RTåINdmNanKnOMMUNE ( /6GL

Transkript

1 121 RTåINdmNanKnOMMUNE ( /6GL TINN HAst KOMMUNE Telemark Fylkeskommune Postboks SKIEN Att.: Evy-Anny Evensen Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013:566-5 Cdertrud Nysæter Lien. tlf MO Høringsuttalelse fra Tinn kommune om Tilbudsstruktur i videregående opplæring - Skoletilbud 2020 Tinn kommunc har i sak 13/13 Formannskap vedtatt følgende høringsuttalelse: Ved foreslått flytting av EL og PB til Notodden, vil elevtallet ved Rjukan videregående skole gå ned fra 195 (tabell side 6) til 157 elever. For en liten skole som Rjukan vil det si en reduksjon 20 %. Det er en drastisk reduksjon som gjør miljøet ved skolen mindre robust. Jf Telemarks fylkeskommunes målsetting om "Sterkere fagmiljøer, godclæremidler, gode og hensiktsmessige skoleanlegg og god ledelse fremmer Telemarks fylkeskommunes mål for videregående opplæring." For å få til robuste fagmiljøer ser Tinn kommune det som helt sentralt at dagens tilbud beholdes og utvikles videre. Utdanningsprogrammet elektro ved Rjukan videregående skole har opparbeidet seg solid fagkompetanse og nært samarbeid med bransjen i Tinn og omegn. Elektro har vært en av grunnpilarene ved skolen. Da det for noen år siden var dårlig søkning til utdanningen, engasjerte bransjen seg for å gjøre tilbudet mer attraktivt. Bransjen og skolen samarbeider godt, blant annet om praksisplasser og forpliktende avtale om lærlingplasser. Det er nå bra søkermasse som igjen gir et godt faglig miljø som igjen gjør det attraktivt å søke til utdanningen. Tinn kommune har mange arbeidsplasser som er knyttet til elektro. Det er viktig at tilbudet består for at disse bedriftene skal kunne rekruttere. Framtidig satsing på datalagring og lignende "industri" tilsier at det er behov for utvikling av eksisterende fagmiljø og at flere ungdommer tar utdanning innen faget. Det er i rapporten lagt opp til å samle Påbygging (PB) ved to skoler i hvert opptaksområde. Det er foreslått kun ved Notodden vgs for opptaksområde B. Rjukan vgs har dette tilbudet i dag. Tinn kommune foreslår av den grunn at PB bevares. Tinn har behov for ingeniører, sykepleiere o.l. Det er derfor viktig at terskelen for å velge denne veien ikke er for høy. I Tinn er det kultur for å velge yrkesfaglige studieprogrammer for så å ta PB. Postadresse: Postboks 14, 3661 Rjukan Teletbn: Org.m: E-post: Postmottak(aTinn.kommune.no Telefaks: Bankgiro skatt: ljemmeside: www linn.komrnune.no

2 Tinn kommune Rjukan vgs har søkt om å få landslinje for natur og miljøfag (studieforberedendc). Det er da viktig at skolen har et robust fagmiljø. Hvis fagmiljøet blir for lite, kan dette ra utslag i forhold til rekruttering både av elever og lærere. Tinn kommune ønsker å legge til rette for gode boforhold for elever som må bo på hybel på Rjukan. Det planlegges for tiden å etablere internat med tilsynsordning for tilreisende elever. Kommunen og næringslivet ønsker at tilbudet på Rjukan vgs skal gjøres attraktivt slik at det kan utvides. For at Rjukan vgs skal ha et robust fagmiljø, er det viktig at skolen få beholde Elektro og Påbygging. Tinn kommune ønsker også at tilbudet utvides i forhold til dagens nivå. Elevtallsutviklingen: Prognosen (SSB) for Tinn viser relativt stabile tall for perioden fram til 2020.(jf tabell under). Tinn kommunc mcner det er et viktig moment for opprettholde dagens elevtall. Skolebarn , ' ,, e / ). 218 s I9.; ? [IF2l1012fl J , 1201 I 2213 I 220 t ' år [ r r Vedlagt ligger også høringsuttalelse fra Tinn ungdomsråd og Sluttrapport fra prosjekt nr om Rekruttering til elektrobransjen. Det foreligger også et høringsnotat fra Bransjerådet for elektro i Tinn. Med hilsen Gjertrud Nysæter Lien kommunalsjef - 2 -

3 Nedleggelseav elektrofag og påbygning til generell studiekompetanse Vi i Tinn Ungdomsråd mener at det er viktig å ta vare på de skoletilbudene vi har ved Rjukan Videregående skole. Dette inkluderer de foreslåtte nedlagte linjene elektrofag og påbygg_ Ungdomsrådet ser ingen grunn til at alt skal sentraliseres rundt de større byene i fylket. Det er viktig for målretta ungdom å slippe og pendle eller flytte for seg selv i en alder av Det er viktig å holde på de desentraliserte tilbudene som finnes i fylket vårt, da dette er med på å opprettholde både levestandarden og folketallet. Tinn kommune er en kraft kommune, som produserer hele 3-4 % av all strømproduksjon i Norge. En kommune som står for en så stor andel av strømproduksjonen, kan ikke være bekjent av og ikke ha et opplæringstilbud for elektrofag! Elektrofag er i år den yrkesfaglinja ved skolen som har flest søkere. Det er faktisk så mange søkere at ikke alle kommer inn på denne linja. Inntaket baseres på at de aller fleste skal ha mulighet til å skaffe seg en lærlingeplass når de er ferdig med 2 år ved skolen. Ved å ha et utdannings tilbud i elektrofag i nærheten, er det mindre sjans for at ungdom flytter ut. Ikke minst fordi man kan få både lærlingplass og tilbud om jobb etter endt utdanning. Kraftproduserende bedrifter i Tinn behøver stadig tilførsel av ny arbeidskraft Om fler ungdommer flytter ut, vil kanskje tilbudet for annen ungdom minke, da det blir færre til å benytte seg av eksisterende tilbud. Dermed kan helhetsinntrykket av Tinn kommune som en kommune å flytte tilbake til, svekkes blant avgangselevene. Skolen har i dag ressursene som kreves for å drive en elektrolinje. Det er gode og lange tradisjoner for denne utdanningen i Tinn, og et godt samarbeid med lokale bedrifter_ Det har de siste årene vært høye søkertall til elektrolinja. Ungdomsrådet ser ikke noe grunn til å flytte dette utdanningsvalget ut av Tinn! Påbygging til generell studiekompetanse et godt tilskudd til en skole med mange yrkesfaglinjer. Mange trenger noen år med praktisk retta skole før de begir seg ut på en studiekompetanse. Mange med bakgrunn fra yrkeslinjene ønsker å ta en relevant utdanning ved en høgskole/fagskole/universitet, men har ikke muligheten til å komme inn uten å ha en studiekompetanse i bakhånd. Å kunne ta studiekompetanse lokalt, kan være med å hindre «dropout». Har man kommet halvveis i et utdanningsprogram, men finner ut at dette ikke er noe, kan det være enklere og fortsette den påbegynte utdanningen, for så å ta en generell studiekompetanse og åpne flere dører. Tinn kommune mangler personer med høyere utdanning. Å ha mulighet for påbygg lokalt, kan få flere til å komme tilbake med en høy utdanning, som kan benyttes i lokalområdet. Rjukan og Tinn har gode ressurser, og trenger gode ressurser i fremtiden også. Ungdomsrådet vil ha en skole med et bredt fagmiljø for å opprettholde et attraktivt tilbud både for elever og lærere. Blir fagmiljøet for lite, blir skoletilbudet mindre attraktivt for alle. Alle aldersgrupper er viktige i en fremtidsretta kommune. Både småbarnsfarnilier, familier med ungdom, familiene til lærere, den voksne befolkningen og de eldre med livserfaring og kunnskap er med på å bygge et samfunn. Om det videregående skoletilbudet blir dårligere, og ungdom flytter ut og forblir boende utenfor kommunen, mister vi en viktig ressurs.

4 Ungdomsrådet vil opprettholde det videregående skoletilbudet. Vi vil opprettholde det gode sosiale forholdet som er mellom ungdom i Tinn. Vi vil være mange, så vi kan tilby ungdom et så godt tilbud og læringsmiljet som mulig.

5 SLUTTRAPPORT - Rekrutteringsbehov elektrobransjen prosjekt nr: i perioden Side1 av6

6 1. Bakgrunn Elektrobransjen representert ved NELFO/ESUT- Telemark representerer I dag 60 bedrifter og 1300 ansatte, herav 160 løpende kontrakter innen elektrofag i fylket. Ett av bransjens mål er å bidra til å ha en skolestruktur i fylket som skal dekke bransjens behov for kompetanse på fagarbeider-/ - tekniker og ingentørnivå. For å få et best mulig grunnlag for dimensjonering av skoletilbudet er ett av flere tiltak å kartlegge alderssammensetmingen hos bransjen ITelemark i ett 10 års perspektiv. Som pilotregion ble Øst- og Vest Telemark valgt på grunn av trussel om nedlegging av elektrolinja ved Rjukan videregående skole. Målsetning Prosjektetskal bidra til å øke efektrobedriftenei øvre Telemarkstilgangpå kvalifisert arbeidskroftog kompetonsevedå opprettholdeelektrotfibudetvedrjukanvideregående skole. Delmål 1 Kartlegge rekrutteringsbehovet for elektrobransjen i Øst og Vest Telemark fram til 2020 Delmål 2 Lage en metode for kartlegging av rekrutteringsbehov som kan brukes for alle bransjer. Prosjektet har hatt følgende medlemmer i styringsgruppa: NELFO/ESUT- Gunnar Steen Larsen Rjukan Næringsutvikling - Audun Mogen, prosjektansvarlig Telemark fylkeskomrnune - Hans jacob Edvardsen Rjukan videregående skole - Olav Tov Røysland Grenland Group - Frode Heimark Tinn tverrfaglige opplæringskontor - Ida Marie Ørnes, prosjektleder Strategi for arbeidet. Det er utarbeidet skjema for kartleggingen som har blitt fulgt opp med møter. 2. fij.?_nnoinførilig i forhold prosjeklplan Gjennomføringen er gjort i henhold tilprosjektplanen. Side 2 av 6

7 3. Måloppnåelse Delmål 1 For å kartlegge rekrutteringsbehovet ble det utarbeidet et spørreskjema som ble sendt ut til elektrobedrifter i Øst og Vest Telemark for kardegging av alderssammensetning og kompetansebehov. Tilbakemeldingene fra bedriftene ga et godt grunnlag for å få god oversikt over alder og rekrutteringsbehov. Se tabell 1 og 2. Prosjektleder og Gunnar Steen Larsen fra styringsgruppa har fulgt opp med bedriftsbesøk for å motivere og også få informasjon som ikke går fram av spørreskjemaet. Tilbakemeldingene avklarer at bedriftene i området ser store utfordringer dersom elektrolinja ved Rjukan videregående skole blir lagt ned. De uttykte bekymring for at interessen blant ungdom i regionen ville falle dersom Rjukan ikke lenger har tilbudet. Konsekvensen kan bli at det blir vanskeligere å få tak i lærlinger. Dette begrunnet flere med at elevene er unge når de starter på videregående utdanning, og ikke ønsker å flytte på hybel for å gå på skole i ung alder. Bedriftene ønsker å ha et bredt utvalg av elever, da kvaliteten og interessen er veldig varierende. Den mest stabile arbeidskraften er den som kommer fra området og har lokal tilknytning. Det vil derfor være meget uheldig å miste utdanningstilbudet. En fremtidig utfordring for mange av bedriftene er at dagens gjennomsnittakler de spurte bedriftene er relativt høyt. Det vil i et 10 års perspektiv bety at behovet for rekruttering vil øke i forhold til dagens situasjon. Når vi da vet at det tar 5-7 år og utdanne en god fagarbeider vil det være svært uheldig å legge ned et tilbud bransjen har behov for i åra som kommer. Tabell 1 I_18-30år år I år j år 39 stk 106 stk 45 stk 10 stk Behovet for videre rekruttering til bedriftene slik det går fram av tilbakemeldingene er 75 nyansatte i løpet av en 10 års perlode. Fordelingen på fagområder ser slik ut: Tabell 2 [- E1enersifaget38 stk Energimontørfaset 1-26 stk Rørleggerfaget 3 stk Side 3 av 6

8 Telekommunikasjonsfaget 2 stk Produksjonsteknikerdaget 2 stk Automatikerfaget 3 stk Kuldeogvarmepumpefaget 1stk Delmål 1 slik det ble formulert er oppnådd med en svarprosent på 74. Totalt ble det sendt ut 25 skjema hvor 17 ble besvart; en av bedriftene hadde gått konkurs og en svarte at de ikke lenger drev med installasjon. Så alt i alt, 17 av 23 skjemaer ble fylt ut. De 17 bedriftene har 322 årsverk inkl adm/saksbehandlere. Konklusjon: Kartleggingenviser at behovetfor fagarbeidere regionener tilstrekkeligtil å opprettholde elektrotilbudetvedrjukan videregåendeskole. Delmål 2 Prosjektet har utviklet metode for kartlegging, registrering og oppfølging som kan brukes i andre regioner og bransjer. Det forutsetter at det avsettes tid og ressurser til å gjøre arbeidet. Det kan være bransjen selv som tar tak i det, slik som elektrobransjen har gjort, eller at opplæringskontorer I samarbeid med en aktuell skole gjennomfører en tilsvarende kartlegging for å få forutsigbarhet i et lengre perspektiv. Konklusjon: Metoden er overførbardl andre bransjerog regioner 4. Anbefalin videre arbeftlfiremdrift Tilbakemeldinger fra elever i ungdomsskolen For å få en oversikt over hvordan elever i grunnskolen oppfatter informasjonen om elektrotilbudet ved Rjukan vftleregående skole, ble det laget et spørreskjema som ble sendt ut til elevene ved ungdomskolene i Tinn. Tilbakemeldingene fra elevene viste at ingen synes inforrnasjonen om tilbudet var godt. Undersøkelsen viste at de har liten kjennskap til hva elektrofaget er, og de mulighetene som utdanningen gir i et videre arbeids- eller skoleløp. Eksempelvis var det svært få som visste hva Y-veien er. Ti1tak 1 - Markedsføring av tilbudet Fra 1.august 2010 bfir det ansatt en person i 20 % stilling ved Rjukan videregående skole som vil ha som hovedoppgave å arbeide med markedsføring av skolen, Konkret skal skolen ha fokus på at kommunikasjon og samarbeid mellom ungdomskolene, den videregående skole og bedriftene skal bll bedre. Eksempelvis kan nevnes at det skal lages en reklamefilm som skal vise Rjukan videregående skole, og hva den kan tilby elevene i og utenom skoletid, Filmen vil bli vist på ungdomskoler, kinoer, lagt ut på Facebook, YouTube og flere kommunikasjonskanaler. Anbefalingene er å bruke sosiale medier i markedsføring av skolens tilbud hvor også bedriftene kan få profilere seg. Side 4 av 6

9 Tiltak 2 - Prosjekt til fordypning (PTF) PTF vil planlegges og tilrettelegges på en måte som gjør utplasseringen av elever mer planmessig. Dette vil gjøre at elevene blir kjent med bedriftene og bedriftene med elevene på en bedre måte. Tiltak 3 - Samarbeid Rjukan videregående og andre fra offentlig sektor Skolen ønsker å være en aktiv regional utviklingsaktør, arbeidet vil kreve et mer konstruktivt og regelmessig samarbeid med Tinn Kommune spesielt, men også andre kommuner i øvre Telemark, samt NAV regionalt. Resultatet av arbeidet i prosjektperioden har avklart viktigheten av å opprettholde et bredt videregående utdanningstilbud på Rjukan, samt mulighetene som ligger i et utvidet bruk av Tinn Ressurssenter. Andre elementer som må prioriteres er bussforbindelsevestover tilpasset dagpendling, gode og Irygge boforhold for elever, idrettsatsningenog felles markedsføring av skole og samarbeidsaktører i regionen. Rjukan videregående skole tar initiativ til samarbeidet som beskrevet slik at en så snart som mulig kan iverksette konkrete tiltak av felles interesse. Veien videre - anbefalinger Det nedsettes ei gruppe bestående av prosjektleder Ida Ørnes, jan Bjerke fra BIS Productionpartner og Stein Øyvind Bystrøm fra Tinn Energi til å følge opp tiltakene som er skissert i tiltakene 1, 2 og 3. Sammen skal disse jobbe fram en strategi for markedsføring av clektrolinja med fokus på ungdomskolene. Resten av den lokale elektrobransjen trekkes med i planleggingen og gjennomføringen ved å invitere til dialogmøter. Det forventes at Rjukan videregående skole er proaktiv i dette arbeidet ikke bare I egen kommune, men også mot nabokommunene Vinje og Notodden. Den årlige yrkesmessen på Rjukan vil være en fin anledning for skolen i samarbeid med bransjen å profilere seg for ungdomsskoleelever i Øst- og Vest Telemark Det blir viktig å ha en god dialog og kontakt med rådgiverne i regionen, slik at de er oppdatert og kan gi relevante råd til elevene. Side 5 av 6

10 5. Økonomi Aktivitetene har vært lagt opp i forhold til vedtatt ramme for prosjektet. 5.1 Budsjett --- Kostnader: Prosjektledelse Kr r-ivi øte o: reisekostnader Kr Sum kostnader: Kr Finansiering: E:eninnsats i ros'ektdeltagerne Kr Telemark Fylkeskommune Kr Sum finansiering Kr Regnskap rprosjektledelse Møte-, reisekostnader Kr L_Sum IKr. Kr G. Vedlegg / dokumentasjon - Skjema som ble sendt ut til bedriftene, vedlegg 1. - Avisomtaler fra Rjukan arbeiderblad, vedlegg 2. Side 6 av 6

11 Dato: d47~ Gunnar Steen Larsen L6,:)!(--V Audun Mogen Hans Ja ob Edvardaen Olav Tav Reyslancl Frode Heimark Ida ørnes

12 Bekymret elektrobransje i Tinn!! En bredt sammensatt arbeidsgruppe iffikeskommunen har utredet konsehmnsene av synkende elevtall, og vurdert alternativ organisering av skoletilbudet iifiket, med vekt på jaglig robusthet ved den enkelte skole. Arheidsgruppen har også gjort grundige analyser av elevtallsutvikling, arealutnyttelse og skyss, Strukturelle grep iforhold til skolestrukturen inngår i vurderingen. Dette er hva arbeidsgruppen selv sier om sin utredning om fremtidig videregående skoletilbud i Telemark. De fieste prosesser knyttet til endringer i skolestruktur medfører uro hos foresatte og ansatte i skolen. Denne gangen skaper fremlagt forslag til ny struktur for videregående skoler i Telemark uro i hele lokalsamfunn og regioner. Hvorfor? Jo, fordi den videregående skolcn representerer første spesialisering innenfor de grunnfag som skal sikre balansert og rett kompetanse i alle små og store lokalsamfunn. Lokal rekruttering til fag som snekker, hjelpepleier, mekanikker, elektriker mfl., er et undervurdert bidrag til en balansert samfunnsutvikling. I Tinn har elektrobransjen lenge sett viktigheten av å ha elektrolinjen ved Rjukan videregående skole. Dette har bl.a. ført til et tett samarbeid mellom bransje, elever og skole, synliggjort gjennom aktiv deltagelse i etablering av et tverrfaglig opplæringskontor, tiltakspakker til elever, utplasseringsplasser hos bedrifter, flere lærlingeplasser og ctablering av et bransjeråd som en møteplass mellom skole, opplæringskontor og elektrobedrifter i Tinn. Konkrete resultater av dette aktive samarbeidet er god søkermasse til clektrolinja ved skolen, gode og motiverte lærlinger og ingen lokale rekrutteringsproblemer til bransjen. Med andre ord har samarbeidet skapt en robust clektrobransje til nytte for næringsliv og lokal utvikling. Nettopp "robuste fagmiljoer" er et standard-argumentet når små skoler står for fall. I skolesammenheng cr imidlertid robusthet synonymt med størrelse og størrelse synonymt med lavest mulig kostnad pr, elev. Sammenhengen mellom skoletilbud og samfurmsutvikling blir undervurdert i utredninger og politiske debatter. Man har lett for å glemme at "Kunskapsløftet" definerer at "grunnopplæringens virksomhet skal hygge på ettfelles verdiog kulturgrunnlag og prinsipper som bidrar til åfremme sosial og kulturell kompetanse hos elevene, motivasjon for læring, elevmedvirkming, tilpasset opplæring og like muligheter, samarbeid med hjemmene og samarbeid med lokalsantfunnet." Elektrobransjen i Tinn har vist at robuste fagmiljøer skapes gjennom samarbeid og vi er direkte bekymret for utviklingen om avstanden mellom elev, skole og lokalt næringsliv vanskeliggjøres gjennom sentralisering. God videregående opplæring i visshet om at næringsliv og samfunn har bruk for skolens leveranser, gir det beste grunnlaget for verdiskapning og levende lokalsamfunn. Bransjerådet i Tinn ber beslutningstakerne til fremtidens skolestruktur i Telemark, ta inn over seg at videregående skole er den største leverandøren av samfunnets grunnfag og at lokal rekruttering er av avgjørende betydning for utvikling av robuste fagmiljøer. Bransjerådet for elektro i Tinn.

13 TFK Post Fra: Sendt: 14. mars :05 Til: TFK Post Kopi: Gjertrud Nysæter lien Emne: Høring - Tilbudsstruktur i videregående opplæring - Skoletilbud 2020 Vedlegg: Høringsuttalelse fra Tinn kommune om Tilbudsstruktur i videregående opplæring - Skoletilbud 2020.DOC; Høringsbrev fra Ungdomsrådet, Sluttrapport eletro og bransjerådets uttalelse.pdf Vedlagt følger høringsuttalelse fra Tinn kommune vedrørende Tilbudsstruktur for videregående opplæring Med hilsen Gjertrud Nysæter Lien