Terminologi: Sette ord på og dokumentere sykepleie. Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO
|
|
- Nora Løkken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Terminologi: Sette ord på og dokumentere sykepleie Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO
2 Sette ord på den hemmelige /skjulte tjenesten.. Sykepleie
3 Hvorfor For pasientens skyld de fortjener dette og trenger dette For sykepleiefagets skyld- utvikle innhold av dokumentasjon
4 Må vite Hvilke problemstillinger og tiltak sykepleiere arbeider med og resultatet som oppnås. I dag vet vi nesten ingenting (og verre ingen spør om det heller) For å gjøre noe med dette trenger vi noe radikalt standardspråk terminologi
5 Trenger vi formelt språk for å beskrive sykepleie? Bedre og mer effektiv kommunikasjon mellom helsepersonell (felles forståelse) EPJ: koding for registrering, gjenfinne, analysere, og dele klinisk informasjon Sammenligne like med like for kvalitetsforbedring og evaluering av informasjon (Meerabeau, Casey & Old, 1997) Generere ny kunnskap via forskning Utdanning av sykepleiere Videreutvikling av informasjonssystemer (Goossen et al 1996)
6 Hva er terminologi/klassifikasjon? Terminologi system: Samling med faglige begreper og uttrykk som oftest kalt termer Omfatter: begreper, begrepsrelasjoner, definisjoner og termer (Språkrådet) Klassifikasjonssystem: Tildeling av termer i grupper basert på karakteristika som er felles f.eks opprinnelse, sammensetning, struktur og funksjon (ISO ) et ordnet system/klassifisering av begreper innen et domene/ for et spesifikt tema implisitte eller eksplisitte prinsipper /lover for ordning Klassifikasjonskrav (Duisterhout, et al. 1997)
7 Hva kan terminologi bidra med? Ledere: tilgang til anonymiserte og aggregerte data for beslutninger i forhold til planlegging, personell og ressurser Utdanningspersonell: bruke de samme aggregerte data som basis for planlegging av undervisningsprogrammer Sykepleieforskere: bruke data for å utvikle ny kunnskap Sykepleiepraksis: kunnskapsbasert Helsemyndighetene: oversikt og kunnskap om hele sykepleietjenestens bidrag til helse Basert på pålitelige og relevante data
8 Hvilke utfordringer har sykepleietjenesten? 1. Muntlig språk versus formalisert og standardisert skriftspråk 2. Standardisert skriftspråk er ikke standardisering av sykepleien o o Spl. handlinger/tiltak styres av en plan og den kliniske vurderingen som gjøres En pasient blir ikke redusert til en prosedyre eller sykdom - Det er det tankesettet og holdningene våre som gjør 3. Kvalitet kan ikke defineres uten data Data som ikke er standardisert kan ikke sammenlignes (June Clark, 2003) Med andre ord: Data, språk = kunnskap.
9 Flere utfordringer. Mangler - Antropologisk perspektiv på implementering av spl.terminologier i EPJ: Sykepleieterminologier er kulturelle Det er vanskelig å gjøre universelle antagelser Det er ikke et enten eller i å forstå terminologier Mange grunner for lokale, nasjonale eller spesialiserte termer og terminologie (Forsythe, 1998) Manglende interoperabilitet mellom systemer- en hovedbarriære for kontinuitet av pleie og behandling effektiv utnyttelse av ehelse (European Federation of Nurses Association, 2010)
10 Løsninger 1. En terminologi for hele sykepleietjenesten 2. Kryss-mappe terminologier 3. Bruke referanseterminologi (interlingua- internationalt språklig hjelpesystem): beskrive alle begrepene og semantiske sammenhenger (SNOMED CT) 4. En terminologimodell som fungerer som en spesifikasjon for terminologier rammeverk hvor terminologi begreper kan være representert. (ISO modell for spl.diagnoser og -tiltak) (Hardiker et al 2000; Hardiker, 2001; Casey, 2000). ICNP er en terminologi for hele sykepleietjenesten (1), er bygget på ISO modellen (4), er definert som en referanseterminologimodell (3) og kan kryssmappe mellom forskjellige terminologier (2)i helsevesenet
11 NSF anbefaler integrasjon av Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis (ICNP ) i EPJ
12 ICNP redaksjonsutvalg Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Sidsel Børmark, stipendiat, OuS/UiO Elisabeth Ursfjord, sykepleier og Cand. philol Siobhan Brazill, avdelingssykepleier, Drammen kommune Kathy Mølstad, seniorrådgiver NSF
13 ICNP Sykepleiefenomen, fokus, sykepleiediagnoser Handlinger, tiltak, intervensjoner Resultater, mål
14 Fordeler med ICNP Komplett og dekkende Mulighet for videreutvikling, deltagelse, eierskap Pasientperspektiv, medvirkning Synonymer Syntaks og kombinasjonsregler Unike koder Definisjoner Hjelpeord Hierarki og arv Skal gjelde hele sykepleietjenesten
15 ICNP bindeledd missing link Er en referanse terminologi (sørger for interoperabilitet) - og et klassifikasjonssystem og grensesnitt terminologi Er et bindeledd mellom a) informasjonsmodeller (eks veiledende spl.plan og andre helsefagmodeller ) b) informasjonsmodeller (eks veiledende spl.plan) og kunnskapsbaser (eks elektroniske prosedyrer)
16 Aksene i ICNP Tid Fokus Lokalisasjon Middel Handling Vurdering Klient/Mottaker av helsehjelp Hver akse har mange begreper
17 Kronisk sår på høyre fot,5 cm diameter Tid : Kronisk Fokus: Sår Lokalisasjon: Høyre fot Middel Handling Vurdering: Størrelse: 5 cm i diameter Klient/Mottaker av helsehjelp (Pasient)
18 Sykepleiediagnose: Kronisk sår på høyre fot Ønsket resultat Forbedret kunnskap om sårstell Økt sårtilheling Alle planer må endres etter pasientens behov/situasjon, med fri tekst. Kan også legge referanser til standard prosedyrer., PPS) Handling/ Tiltak Undervise om sårbehandling og sår tilheling Inspisere /observere sårsted Vurdere sårtilheling Vurdere, behandle og dokumentere sårsmerte
19 Begreper med definisjon Sår: Lesjon av vev vanligvis forbundet med fysisk eller mekanisk skade, avskraping og uthuling av vev, serøs, blodig eller purulent sekresjon, erytem og ødem, blemmer og oppbløtt og unormal hud rundt såret, økt hudtemperatur, sårlukt, smerter rundt såret. Kronisk: Forekommet over lang tid, langvarig.
20 Eksempel teknologisk og faglig løsning Sykepleiediagnose (gammel): Pasienten har behov for assistanse til av og påkledning. Sykepleiediagnose (ny): a) Problemdiagnose: - Svekket evne til å utføre påkledning og personlig stell ( ) - Svekket evne til å utføre påkledning b) Risikodiagnose: - risiko for redusert/dårligere evne til å kle av og på seg selv ( ) c) Ressursdiagnose: - Moderate eller gode evner (potensiale) til å stelle seg selv
21 Sykepleiediagnose Manglende kunnskap om behandlingsregime ( ) og respons på behandling ( ) Ønsket resultat: Kunnskap om sårstell ( ) Kunnskap om regime ( ) Kunnskap om kosthold ( ) Kunnskap om smerte ( ) Foreldre har styrket kunnskap ( ) og viser gode ferdigheter ( ) Effektiv mestring ( ) (Dette er en plan for barn som skal gjennomgå kirurgisk inngrep. Må endres etter pasientens og foreldres behov/individuelle situasjon.) Sykepleietiltak Overordnet: Undervise familie om behandlingsregime ( ) Aktiviteter: Undervise omsorgsgiver i familien om operasjon, før operasjonen ( ) Informere om forventet forløp ved innleggelse ( ) Undervise om ernæring ( ) Undervise om sårstell og sårtilheling ( ) Undervise om tilpasningsteknikker ( ) Undervise om smertehåndtering ( ) Vurdere kunnskap om sårstell ( ) Vurdere respons på undervisning ( ) Gjennomgå undervisnings materiell. Planlegg utskrivelse ( ) (Kodene vises her kun for å illustrere - ikke synlig i daglig dokumentasjon)
22 Noen begreper: demensomsorg Fokus: Hukommelse (Minne): Mentale handlinger som fører til at sanseerfaringer, inntrykk og ideer blir lagret og gjenkalt; mentale registreringer, tilbakeholding og gjenkalling av tidligere erfaring, kunnskap, ideer, sanser og tanker. Hukommelsestap Kortvarig hukommelsestap Langtidshukommelse Frustrasjon Handling /Tiltak: Teknikk for hukommelsestrening Reminisensterapi Berolige: Redusere engstelse og gjenopprette tillit Assistere.. Veilede.. Tilrettelegge for Støtte fra omgivelsene
23 Noen begreper: smerte Definisjon: Økning av ubehaglige sanseinntrykk i kroppen; vanligvis ledsaget av subjektivt uttrykk for lidelse, grimaser, endring i muskeltonus, selvbeskyttende atferd, innsnevret oppmerksomhet, endret tidsoppfattelse, vegring mot sosial kontakt, nedsatte tankeprosesser, forstyrret atferd, rastløshet og tap av appetitt. Kreftsmerte Hudsmerte Sårsmerte Smertestillende Migrene Retningslinjer for smertebehandling Psykososial respons på undervisning om smertebehandling Akutt smerte Holdning/Innstilling til smerte Fantomsmerte Vaskulær smerte Mestre (håndtere) smerte
24 Kjernesett av begreper knyttet til et område palliativ omsorg og verdig død (et bitte lite utdrag) Område: Utholdenhet Effektiv mestring Svekket mestring Effektiv familiemestring Svekket familiemestring Tiltak: Vurdere mestring Vurdere familiemestring
25 Putting Scottish Community Nurses on the Map Alison Wallis, Clinical Advisor
26 Validere utsagnene i ICNP kjernesett av begreper med den spesifiserte klientpopulasjonen med sykepleieeksperter på det valgte /prioriterte helseområdet med sykepleieeksperter på ICNP (begrep, språk, ISO) Hjemmesykepleie, sykehjem, helsesøstertjenesten, palliativ omsorg. Rehabilitering, mental helse etc.
27 Gode teknologiske løsninger Hele ICNP skal integreres i EPJ systemet ISO standarden danner basis for utforming av diagnoser, tiltak og mål/ (forventede)resultater Sammenheng mellom diagnose, tiltakene og resultat Definisjoner må være lett tilgjengelig Veiledende sykepleieplaner skal være kunnskapsbasert fleksible for å kunne tilpasses den individuelle pasient
28 Koding Alle begreper i ICNP er kodet med et tall viktige for gjenbruk og sporing av informasjon til faglige vurderinger, administrative, fagutviklings- eller forskningsformål Nødvendige elementer for oppfølging til disse formål: De obligatoriske elementene i sykepleiediagnosen, tiltak og resultat; fokus, vurdering, handling Begreper som mangler å legges inn i ICNP Faglige diskusjoner og kunnskapsutvikling vil avgjøre
29 Videre anbefalinger Trenger en ny kravspesifikasjon for dokumentasjon av sykepleie Langsiktig planlegging Engasjement og fagutvikling i klinisk praksis Bygge opp kunnskapsbaserte planer Utvikle kjernesett av begreper for spesifikke fagområder Utvikle kvalitetsindikatorer Hva ønsker vi å vite av aggregerte data?
30 Hvorfor er det viktig å sette navn på If you cannot name it, sykepleie? you cannot practise it, control it, teach it, research it, finance it or put it into public policy. (Norma Lang, 1992)
31
32 Bli med på en revolusjon innen for dokumentasjonspraksis. Synliggjør vårt bidrag for å sikre pasienten!
Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp
Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, stipendiat, OuS / UiO Innhold Om terminologier Om Internasjonal Klassifikasjon for Sykepleiepraksis
DetaljerIntegrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver
Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver NSF strategi: SYKEPLEIERPROFESJON I UTVIKLING: EHELSE
DetaljerTerminologier i dokumentasjon. Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, nestleder i NSFID / Stipendiat
Terminologier i dokumentasjon 14. mai 2009 Kathryn Mølstad, seniorrådgiver NSF Ann Kristin Rotegård, nestleder i NSFID / Stipendiat Innhold Litt om terminologier generelt Terminologirådets arbeid Diskusjon
DetaljerSykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet
Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering
Detaljer24.04.2012. Hva er ICNP? Historikk ICNP
ICNP Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis Elisabeth Ursfjord Sykepleier Medlem av redaksjonsutvalg for oversettelse av ICNP Hva er ICNP? En internasjonal klassifikasjon som kan brukes til
DetaljerICNP og veiledende planer
ICNP og veiledende planer Bedre helse med e-helse 16.02.17. Unni Stensvold Prosjektleder NSF og USHT Vestfold Funksjonalitet i EPJ-systemene i dag For det meste ustrukturerte data Lite sammenheng mellom
DetaljerUtvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP
Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP Bedre helse med e-helse 16.02.17. Unni Stensvold Prosjektleder NSF og USHT Vestfold Dokumentasjon
DetaljerFaglige og Tverrfaglige pasientplaner:
Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Veiledende sykepleieplan vs Forventet pasientforløp NSFs e-helsekonferanse 2009, Tønsberg Hilda Riddervold Aslaug Berge Berit Haugan Ann Kristin Rotegård Historikk
DetaljerStandardisert terminologi for dokumentasjon av sykepleie Utvikling av en ICNP-katalog. Lene B. Laukvik Kathryne L. Mølstad Mariann Fossum
Standardisert terminologi for dokumentasjon av sykepleie Utvikling av en ICNP-katalog Lene B. Laukvik Kathryne L. Mølstad Mariann Fossum Ord gjør noe med hvordan vi tenker. Diffust tåkeprat skaper avstand
DetaljerVeiledende tiltaksplaner basert på ICNP
Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP - et langvarig prosjekt i en startfase Bryggen i Bergen Foto: Jarle Bjordal Bergen 24 og 25 mars 2010 Can.san Heidi Snoen Glomsås Bakgrunn Nes kommune benyttet ROR
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerElektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori
Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,
DetaljerBEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE. NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17.
BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17. februar 2017 FORELØPIG PROGRAM Torsdag 16.februar 09.00-10.00 Registrering
DetaljerSykepleieplan - somatikk
HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4
DetaljerUtvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP
Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP Fag- og samarbeidsråd USHT Vestfold 31.05.17. Unni Stensvold Prosjektleder NSF og USHT
DetaljerFørst i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf.
Først i Norge med Sykepleie elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi Asddfsdf Bjørg Kjos Fagutviklingssykepleier Medisinsk avdeling, Seksjon for Fordøyelsessykdommer,
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerKvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ
Sykepleie i elektronisk samspill ehelsekonferanse 2010 Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Tor Johan Helgesen, Annette Hole Sjøborg og Bjørn Christian Hauge Sykehuset
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerSykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!
Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerPrinsipper dokumentasjon av helsehjelp i EPJ. Sidsel R. Børmark,CRNA, PhD Teknologi og e-helse Regionalt senter for kliniske IKT-systemer RSKI
Prinsipper dokumentasjon av helsehjelp i EPJ Sidsel R. Børmark,CRNA, PhD Teknologi og e-helse Regionalt senter for kliniske IKT-systemer RSKI IKT løsninger/systemer i pasientforløpet HSØ EPJ Modernisering
DetaljerBrukerveiledning Behandlingsplaner, opprette og bruke_bv Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø DIPS elektronisk pasientjournal
Helse Sør Øst Logo Brukerveiledning Behandlingsplaner, opprette og bruke_bv Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø DIPS elektronisk pasientjournal Dokument ID: 65714 Versjon: 3 Status: Godkjent Dokumentansvarlig:
DetaljerBachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON
Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER
DetaljerAlt for lange journaler truer pasientsikkerhet
Tverrfaglig EPJ Pasienten i sentrum? Sidsel R. Børmark, anestesisykepleier, PhD Delprosjektleder Klinisk Dokumentasjon Sykepleie KDS Regional EPJ ved OUS Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet
DetaljerNyhetsbrev Desember 2001
Nyhetsbrev Desember 2001 Kjære medlem! Her kommer årets siste nyhetsbrev fra SfID. Fra og med neste år håper vi å gi ut nyhetsbrev minst fire ganger årlig. Det skjer mye innen IKT og dokumentasjon, og
DetaljerFelles språk- arbeid med terminologier og standardisering
Felles språk- arbeid med terminologier og standardisering 03.06.19 Linn Brandt Seniorrådgiver, lege Avd. for kodeverk og terminologi Innhold 1. Hvor passer felles språk inn i det vi gjør? 2. Muligheter
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
Detaljer4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V
DetaljerFelles klinisk språk i Helse-Norge for bedre informasjonsutveksling. Insight 2018, 29. mai, kl
Felles klinisk språk i Helse-Norge for bedre informasjonsutveksling Insight 2018, 29. mai, kl. 10.00-10.30 Dagens utfordringer Fragmentert IT-landskap Krevende å sikre samhandling Silotankegang Lav utnyttelse
DetaljerArvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
DetaljerTerminologi for sykepleiepraksis, ICNP. 12. desember 2018 Kathy Mølstad, seniorrådgiver
Terminologi for sykepleiepraksis, ICNP 12. desember 2018 Kathy Mølstad, seniorrådgiver Dagens situasjon Konseptutredningen Disposisjon Om Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis (ICNP) Prosjekt
DetaljerEt eksempel. FUNKSJONS- og BEHOVSBASERT KRAVSSPESIFIKASJON. Anskaffelse av
Et eksempel FUNKSJONS- og BEHOVSBASERT KRAVSSPESIFIKASJON Anskaffelse av SAÅ RBEHANDLINGSLØSNINGER Vedlegg nr X, Ma l og Behov Leverandørenes versjon, basert på Difis mal på www.anskaffelser.no Virksomheten
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerPerspektiver på fremtidens dokumentasjon av sykepleie i kommunal helse- og omsorgstjeneste
Perspektiver på fremtidens dokumentasjon av sykepleie i kommunal helse- og omsorgstjeneste 24. April 2018 Merete Lyngstad, spesialrådgiver Kathy Mølstad, seniorrådgiver Disposisjon Litt historikk dokumentasjon
DetaljerHelsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag
Helsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag Ahus - visjon Menneskelig nær faglig sterk! Menneskelig nærhet og helsefaglig kompetanse Et stort akutt- og lokal sykehus 70% ø.hjelp
DetaljerNorsk Sykepleierforbund
Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige
DetaljerKompetanseutvikling og EPJ
Kompetanseutvikling og EPJ Anne Moen Avdeling for sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, UiO 04.12.12 Agenda Utfordringer bakteppe for kompetanse og EPJ ehelsekompetanse (2010) Kompetanse
DetaljerHelse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover. krav til koordinering og kvalitetssikring av helsetjenestene
Anne-Karine Hjortnæs, Spesialrådgiver og redaktør Marit Solhaug, Redaksjonssjef Ann Kristin Rotegård, Avdelingssjef Bakgrunn Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover krav til koordinering
DetaljerLast ned Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. Last ned
Last ned Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie Last ned ISBN: 9788202427986 Antall sider: 999 Format: PDF Filstørrelse:35.23 Mb Boken gir en bred innføring i sykepleiefagets kjerneverdier, kjennetegn,
DetaljerMuligheter med felles teknologi. Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø
Muligheter med felles teknologi Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø Kodeverk og terminologi i Grunnmur Side 3 Behovet for grunnmur er tidskritisk Helsedataplattformen
DetaljerLast ned Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie: sykepleieboken 1. Last ned
Last ned Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie: sykepleieboken 1 Last ned ISBN: 9788202427986 Antall sider: 999 Format: PDF Filstørrelse: 21.08 Mb Boken gir en bred innføring i sykepleiefagets kjerneverdier,
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerKontinuitet i helse- og omsorgstjenesten
Alders- og sykehjemskonferansen i Trondheim 2017 Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten Foto: Helén Eliassen Foto: Geir Hageskal Tove Røsstad, kommuneoverlege Trondheim kommune / lege Øya helsehus 1
DetaljerStudieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng
av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen
DetaljerDokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC
Dokumentasjonhvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Journalføring Forskrift om pasientjournal (endret 2013) Retningslinjer i journalføring Helselovene LOV OM HELSEPERSONELL (HELSEPERSONELLOVEN). 1.
DetaljerStrukturert dokumentasjon og kodete termer akademisk jåleri eller noe for oss sykepleiere?
Strukturert dokumentasjon og kodete termer akademisk jåleri eller noe for oss sykepleiere? Noen betraktninger fra et utdanningsperspektiv på dokumentasjonspraksis, på ICNP og på utdanningenes bidrag i
DetaljerHvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten
Anne Marie Flovik 23.04.18 Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Mandatet til utvalget: Gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose,
DetaljerHovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt
DetaljerFelles fagspråk i sykepleie dokumentasjon
FAGUTVIKLING Felles fagspråk i sykepleie dokumentasjon Et felles fagspråk for sykepleie kan bidra til å vise kvaliteten på og innholdet i sykepleietjenesten gjennom å dokumentere sykepleie bedre. Forfattere
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerPRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerDemensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege
Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:
DetaljerHelse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord
Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF
Detaljer«NSFs politiske plattform for ledelse. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund
«NSFs politiske plattform for ledelse Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund Tjenester i endring Skal helse- og omsorgstjenesten lykkes med omstillingen til «pasients helsetjeneste» der kvalitet,
DetaljerBeslutningsstøtte og forskrivningsstøtte
Beslutningsstøtte og forskrivningsstøtte Thomas Brox Røst Øystein Nytrø Inger Dybdahl Sørby Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU Hva er klinisk beslutningsstøtte? Påminnere og advarsler
DetaljerBakgrunn. Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen. Strukturelle endringer de siste (ti) årene. Sårbare pasientgrupper
Mål med studien Å tydeliggjøre sykepleiernes bidrag innen de spesialiserte tjenestene psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 2 Bakgrunn Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerEr det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ?
Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? En kvalitativ studie Team Prosjektleder: Førstelektor Kari Dahl Prosjektmedarbeider: Høgskolelektor Signe
DetaljerHjemmesykepleie. Helsehjelp i hjemmet. Generelt. Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet. Fagområde. Alle tjenester A-Å Omsorg.
Hjemmesykepleie Helsehjelp i hjemmet Generelt Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Hjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget
DetaljerVedlegg 1: Detaljerte resultater for landene
Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig
DetaljerÅrsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerHvordan sikre god dokumentasjon i kommunehelsetjenesten
Vestfold Sandefjord kommune Hvordan sikre god dokumentasjon i kommunehelsetjenesten Hvor står vi og hvor går vi? Sandefjord kommune Vestfold Vestfold 14 kommuner 3 fagsystemer hos kommunene, 4 fagsystemer
DetaljerRiktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER
Riktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER Bakgrunn Det er uønsket variasjon på bruk av tvangsmidler regionalt og nasjonalt Kvaliteten på rapporteringsdata
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerHvor mange systemer trenger Norge for å være verdensmester på elektroniske pasientjournaler?
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvor mange systemer trenger Norge for å
Detaljer4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig
DetaljerSamhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?
Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier
Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)
DetaljerSårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
DetaljerSeniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning
Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Definisjon helsefremmende arbeid Prosessen som setter
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerErgoterapi og demensutredning
Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerRetningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger
Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-
DetaljerStrukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal
Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå Foto: Geir Hageskal NFKH kvalitetskonferanse 23.3.17 Tove Røsstad, kommuneoverlege Trondheim kommune Pasientforløp En pasients
DetaljerStudieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng
Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32
DetaljerKompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
DetaljerNS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester
NS-EN 15224 Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester NS-EN 15224 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET NS-EN ISO 9001 FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Krav til systematiske metoder
DetaljerMålsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3
Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerBrukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus
Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerDokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg
Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Demensomsorgens ABC Seminar 11 og 12 juni 2013 Geir-Tore Stensvik Høgskolelektor HiST Fagutviklingssykepleier USH Tema for økta Hvilke
DetaljerPasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten.
Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. arild faxvaag arild.faxvaag@ntnu.no @arildfax innhold om Nasjonal IKT hva spesialisthelsetjeneste er, og hvordan vi bruker
DetaljerMåling og evaluering. Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet
Måling og evaluering Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Formålet med måling og evaluering Følge med på om målene blir oppnådd justere kursen underveis hvis nødvendig Benytter flere
DetaljerStrategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste
Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,
Detaljer