Musikklivet og musikkbransjen

Transkript

1 Musikklivet og musikkbransjen Musikk som felt av relasjoner Forelesning torsdag 23. august 2012 Svein Bjørkås

2 Disposisjon av forelesningen Hva er musikksosiologi? Grunnleggende sosiologiske begreper Kort introduksjon til to teoretiske perspektiver: - Anthony Giddens: Strukturasjonteorien - Pierre Bourdieu: Terioriene om felt og habitus Teorienes relevans for studier av musikklivet og musikkbransjen - Endringer i musikkmarkedet (strukturasjonsteorien) - Sosiale forskjeller og musikksmak (teoriene om felt og habitus)

3 Hva er musikksosiologi? Sosiologiens gjenstandsområde Sosiologi en av samfunnvitenskapene Sosiologi og humaniora Musikksosiologi som spesialvariant (eller bindestreksutgave) av både den allmenne sosiologien og den allmenne musikkvitenskapen

4 Noen grunnleggende begreper Sosiale aktører (agenter) Handling Sosiale strukturer Sosiale systemer og institusjoner Samfunn Kulturer Ordensproblemet: integrasjon, konflikt, rasjonalisering Ulikhet, makt og ressurser Sosiologiske teorier er utkast til perspektiver på samfunn. De bruker ofte disse grunnbegrepene på ulike måter. Teoretiske skillelinjer: aktør struktur

5 To eksempler på samfunnsteori Giddens: Strukturasjonsteori Case: Musikklivets og bransjeaktørenes tilpasning til digital produksjonsog distribusjonsteknologi Bourdieu: Felt og habitus Case: Sosiale forskjeller og musikkinteresser blant publikum Felles utgangspunkt: samfunnteori som sikter mot en innkorporering av relasjonen mellom aktør og struktur (subjektivisme og objektivisme). Forskjeller: Giddens ren teori. Har aldri gjort egne empiriske studier. Bourdieu et konfliktteoretisk og empirisk fundert maktavslørende opplysningsprosjekt (sosioanalyse).

6 Giddens: Strukturasjonsteorien Sosiale aktører: Kompetente: kyndige og med handlingskapasitet, evne til å endre Diskursiv bevissthet: aktøren har kunnskap og språk om sin situasjon Praktisk bevissthet: kan handle rutinemessig og inforstått Underbevissthet: kan handle ut fra grunner vi ikke har tilgang til Handling: Refleksiv handlingsregulering: vi er bevisst hva vi gjør (hva) Handlingsrasjonalisering: vi kjenner våre motiver (hvorfor) Handlingsmotivasjon: handling motiveres av større livsprosjekter Sosialt handlende aktører: Relativt fritt handlende aktører som orienterer seg med viten og vilje i en meningsfull og sosialt ordnet verden

7 Strukturasjonsteorien forts. Sosial struktur: Regler og ressurser som aktørene trekker på når de handler. Muliggjørende funksjon: regler gir prosedyrer (handlings-skjemaer og normer) som er nødvendig for å kunne handle og samhandle kompetent. Ressurser (eiendom, penger, produksjonsmidler etc) gjør det mulig å gripe inn og påvirke situasjoner. Strukturdualitet: Regler og ressurser nødvendig for at aktører skal kunne handle. De samme regler og ressurser skapes gjennom og bare gjennom handling. Strukturen begrenser ikke aktørenes handlingskompetanse. Aktørene frihet begrenser ikke strukturenes virkningspotensial. Forutsetter hverandre og muliggjør hverandre. Sosiale systemer: Sosiale mønstre som stammer fra at samhandlingssituasjoner blir gjentatt, rutinisert og objektivert. Mest omfattende: institusjoner, men også organisasjoner og informelle grupper. Gir visse handlingsbegrensninger

8 Case: aktørene og musikkteknologien Platemarkedet stuper. Konsertmarkedet vokser. Nettbasert musikkdistribusjon åpner nye markeder. Vektforskyving mellom plateselskapene og utøverne mer makt til de som produserer. Hvorfor? Lytterne (kompetente handlende aktører) omdefinerer reglene - piratkopiering mot opphavsretten. Offentlig debatt som legaliserer friere tilgang til musikk. Musikerne ny produksjon og distribusjon basert på nye og billige teknologiske ressurser. Longtale -pregede nisjemarkeder Bransjen iverksetter motoffensiver som ikke virker, taper legitimitet, markedsandeler og penger De sosiale systemene endres: 360-gradersselskaper, streaming, nytt avtaleverk og nye pengestrømmer. Resultat: restrukturering av bransjen og nye former for produksjon, distribusjon og konsum oppstår.

9 Nedlastinger/kjøp siste 12 mnd (%) (Kilde: Bjørkås og Hovden 2012)

10 Lytting på Spotify 2011 (%) (Kilde: Bjørkås og Hovden 2012)

11 Tilgang på lytteutstyr (%) (Kilde: Bjørkås og Hovden 2012)

12 Bourdieu: Felt og habitus Bourdies prosjekt: Utgangspunkt: ulikhet og urettferdighet reproduseres og tildekkes på nye og subtile måter i moderne samfunn. Mens en i samfunnsvitenskapene primært har tenkt at det er aktørenes plassering i økonomi og arbeidsliv som har bestemt ens livssjanser, viser Bourdieu at ulikhet i klasseforhold og samfunnets over- og underordningsmekanismer og dermed individenes vilkår utspilles på alle livsområder. Smak, forbruk, musikk, utdanningssystemet, medievaner osv. Forskningens oppgave å produsere kunnskap om objektive samfunnsforhold og gjennom formidling bidra til et bedre og mindre urettferdig samfunn. Sosialt rom: Samfunnet i stort. Hierarkisk ordnet rom av objektive posisjoner en klassestruktur. Dominert av aktørenes kamp om posisjoner. Ulike posisjoner gir systematiske forskjeller i tilgang til ressurser, sosial status, makt osv. Å bedre sin relative posisjon i det sosiale rommet er det som driver frem handling.

13 Bordieu: Felt og habitus forts. Kapital: Aktørene (agentene): følger interesser. Gjør det gjennom å investere sin kapital for å skaffe seg posisjoner. Hvilke typer kapital man kan investere og hvor mye kapital man har å investere, avgjør ens posisjon i samfunnet. Tre hovedformer for kapital: Økonomisk kapital: eiendom, penger med mer Kulturell kapital: kunnskap, dannelse, smak, stil osv. Sosial kapital: nettverk, organisasjonsdeltakelse osv. Kapitalvolum: aktørens samlede kapitalbesittelser Sosialt felt: Handlinger skjer ikke i det sosiale rom som helhet, men på samfunnsområder som kunst, utdanning, vitenskap, medier, millitærvesen, religion det Giddens kaller sosiale systemer. Hvert av disse områdene kan identifiseres som et eget system av posisjoner og med sin egen kapitalform. Felt er relativt autonome. Når vi snakker om musikkfeltet, er det inspirert av Bourdieus feltteori. Symbolproduserende felt: musikk et eksempel. Verdiskalaen snudd på hodet

14 Bourdieu: felt og habitus forts. Habitusteorien: Bourdieus handlingsteori. Fastlegger premissene for hvordan og hvorfor individer blir til handlende aktører på bestemte måter. I følge Bourdieu handler aktører inforstått, interessestyrt, men ikke forutsetningsløst. Habitus: En persons habitus er et integrert system av varige og kroppsliggjorte disposisjoner som regulerer hvordan vi oppfatter, vurderer og handler i den fysiske og sosiale verden. Stammer fra oppdragelse, læring og erfaring. Kroppsliggjort: aktøren handler ikke primært ut fra refleksjon og gjennomtenkte planer, men ut fra en førrefleksiv kunnskap. Dette betyr at vi ikke er bevisst hvor preget vi er av vår habitus. Identitet: Habitus gir oss vår personlighet. Den er varig, men ikke uforanderlig. Mulighetsgjørende: Habitus gjør det mulig for aktøren å handle i sosiale sammenhenger på en kompetent måte. Gir aktøren praktisk handlingskompetanse en generativ evne til å handle fornuftig og selvstendig: ivareta sine interesser på en best mulig måte på de felter man er involvert i.

15 Bourdieu: felt og habitus forts. Habitus er av sosialt opphav: Gjenspeiler den enkelte aktørs posisjon i det sosiale rom i klassestrukturen i samfunnet i stort. Aktøren inkorporerer de sosiale betingelsene hun/han er født inn i og vokser opp i. Måten vi er oss selv på, tenker om oss selv og verden omkring oss, velger og handler er i stor grad er i stor grad preget av de koder, verdier, materielle, sosiale og kulturelle vilkår vi vokser opp i. Ulike personer, med ulik sosial bakgrunn, vil derfor ha ulik habitus. Dermed setter habitus grenser for våre handlinger og vår væremåte. Aktør-struktur: Aktøren er inkorporert i samfunnet og samfunnet er inkorporert i individet. Ikke determinerene, men som sannsynlighet. Men individet er hos Bourdieu i stand til å endre sine vilkår (posisjoner i det sosiale rom og på ulike sosiale felt) gjennom for eksempel utdanning, nettverk, eller dyktighet. Ikke determinert. Symbolsk makt: Bourdieu mener at moderne vestlige samfunn er dominert av eliter. Elitene definerer spillet i samfunnet herunder på ulike felt. Den maktutfoldelse som dette innebærer, tilslører ulikhet ved å gjøre sosiale forskjeller og urettferdighet naturlige. Skjer gjennom språklige definisjon av hva som er legitime og ikke-legitime verdier. Å ha kontroll over hva som anses som legitimt er kjernen i symbolsk makt. La oss se på eksempelet med forskjeller i musikksmak hos publikum.

16

17 Musikkinteresse etter fakultet, UIO (%) (Kilde: Bjørkås og Hovden, 2012)