Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren

Transkript

1 Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren

2 Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander har ansvar for to fagområder Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Barne- og voksenhabiliteringstjenesten Rehabiliteringsinstitusjoner inkl Helsesportsentra Sjeldne og lite kjente tilstander Servicetelefon I tillegg: CFS/ME og Rettferdsvederlag

3 Tema for innlegget Hvordan dokumentere en individuell re- /habiliteringsprosess? - Gode overganger Fotograf Jonassen

4 Rehabiliteringsprosess sett fra et brukerperspektiv Hjem Behandling sykehus Kommunal - rehabilitering Spesialistrehabilitering Pasientorganisasjoner Egne sosiale nettverk og hjem Arild Slettebakken Bruker utvalget HSØ

5 Habilitering og rehabilitering er: tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. (Forskrift om habilitering og rehabilitering) Fotograf Jonassen

6 Habilitering og rehabilitering Begge begrepene handler om individuelle prosesser Habiliteringsbegrepet anvendes der nedsatt funksjonsevne er medfødt eller tidlig oppstått Habilitering er også tjenester i spesialisthelsetjenesten barne- og voksenhabiliteringstjenesten Rehabiliteringsinstitusjoner også en del av spesialisthelsetjenesten Vanskelig?

7 Rehabilitering av bygninger enklere? Mange fagfolk deltar Arkitekt Snekker Blikkenslager Elektriker Rørlegger Murer Eieren skal bestemme hvordan resultatet skal bli

8 I re-/habilitering, må følgende kriterier være oppfylte: Brukeren, eventuelt hans eller hennes pårørende og familie må stå sentralt i prosessen og i oppfølgningen. Prosessene skal avgrenses i tid, men slik at en oppnår kontinuitet gjennom flere delprosesser. Før nye prosesser planlegges og målstyres, bør tidligere prosesser evalueres og behov og tiltak vurderes. Det kan være nødvendig å erstatte, eller rullere/justere individuelle planer som er utarbeidet tidligere. Samarbeide og søke etter løsninger utenfor helsetjenesten f.eks. sosialtjenesten, Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsfeltet. I slike tilfelle vil begrepet «aktører» stå for ulike sektoretater. kan også være ulike private eller frivillige tilbud likemannsarbeid i frivillige organisasjoner - Merknader til forskriften

9 Internasjonal klassifikasjon av funksjon og funksjonshemming og helse

10 ICF Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter D eltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer Kartlegging, Tiltak (intervensjon) Evaluering, Samhandling

11 Oversikt over ICFs struktur og strukturelementer Definisjoner Kroppsfunksjoner er organsystemenes fysiologiske funksjoner, inklusive mentale funksjoner. Kroppsstrukturer er anatomiske deler av kroppen, som organer, lemmer og deres enkeltdeler. Avvik er problemer ved kroppsfunksjoner og -strukturer, som ved feil eller tap av betydning. Aktiviteter er et menneskes utførelse av oppgaver og handlinger. Deltagelse er å engasjere seg i en livssituasjon. Aktivitetsbegrensninger er vanskeligheter en person kan ha ved å utøve aktiviteter. Deltagelsesinnskrenkninger er problemer en person kan oppleve ved deltagelse. Miljøfaktorer utgjør til sammen de fysiske, sosiale og holdningsmessige omgivelser hvor en person utfolder sitt liv.

12 To ulike funksjoner 1. Som teoretisk modell Et enhetlig språk og idegrunnlag for å beskrive og forstå helse og helserelaterte tilstander En flerdimensjonal forståelse av funksjon og funksjonshemming 2. Som klassifikasjons- og kodesystem Et hierarkisk klassifikasjonsskjema Overordnede kategorier inkluderer de underordnede og arver deres egenskaper (generiske) Organisert etter taksonomiske prinsipper der kategoriene skal være gjensidig ekskluderende

13 Målsetting ICF skal..gi et grunnlag for vitenskapelige undersøkelser av helse og helserelaterte tilstander, årsaker og årsaksfaktorer..være et felles språk for beskrivelse av helse og helserelaterte forhold, for å bedre informasjonsutvekslingen mellom forskjellige aktører..tillate utveksling av informasjon på tvers av landegrenser, mellom ulike helsefag og over tid..utgjøre et systematisk kodeverk for helseinformasjonssystemer

14 Rehabiliteringsprosess sett fra et brukerperspektiv Hjem Behandling sykehus Kommunal - rehabilitering Spesialistrehabilitering Pasientorganisasjoner Egne sosiale nettverk og hjem Arild Slettebakken Bruker utvalget HSØ

15 Hva dokumenteres i en individuell re- /habiliteringsprosess i spesialisthelsetjenesten i dag Primærrehabilitering Sekundærrehabilitering Diagnoser - ICD10 Kompleks rehabilitering (Z50.80) Vanlig rehabilitering (Z50.89) Poliklinisk rehabilitering (Z50.9) Prosedyrer kapittel W i NCMP/NCSP Kvalitetsindikatorer Individuell plan (barnehabilitering og psykisk helsevern (Voksne og BUP) )

16 Hvorfor prosedyrekoder for re-/habilitering i spesialisthelsetjeneste? Bedre informasjon om innhold i pasientoppfølging for å ivareta vårt følge med ansvar Sammen med andre data kan det legge grunnlag for: Statistikk, planlegging, styring, helsetjenesteforskning og kvalitetsarbeid.

17 Revidering av prosedyrekodene for re- /habilitering i spesialisthelsetjenesten Et prosjekt i regi av Helsedirektoratet ble etablert januar 2011 med deltakere oppnevnt av RHF ene Habiliteringstjenesten for barn og voksne Fysikalsk medisin og rehabilitering Private institusjoner Mandat Faglig revidering av kodeverket, utarbeide brukerveiledning og, implementering, forslag til statistikk

18 Bakgrunn for revidering av prosedyrekoder i spesialisthelsetjenesten Erfaringer fra praksisfeltet Nytt lovverk fra Forskrift om habilitering og rehabilitering Felles begrepsapparat ICF Mangelfulle rutiner for registrering veileder og opplæring IT-verktøy understøtter ikke prosedyrekoder for vårt fagområde

19 Prosedyrekodeverket satt inn i ICF struktur og strukturelementer Kartlegging Kroppsfunksjoner og kroppsstrukturer Aktivitet og deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer Intervensjon Kroppsfunksjoner og kroppsstrukturer Aktivitet og deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer Evaluering Samhandling

20 Eksempler på prosedyrekoder i spesialisthelsetjenesten: Kartlegging Aktivitet og deltakelse Kartlegging av brukers mål Avklare hvilke mål og delmål pasient/bruker ønsker å oppnå i re-/habiliteringsprosessen ved f.eks bruk av COPM Intervensjon Aktivitet og deltakelse Trening i egenomsorg (P-ADL) Trening i å vaske seg, kle seg, spise, bruke kommunikasjonsutstyr og personlige hjelpemidler osv. For barn omfattes også trening av foreldre. inkluderer også kompenserende teknikker

21 Eks fortsatt Samhandling i en individuell re/habiliteringsprosess Råd og veiledning til kommuner om opplegg for bruker Tilrettelegging av kommunale tjenester Tiltak for å skaffe seg/ tilrettelegge bolig, tilrettelegging for barnehage, utdanning og fritid osv. Gjøres i samarbeid med bostedskommune. Fotograf Jonassen

22 Forts Med andre etater F.eks opplæringetaten, arbeids- og velferdetaten Igangsetting/bidrag til utarbeiding av individuell plan 2.5 i spesialisthelsetjenesteloven og ny forskrift

23 Om det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. Enhver som ikke kan det, han er selv i innbilning når han mener å kunne hjelpe en annen. Søren Kierkegaard