyn. Den viktigste fordelen som forbindes med disse ideologiene er større muligheter til et rimelig resultat i det enkelte tilfelle, mens den viktigste ulempen er mindre forutberegnelighet. 4. Streiftog fra rettskildehistorien Hvis vi går ca. hundre år tilbake i tiden, opererte rettskildeteoretikerne med to hovedtyper av rettskilder: sedvanerett og lovgivning. 11 Sedvaneretten var den eldste og den levende rettskilden som fulgte av folks praksis og rettsoverbevisning, og som forandret seg med det pulserende liv. Loven var fastsatt av myndighetene og kunne i prinsippet bare endre innhold ved ny lovgivning. Nikolaus Gjelsvik reiste spørsmålet om "det finst ei tredje rettskjelde". 12 Det måtte i tilfelle være at "løysingi ligg i tingen sjølv", "røynd lære og overlevering", "dei grunnsetningane retten er bygd på", "den rådande mening i rettslivet", "åndi i lovene" o.l. Dette svarer stort sett til det vi i dag kaller reelle hensyn. Gjelsvik konkluderte med at man ikke burde tale "um ei tredje rettskjelde jamsides med lov og sedvane". 13 Per Augdahl opererte reelt sett med fire typer av rettskilder. Det var lovgivning, sedvanerett, prejudikater fra Høyesterett og sakens 11 Se Erik M. Nesland, Norsk rettskildelære Rettssyn hos Platou, Hagerup, Stang, Knoph, Astrup Hoel og Castberg, upublisert avhandling, Tromsø Nikolaus Gjelsvik, Innleiding i rettsstudiet, fyrste utgåva Her siterer jeg fra femte utgåva ved Nils Petter Langvand og Sverre Thune, 1968 s Gjelsvik, op.cit. s. 104.

6 kom. 18 Det viktigste med Eckhoffs utvidelse av rettskildebildet er etter 6 natur/legislative betraktninger. Det siste drøftet han i tilknytning til den sveitsiske lovboks artikkel l. 14 Videre framhevet Augdahl at en sedvanes "kvalitet" var av stor betydning for om det forelå sedvanerett. 15 Dermed fikk reelle hensyn for første gang plass i en norsk lærebok om rettskilder. Det var denne læreboka som var grunnlaget for Fleischers manuduksjoner, og hans verdsetting av Augdahls vitenskapelige arbeider er velkjent. Torstein Eckhoff opererte med syv rettskildefaktorer. De tre faktorene som fikk selvstendig status med Eckhoffs lærebok, var lovforarbeider, praksis fra andre myndigheter enn domstolene, og rettsoppfatninger særlig juridisk teori. 16 Mange senere rettsforskere har gitt Torstein Eckhoff "æren" for å ha "oppfunnet" rettskilden "reelle hensyn". 17 Eckhoff drøftet nok dette temaet mye grundigere enn Augdahl, men jeg er enig med Fleischer når han hevder at både Per Augdahl, Carsten Smith og han selv hadde framhevet reelle hensyns betydning som rettskilde før Eckhoffs bok min mening ikke inkluderingen av reelle hensyn, men at statsmyndighetene fikk en styrket posisjon. Jeg viser særlig til den sterke vektleggingen av lovforarbeider og forvaltningspraksis. Dette skal jeg imidlertid ikke utvikle videre i denne artikkelen. Jeg bare nevner at 14 Per Augdahl, Rettskilder, første utgave Her viser jeg til andre utgave, Trondheim 1961, særlig s Augdahl, op.cit. s Torstein Eckhoff, Rettskildelære; første utgave utkom i Her viser jeg til femte utgave ved Jan Helgesen, Oslo 2001 s Se f.eks. Sandmo, op.cit. s med henvisninger til Gudmund Sandvik, Jan Fridthjof Bernt, David R. Doublet og Erik Boe. 18 Carl August Fleischer, Rettskilder og juridisk metode, Oslo 1998 s

7 7 Eckhoffs vektlegging av de statlig pregede rettskildene kan ha hatt sammenheng med at han hadde vært byråsjef i Justisdepartementets lovavdeling, at han på Universitetet fikk ansvaret for faget forvaltningsrett, og at han politisk tilhørte venstresiden hvor vi vanligvis finner tilhengere av en sterk stat. Senere har andre juridiske forfattere utvidet antallet rettskildefaktorer ytterligere. Erik Boe regner «etterarbeider», EF-retten og folkeretten som norske rettskildefaktorer. 19 Hos Fleischer har antallet rettskildefaktorer kommet opp i 12; nykomlingene er menneskerettighetene og utenlandsk rett. 20 Man kan reise spørsmålet om denne inflasjonen av antallet rettskildefaktorer har ført til at de enkelte faktorene får mindre betydning. Etter min mening må dette spørsmålet generelt sett besvares bekreftende. F.eks. er sedvaneretten stadig devaluert i løpet av de siste hundre årene. Men når det gjelder Fleischer og reelle hensyn, må hans klare uttalelser om denne rettskildens store betydning gå foran en numerisk divisjonsmetode. Antallet rettskildefaktorer er nå blitt så stort at enkelte forfattere har startet med å gruppere dem i noen hovedkategorier. Doublet og Bernt opererer med en tredeling: lovbaserte kilder som har politisk legitimitet, praksisbaserte kilder som ivaretar hensynet til forutberegnelighet og rettssikkerhet, og vurderingsbaserte kilder som knytter seg til rettferdighet, rimelighet, hensiktsmessighet, rasjonalitet og fornuft Erik Boe, Innføring i juss, Oslo 1993 s og Listen er utvidet i andre utgave, Oslo 1996 s Fleischer, op.cit. s David R. Doublet og Jan Fridthjof Bernt, Retten og vitenskapen, Bergen 1993 s

8 8 I en slik tredeling vil reelle hensyn få en dominerende plass i rettskildebildet. Det har skjedd grunnleggende endringer i rettskildetenkningen siden Gjelsvik avviste å gi fødselshjelp til den tredje rettskilden, og det har skjedd vesentlige endringer fra den tiden "sakens natur" fikk sin prinsipielle anerkjennelse i Augdahls lærebok. 5. Reelle hensyns betydning på ulike rettsområder Den "juridiske fritenkningens" gjenomslagskraft avhenger av kravet til legalitet på ulike rettsområder. Jeg vil her skille mellom fire områder som kan plasseres langs en akse fra et strengt krav til legalitet til en temmelig frirettslig posisjon: Særlig sterkt står legalitetsprinsippet på strafferettens område; kravet om lovhjemmel er grunnlovsfestet ( 96). Selv om en handling ut fra reelle hensyn er meget straffverdig, kan gjerningsmannen ikke straffes hvis det ikke er inntatt et straffebud i loven som omfatter handlingen. 22 Etter min mening bør det være liten eller ingen plass for å ilegge straff ut fra analogi og utvidende tolkning av straffebud, men jeg er klar over at det forekommer. 23 Et annet forhold er at straffelovgivningen inneholder mange skjønnsmessige, vage og flertydige ord og uttrykk, og da vil den presiserende tolkningen skje blant annet på grunnlag av rettskilden reelle hensyn. I forvaltningsretten gjelder det et ulovfestet legalitetsprinsipp. Det er særlig strengt når det er spørsmål om tvangsinngrep overfor borgerne, f.eks. etter lovene om psykisk helsevern og barnevern. Også når det 22 Johs. Andenæs, Alminnelig strafferett, femte utgave ved Magnus Matningsdal og Georg Fredrik Rieber-Mohn, Oslo 2004 s ; Anders Bratholm, Strafferett og samfunn, Oslo 1980 s ; og Svein Slettan og Toril Marie Øie, Forbrytelse og straff, Oslo 2001 s Se om dette Ståle Eskeland, Strafferett, Oslo 2006 s

9 9 gjelder den omfattende offentlige rettighetslovgivningen er legalitetsprinsippet viktig. Folketrygdloven kan ikke tolkes innskrenkende slik at borgerne taper lovbestemte rettigheter. Det er heller ikke særlig plass til utvidende tolkning til de trygdedes gunst; det vil komme i strid med Stortingets bevilgningsmyndighet som er et viktig grunnlovsfestet prinsipp ( 75 bokstav d). Lovens ordlyd og formaljuridiske argumenter vil være viktigst på dette rettsområdet. 24 Reelle hensyn vil her bare få betydning ved valg mellom ulike alternativer for presiserende tolkninger. Trygdefunksjonærer er og må i stor utstrekning være "paragrafryttere", "lite fleksible byråkrater" og håndhevere av et "firkantet rettssyn". 25 Med de tusenvis av vedtak som treffes hver dag, ville det være umulig å vurdere vedtakenes "godhet" for de trygdede og for samfunnet. Det ville være direkte usaklig å legge vekt på slike hensyn når det skal avgjøres om den som fyller 67 år, skal innvilges alderspensjon. Det samme gjelder masseavgjørelser som andre forvaltningsorganer treffer på en rekke rettsområder. På privatrettens område gjelder det neppe noe krav om lovhjemmel. Dette ble hevdet av Carsten Smith allerede i Han framhevet "den frihet våre domstoler har tiltatt seg til å avgjøre spørsmål på grunnlag av «sakens natur» innen hele formueretten". 26 På midten av 24 Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse, Velferdsrett I, Oslo 2005 s. 84 og Et eksempel er Trygderettens kjennelse i ankesak 2561/74, hvor en ugift far fikk avslag på krav om stønad etter folketrygdloven av 1966 kapittel 12 som den gang bare gjaldt for ugifte mødre. Det har vært hevdet at det er en urimelig formalisme når folketrygdloven av 1997 kapittel 15, som omfatter "ugifte, skilte og separerte", har blitt tolket slik at enker og enkemenn faller utenfor, se Roli og Syse, Om enker og ugifte en kommentar, Tidsskrift for familie-, arve- og barnerett 2006 s. x. Etter min mening taler tvert imot en bokstavtro fortolkning for at enker og enkemenn skal få rett til stønad; ved dødsfall opphører ekteskapet, og da blir enker og enkemenn ugifte igjen. 26 Carsten Smith, Folkerettens stilling ved norske domstoler, Tidsskrift for Rettsvitenskap 1964 s , på s

10 årene fulgte jeg Smiths forelesninger i kausjonsrett og tilgrensende formuesrettslige emner, og han understreket ofte at den økonomiske realitet, og ikke den valgte form, måtte være avgjørende. Fleischer mener at legalitetsprinsippet også gjelder på privatrettens område. 27 Dette er imøtegått av Aasland. 28 Jeg deler det grunnsyn at det ikke kreves lovhjemmel på privatrettens område. I erstatningsretten, som i hovedsak er et privatrettslig fag, har domstolenes rettsskapende virksomhet vært meget omfattende. Særlig viktig har framveksten av det ulovfestede objektive ansvaret vært. Bakgrunnen for dette ansvaret var behovet for erstatning ved nye risikoer som knyttet seg til nye transportmidler og industrialiseringen. Først la domstolene den tradisjonelle culpa-normen på strekk, men gradvis utviklet domstolene et omfattende objektivt erstatningsansvar uten forankring i lov eller sedvanerett. 29 Etter hvert har objektive og objektiviserte ansvarsgrunnlag blitt innført ved lovgivning, men lovene benytter skjønnsmessige uttrykk: "Gjer ei motovogn skade" (bilansvarsloven 4), "sikkerhetsmangel" (produktansvarsloven 2-1), "påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser" (yrkesskadeforsikringsloven 11) og "svikt ved ytelsen av helsehjelp" (pasientskadeloven 2). Med slike skjønnsmessige grunnbegreper i lovgivningen vil domstolene fortsatt ha hovedansvaret for rettsavklaringen og rettsutviklingen på erstatningsrettens område, og reelle hensyn vil da være en meget viktig rettskilde. 27 Fleischer, op.cit. s Gunnar Aasland, Noen bemerkninger om rettskildespørsmål i Høyesterett, Jussens Venner 2000 s , på s Se Kristen Andersen, Skadeforvoldelse og erstatning, Oslo 1970 s. 301 flg.

11 11 6. Seks viktige dommer hvor reelle hensyn er tillagt stor vekt Reelle hensyn har alltid vært av betydning i rettspraksis. Det var tilfellet lenge før reelle hensyn fikk posisjon som egen rettskildekategori i lærebøkene i rettskildelære. I det følgende skal jeg gjøre rede for seks dommer fra Høyesterett fra 1896 til 1996 hvor ulike reelle hensyn ble tillagt meget stor vekt: Et viktig eksempel er Aars-dommen i Rt s. 530 som gjaldt spørsmålet om rettslig vern for slektsnavn. Den gang var slikt rettsvern ikke hjemlet i sedvanerett, tidligere rettspraksis eller lovgivning. En person hadde skiftet navn fra Aarsrud til Aars, brukt det i år og blitt valgt til stortingsmann under dette navnet. Slekten Aars reiste sak mot ham, og han ble frakjent retten til å bære dette navnet. Høyesterett uttalte at en privat navnerett finnes "i den Grad at ligge i Sagens egen Natur, at den ikke tiltrænger positiv Hjemmel i lovgivningen". Dersom slektsnavn som var "noksaa gamle og høit ansete [skulle være] Gjenstand for fri Bemæktigelse av Hvemsomhelst, vilde [det] skape en Tilstand af Retsløshed som den umiddelbare Retsfølelse vægrer sig ved at anerkjende. [Det ville] komme i ligefrem pinlig Strid med den almene Retsbevissthed [og] blive altfor paatagelig urimelig." Rimelighet gikk her foran legalitet. Høyesteretts egne vurderinger ble avgjørende for at det i Norge ble innført en beskyttelse for slektsnavn uten hjemmel i de ordinære rettskildene. De fleste har vært meget positive til denne dommen Se særlig Ragnar Knoph, Åndsretten, Oslo 1936 s. 376 ("En dom som denne kunde hvilkensomhelst domstol være stolt av").

12 12 Rt s ("To mistenkelige personer") gjaldt spørsmålet om man uten hjemmel i lov kunne nekte framvisning av en film som brukte levende modell. Saken ble reist av en mann som hadde vært med på "lensmannsmordet" i 1926, og som levde et normalt liv etter å ha sonet sin straff. Høyesterett viste til straffelovgivningens regler om ærekrenkelser m.v., en del bestemmelser i straffe- og åndsverkslovgivningen, og uttalte at disse bestemmelsene kunne "anses som enkeltstående utslag av et alminnelig rettsvern for personligheten". Videre viste retten til juridisk litteratur og utenlandsk rett (Sveits, Danmark og USA). Det avgjørende ble en bred og grundig interesseavveining, hvor drøftelsen gikk over mer enn to sider. Det var særlig hensynet til den kunstneriske friheten som sto mot hensynet til rehabilitering av forbrytere som hadde sonet sin straff. Denne dommen er omtalt av mange juridiske forfattere, og den regnes som ett av de viktigste eksemplene på domstolenes rettsskapende virksomhet. Reelle hensyn var her helt klart den viktigste rettskilden. Rt s. 67 (Strandlov-dommen) gjaldt spørsmålet om et midlertidig byggeforbud langs strandlinjen kunne gjennomføres uten at eieren fikk erstatning etter Grunnloven 105. Høyesterett (i plenum) uttalte at dette måtte bero på "en totalvurdering av alle foreliggende omstendigheter" (s. 70). Deretter gjorde retten rede for hovedsynspunktene i en tidligere prinsippdom (Konsesjonslov-dommen i Rt s. 403) og ulike reelle hensyn. På den ene siden sto "allmennhetens store behov for plass til friluftsliv og rekreasjon" og "behovet for en samfunnsmessig arealdisponering". På den annen side sto grunneiernes ønske om utbygging i strandområdene. Høyesterett la stor vekt på at det dreide seg

13 13 om "bevaring og fordeling av naturgitte og samfunnsskapte verdier" (s ). Det var altså reelle hensyn (s ) som ble utslagsgivende for at grunneieren ikke fikk erstatning. Denne argumentasjonsmåten svarte til det grunnsynet som Carl August Fleischer hadde framført i sin bok "Grunnlovens grenser" knapt to år tidligere. Rt s. 220 (Husmor-dommen) gjaldt spørsmålet om en husmors arbeid i hjemmet kunne anses som medvirkning til å bringe en bolig inn i fellesboet. Mannen hadde arbeidsinntekt og var selvbygger. Førstvoterende med tilslutning av to andre dommere viste til at lovens ordlyd ikke ga noe bidrag til hvordan loven skulle tolkes, men han tolket lovforarbeidene i hustruens favør. Han viste også til bestemmelser og rettspraksis fra andre områder (underholdsplikt og erstatning for tap av forsørger) hvor husarbeid hadde blitt tillagt rettslig betydning. Viktigst for resultatet var antakelig uttalelsene fra førstvoterende om at det hadde "foregått en utvikling og endring i rettsoppfatningen" (s. 223), og at man måtte legge vekt på "reale hensyn". Dette sammenfatter han slik (s. 226): "Jeg legger da vekt på at ingen av ektefellene hadde formue da de giftet seg. Eiendommen er anskaffet under ekteskapet, og anskaffelsen er ikke for noen del skjedd ved arv, gave eller annen tilfeldig atkomst. Ektefellene var enige om anskaffelsen av egen bolig for familien, og den var familiens bolig inntil ekteskapet gikk i stykker. Anskaffelsen har skjedd ved mannens arbeidsinntekt og hans direkte innsats under byggingen, men hustruen hadde for sin del dagen fullt opptatt med stell av hus og tre små barn. Jeg ser det slik at det er dette som har gjort det mulig for mannen å legge så meget arbeid i byggingen. Når ektefellene praktiserer en slik arbeidsdeling, fører den med seg at hustruen har vært avskåret både fra inntektsgivende arbeid og fra synderlig fysisk deltakelse i byggevirksomheten. Men ved sin innsats må hustruen sies å ha bidradd til at familien fikk egen bolig." Det sentrale her er at arbeidsfordelingen mellom ektefellene aksepteres som ervervsgrunnlag for fast eiendom. Det har vært mye diskutert i den juridiske litteraturen hvor nyskapende dette var i forhold til eldre rett. Dette kan dels sees på som et spørsmål om hvor stor vekt reelle hensyn ble tillagt i forhold til andre rettskildefaktorer. Kort tid etter at dommen falt, uttalte Peter Lødrup: "Vi har vel sjelden fått en dom som til de grader rokker ved grunnforestillingene på

14 14 et bestemt rettsområde". 31 En lignende vurdering ut fra en legalistisk synsvinkel framkommer i Helge J. Thues doktoravhandling; han uttaler at anerkjennelsen av husarbeid som bidrag til erverv representerte et "kvantitativt sprang i utviklingen", og at det dreide seg om en "prinsipiell nydannelse". 32 Johs. Andenæs uttalte at dommen "er et godt eksempel på domstolenes rettsskapende virksomhet", og at "det var et dristig skritt retten tok". 33 Etter min mening var det ikke grunn til å se på Husmor-dommen av 1975 "som en prinsipiell nydannelse, men som en videreføring og stadfestelse av det rettssyn som allerede lå i det relevante rettskildematerialet". 34 Samme grunnsyn har Fleischer på denne dommen. 35 Man kunne kanskje forvente at han ville ha argumentert sterkt for at dette er en dom hvor reelle hensyn ble tillagt stor vekt, men hans argumentasjon har mer brodd mot Lødrup og Andenæs. Rt s (Sykejournal-dommen) gjaldt spørsmålet om en pasient hadde rett til innsyn i sin sykejournal. Den vanlige oppfatningen hadde tidligere vært at legen (overlegen på en sykehusavdeling) hadde eiendomsretten/disposisjonsretten over journalen. 36 Forvaltningsloven av 1967 og offentlighetsloven av 1970 ble tolket slik at pasientene ikke hadde rett til innsyn i journal. 31 Peter Lødrup, Familierett i utvikling, Lov og Rett 1975 s Helge J. Thue, Samlig og samarbeid, Oslo 1983 s. 62 og Johs. Andenæs, Innføring i rettsstudiet, Oslo 1994 s Asbjørn Kjønstad, Husmorsameiet og rettsutviklingen, Tidsskrift for Rettsvitenskap 1984 s , på s Carl August Fleischer, op.cit., særlig s O. Trampe Kindt, Fremleggelse av sykejournaler som bevis i rettssak, Norsk Retstidende 1957 s. 129 flg.; og NOU 1976: 1 (Legers og tannlegers rettigheter og plikter) s

15 15 Førstvoterende i Høyesterett med tilslutning fra de øvrige dommerne uttalte at det var en "for snever synsvinkel" å bedømme pasientenes rett til innsyn i sykejournaler ut fra forvaltningsloven og offentlighetsloven, og at rett til innsyn i journal kunne bygge på "alminnelige rettsgrunnsetninger" (s. 1044). Pasienten ble gitt adgang til å se sin sykejournal. De alminnelige rettsgrunnsetningene gikk ut på at det ble foretatt en interesseavveining av de hensyn som talte for at pasienten skulle få innsyn i sin journal og de hensyn som talte for at legene og sykehuset skulle kunne nekte utlevering. Norges fremste sosialmedisiner, professor dr. med. Axel Strøm, 37 var sakkyndig for Høyesterett og hadde utarbeidet en pro et contra-liste. Førstvoterende Elisabeth Schweigaard Selmer sluttet seg til de argumentene som talte for at en pasient skulle gis rett til journalinnsyn, mens hun tilbakeviste ett etter ett av motargumentene. Hun framhevet særlig at hensynet til "den enkeltes muligheter for å ordne tilværelsen for seg og sine og det alminnelige behov for rettssikkerhet tilsier at den som ønsker ytterligere informasjon utover hva legen meddeler ham, må gis medhold i dette" (s. 1046). I dette tilfellet gikk Høyesterett meget langt i rettsskapende virksomhet. Lege- og tannlegelovutvalget, som leverte sin utredning ett år tidligere, uttalte at det etter gjeldende rett var "høyst uklart i hvilken grad en pasient kan kreve å se (få utlevert) sykejournaler, røntgenbilder m.v." Utvalget foreslo en bestemmelse om journalinnsyn som det selv karakteriserte som "nokså vag og skjønnsmessig" og begrunnet dette med at "bestemmelsen kommer til å gjelde for en rekke meget forskjellige tilfelle". 38 Det er meget spesielt at mens et utkast til ny legelov var til høring og under behandling i Sosialdepartementet, fastslo Høyesterett en rett for pasientene til å se sine journaler. Det vanlige er jo at domstolene ikke driver rettsskapende virksomhet på områder hvor lovkonsipistene er i sving, se for eksempel HIV-smitte-dommen i Rt s Axel Strøm ( ) var først professor i hygiene og deretter professor i sosialmedisin. Han var president i Den norske Lægeforening, formann i Akademikersambandet, prorektor ved Universitetet i Oslo og medlem i lege- og tannlegelovutvalget (NOU 1976: 1). "Strøm satte sitt preg på den helse- og sosialpolitiske debatt og utvikling i Norge i og 1960-årene ved sine solide kunnskaper, nøkternhet og saklighet." (Aschehoug og Gyldendals leksikon, Oslo 1994, Bind 13 s. 137.) 38 NOU 1976: 1 (Legens og tannlegens rettigheter og plikter) s. 64.

16 16 Førstvoterendes interesseavveining var på nesten ti sider, og hun gikk både bredt og dypt inn i spørsmålet om en pasient bør ha rett til innsyn i sin sykejournal. Etter min mening representerer Sykejournaldommen et høydepunkt i utviklingen når det gjelder Høyesteretts formulering og bruk av reelle hensyn som rettskilde. Dommen markerte innføringen av et prinsipp om åpenhet og transparens i et helsevesen som hadde vært preget av legepaternalisme og manglende innsyn fra forbrukerne av helsetjenester. Pasientene fikk dermed en endret status fra å være et passivt objekt for undersøkelse og behandling til å bli et rettssubjekt med muligheter til å opptre aktivt og handlende. Sykejournal-dommen har også hatt stor betydning for utviklingen av andre pasientrettigheter og for den omfattende rettsliggjøringen som har skjedd av helsevesenet. 39 Rt s (Borthen-dommen) og Rt s (Thunheimdommen) gjaldt trygderettighetenes grunnlovsvern (plenumsdommer). Ved lov var det innført behovsprøving av ektefelletillegg til folketrygdens alderspensjon, og det var innført nye lovregler som reduserte innvilgede tilleggspensjoner til uførepensjonister. Spørsmålet var om de nye lovreglene kunne gjøres gjeldende overfor dem som allerede hadde blitt pensjonister før lovendringene. Høyesteretts flertall la meget stor vekt på reelle hensyn når det gjaldt alle de fire hovedspørsmålene i Borthen-dommen: Om trygderettigheter overhodet er vernet av Grunnloven 97 (s ), hensyn som er viktig ved fastleggingen av vernet ( ), vurderingsnormen/terskelen for grunnlovsvern ( ), og den konkrete vurderingen av Borthens rettsstilling. Også mindretallet i denne dommen og de to store fraksjonene i Thunheim-dommen la avgjørende vekt på reelle hensyn. Den 39 Se Asbjørn Kjønstad, Helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling, Oslo 2005, særlig s. 66, og ; Asbjørn Kjønstad, Rettsskapende virksomhet, velferdstjenester og pasientrettigheter, Lov og Rett 2004 s ; og Aslak Syse, Helserettslige dommer siden 1985, Lov og Rett 2004 s

17 17 dissenterende dommer Backer la rettighetsteorien og en mer formell rettstenkning til grunn for sitt standpunkt om at det forelå grunnlovsstrid; dette er et hovedsyn som jeg deler. Det var to hovedhensyn som var dominerende: Hensynet til trygghet og forutberegnelighet for folketrygdens pensjonister sto mot hensynet til frihet for statsmyndighetene til å kunne foreta lovendringer og finansielle disposisjoner. Høyesteretts flertall foretok en tredelt gradering av grunnlovsvernet i 97 etter en modell fra USA, og det svekket trygderettighetenes grunnlovsvern. Høyesteretts flertall kom til at trygderettigheter i prinsippet er vernet av Grunnloven, men at bare klart urimelige og klart urettferdige lovbestemmelser kunne settes til side. Høyesterett anvendte den såkalte standardteorien, som ga rom for å legge stor vekt på reelle hensyn. I en artikkel har jeg gjort rede for de argumentene som Høyesterett benyttet seg av i disse to plenumsdommene, og jeg er kritisk til mange av disse argumentene. Det gjelder særlig at hensynet til statens styringsmuligheter og økonomi ble tillagt større vekt enn hensynet til individenes rettsvern og deres manglende muligheter til å innrette seg i forhold til overgangsbestemmelser i ny lovgivning. Videre er jeg kritisk til Høyesteretts fokusering på det skatterettslige perspektivet på folketrygdens tilleggspensjon, som først og fremst ble etablert ut fra et forsikringsrettslig perspektiv. 40 I disse to plenumsdommene ble reelle hensyn tillagt stor vekt av Høyesterett. Det er i tråd med det grunnsynet Carl August Fleischer har stått for. En av konklusjonene i min artikkel er: "Dommene er en seier for standardteorien og læren om uegentlig tilbakevirkning. Carl August Fleischer har grunn til å glede seg over disse dommene selv om hans navn ikke nevnes. Det er mitt inntrykk at Fleischers tanker om grunnlovstolkning har fått stadig større betydning i tiden etter at han skrev sin grunnleggende bok [om "Grunnlovens 40 Asbjørn Kjønstad, Trygderettigheter, Grunnloven og Høyesterett, Lov og Rett 1997 s , på s , , og

18 18 grenser"]. Det er et spesielt fenomen i norsk rettsliv at Fleischers juridiske begavelse og skrifter har større gjennomslagskraft enn det som de som benytter hans synspunkter, vil vedkjenne seg." 41 Sammenfatning: I det foregående har jeg gjort rede for seks sentrale dommer hvor Høyesterett har lagt stor vekt på reelle hensyn. Gjennom disse dommene har det skjedd en rettsavklaring og rettsskaping når det gjelder viktige spørsmål i norsk rett. I disse dommene kunne Høyesterett ut fra en mer formaljuridisk argumentasjon ha kommet til andre resultater. Disse dommene spenner over et tidsrom på hundre år. Avgjørelsene er ikke representative for Høyesteretts praksis i disse årene. På grunnlag av de dommene som jeg har omtalt, kan man ikke trekke slutninger om utviklingstendenser. Det foreligger imidlertid også en rekke andre dommer hvor reelle hensyn er blitt tillagt betydelig vekt. På den annen side er det vanskelig å finne mange dommer hvor mer formaljuridisk argumentasjon har vært så viktig som reelle hensyn har vært i de seks omtalte dommene. Det må kunne sies at reelle hensyn spilte en viktig rolle på den tiden Carl August Fleischer var en middelaldrende professor ved Det juridiske fakultetet i Oslo. Det foreligger her en samvariasjon mellom hans grunnsyn og Høyesteretts praksis, og det foreligger muligens også en viss årsakssammenheng. 41 Kjønstad, op.cit. s. 288.

19 19 7. Seks nye dommer som svekker reelle hensyn som rettskilde Plenumsdommene om trygderettighetenes grunnlovsvern representerer etter min mening inngangen til en brytningstid. I det følgende skal jeg se på seks nyere dommer fra Høyesterett som kan knyttes til skillet mellom en frirettslig rettstenkning og en mer formaljuridisk tenkning. Her i punkt 7 skal jeg først kommentere tre dommer fra den sentrale formueretten. Deretter skal jeg presentere og analysere tre dommer fra erstatningsretten. Tre dommer fra den sentrale formuesretten (Rt s. 918, Rt s og Rt s. 268). Kåre Lilleholt har redegjort for disse dommene i en artikkel. 42 Han er kritisk til Høyesteretts argumentasjon, og om den siste dommen uttaler han blant annet: "Etter mitt syn minner dette mest om omgrepsjuss av det uheldige slaget. Synspunkta er rein formalargumentasjon, utan forankring i dei reelle omsyna som gjer seg gjeldande." Lilleholt mener at Høyesterett har lagt til grunn "det som har vore kalla eit substansielt eigedomsrettsomgrep". Selv viser han til "den økonomiske og rettslege realiteten". 43 Lilleholt har plassert disse dommene under overskriften "Døme på manglande eller uheldig bruk av reelle omsyn". Han mener klarligvis at Høyesterett ikke er dyktig nok når det gjelder å bruke reelle hensyn innen formuesretten. En alternativ måte å betrakte dommene på, er at Høyesterett er på vei mot en mer formaljuridisk tenkning. Da er det ikke lenger naturlig å tillegge reelle hensyn så stor vekt, og/eller anstrenge seg så sterkt for å gjennomføre en grundig drøftelse av slike hensyn. 42 Kåre Lilleholt, Bruk av reelle omsyn i formueretten, Jussens Venner 2000 s Lilleholt, op.cit. s

20 20 Lilleholt benytter "økonomisk realitet" som et positivt begrep. Her har han samme oppfatning som Carsten Smith hadde for en mannsalder siden, se punkt 5 foran. Lilleholts brodd mot det substansielle eiendomsbegrepet kan ses i sammenheng med hans meget positive holdning til drøftelsen av reelle hensyn i tingsretten til Brækhus og Hærem fra De foretok et skarpt oppgjør med det substansielle eiendomsbegrepet, og de beskrev spørsmålet om eiendomsrettens overgang som et kompleks av enkeltproblemer, hvor man måtte vurdere overgangen av de enkelte eierbeføyelser. 45 Olav Lid reiste i en anmeldelse av tingsretten til Brækhus og Hærem spørsmålet om de hadde gått for langt i kritikken av det substansielle eiendomsbegrepet og den konstruktive rettsmetoden. 46 I en velskreven artikkel på nynorsk viste Carl August Fleischer at en framheving av de enkelte beføyelsene som eiendomsretten består av, også bygger på substansielle rettsbegreper. For Fleischer var hovedspørsmålet om "kor stor vekt ein skal leggja på det at ein situasjon går inn under eit visst omgrep", og kor stor vekt ein skal leggja på "reale omsyn som dreg i motsatt lei". 47 Etter min mening gikk Brækhus og Hærem for langt i å relativisere ett av jussens grunnbegreper. Rt s. 203 (Steriliserings-dommen) gjaldt spørsmålet om en kvinne som hadde gjennomgått et steriliseringsinngrep, men som likevel fikk barn, kunne kreve erstatning for utgiftene til å oppfostre barnet. 44 Lilleholt, op. cit. s Sjur Brækhus og Axel Hærem, Norsk tingsrett, Oslo 1964 s , jfr. s Olav Lid, Ny bok i tingsrett, Lov og Rett 1965 s , på s Carl August Fleischer, Eigedomsretten som omgrep i norsk tingsrett kritikken mot «det substansielle eigedomsomgrepet», i Heidersskrift til professor Olav Lid på 70-årsdagen, Jus og jord, Oslo 1978 s , på s. 92.

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 2. utgave, 2. opplag 2013 ISBN 978-82-05-45724-9 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Brødtekst: Minion

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)

SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for

Detaljer

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa

Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3084* - 13.10.1998 YRKESSKADE - Tap av forsørger - forståelsen av forsørgerbegrepet

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling Juridisk avdeling Utdanningsetaten i Oslo kommune Postboks 6127 Etterstad 0602 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/01411-20 06.05.2013 2013/9198-2 FM-J Ole Hjalmar Fagerlie 22.05.2013

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst

Detaljer

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk... Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det

Detaljer

FAB 2015-2. Rt. 2013 s. 1689 Å dømme i verdispørsmål. 1 Innledning

FAB 2015-2. Rt. 2013 s. 1689 Å dømme i verdispørsmål. 1 Innledning FAB 2015-2 Rt. 2013 s. 1689 Å dømme i verdispørsmål Kilde: Tidsskrift for Familierett Gyldendal Rettsdata www.rettsdata.no 10-06-2015 15:11:52 FAB 2015-2 Rt. 2013 s. 1689 Å dømme i verdispørsmål [side

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

I hvilken grad vil Rt. 2013 s. 1689 føre til en innsnevring av erstatningsvernet på området for familieplanlegging?

I hvilken grad vil Rt. 2013 s. 1689 føre til en innsnevring av erstatningsvernet på området for familieplanlegging? I hvilken grad vil Rt. 2013 s. 1689 føre til en innsnevring av erstatningsvernet på området for familieplanlegging? Kandidatnummer: 204134 Antall ord: 14862 JUS 399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING

KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING KRAVET OM FORSVARLIG SAKSBEHANDLING AV MARIUS STUB 1. INNLEDNING 1.1 Det er vanlig å hevde at forvaltningens saksbehandling må være forsvarlig Den som hevder dette, kan mene (1) at det er en viktig verdi

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater

Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater BOKANMELDELSE LÆREBOK I ERSTATNINGSRETT 6. utgave Peter Lødrup med bistand av Morten Kjelland Gyldendal Akademisk Forlag Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater 1. Generelt innledende

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Styrket pårørendestøtte?

Styrket pårørendestøtte? Styrket pårørendestøtte? Kronikk av Alice Kjellevold, dr. juris, professor i helserett, Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag (2016) Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt høringsnotat

Detaljer

Oslo, 15. april 2009 Aslak Syse

Oslo, 15. april 2009 Aslak Syse Forord til 3. utgave Det er skjedd vesentlige endringer i pasientrettighetsloven etter at den ble vedtatt for ti år siden. Loven er blitt et levende juridisk instrument i sikringen av pasienters rettsstilling.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

- En analyse med utgangspunkt i Rt.2013.1689

- En analyse med utgangspunkt i Rt.2013.1689 Erstatning etter medisinsk feilbehandling når skade på mor skjer i forbindelse med svangerskap eller fødsel - En analyse med utgangspunkt i Rt.2013.1689 Kandidatnummer: 197940 Veileder: Anne Marie Frøseth

Detaljer

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Sensorveiledning for JUS3211, høst 2014, fredag 19. desember 2014, kl. 10:00 16:00 Oppgaven følger en klassisk modell med en teoridel etterfulgt av en praktisk oppgave om de samme spørsmålene. Eierskifte

Detaljer

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast DISPOSISJON Side 1 av 5 Vår ref.: 1088563/112925 Oslo, 27. januar 2016 Ansvarlig advokat: Ole André Oftebro / oao@raeder.no Deres ref.: TIL: Juridisk ABC Podcast JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR 1

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Dag Holmen til prøve) v/advokat Steffen Asmundsson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00896-A, (sak nr. 2008/230), sivil sak, anke, A (advokat Dag Holmen til prøve) mot Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien Svein Eng 6. juni 2013 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Gjør rede for forskjeller mellom normer og verdier.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Inger Johansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01094-A, (sak nr. 2015/184), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Inger Johansen til prøve) mot Staten v/pasientskadenemnda

Detaljer

Rt. 2008:1705 Trafikk og anlegg Feil ved behandling av anbud og rettsvillfarelse

Rt. 2008:1705 Trafikk og anlegg Feil ved behandling av anbud og rettsvillfarelse Rt. 2008:1705 Trafikk og anlegg Feil ved behandling av anbud og rettsvillfarelse Advokat Harald Fosse Oslo, 16. april 2009 Emnet 1. Kan anbudsinnbyder vektlegge rabatt knyttet til tildeling av annen kontrakt

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Normvalget etter Grunnloven 97

Normvalget etter Grunnloven 97 Det juridiske fakultet Normvalget etter Grunnloven 97 Av Nora Nøkleby Sunde Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2014 Veileder: Stig Harald Solheim Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 TEMA OG

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 13

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 13 økonomisk tap som vilkår for et erstatningskrav Innhold Kapittel 1 Innledning... 13 DEL I INTERESSEVERN... 21 Kapittel 2 Økonomisk tap som vilkår for et erstatningskrav... 23 1 Innledning... 23 2 Rekkevidden

Detaljer

Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett. Oppgaven lyder:

Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett. Oppgaven lyder: Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett Oppgaven lyder: "Gi en redegjørelse for arbeidsgiverens ansvar for skade voldt av arbeidstakerens uaktsomme eller forsettlige handling såfremt handlingen

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) 1. samling: 6. 8. september 2010, Oslo 2. samling: 19. 21. november 2010, Bergen 3. samling: 24. 26. januar 2011, Trondheim 4. samling: 8. 10.

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM Jan Fridthjof Bernt FORVALTNINGSPRAKSIS SOM RETTSGRUNNLAG HVEM «EIER» RETTEN? Innledning til samtale på frokostmøte Norsk Arkivråd, region øst Oslo 20. mai 2015 Lovgivningsmyndigheten Grl. 46: «Folket

Detaljer

Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO)

Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO) Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO) Innledning Oppgaven består av en tradisjonell praktikumsoppgave (kjøpsrett) og en tilsvarende teorioppgave (innføring i rettsstudiet). Begge oppgavene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten Helserett Emnekode: MHV145_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård

Detaljer

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder FORELESNINGER I TRYGDERETT VALGFAG Våren 2015 kl. 14.15 til 16.00 i Auditorium 14, DB Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Emeritus ved Universitetet i Oslo Onsdag 21. januar: Historisk innledning til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-371 14.12.2009 Gjensidige Forsikring Yrkesskade KOLS trygdevedtak i 2001, mén 35-44 % - økt til 65-74 % i 2008 meldt 22.1.08 YFL 15. Forsikrede (mekaniker,

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Ny lov om arbeidsskadeforsikring

Ny lov om arbeidsskadeforsikring NFT 1/2004 Ny lov om arbeidsskadeforsikring av Asbjørn Kjønstad Asbjørn Kjønstad Ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 ble det oppnevnt et utvalg til å utrede hvordan yrkesskadesystemet burde organiseres

Detaljer

Erstatingsansvar for skade forårsaket av psykisk syke underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold

Erstatingsansvar for skade forårsaket av psykisk syke underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold Wangen, Berit Rio Deres ref.: Saksbehandler: MIA Vår ref.: 10/5354 Dato: 27.08.2010 Erstatingsansvar for skade forårsaket av psykisk syke underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold Innledning

Detaljer

DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT

DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT DEN SCHIZOFRENE PASSBÅT Kvalitetssikring av rettslig argumentasjon gjennom forhåndsgitte normer som kompensasjon for rettskildeprinsippenes ufullstendighet Masteroppgave JUS398 Kandidatnummer: 187754 Veileder:

Detaljer

Gir kjøp av hjemmelsselskap beskyttelse mot selgerens

Gir kjøp av hjemmelsselskap beskyttelse mot selgerens Side 1 av 8 [2014] Gir kjøp av hjemmelsselskap beskyttelse mot selgerens kreditorer? Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Tidsskrift for Eiendomsrett Gyldendal Rettsdata www.rettsdata.no

Detaljer

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 Il Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Rolf Knudsen) mot B (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

Detaljer

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP

RETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP RETTSKILDER TIL FOTS Hva er rett, rettsregler og juss? Hva er en rettstvist, og hvordan løses den? Hva er rettskilder og juridisk metode? Hvordan finner og bruker man en lov, en dom...?... illustrert ved

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

Ansvarsforsikring og aktsomhet

Ansvarsforsikring og aktsomhet Ansvarsforsikring NFT og 4/2003 aktsomhet Ansvarsforsikring og aktsomhet av Eivind Kogstad Fra erstatningssøkere er det fra tid til annen hevdet at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle

Detaljer