Hva er ICNP? Historikk ICNP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "24.04.2012. Hva er ICNP? Historikk ICNP"

Transkript

1 ICNP Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis Elisabeth Ursfjord Sykepleier Medlem av redaksjonsutvalg for oversettelse av ICNP Hva er ICNP? En internasjonal klassifikasjon som kan brukes til systematisk beskrivelse og sammenligning av sykepleiepraksis lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Utviklet av ICN (International Council of Nurses) Historikk 1989 ICN besluttet etablering av ICNP 1996 ICNP Alfa-versjon 1996 ICNP Beta-versjon 2001 ICNP Beta 2-versjon 2005 ICNP Versjon ICNP Versjon ICNP Versjon ICNP 2011 (Versjon 3) 1

2 ICNP et omforent språksystem for sykepleie Felles rammeverk for å navngi, sortere og knytte sammen fenomener i sykepleiepraksis Hva sykepleiere gjør, ut fra bestemte behov, for å komme fram til bestemte resultater Komposisjonell terminologi Inneholder nødvendige begreper for å formulere sykepleieutsagn Referanseterminologi Muliggjør kryssreferanser til og interoperabilitet med andre terminologier Medlem av WHOs internasjonale familie av klassifikasjoner (ICD-10, ICF, m.fl.) Terminologi Et sett av termer som representerer et system av konsepter (ISO 1087). Har som formål å bidra til en felles begrepsforståelse og dermed lette kommunikasjonen mellom ulike ledd i helsetjenesten og ulike faggrupper Begrepsforståelse Term (uttrykk) Begrep (mental forestilling) Definisjon (avgrenser begrepet) Referent (fenomen i den virkelige verden) 2

3 Diffus begrepsbruk Vi bruker samme betegnelse, men mener forskjellige ting: En term kan referere til forskjellige begreper (homonymer) Eks.: Måke, egg, bolle Vi bruker forskjellige betegnelser, men mener samme ting: Flere termer kan referere til samme begrep (synonymer) Eks.: hus bygning, boks eske Lite reflektert forhold til begreper kan føre til misforståelser Referanseterminologi Et system som kan inneholder ulike betegnelser på de samme begrepene (innholdet) og forholdene mellom dem Binder sammen / oversetter / mapper ulike klassifikasjonssystemer/applikasjonssystem er Komponentene i ICNP Basiselementene i sykepleie Sykepleieintervensjoner, -diagnoser og - resultater Begreper fra meningskategorier (organisert i akser) som er relevante for å formulere sykepleieutsagn 3

4 ICNPs struktur og formater Klassifikasjon med pre-definerte sykepleieutsagn (siden Versjon 2) Modell med 7 akser for oppbygging av sykepleieutsagn Kataloger med utvalgte termer (uttrykk) for bruk i spesielle situasjoner eller sammenhenger Multi-aksial struktur i ICNP Fokus Vurdering Oppmerksomhetsområde som er relevant for sykepleie Klinisk oppfatning eller avgjørelse relatert til fokus for sykepleiepraksis Middel Handling Tid Lokalisasjon Klient (mottaker av helsehjelp) En måte eller en metode å utføre en intervensjon på Bevisst prosess brukt overfor eller utført av en klient Punkt, periode, tilfelle, intervall eller varighet av en hendelse Anatomisk orientering og plassering av en diagnose eller en intervensjon Individ/gruppe med en diagnose og som mottar en intervensjon Regler for formulering av sykepleieutsagn i ICNP Basert på ISO standard for Health Informatics Integration of a Reference Terminology Model for Nursing (ISO 18104) 4

5 Utsagn om sykepleiediagnoser og -resultater Må inneholde en term fra Fokusaksen Må inneholde en term fra Vurderingsaksen Kan inneholde tilleggstermer ved behov fra Fokus, Vurdering, eller andre akser (NB: ISO revidert i 2010) Utsagn om sykepleiediagnoser Eksempel: Økt spastisitet høyre arm distalt Elementer i utsagnet Økt Spastisitet Høyre arm distalt Akser involvert Vurdering Fokus Lokalisasjon Utsagn om sykepleiediagnoser Eksempel: Skuldersmerter Her mangler ICNP term for skulder, det nærmeste er aksillært område Elementer i utsagnet (Aktuelle) Smerter Aksillært område Akser involvert (Vurdering) + Fokus Lokalisasjon 5

6 Utsagn om sykepleieresultater Eksempel: Forbedret ernæringsstatus Elementer i utsagnet Akser involvert Ernæringsstatus Fokus Forbedret Vurdering Utsagn om sykepleieresultater Eksempel: Kunnskap om smertehåndtering (pre-definert i ICNP) Utsagn om sykepleieintervensjoner Må inneholde en term fra Handlingsaksen Må inneholde minst en målterm ( nedslagsfelt ). En målterm kan være en term fra hvilken som helst akse bortsett fra Vurderingsaksen. Kan inneholde tilleggstermer ved behov fra Handlingsaksen eller hvilken som helst annen akse 6

7 Utsagn om sykepleieintervensjoner Eksempel: Observere overforbruk høyre arm under (egen)aktivitet Her mangler ICNP term for overforbruk, en utfordring å finne alternativ term Elementer i utsagnet Observere Overforbruk Høyre arm Under egenaktivitet Akser involvert Handling Fokus Lokalisasjon Fokus Utsagn om sykepleieintervensjoner Eksempel: Administrere smertestillende middel Elementer i utsagn Administrere Smertestillende middel Akser involvert Handling Middel Pre-definerte utsagn Eksempler: Problemer med kognisjon Nedsatt evne til å forberede måltider og lage mat Negativ respons på medisinering Initiere pasientkontrollert smertelindring Vurdere smerte Vurdere spise- eller drikkeatferd 7

8 Katalogutvikling i ICNP ICNP-kataloger Kjernesett av ferdig formulerte/sammensatte sykepleiediagnoser, -intervensjoner og forventede -resultater Velge et tema for katalogutvikling, ta kontakt med ICN for registrering og assistanse ICN formidler også kontakt ved mulighet for nettverk/samarbeid med andre (Se Retningslinjer for utvikling av ICNP-kataloger) Rammeverk for ICNP-kataloger Klient Prioritert helseområde Individ Helsetilstander Gruppe (familie, samfunn) Spesialområder innenfor sykepleie eller helsetjenesteområder Sykepleiefenomener Eksempler på prioriterte helseområder for ICNP-kataloger Sykepleiefenomener Spesialområde innenfor sykepleie eller helsetjenesteområder Helsetilstander Smerte Fatigue Egenomsorg Urininkontinens Behandlingstilslutning Kvinnehelse Jordmorpraksis Menighetssykepleie Familiesykepleie Kreftsykepleie Omsorg ved livets slutt (Palliativ sykepleie) HIV/AIDS Tuberkulose Hjertesykdom Diabetes Depresjon Influensa Psykisk helse 8

9 Katalogutvikling ICNP Ved bruk av rammeverket har hver katalog identifisert en eller flere klienter og fokuserer på et klart definert prioritert helseområde Kan rehabilitering være et slikt prioritert helseområde? ICNPs formål 1 Skape et felles språk for å beskrive den største delen av helsetjenesten, sykepleietjenesten Bedre kommunikasjonen mellom helsepersonell og nivåene i helsetjenesten Representere lokal praksis, på tvers av språk og spesialområder Beskrive helsehjelp og sykepleiepraksis i forhold til enkeltpersoner, familier og samfunn i hele verden ICNPs formål 2 Gjøre det mulig å sammenligne data på tvers av pasientgrupper, ulike rammer, geografi og tid Stimulere forskning gjennom lenker til helsedata Skaffe data om sykepleiepraksis for å påvirke helsepolitikk 9

10 ICNPs strategiske mål Fungere som en hovedaktør i betegnelse av sykepleiernes bidrag til helse og pasientomsorg globalt Fremme harmonisering med andre mye brukte klassifikasjoner og med arbeidet til standardiseringsgrupper i helsevesen og i sykepleie ICNPs visjon Å ha sykepleiedata tilgjengelig og i bruk i helseinformasjonssystemer over hele verden C- SPACE Nettbasert verktøy hvor ICN tilbyr informasjon og kommunikasjonsmuligheter for de som er interessert i ICNP eller andre deler av ICNs ehelse-program Møtested for grupper av sykepleiere som arbeider innenfor spesielle interesseområder av ehelse Søkemotor for siste versjon av ICNP (flere språk) Finnes på 10

11 Eksempler på ICNP-prosjekter Ann Kristin Rotegård, Norge: POSSIBILITIES OF IMPLEMENTING ICNP IN A KNOWLEDGE BASED ELECTRONIC NURSING PROCEDURE SYSTEM, PPN ( ) Tae Youn Kim, USA: DEVELOPING A PEDIATRIC PAIN MANAGEMENT SUBSET USING ICNP ( ) Christine Boldt, Sveits: LINKING THE ICNP VERSION 2 WITH THE ICF ( ) Leonardo Tadeu de Andrade: Using ICNP to Construct Specific Terminology for Physical Rehabilitation in a Hospital Setting (2009 -) ICNP-status i Norge NSF anbefaler ICNP integrert i EPJ-systemer i Norge ICNP 2011 er nylig oversatt til norsk Implementering av ICNP avhengig av at leverandører av EPJ-systemer utvikler plattformer som støtter anvendelse av ICNP NSF er i dialog med helsemyndigheter og systemleverandører om muligheten for implementering av ICNP Referanser Denne presentasjonen er hovedsakelig basert på informasjon hentet fra:

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP - et langvarig prosjekt i en startfase Bryggen i Bergen Foto: Jarle Bjordal Bergen 24 og 25 mars 2010 Can.san Heidi Snoen Glomsås Bakgrunn Nes kommune benyttet ROR

Detaljer

Terminologier i dokumentasjon. Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, nestleder i NSFID / Stipendiat

Terminologier i dokumentasjon. Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, nestleder i NSFID / Stipendiat Terminologier i dokumentasjon 14. mai 2009 Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, nestleder i NSFID / Stipendiat Innhold Litt om terminologier generelt Terminologirådets arbeid Diskusjon

Detaljer

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver NSF strategi: SYKEPLEIERPROFESJON I UTVIKLING: EHELSE

Detaljer

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner:

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Veiledende sykepleieplan vs Forventet pasientforløp NSFs e-helsekonferanse 2009, Tønsberg Hilda Riddervold Aslaug Berge Berit Haugan Ann Kristin Rotegård Historikk

Detaljer

ICNP og veiledende planer

ICNP og veiledende planer ICNP og veiledende planer Bedre helse med e-helse 16.02.17. Unni Stensvold Prosjektleder NSF og USHT Vestfold Funksjonalitet i EPJ-systemene i dag For det meste ustrukturerte data Lite sammenheng mellom

Detaljer

Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp

Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Innhold Om terminologier Om Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis

Detaljer

Standardisert terminologi for dokumentasjon av sykepleie Utvikling av en ICNP-katalog. Lene B. Laukvik Kathryne L. Mølstad Mariann Fossum

Standardisert terminologi for dokumentasjon av sykepleie Utvikling av en ICNP-katalog. Lene B. Laukvik Kathryne L. Mølstad Mariann Fossum Standardisert terminologi for dokumentasjon av sykepleie Utvikling av en ICNP-katalog Lene B. Laukvik Kathryne L. Mølstad Mariann Fossum Ord gjør noe med hvordan vi tenker. Diffust tåkeprat skaper avstand

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Femtidsperspektiver og helsemyndighetenes forventninger. Hvorfor satser vi på ICF? 20.09.2005 Tema for presentasjonen 2 Historikk ICF er utarbeidet av og eies av Verdens

Detaljer

Terminologi: Sette ord på og dokumentere sykepleie. Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO

Terminologi: Sette ord på og dokumentere sykepleie. Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Terminologi: Sette ord på og dokumentere sykepleie Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Sette ord på den hemmelige /skjulte tjenesten.. Sykepleie Hvorfor For

Detaljer

Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP

Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP Bedre helse med e-helse 16.02.17. Unni Stensvold Prosjektleder NSF og USHT Vestfold Dokumentasjon

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

ICNP Versjon 1 Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis

ICNP Versjon 1 Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis ICNP Versjon 1 Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking,

Detaljer

Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP

Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP Fag- og samarbeidsråd USHT Vestfold 31.05.17. Unni Stensvold Prosjektleder NSF og USHT

Detaljer

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF Helsepolitisk utvikling i EU Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF NSF internasjonal bidragsyter Profesjonsorganisasjon og fagorganisasjon Bistandsarbeid Solidaritetsprosjekter EU/EØS politikk Påvirkningsarbeid

Detaljer

2017 Årsberetning NSFS faggruppe for nevrosykepleiere (NSFNS)

2017 Årsberetning NSFS faggruppe for nevrosykepleiere (NSFNS) 2017 Årsberetning NSFS faggruppe for nevrosykepleiere (NSFNS) Styrets sammensetning: Styremedlemmer i denne valgperioden fra 2015-2017 har bestått av: Leder: Nestleder: Sekretær: Økonomiansvarlig: Styremedlem:

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø Seniorrådgiver TEMA Utvikling av ICF- indikatorsett innen rehabiliteringsfeltet Kort om ICF ICF er utarbeidet av og eies av Verdens helseorganisasjon (WHO) Forløpere for ICF var ICIDH -1

Detaljer

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Takk Communication and Information Sharing between Patients and Their Care Providers (CONNECT)

Detaljer

«Avvik» mellom standard definisjonskatalog og NPR - melding

«Avvik» mellom standard definisjonskatalog og NPR - melding «Avvik» mellom standard definisjonskatalog og NPR - melding Hva jeg skal si noe om Begreper om begreper Ulikheter mellom en terminologi og en elektronisk melding (informasjonsmodell) Gjennomgang av sentrale

Detaljer

klassifikasjoner Nordisk senter for i helsetjenesten Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH

klassifikasjoner Nordisk senter for i helsetjenesten Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH Nordisk senter for klassifikasjoner i helsetjenesten WHO-FIC Collaborating Centre Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH Nordclass Nordic Centre for Classifications in Health

Detaljer

BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE. NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17.

BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE. NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17. BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17. februar 2017 FORELØPIG PROGRAM Torsdag 16.februar 09.00-10.00 Registrering

Detaljer

ICF og KJERNESETT. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter

ICF og KJERNESETT. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter ICF og KJERNESETT Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter Fra ICD til ICF 1893: Klassifikasjon av årsak til død 1946: ICD: Klassifikasjon av sykdom 1980 : ICIDH : Klassifikasjon av funksjonshemming

Detaljer

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,

Detaljer

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Edgar Glück, spesiallege Formål med prosedyrekodeverk Virksomhetsregistrering Forskning

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS

Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS 1 Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS ble

Detaljer

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf.

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf. Først i Norge med Sykepleie elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi Asddfsdf Bjørg Kjos Fagutviklingssykepleier Medisinsk avdeling, Seksjon for Fordøyelsessykdommer,

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund

«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund «Ledere - aktører for endring Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund Vi er mange og vi er viktige!!! 6000 ledere med sykepleierbakgrunn i alle deler og nivåer i helsetjenesten Ledere er avgjørende

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

«Standard for begrepsbeskrivelser»

«Standard for begrepsbeskrivelser» «Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 13. mars 2012 Steinar Skagemo Tema Bakgrunn Behovet for standarder innenfor området metadata/semantikk/begrepsarbeid Spesielt om behovet for standard

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid

Detaljer

KJERNESETT I REHABILITERING

KJERNESETT I REHABILITERING KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Arketyper. Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS

Arketyper. Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS Arketyper Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS Status for EPJ EPJ er dominert av fritekst Stasjonær, tekstdominert elektronisk pasientjournal

Detaljer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer 1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon

Detaljer

Felles standardisert terminologi. Vurdering av SNOMED CT

Felles standardisert terminologi. Vurdering av SNOMED CT Felles standardisert terminologi Vurdering av SNOMED CT Sammendrag Rapporten inneholder en vurdering av den helsefaglige terminologien SNOMED CTs (Systemized Nomenclature of Medicine Clinical Terms) egnethet

Detaljer

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek CINAHL En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

START behandlingsplan. START behandlingsplan. Marita Solem Barseth Erik Kroppan. Sykepleieprosessen. START Implementering

START behandlingsplan. START behandlingsplan. Marita Solem Barseth Erik Kroppan. Sykepleieprosessen. START Implementering START behandlingsplan Marita Solem Barseth Erik Kroppan START behandlingsplan Short Term Assessment of Risk and Treatability (START) er et strukturert klinisk instrument for vurdering av risiko og behandling

Detaljer

klassifikasjoner Nordisk senter for i helsetjenesten DRG-forum 2009 Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH

klassifikasjoner Nordisk senter for i helsetjenesten DRG-forum 2009 Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH DRG-forum 2009 Nordisk senter for klassifikasjoner i helsetjenesten WHO-FIC Collaborating Centre Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH Nordclass Nordic Centre for Classifications

Detaljer

Karen Bjøro, spesialsykepleier, PhD 2. nestleder, NSF NSF/FFD Sykepleiersymposium 2012

Karen Bjøro, spesialsykepleier, PhD 2. nestleder, NSF NSF/FFD Sykepleiersymposium 2012 Avansert klinisk sykepleie i diabetesomsorgen Utfordringer og muligheter Karen Bjøro, spesialsykepleier, PhD 2. nestleder, NSF NSF/FFD Sykepleiersymposium 2012 Disposisjon Diabetes utfordringsbildet Avansert

Detaljer

«Standard for begrepsbeskrivelser»

«Standard for begrepsbeskrivelser» «Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 16. mai 2012 Steinar Skagemo Innhold Oppsummering av bakgrunn Utvikling av standarden Gjennomgang av dokumentet «Standard for begrepsbeskrivelser»

Detaljer

Sykepleieplan - somatikk

Sykepleieplan - somatikk HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4

Detaljer

3. Arbeidsbeskrivelse. 3.1. Ansvar. 3.2. Handling - Registrering i DIPS

3. Arbeidsbeskrivelse. 3.1. Ansvar. 3.2. Handling - Registrering i DIPS Barn som pårørende - DIPS registrering (v. 1.0) Utarbeidet ved: Ahus/Foretaksstab/Enhet for utvikling Godkjent av: Gunnlaugsdottir, Hulda (Administrerende direktør) Dokumentet angår: Alle ansatte ved denne

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Innledning Studiet er utviklet i et

Detaljer

ICNS etiske regler for sykepleiere

ICNS etiske regler for sykepleiere ICNS etiske regler for sykepleiere Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP)

Buskerud Intensive Program (BIP) Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD 1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -

Detaljer

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Bakgrunnen for CHARM Bakgrunnen for oppdraget er at sentrale myndigheter ønsker

Detaljer

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Standardisering, utfordrende og nødvendig

Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardiseringsstrategi for perioden 2013-2018 Trondheim 18.9.13 Bakgrunn KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Viktig mål: styrke standardiseringsarbeidet

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. 1. INNLEDNING Ansvarsdeling mellom primærhelsetjenesten

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

IPLOS som styringverktøy

IPLOS som styringverktøy IPLOS som styringverktøy Nye tider! Effektivitet, kvalitet og gode løsninger når økonomiske rammevilkår endres. Yvonne Solberg og Julie Kjelvik, Helsedirektoratet. SOR-konferanse, Bergen, 3. mai 2016 Om

Detaljer

HANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015

HANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015 HANDLINGSPLAN Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund Landsmøteperioden 2012-2015 Visjon: Klokskap i sykepleiepraksis Rådets sammensetning : Berit Daae Hustad Medlemmer: Anne Cecillie Stenfeldt-Foss

Detaljer

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Bakgrunn Denne fagplan er laget som et rammeverk til hjelp for å sikre kompetanse om prinsipper for behandling av pasientinformasjon og en forståelse for de krav og regler

Detaljer

Helsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag

Helsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag Helsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag Ahus - visjon Menneskelig nær faglig sterk! Menneskelig nærhet og helsefaglig kompetanse Et stort akutt- og lokal sykehus 70% ø.hjelp

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012

Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012 Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012 Helsemyndighetene og særskilte risikogrupper Anders Smith, seniorrådgiver/lege Brannvesenkonf. 14.3.2012 1 Hvem tilhører særskilte risikogrupper og hva

Detaljer

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander har ansvar for to fagområder Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Handlingsplan for SPoR 2014-2016

Handlingsplan for SPoR 2014-2016 Handlingsplan for SPoR 20142016 Handlingsplan 20142016 Oppdatert 31.08.2014 1. Prioritering og organisering av helsetjenesten Hovedmål: En sammenhengende og helhetlig helsetjeneste med fokus på kvalitet

Detaljer

United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand

United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand Kristiansand kommune United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Rune Fensli Professor UiA Grete Dagsvik Rådgiver Kristiansand kommune United for Health

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Hva er terminologi og fagspråk, og hva skal vi med det?

Hva er terminologi og fagspråk, og hva skal vi med det? Hva er terminologi og fagspråk, og hva skal vi med det? Håvard Hjulstad Standard Norge 2010-04-22 - Håvard Hjulstad 1 Definisjoner 1 fagspråk : språk som blir nyttet av en yrkesgruppe, ofte kjennetegnet

Detaljer

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer:

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer: Navn Organisasj on, tiltak, instans Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen Nordlandssykehuset psykisk helse og rusklinikken, Rehabiliteringsavdelingen, Enhet for Nysyke med Psykoseproblematikk

Detaljer

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt

Detaljer

Velkommen til kjernesettseminar 3

Velkommen til kjernesettseminar 3 Velkommen til kjernesettseminar 3 Snart i mål Revmatologisk rehabilitering Hjemme Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp

Detaljer

Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet. Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des Mapping mot norsk WebDewey

Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet. Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des Mapping mot norsk WebDewey Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des. 2016 Mapping mot norsk WebDewey Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hvordan mapper vi? Prosjektet er finansiert

Detaljer

Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover. krav til koordinering og kvalitetssikring av helsetjenestene

Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover. krav til koordinering og kvalitetssikring av helsetjenestene Anne-Karine Hjortnæs, Spesialrådgiver og redaktør Marit Solhaug, Redaksjonssjef Ann Kristin Rotegård, Avdelingssjef Bakgrunn Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover krav til koordinering

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet. Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des Mapping mot norsk WebDewey

Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet. Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des Mapping mot norsk WebDewey Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des. 2016 Mapping mot norsk WebDewey Hva er mapping? Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hva er mapping? Hvorfor

Detaljer

HANDLINGSPLAN NSF/FFD INNSATSOMRÅDE:

HANDLINGSPLAN NSF/FFD INNSATSOMRÅDE: 1 HANDLINGSPLAN 2012-2014 NSF/FFD INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2012-2014: - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker

Detaljer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Samarbeidet mellom Standard Norge og Språkrådet. Åse Wetås Direktør, Språkrådet

Samarbeidet mellom Standard Norge og Språkrådet. Åse Wetås Direktør, Språkrådet Samarbeidet mellom Standard Norge og Språkrådet Åse Wetås Direktør, Språkrådet Mer norsk i standarder! Språkrådet skal arbeide for å styrke norsk fagspråk og norsk terminologi. Dette er en viktig del av

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +

Detaljer

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Vi har en stor utfordring med tanke på fremtidig demografi og sykdomspanorama Demografi

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Kunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis. Ida Torunn Bjørk 28. August 2007

Kunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis. Ida Torunn Bjørk 28. August 2007 Kunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis Ida Torunn Bjørk 28. August 2007 Sykepleiepraksis Etablert lenge før sykepleievitenskapen Sykepleievitenskap

Detaljer

Nettbasert individuell plan - en forløser av brukermedvirkning?

Nettbasert individuell plan - en forløser av brukermedvirkning? Nettbasert individuell plan - en forløser av brukermedvirkning? ehelsekonferansen 13.-14. MAI 2009 Solfrid Vatne, førsteamanuensis, rektor Høgskolen i Molde ehelse: et nødvendig virkemiddel for samhandling

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

ICF og EFFEKTMÅL. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter

ICF og EFFEKTMÅL. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter ICF og EFFEKTMÅL Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter Kort repetisjon av effektmål GRUNNLEGGENDE BEGREP Effektmål = Outcome Measure Def.: An outcome measurement is an instrument that is used

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase?

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase? 1 Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase? Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap Studieretning smerte og palliasjon 2016 Tone Inga Braseth

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer