Hva er ICNP? Historikk ICNP
|
|
- Line Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ICNP Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis Elisabeth Ursfjord Sykepleier Medlem av redaksjonsutvalg for oversettelse av ICNP Hva er ICNP? En internasjonal klassifikasjon som kan brukes til systematisk beskrivelse og sammenligning av sykepleiepraksis lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Utviklet av ICN (International Council of Nurses) Historikk 1989 ICN besluttet etablering av ICNP 1996 ICNP Alfa-versjon 1996 ICNP Beta-versjon 2001 ICNP Beta 2-versjon 2005 ICNP Versjon ICNP Versjon ICNP Versjon ICNP 2011 (Versjon 3) 1
2 ICNP et omforent språksystem for sykepleie Felles rammeverk for å navngi, sortere og knytte sammen fenomener i sykepleiepraksis Hva sykepleiere gjør, ut fra bestemte behov, for å komme fram til bestemte resultater Komposisjonell terminologi Inneholder nødvendige begreper for å formulere sykepleieutsagn Referanseterminologi Muliggjør kryssreferanser til og interoperabilitet med andre terminologier Medlem av WHOs internasjonale familie av klassifikasjoner (ICD-10, ICF, m.fl.) Terminologi Et sett av termer som representerer et system av konsepter (ISO 1087). Har som formål å bidra til en felles begrepsforståelse og dermed lette kommunikasjonen mellom ulike ledd i helsetjenesten og ulike faggrupper Begrepsforståelse Term (uttrykk) Begrep (mental forestilling) Definisjon (avgrenser begrepet) Referent (fenomen i den virkelige verden) 2
3 Diffus begrepsbruk Vi bruker samme betegnelse, men mener forskjellige ting: En term kan referere til forskjellige begreper (homonymer) Eks.: Måke, egg, bolle Vi bruker forskjellige betegnelser, men mener samme ting: Flere termer kan referere til samme begrep (synonymer) Eks.: hus bygning, boks eske Lite reflektert forhold til begreper kan føre til misforståelser Referanseterminologi Et system som kan inneholder ulike betegnelser på de samme begrepene (innholdet) og forholdene mellom dem Binder sammen / oversetter / mapper ulike klassifikasjonssystemer/applikasjonssystem er Komponentene i ICNP Basiselementene i sykepleie Sykepleieintervensjoner, -diagnoser og - resultater Begreper fra meningskategorier (organisert i akser) som er relevante for å formulere sykepleieutsagn 3
4 ICNPs struktur og formater Klassifikasjon med pre-definerte sykepleieutsagn (siden Versjon 2) Modell med 7 akser for oppbygging av sykepleieutsagn Kataloger med utvalgte termer (uttrykk) for bruk i spesielle situasjoner eller sammenhenger Multi-aksial struktur i ICNP Fokus Vurdering Oppmerksomhetsområde som er relevant for sykepleie Klinisk oppfatning eller avgjørelse relatert til fokus for sykepleiepraksis Middel Handling Tid Lokalisasjon Klient (mottaker av helsehjelp) En måte eller en metode å utføre en intervensjon på Bevisst prosess brukt overfor eller utført av en klient Punkt, periode, tilfelle, intervall eller varighet av en hendelse Anatomisk orientering og plassering av en diagnose eller en intervensjon Individ/gruppe med en diagnose og som mottar en intervensjon Regler for formulering av sykepleieutsagn i ICNP Basert på ISO standard for Health Informatics Integration of a Reference Terminology Model for Nursing (ISO 18104) 4
5 Utsagn om sykepleiediagnoser og -resultater Må inneholde en term fra Fokusaksen Må inneholde en term fra Vurderingsaksen Kan inneholde tilleggstermer ved behov fra Fokus, Vurdering, eller andre akser (NB: ISO revidert i 2010) Utsagn om sykepleiediagnoser Eksempel: Økt spastisitet høyre arm distalt Elementer i utsagnet Økt Spastisitet Høyre arm distalt Akser involvert Vurdering Fokus Lokalisasjon Utsagn om sykepleiediagnoser Eksempel: Skuldersmerter Her mangler ICNP term for skulder, det nærmeste er aksillært område Elementer i utsagnet (Aktuelle) Smerter Aksillært område Akser involvert (Vurdering) + Fokus Lokalisasjon 5
6 Utsagn om sykepleieresultater Eksempel: Forbedret ernæringsstatus Elementer i utsagnet Akser involvert Ernæringsstatus Fokus Forbedret Vurdering Utsagn om sykepleieresultater Eksempel: Kunnskap om smertehåndtering (pre-definert i ICNP) Utsagn om sykepleieintervensjoner Må inneholde en term fra Handlingsaksen Må inneholde minst en målterm ( nedslagsfelt ). En målterm kan være en term fra hvilken som helst akse bortsett fra Vurderingsaksen. Kan inneholde tilleggstermer ved behov fra Handlingsaksen eller hvilken som helst annen akse 6
7 Utsagn om sykepleieintervensjoner Eksempel: Observere overforbruk høyre arm under (egen)aktivitet Her mangler ICNP term for overforbruk, en utfordring å finne alternativ term Elementer i utsagnet Observere Overforbruk Høyre arm Under egenaktivitet Akser involvert Handling Fokus Lokalisasjon Fokus Utsagn om sykepleieintervensjoner Eksempel: Administrere smertestillende middel Elementer i utsagn Administrere Smertestillende middel Akser involvert Handling Middel Pre-definerte utsagn Eksempler: Problemer med kognisjon Nedsatt evne til å forberede måltider og lage mat Negativ respons på medisinering Initiere pasientkontrollert smertelindring Vurdere smerte Vurdere spise- eller drikkeatferd 7
8 Katalogutvikling i ICNP ICNP-kataloger Kjernesett av ferdig formulerte/sammensatte sykepleiediagnoser, -intervensjoner og forventede -resultater Velge et tema for katalogutvikling, ta kontakt med ICN for registrering og assistanse ICN formidler også kontakt ved mulighet for nettverk/samarbeid med andre (Se Retningslinjer for utvikling av ICNP-kataloger) Rammeverk for ICNP-kataloger Klient Prioritert helseområde Individ Helsetilstander Gruppe (familie, samfunn) Spesialområder innenfor sykepleie eller helsetjenesteområder Sykepleiefenomener Eksempler på prioriterte helseområder for ICNP-kataloger Sykepleiefenomener Spesialområde innenfor sykepleie eller helsetjenesteområder Helsetilstander Smerte Fatigue Egenomsorg Urininkontinens Behandlingstilslutning Kvinnehelse Jordmorpraksis Menighetssykepleie Familiesykepleie Kreftsykepleie Omsorg ved livets slutt (Palliativ sykepleie) HIV/AIDS Tuberkulose Hjertesykdom Diabetes Depresjon Influensa Psykisk helse 8
9 Katalogutvikling ICNP Ved bruk av rammeverket har hver katalog identifisert en eller flere klienter og fokuserer på et klart definert prioritert helseområde Kan rehabilitering være et slikt prioritert helseområde? ICNPs formål 1 Skape et felles språk for å beskrive den største delen av helsetjenesten, sykepleietjenesten Bedre kommunikasjonen mellom helsepersonell og nivåene i helsetjenesten Representere lokal praksis, på tvers av språk og spesialområder Beskrive helsehjelp og sykepleiepraksis i forhold til enkeltpersoner, familier og samfunn i hele verden ICNPs formål 2 Gjøre det mulig å sammenligne data på tvers av pasientgrupper, ulike rammer, geografi og tid Stimulere forskning gjennom lenker til helsedata Skaffe data om sykepleiepraksis for å påvirke helsepolitikk 9
10 ICNPs strategiske mål Fungere som en hovedaktør i betegnelse av sykepleiernes bidrag til helse og pasientomsorg globalt Fremme harmonisering med andre mye brukte klassifikasjoner og med arbeidet til standardiseringsgrupper i helsevesen og i sykepleie ICNPs visjon Å ha sykepleiedata tilgjengelig og i bruk i helseinformasjonssystemer over hele verden C- SPACE Nettbasert verktøy hvor ICN tilbyr informasjon og kommunikasjonsmuligheter for de som er interessert i ICNP eller andre deler av ICNs ehelse-program Møtested for grupper av sykepleiere som arbeider innenfor spesielle interesseområder av ehelse Søkemotor for siste versjon av ICNP (flere språk) Finnes på 10
11 Eksempler på ICNP-prosjekter Ann Kristin Rotegård, Norge: POSSIBILITIES OF IMPLEMENTING ICNP IN A KNOWLEDGE BASED ELECTRONIC NURSING PROCEDURE SYSTEM, PPN ( ) Tae Youn Kim, USA: DEVELOPING A PEDIATRIC PAIN MANAGEMENT SUBSET USING ICNP ( ) Christine Boldt, Sveits: LINKING THE ICNP VERSION 2 WITH THE ICF ( ) Leonardo Tadeu de Andrade: Using ICNP to Construct Specific Terminology for Physical Rehabilitation in a Hospital Setting (2009 -) ICNP-status i Norge NSF anbefaler ICNP integrert i EPJ-systemer i Norge ICNP 2011 er nylig oversatt til norsk Implementering av ICNP avhengig av at leverandører av EPJ-systemer utvikler plattformer som støtter anvendelse av ICNP NSF er i dialog med helsemyndigheter og systemleverandører om muligheten for implementering av ICNP Referanser Denne presentasjonen er hovedsakelig basert på informasjon hentet fra:
Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP
Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP - et langvarig prosjekt i en startfase Bryggen i Bergen Foto: Jarle Bjordal Bergen 24 og 25 mars 2010 Can.san Heidi Snoen Glomsås Bakgrunn Nes kommune benyttet ROR
DetaljerTerminologier i dokumentasjon. Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, nestleder i NSFID / Stipendiat
Terminologier i dokumentasjon 14. mai 2009 Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, nestleder i NSFID / Stipendiat Innhold Litt om terminologier generelt Terminologirådets arbeid Diskusjon
DetaljerIntegrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver
Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver NSF strategi: SYKEPLEIERPROFESJON I UTVIKLING: EHELSE
DetaljerFaglige og Tverrfaglige pasientplaner:
Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Veiledende sykepleieplan vs Forventet pasientforløp NSFs e-helsekonferanse 2009, Tønsberg Hilda Riddervold Aslaug Berge Berit Haugan Ann Kristin Rotegård Historikk
DetaljerICNP og veiledende planer
ICNP og veiledende planer Bedre helse med e-helse 16.02.17. Unni Stensvold Prosjektleder NSF og USHT Vestfold Funksjonalitet i EPJ-systemene i dag For det meste ustrukturerte data Lite sammenheng mellom
DetaljerTerminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp
Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Innhold Om terminologier Om Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis
DetaljerStandardisert terminologi for dokumentasjon av sykepleie Utvikling av en ICNP-katalog. Lene B. Laukvik Kathryne L. Mølstad Mariann Fossum
Standardisert terminologi for dokumentasjon av sykepleie Utvikling av en ICNP-katalog Lene B. Laukvik Kathryne L. Mølstad Mariann Fossum Ord gjør noe med hvordan vi tenker. Diffust tåkeprat skaper avstand
DetaljerAsbjørn Haugsbø. seniorrådgiver
Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere
DetaljerAsbjørn Haugsbø. seniorrådgiver
Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Femtidsperspektiver og helsemyndighetenes forventninger. Hvorfor satser vi på ICF? 20.09.2005 Tema for presentasjonen 2 Historikk ICF er utarbeidet av og eies av Verdens
DetaljerTerminologi: Sette ord på og dokumentere sykepleie. Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO
Terminologi: Sette ord på og dokumentere sykepleie Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Sette ord på den hemmelige /skjulte tjenesten.. Sykepleie Hvorfor For
DetaljerLast ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned
Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh Last ned Forfatter: Gunn von Krogh ISBN: 9788245002980 Antall sider: 272 Format: PDF Filstørrelse: 14.03 Mb Boken gir en systematisk fremstilling
DetaljerUtvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP
Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP Bedre helse med e-helse 16.02.17. Unni Stensvold Prosjektleder NSF og USHT Vestfold Dokumentasjon
DetaljerSykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet
Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering
DetaljerICNP Versjon 1 Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis
ICNP Versjon 1 Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking,
DetaljerFelles klinisk språk i Helse-Norge for bedre informasjonsutveksling. Insight 2018, 29. mai, kl
Felles klinisk språk i Helse-Norge for bedre informasjonsutveksling Insight 2018, 29. mai, kl. 10.00-10.30 Dagens utfordringer Fragmentert IT-landskap Krevende å sikre samhandling Silotankegang Lav utnyttelse
DetaljerLast ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned
Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh Last ned Forfatter: Gunn von Krogh ISBN: 9788245002980 Antall sider: 272 Format: PDF Filstørrelse:12.45 Mb Boken gir en systematisk fremstilling
DetaljerFelles fagspråk i sykepleie dokumentasjon
FAGUTVIKLING Felles fagspråk i sykepleie dokumentasjon Et felles fagspråk for sykepleie kan bidra til å vise kvaliteten på og innholdet i sykepleietjenesten gjennom å dokumentere sykepleie bedre. Forfattere
DetaljerUtvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP
Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP Fag- og samarbeidsråd USHT Vestfold 31.05.17. Unni Stensvold Prosjektleder NSF og USHT
DetaljerMuligheter med felles teknologi. Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø
Muligheter med felles teknologi Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø Kodeverk og terminologi i Grunnmur Side 3 Behovet for grunnmur er tidskritisk Helsedataplattformen
DetaljerFelles språk og PKT. Registervariabler og harmonisering Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse
Felles språk og PKT Registervariabler og harmonisering 03.06.2019 Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse Felles språk - PKT Side 2 PKT understøtter nasjonale satsinger Bedre informasjonsflyt,
DetaljerElektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori
Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,
DetaljerLast ned Sykepleie til personer med hjertesykdom. Last ned
Last ned Sykepleie til personer med hjertesykdom Last ned ISBN: 9788202448424 Antall sider: 522 Format: PDF Filstørrelse:18.66 Mb Hjertesykdom utgjør en stor andel av den totale sykdomsbyrden i den norske
DetaljerLast ned Sykepleie til personer med hjertesykdom. Last ned
Last ned Sykepleie til personer med hjertesykdom Last ned ISBN: 9788202448424 Antall sider: 522 Format: PDF Filstørrelse: 29.39 Mb Hjertesykdom utgjør en stor andel av den totale sykdomsbyrden i den norske
DetaljerHelsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF
Helsepolitisk utvikling i EU Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF NSF internasjonal bidragsyter Profesjonsorganisasjon og fagorganisasjon Bistandsarbeid Solidaritetsprosjekter EU/EØS politikk Påvirkningsarbeid
DetaljerAsbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver
Asbjørn Haugsbø Seniorrådgiver TEMA Utvikling av ICF- indikatorsett innen rehabiliteringsfeltet Kort om ICF ICF er utarbeidet av og eies av Verdens helseorganisasjon (WHO) Forløpere for ICF var ICIDH -1
Detaljer«Avvik» mellom standard definisjonskatalog og NPR - melding
«Avvik» mellom standard definisjonskatalog og NPR - melding Hva jeg skal si noe om Begreper om begreper Ulikheter mellom en terminologi og en elektronisk melding (informasjonsmodell) Gjennomgang av sentrale
DetaljerStrukturert dokumentasjon og kodete termer akademisk jåleri eller noe for oss sykepleiere?
Strukturert dokumentasjon og kodete termer akademisk jåleri eller noe for oss sykepleiere? Noen betraktninger fra et utdanningsperspektiv på dokumentasjonspraksis, på ICNP og på utdanningenes bidrag i
Detaljer2017 Årsberetning NSFS faggruppe for nevrosykepleiere (NSFNS)
2017 Årsberetning NSFS faggruppe for nevrosykepleiere (NSFNS) Styrets sammensetning: Styremedlemmer i denne valgperioden fra 2015-2017 har bestått av: Leder: Nestleder: Sekretær: Økonomiansvarlig: Styremedlem:
DetaljerNS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester
NS-EN 15224 Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester NS-EN 15224 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET NS-EN ISO 9001 FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Krav til systematiske metoder
Detaljer«Standard for begrepsbeskrivelser»
«Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 13. mars 2012 Steinar Skagemo Tema Bakgrunn Behovet for standarder innenfor området metadata/semantikk/begrepsarbeid Spesielt om behovet for standard
DetaljerFagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo
Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre
DetaljerArketyper. Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS
Arketyper Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS Status for EPJ EPJ er dominert av fritekst Stasjonær, tekstdominert elektronisk pasientjournal
DetaljerStrategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
DetaljerBruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern
Bruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern Hvorfor, hvordan og for hvem? Arne Repål Forstandige mennesker tilpasser seg verden. Uforstandige mennesker forsøker å tilpasse verden til sine formål.
DetaljerKvalitetsindikatorer til glede og besvær
Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt
DetaljerICF og KJERNESETT. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter
ICF og KJERNESETT Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter Fra ICD til ICF 1893: Klassifikasjon av årsak til død 1946: ICD: Klassifikasjon av sykdom 1980 : ICIDH : Klassifikasjon av funksjonshemming
DetaljerFørst i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf.
Først i Norge med Sykepleie elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi Asddfsdf Bjørg Kjos Fagutviklingssykepleier Medisinsk avdeling, Seksjon for Fordøyelsessykdommer,
DetaljerImplementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer
1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon
DetaljerElektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler
DetaljerNyhetsbrev Desember 2002
Nyhetsbrev Desember 2002 God Jul og Godt Nytt År! 2. årgang Kjære medlem! Det er gledelig å kunne informere dere om at SfID har fått til sammen kr 20 000 i stipend som skal tildeles medlemmene i 2003!
DetaljerEn ny generasjon standarder for bygging av geografisk infrastruktur Modellering av tjenester
En ny generasjon standarder for bygging av geografisk infrastruktur Modellering av tjenester Kurs i standarder, Oslo, 13.juni Modellering av tjenester Innhold Kort om tjenester og interoperabilitet NS-EN
DetaljerHelsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD
Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Takk Communication and Information Sharing between Patients and Their Care Providers (CONNECT)
Detaljerklassifikasjoner Nordisk senter for i helsetjenesten Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH
Nordisk senter for klassifikasjoner i helsetjenesten WHO-FIC Collaborating Centre Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH Nordclass Nordic Centre for Classifications in Health
DetaljerICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE
ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,
DetaljerHANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD
1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -
DetaljerNår er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,
DetaljerProsedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern
Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Edgar Glück, spesiallege Formål med prosedyrekodeverk Virksomhetsregistrering Forskning
DetaljerSamhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder
Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +
DetaljerRehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon
Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.
DetaljerPROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)
PROMIS Mona Stedenfeldt Forsker/prosjektleder, RSHU, St. Olavs Førsteamanuensis II, ISB, NTNU Mona.stedenfeldt@stolav.no 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Pasientrapporterte data (PROM)
DetaljerVerktøy for forretningsmodellering
Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook
DetaljerCecilie Lund Murray Pasientsikkerhetssykepleier, St Olavs Hospital, Ortopedisk avdeling Samarbeidsstilling, NTNU, ISM
Økt klinisk vurderings- og beslutningskompetanse hos sykepleierstudenter og sykepleiere Utprøving av kombinert stilling for å implementere SKUV ved Ortopedisk avdeling Cecilie Lund Murray Pasientsikkerhetssykepleier,
DetaljerKlinikere i Helseplattformen - Slik arbeider vi med krav til ny pasientjournal
Klinikere i Helseplattformen - Slik arbeider vi med krav til ny pasientjournal ehelse 2018 19. April 2018 Marit Ludvigsen, Prosjektmedarbeider Helseplattformen Agenda o Hvordan endte jeg opp som kliniker
DetaljerHvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet. Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des Mapping mot norsk WebDewey
Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des. 2016 Mapping mot norsk WebDewey Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hvordan mapper vi? Prosjektet er finansiert
DetaljerSørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS
Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS 1 Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS ble
DetaljerFinne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag
Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,
DetaljerStrategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerHvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet. Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des Mapping mot norsk WebDewey
Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des. 2016 Mapping mot norsk WebDewey Hva er mapping? Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hva er mapping? Hvorfor
DetaljerHelsedata. Christine Bergland. 4. april 2018
Helsedata Christine Bergland 4. april 2018 Seks strategiske satsingsområder i nasjonal e-helsestrategi 2017 2022 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Kritiske IKTinfrastrukturer
Detaljer«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund
«Ledere - aktører for endring Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund Vi er mange og vi er viktige!!! 6000 ledere med sykepleierbakgrunn i alle deler og nivåer i helsetjenesten Ledere er avgjørende
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerSykepleieplan - somatikk
HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerLikeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar
Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret
DetaljerBEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE. NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17.
BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17. februar 2017 FORELØPIG PROGRAM Torsdag 16.februar 09.00-10.00 Registrering
DetaljerTeorien om indre og ytre empiri. Nanoterapi del
Teorien om indre og ytre empiri Teorien om den indre og ytre empiri Introduksjon Funksjon i nanopsykologi og nanoterapi Manuset inngår i det teoretiske grunnlaget for nanopsykologi og nanoterapi og for
DetaljerHelsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag
Helsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag Ahus - visjon Menneskelig nær faglig sterk! Menneskelig nærhet og helsefaglig kompetanse Et stort akutt- og lokal sykehus 70% ø.hjelp
DetaljerHANDLINGSPLAN NSF/FFD INNSATSOMRÅDE:
1 HANDLINGSPLAN 2012-2014 NSF/FFD INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2012-2014: - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerPerspektiver på fremtidens dokumentasjon av sykepleie i kommunal helse- og omsorgstjeneste
Perspektiver på fremtidens dokumentasjon av sykepleie i kommunal helse- og omsorgstjeneste 24. April 2018 Merete Lyngstad, spesialrådgiver Kathy Mølstad, seniorrådgiver Disposisjon Litt historikk dokumentasjon
DetaljerRehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO
Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Bakgrunnen for CHARM Bakgrunnen for oppdraget er at sentrale myndigheter ønsker
DetaljerNord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112
Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår
Detaljere-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital
e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health informatics @ NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital Conflicts of interests Nothing to declare Emne e-helse
DetaljerHANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015
HANDLINGSPLAN Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund Landsmøteperioden 2012-2015 Visjon: Klokskap i sykepleiepraksis Rådets sammensetning : Berit Daae Hustad Medlemmer: Anne Cecillie Stenfeldt-Foss
DetaljerStandardisering, utfordrende og nødvendig
Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardiseringsstrategi for perioden 2013-2018 Trondheim 18.9.13 Bakgrunn KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Viktig mål: styrke standardiseringsarbeidet
DetaljerNyhetsbrev Desember 2001
Nyhetsbrev Desember 2001 Kjære medlem! Her kommer årets siste nyhetsbrev fra SfID. Fra og med neste år håper vi å gi ut nyhetsbrev minst fire ganger årlig. Det skjer mye innen IKT og dokumentasjon, og
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP)
Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,
DetaljerHelseledelse anno 2013; hva kreves?
Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;
DetaljerIPLOS som styringverktøy
IPLOS som styringverktøy Nye tider! Effektivitet, kvalitet og gode løsninger når økonomiske rammevilkår endres. Yvonne Solberg og Julie Kjelvik, Helsedirektoratet. SOR-konferanse, Bergen, 3. mai 2016 Om
DetaljerKompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
DetaljerForebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012
Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012 Helsemyndighetene og særskilte risikogrupper Anders Smith, seniorrådgiver/lege Brannvesenkonf. 14.3.2012 1 Hvem tilhører særskilte risikogrupper og hva
DetaljerICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering
Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet
DetaljerKlinisk Sykehjemsarbeid
Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med
DetaljerHøringsbrev Vår ref.: 19/1516
Høringsbrev Vår ref.: 19/1516 Høring - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til
DetaljerKJERNESETT I REHABILITERING
KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet
DetaljerHandlingsplan 2017 og 2018
Handlingsplan 2017 og 2018 INNSATSOMRÅDE 1: Organisering av Lungesykepleie Hovedmål: At det er høy kvalitet på Lungesykepleie på alle lungemedisinske avdelinger i landet. Delmål: Tiltak: Hovedaktiviteter:
DetaljerStudieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et
DetaljerStrategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)
Strategi 2017-2020 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere
DetaljerMøteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren
Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander har ansvar for to fagområder Habilitering og rehabilitering
DetaljerMagnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg
Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt
DetaljerSAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes
SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse
DetaljerRehabilitering hva virker??
Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerAgenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet
Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet Tid: Onsdag 10. mai 2017 kl. 10.00-14.00 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 0201 Ordstyrer: Geir Bukholm, leder av fagrådet Tid Sak Ansvar
Detaljer«Standard for begrepsbeskrivelser»
«Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 16. mai 2012 Steinar Skagemo Innhold Oppsummering av bakgrunn Utvikling av standarden Gjennomgang av dokumentet «Standard for begrepsbeskrivelser»
DetaljerSTART behandlingsplan. START behandlingsplan. Marita Solem Barseth Erik Kroppan. Sykepleieprosessen. START Implementering
START behandlingsplan Marita Solem Barseth Erik Kroppan START behandlingsplan Short Term Assessment of Risk and Treatability (START) er et strukturert klinisk instrument for vurdering av risiko og behandling
DetaljerInnhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15
Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
Detaljer